Folkehelserapport. Tydal kommune

Transkript

1 Folkehelserapport Tydal kommune

2 Innhold 1. Forord Innledning Bakgrunn: Metode: Resultater for Tydal Kommunebarometeret for Tydal: Beskrivelse av indikatorene i kommunebarometeret, fra toppen og med klokken: Folkehelseprofil 2012 for Tydal kommune Endring av andel innbyggere pr. aldersgruppe fram mot Sammendrag av spørreundersøkelse om folkehelse foretatt blant Tydals innbyggere i februar 2012: Spørsmål 1:Hva er god helse for den enkelte: Spørsmål 2: Utfordringer og helseproblemer: Spørsmål 3: Forslag for å bedre helsen i kommunen vår: Spørsmål 4: Fysiske anbefalinger for barn og voksne : Spørsmål 5: Type aktiviteter som folk driver med, og om de ønsker å bli mer fysisk aktiv: Spørsmål 6: Hva skal til for å bli mer aktiv: Konklusjon og vurdering : Befolkningssammensetning: Oppvekst- og levekårsforhold: Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Skader og ulykker: Helserelatert adferd Helsetilstand Satsningsområder Satsningsområde 1: Inkluderende lokalsamfunn Satsningsområde 2: Fysisk aktivitet Etterord Referanser/bakgrunnsstoff

3 1. Forord Kommunene har etter ny Folkehelselov og Samhandlingsreformen fått et betydelig økt ansvar i forhold til folkehelsearbeid. Kommunene skal blant annet ha oversikt over de lokale folkehelseutfordringene, og det kreves at denne oversikten inngår som grunnlag for arbeidet med planstrategi i kommunene. Etter nytt lovverk er ikke lenger folkehelse et ansvar for helsetjenesten alene, men påligger nå kommunen som helhet. Folkehelsearbeidet skal være sektorovergripende, noe som krever samarbeid mellom alle sektorer i kommunen. Videre vil et godt samarbeid mellom de kommunale tjenestene og de frivillige være helt avgjørende for hvor godt man skal lykkes med folkehelsearbeidet. På bakgrunn av lovendringene og føringene om økt fokus på folkehelsearbeid i kommunene, ble det etablert ei folkehelsegruppe i kommunen høsten Deltakere i gruppa er: Ingrid Haarstad (leder) Annette Odden Grete Sandvik Græsli Olav Harry Østby Håvard Kirkvold Birgit Scott Marit Uthus Ragnhild Wesche Kvål folkehelsekoordinator/ helsesøster FYSAK- koordinator/ kommunefysioterapeut avdelingsingeniør næringskonsulent/ sekretær i ungdomsråd lærer kommuneoverlege psykiatrisk sykepleier helse- og sosialsjef /sekretær for råd for eldre og funksjonshemmede Gruppa er nå kommunens arbeidsgruppe for helsefremmende og forebyggende helsearbeid, inklusive FYSAK. Av denne gruppa ble det satt ned et arbeidsutvalg på tre personer som fikk ansvaret for utarbeidelse av en folkehelserapport slik folkehelseloven krever. Deltakere i utvalget er: Ingrid Haarstad Grete Sandvik Græsli Annette Odden I tillegg har Ragnhild Wesche Kvål bidratt i arbeidet med selve rapporten. For å utfylle eksisterende data om folkehelsa i Tyda,l utformet og gjennomførte arbeidsutvalget en spørreundersøkelse om folkehelse. Gjennom denne ble innbyggerne spurt om hva de ser på som de viktigste helseutfordringene. Svarene pekte spesielt på to problemområder; inaktivitet og ensomhet. Rapporten skal være et verktøy som skal brukes i folkehelsearbeid og kommunal planlegging, og skal bidra som beslutningsgrunnlag for politikere og administrasjon. Takk til alle som har svart på spørreundersøkelsen og til alle som på andre måter har bidratt med rapporten! 3

