Haugshornet vindkraftverk

Transkript

1 Haugshornet vindkraftverk

2 2 Plan for plassering av møller, veger og kraftlinjer.

3 3 Haugshornet vindkraftverk sett fra Øvre Knotten. Haugshornet vindkraftverk Hvorfor vindkraft Tussa som lokal kraftleverandør og Hydro som sentralt energiselskap har begge lang erfaring med fornybar energi. Vi satser begge på vindkraftutbygging i Norge og er partnere på Haugshornet. De viktigste grunnene for å satse nettopp her er: et lokalt og regionalt kraftunderskudd Møre- og Romsdal vil få mangel på kraft gode vindressurser behov for mer fornybar energi i strømforsyningen i Norge at vindturbiner er en godt utviklet teknologi for produksjon av fornybar energi at vindkraft gir små miljømessige ulemper og flere fordeler Hydro har et betydelig engasjement innen utvikling og produksjon av nye energiformer og fornybar energi som inkluderer 100 års erfaring med vannkraft og erfaring med vindkraft på Utsira og på Havøygavlen i Finnmark. Tussa er en betydelig lokal kraftleverandør på Sunnmøre. Vindkraftverket på Haugshornet Haugshornet vindkraftverk planlegges bygget ut med inntil 26 vindturbiner hver med installert effekt på 2,5 4,5 MW og samlet rundt 75 MW. De forskjellige vindmølleleverandørene har forskjellige størrelser og effekter på sine møller og leverandørene vil komme med viktige innspill på god plassering av akkurat deres møller. Tiltakshaverne ønsker derfor en fleksibel planløsning med endelig størrelse og plassering av møllene først etter at leverandør er valgt. Den skisserte planløsningen og de konsekvensutredningene som er gjort er derfor basert på en plassering av maksimalt 26 møller á 3 MW som vist på plankartet til venstre. De aktuelle møllene vil ha en tårnhøyde på mellom 70 og 90 meter med en rotordiameter på mellom 80 og 100 meter. I konsekvensutredningene er det derfor lagt til grunn at tårnhøyden på vindturbinene er 80 meter og rotordiameteren 90 meter, dvs en høyde fra bunn til topp på 125 m. Det er planlagt en adkomstveg på ca 2 km fra RV 61 ved Leikongeidet og opp til Røddalen mot Svinevatnet. Det vil videre bli bygget interne veger fram til hver mølle på tilsammen rundt 16,5 km. Det er planlagt jordkabler fra hver mølle til en transformatorstasjon i anlegget. Det er vurdert to alternative plasseringer av transformatorstasjonen. Det planlegges et servicebygg i tilknytning til transformatorstasjonen. Den eksistrenede 66kV kraftledningen må forlenges fra Gursken transformatorstasjon til den nye transformatorstasjonen for å føre strøm ut fra kraftverket til regionalnettet. Byggetiden for vindkraftverket er beregnet til ca 1 år. Formelle høringer, uformelle samrådsmøter Melding om det planlagte vindkraftverket og utkast til utredningsprogram ble sendt av Hydro til NVE (Norges Vassdragsog Energidirektorat) i juli NVE sendte meldingen på

4 4 Haugshornet vindkraftverk sett fra Gjerdsvika. høring i august samme år med 3 måneders høringsfrist. Under høringen arrangerte NVE åpent møte i Haugsbygda. Under arbeidet med planlegging og konsekvensutredning av vindkraftverket har det vært holdt møter med Fylkesmannens miljøvernavdeling, Fylkeskommunen i Møre- og Romsdal, kulturavdelinga og Sande kommune. I tillegg arrangerte tiltakshaverne åpent møte i Haugsbygda i august 2005 for å presentere foreløpige planer og få innspill til plan- og utredningsarbeidet. Også fagutrederne har hatt kontakt med fagmyndigheter, kommunen og ressurspersoner lokalt. Videre saksbehandling og terminplan NVE vil sende konsesjonssøknaden med konsekvensutredning på høring til lokale, regionale og sentraler myndigheter og organisasjoner. I samband med høringen, som trolig vil strekke seg over 3 4 måneder, vil det bli arrangert åpent informasjonsmøte i Sande. En mulig framdriftsplan for godkjenningsprosess og utbygging er vist under. Aktivitet kv 2kv 3kv 4kv 1kv 2kv 3kv 4kv 1kv 2kv 3kv 4kv Høring av søknad og konsekvensutredning offentlig ettersyn av reguleringsplan Behandling av konsesjonssøknad i NVE, reguleringsplan i kommunen Anbudsunderlag, kontraktsinngåelse, bygging Foreløpig aktivitetsplan.

