Folkehelserapport. Tydal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folkehelserapport. Tydal kommune"

Transkript

1 Folkehelserapport Tydal kommune

2 Innhold 1. Forord Innledning Bakgrunn: Metode: Resultater for Tydal Kommunebarometeret for Tydal: Beskrivelse av indikatorene i kommunebarometeret, fra toppen og med klokken: Folkehelseprofil 2012 for Tydal kommune Endring av andel innbyggere pr. aldersgruppe fram mot Sammendrag av spørreundersøkelse om folkehelse foretatt blant Tydals innbyggere i februar 2012: Spørsmål 1:Hva er god helse for den enkelte: Spørsmål 2: Utfordringer og helseproblemer: Spørsmål 3: Forslag for å bedre helsen i kommunen vår: Spørsmål 4: Fysiske anbefalinger for barn og voksne : Spørsmål 5: Type aktiviteter som folk driver med, og om de ønsker å bli mer fysisk aktiv: Spørsmål 6: Hva skal til for å bli mer aktiv: Konklusjon og vurdering : Befolkningssammensetning: Oppvekst- og levekårsforhold: Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Skader og ulykker: Helserelatert adferd Helsetilstand Satsningsområder Satsningsområde 1: Inkluderende lokalsamfunn Satsningsområde 2: Fysisk aktivitet Etterord Referanser/bakgrunnsstoff

3 1. Forord Kommunene har etter ny Folkehelselov og Samhandlingsreformen fått et betydelig økt ansvar i forhold til folkehelsearbeid. Kommunene skal blant annet ha oversikt over de lokale folkehelseutfordringene, og det kreves at denne oversikten inngår som grunnlag for arbeidet med planstrategi i kommunene. Etter nytt lovverk er ikke lenger folkehelse et ansvar for helsetjenesten alene, men påligger nå kommunen som helhet. Folkehelsearbeidet skal være sektorovergripende, noe som krever samarbeid mellom alle sektorer i kommunen. Videre vil et godt samarbeid mellom de kommunale tjenestene og de frivillige være helt avgjørende for hvor godt man skal lykkes med folkehelsearbeidet. På bakgrunn av lovendringene og føringene om økt fokus på folkehelsearbeid i kommunene, ble det etablert ei folkehelsegruppe i kommunen høsten Deltakere i gruppa er: Ingrid Haarstad (leder) Annette Odden Grete Sandvik Græsli Olav Harry Østby Håvard Kirkvold Birgit Scott Marit Uthus Ragnhild Wesche Kvål folkehelsekoordinator/ helsesøster FYSAK- koordinator/ kommunefysioterapeut avdelingsingeniør næringskonsulent/ sekretær i ungdomsråd lærer kommuneoverlege psykiatrisk sykepleier helse- og sosialsjef /sekretær for råd for eldre og funksjonshemmede Gruppa er nå kommunens arbeidsgruppe for helsefremmende og forebyggende helsearbeid, inklusive FYSAK. Av denne gruppa ble det satt ned et arbeidsutvalg på tre personer som fikk ansvaret for utarbeidelse av en folkehelserapport slik folkehelseloven krever. Deltakere i utvalget er: Ingrid Haarstad Grete Sandvik Græsli Annette Odden I tillegg har Ragnhild Wesche Kvål bidratt i arbeidet med selve rapporten. For å utfylle eksisterende data om folkehelsa i Tyda,l utformet og gjennomførte arbeidsutvalget en spørreundersøkelse om folkehelse. Gjennom denne ble innbyggerne spurt om hva de ser på som de viktigste helseutfordringene. Svarene pekte spesielt på to problemområder; inaktivitet og ensomhet. Rapporten skal være et verktøy som skal brukes i folkehelsearbeid og kommunal planlegging, og skal bidra som beslutningsgrunnlag for politikere og administrasjon. Takk til alle som har svart på spørreundersøkelsen og til alle som på andre måter har bidratt med rapporten! 3

