Foreldreprisen til Sveinung og Stein i Harstad

Transkript

1 Informasjon fra Foreldreutvalget for grunnskolen Nr 4/1999 Foreldreprisen til Sveinung og Stein i Harstad side 4-5 Foto: Svein Inge Grøttem Utviklingsprosjektet: Hjem-skolesamarbeid er igang. 8 kommuner i Oppland og Nordland fylker jobber med et helhetlig opplegg som skal sprs til landets øvrige kommuner. Side 8-11 Ved Medkila skole i Harstad har foreldrene sammen med elevene lagt ned omlag dugnadstimer de to siste årene. Skolegården er forvandlet fra en steinørken til en levende skole med et utemiljø der man finner utfordringer for både store og små elever. Under åpningen av Grunnskolens uke 8. november fikk «prosjektlederne» Sveinung Karlsen og Stein Thorbjørnsen FUGs Foreldrepris for innsatsen. Side 4 og 5

2 Britt Solheim går av som FUG-leder etter åtte år: Foreldre er likeverdige partnere i skolen Barn går ikke i reprise, sier FUG-leder Britt Solheim. Jeg blir meget utålmodig når årskull etter årskull i den norske skolen får et langt dårligere skoletilbud enn det de fortjener. Det er skremmende å oppleve hvor mange som ikke skjønner at skolen er til for ungene, og jeg må stille spørsmål ved om sentrale politikere vet hvilken hverdag elevene har i norsk skole, sier Britt Solheim. 31. desember gikk hun av som leder av Foreldreutvalget for grunnskolen. To utvalgsperioder er tilbakelagt åtte år til sammen. År med stor utvikling når det gjelder foreldrenes engasjement i skolen. Dessverre er ikke utviklingen den samme når det gjelder satsningen på skolen. Norsk skole burde ha vært en av verdens beste. Britt Solheim er visepresident i European Parents' Association (EPA) den europeiske foreldreorganisasjonen der FUG er medlem. Dette vervet besitter hun ut Foto: Grete Haug Foreldre ønsker å bidra Det har skjedd noe med foreldreengasjementet i skolen. Foreldre finner seg ikke lenger i å være underdanige. Vi er likeverdige partnere i skolen. Mange skjønner at det å være engasjert å bry seg om er viktig, ja kanskje livsnødvendig for dagens skole. Dette bekreftes også av ulike forskningsrapporter fra inn- og utland. Foreldrene er en viktig ressurs i skolen det er ikke bare en floskel! Likevel opplever vi at man fremdeles i en del ganske avanserte miljøer har et syn på foreldremedvirkning som er direkte middelaldersk i forhold til de 2

3 føringer som fremmes gjennom meldinger fra Stortinget. Blant annet gjelder dette enkelte høgskolemiljøer der fremtidens lærere utdannes. Det bekymrer meg at ikke lærerutdanningene i større grad tar høyde for bidrag fra andre samarbeidspartnere i skolen. Det er liten tvil om at en moderne skole har bruk for kompetanse de må hente utenfor sitt tradisjonelle faglige miljø, sier Britt Solheim. Samarbeid og kommunikasjon som tema i utdanningen Til tross for at lærerstudenter har behov for å arbeide både med sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til samarbeid med foreldrene, går mange gjennom lærerutdanningen uten i det hele tatt å komme i berøring med temaet. Ved en del høgskoler er temaet bare overfladisk berørt. Blir det behandlet er det ofte ut fra vinklingen «foreldre som et problem», der læreren forventes å være problemløser eller ekspert, som skal kunne veilede foreldrene i hvordan de skal takle sin oppdragerrolle. Synet på foreldre og lærere som likeverdige partnere med ulik kompetanse, som sammen skal gi barna det best mulige lærings- og oppvekstmiljø. ser ikke ut til å prege nyutdannede lærere i Norge. Gjennom FUGs kontakter i skolemiljøet over hele landet, kommer dette problemet stadig fram og ikke minst er det lærere som selv forteller hvordan de stod uforberedt i sitt møte med foreldrene. I ettertid ser de ofte at det kunne vært taklet på en langt mer konstruktiv måte fra første stund, dersom de hadde vært forberedt på denne delen av jobben. De viktigste oppgavene for FUG er å stimulere til et godt samarbeid mellom hjem og skole. Gjennom informasjons- og rådgivningsvirksomhet overfor foreldre, arbeider FUG for å øke foreldrenes innsikt og engasjement i skolespørsmål. Et godt samarbeid forutsetter at interessen og forventningene fra begge parter i samarbeidet går i samme retning. Det må være en utfordring for FUG å få hjem-skole samarbeid inn som tema i lærerutdanningen. Selv om jeg nå går av som leder, håper jeg at dette er et engasjement jeg vil få anledning til å jobbe videre med, sier Britt Solheim. Hvorfor lykkes noen andre ikke? Vi har likevel flere eksempler på at hjem-skole samarbeidet fungerer. De beste eksemplene finner vi der samarbeidet er forankret i skolens ledelse, sier Britt og viser blant annet til Sandnes skole i Sør-Varanger der man bestemte seg for å være en inkluderende skole. Før de kom så langt, måtte de imidlertid «filleriste» sine fordommer og starte med en ny erkjennelse og de har lykkes. Foreldrene er på banen og samspillet gir resultater. Slik kan elevene oppnå bedre faglige resultater, og miljøet og samspillet elevene i mellom bli bedre. Det er slutt på den tiden da lokalmiljøet hadde sine embedsmenn; prest, lensmann og lærer. Skolen er i samme grad som lokalsamfunnet forøvrig, en arena der folk spiller på lag og ikke minst barns oppvekstmiljø står i fokus når fremtiden planlegges, sier Britt Solheim. TS Foreldra/dei føresette har hovudansvaret for oppsedinga av sine eigne barn, og må derfor ha medansvar i skulen. Samarbeidet mellom heimen og skulen er et gjensidig ansvar. Skulen pliktar å leggje tilhøva til rettes slik at samarbeidet med heimen kjem i stand. Ein føresetnad for eit godt samarbeid er god kommunikasjon «Prinsipper og retningslinjer for den 10-årige grunnskolen», L 97 3

