Revisjon av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp

Transkript

1 Revisjon av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp Camilla Hardeland Prosjektleder NAKOS AMBULANSEFORUM 2015

2 Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Etablert av Helse- og omsorgsdepartementet (2003) Underlagt Akuttklinikken, OUS. Fokusområder: Undervisning Forskning Kvalitetsprosedyrer Samarbeidspartnere: Ambulansetjenester Luftambulansetjenesten Medisinsk nødmeldetjeneste Legevakter Akuttmottak Beredskapssenter for store ulykker og katastrofer Konkrete oppgaver: Ansvarlig for det nasjonale medisinske kvalitetsregisteret for hjertestanspasienter Rådgivende funksjon innenfor fagområdet for sentrale helsemyndigheter, helseforetak og andre organisasjoner og etater. Drift av NAKOS- portalen

3 NAKOS- portalen Felles fagportal for fag, informasjon og sertifiseringer Ca brukere ubegrenset antall kan inkluderes NAKOS tilbyr hjelp til oppsett av portal, admin.opplæring og adminsupport Eksempler på bruk: Kurs Nødnett Akuttmedisin for allmennleger Masseskadetriage EBOLA Medisinsk utstyr Felles prosedyrer Sertifiseringsordninger Felles lærlingeløp for ambulansetjenesten

4 Bakgrunn Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp (NIM) Utgangspunkt: Criteria Based Dispatch (CBD) Utviklet gjennom et samarbeid mellom Den norske lægeforening og Lærdal Medical i 1994 Implementert i 1995 Revidert i 1999, 2005 og : Rettigheter til NIM overføres fra Lærdal Medical til Helsedirektoratet Januar 2015: Oppstart av 4. revisjonsprosess for NIM

5 Revisjonsprosessen Prosjektmål Revisjon av Indeks Revidering av faglig innhold Revidering av brukergrensesnitt Ny, revidert utgave klar til trykking Utrede ressursbehov for videre forvaltning av medisinsk indeks Sikre kontinuerlig oppdatering som samsvarer med faglig og politisk utvikling Sikre forutsigbar planlegging og gjennomføring av fremtidige revisjonsprosesser Sikre gode rutiner for feilretting og endring ut fra brukernes behov

6 Prosjektorganisering Oppdragsgiver Helsedirektoratet Prosjektgruppe NAKOS, KoKom, Nklm Nasjonal faglig referansegruppe Alle RHF representert Spesialforeninger Ulike fagområder Individuelle innspill NAKOS- portalen

7 Prosjektgruppe Jan Erik Nilsen, NAKOS Theresa Olasveengen, NAKOS Jo Kramer- Johansen, NAKOS Camilla Hardeland, NAKOS Kristine Dreyer, Kokom Steinar Hunskår, Nklm Erik Zakariassen, Nklm Jesper Blinkenberg, Nklm Vivian Midtbø, Nklm Ingrid Hjulstad Johansen, Nklm Christer Berg Johannesen, KoKom Jens Leirvåg, KoKom

8 Referansegruppe Olav Eielsen, AMK Stavanger Trond Thoresen, SiV Lars Erik Fjellet, Sørlandet Sykehus Kris3an Lexow, NRR Mads Gilbert, UNN Nina Hesselberg, UNN Per Chris3an Juvkam, St.Olav Kirsten Mo Haga, St.Olav Stein Ove Raanes, St.Olav Jon- Erik Steen Hansen SiV Sue Hebbert, SiV Vivvi Bjørnø, Helse SiV Geir Sverre Braut, Stavanger Universitetssykehus Rune Gehrken, OUS Torben Wisborg, NKT- traume Andreas Hansen, OUS Espen R. Nakstad, CBRNe- senteret Thomas Rajka, OUS Mari Tosterud, GiRinformasjonen Anne Cathrine Braarud, OUS GuTorm BraTebø, AMK Bergen Emil Iversen, OUS Asgeir Kvam, Norsk Førstehjelpsråd Linda Soilammi OUS Pål Madsen, LuRambulansetjenesten Svein Arne Monsen, AMK Helgeland Jo Erling Volle, DPS Ålesund Ole Kris3an Skomedal, Sørlandet Sykehus

