Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd

Transkript

1 Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd Møtested: Fredrikstad rådhus, Nygårdagata 16, møterom Gutzeit, 4. etg. Tidspunkt: Tirsdag , kl. 17:00 Eventuelle forfall meldes til Solveig Finstad, telefon , eller e-post Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Fredrikstad, Henrik Vik, sign. leder

2 Fredrikstad ungdomsråds møte Sakliste side PS 4/11 Referatsaker og orienteringer til Fredrikstad ungdomsråd PS 5/11 Gjennomførte dialogkonferanser, og veien videre 5 PS 6/11 Bosetting av flyktninger og mindreårige asylsøkere i perioden

3 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2011/1484 Dokumentnr.: 2 Løpenr.: 22743/2011 Klassering: 033 Saksbehandler: Solveig Finstad Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr Fredrikstad ungdomsråd /11 Referatsaker og orienteringer til Fredrikstad ungdomsråds møte RS 5/11 RS 6/11 Orientering om Sentrumsplanen v/ Marianne Aune Invitasjon til Ungdommens Fylkesråd

4 Saksnr.: 2010/11128 Dokumentnr.: 5 Løpenr.: 19290/2011 Klassering: A20 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget /11 Fredrikstad ungdomsråd /11 Gjennomførte dialogkonferanser, og veien videre Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Informasjon om gjennomførte dialogkonferanser tas til orientering 2. Dialogkonferansen for 2011 skal omhandle arbeid med grunnleggende ferdigheter og elevenes læringsmiljø Fredrikstad, Sammendrag Oppvekstutvalget har siden 2008 gjennomført 3 dialogkonferanser. Konferansen i 2010 hadde følgende tema: Hvorledes utøve skoleeierrollen for å bedre elevenes læringsresultater? Konklusjonene foreligger i vedlagte notat. I Handlingsplanen for ber Oppvekstutvalget om å få forelagt et forslag til Oppvekst og skolepolitisk plattform. Dette er en utvidelse i forhold til tidligere bestilling til administrasjonen. Rådmannen vil komme tilbake til dette i en egen sak. Imidlertid har Oppvekstutvalget i tidligere sak gitt føringer for at konklusjonen i dialogkonferansene skal danne grunnlag for en skolepolitisk plattform. Rådmannen anbefaler at informasjonen om gjennomførte dialogkonferanser tas til orientering og at tema for den neste konferansen blir arbeid med grunnleggende ferdigheter og elevenes læringsmiljø. Vedlegg 1 Dialogkonferanse innleggene på konferansen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Oppvekstutvalget har tatt initiativ til å drøfte sentrale skolepolitiske temaer gjennom årlige Dialogkonferanser i Fredrikstad. Her er det ønskelig at politikere, skoleledere, administrasjon, tillitsvalgte, elevrepresentanter og representanter fra hjelpetjenestene og foresatte møtes.

5 Innholdet deles opp tematisk etter vedtak i utvalget og eksterne og interne fagpersoner belyser temaene. Deretter drøftes dette i dialoggrupper. Det er en forutsetning at konklusjonene oppsummeres og at disse legges frem for Oppvekstutvalget til orientering. I det følgende oppsummeres i hovedsak dialogkonferansen som ble gjennomført i Gjennomførte Dialogkonferanser Oppvekstutvalget har gjennomført tre dialogkonferanser fra 2008 til De tre konferansene har hatt følgende temaer: November 2008: Vi løfter Fredrikstadskolen, med undertemaer: Hvorledes kan informasjon om skolene brukes til å løfte elevene faglig og trivselsmessig. Hvordan gjøre det attraktivt å være lærer/skoleleder i Fredrikstad. Hvilke utfordringer har Fredrikstadskolene og hva kan vi gjøre med dem? Juni 2009: Hvordan kan vi ivareta de utfordrende elevene? Denne konferansen er fulgt opp gjennom flere saker til Oppvekstutvalget bl.a.: - PS 37/09 Ivaretakelse av elever med særskilte behov i Fredrikstad kommune - PS 29/10 Ivaretakelse av elever med særskilte behov i Fredrikstad kommune opprettelse av TOFU-enhet November 2010: Hvorledes utøve skoleeierrollen for å bedre elevenes læringsresultater? Konferansen 2. november 2010 ble gjennomført slik: Før konferansen ble skolene oppfordret til å drøfte følgende problemstillinger. De ble bedt om å dokumentere konklusjonene på konferansedagen. A. Hvilke faktorer løfter Fredrikstadskolen? B. Hvilke felles faktorer kan føre til en utvikling. Følgende foredragsholdere hadde innlegg med hvilke temaer: - Yngve Lindvik, Læringslaben: En analyse av Fredrikstadskolen. - Johan From, BI: Hvorledes kan skoleeier bidra til å løfte læringsresultatene? - Stein Krogsrud, fagsjef: Skoleeierrollen og læringsresultater sett fra administrasjonens synsvinkel. - Marianne Skadal og Henrik Vik, medlemmer i ungdomsrådet: Et blikk på Fredrikstadskolen fra elevens synsvinkel. - Trond Børresen, Utdanningsforbundet: Innspill om temaet sett fra arbeidstakerståsted - Kari Lund Kallerød og Håkon Sætrang, rektorer: Om diskusjonene på egne skoler rundt temaene. - Dialoggrupper bestående av rektorer, tillitsvalgte, politikere og administrasjon drøftet følgende temaer: A. Hvorledes kan læringsresultatene heves i skolene i Fredrikstad? B. Hvorledes kan skoleeier bidra til dette? Oppsummert er konklusjonene etter konferansen slik: Hvorledes bør de ulike nivåene prioritere sitt arbeid? Skoleeier må være tydelig, synlig og sette klare mål for læringsarbeidet i skolen. Den politiske skoleeier må også etterspørre elevenes resultater og legge dette til grunn for videre prioriteringer. Det er viktig at dette skjer i dialog med organisasjonens øvrige nivåer.