4 2. Innledning 2.1. Bakgrunn Nytt lovverk krever at kommunene utarbeider en rapport som sier noe om hvilke utfordringer de ulike kommunene har innen folkehelse og levekår. Rapporten skal også inneholde vurdering av konsekvenser og årsaksforhold. På bakgrunn av rapporten skal kommunene vurdere hvilke strategier de vil jobbe etter for å imøtekomme utfordringene. Definisjon på folkehelsearbeid Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen ( 3 Folkehelseloven). Lovverket for helsetjenesten inneholder også bestemmelser om å ivareta forebyggende oppgaver. Kommunehelsetjenesteloven sier at helsetjenesten i kommunen skal fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Helsetjenesten vil derfor som fagetat være en viktig aktør i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Helsetjenestens ansvarsområde bidrar likevel bare med 10 % av det som skal til for å opprettholde befolkningens helsetilstand. Folkehelsearbeid er helheten av samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen i befolkningen. 5 i Folkehelseloven omhandler kommunens plikt til å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Oversikten skal blant annet baseres på opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig og kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer, eller sosiale helseforskjeller. 6 i Folkehelseloven omhandler hvordan oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi, og at kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet. 7 omhandler kommunens ansvar for å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringene som framkommer av oversikten. Forskrift om oversikt over folkehelsen, fastsatt 28. juni 2012 av Helsedirektoratet, trådte i kraft1. juli beskriver blant annet krav til oversiktens innhold ( 3): 4

5 Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppveksts- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd f) helsetilstand Forskriftens 5 stiller krav til at kommunen skal utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år. Dette skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet, og foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi slik det framgår av folkehelseloven Metode Det er innhentet resultater basert på lokale data der det har vært mulig, for at forslag til tiltak best mulig skal være tilpasset kommunen. Arbeidsgruppen har skaffet informasjon gjennom: 1. Statistikk a) Kommunebarometer fra Helsedirektoratet b) Folkehelseprofil 2012 Tydal fra Folkehelseinstituttet c) UNGdata for Tydal kommune Undersøkelsen er utført på elever ved ungdomsskolene i Tydal og Selbu i september Svarprosenten for Tydal var 93. d) HUNT-undersøkelsen HUNT står for Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag, og er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. Det er gjennomført tre befolkningsundersøkelser som det refereres til i denne rapporten HUNT 1 ( ), HUNT 2 ( ) og HUNT 3 ( ). Rapporten Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. HUNT 1 ( ) HUNT 2 ( ) HUNT 3 ( ), som ble utgitt i 2011, viser at folkehelsa er i overraskende stor endring til tross for stabile levekår og en stødig befolkningssammensetning. HUNTdatabanken beskriver på en meget god måte hvor det bærer. e) Delrapport Sør-Trøndelag fylke. Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen: befolkningsstatistikk (SSB) I en så liten kommune som Tydal blir tallmaterialet lite og lett påvirkelig med tanke på svingninger fra år til år. I tillegg finnes statistikk gjerne bare for noen år tilbake. Dette gjør at statistikken må tolkes med forsiktighet. 5

6 Når en har valgt å bruke statistikk fra blant annet HUNT-undersøkelsen, er det med bakgrunn i at en ser at trendene fra disse helseundersøkelsene er de samme både nasjonalt, regionalt og lokalt. 2. Spørreundersøkelse Spørreskjema ble utsendt til Tydals befolkning. 3. Fagkunnskap Erfaringer og observasjoner vi har gjort gjennom vår yrkesutøvelse. 6

7 3. Resultater for Tydal 3.1. Kommunebarometeret for Tydal Kommunebarometer er en sammenstilling av folkehelsestatistikk som gir et raskt bilde av noen utvalgte indikatorer innenfor demografi og sosioøkonomiske faktorer, risikofaktorer, beskyttende faktorer, helsetilstand og helsetjenester i kommunen. Figuren viser hvordan Tydal kommune avviker (i prosent) fra gjennomsnittet for Sør- Trøndelag fylke og gjennomsnittet for Norge. For å se hvordan Tydal og andre kommuner ligger an kan man gå inn på: nesstar.shdir.no/kommunebarometer 7

8 3.2. Beskrivelse av indikatorene i kommunebarometeret, fra toppen og med klokken Lav inntekt, 2008 Bare grunnskole, 2009 Arbeidsledighet, 2010 Sosialhjelp, 2009 Sykemelding lang, 2009 Andel av bosatte personer 17 år og over med bruttoinntekt under kr Forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Tydal ligger med 11,3 % på fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 11,9 % Landssnitt: 11,8 % Andelen personer i aldersgruppen år med grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning. Det er vel dokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse, bl.a. hyppighet av kreft og hjerte-/ kar- lidelser. Tydal ligger med 10,0 % under fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 12,7 % Landssnitt: 15,3 % Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken i alderen år og registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken i alderen år. Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Tydal ligger med 2,7 % og 2,0 % under fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 3,7 % og 2,6 % Landssnitt: 3,4 % og 2,6 % Sosialhjelpstilfeller i løpet av året sett i forhold til folkemengden. Tydal ligger med 2,5 % under fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 3,1 % Landssnitt: 3,3 % Totalt antall sykepengetilfeller utover arbeidsgiverperioden per 1000 personer i arbeidsstyrken. Tydal ligger med 193 under fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 213,4 Landssnitt: 199,3 8