5 5 Nettilknytning Strømproduksjonen fra vindkraftverket vil bli overført til regionalnettet via en ny 66 kv linje fra ny transformatorstasjon til eksisterende Gursken transformatorstasjon. Fra Gursken transformatorstasjon går det en 66 kv linje videre til Håheim og en 132 kv linje fra Håheim til Haugen som er et sted med tilknytning til det landsdekkende strømnettet. Nettilknytning av Haugshornet vindpark er omtalt i Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal Det er vurdert to alternative trasèer for kraftledninger inn i vindkraftverket med to ulike plasseringer av transformatorstasjonen: I alternativ 1 er transformatorstasjonen lokalisert omtrent i sentrum av anlegget. I alternativ 2 er transformatorstasjonen plassert lenger øst ved Svinevatnet Resultater fra konsekvensutredningen Konsekvensutredningen er utarbeidet av konsulentfirmaet Sweco Grøner og er oppdelt i fagrapporter. Fagrapportene tar for seg de områdene som er definert i programmet for konsekvensutredningen. Landskap Landskapet på Gurskøy er preget av klare og karaktersterke relieffer og varierte og kontrastfylte landskap fra strandflate til fjell. I det store og hele har landskapet i området gjennomgående høy verdi med sine utsiktskvaliteter, sine markante landskapsrelieffer og mange steder et relativt intakt kystkulturmiljø. Kulturminne og kulturmiljø Det er ingen kjente, automatisk fredede kulturminner som blir direkte berørt av vindkraftverket. Det er gjennomført undersøkelser i anleggsområdet uten at det ble gjort funn av automatisk fredede kulturminner. Av nyere tids kulturminner vil varderekka på Storetua bli direkte berørt av møller og veger. Det er møllepunktene 3 og 5 samt vegene mellom disse to og vegen mellom møllepunkt 17 og 5 som berører varderekka. Varderekka er kartfestet i forbindelse med Møre og Romsdal fylkeskommunes 9 undersøkelser. Tiltakshaver vil søke å benytte disse kartfestingene i det videre planleggingsarbeidet. Det er også mulig at atkomstvegen fra Leikangeidet inn i Røddalen vil berøre en steingard. Forøvrig vil kulturmiljøer bli lite berørt. Naturmiljø Berggrunnen er ensartet og næringsfattig. Fattig, kupert kystfjellhei med mindre fuktsig og myrområder mellom dekker det meste av planområdet. I tillegg finnes flere mindre tjern og vann. Store deler av utredningsområdet har fått verdi ingen rele-

6 6 Haugshornet vindkraftverk sett fra Hauge. vans for temaet. Dette betyr absolutt ikke at disse arealene er uten verdi for flora og fauna, men at det ikke er påvist spesielle kvaliteter som kan stedfestes til et avgrenset område. Lokaliteter av stor verdi er hekkeplasser for hubro, havørn, kongeørn, hønsehauk og smålom. Hekkefuglfaunaen er gjennomgående fattig med dominans av et fåtall vanlige arter knyttet til hei, kratt og småskog. Heilo er observert i den vestlige delen av utredningsområdet ved Haugshornet og Nørdbergsheida. I tillegg forekommer enkelte mer kravfulle og interessante fuglearter. Havørn hekker på sørsida av Storevatnet like utenfor utredningsområdet. Kongeørn hekker ved Skogevatnet og benytter området til jakt. Hønsehauk hekker nær Aregjell, og hubro forekommer både i sørvest og nordvest. Bergsiden sør for Almestadmyrene benyttes som nattkvarter for et stort antall havørn. Fuglene trekker inn fra øyregionen ved Ulstein og Herøy gjennom planområdet. Smålom og sangsvane hekker i fjellområdene nord og øst for utredningsområdet. En naturlig trekkrute for smålomen til og fra fiskeplassene ved Sandsøya går over området. Enkelte arter, deriblant grågås og fjellvåk, kan fly over Gurskøya i relativt betydelige antall under vår- og høsttrekket, noe som også er aktuelt over planområdet. Sande har gode hjortebestander, og flere trekkruter til og fra Herøy går gjennom utredningsområdet. Friluftsliv Gurskøya brukes som nærfriluftsområde av lokalbefolkningen i kommunen og i nabokommunen Herøy. Opplevelsen av stillhet, frihet og flott utsikt beskriver de mest verdifulle opplevelseskvalitetene for friluftsområdene på øya. På Gurskøya er det seks idrettslag som legger turløyper til rette, og det er lagt ut mer enn 30 poster. Storetua og Haugshornet er godt besøkt med hhv 503 og 547 registrerte besøk i sesongen 2002/2003. Nord for planområdet ligger det 7 9 hytter ved Sædalsvatnet og Rausandvatnet. I tillegg finnes noen hytter langs fjorden på strekningen Sætre Kjelsvika og ved Skogevatnet. Området rundt Skogevatnet er tilrettelagt for rullestolbrukere og sjøområdene mellom Gurskøya og Sandsøya brukes en del til båtutfart. Gurskøya og nærområdene er delt inn i fire delområder som er blitt verdivurdert. Disse er for en stor del mye brukt lokalt, er til dels inngrepsfrie og et av dem er tidligere vurdert av kommunen til å ha regional eller nasjonal interesse. Fjellområdet nord for Sædalen (Hidsegga Storehanen Sollia Rjåhornet) Fjellområdet mellom Sædalen og Gursken (Gjøna Haugshornet Storetua Røddalshorn Gyrinakken) Halvøya mellom Gursken og Hallefjorden Larsneshalvøya (Nupen Knottahornet Keipen Laupsnipa) Sandsøy og Sandsfjorden

