9. SAMFUNNSMESSIGE KON- SEKVENSER

Transkript

1 SAMFUNNSMESSIGE KON- SEKVENSER FORORD På oppdrag fra Hydro Energi har SWECO Grøner utarbeidet en fagrapport for temaet Samfunnsmessige virkninger. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvens utredningen av planene om vindpark på Gurskøya (Haugshornet) i Sande, Møre og Romsdal. Fagansvarlig for temaet er Cand.polit. Ingunn Biørnstad. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Sverre Trollnes 9.1 Sammendrag Økonomi, sysselsetting og verdiskapning Status Pr var det innbyggere i kommunen. Siden 1990 har innbyggertallet sunket med i snitt 12 personer pr. år. Arbeidsledigheten har ligget mellom 1,5 og 3 % i perioden jan I 2003 og 2004 steg ledigheten til nesten 8 %, men nå er den sunket igjen og ligger høsten 2005 på rundt 3 %. Det er hovedsakelig permitteringer i skipsindustrien som har gitt de store svingningene i ledighetstallene. Skatteinngangen i 2004 gikk ned med ca. 1,1 mill. i forhold til Skattetallene forteller om et tidvis problematisk arbeidsmarked og en negativ befolkningsutvikling. Kommunen var i 2004 underlagt statlig kontroll og godkjenning av økonomiske disposisjoner. Denne Robek-statusen varer etter planen til Sande kommune har ikke innført eiendomsskatt for verker og bruk. Konsekvenser av vindparken De samfunnsmessige virkningene lokalt vil primært være knyttet til syssel settingseffekt i anleggsfasen. Det kan være aktuelt å kjøpe tjenester lokalt og regionalt innen transport, veiog fundamentbygging og forpleining. Drift av vindparken Lokalt drifts- og vedlikeholdsarbeid forventes å utgjøre 1-2 årsverk. Sosiale, kulturelle og befolkningsmessige konsekvenser av en slik utbygging vurderes som små Forurensning, avfall og avløp Status Området for vindparken er i dag lite forurenset, og har ingen faste punktkilder for forurensning til jord, vann eller luft. Den største potensielle forurensnings påvirkningen på området i dag kommer fra veitrafikken på veiene rundt plan området. Konsekvenser anleggsfasen - vindparken I løpet av anleggsperioden kan det forekomme utvasking av erodert materiale, dreneringseffekter i myrer samt fare for spill av olje- og forbrenningsprodukt fra anleggsvirksomheten. Forurensningsfaren kan i stor grad forebygges ved å stille krav til entreprenør samt oppfølgende kontroller. Hovedtyngden av avfall vil genereres i anleggsfasen. Det finnes godkjent mottak for alle typer avfall i regionen. Konsekvenser driftsfasen - vindparken Det er liten fare for forurensning fra vindparken når denne er satt i drift. I servicebygget vil det bli etablert godkjente interne løsninger for vannforsyning og avløpsvann. Når vindmølleparken er i drift, vil det vesentlige avfallet være forbruksavfall fra servicebygget og spillolje og andre oljeprodukter fra vind mølle driften. Det vil være naturlig å knytte seg til den kommunale renovasjons ordningen for fjerning av forbruksavfall fra servicebygget. Konsekvenser kraftledningen Bygging av kraftledningen kan medføre en viss forurensningsrisiko i anleggsfasen. Erosjon i forbindelse med terrengtransport samt fare for spill av olje og drivstoff fra anleggstrafikken representerer mulige forurensingskilder. Det forutsettes at det etableres sikre oppsamlings ordninger for transformatorolje, smøreolje etc. I driftsfasen er forurensnings faren i så fall neglisjerbar. Avbøtende tiltak For å hindre at forurensning oppstår, anbefales at miljøhensyn legges inn i planleggingen av utbyggingen. Det anbefales utarbeidet en egen miljøoppfølgingsplan (MOP). I planen beskrives forurensningshindrende tiltak, og konkrete krav til entreprenører og leverandører defineres. For å redusere konsekvensene av avfall som genereres i anleggs- og driftsfase anbefales utarbeidet en enkel avfallsplan som legger til rette for forsvarlig og sikker avfallshåndtering. Avfallsplanen legges til grunn ved inngåelse av kontrakt med de ulike entreprenørene. Sanitæravløpsvann må håndteres forsvarlig etter tillatelse fra kommunen. Det bør legges vekt på erosjonsbegrensende tiltak av anleggsområdene der dette er nødvendig.