6 Administrasjonen må være tydelig og medvirke til å sette de politisk gitte mål ut i livet gjennom prosesser i rektorgruppa Rektorene må fremstå som tydelige ledere som er tettere på undervisningen og i nærmere kontakt med elevene og lærene. Lærere må være gode engasjerte fagpersoner med god kompetanse og evne til å legge trykk på elevenes læring Videre peker konferansen på sentrale temaer som det bør satses på i kommunen muligens gjennom en skolepolitisk plattform. - Lesing som sentral ferdighet i alle fag er en viktig faktor for å heve trivselen i skolen. Det må satses systematisk på dette. - Ledelse må være et satsingsområde på alle nivåer. - Administrasjon og skoleledelse må satse på klasseledelse gjennom felles strategier for hele kommunen. - Foreldre er en ressurs. Foreldrene skal bringes inn som sentrale samarbeidspartnere rundt elevenes læring. Her må det fokuseres på at utdanning er viktig for elevens framtid og for samfunnet. - Barna må sees på helhetlig. Det må derfor satses tverrfaglig gjennom tverrfaglige rutiner og gjennom at personer med annen fagbakgrunn engasjeres i skolene. - Leksehjelpsordninger for flere trinn enn det som er fastsatt sentralt. Arbeid med skolepolitisk plattform Oppvekstutvalget har i sak 21/10 besluttet å benytte dialogkonferanser som grunnlag for å drøfte innhold i et fremtidig dokument kalt Skolepolitisk plattform. Den siste konferansen, gjennomført i 2010, tok for seg det temaet som ble nevnt i denne saken: Skoleeiers rolle. Dette skulle utgjøre et kapitel i et slikt dokument. Det er også antydet nye temaer i seinere konferanser: - Skoleledelse, tettere på. - Ressursbruk - Samarbeid mellom hjem og skole - Grunnleggende ferdigheter - Læringsmiljøet - Tilpasset opplæring - Digital kompetanse - Oppvekstvilkår, fra barn til voksenliv. - Vurdering i skolen Oppvekstutvalget besluttet i møte følgende i sak om Handlingsplan for seksjon Utdanning og oppvekst : Rådmannen utvider arbeidet med en skolepolitisk plattform til en oppvekst- og skolepolitisk plattform. Rådmannen vil komme tilbake til dette i egen sak senere. Økonomiske konsekvenser Ikke aktuelt Ansattes medbestemmelse Ansatte bidro ved planlegging og gjennomføring av konferansen i 2010.