9 Arbeidsprosess Systematisk faglig oppdatering Følgende kilder sjekkes opp mot faglig innhold til de ulike oppslag: Helsebiblioteket UpToDate BMJ Best practice Nasjonale/internasjonale retningslinjer Legevakthåndboken Nasjonale og internasjonale faglige interesseorganisasjoner Cochrane (hvis aktuelt) Innspill fra NAKOS- portalen o.a.

10 Arbeidsprosess Arbeid i prosjektgruppe Systematisk, faglig oppdatering Utforske og lære av andre versjoner av Indeks (f.eks. Seattle, Stockholm, København) Gjennomgå individuelle tilbakemeldinger fra NAKOS portalen og andre innspill Skrive utkast til revidert Indeks. Innhente tilbakemeldinger fra relevante spesialforeninger Arbeid i nasjonal, faglig referansegruppe Gjennomgang av alle faglige og strukturelle endringer Diskusjon om eventuelle prinsipielle endringer Konsensusprosess

11 Planlagte strukturelle endringer i indeks Tips til helsepersonell aernes Rådgivning knyttes til hvert enkelt kriterium Råd til innringer aernes fra grønn hastegrad Innføring av 5 haste/responsgrader

12 Bakgrunn for 5 hastegrader Innspill Triagerapport Eksisterende praksis Dansk indeks

13 Hastegrader A AKUTT LIVSTRUENDE KRITISK TILSTAND DER VITALE FUNKSJONER ER TRUET ELLER MANIFEST FORSTYRRET B AKUTT POTENSIELT ALVORLIG TILSTAND DER VITALE FUNKSJONER KAN BLI TRUET IKKE- LIVSTRUENDE TILSTAND SOM KREVER SNARLIG MEDISINSK VURDERING D ANNET ANNEN HJELP IVERKSETTES E PASIENTTRANSPORT INGEN GRAD AV HAST I TRANSPORTOPPDRAGET, MEN BEHOV FOR OBSERVASJON OG BEHANDLING UNDERVEIS KAN VARIERE