4 Medkila skole er en ny barneskole i Harstad. Skolen ble tatt i bruk høsten Uteområdet var ikke ferdigstillet og bestod stort sett av sand og stein men det var før foreldrene satte inn sin innsats. Opparbeidelse av uteområdet ble delt i fire faser de to første fasene er nå gjennomført takket være foreldrene, som har nedlagt mer enn 2500 dugnadstimer og sørget for tilførsel av økonomiske midler og kompetanse. Årets Foreldreprisvinnere: De har skapt glød og bidratt med kompetanse i skolemiljøet I opparbeidelsen av uteområdet har foreldrene vært sentrale. Uten deres engasjement og ansvarstagen ville prosjektet stått i stampe både økonomisk og praktisk, sier rektor ved Medkila skole i Harstad, Wenche Havig. Hun står bak forslaget som bidro til at Sveinung Karlsen og Stein Thorbjørnsen fikk FUGs Foreldrepris for Prisen ble delt ut da Grunnskolens uke ble offisielt åpnet på Benterud skole i Lørenskog 8. november. Det kom inn til sammen 21 vel begrunnede forslag på kandidater til Foreldreprisen i år. FUGs Foreldrepris går til den eller de som har gjort en særlig fortjenstfull innsats for å fremme samarbeidet mellom hjem og skole. prisen ble delt ut første gang i Fem av de innsendte forslagene ble nominert. I tillegg til vinnerne var det: Fritz Albregtsen, Skjønnhaug skole i Oslo Anne Amundsen, Sandbekken ungdomsskole og oppvekstsenter i Rælingen Johnny Slettedal, Ørmelen skole i Verdal Hans Emer Østerhaug, Søre Trysil oppvekstsenter I juryen for Foreldreprisen sitter Sveinung Karlsen (t.v.) og Stein Thorbjørnsen har organisert foreldre og barn ved Medkila skole gjennom mer enn 2500 dugnadstimer. (Foto: Svein Inge Grøttem) skuespiller Lise Fjeldstad, Barneombudet ved rådgiver Tove Hauge, tidligere leder i FUG Per Sverre Rannem og nåværende leder i FUG Britt Solheim. Medkila skole kom i 1996 med i prosjektet «Levande skule». Prosjektet ledes av Norges landbrukshøyskole og Det norske hageselskap med støtte fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Miljøverndepartementet, Norsk Kulturråd og Sosial- og helsedepartementet. Uten foreldrene? Dugnad og betydelige økonomiske midler er en forutsetning for gjennomføring av prosjektet. Arbeidet drives fram av en prosjektgruppe bestående av foreldre og lærere 4

5 med lærer Anne Lise Fenes som prosjektkoordinator. Hun har 3 timers nedsatt lesetid, en liten ressurs til et så stort utviklingsarbeid. Uten foreldreengasjementet og deres ansvarstagen ville prosjektet stått i stampe, både økonomisk og praktisk, sier rektor Wenche Havig dugnadstimer Alle foreldrene har lagt ned et betydelig arbeid. I løpet av to uker la en samlet foreldregruppe ned ca 800 dugnadstimer. De to siste årene er det nedlagt ca 2500 dugnadstimer fra foreldrenes side. Men Sveinung Karlsen og Stein Thorbjørnsen har vist et spesielt engasjement. De har skapt stor glød og bidratt med kompetanse på områder der vi skolefolk kommer til kort, sier Havig. De har har organisert foreldre, skaffet sponsorer og har stått på i arbeidet med å utarbeide og følge opp søknader om økonomisk støtte. Pressen er benyttet ryddig og informativt i saker både for vår skole og for skolen generelt i Harstad kommune. Det er få rektorer forunt å ha et slikt nært samarbeid med positive, initiativrike og kreative foreldre, sier Wenche Havig. Det er en stor inspirasjon å få Foreldreprisen, sier Karlsen og Thorbjørnsen og legger til med glimt i øyet at den er vel fortjent. De mener foreldrenes innsats er verdt omlag 1,6 millioner kroner av en investering verdt omlag tre millioner. Utearealet fremstår etter fase to med fotballbane, basketbane, småhytter, lekearealer og mye, mye mer. Fremdeles gjenstår fase tre og fire, og foreldrene er like engasjerte. Det viktigste er likevel ikke det synlige resultatet av innsatsen. Dugnadsarbeidet har bidratt til å knytte sosiale bånd mellom foreldre, skolens personale og elevene. Alle som har bidratt, har fått et spesielt eierforhold til skolen, sier de to prisvinnerne. Hele nærmiljøet vil etterhvert få glede av skoleanlegget. En amfi, eller scene, er opparbeidet foran skolen og ideene er mange for hva den vil bringe av aktiviteter i årene som kommer. TS Målsetting med «Levande skule»: Tilrettelegge for virkeliggjøring av grunnskolereformens intensjoner ved å dele skolegården inn i «rom» som gir mulighet for stillhet, utfoldelse, fellesskap og kreativitet å tilrettelegge for allsidig lek og aktivitet tilpasset nordnorske forhold at utearealet skal ha et estetisk uttrykk å etablere en skolehage med veksthus basert på økologiske prinsipper Foreldre og skolens personale har skapt sosiale relasjoner gjennom dugnadsarbeidet. Foto: Svein Inge Grøttem Uteområdet skal også være et tilbud til nærmiljøet 5