2 Haugshornet Vindkraftverk Turisme og reiseliv Status Sande og Herøy kommuner består av en rekke større og mindre øyer på ytre Søre Sunnmøre. Hav, fiske og naturopplevelser tilbys i stort monn. Dollsteinhola og fuglefjellet Runde trekkes frem som spesielle attraksjoner. En kan leie seg rorbuer eller et lite hus å bo i. Totalt finnes det ca. 600 gjestesenger i de to kommunene. Mange kommer også til området i egen båt. Fisket lokker til seg mange utenlandske og da ikke minst tyske turister. Reiselivsnæringa i Sande kommune er relativt lite utbygd og så langt ikke organisert i et eget, lokalt interesseforum. Den største reiselivsaktiviteten i kommunen er knyttet til Sandsøya. En bedre samkjøring av markedsføring og booking av hytter og opplevelser lokalt, antas av Sande kommune å gi grunnlag for sterkere og større vekst. I Herøy er reiselivet organisert i en egen gruppe under Herøy Næringsforum. Reiselivs aktiviteten er knyttet spesielt til de nordlige øyene i kommunen, og da i særdeleshet til øya Runde. Vindkraft og turisme - erfaringer fra andre land I utlandet er det gjennomført en rekke undersøkelser av turisters syn på vindkraft i områdene de besøker for å få en naturopplevelse. Disse er ikke direkte overførbare til norske forhold og i enda mindre grad til et konkret anlegg i Norge. Det er allikevel en del generelle forhold som kan trekkes frem som indikerer vindkraftverks konsekvenser for turisme. Blant annet er turister i hovedsak generelt sett positive til satsning på vindkraft i landene/områdene de besøker. Dette forutsetter at vindparkene ikke er synlig fra de attraksjonene de besøker. Motstanden øker med grad av synlighet og hvor ofte man ser slike anlegg. Konsekvenser for turisme av Haugshornet vindpark Vindparken vil bli synlig fra enkelte steder som er viktige for reiselivsnæringen i Sande og Herøy kommuner. Avstandene er imidlertid store, og i tillegg er verdier og aktiviteter knyttet til reiseliv og turisme i hovedsak knyttet til fiske og kystmiljø. Møllenes tilstedeværelse vurderes derfor i liten grad å virke inn på næringen. Konsekvensene for reiseliv og turisme i Sande og Herøy kommuner vurderes som små negative for gjennomsnittsturisten. For den andelen av turister som fra før er negativt innstilt til vindmøller, vil virkningene kunne bli større. Kraftledningen Virkningen av kraftledningen vurderes om ubetydelig for reiseliv. 9.2 Innledning Utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hydro Energi i forbindelse med planlegging av Haugshornet vindpark på Gurskøya i Sande kommune, Møre og Romsdal. Utredningen dekker temaet samfunnsmessige virkninger og inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket samt avbøtende tiltak. Utredningen er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens krav om konsekvensutredninger Innhold og avgrensning Utredningen tar for seg vindparken med interne veier og adkomstveier samt kraft ledning internt og ut til eksisterende nett. NVE har fastsatt konsekvensutredningsprogram for Haugshornet vindpark i brev til Hydro Energi av 2. mars 2004: Samfunnsmessige virkninger Det skal beskrives hvordan tiltaket kan påvirke økonomien i Sande kommune, sysselsetting og verdiskaping lokalt og regionalt. Dette skal beskrives både for anleggsog driftsfasen. Verdi og konsekvens for reiseliv og turisme som følge av etableringen av et vindkraftverk skal kort drøftes. Transportbehovet i anleggs- og driftsfasen skal beskrives. Avfall og avløp produsert i anleggsog driftsfasen, og deponering av dette skal beskrives. Det skal foretas en vurdering av tiltakets mulige forurensning i området. Avbøtende tiltak som kan redusere, eventuelt eliminere negative virkninger skal beskrives. 9.3 Kommunal økonomi, sysselsetting og verdiskapning Planområdet ligger på Ytre Sunnmøre, helt sør i Møre og Romsdal fylke i Sande kommune. Utallige små og store øyer preger området. Kommunen omfatter Kvamsøya, Sandsøya, Voksa og deler av Gurskøya i tillegg til en rekke mindre øyer, holmer og skjær. Gurskøya, hvor møllene er planlagt, er den største øya. Befolkningskonsentrasjonen er størst omkring Gurskevågen. Kommunesenteret ligger på Larsnes på Gurskøya. Riksvei 61 krysser øya. Nærmeste større tettsted med flyplass er Ørsta, 44 km fra Larsnes. Forbindelsen er avhengig av ferge ved Eiksund/Rjåneset.