4 2. Innledning 2.1. Bakgrunn Nytt lovverk krever at kommunene utarbeider en rapport som sier noe om hvilke utfordringer de ulike kommunene har innen folkehelse og levekår. Rapporten skal også inneholde vurdering av konsekvenser og årsaksforhold. På bakgrunn av rapporten skal kommunene vurdere hvilke strategier de vil jobbe etter for å imøtekomme utfordringene. Definisjon på folkehelsearbeid Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen ( 3 Folkehelseloven). Lovverket for helsetjenesten inneholder også bestemmelser om å ivareta forebyggende oppgaver. Kommunehelsetjenesteloven sier at helsetjenesten i kommunen skal fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Helsetjenesten vil derfor som fagetat være en viktig aktør i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Helsetjenestens ansvarsområde bidrar likevel bare med 10 % av det som skal til for å opprettholde befolkningens helsetilstand. Folkehelsearbeid er helheten av samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen i befolkningen. 5 i Folkehelseloven omhandler kommunens plikt til å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Oversikten skal blant annet baseres på opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig og kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer, eller sosiale helseforskjeller. 6 i Folkehelseloven omhandler hvordan oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi, og at kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet. 7 omhandler kommunens ansvar for å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringene som framkommer av oversikten. Forskrift om oversikt over folkehelsen, fastsatt 28. juni 2012 av Helsedirektoratet, trådte i kraft1. juli beskriver blant annet krav til oversiktens innhold ( 3): 4

5 Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppveksts- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd f) helsetilstand Forskriftens 5 stiller krav til at kommunen skal utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år. Dette skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet, og foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi slik det framgår av folkehelseloven Metode Det er innhentet resultater basert på lokale data der det har vært mulig, for at forslag til tiltak best mulig skal være tilpasset kommunen. Arbeidsgruppen har skaffet informasjon gjennom: 1. Statistikk a) Kommunebarometer fra Helsedirektoratet b) Folkehelseprofil 2012 Tydal fra Folkehelseinstituttet c) UNGdata for Tydal kommune Undersøkelsen er utført på elever ved ungdomsskolene i Tydal og Selbu i september Svarprosenten for Tydal var 93. d) HUNT-undersøkelsen HUNT står for Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag, og er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. Det er gjennomført tre befolkningsundersøkelser som det refereres til i denne rapporten HUNT 1 ( ), HUNT 2 ( ) og HUNT 3 ( ). Rapporten Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. HUNT 1 ( ) HUNT 2 ( ) HUNT 3 ( ), som ble utgitt i 2011, viser at folkehelsa er i overraskende stor endring til tross for stabile levekår og en stødig befolkningssammensetning. HUNTdatabanken beskriver på en meget god måte hvor det bærer. e) Delrapport Sør-Trøndelag fylke. Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen: befolkningsstatistikk (SSB) I en så liten kommune som Tydal blir tallmaterialet lite og lett påvirkelig med tanke på svingninger fra år til år. I tillegg finnes statistikk gjerne bare for noen år tilbake. Dette gjør at statistikken må tolkes med forsiktighet. 5

6 Når en har valgt å bruke statistikk fra blant annet HUNT-undersøkelsen, er det med bakgrunn i at en ser at trendene fra disse helseundersøkelsene er de samme både nasjonalt, regionalt og lokalt. 2. Spørreundersøkelse Spørreskjema ble utsendt til Tydals befolkning. 3. Fagkunnskap Erfaringer og observasjoner vi har gjort gjennom vår yrkesutøvelse. 6

7 3. Resultater for Tydal 3.1. Kommunebarometeret for Tydal Kommunebarometer er en sammenstilling av folkehelsestatistikk som gir et raskt bilde av noen utvalgte indikatorer innenfor demografi og sosioøkonomiske faktorer, risikofaktorer, beskyttende faktorer, helsetilstand og helsetjenester i kommunen. Figuren viser hvordan Tydal kommune avviker (i prosent) fra gjennomsnittet for Sør- Trøndelag fylke og gjennomsnittet for Norge. For å se hvordan Tydal og andre kommuner ligger an kan man gå inn på: nesstar.shdir.no/kommunebarometer 7