6 Fra prisvinner til aktiv lokalpolitiker Foreldreprisen i 1995 inspirerte Kirsti Høgden til et enda sterkere engasjement. Men prisen skapte også forventninger i nærmiljøet. Foto: TS I 1995 het vinneren av FUGs Foreldrepris Kirsti Høgden en gründer i hjem-skolesamarbeid i Vesterålen og Sortland der hun fortsatt står på barrikadene og snakker varmt om skolens plass i lokalsamfunnet. Kirsti er et kjent ansikt i Sortland. I mer enn 20 år har hun arbeidet for et aktivt foreldreengasjement i skolen. Foreldreprisen fikk hun primært fordi hun i flere år reiste rundt på skolene og holdt kurs i hjem-skolesamarbeid. Da Kirsti fikk prisen i 1995, var hun nettopp valgt inn i kommunestyret og formannskapet i Sortland. I tillegg er hun medlem av FAU på ungdomsskolen og Samarbeidsutvalget på barneskolen. Foreldreprisen inspirerte meg og ikke minst det ble stilt forventninger til meg i nærmiljøet, sier Kirsti. De siste fire årene er det investert mer enn 50 millioner kroner i grunnskolen i kommunen. Et stort løft for Sortland kommune. Eg gir meg sjelden hvis eg veit é har rett, sier Kirsti og gir oss sin karakteristiske latter. Ville ikke bare være kaffekoker Kirstis arbeid på Sortland startet ut fra eget engasjement. Jeg ville gjøre noe mer enn å koke kaffe. Klassekontaktfunksjonen er langt mer enn det. Foreldre er en ressurs skolen bør ha mer glede av enn som tørsteslukker, sier Kirsti. Hun utarbeidet et kursopplegg for å utvide samarbeidet mellom skolen og foreldrene. Kirsti nøyde seg ikke med å snakke til foreldrene. Det skulle være en dialog, og en gang påla hun en «mindre samarbeidsvilllig» rektor å samle lærerstaben og bli med på kurs Ryktene om Kirstis utradisjonelle metoder spredte seg til Utdanningskontoret i fylket, og Kirsti ble bedt om å reise på landsseminar i regi av Foreldreutvalget for grunnskolen. Det ble hennes første møte med FUG og andre «organiserte» foreldre i skole-norge. I dag er hjem-skole samarbeidet på Sortland en naturlig del av skolehverdagen. Sortland har sitt kommunale foreldreutvalg, og også «Natteravnene» er et resultat av samarbeidet i skolen. Og i 15 år har elevene i barneskolen hatt sitt elevråd. Det skal være et likeverdig samarbeid i skolen og da må vi også involvere elevene, sier Kirsti Høgden. TS 6

7 Internasjonal foreldrepris: Foto: FUG Grunnskolens uke blant de nominerte Grunnskolens uke var blant de nominerte da den europeiske foreldreorganisasjonen (EPA) i november skulle utdele sin «Foreldrepris». Norges bidrag nådde ikke opp, men presentasjonen som var hentet fra årets åpning av Grunnskolens uke i Lørenskog, vakte stor interesse. England fikk prisen for et lesestimulerende prosjekt, basert på samarbeid hjem-skole. Grete Haug, som vi på bildet over ser sammen med den engelse vinneren, har vært prosjektleder for Grunnskolens uke siden ideen ble lansert i Grunnskolens uke ble første gang arrangert i 1987 og har siden vært en årlig foreteelse i uke 45. Grunnskolens uke samler seg om ulike temaer fra år til år. I 1999 var det «Nettverk- og nettverksbygging» som var hovedtema. FUG hadde knyttet til seg en rekke samarbeidspartnere, og presseklippene forteller om stor aktivitet rundt om i landet. Spesielt har ideer fra permen «Tusenårsilden i skolen» vært benyttet, blant annet med vardebygging og teateroppsetninger. Men det er også mange som har benyttet uka til å skape et tettere samarbeid med organisasjoner i nærmiljøet. TS Grunnskolens uke 1999, ble offisielt åpnet på Benterud skole, Lørenskog i Akershus 8. november. Skolens rektor Wenda Roe Steen, FAU leder Grete Berntsen og elevrådsleder Andreas J. Eraker ledet festforestillingen der elevene stod for underholdningen. På bildet over ser vi elevrådsleder Andreas J. Eraker sammen med politisk rådgiver i KUF, Knut Arild Hareide, som holdt åpningstalen. Bildet under viser FAU leder Grete Berntsen overrekke en sjekk på kroner til elevrådet som støtte til innkjøp av en PC m/utstyr. Meget populært skal vi tolke applausen som fulgte fra elevene. Foto: Geir Egil Skog 7