7 7 Landbruk og annen arealbruk Totalt arealbeslag Det vil bli anlagt rundt 18,5 km veg mellom møllene i området, inklusive adkomstvei. Bredden på disse veiene vil være 5 5,5 m, og inkludert vegskulder og -grøft, vil de legge beslag på ca. 10 m 2 pr. løpemeter. Totalt utgjør dette ca. 185 da. Hver av møllefundamentene og kranoppstillingsplassene vil legge beslag på ca. 20 x 40 m 2. På Haugshornet vil andelen bebygget areal i forhold til hele vindkraftområdet utgjøre rundt 3%. Arealet vil være åpent tilgjengelig for bruk til friluftsliv o.lign. D esibel Lydkilde Konsekvens db J etmotor på 5 0 meter Ø delagt trommehinne 120 db Pressluftbor, rockekonsert Smertegrense 100 db Kraftig industristøy, jernbane Sterkt sjenerende 80 db Sterkt trafikkert vei, dørklokke Sjenerende støy 60 db Normal tale, oppstart av bil 50 db Normal tale, vaskemaskin, oppvaskmaskin 40 db Lav tale, ventilasjonsanlegg 30 db Hvisking, kjøleskap 20 db Vindsus 10 db R asling av løv, klokketikking 1 db L aveste hørbare lyd Landbruk Dyrka mark blir ikke berørt. Det samme gjelder for skog. Noe beiteareal vil gå tapt, men beiteinteressene i området er små. Drikkevann Innenfor nedslagsfeltene til de to drikkevannskildene vil det bli bygget 15 vindmøller. I tillegg ligger transformatorstasjon alternativ 1 i utkanten av nedbørsfeltet til Sædalsvatnet. Transformatorstasjon alternativ 2 berører ikke nedbørsfelt for drikkevann. Utbyggingen av vindkraftverket representerer en viss risiko for forurensing av vannforsyningskilder. I anleggsfasen må det stilles strenge krav til utbygger for å unngå forurensing av drikkevannskildene. Det må derfor legges til rette for sikker omgang med og håndtering av mulige forurensende stoffer som for eksempel diesel. Støy I forbindelse med vindkraftverk er det to typer støy som genereres: Mekanisk og aerodynamisk støy. Den mekaniske støyen kommer fra generator og gir som er plassert i maskinhuset på vindturbinen. Denne støyen vil være en lav