9 Lovbrudd, 2010 Total dødelighet (menn/kvinner), 2008 Anmeldte lovbrudd per 1000 innbyggere. Utbredelse og anmeldelse av kriminalitet kan være en indikator på levekår. Tydal ligger med 34,9 godt under fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 68,1 Landssnitt: 79,3 Antall døde totalt i aldersgruppen 0-74 år per innbyggere pr. år, aldersstandardisert, 10- årige glidende gjennomsnitt (2008 = ). Tydal ligger med 352,5 (menn) og 142,0 (kvinner) under fylkes- og landssnittet. Kvinner har lavere dødelighet enn menn. Fylkessnitt: 397,8 og 234,5 Landssnitt: 421,8 og 243,1 Hjerte kar (menn/kvinner), 2008 Antall døde av hjerte-karsykdom i aldersgruppen 0-74 år per innbyggere pr. år, aldersstandardisert, 10-årige glidende gjennomsnitt. Kreftdødlighet (menn/kvinner), 2008 Høy timeinnsats hjemme, 2008 Tydal ligger med 90,9 (menn) under fylkes- og landssnittet. Det foreligger ingen tall for kvinner i Tydal. Fylkessnitt: 124,7 og 51,0 Landssnitt: 122,6 og 48,9 Antall døde av kreft i aldersgruppen 0-74 år per innbyggere pr. år, aldersstandardisert, 10- årige glidende gjennomsnitt. Tydal ligger med 61,0 (menn) og 73,0 (kvinner) under fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 137,2 og 107,5 Landssnitt: 143,2 og 111,6 Andel hjemmeboende (i prosent av totalt antall mottakere av hjemmetjenester) som over 6 måneder eller mer mottar hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand tilsvarende 35,5 timer eller mer pr. uke. Det foreligger ingen tall for Tydal i I 2006 lå Tydal med 2,9 % under fylkes- (4,3 %) og landssnittet (3,8 %). Det har vært en økning i andelen på fylkes- og landsnivå fra 2006 til

10 Barnevern, 2008 Lav fødselsvekt, 2006 Avfall, 2009 Antall barn som har mottatt hjelpetiltak eller omsorgstiltak i løpet av året pr. 100 barn 0-17 år. Registreringen skjer etter kommunen der barnevernvedtaket fant sted. Omfanget av barnevernstilfeller er en indikasjon på sosiale problemer og uheldige trekk ved barns oppvekstsituasjon. Det er videre en tendens til at kommuner med mange barnevernstilfeller også har relativt stort omfang av andre levekårsproblemer. Tydal ligger med 2,3 tilfeller under fylkes- og landssnittet (tallene for Tydal har variert mellom 4,7 i 2003 og 2,2 i 2001). Fylkessnitt: 3,7 Landssnitt: 4,1 Andel født med fødselsvekt under 2500 gram i prosent av alle barn med fødselsvekt over 500 gram. Gjennomsnitt siste 10-årsperiode. Det foreligger ingen tall for Tydal. Fylkessnitt: 4,6 Landssnitt: 5,1 Husholdningsavfall i kilo per innbygger. Ubearbeidet husholdningsavfall representerer en potensiell helserisiko, og en god oversikt over mengde avfall og håndteringen av avfallet er en viktig oppgave også for det miljørettede helsevern. Tydal ligger med 361 kg under fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 399 kg Landssnitt: 420 kg 10

11 3.3. Folkehelseprofil 2012 for Tydal kommune 11

12 12

13 13

14 3.4. Endring av andel innbyggere pr. aldersgruppe fram mot 2030 Det vil bli en reduksjon i andel innbyggere mellom 0-66 år på ca.4 %. Denne andelen er likt med gjennomsnittet for Sør-Trøndelag og for landsgjennomsnittet. Når det gjelder økning i antall innbyggere mellom år vil denne øke med 1%. 14