8 Oppland og Nordland pilotfylker: Utviklingsprosjekt hjem-skole-samarbeid Pilotfylkene i FUG og KUFs storsatsning på hjemskole-samarbeid, Oppland og Nordland, har hatt sine oppstartkonferanser i høst. Gjennom prosjektet vil samarbeidspartnerne departementet, FUG, foreldre, lærere og skoleledelse i de to fylkene utvikle et helhetlig system for informasjonsformidling partene imellom, slik at samarbeidet mellom hjem og skole blir best mulig. Prosjektet skal pågå i tre år ut år 2001 og retter seg i denne omgang bl.a mot foreldre 1., 5. og 8. klassetrinn. Fire kommuner i hvert fylke er plukket ut som deltakere i prosjektet. Skolene i de åtte kommunene har ulik struktur og skal representere et landsgjennomsnitt. Prosjektet begynner allerede å finne sin form i flere av kommunene. Det er en prosjektansvarlig i hver kommune. Ressurspersonene, som representerer foreldre, lærere og skoleledelse, har hatt sine møter og noe Nestleder i FUG, Hilde Sundve Jordheim (t.v.) og kontorsjef i FUG, Grete R. Reinemo er sentrale pådrivere i prosjektet. Foto: Grete Haug informasjonsmateriell er allerede utarbeidet, både lokalt og sentralt. Utviklingsarbeidet skal bygge på en dialog mellom alle involverte parter Det er en klar forutsetning at også rektor ved skolen er aktivt med i prosjektet. Erfaring viser at skolens ledelse må involveres dersom man skal lykkes med et hjem-skole samarbeid som gir resultater i skolemiljøet ikke bare sosialt, men også faglig. I dette nummeret av Foreldrekontakten presenterer vi noen inntrykk fra oppstarten i Nordland fylke. Hvordan engasjere foreldre? I september var de 32 ressurspersonene i Nordland samlet på Stokmarknes i Vesterålen til faglig påfyll, erfaringsutveksling og videre planlegging i prosjektet. Hovedfokus på denne samlingen var elevenes oppvekst- og læringsmiljø, klassekontaktenes rolle og ansvar, arbeidet i samarbeidsutvalget og elevmedvirkning. Store og omfattende temaer, men etter aktiviteten og entusiasmen å dømme svært viktige. Spesielt var det elevenes oppvekst- og læringsmiljø og elevmedvirkning som engasjerte ressurspersonene. Kanskje ikke så unaturlig når nettopp dette fokuseres som viktige grunnprinsipper i det nye læreplanverket for grunnskolen. Samtidig ble det gjennom rollespill og diskusjoner presisert nødvendigheten av et godt og gjensidig samarbeid mellom skolen og hjemmet for å realisere disse intensjonene. Ressurspersonene var særlig opptatt av hvordan de skulle få til temakvelder som vil engasjere foreldre og elever til kreativt innspill som igjen fører til at skolen blir et godt sted å være og ikke minst å lære. Lokale utfordringer Lødingen kommune er en av fire kommuner i Nordland som deltar i prosjektet med to av sine tre skoler en ren barneskole og en ren 8