8 3.2. Beskrivelse av indikatorene i kommunebarometeret, fra toppen og med klokken Lav inntekt, 2008 Bare grunnskole, 2009 Arbeidsledighet, 2010 Sosialhjelp, 2009 Sykemelding lang, 2009 Andel av bosatte personer 17 år og over med bruttoinntekt under kr Forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Tydal ligger med 11,3 % på fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 11,9 % Landssnitt: 11,8 % Andelen personer i aldersgruppen år med grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning. Det er vel dokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse, bl.a. hyppighet av kreft og hjerte-/ kar- lidelser. Tydal ligger med 10,0 % under fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 12,7 % Landssnitt: 15,3 % Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken i alderen år og registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken i alderen år. Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Tydal ligger med 2,7 % og 2,0 % under fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 3,7 % og 2,6 % Landssnitt: 3,4 % og 2,6 % Sosialhjelpstilfeller i løpet av året sett i forhold til folkemengden. Tydal ligger med 2,5 % under fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 3,1 % Landssnitt: 3,3 % Totalt antall sykepengetilfeller utover arbeidsgiverperioden per 1000 personer i arbeidsstyrken. Tydal ligger med 193 under fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 213,4 Landssnitt: 199,3 8

9 Lovbrudd, 2010 Total dødelighet (menn/kvinner), 2008 Anmeldte lovbrudd per 1000 innbyggere. Utbredelse og anmeldelse av kriminalitet kan være en indikator på levekår. Tydal ligger med 34,9 godt under fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 68,1 Landssnitt: 79,3 Antall døde totalt i aldersgruppen 0-74 år per innbyggere pr. år, aldersstandardisert, 10- årige glidende gjennomsnitt (2008 = ). Tydal ligger med 352,5 (menn) og 142,0 (kvinner) under fylkes- og landssnittet. Kvinner har lavere dødelighet enn menn. Fylkessnitt: 397,8 og 234,5 Landssnitt: 421,8 og 243,1 Hjerte kar (menn/kvinner), 2008 Antall døde av hjerte-karsykdom i aldersgruppen 0-74 år per innbyggere pr. år, aldersstandardisert, 10-årige glidende gjennomsnitt. Kreftdødlighet (menn/kvinner), 2008 Høy timeinnsats hjemme, 2008 Tydal ligger med 90,9 (menn) under fylkes- og landssnittet. Det foreligger ingen tall for kvinner i Tydal. Fylkessnitt: 124,7 og 51,0 Landssnitt: 122,6 og 48,9 Antall døde av kreft i aldersgruppen 0-74 år per innbyggere pr. år, aldersstandardisert, 10- årige glidende gjennomsnitt. Tydal ligger med 61,0 (menn) og 73,0 (kvinner) under fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 137,2 og 107,5 Landssnitt: 143,2 og 111,6 Andel hjemmeboende (i prosent av totalt antall mottakere av hjemmetjenester) som over 6 måneder eller mer mottar hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand tilsvarende 35,5 timer eller mer pr. uke. Det foreligger ingen tall for Tydal i I 2006 lå Tydal med 2,9 % under fylkes- (4,3 %) og landssnittet (3,8 %). Det har vært en økning i andelen på fylkes- og landsnivå fra 2006 til

10 Barnevern, 2008 Lav fødselsvekt, 2006 Avfall, 2009 Antall barn som har mottatt hjelpetiltak eller omsorgstiltak i løpet av året pr. 100 barn 0-17 år. Registreringen skjer etter kommunen der barnevernvedtaket fant sted. Omfanget av barnevernstilfeller er en indikasjon på sosiale problemer og uheldige trekk ved barns oppvekstsituasjon. Det er videre en tendens til at kommuner med mange barnevernstilfeller også har relativt stort omfang av andre levekårsproblemer. Tydal ligger med 2,3 tilfeller under fylkes- og landssnittet (tallene for Tydal har variert mellom 4,7 i 2003 og 2,2 i 2001). Fylkessnitt: 3,7 Landssnitt: 4,1 Andel født med fødselsvekt under 2500 gram i prosent av alle barn med fødselsvekt over 500 gram. Gjennomsnitt siste 10-årsperiode. Det foreligger ingen tall for Tydal. Fylkessnitt: 4,6 Landssnitt: 5,1 Husholdningsavfall i kilo per innbygger. Ubearbeidet husholdningsavfall representerer en potensiell helserisiko, og en god oversikt over mengde avfall og håndteringen av avfallet er en viktig oppgave også for det miljørettede helsevern. Tydal ligger med 361 kg under fylkes- og landssnittet. Fylkessnitt: 399 kg Landssnitt: 420 kg 10