7 Vurdering Oppvekstutvalgets dialogkonferanse i 2010 ble gjennomført etter intensjonene slik det ble beskrevet i Oppvekstutvalgets sak 41/10, om Dialogkonferanse skole Konklusjonene er svært entydige, både fra innlederne til konferansen og fra deltakerne i dialoggruppene. Et gjennomgående trekk er at ledere på alle nivåer må være tydelige og legge trykk på læring hos elevene. Innspillene bør kunne danne grunnlag for noe av det sentrale innholdet i en skolepolitisk plattform. Rådmannen peker på at Oppvekstutvalget har vedtatt at det skal utformes en oppvekst- og skolepolitisk plattform. Dette er en utvidelse i forhold til den tidligere bestilling som besto i å utforme en skolepolitisk plattform. Rådmannen vil komme tilbake til hvorledes dette dokumentet skal utformes i en seinere sak. Rådmannen gjør oppmerksom på at Kunnskapsdepartementet gjennom flere rundskriv har presisert rammene rundt flere forhold som ble berørt i Dialogkonferansen i I Udir Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen heter det: Et annet prinsipp er prinsippet om inkludering. Innholdet i dette er at alle elever skal inkluderes i opplæringen og få være en del av klassen/basisgruppen. Dette betyr at opplæringen må organiseres og tilrettelegges slik at den virker inkluderende overfor alle elever. En konsekvens av dette er at opplæringen, så langt som råd er, skal tilrettelegges slik at behovet for individuell tilpasning blir løst innenfor rammen av opplæring i klassen/basisgruppen. Inkluderingsprinsippet er tydeliggjort i blant annet opplæringsloven 1-1, 8-1 og 8-2. Det vil være nødvendig å ta hensyn til disse signalene fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i det videre arbeidet med å legge til rette for elever med særskilte behov. Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å tar informasjonen om gjennomførte dialogkonferanser til orientering. Oppvekstutvalget har tidligere bedt om at konklusjonene i dialogkonferansene skal danne grunnlag for innholdet i en skolepolitisk plattform. Det temaet som skulle behandles våren 2011, Skoleledelse - tettere på, var berørt i konferansen i Det synes uaktuelt å ta dette opp igjen i I sak 21/10 i Oppvekstutvalget var flere andre temaer prioritert for nye dialogkonferanser. Rådmannen anbefaler at følgende to områder tas opp i 2011: - arbeid med grunnleggende ferdigheter - elevenes skolemiljø Begge temaene er prioritert i statlige styringsdokumenter.

8 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr /2011, saksnr. 2010/11128 Klassering: A20 Gradering: Dato: Dialogkonferanse innleggene på konferansen

9 Dialogkonferansen for skolene i Fredrikstad Hovedtema: Hvordan ivareta skoleeierrollen? En drøfting basert på analyser og tilstansdrapporter. Hvilke konsekvenser har dette for fremtiden? Innhold Innspill i Dialogkonferansen Forarbeid i skolene Yngve Lindvik, Læringslaben Johan From, BI Ungdomsrådets medlemmer, Marianne Skadal og Henrik Vik: Fagsjef, Stein Krogsrud Utdanningsforbundet ved Trond Børresen Dialoggruppenes tilbakemeldinger: Konklusjoner etter innlegg Innlederne fra BI og fra Læringslaben Elevenes synspunkter Forarbeid på skolene Utdanningsforbundets innspill Dialoggruppenes innspill Hovedkonklusjon... 15

10 Innspill i Dialogkonferansen Hovedpunkter: Forarbeid i skolene. Før konferansen ble alle skolene utfordret til å drøfte følgende problemstillinger: A. Hvilke faktorer løfter Fredrikstadskolen? B. Hvilke felles faktorer kan føre til utvikling? Her følger en oppsummering av svarene sortert etter skolenes prioriteringer: A. Faktorer som løfter Fredrikstadskolen a. Forutsigbare rammer / bemanning b. Gode læringsmiljøer. (bygg, renhold, teknisk standard også IT) c. Felles pedagogiske føringer og prioriteringer d. Foreldre som ressurs e. Nye yrkesgrupper inn i skolen i alternative arenaer i skolen Andre prioriteringer: Bibliotek, frokostordninger, tverrfaglig samarbeid, samarbeid, leksehjelp fra trinn B. Felles faktorer som kan føre til utvikling a. Større langsiktighet og fokus på færre prioriterte mål b. Strategi for helhetlig kompetanseutvikling for lærere og ledere c. Klasseledelse d. Samarbeid skole/hjem e. Fokus på leseopplæring f. Ledelse g. Tidlig innsats i barnehage Andre prioriteringer: Mindre papirarbeid, alternative opplæringsarenaer, tilbud til minoritetsspråklige elever, rekruttering, oppfølging av fravær. Yngve Lindvik, Læringslaben. Faglig læringstrykk i kommunene er lavt. Frafall fra videregående skole er stort. Det er klar sammenheng mellom utdanning og endring i levekår. Levekårsindeksen består av sju enkeltindikatorer: dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, vold, arbeidsledige og overgangsstønad. Det er nødvendig å snu levekårsutfordringene. Dette gjøres best ved å satse på utdanning. Viktige elementer i dette: - Tidlig innsats også i barnehage - Fokus på ungdomstrinnet - Samarbeid med videregående skole - Øke grad av lærekandidater og praksisplasser - Samle all data/informasjon om elevenes prestasjoner - Systematisk kvalitetsutviklingsarbeid - Omdisponering av midler