9 Logo konkurranse Ressursgruppa i Lødingen. Bak fra venstre: Jan Solheim (foreldrerep.), Ivar Bergan (lærerrep.), Torstein Aa Nilsen (ped.kons.). Foran fra venstre: Gro Kanstad (foreldrerep.), Marit Vikjord (lærer) og Eli Renshus (rektor). Foto: Guri Adelsten Iversen Utviklingsprosjektet mangler et «salgbart» navn og logo. Det vil derfor bli utlyst en konkurranse blant elever ved skoler som deltar i prosjektet. Prosjektets arbeidstittel er inntil videre: «Utviklingsprosjekt hjemskole-samarbeid» ungdomsskole, til sammen er ca 290 elever, 580 foreldre og mange lærere et helt lokalsamfunn engasjert. Lødingen kommune har gjennom flere år hatt store lokale utfordringer når det gjelder sysselsetting. Først nedbygging av televerket og de siste årene nedbygging av sjøforsvaret. Dette er faktorer som også har betydning for skolen og elevenes oppvekstmiljø. Lødingen kommune har derfor spesielt valgt å fokusere på disse temaene i sine tiltak. De har stor tro på at gode informasjons- og samarbeidsrelasjoner har betydning for elevenes trivsel og læring. De er bevisste på å utnytte de ressursene som finnes både i skolen, hjemmet og lokalsamfunnet forøvrig. Tidlig i høst hadde skolene felles foreldrekveld der det ble informert om prosjektet, og det ble jobbet med ideer for videre samarbeid. Dette resulterte i at ressurspersonene planla egne temakvelder for henholdsvis barne- og ungdomsskolen. Barneskolen valgte overskriften «Å gjøre ting i lag!», mens ungdomsskolen satte som tittel «Stoff og rusmisbruk». GAI Samarbeidet tilfeldig og personavhengig Tilstandsrapporten til utdanningskontoret viser at samarbeidet mellom hjem og skole fungerer tilfeldig. Ved noen skoler er dette godt innarbeidet, mens andre steder er det svært personavhengig, sier prosjektkoordinator, Guri Adelsten Iversen ved Statens utdanningskontor i Nordland. Guri Adelsten Iversen, håper prosjektet i Nordland og Oppland vil gi noe tilbake som kan vidrerebringes de andre fylkene. Foto: TS 9

10 Dette ser vi ikke minst gjennom klagesaksbehandlingene. Kommunene og skolens ledelse har for lite kunnskap om elevenes og foreldrenes rettigheter i skolen. Det er nødvendig med en bedre dialog og gjensidig informasjon. Gjennom dette prosjektet håper vi at vi skal komme frem til modeller som også andre skoler, kommuner og fylker vil ha nytte av, sier Guri Adelsten Iversen. Prosjektskolene her i Nordland ligger alle i Ofoten/Vesterålen området. Det er skoler i by og land, og det er små og store skoler. Ved noen av skolene fungerer hjem-skole samarbeidet allerede godt, ved andre står det noe dårligere til. Vi må vel innrømme at starten på prosjektet har vært noe famlende, men nå er vi virkelig i gang. Siden dette er et sentralt initiert prosjekt, var vi redd for at den naturlige motivasjonen ikke skulle være tilstede, men der tok vi feil. Motivasjonen blant deltakerne er på topp, og de fleste gir uttrykk for at de gleder seg over å få være med i dette utviklingsarbeidet. Vi ønsker å utarbeide et helhetlig opplegg som både går på å engasjere foreldre og elever såvel som lærere og skolens ledelse. Heller ikke skoleadministrasjonen i kommunene slipper unna. Om noen år vil vi evaluere resulatene med en skolebasert vurdering, sier Guri Adelsten Iversen. TS Stokmarknes skole i Hadsel kommune er en av prosjektskolene i Nordland. Skolen er ny med et karakteristisk fysisk miljø der lokalbåtene og hurtigruteskipene danner rammen for bygningsmassen. Kravene til den nye skolen har vært å skape kvalitet som gir levetid på bygningene i minst 50 år idemessig utforming tilpasset den nye læreplanen skolen som felles møtested for lokalsamfunnet Kort sagt: skape en skole for Fra vesntre lærer Guri Holdø, forelder Gøran Karoliussen og rektor Randi Jægtnes. Foto: TS Foreldre må ha tro på at de er en ressurs fremtiden. Nå er utfordringen sendt videre til skolens elever, foreldre og ansatte om at de skaper innhold i den nye skolen. Dette prosjektet er midt i blinken for oss, sier rektor Randi Jægtnes. Hun ble tilsatt da skolen flyttet inn i sine nye bygninger. Skolens fysiske miljø gir oss de beste forutsetninger for å skape en skole i tråd med den nye læreplanen. I tillegg har det tradisjonelt vært et meget godt samarbeid mellom foreldre og lærere ved skolen. Skolens spesielle utforming har vakt oppmerksomhet langt utover Hadsel kommune, og vi 10