11 3.3. Folkehelseprofil 2012 for Tydal kommune 11

12 12

13 13

14 3.4. Endring av andel innbyggere pr. aldersgruppe fram mot 2030 Det vil bli en reduksjon i andel innbyggere mellom 0-66 år på ca.4 %. Denne andelen er likt med gjennomsnittet for Sør-Trøndelag og for landsgjennomsnittet. Når det gjelder økning i antall innbyggere mellom år vil denne øke med 1%. 14

15 Tydal vil også her få en økning som er under landsgjennomsnittet og under gjennomsnittet for fylket. I vurderingen av denne statistikken er det viktig å ta med seg at dette dreier seg om prognoser, og jo mindre tallgrunnlaget er, jo større blir usikkerheten. Endringer i form av økt tilflytting eller økt fraflytting vil kunne endre det skisserte bildet betraktelig. Pr.1. januar 2012 var det henholdsvis 429 menn og 441 kvinner i Tydal. 15

16 4. Sammendrag av spørreundersøkelse om folkehelse foretatt blant Tydals innbyggere i februar 2012 Spørsmålene i undersøkelsen ble utformet av arbeidsgruppen ut fra hva man ønsket å få informasjon om. Hensikten med spørreundersøkelsen var å få frem hvilke faktorer som påvirker den enkeltes helse, og hvilke utfordringer vi har innen folkehelse i Tydal, slik innbyggerne ser det. Spørreskjemaet ble sendt ut til alle husstander i Tydal, og det var satt opp uttrekkspremier som premiering for besvarelse. Det var 123 personer som besvarte undersøkelsen, henholdsvis 69 kvinner og 54 menn. Under hvert tema/spørsmål er det i sammendraget lagt inn kommentarer og referanser til blant annet HUNT-undersøkelsen og UNGdata-undersøkelsen Spørsmål 1: Hva er god helse for den enkelte På dette spørsmålet er det mange som svarer at hvis den enkelte skal oppleve god helse må det være en grunnmur på plass i bunnen. Denne grunnmuren består av god økonomi, en jobb å gå til, å ha det godt på skolen, nettverk av familie og venner, og at man er frisk fysisk og psykisk. 100 % (n=25) av elevene på undomsskolen i Tydal svarer at de trives på skolen i UNGdata-undersøkelsen; 35,7 % svært godt og 64,3 % nokså godt. På spørsmål relatert til psykisk helse svarer 96,4 % at de ser lyst på fremtiden (UNGdata). Mange kommer inn på viktigheten av å mestre. Det som skal mestres oppleves ulikt, spesielt i de forskjellige aldersgruppene. Kosthold og fysisk aktivitet går også igjen som viktige faktorer. Kulturelle tilbud er også viktig for opplevelsen av god helse. Befolkningsundersøkelser viser at det er sammenhenger mellom kulturdeltakelse og levealder/helse. Kunnskapen om betydningen av kulturdeltakelse og kulturopplevelser i behandling og rehabilitering har dessuten fått flere forskere til å påpeke at kulturaktiviteter innebærer et potensiale i folkehelsearbeidet. Studier tyder dessuten på at barn, unge og eldre kan dra helsemessig nytte av større kulturdeltakelse og økt omfang av kulturopplevelser (HUNT). Det er nylig vedtatt en kulturplan i Tydal kommune. Den inneholder en rekke tiltak og satsninger. Ut ifra dette er det grunn til å tro at en god oppfølging og iverksettelse av kulturplanen vil kunne få positiv betydning for folkehelsa. Vi valgte å se om det er forskjell i svarene mellom kjønnene. I forhold til opplevelsen av hva som er god helse fant vi ingen forskjell. De aller fleste anser at de har god helse. De som svarer nei er i gruppen over 51 år. Bildet viser et økende helseproblem med økende alder. 16