3 105 Figur 9.1 Visualisering av vindparken. Utsikt fra Storetua, sentralt i vindparken, mot Haugshornet og Gjøna (foto: O.K. Wik, visualisering Inter Pares). Pr var det innbyggere i kommunen. Siden 1990 har innbyggertallet sunket med i snitt 12 personer pr. år (SSB.no/kommuner). Arbeidsledigheten har ligget mellom 1,5 og 3 % i perioden jan I 2003 og 2004 steg ledigheten helt opp til nesten 8 %, men nå er den sunket igjen og ligger høsten 2005 på rundt 3 %. Det er hovedsakelig permitteringer i skipsindustrien som har gitt de store svingningene i ledighetstallene (Årsmelding 2004, Sande kommune). Tabell 9.1 Sysselsetting i Sande, 2004 Næring* Antall Jordbruk, skogbruk og fiske 139 Utvinning av råolje og naturgass 17 Industri og bergverksdrift 290 Kraft- og vannforsyning 5 Bygge- og anleggsvirksomhet 65 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 127 Transport og kommunikasjon 109 Finansiell tjenesteyting 13 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 56 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 378 Uoppgitt 7 Totalt 1206 * Data er hentet fra SSB, Statistikkbanken. Sande kommune har en spesielt høy andel som er sysselsatte innenfor industri, bergverk, bygg og anlegg, sammenlignet med tall for fylket og landet for øvrig. Virksomhetene er typisk knyttet til skip og fiske. Andelen av befolkningen eldre enn 16 år med høyere utdanning var i ,5 % i Vågsøy, mot ca. 18 % i fylket og i landet for øvrig drøye 22 %. Det var noen flere kvinner enn menn med høyere utdanning i kommunen (SSB, 2002). Kommunens skatteinngang er en god måleindikator på tilstanden i Sande. Skatteinngangen i 2004 gikk ned med ca. 1,1 mill. i forhold til 2003, noe som tilsvarer minus 3 % i nominell nedgang. Skattetallene forteller om et tidvis problematisk arbeidsmarked og en negativ befolkningsutvikling (Årsmeldingen 2004). Kommunen var i 2004 underlagt statlig kontroll og godkjenning av økonomiske disposisjoner. Denne Robek-statusen varer til kommunen har nedbetalt det akkumulerte underskuddet, etter planen i Sande kommune har ikke innført eiendomsskatt for verker og bruk.