14 09 Blødning - ikke traumatisk HVIS PASIENTEN BLIR BEVISSTLØS, GÅ TIL 01/02 BEVISSTLØS VOKSEN/BARN 09 RESPONS KRITERIER RÅD TIL INNRINGER TILLEGGSSPØRSMÅL/TIPS A KRITISK TILSTAND DER VITALE FUNKSJONER ER TRUET ELLER MANIFEST FORSTYRRET AMK: Lege-ambulansealarm iverksettes. Vurder alltid straks behov for supplerende ressurser LV: Sett samtalen over til AMK A A A Endret/nedsatt bevissthet Puster unormalt eller har pustevansker Intet passende kriterium Hjelp er på vei. La pasienten ligge i en behagelig stilling, gjerne sideleie. Ikke gi pasienten noe å spise eller drikke. Ikke la pasienten være uten tilsyn, ring straks tilbake ved forverring. Hjelp er på vei. Løsne på stramme klær. Hvis pasienten ikke klarer å reise seg eller sitte oppreist, legg i sideleie. Bøy hodet bakover og løft haken frem. Ikke gi pasienten noe å spise eller drikke. Ikke la pasienten være uten tilsyn, ring straks tilbake ved forverring. Når startet dette? Hvor lenge har blødningen vart? Hvor mye blod tror du pas. har mistet? Har pas. hatt dette før? Hva var årsaken da? Har pas. smerter? Hvor? Føler pas. seg uvel? Kvalm? Kastet opp? B Hoster opp mye rødt, friskt blod. Hjelp er på vei. Ikke gi pasienten noe å spise eller drikke. Ikke la pasienten være uten tilsyn. Ring straks tilbake ved forverring. Bruker pas. blodfortynnende medisiner daglig? Hvilke? B POTENSIELT ALVORLIG TILSTAND DER VITALE FUNKSJONER KAN BLI TRUET AMK: Lege-ambulansealarm iverksettes. Behov for supplerende ressurser vurderes på stedet av ambulansepersonell eller legevakt. Ved lang responstid, vurder behov for luftambulanse eller akutthjelpere/ førsterespondent - politi/brann/frivillige. LV: Sett samtalen over til AMK B B B B B B B B Blek og klam og blør ennå. Kaster opp mye rødt, friskt blod. Kaster opp gammelt blod som likner kaffegrut, og virker medtatt og svak. Det renner mye friskt blod fra endetarmen. Plutselig mye svart tjærelignende avføring, og pas. føler seg uvel. Stor blødning i mer enn 20 minutter. Blødning etter operasjon i halsen. Intet passende kriterium Hjelp er på vei. La pasienten ligge i en behagelig stilling, gjerne sideleie. Ikke gi pasienten noe å spise eller drikke. Ikke la pasienten være uten tilsyn, ring straks tilbake ved forverring. Hjelp er på vei. La pasienten sitte. Kjøl utsiden av halsen ned med en ispose eller et håndkle dyppet i kaldt vann og la pas. suge på isbiter. Ikke la pasienten være uten tilsyn. Ring straks tilbake ved forverring. Bruker pas. medisiner mot revmatiske plager? Hvilke? Bruker pas. andre medisiner daglig? Hvilke? Har pas. annen kjent sykdom eller andre plager fra før? Blodig oppkast Er blodet rødt, eller er det mørkebrunt som kaffegrut? Blodig avføring Er det synlig rødt blod, eller ligner avføringen på svart tjære? Kom det blod fra endetarmen uten at pas. gikk på do? C D E IKKE-LIVSTRUENDE TILSTAND SOM KREVER SNARLIG MEDISINSK VURDERING AMK/LVS Vurder behov for utrykning av spesialisthelsetjeneste. Ved behov for utrykning av spesialisthelsetjeneste: AMK: Send ut aktuell ressurs. Varsle legevaktsentralen. LV: - Informér AMK og anmod om bistand til å rekvirere ambulanse eller - Sett samtalen over til AMK Ikke behov for utrykning av spesialisthelsetjeneste: AMK: Sett samtalen over til LV LV: Vurder adekvate tiltak ANNEN HJELP IVERKSETTES LV / LV-lege skal håndtere henvendelsen og vurdere pasientens behov INGEN GRAD AV HAST I TRANSPORTOPPDRAGET, MEN BEHOV FOR OBSERVASJON OG BEHANDLING UNDERVEIS KAN VARIERE Vurder følgende alternativer: transportambulanse vanlig ambulanse ambulanse med følgepersonell luftambulanse C Blødningen har stoppet, men fortsatt blek og klam. C Kaster opp litt rødt, friskt blod. C Kaster opp gammelt blod, men virker ikke medtatt. C Mye svart, tjærelignende avføring. C Stor neseblødning som har vart i mer enn 20 min. C Intet passende kriterium D Hoster opp litt blod sammen med slim. D Litt friskt blod utenpå avføringen eller på toalettpapiret. D Svart, tjærelignende avføring, men er ellers OK. D Blod i urinen. D Neseblødning som har vart i mindre enn 20 minutter. D