17 4.2. Spørsmål 2: Utfordringer og helseproblemer I forhold til hva folk opplever som folkehelseproblem og -utfordringer, svarer mange at vi har det veldig bra i Tydal. Dagbladet I Dagbladets kommunebørskåring ble Tydal kåret til landets beste kommune å bo i, noe som er en indikator på at folk har det bra. Kommunen høstet toppkarakterer innen områdene skole (10.plass av 421), eldreomsorg (43.plass av 423), helse (50.plass av 428), økonomisk styring (17.plass av 426), tilbud til unge (6.plass av 424), tilbud til småbarnsforeldre (3.plass av 427). Det eneste kommunen ikke fikk full pott på var innenfor arbeid (105.plass av 427). Kåringen var basert på KOSTRA-tall. NAV Sør-Trøndelag Ved utgangen av første kvartal 2012 er det totale sykefraværet i Sør-Trøndelag på 7,0 %. I første kvartal sank sykefraværet i 17 av fylkets 25 kommuner, og lavest sykefravær har Tydal med 3,2 % som er en nedgang på 20,3 % fra samme tid i fjor. På fylkesnivå er det høyest sykefravær innen helse- og sosialtjenester med 8,4 %. Sykefraværet blant kvinner ligger på 7,8 % (nedgang på 5 % fra 2011) og er høyere enn blant menn som ligger på 4,2 % (nedgang på 10 % fra 2011). Legemeldt sykefravær blant aldersgruppen år øker fra 1.kvartal 2011 til 1.kvartal 2012, øvrige aldersgrupper har en nedgang. Det som mange likevel nevner som en utfordring er inaktivitet. Bekymringen går mest i forhold til barn og unge, men også generelt i befolkningen. Her speiler vi samfunnet for øvrig med mer tid foran PC/TV/sosiale medier, og flere som blir overvektige. UNGdata I UNGdata-undersøkelsen svarer 100 % at de har brukt internett en eller flere ganger den siste uken. 100 % svarer at de daglig bruker datamaskin utenom skolen. 71,4 % bruker daglig tid på dataspill/tv-spill. 82,1 % bruker daglig tid på å se film/dvd og 100 % ser daglig på TV (). HUNT Gjennom HUNT-undersøkelsen i Nord-Trøndelag har man fått mye statistikk på folkehelse og utviklingen av denne over en lengre periode. Utviklingen av folkehelsa i Nord-Trøndelag fylke og i Norge følger hverandre tett. Dette gjelder for eksempel endringer i årsaksspesifikk dødelighet og endringer i uføretrygding. Derfor er befolkningen i fylket som en indikatorpopulasjon å regne i nasjonal sammenheng. Nasjonalt er det forskjeller i helse mellom fylkene. I Nord-Trøndelag finner vi igjen tilsvarende forskjeller mellom regioner, kommuner og grunnkretser. Gjennomsnittet kan avvike noe fra det nasjonale, men utviklingen går i samme retning. HUNT-undersøkelsen konstaterer at samfunnsutviklingen etter andre verdenskrig har gått i retning av en mer stillesittende livsstil. Vi benytter for eksempel bil til avstander som tidligere ble tilbakelagt til fots. I svært mange sammenhenger tilrettelegger vi samfunnet slik at vi ikke trenger å bevege oss (gode parkeringsforhold, nettbaserte kommunikasjons-, post-, bank- og butikktjenester). I fritiden tilbringer vi mye tid foran TV og dataskjermer i stillesittende aktiviteter. I 2009 så vi daglig i gjennomsnitt to og en halv time på TV. I tillegg var vi i gjennomsnitt en time og tretten minutter på 17

18 internett. Hvis en stillesittende livsstil kombineres med et energirikt kosthold, fører dette til at overskuddsenergien lagres på kroppen som fett. Vedvarer denne ubalansen mellom energiinntak og energiuttak, vil det på sikt føre til overvekt og fedme. Helsedirektoratet anbefaler at voksne og eldre er i 30 minutters moderat fysisk aktivitet daglig. De påpeker imidlertid at mellom minutter er nødvendig for å forebygge overvekt. Barn og ungdom anbefales minst 60 minutters daglig fysisk aktivitet av moderat intensitet. Mer hverdagsaktivitet/kroppsarbeid øker energiforbruket og forebygger overvekt/fedme. Intensive treningsøkter, for eksempel intervalltrening, forebygger hjerte- og karsykdommer og gjør det lettere å gjennomføre hverdagsaktiviteter uten å bli andpusten. Styrketrening vil kunne forebygge muskel- og skjelettlidelser. I tillegg til de positive effektene på den fysiske helsen, har trening også en positiv innvirkning på vår mentale helse. Fysisk aktivitet gjør også at man takler stress bedre. Forekomsten av fedme og overvekt øker i hele verden. Mange sier at det er et av de betydeligste helseproblemene vi står overfor i årene som kommer. Fedme øker risikoen for en rekke sykdommer og plager. Figurene under viser økningen i prosentandel som ligger over normalvekt etter aldersgruppe og kjønn (dvs. har kroppsmasseindeks 25 eller høyere). Forekomst (prosentandel) av overvekt og fedme samlet hos kvinner ved HUNT (KMI lik eller over 25) 18