15 Tydal vil også her få en økning som er under landsgjennomsnittet og under gjennomsnittet for fylket. I vurderingen av denne statistikken er det viktig å ta med seg at dette dreier seg om prognoser, og jo mindre tallgrunnlaget er, jo større blir usikkerheten. Endringer i form av økt tilflytting eller økt fraflytting vil kunne endre det skisserte bildet betraktelig. Pr.1. januar 2012 var det henholdsvis 429 menn og 441 kvinner i Tydal. 15

16 4. Sammendrag av spørreundersøkelse om folkehelse foretatt blant Tydals innbyggere i februar 2012 Spørsmålene i undersøkelsen ble utformet av arbeidsgruppen ut fra hva man ønsket å få informasjon om. Hensikten med spørreundersøkelsen var å få frem hvilke faktorer som påvirker den enkeltes helse, og hvilke utfordringer vi har innen folkehelse i Tydal, slik innbyggerne ser det. Spørreskjemaet ble sendt ut til alle husstander i Tydal, og det var satt opp uttrekkspremier som premiering for besvarelse. Det var 123 personer som besvarte undersøkelsen, henholdsvis 69 kvinner og 54 menn. Under hvert tema/spørsmål er det i sammendraget lagt inn kommentarer og referanser til blant annet HUNT-undersøkelsen og UNGdata-undersøkelsen Spørsmål 1: Hva er god helse for den enkelte På dette spørsmålet er det mange som svarer at hvis den enkelte skal oppleve god helse må det være en grunnmur på plass i bunnen. Denne grunnmuren består av god økonomi, en jobb å gå til, å ha det godt på skolen, nettverk av familie og venner, og at man er frisk fysisk og psykisk. 100 % (n=25) av elevene på undomsskolen i Tydal svarer at de trives på skolen i UNGdata-undersøkelsen; 35,7 % svært godt og 64,3 % nokså godt. På spørsmål relatert til psykisk helse svarer 96,4 % at de ser lyst på fremtiden (UNGdata). Mange kommer inn på viktigheten av å mestre. Det som skal mestres oppleves ulikt, spesielt i de forskjellige aldersgruppene. Kosthold og fysisk aktivitet går også igjen som viktige faktorer. Kulturelle tilbud er også viktig for opplevelsen av god helse. Befolkningsundersøkelser viser at det er sammenhenger mellom kulturdeltakelse og levealder/helse. Kunnskapen om betydningen av kulturdeltakelse og kulturopplevelser i behandling og rehabilitering har dessuten fått flere forskere til å påpeke at kulturaktiviteter innebærer et potensiale i folkehelsearbeidet. Studier tyder dessuten på at barn, unge og eldre kan dra helsemessig nytte av større kulturdeltakelse og økt omfang av kulturopplevelser (HUNT). Det er nylig vedtatt en kulturplan i Tydal kommune. Den inneholder en rekke tiltak og satsninger. Ut ifra dette er det grunn til å tro at en god oppfølging og iverksettelse av kulturplanen vil kunne få positiv betydning for folkehelsa. Vi valgte å se om det er forskjell i svarene mellom kjønnene. I forhold til opplevelsen av hva som er god helse fant vi ingen forskjell. De aller fleste anser at de har god helse. De som svarer nei er i gruppen over 51 år. Bildet viser et økende helseproblem med økende alder. 16