11 Johan From, BI Status i norsk skole: - Gjennomgående svake resultater - Stort frafall fra videregående skole Dette er forhold som ikke er erkjent av skoler og skoleeiere. Skolene underleverer. Skolen er urettferdig. Norsk skole preges av forskjeller basert på kjønn og etnisitet. Konklusjoner: For å endre befolkningens levekår må utdanningsnivået høynes. For å oppnå dette må skoleeier legge press på skolene. Effektive eiere etablerer ikke forhandlbare mål om elevenes læring, men overvåker at disse blir oppfylt. Det må settes læringsmål for kommunen og for skoler og elevgrupper. Det settes klare forventninger til måloppnåelse. Dette krever presis ledelse i skolene og at ledelsen er tett på undervisningen i gruppene. Dette betyr også overvåking av lærerpraksis. Ledere på de ulike nivåene overvåker at mål blir nådd. Uoverensstemmelser mellom mål og resultat skal føre til endring av praksis. Læringsutbytte er avhengig av lærernes kvalitet. Effektive skoleeiere har fokus på å utvikle effektive og kompetente lærere. Effektive skoleeiere setter mål på og utvikler et evalueringssystem for pedagogisk kompetanse. Skoleeier skal be om bevis på at noe virker. Ungdomsrådets medlemmer, Marianne Skadal og Henrik Vik: - Rektor er sentral og må være synlig og tilstedeværende for elevene - Engasjerte lærere er avgjørende for å ha innflytelse på elevenes prestasjoner - Kontaktlæreren må ha et godt forhold til sine elever - Det advares mot favorisering av elever og at trynefaktoren får gjelde - Lekser er nødvendige, men må koordineres mellom lærerne slik at ikke trykket blir for høyt - Skolene anbefales å gi en lettere start på skoledagen. Her henvises til ordning på Kvernhuset ungdomsskole - Det må lempes på rutinene for føring av fravær på vitnemålet. Fagsjef, Stein Krogsrud Det er viktig å fokusere på skolens oppgave med å bistå i arbeidet med å skape gagns menneske. Er det et motsetningsforhold mellom resultatfokus og skolens andre samfunnsoppdrag? Departementet har lagt de sentrale føringene på skolen: - Tilpasset opplæring er hovedprinsippet. - Tidlig innsats, - større lærertetthet trinn, - leksehjelp, lederutdanning (rektorskolen), - kompetansesatsinger (etter-/videreutdanning), refleksjon, vurderingspraksis, - veiledning av nyutdannede, - endring av lærerutdanninga, - mer vekt på skolefaglig kompetanse på kommunenivå for å styre, støtte, utvikle og følge opp skolene, - få ned fraværet,

12 - dokumentasjon, - klasseledelse. Det er lagt forsterket fokus på læring og grunnleggende ferdigheter. MMM (mål, motivasjon, mestring), lesing/regning Læreren er krumtappen! I Fredrikstad betyr dette: - Større trykk, tettere på, jfr. nyordning for skolebesøk, - Bli bedre på foreldresamarbeid, - ansvarliggjøring (kontaktlærerrollen). - Styrking av merkantilressursen for å frigjøre rektor til å være pedagogisk leder!! - Lærerkompetanse (gi faglig ansvar på ulike nivåer, presisere læreplanens krav om grunnleggende ferdigheter i alle fag (forplikte alle lærere!). Problem: Vikarer når lærerne er borte! - Tydelig ledelse på alle nivåer! Det er viktig å holde fokus på lesing og regning (motivasjon på småskoletrinnet), bedre vurderingspraksis og å bli bedre på tilbakemeldinger! Utdanningsforbundet ved Trond Børresen - Svak styring av Fredrikstadskolen. Ambisjoner og visjoner savnes. - Skoleutviklingen er ad hoc-preget - Utdanningsforbundet etterspør strategier og retning i utviklingsarbeidet - Det er ikke etablert en styringsdialog mellom skoleeier og rektor - Fokusér på kompetanse - Politikerne må komme tettere på skolen - Tilstandsrapporten må brukes som styringsinformasjon

13 Dialoggruppenes tilbakemeldinger: Problemstillinger som ble drøftet: A. Hvorledes kan læringsresultatene heves i skolene i Fredrikstad? B. Hvorledes kan skoleeier bidra til dette? Her følger en oppstilling av tilbakemeldingene. A. Hvorledes heve læringsresultatene? a. Skolene har en tydelig ledelse b. Lærene praktiserer god klasseledelse c. Tidlig innsats er et overordnet prinsipp d. Det gis veiledning til nytilsatte e. Det samarbeides systematisk med foresatte f. Elever med behov for spesialundervisning gis opplæringstilbudet inne i klassen/gruppa g. Kommunen har et godt og velfungerende system for tverrfaglig samarbeid h. Det gis behovsrettet leksehjelp B. Hvorledes kan skoleeier bidra til dette? a. Skolen prioriteres b. Skoleeier gir tydelige føringer gjennom tydelige mål (spesifikke, målbare, aksepterte, realistiske og tidsavgrensede) c. Skolens administrasjon er tydelig og synlig d. Fredrikstadskolen har ett eller få felles satsningsområder og en tydelig profil e. Det arbeides systematisk med nye områder i hele kommunen og på den enkelte skole f. Resultatene på satsningen følges opp av skoleeier og administrativ ledelse g. Det satses på kompetanseheving og kompetansestyring. Kompetente og engasjerte lærere fremmer elevenes prestasjoner.

