Folkehelserapport. Tydal kommune

Transkript

1 Folkehelserapport Tydal kommune

2 Innhold 1. Forord Innledning Bakgrunn: Metode: Resultater for Tydal Kommunebarometeret for Tydal: Beskrivelse av indikatorene i kommunebarometeret, fra toppen og med klokken: Folkehelseprofil 2012 for Tydal kommune Endring av andel innbyggere pr. aldersgruppe fram mot Sammendrag av spørreundersøkelse om folkehelse foretatt blant Tydals innbyggere i februar 2012: Spørsmål 1:Hva er god helse for den enkelte: Spørsmål 2: Utfordringer og helseproblemer: Spørsmål 3: Forslag for å bedre helsen i kommunen vår: Spørsmål 4: Fysiske anbefalinger for barn og voksne : Spørsmål 5: Type aktiviteter som folk driver med, og om de ønsker å bli mer fysisk aktiv: Spørsmål 6: Hva skal til for å bli mer aktiv: Konklusjon og vurdering : Befolkningssammensetning: Oppvekst- og levekårsforhold: Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Skader og ulykker: Helserelatert adferd Helsetilstand Satsningsområder Satsningsområde 1: Inkluderende lokalsamfunn Satsningsområde 2: Fysisk aktivitet Etterord Referanser/bakgrunnsstoff

3 1. Forord Kommunene har etter ny Folkehelselov og Samhandlingsreformen fått et betydelig økt ansvar i forhold til folkehelsearbeid. Kommunene skal blant annet ha oversikt over de lokale folkehelseutfordringene, og det kreves at denne oversikten inngår som grunnlag for arbeidet med planstrategi i kommunene. Etter nytt lovverk er ikke lenger folkehelse et ansvar for helsetjenesten alene, men påligger nå kommunen som helhet. Folkehelsearbeidet skal være sektorovergripende, noe som krever samarbeid mellom alle sektorer i kommunen. Videre vil et godt samarbeid mellom de kommunale tjenestene og de frivillige være helt avgjørende for hvor godt man skal lykkes med folkehelsearbeidet. På bakgrunn av lovendringene og føringene om økt fokus på folkehelsearbeid i kommunene, ble det etablert ei folkehelsegruppe i kommunen høsten Deltakere i gruppa er: Ingrid Haarstad (leder) Annette Odden Grete Sandvik Græsli Olav Harry Østby Håvard Kirkvold Birgit Scott Marit Uthus Ragnhild Wesche Kvål folkehelsekoordinator/ helsesøster FYSAK- koordinator/ kommunefysioterapeut avdelingsingeniør næringskonsulent/ sekretær i ungdomsråd lærer kommuneoverlege psykiatrisk sykepleier helse- og sosialsjef /sekretær for råd for eldre og funksjonshemmede Gruppa er nå kommunens arbeidsgruppe for helsefremmende og forebyggende helsearbeid, inklusive FYSAK. Av denne gruppa ble det satt ned et arbeidsutvalg på tre personer som fikk ansvaret for utarbeidelse av en folkehelserapport slik folkehelseloven krever. Deltakere i utvalget er: Ingrid Haarstad Grete Sandvik Græsli Annette Odden I tillegg har Ragnhild Wesche Kvål bidratt i arbeidet med selve rapporten. For å utfylle eksisterende data om folkehelsa i Tyda,l utformet og gjennomførte arbeidsutvalget en spørreundersøkelse om folkehelse. Gjennom denne ble innbyggerne spurt om hva de ser på som de viktigste helseutfordringene. Svarene pekte spesielt på to problemområder; inaktivitet og ensomhet. Rapporten skal være et verktøy som skal brukes i folkehelsearbeid og kommunal planlegging, og skal bidra som beslutningsgrunnlag for politikere og administrasjon. Takk til alle som har svart på spørreundersøkelsen og til alle som på andre måter har bidratt med rapporten! 3

4 2. Innledning 2.1. Bakgrunn Nytt lovverk krever at kommunene utarbeider en rapport som sier noe om hvilke utfordringer de ulike kommunene har innen folkehelse og levekår. Rapporten skal også inneholde vurdering av konsekvenser og årsaksforhold. På bakgrunn av rapporten skal kommunene vurdere hvilke strategier de vil jobbe etter for å imøtekomme utfordringene. Definisjon på folkehelsearbeid Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen ( 3 Folkehelseloven). Lovverket for helsetjenesten inneholder også bestemmelser om å ivareta forebyggende oppgaver. Kommunehelsetjenesteloven sier at helsetjenesten i kommunen skal fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Helsetjenesten vil derfor som fagetat være en viktig aktør i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Helsetjenestens ansvarsområde bidrar likevel bare med 10 % av det som skal til for å opprettholde befolkningens helsetilstand. Folkehelsearbeid er helheten av samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen i befolkningen. 5 i Folkehelseloven omhandler kommunens plikt til å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Oversikten skal blant annet baseres på opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig og kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer, eller sosiale helseforskjeller. 6 i Folkehelseloven omhandler hvordan oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi, og at kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet. 7 omhandler kommunens ansvar for å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringene som framkommer av oversikten. Forskrift om oversikt over folkehelsen, fastsatt 28. juni 2012 av Helsedirektoratet, trådte i kraft1. juli beskriver blant annet krav til oversiktens innhold ( 3): 4

5 Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppveksts- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd f) helsetilstand Forskriftens 5 stiller krav til at kommunen skal utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år. Dette skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet, og foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi slik det framgår av folkehelseloven Metode Det er innhentet resultater basert på lokale data der det har vært mulig, for at forslag til tiltak best mulig skal være tilpasset kommunen. Arbeidsgruppen har skaffet informasjon gjennom: 1. Statistikk a) Kommunebarometer fra Helsedirektoratet b) Folkehelseprofil 2012 Tydal fra Folkehelseinstituttet c) UNGdata for Tydal kommune Undersøkelsen er utført på elever ved ungdomsskolene i Tydal og Selbu i september Svarprosenten for Tydal var 93. d) HUNT-undersøkelsen HUNT står for Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag, og er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. Det er gjennomført tre befolkningsundersøkelser som det refereres til i denne rapporten HUNT 1 ( ), HUNT 2 ( ) og HUNT 3 ( ). Rapporten Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. HUNT 1 ( ) HUNT 2 ( ) HUNT 3 ( ), som ble utgitt i 2011, viser at folkehelsa er i overraskende stor endring til tross for stabile levekår og en stødig befolkningssammensetning. HUNTdatabanken beskriver på en meget god måte hvor det bærer. e) Delrapport Sør-Trøndelag fylke. Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen: befolkningsstatistikk (SSB) I en så liten kommune som Tydal blir tallmaterialet lite og lett påvirkelig med tanke på svingninger fra år til år. I tillegg finnes statistikk gjerne bare for noen år tilbake. Dette gjør at statistikken må tolkes med forsiktighet. 5