4 Haugshornet Vindkraftverk 106 Hovedtyngden av avfall vil genereres i anleggsfasen. Avfallet vil hovedsakelig bestå av trevirke, plastemballasje, metaller og noe spesialavfall som drivstoffrester, spillolje, malingsrester etc. Det finnes godkjent mottak for alle typer avfall i regionen. Figur 9.2 Sjark som venter på å levere (foto: Herøynytt). Søre Sunnmøre Reinhaldsverk samler inn husholdningsavfall og håndterer utskilte fraksjoner som papp, papir, kartong og plast. Franzefoss Gjenvinning på Hareid tar seg av det farlige avfallet (ref. P. Almedal, daglig leder Søre Sunnmøre Reinhaldsverk) Konsekvenser av vindparken De samfunnsmessige virkningene lokalt vil primært være knyttet til syssel settingseffekt i anleggsfasen. De totale investeringene er beregnet til ca. 650 MNOK. Hovedleveransen vil være vindturbinene som utgjør ca 65 % av investeringene. Vindturbinene vil leveres ferdige fra produsent. Om lag 20 % av leveransene kan bli norske. Det kan være aktuelt å kjøpe tjenester lokalt og regionalt innen transport, veiog fundamentbygging og forpleining. Lokale operatører vil ha det daglige tilsynet med vindparken og utføre periodisk vedlikehold. Lokalt drifts- og vedlikeholdsarbeid forventes å utgjøre 1-2 årsverk. Sosiale, kulturelle og befolkningsmessige konsekvenser av en slik utbygging vurderes som små. 9.4 Transport Det vises til omtale i søknad og reguleringsplan. Det legges opp til at veien holdes stengt med bom. 9.5 Forurensning, avfall og avløp Metode Influensområdet er avgrenset til vindparken og anleggsområdene langs adkomstveier og kraftledningstraséen. Vurderingene bygger for en stor del på data fra eksisterende vindparker samt informasjon fra stedlige avfallsselskap og kommunen Statusbeskrivelse Området for vindparken er i dag lite forurenset, og har ingen faste punktkilder for forurensning til jord, vann eller luft. Den største potensielle forurensnings påvirkningen på området i dag kommer fra veitrafikken på veiene rundt plan området Konsekvenser av vindparken Anleggsfasen I løpet av anleggsperioden kan det forekomme utvasking av erodert materiale, dreneringseffekter i myrer samt fare for spill av olje- og forbrenningsprodukt fra anleggsvirksomheten. Forurensningsfaren kan i stor grad forebygges ved å stille krav til entreprenør samt oppfølgende kontroller. Driftsfasen Det er liten fare for forurensning fra vindparken når denne er satt i drift. Dersom anlegget er utført slik at det ikke gir varige erosjonsproblemer, vil de viktigste faremomentene være spill av drivstoff og søl av olje og kjemikalier som benyttes i vedlikeholdet av anlegget. I servicebygget vil det bli etablert godkjente interne løsninger for vannforsyning og avløpsvann. Det vises for øvrig til notat om Landbruk og andre arealbruksinteresser, hvor mulighetene for uhell og ev. tiltak ved blir diskutert (Biørnstad 2005). Når vindmølleparken er i drift, vil det vesentlige avfallet være forbruksavfall fra servicebygget og spillolje og andre oljeprodukter fra vindmølledriften. Det vil være naturlig å knytte seg til den kommunale renovasjonsordningen for fjerning av forbruksavfall fra servicebygget Konsekvenser kraftledningen Bygging av kraftledningen kan medføre en viss forurensningsrisiko i anleggsfasen. Erosjon i forbindelse med terrengtransport samt fare for spill av olje og drivstoff fra anleggstra-

5 107 fikken representerer mulige forurensingskilder. Det forutsettes at det etableres sikre oppsamlings ordninger for transformatorolje, smøreolje etc. I driftsfasen er forurensningsfaren i så fall neglisjerbar Avbøtende tiltak Miljøoppfølgingsplan For å hindre at forurensning oppstår, anbefales at miljøhensyn legges inn i planleggingen av utbyggingen. Det anbefales utarbeidet en egen miljøoppfølgingsplan (MOP). I planen beskrives forurensningshindrende tiltak, og konkrete krav til entreprenører og leverandører defineres. Avfallshåndtering og avløp For å redusere konsekvensene av avfall som genereres i anleggs- og driftsfase anbefales utarbeidet en enkel avfallsplan som legger til rette for forsvarlig og sikker avfallshåndtering. De enkelte avfallstyper sorteres, slik at ressursene utnyttes og behandlingskostnadene reduseres. Avfallsplanen legges til grunn ved inngåelse av kontrakt med de ulike entreprenørene. Sanitæravløpsvann må håndteres forsvarlig etter tillatelse fra kommunen. Erosjonsbegrensning Det bør legges vekt på erosjonsbegrensende tiltak av anleggsområdene der dette er nødvendig. 