11 har hatt mange besøk. Omvisningene er det elevene selv som har tatt seg av og det er med stolthet de har kunnet fortelle om de forskjellige rommene og deres tilknytning til kysttrafikken som vi er så avhengige av her i Vesterålen, sier Randi Jægtnes. Guri Holdø har vært lærer ved Stokmarknes skole i 30 år. Gjennom utviklingsprosjektet ser hun muligheten for å kunne utvikle en modell basert på hvordan de ulike partene i skolen opplever hverdagen. Som lærere har vi minst 25 barn og dobbelt så mange foreldre å forholde oss til. Foreldrene kan konsentrere seg om én lærer. Det er klart at det gir ulikt syn på hverdagen. Dialogen blir viktig, sier Guri Holdø. Hun ønsker at foreldre gjerne tar med seg en termos med kaffe og stikker innom i klasserommet. Gøran Karoliussen, far og ressursperson i prosjektet, mener at det er vesentlig at foreldrene får tro på at de virkelig er en ressurs for skolen. At de har en kompetanse som er nødvendig for at skolen skal fungere optimalt i forhold til elevene. Utfordringene i så måte er enorme, mener Gøran Karoliussen. Det vil alltid være noen foreldre det er vanskelig å få kontakt med, men hvis vi greier å skape en ressursgruppe blant foreldrene, vil de ha større forutsetninger for å trekke flere med. Klassekontakten er ikke minst viktig i dette arbeidet, sier Guri Holdø. Vi har et felles utgangspunkt: våre barn. Det er et godt grunnlag for dialog, sier Gøran Karoliussen og viser til mottoet på Stokmarknes skole: Det vi vil, får vi til! TS Hege Steiro er leder av det kommunale foreldreutvalget i Sortland. Foto: TS Sortland KFU en brobygger i lokalsamfunnet Siden 1992 har det vært etablert et kommunalt foreldreutvalg i Sortland kommune i Nordland. Gjennom årene har Sortland KFU utviklet seg til å bli et sentralt organ i lokalsamfunnet når skolesaker står på dagsordenen. Initiativet til dannelsen av det kommunale foreldreutvalget var et samarbeid mellom skolekontoret og Monica Vestå (FUG-medlem i perioden ) den gang FAU-leder ved barneskolen i Sortland. Mange saker vedrørende skolen stod på dagsordenen og det var behov for et organ som kunne fungere på flere nivåer. Ulike skoler og geografisk sett relativt stor spredning gjorde det nyttig med et felles forum for debatt og erfaringsutveksling, samtidig som man kunne stå sammen for å påvirke utviklingen av skolene i kommunen. I dag har KFU kontinuerlig dialog med kommunens administrative og politiske ledelse. Vi føler at vi blir tatt på alvor når skolesaker diskuteres, sier Hege Steiro, leder av KFU i Sortland. Dette bidrar til at vi føler at den jobben vi gjør er viktig. Vi er en sammensveiset gjeng, og det er ikke vanskelig å rekruttere nye medlemmer til utvalget. Sammen med skolekontoret driver vi opplæring av klassekontaktene, og på den måten bidrar vi til stadig utvikling av hjem-skole samarbeidet. Temaer til debatt er mange bl.a har vi satt i gang en verdidebatt om hvordan vi ønsker at skolene i Sortland skal drives, sier Hege Steiro. TS 11

12 10 elever per lærer For skoleåret 1998/99 var det i gjennomsnitt 9.7 elever per lærerårsverk i de offentlige grunnskolene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Variasjonene er store fra kommune til kommune. Færrest elever per lærer er det i de minste kommunene. I kommuner med under innbyggere var det i snitt 6,6 elever per lærerårsverk, mens det var drøyt 11 i kommuner med mellom og innbyggere. Gjennomsnittsalderen til grunnskolelærere er 43,5 år. 34 % av lærerne er 50 år eller eldre. Andelen lærere under 30 år har økt fra 9 til 15 % fra skoleåret 92/93 til 98/99. Klassekontaktene «uteglemt» i ny opplæringslov I ny opplæringslov og forskrift til opplæringsloven er ikke klassekontaktfunksjonen nevnt med et ord. FUG gjorde iherdige forsøk på å få endret dette underveis uten å nå fram. Det FUG klarte å få til, var at departementet utarbeidet et rundskriv om klassekontaktfunksjonen i skolen (F-59/99). Rundskrivet ble sendt til alle grunnskoler, kommuner og utdanningskontorer i august i år. I rundskrivet heter det bl. a.: «(... ) Departementet ser det derfor som ønskelig at alle grunnskoler velger klassekontakter. (... ) Det bør velges en Stadig mer av kommunens utgifter går til drift av grunnskolen. I 1996 gikk 19 % av driftsutgiftene til skolen, mens andelen i 1998 var nær 21.5 %. Hver elev kostet i gjennomsnitt kroner i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Store forskjeller mellom kommunene Det er fortsatt store forskjeller mellom kommunene på hvor mye penger de bruker per elev. Bjarkøy i Troms er i en særstilling på topp med nær kroner, over fire ganger så mye som Våle kommune i mannlig og en kvinnelig klassekontakt. Der det er naturlig kan disse utgjøre eller være en del av foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU). Klassekontaktene er med på å ansvarliggjøre foreldrene og de representerer foreldrene i den enkelte klasse. De skal selv ta initiativ og ha ansvar, og er foreldrenes bindeledd til skolen i forhold til tiltak som angår klassen. Hver grunnskole bør ha et valgreglement som er vedtatt av foreldrerådet når det gjelder valg av foreldrerepresentanter. Dette er viktig for å skape stabilitet og kontinuitet. Det er den enkelte grunnskoles foreldreråd som avgjør hvordan de ønsker å ha det. ( )» Kommunene bruker mer til grunnskolen Vestfold med kroner per elev. Av de fıre største byene bruker Oslo mest per elev i grunnskolen, og er den eneste som ligger over landsgjennomsnittet med kroner. Bergen brukte nær kroner, mens Stavanger ligger på bunnen med en utgift på litt over kroner per elev. Trondheim brukte kroner. Det må imidlertid tas i betraktning at det er store ulikheter når det gjelder geografiske forhold, størrelse på skoler og antall skoler i kommunene. Bildet er derfor noe mer nyansert enn et beløp i kroner og ører. 12