17 4.2. Spørsmål 2: Utfordringer og helseproblemer I forhold til hva folk opplever som folkehelseproblem og -utfordringer, svarer mange at vi har det veldig bra i Tydal. Dagbladet I Dagbladets kommunebørskåring ble Tydal kåret til landets beste kommune å bo i, noe som er en indikator på at folk har det bra. Kommunen høstet toppkarakterer innen områdene skole (10.plass av 421), eldreomsorg (43.plass av 423), helse (50.plass av 428), økonomisk styring (17.plass av 426), tilbud til unge (6.plass av 424), tilbud til småbarnsforeldre (3.plass av 427). Det eneste kommunen ikke fikk full pott på var innenfor arbeid (105.plass av 427). Kåringen var basert på KOSTRA-tall. NAV Sør-Trøndelag Ved utgangen av første kvartal 2012 er det totale sykefraværet i Sør-Trøndelag på 7,0 %. I første kvartal sank sykefraværet i 17 av fylkets 25 kommuner, og lavest sykefravær har Tydal med 3,2 % som er en nedgang på 20,3 % fra samme tid i fjor. På fylkesnivå er det høyest sykefravær innen helse- og sosialtjenester med 8,4 %. Sykefraværet blant kvinner ligger på 7,8 % (nedgang på 5 % fra 2011) og er høyere enn blant menn som ligger på 4,2 % (nedgang på 10 % fra 2011). Legemeldt sykefravær blant aldersgruppen år øker fra 1.kvartal 2011 til 1.kvartal 2012, øvrige aldersgrupper har en nedgang. Det som mange likevel nevner som en utfordring er inaktivitet. Bekymringen går mest i forhold til barn og unge, men også generelt i befolkningen. Her speiler vi samfunnet for øvrig med mer tid foran PC/TV/sosiale medier, og flere som blir overvektige. UNGdata I UNGdata-undersøkelsen svarer 100 % at de har brukt internett en eller flere ganger den siste uken. 100 % svarer at de daglig bruker datamaskin utenom skolen. 71,4 % bruker daglig tid på dataspill/tv-spill. 82,1 % bruker daglig tid på å se film/dvd og 100 % ser daglig på TV (). HUNT Gjennom HUNT-undersøkelsen i Nord-Trøndelag har man fått mye statistikk på folkehelse og utviklingen av denne over en lengre periode. Utviklingen av folkehelsa i Nord-Trøndelag fylke og i Norge følger hverandre tett. Dette gjelder for eksempel endringer i årsaksspesifikk dødelighet og endringer i uføretrygding. Derfor er befolkningen i fylket som en indikatorpopulasjon å regne i nasjonal sammenheng. Nasjonalt er det forskjeller i helse mellom fylkene. I Nord-Trøndelag finner vi igjen tilsvarende forskjeller mellom regioner, kommuner og grunnkretser. Gjennomsnittet kan avvike noe fra det nasjonale, men utviklingen går i samme retning. HUNT-undersøkelsen konstaterer at samfunnsutviklingen etter andre verdenskrig har gått i retning av en mer stillesittende livsstil. Vi benytter for eksempel bil til avstander som tidligere ble tilbakelagt til fots. I svært mange sammenhenger tilrettelegger vi samfunnet slik at vi ikke trenger å bevege oss (gode parkeringsforhold, nettbaserte kommunikasjons-, post-, bank- og butikktjenester). I fritiden tilbringer vi mye tid foran TV og dataskjermer i stillesittende aktiviteter. I 2009 så vi daglig i gjennomsnitt to og en halv time på TV. I tillegg var vi i gjennomsnitt en time og tretten minutter på 17

18 internett. Hvis en stillesittende livsstil kombineres med et energirikt kosthold, fører dette til at overskuddsenergien lagres på kroppen som fett. Vedvarer denne ubalansen mellom energiinntak og energiuttak, vil det på sikt føre til overvekt og fedme. Helsedirektoratet anbefaler at voksne og eldre er i 30 minutters moderat fysisk aktivitet daglig. De påpeker imidlertid at mellom minutter er nødvendig for å forebygge overvekt. Barn og ungdom anbefales minst 60 minutters daglig fysisk aktivitet av moderat intensitet. Mer hverdagsaktivitet/kroppsarbeid øker energiforbruket og forebygger overvekt/fedme. Intensive treningsøkter, for eksempel intervalltrening, forebygger hjerte- og karsykdommer og gjør det lettere å gjennomføre hverdagsaktiviteter uten å bli andpusten. Styrketrening vil kunne forebygge muskel- og skjelettlidelser. I tillegg til de positive effektene på den fysiske helsen, har trening også en positiv innvirkning på vår mentale helse. Fysisk aktivitet gjør også at man takler stress bedre. Forekomsten av fedme og overvekt øker i hele verden. Mange sier at det er et av de betydeligste helseproblemene vi står overfor i årene som kommer. Fedme øker risikoen for en rekke sykdommer og plager. Figurene under viser økningen i prosentandel som ligger over normalvekt etter aldersgruppe og kjønn (dvs. har kroppsmasseindeks 25 eller høyere). Forekomst (prosentandel) av overvekt og fedme samlet hos kvinner ved HUNT (KMI lik eller over 25) 18