19 Forekomst (prosentandel) av overvekt og fedme samlet hos menn ved HUNT (KMI lik eller over 25). Gjennomsnittlig kroppsmasseindeks økte hos menn fra 25,3 (HUNT 1) til 26,5 (HUNT 2) og 27,5 (HUNT 3), hos kvinner tilsvarende fra 25,1 til 26,2 og 26,9 kg/m2. Samlet for alle aldersgrupper var 75 % av menn og 61 % av kvinner over normalvekt i HUNT 3. Dette økte fra henholdsvis 50 % og 43 % ved HUNT 1. Dette innebærer at økningen var betydelig sterkere hos menn. Gruppen mellom 25 og 30 i KMI ble ikke så mye større, mens økningen i andelen med fedme var betydelig. Det var en betydelig økning i alle kommuner. Men med visse unntak synes økningen å være størst i utkantene. I den lokale spørreundersøkelsen svarer de fleste menn at de er aktive i tråd med de fysiske anbefalingene. HUNT HUNT viser imidlertid til at det er store forskjeller mellom yrkesgruppene i hvor stor andel som er fysisk aktive på fritiden. Selv om folk i mer manuelle yrker (ofte menn) har mer fysisk aktivitet i arbeidstiden, kompenserer det ikke for forskjellene vi ser her. For å utjevne sosiale forskjeller i livsstilssykdommer, må forskjeller i andelen som mosjonerer også utjevnes. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. Diabetes øker betydelig i omfang over hele verden. Dette vil trolig fortsette slik prognosen fra den internasjonale diabetes-organisasjonen forutser. 19

20 Forekomst (prosentandel) av kjent diabetes i hver 10-års aldersgruppe for HUNT 1, HUNT 2 og HUNT 3. Menn. Forekomst (prosentandel) av kjent diabetes i hver 10-års aldersgruppe for HUNT 1, HUNT 2 og HUNT 3. Kvinner. Kjent diabetes øker betydelig med økende alder. Forekomsten av kjent diabetes har økt for begge kjønn og de aller fleste aldersgruppene fra HUNT 1 til HUNT 3. Mange har i tillegg uoppdaget diabetes. Forskjellige undersøkelser i Europa i tidsperioden tydet på at ca. halvparten av tilfellene av diabetes ikke er oppdaget. Dobbelt så mange kan altså ha diabetes enn det som HUNT-tallene viser. En HUNT- 20

21 undersøkelse i en kommune i 2004 tyder på at andelen ukjente er minst like høy i Nord-Trøndelag. Mange undersøkelser viser at minst halvparten av nye tilfeller av type 2-diabetes kan unngås ved at personer med påvist høy risiko driver regelmessig fysisk aktivitet, har et sunt kosthold og reduserer eventuell overvekt (HUNT). Mange nevner røyking som et folkehelseproblem i spørreundersøkelsen. Røyking kvinner (prosentandel) standardisert Helsedirektoratet Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere. 25 prosent av dem som røyker daglig mister år av livet sitt i forhold til gjennomsnittelig levealder for en ikke-røyker. Røyking i svangerskapet kan si noe om røyking hos kvinner i fertil alder. For resten av befolkningen er datagrunnlaget på røykevaner dessverre svært dårlig. Det er en markert sosial gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Denne gradienten gjelder også for røyking i svangerskapet Det er en stor utfordring i folkehelsearbeidet å påvirke denne forskjellen. Mange som svarer på spørreundersøkelsen peker på at vi i Tydal har gode forutsetninger med den fine naturen rundt oss, men at en viktig utfordring blir at flere bruker den aktivt. En del påpeker at en har ansvar for egen helse og da blir motivasjon en utfordring. Stabil legedekning er viktig og tilgang til gode legetjenester er avgjørende for om helsetilbudet oppleves som godt. Ut i fra undersøkelsen er dette viktigst for de som er eldre. 21