9.6 Reiseliv og Turisme Figur 9.3 Sandsøy til høyre, Voksa vil venstre, Kvamsøya bak (bildet er hentet fra internettsidene til kong Arthurspelet, Sande Sande tilbyr rent hav, fjellvann med fisk, grønne lier, blanke svaberg og forblåste lyngheier. Bading, brettseiling, dykking, fiske, turgåing og Dollsteinhola trekkes frem som attraksjoner. I tillegg er Sande et fint utgangspunkt for dagsturer til fugleøya Runde, Vestkapp, Geiranger og Ålesund. En kan leie seg rorbuer eller et lite hus å bo i. Mange kommer også til Sande i egen båt (ref. brosjyra Sande kommune - I lite format). Reiselivsnæringa i kommunen er relativt lite utbygd og så langt ikke organisert i et eget, lokalt interesseforum. Det er i dag ca. 300 gjestesenger spredd på flere mindre reiselivsanlegg (ref. A. Storegjerde). Størst aktivitet er det på Sandsøya, hvor det også er pub og marina med mange gjestebrygger. kirke. Det organiseres turer til denne hula. I følge Strategisk Næringsplan for Sande kommune , er Sande en av de kommunene på Sunnmøre som har størst vekstpotensial innen reiselivsnæringen. Det er til tider stor etterspørsel etter opplevelsestilbud knyttet til rorbuer, fiske og vakker skjærgård. En bedre samkjøring av markedsføring og booking av hytter og opplevelser lokalt, antas i næringsplanen å gi grunnlag for sterkere og større vekst Kort om reiseliv og turisme på Gurskøy og omegn Gurskøy er delt på midten mellom Sande og Herøy kommuner. Kong Arthurspelet, som blir avviklet en helg midt i august på Sandshamn, trekker mange tilreisende dit (Strat. Næringsplan 2003). Den store hula, Dollsteinhola ligger også på Sandsøy. Hula er om lag 185 m lang og stedvis svært høy - og kan minne om en Figur 9.4 Småbåthavna på Sandshamn (foto: Vestlandsnytt).

6 Haugshornet Vindkraftverk 108 Figur 9.5 Sommerdag i Fosnavåg havn (foto: Herøynytt). Herøy Herøy ligger nord for Sande kommune og er en av Norges største fiskeri og offshorekommuner. Kommunen med 8400 innbyggere, består av omtrent 200 små og store holmer og øyer, der de største er bosatt og bundet sammen av bruer. Kommunesenteret Fosnavåg har en ny, lun båthavn. Herøy har sterke historiske røtter, og det er i dag mulig å se eksempel på dette gjennom kirkeruiner, gravrøyser og et storslått vikingspill. Båten og fiskeriet er selve livsnerven, og kommunen byr på historier og gjenstander innen dette emnet. Herøy Kystmuseum holder til i de gamle bygningene på Herøy Gard. Her får en et innblikk i båtens utvikling gjennom kopien av Kvalsundbåten og sunnmørsjekta "Anna Olava". Herøy er omkranset av fantastiske havområder som er et eldorado for fiskere og dykkere. Fisket lokker til seg mange utenlandske og da ikke minst tyske turister ( Øya Runde ligger nord i kommunen og er hekkested for mer enn fugl i året. Den blir kalt Skatteøya etter gullfunnene fra det hollandske skipet Akerendam, som forliste i 1725 (ref. Runde er Skandinavias største og sørligste fuglefjell. Fuglefjellet besøkes ved å følge stiene opp til reservatet, eller en kan bli med på lokale båtturer fra Runde havn. Reiselivet er organisert i en egen gruppe under Herøy Næringsforum. Det finnes en rekke overnattingsbedrifter ( A. Kvalsund i Herøy kommune anslår at det er rundt 300 senger i ulike rorbuer og hytter, i tillegg til 30 senger på Hotell Neptun. Herøy hotell har lagt ned driften og et nytt hotell er under planlegging Vindkraft og turisme - noen erfaringer fra andre land Det er gjennomført en rekke undersøkelser av turisters syn på vindkraft i områdene de besøker for å få en naturopplevelse. I land som landskapsmessig tildels ligner Norge (bl.a. Skottland og Sverige), er det gjennomført store spørreundersøkelser i forkant av planlagte