13 Valget 1999 og 2001 et hjertesukk Før valget i Kragerø i år besluttet det kommunale foreldreutvalget å prøve å gjøre sitt for å påvirke valgresultatet slik at politikere/partier som forpliktet seg til å satse på skolen, ble foretrukket. Vi stilte de politiske partiene en rekke spørsmål om deres holdning til prioritering av skolen i kommende periode. Svarene ble publisert i lokalpressen, og enkelte hevder at de klart påvirket valgresultatet. Samtlige partier forpliktet seg til å skjerme skolen. Det sier seg selv at foreldrene vil følge utviklingen med argusøyne Flere av skolene arrangerte allmøter etter at svarene ble offentliggjort, og ved flere anledninger deltok politikerne i paneldebatter. Svært interessant var det at enkelte av politikerne var ærlige nok til å innrømme at de ikke ante hvor alvorlig situasjonen i Kragerøskolen var. Og det er da jeg stiller spørsmålet: Hvor godt kjenner stortingspolitikerne til den reelle situasjonen i skolene i Hammerfest, Kvæfjord, Flisa, Grorud og Kragerø? Det er vel rimelig å anta at man kunne forvente samme svar fra mange av stortingspolitikerne: «Vi ante ikke hvor ille det var». Vi foreldre er den sterkeste pressgruppen dersom vi ønsker det. I 2001 dreier det seg om stortingsvalg. La oss starte mobiliseringen allerede nå. Vi må stille konkrete krav til stortingspolitikerne generelt og våre representanter fra fylkene spesielt: «Her har dere realitetene i skolen. Hva har dere tenkt å gjøre for at skolene skal ha mulighet for å gi barna kvalitetsmessig god nok opplæring akseptable læringsforhold tidlig hjelp til problemer som ikke nødvendigvis har med skolen å gjøre. lærere som ikke er utbrente før fylte 50 år» La oss påvirke der vi kan, hele tiden. La skolen i større grad få anledning til å utøve den sikkerhetsnettfunksjonen den kan inneha. (Og trekk inn foreldrene i dette arbeidet). La oss tvinge frem en verdidebatt rundt skolen. Hvis økonomien er så elendig som politikerne vil ha det til; la oss kreve at noen tør nedprioritere andre oppgaver og skjerme skolen. Vi må slutte å være føyelige og snille og la oss dupere av smil og lovnader fra Herneser og Lilletuner. De er snart historie. Det er barna som er fremtiden. Hjertesukk fra Ivar A Skogvold Leder i Kragerø Kommunale foreldreutvalg Når enkelte unger går gjennom 13 års skole for å ende som «problemvoksne» som koster samfunnet enorme summer, må dette være et stjerneeksempel på ressurssløsing, sier Ivar A. Skogvold, leder av Kragerø kommunale foreldreutvalg. Aksjonsplanen i Kragerø foran kommunevalget 1999, fikk bred omtale i Foreldrekontakten nr 3/99. Foto: TS 13

14 Nytt materiell Barn med behov for spesiell tilrettelegging veiledning til foreldre Heftet er skrevet av Bitten Munthe-Kaas på oppdrag fra FUG. Heftet vil foreligge på nyåret Heftet dreier seg i vesentlig grad om barn med funksjonshemminger, men det inneholder nyttig informasjon for alle som har eller arbeider med barn som har særskilte opplæringsbehov. Overgangen fra ungdomsskole til videregående skole Reform 94 gir elevene som går ut av ungdomsskolen rett til tre års videreutdanning. Valgene man gjør i denne perioden er viktige og mulighetene for omvalg er ikke så store. Målgruppen for dette heftet er foreldre med barn på ungdomstrinnet (8.klasse 10.klasse). Det er foreldrene som har størst påvirkning i forhold til det valget ungdommene gjør. Derfor er foreldrene en viktig målgruppe. Heftet er laget for å øke kunnskapen til foreldre om valgmuligheter i videregående skole. I tillegg er det viktig at foreldre har kunnskaper om hvorfor ungdom velger det utdanningstilbudet de Revidert FUG-materiell På grunn av at nytt lovverk for skolen (opplæringslov og forskrift) trådte i kraft 1. august 99, har det vært nødvendig å gjennomgå alle våre publikasjoner med sikte på revisjon. Følgende hefter/foldere er ferdig revidert: Dysleksi Overgangen fra barne- til ungdomsskole Klage og klagebehandling Håndbok for foreldre i grunnskolen Kurs for klassekontakter og klassestyrere Kurs for foreldre med barn i grunnskolen (tidligere Kurs for foreldre med barn i 1. klasse gjør, hvorfor valget er såpass tydelig kjønnsbestemt, og hva som generelt påvirker valgene som tas. Heftet inneholder også forslag til samarbeidsformer mellom ungdomsskolen og den videregående skolen og hvordan foreldrenes ressurser kan benyttes i yrkesorienteringen. Hensikten med å sette søkelyset på samarbeidsformer er å trekke fram gode eksempler, slik at andre skoler kan få ideer til å sette i gang liknende prosjekter. Heftet er ført i pennen av Hans Petter Karlsen (bildet), FUG-medlem Nye bidrag til idearkserien To nye ideark er utarbeidet: Ideark om mobbing Ideark om kjøpepress Monica Vestå (bildet), FUG-medlem , har utarbeidet de nye idearkene. Idearkene er gratis og kan bestilles på vanlig måte i FUGs sekretariat. Nestleder i FUG , Hilde Sundve Jordheim, har utarbeidet «Kurs for foreldre med barn i grunnskolen». Heftet ble første gang utgitt til skolestart 1997, men er nå revidert i forhold til bestemmelsene i Opplæringsloven og Forskrift til opplæringsloven. 14