8 Støysonekart som viser beregnet årsmidlet støybelasting ved 8 m/s i influensområdet. motordur som i noen tilfeller kan ha hørbare enkelttoner. Den aerodynamiske støyen er en svisjende lyd som oppstår når vingene beveger seg gjennom lufta. Når vingene passerer tårnet genereres det en pulserende type støy som kan virke mer sjenerende enn stasjonær støy. I et vindkraftverk vil derimot ikke alle rotorer rotere i takt, og denne pulserende støyen vil jevnes ut og det totale støybildet fra anlegget vil oppleves som relativt konstant. Støy måles i desibel og tabellen på forrige side angir noen støynivå for noen kjente støykilder: Støyberegningene i konsekvensutredningen er gjort med en vindhastighet på 8 m/s i en høyde av 10 m over bakken etter den internasjonale regelen ISO Denne hastigheten er valgt fordi det er ved 8 m/s lyden fra vindturbinene er mest hørbar. Ved høyere hastigheter vil naturlig støy fra omgivelsene kamuflere støy fra vindkraftverket. Retningslinjen for akseptabelt støynivå i arealplanlegging er satt til en vektet årsmiddelverdi på Lden = 45 dba. Gul sone i støykartet angir hvor verdien i retningslinjen på 45 dba overskrides. Det er totalt 106 bebodde bygg som ligger innenfor området med minst 45 dba. Av disse er det 95 helårsboliger, 10 fritidsboliger og 1 kirke. Vegetasjon kan føre til en dempning av støyen slik at de reelle støygrensene flyttes lenger inn i planområdet. Dette gjelder hovedsakelig området ved Hauge, Gursken og Seljeset der det eksisterer gran, furu og buskvegetasjon. Vindmålinger har vist at den fremherskende vindretningen i planområdet er fra sør/sørvest. Dermed vil bebyggelse sør for planområdet ikke berøres av støy ved fremherskende vindretning. Her kan det vurderes å heve støygrensen på sørsiden av parken til Lden = 50 dba, som anbefalt av Miljøverndepartementet, slik at antall berørte bygg reduseres betydelig. Tiltakshaver har identifisert en rekke tiltak som kan bidra til at gjeldende retningslinje ivaretas for alle bolighus: Rotorhastighet til nærmeste møller kan reduseres. Dette vil redusere støynivået, men medføre et produksjonstap. Størrelsen på støyinfluensområdet kan reduseres ved valg av møller med mindre rotorer eller blader som gir mindre støy. For å øke avstand mellom bebyggelse og møller kan enkelte møller flyttes lenger inn i planområdet. Dette vil kunne medføre noe produksjonstap grunnet optimale vindforhold eller nærhet til andre møller. Skyggekast og refleksblink Vindmøller vil som andre byggverk kaste skygge ved solskinn. Dette opptrer kun i rett linje fra ståsted til møllene og sola og er sterkest i umiddelbar nærhet av møllen. Dette er kun sjenerende når vindturbinen eller møllen går, dvs når det blåser mer enn 4 m/s og samtidig er solskinn. Har man større avstand mellom møller og bebyggelse, vil rotorbladene kun skygge for

9 Kart som viser estimert omfang av reelt skyggekast under hensyntagen til antall soltimer, vindforhold og antall driftstimer per år. en liten del av sollyset og skyggekasteffekten blir minimal. Ved hjelp av regneprogrammer kan man finne ut hvor stor denne effekten virkelig blir basert på solforhold og forhold mellom anlegg og bebyggelse. Slik får man maksimalverdier basert på maksimalt solskinn på alle årets dager. I virkeligheten vil antall og varighet reduseres betydelig pga vær- og vindforhold. Resultatene fra skyggekastberegningene viser områder med mulig skyggevirkning fra vindmøllene. Ovenstående kart viser resultatene fra skyggekastberegningene med mulig reell skyggevirkning. I tillegg vises plassering av skyggemottakere gule halvmåner som brukes til mer detaljerte beregninger. Det er ikke vedtatt grenseverdier for skyggekast i Norge. I Danmark benyttes en grense på 10 timer pr år som retningsgivende. Det er to fritidsboliger i Sædalen, nord for planområdet, der grenseverdien på 10 timer per år av anslått reelt skyggekast eventuelt vil kunne bli overskredet. Disse fritidsboligene vil kunne oppleve skyggekast i perioden mars til april og august til oktober i tiden fra kl. 10 til 15. Tiltakshaverne har identifisert mulige avbøtende tiltak for skyggekasteffekten som vil kunne medføre produksjonstap: Kontrollmekanisme som stanser møller når en på forhånd definert periodelengde med skyggekastforhold vil kunne bli overskredet. Avstand mellom bebyggelse og vindmøller økes ved å trekke enkelte møller lenger inn i planområdet. Samtidig kan influensområdet reduseres ved at møller vil skjules bak fjell. Samfunnsmessige virkninger Økonomi, sysselsetting og verdiskapning De samfunnsmessige virkningene lokalt vil først og fremst være knyttet til sysselsettingseffekter i anleggsfasen. Det vil være aktuelt å kjøpe tjenester lokalt og regionalt innen transport, vegarbeid, fundamentering og forpleining. Den daglige driften av vindparken forventes å kunne gi 1 2 arbeidsplasser lokalt. De indirekte virkningene vil bli større. Sosiale, kulturelle og befolkningsmessige konsekvenser av en slik utbygging vurderes som små. Vi har ikke gjennomført en detaljert økonomisk analyse på Haugshornet, men på Karmøy hvor et vindkraftverk av tilsvarende størrelse er planlagt, er de lokale, regionale og nasjonale sysselsettingseffektene vurdert til å være betydelig høyere: I anleggs- og byggefasen er de anslått til 100 årsverk regionalt og 220 nasjonalt, mens sysselsettingseffekten i driftsfasen vil kunne være 12 regionalt eller lokalt og 14 nasjonalt. I tillegg blir den lokale effekten av en investering på rundt 500 millioner ansett å kunne være betydelig på Karmøy. Luftfart Avinor vurderer at vindkraftverket ikke vil ha negative konsekvenser for deres navigasjons- og kommunikasjonsanlegg i