Hudsår som småblør litt hele tiden. D Intet passende kriterium E Behov for liggende transport La pasienten ligge i en behagelig stilling, gjerne sideleie. Ikke gi pasienten noe å spise eller drikke. Ikke la pasienten være uten tilsyn, ring straks tilbake ved forverring. Sitt oppreist med hodet fremoverbøyd. Puss nesen for blod og koagler. Klem over nesen og hold i 15 minutter. Avkjøl med en pose isbiter over neseryggen. Ikke la pasienten være uten tilsyn. Ring straks tilbake ved forverring. Om blødning ikke traumatisk ALVORLIG? Om en blødning er alvorlig avhenger av blodtapet og av årsaken. Det første tegnet ved noen alvorlige kreftsykdommer kan være små blødninger fra kroppens naturlige åpninger, og slike blødninger skal derfor alltid følges opp av lege. Blodtapet og allmenntilstanden avgjør hastegrad, unntatt ved graviditet der også andre forhold må vurderes. (se 17 Fødsel og 30 Svangerskap). Ved mange tilstander, for eksempel blødning i magesekken eller i tarmen, kan pasienten miste mye blod før det blir åpenbart at pasienten blør. BLØDNINGSSJOKK Begynnende sirkulasjonssvikt (sjokk) gir seg tilkjenne med blek, klam hud og hurtig, svak puls og ofte uro og angst. Pasienten kan besvime pga. stort blodtap eller som en følge av en ufarlig psykisk reaksjon på å se blod. (vasovagal synkope). Det kan være vanskelig å se forskjellen på de to kliniske tilstandene. Sirkulasjonssvikt må ikke forveksles med en populæroppfatning av sjokk som en psykisk reaksjon på en traumatisk opplevelse. Blødning pga. medikamenter. Medikamenter ), acetylsalisylsyre, Novid, Globoid, Albyl-E, Aspirin m.fl.), Felden m.fl.) nedsetter blodets evne til å koagulere og gir økt blødningstendens. Mindre blødninger som ellers stopper av seg selv, kan etter bruk av slike medikamenter derfor vare lenger og gi betydelig blodtap. Acetylsalisylsyre og antiflogistika gir spesielt økt fare for blødninger fra mage/tarm. Opphost av blod (hemoptyse). Plutselig opphost av store mengder friskt blod fra lungene er livstruende fordi blødningen oftest ikke lar seg stoppe og kan føre til kvelning. Lungetuberkulose var i tidligere tider en vanlig årsak til slik blødning. I våre dager skyldes hemoptyse oftere at lungekreft har tært hull på en blodåre. Opphost av små mengder blod eller striper av blod i slimet kan skyldes en bronkitt eller lungebetennelse, men det kan også være det første tegnet på annen alvorlig lungesykdom. Oppkast av blod (hematemese). Et blødende magesår (ulcus) eller blødninger fra venene nederst i spiserøret gir kvalme og brekninger med friskt, rødt blod. Pasienten kan ha mistet mye blod før han/hun brekker seg. Oppkast av mørkt blod som likner kaffegrut, tyder det på at blodet har ligget en tid i magesekken. Små mengder eller striper av friskt blod i oppkast er ikke uvanlig ved kraftige brekninger og kan skyldes små rifter i spiserøret. Opphosting av blod Mye blod, eller bare litt blod sammen med slim? Hoster pas. fremdeles opp blod? Mye? Er pas. tungpustet? Blodtapet og allmenntilstanden avgjør hastegraden. Neseblod som er svelget ned, kan også gi brekninger med blod. Friskt blod fra endetarmen. Hvis pasienten blør mye og dette ikke stopper, tyder det på en stor blødning fra nederst i tykktamen eller endetarmen. Ofte ligger en alvorlig tarmsykdom bak en slik stor blødning. Ved mindre mengder blod, eller hvis blodet ligger utenpå avføringen, eller det bare er blod på toalettpapiret, skyldes dette ofte åreknuter i endetarmsåpningen (hemorroider) men alvorlig tarmsykdom kan også her ligge bak, og pasienten bør utredes. Svart tjærelignende avføring (melena) skyldes blødning i magesekken, tolvfingertarmen (duodenum) eller øvre del av tarmsystemet og vitner ofte om et betydelig blodtap. Allmennsymptomene avgjør hastegraden. Blod i urinen (hematuri) kan skyldes infeksjon, nyrestein, skade, svulst eller generell blødningstendens. Blodtapet er vanligvis lite. Allmennsymptomene avgjør hastegraden. Hematuri bør utredes. NORSK INDEKS for medisinsk nødhjelp - 4. utg. NORSK INDEKS for medisinsk nødhjelp - 4. utg.