22 En utfordring som også nevnes på tvers av alder er ensomhet. Erfaring fra fagtjenestene viser at dette stemmer. Noen velger likevel selv å være alene. Vi tilbringer stadig mer tid foran TV/PC. Dette kan føre til mangelfull sosial trening, og etter hvert en større terskel for å oppsøke andre. Det er derfor viktig å opprettholde sosiale tilbud/arenaer som for eksempel fritidsklubb og Kafè Posten. Eldre sier transport er et problem i forhold til å delta på ulike aktiviteter. Tilstrekkelig antall tilgjengelige boliger og leiligheter i sentrum for eldre nevnes også som en utfordring. Mange har kommet inn på at det er viktig at vi har fokus på det å mestre hverdagen ut fra eget ståsted/egen helsetilstand. Kvinner og menn svarer likt i forhold til hvilke helseproblemer og utfordringer vi står foran i årene som kommer Spørsmål 3: Forslag for å bedre helsen i kommunen vår Her ønskes det opplysning i form av for eksempel kurs, foredrag og mer informasjon i media. Det foreslås mestrings- og selvhjelpsgrupper. Fokus på kosthold til befolkningen både i barnehage, skole og serveringssteder, samt til lag og organisasjoner. Inkludering av nye innflyttere er viktig. Utnytte den nye hallen vår i forhold til ulike aktiviteter. Å ha tilgang til varmebasseng er et etterlengtet tilbud. Tilrettelagt trening i grupper, men også stimulere til økt hverdagsaktivitet og egen kreativitet. Fordel å ha en «treningskompis» som kan motivere, og som gjør at terskelen til å komme seg ut i aktivitet blir lavere. Mere «sosialtrim» uten et konkurranseaspekt lavterskeltilbud. Gode kulturtilbud går igjen også her. «Over kaffekoppen-prosjektet» er et konkret sosialt tiltak som er nevnt for å motvirke ensomhet. Legge til rette for sykkelstier, skitrasèer, og turløyper med tilrettelegging for funksjonshemmede. Mye informasjon er rettet mot turister. Det er ønske om informasjon som er mer rettet mot kommunens egen befolkning; gjøre tilbud mer kjent for lokalbefolkningen. Viktig med god merking. 22

23 Allidrett for voksne. Flere utleieboliger, sentrumsnære leiligheter Spørsmål 4: Fysiske anbefalinger for barn og voksne Kvinner er noe mer nyanserte i sine svar enn menn. Det er en høyere andel kvinner som svarer nei på om de oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet sammenlignet med menn Kvinner Menn Ja Nei Blankt/både og Antall som rapporterer at de er aktive i tråd med anbefalingene (Prosentvis for Tydal) Tabellen viser at 45 kvinner (65,2 %) svarer at de er aktive i tråd med de fysiske anbefalingene fra Helsedirektoratet, 19 (27,5 %) svarer nei og 5 (7,2 %) har enten ikke svart på spørsmålet eller rapportert både ja og nei. 44 menn (81,5 %) svarer at de er aktive i tråd med de fysiske anbefalingene, 8 (14,8 %) svarer nei og 2 (3,7 %) har enten ikke svart eller rapportert både ja og nei. Helsedirektoratet Objektivt registrert fysisk aktivitet kan i større grad fange opp aktivitet med moderat intensitet sammenlignet med rapportering med spørreskjema, da positiv adferd ofte overrapporteres og negativ adferd underrapporteres ved selvrapportering. Tidligere gjennomførte spørreskjemaundersøkelser har vist at mellom % av befolkingen er blitt karakterisert som fysisk aktive og at menn er aktivere enn kvinner dette er i tråd med våre tall i Tydal. Objektivt registrert fysisk aktivitet kombinert med spørreskjemadata gir et mer presist bilde på fysisk aktivitetsnivået og viser at aktivitetsnivået er vesentlig lavere og at kvinnene har et høyere aktivitetsnivå sammenlignet med mennene. Objektiv registrert fysisk aktivitet viser at hver femte voksen oppfyller anbefalingene om i gjennomsnitt 30 minutters daglig moderat fysisk aktivitet sist uke. Fysisk aktivitet registrert med aktivitetsmålere viser at 22 % av kvinnene og 18 % av mennene oppfyller anbefalingene. Aktivitetsnivået holder seg stabilt i aldersgruppen år, men synker deretter. 23