6 Når en har valgt å bruke statistikk fra blant annet HUNT-undersøkelsen, er det med bakgrunn i at en ser at trendene fra disse helseundersøkelsene er de samme både nasjonalt, regionalt og lokalt. 2. Spørreundersøkelse Spørreskjema ble utsendt til Tydals befolkning. 3. Fagkunnskap Erfaringer og observasjoner vi har gjort gjennom vår yrkesutøvelse. 6

7 3. Resultater for Tydal 3.1. Kommunebarometeret for Tydal Kommunebarometer er en sammenstilling av folkehelsestatistikk som gir et raskt bilde av noen utvalgte indikatorer innenfor demografi og sosioøkonomiske faktorer, risikofaktorer, beskyttende faktorer, helsetilstand og helsetjenester i kommunen. Figuren viser hvordan Tydal kommune avviker (i prosent) fra gjennomsnittet for Sør- Trøndelag fylke og gjennomsnittet for Norge. For å se hvordan Tydal og andre kommuner ligger an kan man gå inn på: nesstar.shdir.no/kommunebarometer 7

8 3.2. Beskrivelse av indikatorene i kommunebarometeret, fra toppen og med klokken Lav inntekt, 2008 Bare grunnskole, 2009 Arbeidsledighet, 2010 Sosialhjelp, 2009 Sykemelding lang, 2009 Andel av bosatte personer 17 år og over med bruttoinntekt under kr Forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Tydal ligger med 11,3 % på fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 11,9 % Landssnitt: 11,8 % Andelen personer i aldersgruppen år med grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning. Det er vel dokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse, bl.a. hyppighet av kreft og hjerte-/ kar- lidelser. Tydal ligger med 10,0 % under fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 12,7 % Landssnitt: 15,3 % Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken i alderen år og registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken i alderen år. Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Tydal ligger med 2,7 % og 2,0 % under fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 3,7 % og 2,6 % Landssnitt: 3,4 % og 2,6 % Sosialhjelpstilfeller i løpet av året sett i forhold til folkemengden. Tydal ligger med 2,5 % under fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 3,1 % Landssnitt: 3,3 % Totalt antall sykepengetilfeller utover arbeidsgiverperioden per 1000 personer i arbeidsstyrken. Tydal ligger med 193 under fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 213,4 Landssnitt: 199,3 8

9 Lovbrudd, 2010 Total dødelighet (menn/kvinner), 2008 Anmeldte lovbrudd per 1000 innbyggere. Utbredelse og anmeldelse av kriminalitet kan være en indikator på levekår. Tydal ligger med 34,9 godt under fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 68,1 Landssnitt: 79,3 Antall døde totalt i aldersgruppen 0-74 år per innbyggere pr. år, aldersstandardisert, 10- årige glidende gjennomsnitt (2008 = ). Tydal ligger med 352,5 (menn) og 142,0 (kvinner) under fylkes- og landssnittet. Kvinner har lavere dødelighet enn menn. Fylkessnitt: 397,8 og 234,5 Landssnitt: 421,8 og 243,1 Hjerte kar (menn/kvinner), 2008 Antall døde av hjerte-karsykdom i aldersgruppen 0-74 år per innbyggere pr. år, aldersstandardisert, 10-årige glidende gjennomsnitt. Kreftdødlighet (menn/kvinner), 2008 Høy timeinnsats hjemme, 2008 Tydal ligger med 90,9 (menn) under fylkes- og landssnittet. Det foreligger ingen tall for kvinner i Tydal. Fylkessnitt: 124,7 og 51,0 Landssnitt: 122,6 og 48,9 Antall døde av kreft i aldersgruppen 0-74 år per innbyggere pr. år, aldersstandardisert, 10- årige glidende gjennomsnitt. Tydal ligger med 61,0 (menn) og 73,0 (kvinner) under fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 137,2 og 107,5 Landssnitt: 143,2 og 111,6 Andel hjemmeboende (i prosent av totalt antall mottakere av hjemmetjenester) som over 6 måneder eller mer mottar hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand tilsvarende 35,5 timer eller mer pr. uke. Det foreligger ingen tall for Tydal i I 2006 lå Tydal med 2,9 % under fylkes- (4,3 %) og landssnittet (3,8 %). Det har vært en økning i andelen på fylkes- og landsnivå fra 2006 til

10 Barnevern, 2008 Lav fødselsvekt, 2006 Avfall, 2009 Antall barn som har mottatt hjelpetiltak eller omsorgstiltak i løpet av året pr. 100 barn 0-17 år. Registreringen skjer etter kommunen der barnevernvedtaket fant sted. Omfanget av barnevernstilfeller er en indikasjon på sosiale problemer og uheldige trekk ved barns oppvekstsituasjon. Det er videre en tendens til at kommuner med mange barnevernstilfeller også har relativt stort omfang av andre levekårsproblemer. Tydal ligger med 2,3 tilfeller under fylkes- og landssnittet (tallene for Tydal har variert mellom 4,7 i 2003 og 2,2 i 2001). Fylkessnitt: 3,7 Landssnitt: 4,1 Andel født med fødselsvekt under 2500 gram i prosent av alle barn med fødselsvekt over 500 gram. Gjennomsnitt siste 10-årsperiode. Det foreligger ingen tall for Tydal. Fylkessnitt: 4,6 Landssnitt: 5,1 Husholdningsavfall i kilo per innbygger. Ubearbeidet husholdningsavfall representerer en potensiell helserisiko, og en god oversikt over mengde avfall og håndteringen av avfallet er en viktig oppgave også for det miljørettede helsevern. Tydal ligger med 361 kg under fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 399 kg Landssnitt: 420 kg 10

11 3.3. Folkehelseprofil 2012 for Tydal kommune 11

12 12

13 13

14 3.4. Endring av andel innbyggere pr. aldersgruppe fram mot 2030 Det vil bli en reduksjon i andel innbyggere mellom 0-66 år på ca.4 %. Denne andelen er likt med gjennomsnittet for Sør-Trøndelag og for landsgjennomsnittet. Når det gjelder økning i antall innbyggere mellom år vil denne øke med 1%. 14

15 Tydal vil også her få en økning som er under landsgjennomsnittet og under gjennomsnittet for fylket. I vurderingen av denne statistikken er det viktig å ta med seg at dette dreier seg om prognoser, og jo mindre tallgrunnlaget er, jo større blir usikkerheten. Endringer i form av økt tilflytting eller økt fraflytting vil kunne endre det skisserte bildet betraktelig. Pr.1. januar 2012 var det henholdsvis 429 menn og 441 kvinner i Tydal. 15