19 Forekomst (prosentandel) av overvekt og fedme samlet hos menn ved HUNT (KMI lik eller over 25). Gjennomsnittlig kroppsmasseindeks økte hos menn fra 25,3 (HUNT 1) til 26,5 (HUNT 2) og 27,5 (HUNT 3), hos kvinner tilsvarende fra 25,1 til 26,2 og 26,9 kg/m2. Samlet for alle aldersgrupper var 75 % av menn og 61 % av kvinner over normalvekt i HUNT 3. Dette økte fra henholdsvis 50 % og 43 % ved HUNT 1. Dette innebærer at økningen var betydelig sterkere hos menn. Gruppen mellom 25 og 30 i KMI ble ikke så mye større, mens økningen i andelen med fedme var betydelig. Det var en betydelig økning i alle kommuner. Men med visse unntak synes økningen å være størst i utkantene. I den lokale spørreundersøkelsen svarer de fleste menn at de er aktive i tråd med de fysiske anbefalingene. HUNT HUNT viser imidlertid til at det er store forskjeller mellom yrkesgruppene i hvor stor andel som er fysisk aktive på fritiden. Selv om folk i mer manuelle yrker (ofte menn) har mer fysisk aktivitet i arbeidstiden, kompenserer det ikke for forskjellene vi ser her. For å utjevne sosiale forskjeller i livsstilssykdommer, må forskjeller i andelen som mosjonerer også utjevnes. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. Diabetes øker betydelig i omfang over hele verden. Dette vil trolig fortsette slik prognosen fra den internasjonale diabetes-organisasjonen forutser. 19

20 Forekomst (prosentandel) av kjent diabetes i hver 10-års aldersgruppe for HUNT 1, HUNT 2 og HUNT 3. Menn. Forekomst (prosentandel) av kjent diabetes i hver 10-års aldersgruppe for HUNT 1, HUNT 2 og HUNT 3. Kvinner. Kjent diabetes øker betydelig med økende alder. Forekomsten av kjent diabetes har økt for begge kjønn og de aller fleste aldersgruppene fra HUNT 1 til HUNT 3. Mange har i tillegg uoppdaget diabetes. Forskjellige undersøkelser i Europa i tidsperioden tydet på at ca. halvparten av tilfellene av diabetes ikke er oppdaget. Dobbelt så mange kan altså ha diabetes enn det som HUNT-tallene viser. En HUNT- 20

21 undersøkelse i en kommune i 2004 tyder på at andelen ukjente er minst like høy i Nord-Trøndelag. Mange undersøkelser viser at minst halvparten av nye tilfeller av type 2-diabetes kan unngås ved at personer med påvist høy risiko driver regelmessig fysisk aktivitet, har et sunt kosthold og reduserer eventuell overvekt (HUNT). Mange nevner røyking som et folkehelseproblem i spørreundersøkelsen. Røyking kvinner (prosentandel) standardisert Helsedirektoratet Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere. 25 prosent av dem som røyker daglig mister år av livet sitt i forhold til gjennomsnittelig levealder for en ikke-røyker. Røyking i svangerskapet kan si noe om røyking hos kvinner i fertil alder. For resten av befolkningen er datagrunnlaget på røykevaner dessverre svært dårlig. Det er en markert sosial gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Denne gradienten gjelder også for røyking i svangerskapet Det er en stor utfordring i folkehelsearbeidet å påvirke denne forskjellen. Mange som svarer på spørreundersøkelsen peker på at vi i Tydal har gode forutsetninger med den fine naturen rundt oss, men at en viktig utfordring blir at flere bruker den aktivt. En del påpeker at en har ansvar for egen helse og da blir motivasjon en utfordring. Stabil legedekning er viktig og tilgang til gode legetjenester er avgjørende for om helsetilbudet oppleves som godt. Ut i fra undersøkelsen er dette viktigst for de som er eldre. 21

22 En utfordring som også nevnes på tvers av alder er ensomhet. Erfaring fra fagtjenestene viser at dette stemmer. Noen velger likevel selv å være alene. Vi tilbringer stadig mer tid foran TV/PC. Dette kan føre til mangelfull sosial trening, og etter hvert en større terskel for å oppsøke andre. Det er derfor viktig å opprettholde sosiale tilbud/arenaer som for eksempel fritidsklubb og Kafè Posten. Eldre sier transport er et problem i forhold til å delta på ulike aktiviteter. Tilstrekkelig antall tilgjengelige boliger og leiligheter i sentrum for eldre nevnes også som en utfordring. Mange har kommet inn på at det er viktig at vi har fokus på det å mestre hverdagen ut fra eget ståsted/egen helsetilstand. Kvinner og menn svarer likt i forhold til hvilke helseproblemer og utfordringer vi står foran i årene som kommer Spørsmål 3: Forslag for å bedre helsen i kommunen vår Her ønskes det opplysning i form av for eksempel kurs, foredrag og mer informasjon i media. Det foreslås mestrings- og selvhjelpsgrupper. Fokus på kosthold til befolkningen både i barnehage, skole og serveringssteder, samt til lag og organisasjoner. Inkludering av nye innflyttere er viktig. Utnytte den nye hallen vår i forhold til ulike aktiviteter. Å ha tilgang til varmebasseng er et etterlengtet tilbud. Tilrettelagt trening i grupper, men også stimulere til økt hverdagsaktivitet og egen kreativitet. Fordel å ha en «treningskompis» som kan motivere, og som gjør at terskelen til å komme seg ut i aktivitet blir lavere. Mere «sosialtrim» uten et konkurranseaspekt lavterskeltilbud. Gode kulturtilbud går igjen også her. «Over kaffekoppen-prosjektet» er et konkret sosialt tiltak som er nevnt for å motvirke ensomhet. Legge til rette for sykkelstier, skitrasèer, og turløyper med tilrettelegging for funksjonshemmede. Mye informasjon er rettet mot turister. Det er ønske om informasjon som er mer rettet mot kommunens egen befolkning; gjøre tilbud mer kjent for lokalbefolkningen. Viktig med god merking. 22