15 BESTILLING: FØLGENDE MATERIELL BESTILLES FRA: FUG, Postboks 8119, DEP, 0032 OSLO TLF FAX: E-post: Priser for: *16 lysark (transparenter) om skoleanlegg - sort/hvitt kr 64,- Farger kr 160,- Enkelteksemplar Pakke à 10 Pakke à 5 Bestilling (antall) bokmål nyorsk Enkelteksemplar Pakke à 50 Pakke à 100 Bestilling (antall) bokmål nynorsk Familiegrupper Folkeskikk Foreldre, barn og data Håndbok for foreldre i grunnskolen Klasseforeldremøte Kurs for klassekont. og klassestyrere Lykken er en god skole Klage og klagebehandling i grunnskolen Hvordan få økt foreldreinnflytelse i skolen Konfliktløsning i skoleverket Overgangen fra barne- til ungdomsskole Skolestart Foreldre som ressurs Yrkesorient. i u.sk Ti bud for skoleanlegg* Kurs for foreldre med barn i grunnskolen Dialog (spill) 100 God oppvekst og forebygging i skolen Vold et informasjonshefte Vold på skjermen Elevråds- og klasserådsarbeid Aktuelle lover og forskrifter m.m Overgangen fra u.skole til videreg.skole Dysleksi Lesehesten (u. tr.) Lesekvarten (b. tr.) Komm. foreldreutv. - et idéhefte 20 Læreplanguide for foreldre 20 (må bestilles fra Akademika) VIDEOER: Antall: Bli kjent 100 Skolens innhold 100 Ulike samarbeidsformer hjem/skole 100 Skolemiljøet 100 Elevenes og foreldrenes rettigheter 100 Ekspedisjon (kr 25,-) + porto kommer i tillegg Foreldrekontakten 4/99 Læreplanguide for foreldre, kr 20,- Bestillers navn: Bestilles Fra Akademika Tlf Faks Skole: Vi tar forbehold om prisendring Heftet foreligger ikke på denne målformen Adresse:

16 Årshjulet FAU-leder Edvar Nicolaisen (t.v) og rektor Kjell Nymoen er stolte over det samarbeidet som ligger bak Vik skoles «Årshjul». Foreldrekontakten Informasjon fra Foreldreutvalget for grunnskolen Adresse: Postboks 8119, Dep., 0032 Oslo Telefon sekretariatet: Kontorsjef: Grete R. Reinemo Rådgiver: John Turner Rådgiver: Ingebjørg Johannessen Administrasjon/bestillinger: Berit Welde Telefax: E-post: Redaktør/preprint: Trine Suphammer Boks 16, 1441 Drøbak e-post: Trykk: PDC Tangen, Aurskog Opplag: Foreldrekontakten deles ut til klassekontaktene, til FAU, til klassestyrere, til leder av samarbeidsutvalget og til rektor. FUG på nettet: fug.subnett.no Ved Vik skole i Kvæfjord i Troms er hjem-skole samarbeid nedfelt i hele skolens virksomhet. Sentralt står skolens «Årshjul» en fargerik fotomontasje over skolens aktiviteter gjennom hele året. I årshjulet er alle aktiviteter for årstidene innfelt. Her kan vi følge skolens elever gjennom Villmarksliv, FN-dagen, Grunnskolens uke, Juleverkstedet, Julebordet (tradisjonsrik grøt) og Juleavslutningen. I februar er det karneval, deretter barnebokmøte, skidag, Nordisk samarbeid og skoleårets siste aktivitet et liv på seteren. Mellom elevaktivitetene som foregår i et samarbeid mellom lærere og foreldre, er det plottet inn et foreldrerådsmøte om høsten og et om våren i tillegg til syv møter i skolens samarbeidsutvalg. FAU-leder Edvar Nicolaisen og rektor Kjell Nymoen forteller at Vik er en 1-7 skole med 84 elever. Flere av aktivitetene i årshjulet har gått igjen i mange år. Juleverkstedet har holdt på i 20 år, mens Villmarksliv arrangeres for 10. gang. Ved å legge aktivitetene inn i årshjulet får vi automatisk en kontinuitet både i planlegging og gjennomføring. Komiteen er i sving hele året, og elever, foreldre og skolens personale er sammen om dugnadene. Dette har gitt positive ringvirkninger ikke minst når det gjelder det sosiale miljøet og elevenes holdning til hverandre, forteller Edvar Nicolaisen. TS