16 4. Sammendrag av spørreundersøkelse om folkehelse foretatt blant Tydals innbyggere i februar 2012 Spørsmålene i undersøkelsen ble utformet av arbeidsgruppen ut fra hva man ønsket å få informasjon om. Hensikten med spørreundersøkelsen var å få frem hvilke faktorer som påvirker den enkeltes helse, og hvilke utfordringer vi har innen folkehelse i Tydal, slik innbyggerne ser det. Spørreskjemaet ble sendt ut til alle husstander i Tydal, og det var satt opp uttrekkspremier som premiering for besvarelse. Det var 123 personer som besvarte undersøkelsen, henholdsvis 69 kvinner og 54 menn. Under hvert tema/spørsmål er det i sammendraget lagt inn kommentarer og referanser til blant annet HUNT-undersøkelsen og UNGdata-undersøkelsen Spørsmål 1: Hva er god helse for den enkelte På dette spørsmålet er det mange som svarer at hvis den enkelte skal oppleve god helse må det være en grunnmur på plass i bunnen. Denne grunnmuren består av god økonomi, en jobb å gå til, å ha det godt på skolen, nettverk av familie og venner, og at man er frisk fysisk og psykisk. 100 % (n=25) av elevene på undomsskolen i Tydal svarer at de trives på skolen i UNGdata-undersøkelsen; 35,7 % svært godt og 64,3 % nokså godt. På spørsmål relatert til psykisk helse svarer 96,4 % at de ser lyst på fremtiden (UNGdata). Mange kommer inn på viktigheten av å mestre. Det som skal mestres oppleves ulikt, spesielt i de forskjellige aldersgruppene. Kosthold og fysisk aktivitet går også igjen som viktige faktorer. Kulturelle tilbud er også viktig for opplevelsen av god helse. Befolkningsundersøkelser viser at det er sammenhenger mellom kulturdeltakelse og levealder/helse. Kunnskapen om betydningen av kulturdeltakelse og kulturopplevelser i behandling og rehabilitering har dessuten fått flere forskere til å påpeke at kulturaktiviteter innebærer et potensiale i folkehelsearbeidet. Studier tyder dessuten på at barn, unge og eldre kan dra helsemessig nytte av større kulturdeltakelse og økt omfang av kulturopplevelser (HUNT). Det er nylig vedtatt en kulturplan i Tydal kommune. Den inneholder en rekke tiltak og satsninger. Ut ifra dette er det grunn til å tro at en god oppfølging og iverksettelse av kulturplanen vil kunne få positiv betydning for folkehelsa. Vi valgte å se om det er forskjell i svarene mellom kjønnene. I forhold til opplevelsen av hva som er god helse fant vi ingen forskjell. De aller fleste anser at de har god helse. De som svarer nei er i gruppen over 51 år. Bildet viser et økende helseproblem med økende alder. 16

17 4.2. Spørsmål 2: Utfordringer og helseproblemer I forhold til hva folk opplever som folkehelseproblem og -utfordringer, svarer mange at vi har det veldig bra i Tydal. Dagbladet I Dagbladets kommunebørskåring ble Tydal kåret til landets beste kommune å bo i, noe som er en indikator på at folk har det bra. Kommunen høstet toppkarakterer innen områdene skole (10.plass av 421), eldreomsorg (43.plass av 423), helse (50.plass av 428), økonomisk styring (17.plass av 426), tilbud til unge (6.plass av 424), tilbud til småbarnsforeldre (3.plass av 427). Det eneste kommunen ikke fikk full pott på var innenfor arbeid (105.plass av 427). Kåringen var basert på KOSTRA-tall. NAV Sør-Trøndelag Ved utgangen av første kvartal 2012 er det totale sykefraværet i Sør-Trøndelag på 7,0 %. I første kvartal sank sykefraværet i 17 av fylkets 25 kommuner, og lavest sykefravær har Tydal med 3,2 % som er en nedgang på 20,3 % fra samme tid i fjor. På fylkesnivå er det høyest sykefravær innen helse- og sosialtjenester med 8,4 %. Sykefraværet blant kvinner ligger på 7,8 % (nedgang på 5 % fra 2011) og er høyere enn blant menn som ligger på 4,2 % (nedgang på 10 % fra 2011). Legemeldt sykefravær blant aldersgruppen år øker fra 1.kvartal 2011 til 1.kvartal 2012, øvrige aldersgrupper har en nedgang. Det som mange likevel nevner som en utfordring er inaktivitet. Bekymringen går mest i forhold til barn og unge, men også generelt i befolkningen. Her speiler vi samfunnet for øvrig med mer tid foran PC/TV/sosiale medier, og flere som blir overvektige. UNGdata I UNGdata-undersøkelsen svarer 100 % at de har brukt internett en eller flere ganger den siste uken. 100 % svarer at de daglig bruker datamaskin utenom skolen. 71,4 % bruker daglig tid på dataspill/tv-spill. 82,1 % bruker daglig tid på å se film/dvd og 100 % ser daglig på TV (). HUNT Gjennom HUNT-undersøkelsen i Nord-Trøndelag har man fått mye statistikk på folkehelse og utviklingen av denne over en lengre periode. Utviklingen av folkehelsa i Nord-Trøndelag fylke og i Norge følger hverandre tett. Dette gjelder for eksempel endringer i årsaksspesifikk dødelighet og endringer i uføretrygding. Derfor er befolkningen i fylket som en indikatorpopulasjon å regne i nasjonal sammenheng. Nasjonalt er det forskjeller i helse mellom fylkene. I Nord-Trøndelag finner vi igjen tilsvarende forskjeller mellom regioner, kommuner og grunnkretser. Gjennomsnittet kan avvike noe fra det nasjonale, men utviklingen går i samme retning. HUNT-undersøkelsen konstaterer at samfunnsutviklingen etter andre verdenskrig har gått i retning av en mer stillesittende livsstil. Vi benytter for eksempel bil til avstander som tidligere ble tilbakelagt til fots. I svært mange sammenhenger tilrettelegger vi samfunnet slik at vi ikke trenger å bevege oss (gode parkeringsforhold, nettbaserte kommunikasjons-, post-, bank- og butikktjenester). I fritiden tilbringer vi mye tid foran TV og dataskjermer i stillesittende aktiviteter. I 2009 så vi daglig i gjennomsnitt to og en halv time på TV. I tillegg var vi i gjennomsnitt en time og tretten minutter på 17