23 Allidrett for voksne. Flere utleieboliger, sentrumsnære leiligheter Spørsmål 4: Fysiske anbefalinger for barn og voksne Kvinner er noe mer nyanserte i sine svar enn menn. Det er en høyere andel kvinner som svarer nei på om de oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet sammenlignet med menn Kvinner Menn Ja Nei Blankt/både og Antall som rapporterer at de er aktive i tråd med anbefalingene (Prosentvis for Tydal) Tabellen viser at 45 kvinner (65,2 %) svarer at de er aktive i tråd med de fysiske anbefalingene fra Helsedirektoratet, 19 (27,5 %) svarer nei og 5 (7,2 %) har enten ikke svart på spørsmålet eller rapportert både ja og nei. 44 menn (81,5 %) svarer at de er aktive i tråd med de fysiske anbefalingene, 8 (14,8 %) svarer nei og 2 (3,7 %) har enten ikke svart eller rapportert både ja og nei. Helsedirektoratet Objektivt registrert fysisk aktivitet kan i større grad fange opp aktivitet med moderat intensitet sammenlignet med rapportering med spørreskjema, da positiv adferd ofte overrapporteres og negativ adferd underrapporteres ved selvrapportering. Tidligere gjennomførte spørreskjemaundersøkelser har vist at mellom % av befolkingen er blitt karakterisert som fysisk aktive og at menn er aktivere enn kvinner dette er i tråd med våre tall i Tydal. Objektivt registrert fysisk aktivitet kombinert med spørreskjemadata gir et mer presist bilde på fysisk aktivitetsnivået og viser at aktivitetsnivået er vesentlig lavere og at kvinnene har et høyere aktivitetsnivå sammenlignet med mennene. Objektiv registrert fysisk aktivitet viser at hver femte voksen oppfyller anbefalingene om i gjennomsnitt 30 minutters daglig moderat fysisk aktivitet sist uke. Fysisk aktivitet registrert med aktivitetsmålere viser at 22 % av kvinnene og 18 % av mennene oppfyller anbefalingene. Aktivitetsnivået holder seg stabilt i aldersgruppen år, men synker deretter. 23