14 Konklusjoner etter innlegg. Innlederne fra BI og fra Læringslaben En analyse av Elevundersøkelsen viser at elever i Fredrikstad trives godt. Skolene har i lang tid hatt fokus på trivsel i skolen, og de synes i høy grad å lykkes med dette. En analyse av resultatene på Nasjonale prøver viser imidlertid at elevenes resultater i lesing, regning og engelsk er svakere enn landsgjennomsnittet. I likhet med landet for øvrig viser det seg at elever fra Fredrikstad i stor grad faller ut av videregående skole noe som er en stor utfordring ettersom levekårsmålinger viser at Fredrikstad scorer lavt. Dette er forhold som rammer både individet og samfunnet. Begge innlederne i konferansen, Johan From og Yngve Lindvik pekte på at det er nødvendig å snu på levekårsutfordringene. Dette kan best gjøres ved at kommunen satser på utdanning. For å oppnå dette må det satses på ulike innsatsfaktorer. Noen vil føre til at det må satses økonomisk, bl.a. kompetanseheving av lærere. Andre vil være lite kostnadsdrivende: - Kompetansestyring - Større trykk på ledelse på alle nivåer - Større fokus på mål og måloppnåelse Johan From uttrykte dette slik: Det viktigste ved skoleendring er gratis: Planlegging, koordinering, evaluering av opplæringen, orden og effektivitet Elevenes synspunkter Ungdomsrådet peker på at rektor er en sentral faktor for elevenes læring og trivsel i skolen. Rektor må være tilstede og synlig. Videre sies læreren å ha den største påvirkningen på elevenes læring. Det hjelper ikke om en lærer har fullt av kunnskap og skriver tavle på tavle når personen er altfor dårlig til å vise interesse for faget og er elendig til å formidle kunnskapen videre. En engasjert lærer får de fleste elevene til å følge med mer i timen og arbeide mer hjemme for å henge med på det som skjer på skolen fremover. I disse beskrivelsene peker elevene på det samme som innlederne for øvrig. Lederne på skolen rektor og faglærere må ha kunnskap om fag og metodikk, engasjement være motiverende. Dette handler om tydelig kompetanse og tydelig ledelse. Forarbeid på skolene Ansatte ved skolene i Fredrikstad er opptatt av forutsigbarhet og tydelige prioriteringer for Fredrikstadskolen. God planlegging og systematisk arbeid med få prioriterte områder mener de vil kunne føre til en bedring av elevenes prestasjoner. Her peker lærere og skoleledere på at god klasseledelse er avgjørende for gode resultater og større trivsel i skolen. Skolene peker også på at satsing på leseferdigheter er sentralt. Når elevene mestrer lesing i flere sjangre og i ulike fag har dette en klar trivselsfaktor. Utdanningsforbundets innspill. Utdanningsforbundet etterlyser en synlig, tydelig og ambisiøs skoleeier som formulerer og etterspør gode strategier for skoleutvikling. Fagorganisasjonen peker på at lærernes kompetanse en svært sentral innsatsfaktor, og at det må satses systematisk på dette. Det er nødvendig at politikerne kommer tett på skolen, setter seg inn i tilstanden i skolene i kommunen og prioriterer innsatsen etter en god styringsdialog med skolene.