18 internett. Hvis en stillesittende livsstil kombineres med et energirikt kosthold, fører dette til at overskuddsenergien lagres på kroppen som fett. Vedvarer denne ubalansen mellom energiinntak og energiuttak, vil det på sikt føre til overvekt og fedme. Helsedirektoratet anbefaler at voksne og eldre er i 30 minutters moderat fysisk aktivitet daglig. De påpeker imidlertid at mellom minutter er nødvendig for å forebygge overvekt. Barn og ungdom anbefales minst 60 minutters daglig fysisk aktivitet av moderat intensitet. Mer hverdagsaktivitet/kroppsarbeid øker energiforbruket og forebygger overvekt/fedme. Intensive treningsøkter, for eksempel intervalltrening, forebygger hjerte- og karsykdommer og gjør det lettere å gjennomføre hverdagsaktiviteter uten å bli andpusten. Styrketrening vil kunne forebygge muskel- og skjelettlidelser. I tillegg til de positive effektene på den fysiske helsen, har trening også en positiv innvirkning på vår mentale helse. Fysisk aktivitet gjør også at man takler stress bedre. Forekomsten av fedme og overvekt øker i hele verden. Mange sier at det er et av de betydeligste helseproblemene vi står overfor i årene som kommer. Fedme øker risikoen for en rekke sykdommer og plager. Figurene under viser økningen i prosentandel som ligger over normalvekt etter aldersgruppe og kjønn (dvs. har kroppsmasseindeks 25 eller høyere). Forekomst (prosentandel) av overvekt og fedme samlet hos kvinner ved HUNT (KMI lik eller over 25) 18

19 Forekomst (prosentandel) av overvekt og fedme samlet hos menn ved HUNT (KMI lik eller over 25). Gjennomsnittlig kroppsmasseindeks økte hos menn fra 25,3 (HUNT 1) til 26,5 (HUNT 2) og 27,5 (HUNT 3), hos kvinner tilsvarende fra 25,1 til 26,2 og 26,9 kg/m2. Samlet for alle aldersgrupper var 75 % av menn og 61 % av kvinner over normalvekt i HUNT 3. Dette økte fra henholdsvis 50 % og 43 % ved HUNT 1. Dette innebærer at økningen var betydelig sterkere hos menn. Gruppen mellom 25 og 30 i KMI ble ikke så mye større, mens økningen i andelen med fedme var betydelig. Det var en betydelig økning i alle kommuner. Men med visse unntak synes økningen å være størst i utkantene. I den lokale spørreundersøkelsen svarer de fleste menn at de er aktive i tråd med de fysiske anbefalingene. HUNT HUNT viser imidlertid til at det er store forskjeller mellom yrkesgruppene i hvor stor andel som er fysisk aktive på fritiden. Selv om folk i mer manuelle yrker (ofte menn) har mer fysisk aktivitet i arbeidstiden, kompenserer det ikke for forskjellene vi ser her. For å utjevne sosiale forskjeller i livsstilssykdommer, må forskjeller i andelen som mosjonerer også utjevnes. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. Diabetes øker betydelig i omfang over hele verden. Dette vil trolig fortsette slik prognosen fra den internasjonale diabetes-organisasjonen forutser. 19

20 Forekomst (prosentandel) av kjent diabetes i hver 10-års aldersgruppe for HUNT 1, HUNT 2 og HUNT 3. Menn. Forekomst (prosentandel) av kjent diabetes i hver 10-års aldersgruppe for HUNT 1, HUNT 2 og HUNT 3. Kvinner. Kjent diabetes øker betydelig med økende alder. Forekomsten av kjent diabetes har økt for begge kjønn og de aller fleste aldersgruppene fra HUNT 1 til HUNT 3. Mange har i tillegg uoppdaget diabetes. Forskjellige undersøkelser i Europa i tidsperioden tydet på at ca. halvparten av tilfellene av diabetes ikke er oppdaget. Dobbelt så mange kan altså ha diabetes enn det som HUNT-tallene viser. En HUNT- 20

21 undersøkelse i en kommune i 2004 tyder på at andelen ukjente er minst like høy i Nord-Trøndelag. Mange undersøkelser viser at minst halvparten av nye tilfeller av type 2-diabetes kan unngås ved at personer med påvist høy risiko driver regelmessig fysisk aktivitet, har et sunt kosthold og reduserer eventuell overvekt (HUNT). Mange nevner røyking som et folkehelseproblem i spørreundersøkelsen. Røyking kvinner (prosentandel) standardisert Helsedirektoratet Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere. 25 prosent av dem som røyker daglig mister år av livet sitt i forhold til gjennomsnittelig levealder for en ikke-røyker. Røyking i svangerskapet kan si noe om røyking hos kvinner i fertil alder. For resten av befolkningen er datagrunnlaget på røykevaner dessverre svært dårlig. Det er en markert sosial gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Denne gradienten gjelder også for røyking i svangerskapet Det er en stor utfordring i folkehelsearbeidet å påvirke denne forskjellen. Mange som svarer på spørreundersøkelsen peker på at vi i Tydal har gode forutsetninger med den fine naturen rundt oss, men at en viktig utfordring blir at flere bruker den aktivt. En del påpeker at en har ansvar for egen helse og da blir motivasjon en utfordring. Stabil legedekning er viktig og tilgang til gode legetjenester er avgjørende for om helsetilbudet oppleves som godt. Ut i fra undersøkelsen er dette viktigst for de som er eldre. 21

22 En utfordring som også nevnes på tvers av alder er ensomhet. Erfaring fra fagtjenestene viser at dette stemmer. Noen velger likevel selv å være alene. Vi tilbringer stadig mer tid foran TV/PC. Dette kan føre til mangelfull sosial trening, og etter hvert en større terskel for å oppsøke andre. Det er derfor viktig å opprettholde sosiale tilbud/arenaer som for eksempel fritidsklubb og Kafè Posten. Eldre sier transport er et problem i forhold til å delta på ulike aktiviteter. Tilstrekkelig antall tilgjengelige boliger og leiligheter i sentrum for eldre nevnes også som en utfordring. Mange har kommet inn på at det er viktig at vi har fokus på det å mestre hverdagen ut fra eget ståsted/egen helsetilstand. Kvinner og menn svarer likt i forhold til hvilke helseproblemer og utfordringer vi står foran i årene som kommer Spørsmål 3: Forslag for å bedre helsen i kommunen vår Her ønskes det opplysning i form av for eksempel kurs, foredrag og mer informasjon i media. Det foreslås mestrings- og selvhjelpsgrupper. Fokus på kosthold til befolkningen både i barnehage, skole og serveringssteder, samt til lag og organisasjoner. Inkludering av nye innflyttere er viktig. Utnytte den nye hallen vår i forhold til ulike aktiviteter. Å ha tilgang til varmebasseng er et etterlengtet tilbud. Tilrettelagt trening i grupper, men også stimulere til økt hverdagsaktivitet og egen kreativitet. Fordel å ha en «treningskompis» som kan motivere, og som gjør at terskelen til å komme seg ut i aktivitet blir lavere. Mere «sosialtrim» uten et konkurranseaspekt lavterskeltilbud. Gode kulturtilbud går igjen også her. «Over kaffekoppen-prosjektet» er et konkret sosialt tiltak som er nevnt for å motvirke ensomhet. Legge til rette for sykkelstier, skitrasèer, og turløyper med tilrettelegging for funksjonshemmede. Mye informasjon er rettet mot turister. Det er ønske om informasjon som er mer rettet mot kommunens egen befolkning; gjøre tilbud mer kjent for lokalbefolkningen. Viktig med god merking. 22

23 Allidrett for voksne. Flere utleieboliger, sentrumsnære leiligheter Spørsmål 4: Fysiske anbefalinger for barn og voksne Kvinner er noe mer nyanserte i sine svar enn menn. Det er en høyere andel kvinner som svarer nei på om de oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet sammenlignet med menn Kvinner Menn Ja Nei Blankt/både og Antall som rapporterer at de er aktive i tråd med anbefalingene (Prosentvis for Tydal) Tabellen viser at 45 kvinner (65,2 %) svarer at de er aktive i tråd med de fysiske anbefalingene fra Helsedirektoratet, 19 (27,5 %) svarer nei og 5 (7,2 %) har enten ikke svart på spørsmålet eller rapportert både ja og nei. 44 menn (81,5 %) svarer at de er aktive i tråd med de fysiske anbefalingene, 8 (14,8 %) svarer nei og 2 (3,7 %) har enten ikke svart eller rapportert både ja og nei. Helsedirektoratet Objektivt registrert fysisk aktivitet kan i større grad fange opp aktivitet med moderat intensitet sammenlignet med rapportering med spørreskjema, da positiv adferd ofte overrapporteres og negativ adferd underrapporteres ved selvrapportering. Tidligere gjennomførte spørreskjemaundersøkelser har vist at mellom % av befolkingen er blitt karakterisert som fysisk aktive og at menn er aktivere enn kvinner dette er i tråd med våre tall i Tydal. Objektivt registrert fysisk aktivitet kombinert med spørreskjemadata gir et mer presist bilde på fysisk aktivitetsnivået og viser at aktivitetsnivået er vesentlig lavere og at kvinnene har et høyere aktivitetsnivå sammenlignet med mennene. Objektiv registrert fysisk aktivitet viser at hver femte voksen oppfyller anbefalingene om i gjennomsnitt 30 minutters daglig moderat fysisk aktivitet sist uke. Fysisk aktivitet registrert med aktivitetsmålere viser at 22 % av kvinnene og 18 % av mennene oppfyller anbefalingene. Aktivitetsnivået holder seg stabilt i aldersgruppen år, men synker deretter. 23

24 I aldersgruppen over 70 år oppfyller 11 % av kvinnene og 17 % av mennene anbefalingene. De voksne bruker i gjennomsnitt drøyt ni timer av dagen til stillesitting Helsedirektoratet har videre kartlagt aktivitetsnivå og fysisk form i et utvalg på 2299 barn og unge. Deltakelsesprosenten var 89 prosent for 9-åringene og 74 prosent for 15-åringene. Denne rapporten presenterer de første landsrepresentative dataene på dette området i Norge. Kartleggingen er representativ på landsbasis, og studien er omfattende og unik på verdensbasis. Objektivt registrert fysisk aktivitet viser at 91 % av 9-årige gutter og 75 % av 9-årige jenter er aktive nok i henhold til anbefalingene. Kartleggingen viser at aktivitetsnivået går drastisk ned når en kommer i tenårene. Bare halvparten av 15-åringene har et aktivitetsnivå i tråd med anbefalingene. Aktivitetsnivået til en norsk 15-åring er 31 % lavere enn for en 9-åring. En forklaring kan være at reiseveien til skolen har blitt lengre, mange slutter med idrett og andre organiserte aktiviteter i denne alderen, og at andre ting lokker mer. I kartleggingen kommer det også fram forskjeller mellom kjønnene. I begge aldersgruppene er guttene mest aktive. Guttenes aktivitetsnivå faller raskere enn jentene sitt aktivitetsnivå fra 9 til 15 år. I helgene kan det tyde på at datamaskin, TV og senga lokker mer enn å være i aktivitet ute. Kartleggingen viser nemlig at aktivitetsnivået er lavere i helgene. Undersøkelsen viser videre at aktivitetsnivået er lavere om vinteren enn ellers om året. Det er derfor viktig at det er enkelt å drive fysisk aktivitet, og at det er et aktivitetstilbud til barn og unge der de er. Samtidig er det viktig at foreldrene oppmuntrer til aktivitet i helgene. HUNT-undersøkelsen I HUNT 2 og HUNT 3 ble deltakerne spurt om hvor mye lett og hard fysisk aktivitet de bedrev i fritida i løpet av det siste året. Selv om det har vært en økning i andel som mosjonerer mellom HUNT 2 og HUNT 3, er det langt igjen og mye å gå på når det gjelder å øke aktivitetsnivået i befolkningen. Sammenligner vi resultatene fra HUNT 3 med tallene fra HUNT 2, så oppstår det et paradoks med tanke på hvordan vi forstår sammenhengen mellom fysisk aktivitet og overvekt. I HUNT 3 er det en større andel som rapporterer at de er fysisk aktive, noe som kan stemme fordi den gjennomsnittlige hvilepulsen har gått ned som tegn på bedre kondisjon. Likevel har det vært en økning i andelen som sliter med overvekt og fedme. Hvordan kan vi forklare at folk trener mer, men likevel legger på seg? Det kan være hensiktsmessig å skille mellom energiforbruk og kondisjon. Lett aktivitet vil ikke styrke kondisjonen like godt som aktivitet med moderat og høy intensitet. Trening med høy intensitet er nødvendig for å bedre kondisjonen og fører blant annet til at hvilepulsen går ned. God kondisjon vil gjøre at man kan jobbe ved høyere intensitet uten å bli andpusten og virker forebyggende mot hjerte- og karsykdommer. Slik trening klarer man ikke å holde på med over særlig lang tid, noe som kan innebære at vi kun forbruker en moderat mengde energi. Dette kan være forklaringen på at folk fortsetter å gå opp i vekt til tross for at de trener mer enn før. Vi forbruker ikke nok energi på korte treningsøkter til å oppveie den negative effekten av en sedat livsstil. 24

25 Helse- og omsorgsdepartementet Aktivitetsnivået i befolkningen er for lavt, sosialt skjevfordelt og utviklingen går i negativ retning. I den voksne befolkningen er det bare én av fem som følger anbefalingen om minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet. Over 80 % av niåringene er fysisk aktive minst 60 minutter daglig, men bare 50 % av 15-åringene er aktive i samsvar med anbefalinger På hvorfor de er aktive innenfor anbefalingene svarer de fleste at de liker å være i aktivitet og at dette påvirker den psykiske helsen positivt. På hvorfor de ikke er mer aktive svarer de blant annet tidsklemma, prioritering, årstidsavhengig, og at «dørstokkmila» er for lang Spørsmål 5: Type aktiviteter som folk driver med, og om de ønsker å bli mer fysisk aktiv Svarene viser at folk er veldig allsidige og at vi har mange aktivitetsmuligheter. Det som rapporteres oftest er ski, fotball, sykling, yoga, Trimbua og gåturer. På spørsmål om de ønsker å bli mer fysisk aktiv svarer 12 (22,2 %) ja og 10 (18,5 %) nei av mennene. 32 (59,3 %) svarer blankt. Av kvinnene svarer 24 (34,8 %) at de ønsker å bli mer fysisk aktiv, 5 (7,2 %) svarer nei og 40 (58 %) svarer blankt Spørsmål 6: Hva skal til for å bli mer aktiv Mange gir uttrykk for at vi har mange tilbud, og at Trimbua er viktig. Prioritering og selvdisiplin, endre egen holdning, motivasjon og mere tid til aktiviteter. Tilgjengelighet til skiløyper, sykkelstier etc. I forhold til Trimbua påpekes det behov for veiledning. En ny hall gir nye muligheter og inspirasjon. Stort ønske om oppvarmet basseng med fleksible åpningstider og leiemuligheter for privatpersoner/grupper på ettermiddag/kveld. Flere muligheter for tilrettelagte treninger i gruppe. Helsedirektoratet Helsedirektoratets beregninger viser at det er betydelige helsegevinster å hente på samfunnsnivå ved å øke det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen. 25

26 Helsegevinst måles i form av antall vunnet leveår og antall vunnet kvalitetsjusterte leveår, QALYs. Et kvalitetsjustert leveår verdisettes av Helsedirektoratet til kroner I et livsløpsperspektiv vil en fysisk aktiv person, som følger de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet, i gjennomsnitt forventes å leve 3,25 år lengre enn en inaktiv person. I løpet av livet vil personen i tillegg få en livskvalitetsgevinst på ca 5 QALYs. Til sammen utgjør dette anslagsvis 8,28 QALYs. Med utgangspunkt i et gjennomsnittlig aktivitetsnivå i en kommune på innbyggere, vil velferdsgevinsten av at alle innbyggere går minutter ekstra i moderat tempo hver dag være 500 kvalitetsjusterte leveår per år eller 250 millioner kroner (Helsedirektoratet). Etter disse tallene vil det for Tydal med drøye 800 innbyggere tilsvare 41 kvalitetsjusterte leveår per år eller 20 millioner kroner. 26

27 5. Konklusjon og vurdering 5.1. Befolkningssammensetning Tydal har ikke store utfordringer i forhold til alderssammensetting i befolkninga. I følge statistisk sentralbyrå vil det bli en reduksjon i aldersgruppen 0-66 år på 4 % fram til Dette er helt i tråd med gjennomsnittet for Sør-Trøndelag og for landsgjennomsnittet. For gruppen og år blir det en liten økning, men denne økningen er langt under økningen for fylket og for landsgjennomsnittet, og representerer ikke noe problem. Det som er utfordringen i Tydal er å få folketallet som helhet til å stabiliseres og helst stige. Rundt århundreskiftet var antallet innbyggere rundt 1000, men det ble kraftig redusert i løpet av få år. De siste 3-4 årene har tallet vært ganske stabilt, og en ser nå en liten tendens til at unge barnefamilier kommer flyttende. Dette dreier seg om ungdommer med tilknytning til bygda. De 2-3 siste årene har det likevel vært en reduksjon i antall elever ved skolen. Dette gir et mindre sosialt miljø og færre å spille på, noe som kan virke negativt. Faren for å falle utenfor, og ikke passe inn, kan være større i et lite miljø. Færre barn gir også vanskeligheter i forhold til å få satt i gang aktiviteter, stille lag etc. Tydal har ikke mottatt flyktninger. Innvandring fra andre land, i og utenfor Europa, er også liten. De fleste av disse som bor i kommunen nå har bodd her i flere år. En liten del av befolkningen har samisk bakgrunn. Helsetjenesten ser ikke at det er spesielle helseutfordringer for denne delen av befolkninga i Tydal, men statistikk og erfaringer fra andre steder viser at det kan være det. Tjenesteapparatet i kommunen er derfor bevisst på dette, og det gjøres tiltak for å heve og vedlikeholde kompetanse på området slik at en kan møte eventuelle utfordringer på best mulig måte Oppvekst- og levekårsforhold Tydal har gode kommunale tjenester. Dette viser både statistikk og undersøkelser. Det er med på å sikre gode oppvekst- og levekår. UNGdata-undersøkelsen viser blant annet at de aller fleste trives godt på skolen og ser lyst på framtida. Undersøkelser viser også at de fleste som bor her er glade i bygda si, og ser at det er mange positive kvaliteter her. Statistikken viser at det er lite sykefravær, 3,9 % andre kvartal i år, mens landsgjennomsnittet er på 5,2 %. Dette er en indikator på at folk har det bra og er friske. Det er liten arbeidsledighet i kommunen, dette er også en positiv indikator. Tall fra november 2012 viser at 1,5 % av arbeidsstyrken er ledige i Tydal. I landet som helhet er tallet 2,4 %. Arbeidsledighetsstatistikken viser likevel ikke hele bildet når det gjelder arbeidsmarkedet i Tydal. Kommunen har lite bedrifter og et begrenset antall 27

28 jobber, både i mengde og i mangfold. Dette er et problem når det gjelder å få tilflyttere, og i forhold til å få bygdas ungdommer til å bosette seg her. Det er også et problem når det gjelder å kunne få til et tilbud til personer med redusert arbeidsevne eller med behov for spesielle tilpasninger. Dette får konsekvenser både økonomisk og med hensyn til livskvalitet for de personene det gjelder. For de som har familie berører det også den. I likhet med resten av landet er det også i Tydal et visst frafall i den videregående skolen. Gjennom ulike tiltak jobbes det aktivt for å unngå dette, og for å gi de ungdommene dette gjelder et alternativ. Dette arbeidet blir også vanskeligere når det er et lite arbeidsmarked. Landbruk er ei viktig næring i Tydal, men som ellers i landet er det også her flere som slutter med aktivt jordbruk. Flere står foran et generasjonsskifte og det knytter seg en del usikkerhet rundt hvorvidt nye eiere vil fortsette med drift. Forhold rundt dette kan gi negativ helseeffekt. De fleste som bor i Tydal eier sin egen bolig. Det har vært lite boligbygging i flere år. Kommunen har ledige tomter, men disse ser ikke ut til å være attraktive nok. Nytt boligfelt er under planlegging, og vil forhåpentligvis bidra til tilflytting og nyetablering. Lav markedspris ved omsetning av boliger kan være en brems for nybygging. I Tydal, som i de fleste av landets kommuner, ser man en tendens til at eldre ønsker å bo mer sentralt. Dette har ført til at det nå er venteliste på leie av trygdebolig. Nærhet til sentrale tjenester som post, butikk, helsetjenester og kafe gir trygghet og en enklere hverdag. I tillegg kommer muligheten til å føre et sosialt aktivt liv. Dette gir stor helsegevinst og kan bidra til å utsette behovet for mer bistand fra hjelpeapparatet. Tydal har i følge kommunebarometeret færre innbyggere i aldersgruppen mellom år som kun har grunnskoleutdanning enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Vi har ikke tall på andelen med høyere utdanning. Folkehelseprofilen fra 2012 viser at det er mindre forskjell på folks inntekter i Tydal enn hva som er landsgjennomsnittet. Ut ifra dette er det grunn til å tro at det ikke skal være store sosiale helseforskjeller her. Tallmaterialet i kommunebarometeret viser også at det er få med lav inntekt, få arbeidsledige og få på økonomisk sosialhjelp. Tall og erfaringer fra NAV viser at det fortsatt er slik også i Det er ingen som lever kun av økonomisk sosialhjelp i Tydal. Tall fra folkehelseinstituttet viser at andelen uføretrygdede i prosent av befolkningen er lavere i Tydal enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Det er også prosentvis færre barn av eneforsørgere her enn gjennomsnitt for fylket og landet. Vi må likevel ta med oss at undersøkelser viser at helseforskjellene i landet har økt de siste 10 årene, og at dette gjelder både barn og voksne og både fysisk og psykisk helse. Det er derfor viktig, også i folkehelsesammenheng, med tiltak rettet inn mot utsatte grupper, bl.a. tiltak for å redusere barnefattigdom. 28

29 5.3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Tydal er ei fjellbygd med unike muligheter til friluftsliv og fysisk aktivitet knyttet til natur, og mange av kommunens innbyggere er flinke til å benytte naturen til rekreasjon og trim. Naturopplevelser og kjente turmål er også det som i stor grad trekker turister og fritidsbeboere til bygda. Tiltak og tilbud rettet inn mot turisme og reiseliv, som for eksempel tilrettelegging og merking av turstier, brosjyrer med turforslag etc. kommer også innbyggerne til gode, og stimulerer til økt bruk. Det finnes relativt mange aktivitetstilbud for barn og unge i Tydal; basisgym (4-12 år), fotball, håndball, ski, alpint (helger i vinterhalvåret), orientering, skyting, basseng (fredager i vinterhalvåret), snøscootercross, kulturskole, 4H, barneklubb/ juniorklubb, ridning etc. Pga. frafall i idrett med økende alder og mindre barnekull i kommunen har en sett tendensene til at det blir vanskeligere å stille aldersbestemte lag innen lagidretter når barna blir ca.12 år og eldre. Om barna ikke finner alternative aktiviteter, vil resultatet bli tidlig inaktivitet og de negative konsekvensene det fører med seg. For voksne finnes det blant annet tilbud/muligheter innen fotball, håndball, ski, orientering, yoga, zumba, badminton alpint, trimbua, skyting, snøscootercross, ridning, basseng, svartkjeltrim og trimposter. For eldre spesielt finnes det tilbud om eldretrim (onsdager på sykehjemmet), sittedans og seniordans. Den nye idrettshallen vil kunne gi muligheter for et bredt aktivitetstilbud for alle aldersgrupper også i fremtiden. Ungdata viser stor grad av trivsel blant ungdomsskoleelevene i Tydal. De fleste svarer at de har godt forhold til foreldre og venner, og at de i liten grad opplever mobbing og plagsom adferd. Det er likevel noen som svarer at de jevnlig blir utsatt for dette. 78,6 % sier at de gjerne ønsker at egne barn skal vokse opp i nærområdet. Tydal har en rekke lag og organisasjoner, og en del stor av kommunens befolkning deltar i en eller flere av disse. 68 % av ungdommene svarer at de deltar i organisert aktivitet. Valgdeltakelse kan også være en indikator, og Tydal har større valgdeltakelse enn fylkes- og landsgjennomsnittet, både når det gjelder stortings- og kommunevalg. Ved siste kommunestyrevalg var det 74,1 % som stemte i Tydal mot 64,2 % på landsbasis. Store kulturarrangementer som, f.eks Storsylen Opp, Pilgrimsrittet, Tydalsfestivalen og Armfeldt-spelet viser at dugnadsånden når det kommer til aktiviteter og kulturliv er god i Tydal. Kommunen har et stort antall frivillige organisasjoner i forhold til folketallet, og mange av disse gjør arbeid som har stor betydning for grupper og enkeltpersoners fysiske og psykiske helse og trivsel. I tillegg kommer den positive virkningen det har for den enkelte selv som deltar. Utfordringen blir å beholde og rekruttere flere ildsjeler som kan videreføre og bevare kommunens kulturliv og 29

30 arrangementer, samt at man i en så liten kommune som Tydal må passe på at et tilbud ikke går på bekostning av et annet. Når det gjelder forurensning er det ingen industri i Tydal som forurenser luft, miljø eller drikkevannskilder. Beregninger viser at det er god tid til å iverksette tiltak for å begrense skade på drikkevannskildene ved en ev. tankbilvelt. Drikkevannskvaliteten i Tydal er meget god sett fra et helseperspektiv. Det er ingen stor radonfare i Tydal, selv om det er registrert måleverdier i grenselandet for det som kan aksepteres. Det er ingen områder i Tydal med bosetting eller trafikkårer som er utsatt for skredfare. Det er heller ingen stor flomfare i Tydal på grunn av mange regulerte vassdrag. Flom og skred kan imidlertid berøre veier til og fra kommunen og på denne måten få betydning for innbyggerne. Skole og barnehage er godkjent i henhold til forskrift om miljørettet helsevern, og det er gjort ny gjennomgang og godkjenning i Kommunelegen fører tilsyn med solarier i kommunen, mens mattilsynet fører tilsyn med serveringsbedriftene. Tydal kommune og flere bedrifter i Tydal har avtale med Selbu bedriftshelsetjeneste. Det er 100 % oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet i Tydal, slik at alle barn er vaksinerte. Dette gir liten sjanse for utbrudd av epidemier i forhold til de sykdommene som det vaksineres for Skader og ulykker Data fra folkehelseprofilen 2012 viser at antall sykehusbehandlede ulykkesskader er lavere i Tydal enn landsgjennomsnittet. Trafikkulykker generelt og fallulykker hos eldre har i denne sammenhengen stor betydning. Når det gjelder fallulykker gjøres det tiltak som bl.a. strøbokser gjennom Frivilligsentralen. Selv om trafikken gjennom bygda er økende, har dette ikke gitt utslag i flere ulykker. Det er likevel viktig å ha fokus på trafikksikkerhetstiltak, og med en økende trafikkmengde gjennom dalføret er det noen punkter som bør utbedres (Brekkbakkene, avkjørsel til Kløftaområdet, Stugudalsveien, gang- og sykkelvei i Stugudal sentrum, gang- og sykkelvei fra Berggårdsmyra til Koblingsanlegget). På Aune kan frostrøyk i perioder være et problem for trafikk og bosetting. Landbruket er en ulykkesbelastet næring. Ca. 20% av dødsulykkene i landbasert næring for landet som helhet skjer i landbruket, mens kun 3% av de sysselsatte arbeider innenfor denne næringen. Det har vært gjort en del for å redusere antall ulykker de siste årene, både fra myndighetene og utøvernes egne organisasjoner. Dette gjelder både informasjon og holdningskampanjer, HMS-tjeneste og støtte til konkrete tiltak. Tydal har forholdsvis høy gjennomsnittsalder blant gårdbrukerne, og dette er en faktor som kan tenkes å gi større fare for skader. Det er også mer 30

31 belastningslidelser i landbruket enn generelt. Flere gårdbrukere i Tydal har fått iverksatt tiltak som skal bidra til å lette arbeidshverdagen og forebygge belastningslidelser og skader Helserelatert adferd Røyking er den levevanen som anses å ha størst betydning for folkehelsa. I spørreundersøkelsen peker flere på røyking som et problem. Statistikk, både fra Ungdata og Statistisk sentralbyrå viser at andelen som røyker er mindre i Tydal enn for fylket og resten av landet. Røyking har stor betydning for helsa for dem det gjelder, og tiltak som får folk til å slutte har stor samfunnsøkonomisk verdi i tillegg til den effekten det har for den enkelte med tanke på livskvalitet og helse. Bruk av snus er forholdsvis utbredt i Tydal, og Ungdata viser at en del begynner allerede i ungdomsskolen. Undersøkelser fra andre steder, bl.a HUNT, viser at mange unge begynner med snus, og at andelen jenter som bruker snus øker kraftig. Snusbruk er ikke like helseskadelig som røyking, men bruk under graviditet kan gi helseproblem på linje med røyk, med bl.a. lavere fødselsvekt. Når det gjelder rus ellers er det ingen bruk av sterkere stoffer blant ungdomsskoleelevene. Det er generelt lite bruk av dette i Tydal, på tross av forholdsvis korte avstander til miljøer hvor dette representerer et større problem. Det er likevel grunn til å bemerke at 57 % av elevene sier at de drikker alkohol, og at de har vært tydelig beruset siste 6 mnd, og mesteparten av disse igjen forteller at de får lov av foreldre. Flere undersøkelser viser at tidlig debut med alkohol gir større forbruk senere i livet og større sjanse for problemer knyttet til dette. Når det gjelder fysisk aktivitet svarer en stor prosentandel av de som har svart på spørreundersøkelsen i Tydal at de mener de er fysisk aktive i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet (62, 5 % av kvinnene og hele 81, 5 % av mennene). Det må likevel tas i betraktning at disse sannsynligvis ikke representerer et gjennomsnitt av Tydals befolkning. Det er grunn til å tro at mange unge og mange eldre ikke har svart på undersøkelsen. Svært mange av de spurte uttrykker likevel bekymring for inaktivitet hos barn og unge som et samfunnsproblem. Dette underbygges av en rekke undersøkelser og statistikker på landsbasis som viser at inaktivitet er et økende problem for hele befolkningen. Det pekes også på at dette kan gi store samfunnsmessige konsekvenser om noen år. Selv om situasjonen i Tydal ikke er verre enn ellers i landet, og kanskje også bedre ettersom en stor andel unge deltar i organisert idrett her, er det viktig med alle tiltak som kan bidra til økt aktivitet. Når det gjelder kost og ernæring har vi ingen data på dette for Tydal. HUNTstatistikken viser at overvekt og sykdom relatert til overvekt, som for eksempel diabetes, er økende. En ny norsk kostholdsundersøkelse (Norkost 3) viser en positiv nedgang i sukkerinntaket, men fortsatt er det for lite inntak av grove kornprodukter, fisk, frukt og grønnsaker. Små endringer kan gi store helsegevinster. Også innen ernæring er det sosiale ulikheter. Deltakere i undersøkelsen med høyere utdanning hadde et gunstigere kosthold enn de med lavere utdanning. 31

32 I 2011kom det nye nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Bakgrunnen for dette er at overvekt og fedme blant barn og unge er økende i Norge. Økende inaktivitet parallelt med endrede kostvaner er en stor del av årsaksbildet. Overvekt og fedme blant barn er et betydelig helseproblem som kan få alvorlige konsekvenser for barnets psykiske og fysiske funksjon, og for sykelighet i voksen alder. Her blir det viktig å sette inn tiltak tidlig. I skolehelsetjenesten skal det nå foretas måling av vekt og lengde ved skolestart, samt i 3 og 8 klasse. Det er klare retningslinjer på hva som skal gjøres dersom barn ikke legger på seg normalt eller øker for mye i vekt. Erfaringsbasert kunnskap viser at også barn i Tydal blir tyngre. I forhold til overvekt hos barn og unge ser vi de samme trekkene i Tydal som i resten av landet. Antall barn og unge med overvekt øker også her. Nytt tilbud i Tydal er BRA MAT-kurs som fokuserer på endring av kosthold. Erfaring så langt er at det er vanskelig å motivere og rekruttere, men tilbakemeldingene fra de som har deltatt på kurs er gode. Det er en utfordring å lage gode tilbud til familiene, men tiltak kan gjøres gjennom samarbeid mellom helsestasjon/skolehelsetjeneste, frisklivssentral og interkommunalt samarbeid. Det er viktig med et mangfold i aktiviteter for fysisk aktivitet, og at det finnes tilbud og muligheter også for de som ikke ønsker å konkurrere. Det må finnes aktiviteter som passer alle uansett nivå, også uorganiserte aktiviteter. Pr i dag har vi mange gode tilbud, men i en så liten kommune er dette veldig sårbart og avhengig av ildsjeler som kan drifte de forskjellige tilbudene Helsetilstand Kommunebarometeret fra 2008 viser mindre forekomst av hjerte- og karsykdommer og kreft enn landsgjennomsnittet. Det samme viser tall fra 2009 og Dette gjelder både dødelighet og sykehusinnleggelser. Tallmaterialet fra Tydal blir likevel så lite at det blir vanskelig å tolke, da forekomst av sykdom hos noen får personer gir store utslag på statistikken. Det vil likevel være nyttig å følge tallene over tid, for å fange opp eventuelle tendenser. Så langt har en ikke grunnlag for å si at det er ekstra høy forekomst av enkelte sykdommer i Tydal. Færre personer bruker medikamenter mot psykiske lidelser enn landsgjennomsnittet, mens antall sykehusinnleggelser er like over gjennomsnitt. Erfaring fra tjenestene viser at det er en del personer som har problem med angst. KOLS og astma hos voksne virker også å være mindre utbredt enn landsgjennomsnittet, basert på bruken av medikamenter. Når det gjelder diabetes ser en ingen forskjell fra landet som helhet. Bruken av smertestillende medikamenter i Tydal ligger godt under fylkes- og landsgjennomsnittet, selv om bruken øker også her. Når det gjelder smittsomme sykdommer er det for Tydal kun registrert sporadiske tilfeller av de mest vanlig forekommende smittsomme sykdommene i perioden 2004 til