10 10 Haugshornet vindkraftverk sett fra Åram. området. Nærmeste radarsensor er på Gamlemsveten og avstanden til denne er for stor til negativ påvirkning fra vindparken. Vindparken vurderes heller ikke til å gi vesentlige problemer for innflyginga til nærmeste flyplass som er Ørsta/Volda. Forurensning, avfall og avløp I løpet av anleggsperioden kan det forekomme utvasking av erodert materiale, dreneringseffekter i myr samt fare for spill av olje- og forbrenningsprodukter fra anleggsvirksomheten. Forurensningsfaren kan i stor grad forebygges ved å stille krav til entreprenør om sikker håndtering av kjemikalier samt oppfølgende kontroller. Hovedtyngden av avfall vil genereres i anleggsfasen. Det finnes godkjent mottak for alle typer avfall i regionen. Det er liten fare for forurensning fra vindparken når denne er satt i drift. I transformatorstasjonen vil det etableres oppsamlingsanlegg for mulig oljelekkasje. I servicebygget vil det bli etablert godkjente interne løsninger for vannforsyning og avløpsvann. Når vindmølleparken er i drift, vil det vesentlige avfallet være forbruksavfall fra servicebygget og spillolje og andre oljeprodukter fra vindmølledriften. Det vil være naturlig å knytte seg til den kommunale renovasjonsordningen for fjerning av forbruksavfall fra servicebygget. Også bygging av kraftledning kan medføre en viss forurensningsrisiko i anleggsfasen. Erosjon i forbindelse med terrengtransport samt fare for spill av olje og drivstoff fra anleggstrafikken representerer mulige forurensingskilder. Det forutsettes at det etableres sikre oppsamlingsordninger for transformatorolje, smøreolje etc. I driftsfasen er forurensningsfaren i så fall neglisjerbar. Reiseliv Vindkraftverket vil bli synlig fra enkelte steder som er viktige for reiselivsnæringen i Sande og Herøy kommuner. Avstandene er imidlertid store, og i tillegg er verdier og aktiviteter rundt reiseliv i hovedsak knyttet til fiske og kystmiljø. Vindkraftverket vurderes derfor til å ha liten påvirkning for næringen. Konsekvensene for reiselivet i Sande og Herøy kommuner vurderes som små negative for gjennomsnittsturisten. Her vil turistenes individuelle holdninger til vindkraft være avgjørende. Virkningen av kraftledningen vurderes som ubetydelig for reiselivet.

11 Synlighetskart som viser fra hvilke steder en eller flere møller er synlige. Haugshornet Vindkraftverk 11

12 Media Center /06 Mer informasjon: Konsesjonssøknaden med vedlegg er tilgjengelig hos kommunen Sande kommune Rådhuset 6084 Larsnes Informasjon om utbyggingsplanene kan fås ved henvendelse til: Tussa Langemyra Ørsta Tlf: Kontaktperson: Tone Sundklakk Hydro Olje & Energi N-0246 Oslo Tlf Kontaktpersoner: Sverre Trollnes og Lars Nermoen Informasjon om saksgangen og videre saksbehandling kan fås ved henvendelse til NVE. NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Tlf