15 Dialoggruppenes innspill. Dialoggruppene var sammensatt med representanter fra rektorene, elevene og politikerne. Deres konklusjoner sammenfaller med de ulike innslagene i konferansen. Dette er de viktigste konklusjonene fra dialoggruppene: Tydelig ledelse, klasseledelse, tydelige føringer, systematisk planlegging og innsats i hele kommunen og i skolene, rett kompetanse på rett plass gjennom kompetanseheving, nyrekruttering og kompetansestyring. Skoleeier har en sentral rolle i dette arbeidet både som premissleverandør på mål og på økonomi som innsatsfaktor. Hovedkonklusjon Dialogkonferansen 2010 konkluderer med hvordan de ulike nivåene bør prioritere sitt arbeid: Skoleeier må være tydelig, synlig og sette klare mål for læringsarbeidet i skolen. Den politiske skoleeier må også etterspørre elevenes resultater og legge dette til grunn for videre prioriteringer. Det er viktig at dette skjer i dialog med organisasjonens øvrige nivåer. Administrasjonen må være tydelig og medvirke til å sette de politisk gitte mål ut i livet gjennom prosesser i rektorgruppa Rektorene må fremstå som tydelige ledere som er tettere på undervisningen og i nærmere kontakt med elevene og lærene. Lærere må være gode engasjerte fagpersoner med god kompetanse og evne til å legge trykk på elevenes læring. Klasse ledelse må fokuseres, da undersøkelser viser bl.a. betydelig grad av uro og mangel på motivasjon blant en del elever Videre peker konferansen på sentrale temaer som det bør satses på i kommunen muligens gjennom en skolepolitisk plattform. - Lesing som sentral ferdighet i alle fag er en viktig faktor for å heve trivselen i skolen. Det må satses systematisk på dette. - Ledelse må være et satsingsområde i kommunen og på alle skoler - Administrasjon og skoleledelse må satse på klasseledelse gjennom felles strategier for hele kommunen. - Foreldre er en ressurs. Foreldrene skal bringes inn som sentrale samarbeidspartnere rundt elevenes læring. Her må det fokuseres på at utdanning er viktig for elevens framtid og for samfunnet. - Barna må sees på helhetlig. Det må derfor satses tverrfaglig gjennom tverrfaglige rutiner og gjennom at personer med annen fagbakgrunn engasjeres i skolene. - Leksehjelpsordninger for flere trinn enn det som er fastsatt sentralt.

16 Saksnr.: 2010/6611 Dokumentnr.: 18 Løpenr.: 20949/2011 Klassering: F31 Saksbehandler: Anne-Kari Sønsterød Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fredrikstad ungdomsråd /11 Sosial- og omsorgsutvalget /11 Oppvekstutvalget /11 Formannskapet Bystyret Bosetting av flyktninger og mindreårige asylsøkere i perioden Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler oppvekstutvalget og sosial- og omsorgsutvalget å avgi slik innstilling til formannskapet: 1. Etter anmodning fra IMDI sier Fredrikstad kommune seg villig til å motta 40 flyktninger hvert år fra Etter anmodning fra IMDI sier Fredrikstad kommune seg villig til å motta 5 enslige mindreårige asylsøkere i 2011 og 10 enslige mindreårige i hvert av årene 2012 og Fredrikstad, Sammendrag IMDI viser i brev til Fredrikstad kommune at 5300 flyktninger trenger en kommune å flytte til i 2011, hvorav 750 enslige mindreårige, og de anmoder i samme brev Fredrikstad kommune om å bosette 245 flyktninger i perioden IMDI foreslår at 85 av 245 flyktninger bosettes i 2011 og resten de øvrige to årene. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet viser i brev av til endringer av integreringstilskuddet fra staten, og peker i den forbindelse på IMDI s anmodning om bosetting av flyktninger for perioden Fredrikstad bystyre har ikke vedtatt noen spesifikk kvote for bosetting av flyktninger utover perioden (Jfr. bystyrevedtak 16/08). I 2008 bosatte Fredrikstad kommune til sammen 32 voksne og 10 barn. I 2009 ble 40 voksne og 11 barn i familie bosatt i vår kommune. I løpet av 2010 har Fredrikstad kommune bosatt 45 voksne flyktninger og 10 enslige mindreårige asylsøkere. Rådmannen anbefaler at Fredrikstad kommune mottar 40 voksne flyktninger hvert år i kommende tre års-periode, i regi av virksomhet rus, psykiatri, bolig og flyktningarbeid, og 5 mindreårige asylsøkere i 2011 og deretter 10 i 2012 og 2013 i regi av barneverntjenesten.