utbygginger. Noen eksempler følger nedenfor: Tourist Attitudes towards Wind Farms. Final Report MORI Scotland for Scottish Renewables Forum og the British Wind Energy Association. Investigation into the potential impact of wind farms on tourism in Scotland. Final Report Visit Scotland. Visitor Survey on the Impact of Windfarm Development in Lewis Presentert av reiselivsselskaper i North West Lewis. Western Isles Tourist Board: Wind Farm Research Visitor Activities and Attitudes in Coastal Areas. A Case Study of the Lulea Achipelago, Sweden. WP 2005:1. - ETOUR (European Tourism Research Institute). Turisters attityder til vindkraftverk i fjällen. Hållbar utbyggnad av vindkraft - metodutveckling för fjällområdena. WP 2002:1. - ETOUR (European Tourism Research Institute). Det er ikke kjent at tilsvarende spørreundersøkelser er utført i Norge. Et eksempel på effekter er imidlertid artikkel i Avisa Tidens krav, som skriver at antall passasjerer med ferge til Smøla har økt med ca. 25 % fra 2004 til Deler av økningen kan forklares med arbeider i forbindelse ved vindmølleparken, men ikke alt. Det er også en generell økning i antall turister, spesielt om sommeren. Det er viktig å ta hensyn til at resultater fra utenlandske spørreundersøkelser ikke er direkte overførbare til norske forhold og i enda mindre grad til et konkret anlegg i Norge. Det er allikevel en del generelle forhold som kan trekkes frem som indikerer vindkraftverks konsekvenser for turisme. Turister er i hovedsak generelt sett positive til satsning på vindkraft i

7 109 landene/områdene de besøker. Dette forutsetter at vindparkene ikke er synlig fra de attraksjonene de besøker. Motstanden øker med grad av synlighet og hvor ofte man ser slike anlegg. Illustrert i tall er 75-90% generelt positive, men andelen synker helt ned mot 10-30% når anleggene blir konkret plassert, møllene er mange og ofte/godt synlige når man ferdes i et område. Negative visuelle effekter er turistenes største bekymring ved vindkraft utbygging (fra urørt landskap til utbygd område). Ved konkrete planlagte utbygginger viser de identifiserte undersøkelsene stor variasjon i resultatene. Hvor omfattende utbyggingsplanene er og hvordan planene presenteres er en sannsynlig forklaring. I de ulike studiene varierer andelen turister som mener at en utbygging er negativt fra 8-90 %. Det laveste tallet er fra undersøkelse utført for vindkraftbransjen og det høyeste for motstandere av utbygging. De mest nøytrale tallene tilsier at % av turistene er negative, avhengig av omfang på utbyggingen. Andelen turister som sier at de sannsynligvis ikke vil besøke et område dersom det bygges ut med vindkraft, varierer fra 2-26 %. MORI's undersøkelse angir 2 % og tilsier videre at 4 % vil få økt interesse for å besøke et område med vindpark(er). De andre undersøkelsene tilsier et netto tap av turister. Figur 9.6 Lykt i Breisundet utenfor Fosnavåg. Runde i bakgrunnen (foto: Herøynytt) % vil være interessert i å benytte et besøkssenter som inkluderer tilrettelagt tur på et vindkraftverk. Det anses imidlertid som sannsynlig at denne andelen vil reduseres dersom vindkraft blir vanligere og dermed mindre eksotisk. For å kunne trekke mer spesifikke konklusjoner for norske forhold generelt og for Haugshornet spesielt, er det nødvendig å gjennomføre en undersøkelse av turister i Norge sine holdninger til utbygging i Norge. En slik undersøkelse bør inkludere både erfaringer fra eksisterende anlegg og holdninger til fremtidige utbygginger Konsekvenser av vindparken Vindparken vil kunne sees i mesteparten av Sande kommune, fra de søndre delene av Herøy kommune, sørvesthjørnet av Ulstein kommune, og fra de aller nordligste områdene i Vanylven og Volda kommuner. På grunn av topografien vil vindparken først og fremst være synlig fra bebygde områder på sør- og vestsiden, der man fra mange steder vil se så å si hele anlegget. I nord og øst vil fjellområdene nord på Gursken bidra til å skjerme mot innsyn fra de nære områdene, og begrense antallet synlige møller fra de stedene der det er innsyn mot vindparkområdet (ref. Berg 2005, Landskapsrapport). I følge landskapsrapporten vil vindparken endre landskapskarakteren i det vakre og kontrastrike landskapet på søndre Sunnmøre, der landskapssilhuettene fra før er lite påvirkede av større tekniske inngrep. Vindparken vil bli synlig fra steder som er viktige for reiselivsnæringen i Sande. Vi tenker da spesielt på skjærgården rundt øyene vest i kommunen. Avstanden til for eksempel Sandsøy (figur 9.7), er imidlertid relativt stor (ca. 5 km til nærmeste mølle). Fjellryggen vest for Haugshornet (Saursegga) vil mange steder skjerme mot innsyn og fra selve Sandshamn vil man se lite eller ingenting av vindparken. På grunn av avstanden og det at verdier og aktiviteter knyttet til reiseliv og turisme i hovedsak er knyttet til fiske og kystmiljø, vurderes møllenes tilstedeværelse i liten grad å virke inn på næringen. Fra nord og østsiden vil man bare se mindre utsnitt av vindparken, og

8 Haugshornet Vindkraftverk 110 Figur 9.7 Vindparken sett fra Sandsøya (foto og visualisering: Inter Pares). Figur 9.8 Vindparken sett fra Eggesbønes (foto og visualisering: Inter Pares). avstandene er store. Selv om noen møller er godt synlige fra steder som Eggesbønes (figur 9.8) og Eiksund, vurderes den visuelle påvirkningen som liten. Virkningene av vindparken vurderes som begrenset negative (ref. metode DNs håndbok 18). Konsekvensene for reiseliv og turisme i Sande og Herøy kommuner vurderes som små negative for gjennomsnittsturisten. For den andelen av turister som fra før er negativt innstilt til vindmøller, vil virkningene kunne bli større Kraftledningen Virkningen av kraftledningen vurderes om ubetydelig for reiseliv Avbøtende tiltak reiseliv Anleggsfasen bør planlegges slik at man unngår konflikter i den travleste turist sesongen.

9 111 Litteratur Biørnstad, I Haugshornet vindpark - konsekvenser for landbruk og annen arealbruk. - SWECO Grøner notat / DN Friluftsliv i konsekvensutredninger. Håndbok Direktoratet for naturforvaltning. Hydro Energi Haugshornet vindpark. Melding, juli NVE Norsk Hydro Energi - Haugshornet vindpark i Sande kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram ( ). Sande kommune. Kommuneplan , arealdelen. 1: Sande kommune. Årsmelding Sande kommune Strategisk Næringsplan kommunedelplan. Turkart. Ytre Søre Sunnmøre - Sand, Herøy, Ulstein og Hareid. 1: Referanser spørreundersøkelser for reiseliv MORI Tourist Attitudes towards Wind Farms. Final Report Scotland for Scottish Renewables Forum og the British Wind Energy Association. Visit Scotland Investigation into the potential impact of wind farms on tourism in Scotland. Final Report. Visit Scotland Wind Turbines and Rural Tourism. An analysis of data from Visit Scotland. Views of Scotland. Visitor Survey on the Impact of Windfarm Development in Lewis Presentert av reiselivsselskaper in North West Lewis. Western Isles Tourist Board Wind Farm Research. Who surveys the surveyors? Surveys and polls in the formation of Scotland's energy policy The Scottish Wind Assessment Project. ETOUR Visitor Activities and Attitudes in Coastal Areas. A Case Study of the Lulea Achipelago, Sweden. WP 2005:1. European Tourism Research Institute. ETOUR Turisters attityder til vindkraftverk i fjällen. Hållbar utbyggnad av vindkraft - metodutveckling för fjällområdena. WP 2002:1. European Tourism Research Institute. WINDTOUR - Methodological Guidelines for the Environmental and Socio Economic Impact Assessment of Offshore Windfarms in Touristic Areas Alterner, Iberinco, Ecossistema. Enkel spørreundersøkelse i Norge. Reisemål Stryn Nordfjord, samtale med Jens Christian Skrede. Samfunnsrespons på vindkraft (2005). Norsk Vind Energi AS v/thorstein Thorsen. Telefonsamtale med Frøya Turistinformasjon v/toril Aas. Avisa Tidens Krav 17. august Artikkel Kraftig vekst i smøle-trafikken. Av Maria Røbech Lillebo. Andre kilder Kontaktpersoner Sande kommune Aslak Storegjerde, planlegger Herøy kommune Andreas Kvalsund, kulturavd. Peder Almedal, daglig leder Søre Sunnmøre Reinhaldsverk Vedlegg Vedlegg 9.1 Haugshornet vindpark. Reiseliv