24 I aldersgruppen over 70 år oppfyller 11 % av kvinnene og 17 % av mennene anbefalingene. De voksne bruker i gjennomsnitt drøyt ni timer av dagen til stillesitting Helsedirektoratet har videre kartlagt aktivitetsnivå og fysisk form i et utvalg på 2299 barn og unge. Deltakelsesprosenten var 89 prosent for 9-åringene og 74 prosent for 15-åringene. Denne rapporten presenterer de første landsrepresentative dataene på dette området i Norge. Kartleggingen er representativ på landsbasis, og studien er omfattende og unik på verdensbasis. Objektivt registrert fysisk aktivitet viser at 91 % av 9-årige gutter og 75 % av 9-årige jenter er aktive nok i henhold til anbefalingene. Kartleggingen viser at aktivitetsnivået går drastisk ned når en kommer i tenårene. Bare halvparten av 15-åringene har et aktivitetsnivå i tråd med anbefalingene. Aktivitetsnivået til en norsk 15-åring er 31 % lavere enn for en 9-åring. En forklaring kan være at reiseveien til skolen har blitt lengre, mange slutter med idrett og andre organiserte aktiviteter i denne alderen, og at andre ting lokker mer. I kartleggingen kommer det også fram forskjeller mellom kjønnene. I begge aldersgruppene er guttene mest aktive. Guttenes aktivitetsnivå faller raskere enn jentene sitt aktivitetsnivå fra 9 til 15 år. I helgene kan det tyde på at datamaskin, TV og senga lokker mer enn å være i aktivitet ute. Kartleggingen viser nemlig at aktivitetsnivået er lavere i helgene. Undersøkelsen viser videre at aktivitetsnivået er lavere om vinteren enn ellers om året. Det er derfor viktig at det er enkelt å drive fysisk aktivitet, og at det er et aktivitetstilbud til barn og unge der de er. Samtidig er det viktig at foreldrene oppmuntrer til aktivitet i helgene. HUNT-undersøkelsen I HUNT 2 og HUNT 3 ble deltakerne spurt om hvor mye lett og hard fysisk aktivitet de bedrev i fritida i løpet av det siste året. Selv om det har vært en økning i andel som mosjonerer mellom HUNT 2 og HUNT 3, er det langt igjen og mye å gå på når det gjelder å øke aktivitetsnivået i befolkningen. Sammenligner vi resultatene fra HUNT 3 med tallene fra HUNT 2, så oppstår det et paradoks med tanke på hvordan vi forstår sammenhengen mellom fysisk aktivitet og overvekt. I HUNT 3 er det en større andel som rapporterer at de er fysisk aktive, noe som kan stemme fordi den gjennomsnittlige hvilepulsen har gått ned som tegn på bedre kondisjon. Likevel har det vært en økning i andelen som sliter med overvekt og fedme. Hvordan kan vi forklare at folk trener mer, men likevel legger på seg? Det kan være hensiktsmessig å skille mellom energiforbruk og kondisjon. Lett aktivitet vil ikke styrke kondisjonen like godt som aktivitet med moderat og høy intensitet. Trening med høy intensitet er nødvendig for å bedre kondisjonen og fører blant annet til at hvilepulsen går ned. God kondisjon vil gjøre at man kan jobbe ved høyere intensitet uten å bli andpusten og virker forebyggende mot hjerte- og karsykdommer. Slik trening klarer man ikke å holde på med over særlig lang tid, noe som kan innebære at vi kun forbruker en moderat mengde energi. Dette kan være forklaringen på at folk fortsetter å gå opp i vekt til tross for at de trener mer enn før. Vi forbruker ikke nok energi på korte treningsøkter til å oppveie den negative effekten av en sedat livsstil. 24