17 Vedlegg 1 Anmodning om bosetting av flyktninger i 2011, brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 2 Bosetting av flyktninger i 2011, brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, datert Saksopplysninger Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har i brev av henvendt seg til Fredrikstad kommune med anmodning om å ta imot 245 flyktninger i perioden , med forslag om å bosette 85 flyktninger i 2011 og de resterende de to påfølgende årene. En flyktning er en person som med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe. I følge brev fra IMDI av ventes det at 5300 flyktninger trenger en kommune å flytte til i Av disse ventes at det vil være 750 enslige mindreårige. IMDI sier i sitt brev også blant annet: Kommunene har allerede gjort en formidabel innsats ved å ta imot et rekordhøyt antall flyktninger. Dette har vært spesielt krevende siden andelen enslige, både voksne og mindreårige, har økt kraftig. Per ventet over 2100 bosettingsklare flyktninger i mottak på å flytte til en kommune; nærmere 600 er enslige mindreårige. Disse hadde per allerede ventet gjennomsnittlig fire måneder fra vedtak om opphold. Også i 2011 vil det være flest enslige som har behov for å bli bosatt i en kommune. Andelen enslige er i dag på mer enn 80 %. Dette innebærer at vi vanskelig kan imøtekomme kommuner som ønsker å bosette bare familier. Til Norge kommer det flest flyktninger fra Somalia, Eritrea, Afghanistan, Etiopia, Irak, Iran og de palestinske områdene. De enslige mindreårige kommer i hovedsak fra Afghanistan. Erfaringer fra Fredrikstad er at den største andel flyktninger kommer fra Irak og Somalia. Av kommunene i Østfold har Fredrikstad kommune bosatt flest flyktninger de siste tre årene, i følge tall fra statistisk sentralbyrå. Fredrikstad kommune er også en av landets største kommuner som har bosatt flyktninger over flere år. Kommunen har lang erfaring med bosetting av voksne og skaffet seg god kompetanse og utviklet tiltak som kan ivareta en forsvarlig bosetting. Tabellen under viser antall bosettinger av flyktninger de siste tre årene: Bosetting Voksne Barn i familier Enslige mindreårige asylsøkere Det ble bestemt i 2007 at fra og med desember samme år skulle barneverntjenesten overta omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere. I 2010 startet barneverntjenesten arbeidet med de første bosettingene av mindreårige asylsøkere. Fredrikstad kommune bosatte i løpet av andre halvdel av 2010 til sammen 10

18 enslige mindreårige, hvorav 8 fordelt på to boliger med 4 i hver, og 2 barn i hvert sitt fosterhjem. På grunn av at kommunen ikke har fått tilstrekkelig erfaring fra arbeidet med bosetting og integrering av enslige mindreårige asylsøkere, anbefales at antallet halveres i 2011 og øker igjen til 10 i 2012 og Økonomiske konsekvenser Alle utgifter i forbindelse med bosetting av flyktninger inkludert enslige mindreårige, dekkes de første årene gjennom statlige, øremerkede midler. Nye satser fra staten for 2011 er følgende: Enslig voksen Andre voksne Barn (i familier) Enslige mindreårige asylsøkere Tilskuddene mottas i 5 år fra bosettingsåret. I tillegg gis ekstra tilskudd fra staten til enslige mindreårige asylsøkere på kr gjeldende fra bosettingstidspunktet og frem til og med fylte 20 år. Dersom de flytter ut av bofellesskap før fylte 20 år og ikke nyttiggjør seg det kommunale tiltaket gis ikke refusjon. Full utgiftsdekning fra staten gis i form av integreringstilskudd og refusjonsordninger: Tilskuddene fra IMDI er ment å skulle dekke alle utgifter knyttet til bosetting. Refusjon gjennom BUF etat (statlig barnevern) skal dekke resterende utgifter knyttet til barnevernsvedtak om spesiell oppfølging, avlastning, ekstra bemanning m.v. Fordi det på forhånd ikke er sikkert hvilke personer i kategorien flyktninger ( ikke enslige mindreårige) som kommer for bosetting, tas utgangspunkt i en gjennomsnittssats; som da blir kr ,-. Tilskuddsomfanget kan bli slik: Bosetting 40 personer à kr vil gi kr Det knytter seg selvsagt noe usikkerhet til hvordan et samlet kostnadsbilde vil se ut etter endt tilskuddsperiode for de personene man bosetter. Dette avhenger av grad av selvhjulpenhet, integrering, arbeid, utdanning, helsetilstand osv. Ansattes medbestemmelse Saken er drøftet med Fagforbundet Fredrikstad og FO Fredrikstad den Tillitsvalget støtter rådmannens innstilling. Vurdering Fredrikstad kommune har over lang tid bosatt flyktninger. Det synes derfor rimelig at kommunen fortsatt skal være en bosettingskommune. Fredrikstad kommune har over mange år bosatt flyktninger og opparbeidet seg god kompetanse på feltet. Det gjelder språkstimulerende tiltak i barnehageetaten, kulturell formalkompetanse hos ansatte i åpen barnehage, ordinære barnehager og skoler hvor man har lang erfaring med minoritetsspråklige elever. Fredrikstad internasjonale skole har ca 700 deltagere på forskjellige trinn og har ansvaret for flyktninger i introduksjonsprogrammet. I tillegg har flyktningavdelingen i Fredrikstad god kompetanse; drifter deler av introduksjonsprogrammet mot nyankomne flyktninger i samarbeid med FRIS, og bidrar med

19 sin kunnskap både internt og ekstern; for eksempel i samarbeid med høyskolen i Østfold både med undervisning og i et prosjekt om familieetablering. Det tar tid før denne innsatsen får effekt. Så langt har derfor Fredrikstad dårlige resultater på mange felt sett i forhold til sammenlignbare kommuner. Det gjelder antall sysselsatt, antall i arbeid, og trolig også bruk av tid for å komme gjennom introduksjonsprogrammet. Årsakene kan være mange og knyttet opp mot den generelle utfordringen Fredrikstad har hva angår arbeidsledighet og variasjonene i arbeidsmarkedet. Kommunen har altså fortsatt utfordringer for å få flyktninger som bosettes til å bli selvhjulpne. Utfordringene knytter seg også til boligmarkedet, bo-evne, språk og kulturkunnskap, tilpasninger i og til arbeids- og utdanningssystemene og andre områder som er avgjørende for å kunne si at bosetting og integrering er tilfredsstillende. Dersom Fredrikstad kommune skal håndtere bosetting av flyktninger på en forsvarlig og kvalitativt god nok måte, er det rådmannens vurdering at vi ikke har kapasitet og kompetanse til å imøtekomme IMDI s anmodning om å bosette til sammen 245 flyktninger i løpet av tre år. I forhold til eksisterende rammer knyttet til personalressurser, kompetanse og erfaringer foreslås derfor å bosette inntil 40 flyktninger og 5 enslige mindreårige asylsøkere i 2011, og 40 flyktninger og 10 enslige mindreårige i 2012 og tilsvarende i Tilsammen 145 flyktninger hvorav 25 enslige mindreårige i tre-årsperioden. Dette vil være et håndterlig antall, og kommunen vil være i stand til å gjennomføre bosetting på en tilfredsstillende måte gjennom bruk av øremerkede statlige overføringer. Under følger to tabeller som viser tall knyttet til arbeidsledighet og bosatte flyktninger i forhold til arbeid, utdanning og tiltak. 2009* 2010* Aldersgruppe år antall andel antall andel Befolkningen i alt % % Eksklusiv innvandrere % % Innvandrere % % Gruppe % % Gruppe % % Kilde:SSB. Data fra tredje kvartal 2009 og 2010 Fredrikstad som kommer fra Asia og Afrika. Figuren viser brutto arbeidsledige i Fredrikstad i aldersgruppen år. Den aldersgruppen har relevans til arbeidsstyrken. Antall arbeidsledige og antall på arbeidstiltak utgjør samlet bruttoledigheten. For befolkningen i alt var andelen arbeidsledige på 3.3 prosent, en økning fra Arbeidsledigheten for gruppe 2 øker fra 10 prosent i 2009 til 11.4 prosent i De fleste i gruppe 2 er flyktninger i Tall fra flyktningavdelingen viser følgende resultater for de siste tre årene, knyttet til spørsmål om hvor mange som er kommet ut i arbeid etter avsluttet introduksjonsprogram: Bosetting og aktivitet Antall 2008 Antall 2009 Antall 2010 Bosatte voksne Bosatte barn (i fam) Avsluttet, til arbeid Avsluttet, til utdanning Avsluttet til NAV arbeid/ tiltak Behov for sosialhjelp

20 Denne oversikten viser hele brukergruppen på flyktninger under 5 år. For 2010 er det i hovedsak kun voksne personer som er bosatt. Den tendensen ser ut til å fortsette, i følge opplysninger fra flyktningavdelingen. Barneverntjenesten har ansvar for mottak av enslige mindreårige. Erfaringene knyttet til bosetting av denne gruppen er kun basert på de man har rukket å få i løpet av siste halvdel av Selve bosettingen av de 10 mindreårige asylsøkerne som kom høsten 2010, ser ut til å ha fungert tilfredsstillende i den forstand at de som arbeider med disse barna / ungdommene rapporterer at de ser ut til å trives, at de er på skole og deltar på fritidsaktiviteter. Sitat fra rapportering ved årsskiftet 2010/ 2011: Selve bosettingen, etablering av skoleplass og kontakt og samarbeid med lokale fritidstilbud har vært uproblematisk. Man har møtt utfordringer knyttet til å finne egnede boliger og fosterhjem og noen utfordringer i forhold til informasjon og kommunikasjon i nærmiljøene hvor de unge bosatte skal leve og fungere i et lokalsamfunnsfellesskap. Disse utfordringene er allikevel håndterbare og erfaringer fra 2010 vil brukes i det videre arbeidet. Gjennom bruk av tilskudd fra IMDI, og under forutsetning av at den kommunale egenandelen dekkes gjennom integreringstilskuddet til kommunen, vil barneverntjenesten kunne ha ansvar for å bosette mindreårige asylsøkere også i de kommende årene. Men av hensyn til manglende erfaring over tid på dette området anbefaler rådmannen at Fredrikstad kommune tar i mot et lavere antall mindreårige asylsøkere i 2011 og øker antallet igjen i 2012 og 2013.