24 I aldersgruppen over 70 år oppfyller 11 % av kvinnene og 17 % av mennene anbefalingene. De voksne bruker i gjennomsnitt drøyt ni timer av dagen til stillesitting Helsedirektoratet har videre kartlagt aktivitetsnivå og fysisk form i et utvalg på 2299 barn og unge. Deltakelsesprosenten var 89 prosent for 9-åringene og 74 prosent for 15-åringene. Denne rapporten presenterer de første landsrepresentative dataene på dette området i Norge. Kartleggingen er representativ på landsbasis, og studien er omfattende og unik på verdensbasis. Objektivt registrert fysisk aktivitet viser at 91 % av 9-årige gutter og 75 % av 9-årige jenter er aktive nok i henhold til anbefalingene. Kartleggingen viser at aktivitetsnivået går drastisk ned når en kommer i tenårene. Bare halvparten av 15-åringene har et aktivitetsnivå i tråd med anbefalingene. Aktivitetsnivået til en norsk 15-åring er 31 % lavere enn for en 9-åring. En forklaring kan være at reiseveien til skolen har blitt lengre, mange slutter med idrett og andre organiserte aktiviteter i denne alderen, og at andre ting lokker mer. I kartleggingen kommer det også fram forskjeller mellom kjønnene. I begge aldersgruppene er guttene mest aktive. Guttenes aktivitetsnivå faller raskere enn jentene sitt aktivitetsnivå fra 9 til 15 år. I helgene kan det tyde på at datamaskin, TV og senga lokker mer enn å være i aktivitet ute. Kartleggingen viser nemlig at aktivitetsnivået er lavere i helgene. Undersøkelsen viser videre at aktivitetsnivået er lavere om vinteren enn ellers om året. Det er derfor viktig at det er enkelt å drive fysisk aktivitet, og at det er et aktivitetstilbud til barn og unge der de er. Samtidig er det viktig at foreldrene oppmuntrer til aktivitet i helgene. HUNT-undersøkelsen I HUNT 2 og HUNT 3 ble deltakerne spurt om hvor mye lett og hard fysisk aktivitet de bedrev i fritida i løpet av det siste året. Selv om det har vært en økning i andel som mosjonerer mellom HUNT 2 og HUNT 3, er det langt igjen og mye å gå på når det gjelder å øke aktivitetsnivået i befolkningen. Sammenligner vi resultatene fra HUNT 3 med tallene fra HUNT 2, så oppstår det et paradoks med tanke på hvordan vi forstår sammenhengen mellom fysisk aktivitet og overvekt. I HUNT 3 er det en større andel som rapporterer at de er fysisk aktive, noe som kan stemme fordi den gjennomsnittlige hvilepulsen har gått ned som tegn på bedre kondisjon. Likevel har det vært en økning i andelen som sliter med overvekt og fedme. Hvordan kan vi forklare at folk trener mer, men likevel legger på seg? Det kan være hensiktsmessig å skille mellom energiforbruk og kondisjon. Lett aktivitet vil ikke styrke kondisjonen like godt som aktivitet med moderat og høy intensitet. Trening med høy intensitet er nødvendig for å bedre kondisjonen og fører blant annet til at hvilepulsen går ned. God kondisjon vil gjøre at man kan jobbe ved høyere intensitet uten å bli andpusten og virker forebyggende mot hjerte- og karsykdommer. Slik trening klarer man ikke å holde på med over særlig lang tid, noe som kan innebære at vi kun forbruker en moderat mengde energi. Dette kan være forklaringen på at folk fortsetter å gå opp i vekt til tross for at de trener mer enn før. Vi forbruker ikke nok energi på korte treningsøkter til å oppveie den negative effekten av en sedat livsstil. 24

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 1.1 Definisjoner... 4 1.2 Kilder til informasjon... 4 2 Statistikk

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013. 2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020 1 Foto: Urskog forts dag Et eksempel på et møtested som gir trivsel og tilhørighet. Venneforeningens representant Barry-Berg orienterer om fortets styrke og svakheter Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Detaljer

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over Oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Turnuskurs våren 2013 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Tips Hvilke kommuner har kommunepsykolog?

Detaljer

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Foto: KLD Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa? Tettstedskonferansen Stedsutvikling, folkehelse og universell utforming Steinkjer 22. april 2015 Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag

Detaljer

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge Bjørn Guldvog Diabetesforum 10.juni 2011 Utviklingen i norsk kosthold Forbruk og mål Forbruksundersøkelser 1977/79, 1989/91, 2007/09 1978 1990 2008 Mål

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Kommunestyret 14.11 2013

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Kommunestyret 14.11 2013 Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Kommunestyret 14.11 2013 1 BAKGRUNN + forskrift (og veileder) 2 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum

Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum Disposisjon Helseforståelse og folkehelsearbeid Folkehelseutfordringer Ny folkehelselov og forholdet

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold

Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke Del 1 Befolkningsforhold Folketallet øker i Nord-Trøndelag. Dette skyldes i hovedsak innvandring. Selv om folketallet vokser hos oss, er økningen atskillig

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering

Helsekonsekvensvurdering Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS FRISKLIVSSENTRAL Værnesregionen DMS Frisklivssentral Værnesregionen DMS Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere liv Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett

Detaljer

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 1 Innhold Bare 1 av 5 Bare 1 av 5 3 Om undersøkelsen 5 Ulikheter i befolkningen 6 Variasjoner i aktivitetene

Detaljer

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet 3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen

OSEN KOMMUNE. Folkehelse. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen OSEN KOMMUNE Folkehelse Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen Forord Takk til Bente Haugdahl hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Helse, sosial- og omsorg Møtested: Gratangen Rådhus Møtedato: 09.06.2016 Tid: 12:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02 18 00 Varamedlemmer

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer