Om utbygging i Ringsakerfjellet

Transkript

1 ØF-rapport 24/1998 Om utbygging i Ringsakerfjellet Av Tor Arnesen og Nils Hesthagen

2

3 Rapport Om utbygging i Ringsakerfjellet. Tor Arnesen og Nils Hesthagen

4 Innhold: Liste over figurer: III- Del 1 Bakgrunn Del 2 Statusbeskrivelse og historisk utvikling Ringsakerfjellet og planområdet Eiendomsforhold Naturgrunnlaget Utbygging i Ringsakerfjellet Arealoversikt Arealkategorier Skog Areal vernede områder Setrer Hyttetomter Antall Midlere hyttetetthet - allemenningsfordelt i planområde Felt-hytte-tetthet Tomtereserver Vann, avløp og renovasjon Veier Parkeringsplasser Stier og løyper Bruken av området Næringsvirksomhet Sysselsetting Beitedyr Jakt og fiske Rekreasjon og friluftsvirksomhet Oppsummering: arealbruk i Ringsakerfjellet Bebygd og ikke-bebygd areal Større sammehengende ubebygde områder Tre spørsmål Rom for mer? Om å investere i hytter og høste av ressurser Ferdselsmønster: vei og sti i Ringsakerfjellet Sentrale bruksområder utenom frilufts- og reiseliv i Ringsaker-fjellet Beite Skogsdrift Del 3 Utviklingsretninger Strategier til allmenningene/sameiet (grunneierne) Ringsaker Almenning (RA) sier: Konkrete forslag til utbygging Furnes Almenning (FA) sier: Konkrete forslag til utbygging Nes og Veldre Almenninger (NVA) sier: Brøttum Almenning (BA) sier: Spesielt om planområdet Pihlske Sameie (PS) sier: Idédugnad om framtidig utvikling Hytteutbygging Reiselivsvirksomhet Beitebruk Jakt, fiske, friluftsliv Grunneierne (allmenningene) Miljø, vann og avløp I-

5 6 Kriterier og vurdering av situasjon og utviklingstrender for Ringsakerfjellet Økologiske/naturmiljøhensyn og dagens utfordring Internkontroll og økosystemforvaltning Ikke nye feltundersøkelser Det biologiske mangfold Økologien og sanitærteknologien Økologien og antallet brukere i fjellet Bærekraft i utviklingen - forholdet mellom bruk og utbygging - behov for nye måter å organisere forbruk på Estetiske/landskapsmessige hensyn og dagens utfordring. Estetikk på mange nivå Ringsakerfjellet - et område med flere landskaper. En prinsipiell vurdering Det estetiske blikket avslører en viktig ressurs Det overordnede bildet: balansen mellom bebygd og ubebygd Friareal-1-grenser på Ringsakerfjellet Friareal-2-grenser: Ubebygde lommer og lapper Feltene og tettheten Feltutvidelser En fjell-landsby i Ringsaker-fjellet Nye hyttefelt, og utvidelse av eksisterende hyttefelt innenfor landsby-konseptet Utbyggingspotensiale dersom et felles utbyggingsprosjekt ikke realiseres Prising av bruk av uberørte områder i Ringsaker-fjellet Feltutvidelser i Sjusjøenområdet Ringsaker almenning og Naterudstilen Pihlske Sameie og Heståsmyra Oppsummering: antall nye hytter i Ringsaker-fjellet Folk, slitasje og forstyrrelse Slitasje-økning Økende forstyrrelses-hyppighet Hyttene og utformingen Vurderinger av mulige utviklingsretninger Hvordan ser samfunnstrendene ut? Mulige utviklingsretninger Passiv nullvekst Aktiv nullvekst Markedsbestemt vekst Styrt vekst etter tradisjonelt opplegg Styrt vekst etter nye opplegg Våre anbefalinger Utbygging etter dagens opplegg Utbygging etter nytt opplegg Vedlegg 1: Kart over Svært verneverdige / verdifulle vegetasjonsområder i Ringsaker II-

6 Liste over figurer: Figur 1: Planområdet, med oppdeling i almenningsområder og med grense mot andre kommuner Figur 2: Planområde med navn på de mest sentrale hytte- og byggeområdene Figur 3: Kommunalt vann og avløp i Sjusjøenområdet Figur 4: Veier, parkeringsplasser (P) og oppstillingsplasser for caravaner og bobiler (C) i planområdet. Hovedmønsteret i veisystemet er angitt med piler Figur 5: Løypenettet i planområdet er vist med prikkede linjer. For navn se kartene side 5 og 3. Kartet er påført piler som viser hovedtrekket i løypesystemet Figur 6: Slipp og sankesteder for sau i 1997 i planområdet. Tallene viser antall sau sanket i 1997, samt et anslag på den relative fordelingen av sau i området Figur 7: Større sammenhengende ubebygde områder i planområdet. Anslag over størrelse (alle tall i mindre enn nn km 2. Inntegnede ellipser, se teksten Figur 8: Hovedtrekk i den logistiske strukturen og tilgang til større ubebygde områder Figur 9: Kartet viser stisystem (stripede linjer), ubebygde områder (skravur) og trafikkkorridorer (brudt dobbeltlinje med fyll) i Ringsaker-fjellet og innenfor planområdet Figur 10 En illustrasjon av itbyggings-planer i Ringsaker Almenning. Utbygggingen er tenkt syd og øst for Naterudstilen i tilsammen 7 hyttefelt (H1-H7) med tilførselsveier. Det er videre foreslått et akeanlegg med utgangspunkt i Naterudstilen. Omriss av areal er omtrentlige Figur 11: En illustrasjon av planlagte hyttefelt i planområdet for Furnes Almenning Figur 12: Illustrasjon av Heståsmyra hyttefelt slik det er foreslått utbygget av Pihlske Sameie Figur 13: Utsnitt med eksisterende hytteområder på begge sider av Åstaelva. Område med skravur er større sammenhengende ubebygde områder Figur 14: Utsnitt med indikasjon av utstrekning for en Birkebeieneren fjelllandsby Figur 15: Et mulig utviklingspotensiale innenfor en Birkebeieneren fjelllandsby. Nye felt er skravert III-

7 -IV-

8 Del 1 Bakgrunn Denne utredningen er et innspill til grunneiere i Ringsakerfjellet som igjen skal delta i gjennomføringen av en kommunedelplan-prosess for å revidere kommunedelplanen for Ringsaker-fjellet. Bakgrunn for denne prosessen igjen er et forslag til kommunedelplan (KDP) for fjellområdene i Ringsaker i Innspillet til KDP fra grunneierne om mer hyttebygging førte til diskusjon om hvor mye hytter Ringsakerfjellet tåler. Grunneierne og kommunen ble i den forbindelse enige om et samarbeid for å få utredet spørsmålet om hytter, annen bruk og naturressursforvaltningen i Ringsakerfjellet. Vi har i denne utredningen gjort to grep som er viktige for å forstå fokus og organisering av stoffet. For det første har vi hatt i mente at utredningen skal være nyttig i en kommunedelsplan, og den har derfor en klar fokusering på arealbruksproblematikk. For det andre har vi sett det som vår oppgave å ta et grunneierperspektiv, dvs behandle saker som fra et grunneiersynspunkt oppleves som viktige, eller som vi mener grunneiere burde oppleve som viktige. Det betyr ikke at vi her framstiller grunneieres standpunkter, eller at vi denne utredningsprosessen har vært styrt av grunneiere med hensyn til hva vi skal mene om hva. Vi har stått helt fritt i såvel disponeringer som vurderinger. De vurderinger som er gjort skal ikke oppfattes som grunneierenes synspunkter, verken de vektlegginger som er gjort, eller de konklusjoner som er trukket. Som referansegruppe har følgende deltatt: Tore Bjørnsgaard, Pihlske Sameie Mathias Finsveen, Brøttum Almenning Mathias Neraasen, Ringsaker Almenning Knut Sandvold, Nes og Veldre Almenninger Jørn Simonsen, Furnes Almenning Peter Nustad, Ringsaker kommune (i starten) Ole Roger Strandbakke, Ringsaker kommune Referansegruppa har hatt sju møter. Det er videre gjennomført en idédugnad der representanter fra grunneierne/ rettighetshaverne, hytteeierne (velforeningene), reiselivsnæringen, friluftsfolket, og offentlig forvaltning på kommune- og fylkesnivå. Til sammen 31 personer deltok. -1-

9 Del 2 Statusbeskrivelse og historisk utvikling Hensikten med statusbeskrivelsen er å gi et bilde på omfanget av de viktigste aktivitetene i Ringsakerfjellet i dag. Utviklingen illustreres med historiske data for de samme aktivitetene. For å få et godt bilde på hvordan utviklingen har vært er det en fordel å ha opplysninger fra et par tidsperioder. Det er valgt data fra 1980, 1990 og Vi ser i denne sammenheng kun på et avgrenset område - nemlig deler av fjellområdet som strekker seg nordover gjennom kommunene Lillehammer, Øyer, osv, vest og sørover gjennom Vang og Åmot kommuner osv. Det å avgrense til deler av virkeligheten er på den ene siden nødvendig som et analytisk og forvaltningsteknisk knep. Allikevel hadde det vært ønskelig i større grad å kunne se på samvirket mellom det planområdet som er i fokus her, og dets omgivelser inn i andre deler av fjellområdet, og på den måten avstemme vurderinger bedre enn vi har kunnet gjøre nå. En viktig grunn til at vi ikke har kunnet ta et mer overordnet perspektiv på hvordan vårt planområde i Ringsakerfjellet skal vurderes i forhold til sitt omland, er at det så langt vi vet ikke har vært gjennomført en tilstrekkelig dyptpløyende regional utrednings- og vurderingsprosess for utvikling og naturressursforvaltning i disse områdene. Det foreligger en del utredninger om antall hytter mm, men lite om overordnede men konkrete vurderinger av utbyggings- og belastningsforhold i fjellet. -2-

10 Figur 1: Planområdet, med oppdeling i almenningsområder og med grense mot andre kommuner. 1 Ringsakerfjellet og planområdet Ringsakerfjellet defineres som fjellområdene i Ringsaker kommune. Avgrensningen følger således kommunegrensen mot nabokommunene Lillehammer, Øyer, Stor-Elvdal, Åmot og Hamar (Vang). Avgrensningen mot bygda er mer diffus og det er sannsynligvis også forskjellige oppfatninger om spørsmålet. I forslaget til kommunedelplan følger avgrensningen fra vest Langmyråsen og sør-østover forbi Aursmosæter (Mesnali plansone), og videre sør-østover forbi Aursmoberget og til Brattberget (Brumund/Mauset plansone). Kartet i påfølgende figur gir et grunnriss av planområdet, som også viser fordelingen av areal på de forskjellige allmenningene innenfor planområdet. 1.1 Eiendomsforhold De fem allmenningene i Ringsakerfjellet er alle bygdeallmenninger. Kjennetegnet ved en bygdeallmenning er et skog-/fjellområde hvor de enkelte jordbrukseiendommer har -3-

11 bruksrett og i fellesskap har eiendomsrett. Bruksrettighetene har bestått uavhengig av hvordan eierskapet gjennom tidene har skiftet. Eiendomsretten til bygdeallmenningene kan ha noe forskjellig bakgrunn. Bygdeallmenningene er privat eiendom hvor eiendomsretten tilligger minst halvparten av jordbrukseiendommene som fra gammel tid har bruksrett i allmenningen. Dersom en bruksberettiget eiendom slutter med jordbruksdrift mister den både bruksretten og eiendomsretten. De bruksberettigede har krav på å kunne dekke de behov som følger av jordbruksdrifta. Slike behov er f. eks. bygningsmaterialer, gjerdematerialer, ved, beite, jakt og fiske. Ved ressursknapphet kan tildelingen avkortes. Almenningene er regulert gjennom eget lovverk. Forvaltningen tilhører styret som velges blant bruks- og eiendomsberettigede. Overordnet myndighet er Landbruksdepartementet, som skal godkjenne bruksregler for den enkelte almenning. Pihlske Sameie ble kjøpt av bygdefolket i 1834, og formålet var å slå eiendommen sammen med allmenningen igjen. Det skjedde ikke og Pihlske Sameie har siden bestått som egen privat eiendom. Pihlske Sameie er et sameie med eierandeler fordelt etter den matrikkelskylden som gjaldt for vedkommende eiendom på kjøpstidspunktet. Gjennom tidene er noen andeler frasolgt og tilhører i dag dels sameiet og dels andre. Bruksberettigede i Brøttum, Ringsaker, Nes og Veldre Almenninger, andre seterberettigede fra Furnes og Vang har beiterett i Pihlske Sameie. Antallet bruksretter endres over tid. Tabell 1 viser antall bruksretter og endringer i antallet fordelt på de forskjellige allmenningene. Bruksretter i planområdet Tabell 1 Eiendom [man kan ikke uten videre sammenlikne antallet bruksretter allmenningene i mellom - tallene sier i første rekke noe om utviklingen innen den enkelte almenning] Antall bruksretter Brøttum almenning Furnes almenning Ringsaker almenning Nes/Veldre almenning Pihlske Sameie *) 1336?? *) Bruksberettigede i Brøttum, Ringsaker, Nes og Veldre almenninger har beiterett i Pihlske Sameie. Bruksrettene gjelder hele allmenningen/sameiet. Det er ingen spesielle rettigheter for fjellet (planområdet) Det går fram av tabell 1 at det blir stadig færre bruksrettighetshavere i allmenningene. Innenfor allmenningene og Pihlske Sameie er det mange private eiendommer. Langt de fleste er tomtefester, i første rekke som hyttetomter. Men det finnes også en del andre private eiendommer. -4-

12 1.2 Naturgrunnlaget Ringsakerfjellet strekker seg fra ca. 450 til godt m.o.h. I de lågereliggende områdene er det skog. I grove trekk er skogen over 800 moh definert som verneskog, selv om verneskoggrensen dels er trukket langs høydekoter, og dels tilpasset variasjoner i terrenget etter en pragmatisk vurdering. De høgeste områdene består av snaufjell, store nakne vidder, myrer og en del vann og elver. Ringsakerfjellet er en del av et større sammenhengende fjellområde som strekker seg nordover til Rondane og Dovrefjell. Fjellområdet er et naturlig leveområde både for villrein, elg og rovdyr. Området har en rik hydrologisk struktur, med store myrer, med flere større og mindre vann og vassdrag. Området er rikt på bær, sopp mm. Sjusjøen er et attraktivt frilufts- og hytteområde både på grunn av de kvaliteter som området i seg selv har, og fordi det ligger ved innfallsporten til store fjellområder både nordover, vestover og sørover. Kulturelt og historisk sett er Ringsakerfjellet et viktig beiteområde, i første rekke for sau, men også til storfé. Det er i dag lite aktiv setring. 1.3 Utbygging i Ringsakerfjellet Denne analysen fokuserer på utbygging og belastning i Ringsakerfjellet. Påfølgende figur viser et utsnitt av Ringsaker kommune som dekker planområdet. -5-

13 Figur 2: Planområde med navn på de mest sentrale hytte- og byggeområdene. Figuren viser de viktigste bebygde områdene i planområdet. Som figuren illustrerer, varierer de bebygde områdene i størrelse, og de forskjellige allmenningene har innfor planområdet bygget ut areal i varierende grad. Vi skal senere komme tilbake til utbyggingsmønsteret, men det er viktig å være oppmerksom på at utbyggingsmønsteret også er preget av historiske tilfeldigheter mht plassering og fordeling av feks hyttefelt allmenningene i mellom. -6-

14 2 Arealoversikt Allmenningene har deler av sitt areal innenfor planområdet (se kart figur 1, side 3), og deler av arealet utenfor. Pihlske Sameie er et unntak her, med alt sitt areal innnfor planområdet. Innenfor planområdet har de forskjellige allmenningene følgde arealer: Areal i allmenningene, totalt og i planområdet Tabell 2 Eiendom I planområdet Areal i 1000 daa Totalt areal Areal i 1000 daa Brøttum almenning 4,9 23,5 Furnes almenning 70,0 116,0 Ringsaker almenning 35,0 85,0 Nes/Veldre almenning 30,0 115,0 Pihlske Sameie 250,0 250,0 Hele arealet 389,9 589,5 390 km km 2 Arealenes plasseringer i forhold til hverandre i planområdet er vist i figur 1. Til sammen utgjør hele arealet til allmenningene og Pihlske Sameie bortimot 600 km². Ringsakerfjellet, slik det er definert som planområde i kommunedelplan, utgjør et område på rundt 390 km². 2.1 Arealkategorier Vi skal se på noen arealkataeorier innenfor planområdet. Hensikten er å feste et tallmessig og arealmessig grep på de forhold som er sentrale i en drøfting av utbyggingsproblematikken Skog Vi skal her se på arealer og avvirkning av skog fordelt på allmenninger og på avvirkningstømmer i løpet av de siste to tiår. -7-

15 Arealoversikt for planområdet: Skogareal Tabell 3 Areal i km 2 el daa Andel av Eiendom produktiv skog i Anna areal planområdet Samla areal Produktiv skog Brøttum almenning (BA) 4,9 3,7 1,2 76% Furnes almenning (FA) 70,0 25,0 50,0 36% Ringsaker almenning (RA) 35,0 20,0 15,0 57% Nes/Veldre alm. (N/VA) 30,0 6,0 24,0 20% Pihlske Sameie (PS) 250,0 95,7 156,3 38% Planområdet samlet % Sentralt for utredningen er om annen utnytting av allmenningene kan erstatte den tradisjonelle skogsdrifta. Oversikten i tabell 3 viser produksjonsgrunnlaget i skog innenfor planområdet. Det produktive arealet til allmenningene som ligger innenfor planområdet i Ringsakerfjellet utgjør 150 km². I tillegg til dette kommer den høgtliggende skogen, som i all hovedsak er fredet / pålagt betydelige restriksjoner mht uttak (volum og måten det drives på). Arealoversikt for planområdet: Skogsdrift Tabell 4 Avvirkning i 1000 m 3 Eiendom Brøttum almenning 0,2 0,2 0 Furnes almenning 4,0 4,0 3,0 Ringsaker almenning 5,9 6,0 6,0 Nes/Veldre almenning 1,0 0 0 Pihlske Sameie 2,7 4,8 5,5 Planområdet 13, ,5 Tabell 4 gir en oversikt over hvordan skogsdriften har vært i perioden fordelt på allmenningene. Sammenholdt med tabell 3, kan vi karakterisere omfanget av skogsdriften. Som vi ser av tabellen har den samlede avvirkningen i planområdet ikke blitt endret i løpet av 1980 og 1990 tallet. Derimot har det vært endringer i avvirkningsmåten, fra en hovedsakelig manuell avvirkning ved inngangen til 1980 til sterkere innslag av maskinell avvirkning ved utløpet av 1990-tallet. Dette er ikke en så utpreget trend i planområdet som det er i skogbruket utenfor planområdet. Innenfor planområdet har manuell plukkhogst vært en dominerende driftsform, og er det i dag. 2.2 Areal vernede områder Tabell 5 viser arealer i allmenningene og i planområdet som er vernet eller pålagt restriksjoner i driften. De vernede arealene er for alle allmenningene i sin helhet -8-

16 innenfor planområdet. Arealoversikt: Verna områder (uten vernskog) Tabell 5 Areal i km 2 (avrunda til nærmeste 0,1 km 2 ) Verna områder Verna Omr. med restriksj. Restriksj. Eiendom Brøttum alm % 0 0 0% Furnes alm. 4,9 0 4% 5,7 0 5% Ringsaker alm % 0 0 0% Nes/Veldre alm % 0 0 0% Pihlske Sameie 7,2 7,2 3%?? 0% Hele arealet 12,1 7,2 2% 5,7 0 1% Vernskog over 700 moh, med noen tilpasninger X Ingen videre utbygging øst for Åsta-elva 112,3 Som vi ser av tabellen har det vært en vekst i vernet areal i perioden (Vi viser også til vedlagte kart over særlig verneverdige / verdifulle vegetasjonsområder i Ringsaker). Veksten i vernet område har vært på ca 5000 daa, noe som tilsvarer ca 70% vekst. Ikke mere enn 3% av arealet i planområdet er vernet eller pålagt restriksjoner. Endelausmyrene (4,2 km 2 i Pihlske Sameie og 0,8 km 2 i Furnes almenning) og Brumundsjøen naturreservat (4,1 km 2 i Furnes almenning) er freda i medhold av naturvernloven. Pihlske Sameie har dessuten administrativt freda Storstillia (3 km 2 ) som et urskogsområde og har diskutert administrativt å frede Skvaldralia, som også har vært på tale å føre opp på bruttolista over myndighetenes barskogvernområder (se vedlegg). I flere områder er det restriksjoner på skogsdrifta (både sjølpålagt og pålagt av off. myndigheter - se vedlegg 1). Feks er Harasjømyrene (5,3 km 2 ) foreslått freda og Bjønnåsen (10 km 2 ) pålagt restriksjoner (begge i Furnes almenning). Store områder er også lagt ut som vernskog. F.eks. er den øverste delen av Åstdalen - ovenfor Olshølen, som ligger på ca. 660 m.o.h. lagt ut som vernekog. Bestemmelsene samsvarer med sameiets egne retningsliner for avvirkning i området. I Ringsaker almenning er det i alt 10 km 2 vernskog. Ringsakerfjellet ligger innenfor Fylkesdelplan for Rondane, som har som formål å bevare villreinens leveområder. I en revidert plan, som for tiden er på høring, ligger den nord-østre delen av Ringsakerfjellet innenfor leveområdet for villreinen, mens resten av Ringsakerfjellet er definert som influensområde. Det er også satt i gang et arbeide med utvidelse av Rondane nasjonalpark, som oppfølging av NOU 1986: 13 Ny landsplan for nasjonalparker og st.meld. nr

17 ( ) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. Verneplanen vil høyst sannsynlig ikke berøre arealer ut over fylkesdelplanens leveområde for villreinen. 2.3 Setrer Allmenningene har en rekke seter i planområdet. Arealoversikt for planområdet: Setrer og setervanger i 1997 Tabell 6 Antall Eiendom Setrer med hus Setervanger Brøttum almenning 5 2 Furnes almenning 9 5 Ringsaker almenning 12 2 Nes/Veldre almenning 16 7 Pihlske Sameie Planområdet Setrer og setervanger er uttrykk for både følelse, historie og tradisjoner, og for mulige lokaliteter for bruk i fritids- / friluftssammenheng etter at setring er avviklet. Planområdet innholder, som tabell 6 viser, 239 setre med hus og 36 setervanger. Dette utgjør hovedtyngden av de setre (38%) og setervanger (76%) som allmenningene har i sitt totale areal. Bare Ringsaker almenning har et betydelig antall setrer og setervanger utenfor planområdet. Planområdet dekker mao det gamle seterlandskapet for flere av allmenningene, og man kan forvente at denne historiske tradisjonen bidrar vesentlig til å gi området og landskapet en betydelig følelsesmessig verdi for lokale brukere i sin alminnelighet og for personer med bruksrett spesielt. Samtidig vil dette være en dimensjon som mange hyttebrukere ikke har samme innsikt i og følelsesmessige forankring til. 2.4 Hyttetomter Når vi i det følgende snakker om Sjusjøen-området i hyttefeltsammenheng, mener vi Brøttum og Ringsaker Almennings hytteområder, samt Pihlske Sameies områder i Sjusjøen, til og med Kåsen Antall Hytteutbyggingen er gjennomgående skjedd i feltutbygginger. De viktigste hyttefeltene er vist i figur 2, se side 5. Hyttefeltene har svært ulik historie, hva angår når de ble etablert, på hvilke økonomiske og juridiske betingelser, hvilke infrastrukturtløsninger som foreligger (vei, brøyting, vann, kloakk, søppel, strøm osv), hvor sterk styring det har vært mht utforming av bygget, osv. Noen hytter er også bygget utenfor felt. -10-

18 Tabell 7 viser antall hyttetomter, tomtereserver i godkjente planer og andre tomtefester i allmenningene i perioden i det samlede areal allmenningene disponerer, og i det det allmenningsarealet som faller innenfor planområdet. Arealoversikt for hele allmenningsområdet: Hyttetomter og andre fester Tabell 7 Antall Eiendom Hyttetomter Tomtereserver i godkjente planer Andre fester Brøttum alm Furnes alm ???? Ringsaker alm Nes/Veldre alm Pihlske Sameie ? Hele området Arealoversikt for planområdet: Hyttetomter og andre fester Antall Eiendom Hyttetomter Tomtereserver i godkjente planer Andre fester Brøttum alm Furnes alm ? 0?? 0?? Ringsaker alm Nes/Veldre alm Pihlske Sameie ? Planområdet Tabellen viser at samtlige allmenninger har den absolutte hovedtyngden av sine hyttetomter innenfor planområdet. Alle allmenningene samlet har 93% av hyttene innenfor planområdet. Brøttum Almenning hadde 688 hyttetomter i 1997, og en betydelig tomtereserve (253 tomter). Almenningen hadde i 1997 mer enn 80% av tomtereserven i fjellet - og har bidratt vesentlig til vekst i Sjusjøenområdet i Ringsaker-fjellet. Allmenningen har på 90- tallet vært tomtereserve-vinneren, og på et betydelig volum. Almenningen har hatt en vekst på om lag 7 tomter i året siden 1990, noe som tilsvarer om lag 1% i året. Furnes Almenning hadde 421 tomter i 1997, og ingen godkjente tomtereserver i Almenningen økte sitt hyttetomtvolum med noe under 1 tomt i året på 90-tallet, det tilsvarer en vekstrate på 0,2% i året på 90-tallet. -11-

19 Ringsaker almenning (RA) hadde i tomter, og en moderat reserve i form av godkjente tomter. Økningen i hyttetomter har siden 1980 vært 16%, en vekst på knapt 1% i året. Nes/Veldre almenning (N/SA) hadde i tomter. og en liten tomtereserve. Økningen i hyttetomter har siden 1980 vært 37 %, en vekst på vel 2% i året. Det er en vesentlig vekst, og gjør allmenningen til den raskesst voksende hytteaktøren siden 1980 fram til dog på et relativt sett lite volum. Pihlske sameie (PS) er den totalt sett største hytteaktøren med 2752 tomer i Volumet av hyttetomter i PS har økt med 100 hytter, som er 8% i periden Det tilsvarer en vekstrate på om lag 5,9 tomer/år, som er 0,5% i året i perioden Det er en moderat vekst, men på et relativt sett stort volum. Fra tabellen følger det at antallet hyttetomter i Ringsakerfjellet økt med 21% i perioden Vi ser videre at tomereservene, som for alle allmenningene i sin helhet er i planområdet, samlet sett i dag er større enn noen gang siden Tomtereservene utgjorde i 1997 nesten 7 % av volumet av etablerte hyttetomter i planområdet. Denne reserven er et viktig tall når utbyggingsstrategier for området skal vurderes Midlere hyttefritt areal Tettheten av hytter er et mål av interesse. Men tettheten er ikke like fram å måle. Forskjellige mål for tetthet kan uttrykke forskjellige kvaliteter. Om vi ser på antall hytter i Ringsakerfjellet i forhold til det samlede areal i Ringsakerfjellet (planområdetetthet), får vi et utrykk for hvor mye hyttefritt areal pr hytte fordelt over hele planområde (midlere hyttefritt aral). Endringer i midlere hyttefritt areal kan også gi et perspektiv på veksthastigheten i utbyggingen. I 1980 var midlere hyttefritt areal 0,1 km 2 /hytte, i 1997 var den redusert med 20% til 0,08 km 2 /hytte. En slik liste kan ikke brukes isolert, og et tall som bruker allmenningsgrensene som fordelingsprinsipp vil også være preget av en del tilfeldigheter når det gjelder avgrensing av planområde. Allikevel kan man si at Furnes Almenning og Pihlske Sameie er nettoleverandører av friareal i planområdet, mens de øvrige allmenningene er nettoforbrukere av friareal. Det betyr at det særlig er de disposisjoner som Furnes Almenning og Pihlske Sameie gjør i videre utbyggingsmønster som vil bestemme friareal-utviklingen (omfang og struktur) i planområdet Midlere hyttetetthet - allemenningsfordelt i planområde Et vanskeligere mål på hyttetetthet er antall hytter pr arealenhet. Sammenholder vi tabell 3 og tabell 6, ser vi at hyttetettheten er 12,5 hytter/km 2 for planområdet som sådan (midlere hyttetetthet). Fordelt på de forskjellige allmenningene er midlere hyttetetthet i planområdet (avrundet til nærmeste hytte) som vist i neste tabell: -12-

20 Arealoversikt for planområdet: Midlere hyttetetthet Tabell 8 Eiendom hytter/km 2 % vekst siden 1990 Brøttum almenning 146 8,0% Furnes almenning 6 1,4% Ringsaker almenning 20 12,7% Nes/Veldre almenning 10 25,0% Pihlske Sameie 11 6,2% Planområdet 12 7,9% Som vi ser varierer midlere hyttet-tetthet betydelig innenfor planområdet når vi fordeler på allmenninger. Nå sier dette tallet i seg selv lite. Det kan i noen grad brukes til å sammenlikne utbyggingshastighet i gitte perioder og mellom allmenninger, men i liten grad være egnet for å sammenlikne midlere hytte-tetthet som sådan allmenningene mellom Felt-hytte-tetthet Midlere hytte-tetthet kan heller ikke brukes isolert, og et tall som bruker allmenningsgrensene som fordelingsprinsipp vil også være preget av en del tilfeldigheter når det gjelder avgrensing av planområde. Et viktig trekk ved hyttetettheten er knyttet til hvor tett hyttene er bygget, der de er bygget. For dette formål er byggetettheten i hyttefeltene (felt-hytte-tetthet) er et egnet tetthetsmål. Felt-hytte-tetthet som i første rekke sier noe om hvor tett hyttene er bygget innenfor det enkelte felt. Selv om felt-hytte-tettheten på feltene vil måtte variere med topografiske forhold, kan felt-hytte-tetthet gi noe informasjon om fortettingspotensiale mm. Fordelt på endel sentrale hyttefelt i allmenningene er felt-hytte-tettheten anslagsvis (se kart side 5 og 3 for navn) som vist i påfølgende tabell: -13-

21 Arealoversikt for planområdet: hytte-felt-tetthet Tabell 9 Eiendom - (anslag utbygd område) hytter/km 2 Sjusjøen-området sett under ett (til og med Kuåsen) (11,9 km 2 ) 216 Brøttum almenning - andel av Sjusjøen-området (4,7 km) 146 Ringsaker almenning - andel Sjusjøen-området (1,8 km 2 ) 394 Pihlske Sameie: andel Sjusjøen-området (til og med Kuåsen)(4,3 km 2 ) 241 Elgåsen (1,5 km 2 ) 140 Aksjøen (0,8 km 2 ) 156 Gammelskolla (0,8 km 2 ) 111 Skvaldra (0,5 km 2 ) 232 Øyungen (1,4 km 2 ) 92 Grunnåsen og Ljøsheim (6,1 km 2 ) 106 Furnes almenning - andel Bjønnåsen og Bjønnåsbrua (2,5 km 2 ) 168 Nes/Veldre almenning - Lauvlia (1,3 km 2 ) 240 Vi understreker at tabellen må brukes som et omtrentlig anslag. Omtrentligheten knytter seg i første rekke til hvor og hvordan et hyttefelt skal avgrenses. Vi har gjort en skjønnsmessig avgrensing av utbygde areal. Arealer er beregnet på en slik måte at mindre lommer inn i og inne i hyttefelt regnes til hyttefeltet, og hyttefeltet avgrensing mot omgivelsene er lagt i et belte på om lag 100 meter fra ytterste hytterekke. Et unntak er når feltet ligger mot en strandlinje, da er avgrensingen i strandlinjen. Et annet unntak er når flere allmenninger deler et hytteområde, som i Sjusjøen. Da følger allmenningens andel av hytteområdet allmenningsgrensene. En kilde til feil tolking av data er også at andre bygninger enn hytter ikke er medtatt. I Sjusjøen-området sett under ett er hytte-felt-tettheten 216 hytter/km 2. Internt i området varierer derimot felt-hytte-tettheten mye. Tettest er det i Ringsaker Almennings del av Sjusjøen, hvor hytte-felt-tetttheten er helt oppe i 394 hytter/km 2. Minst tett er det i Brøttum Almennings andel av Sjusjøen-området, med en hytte-felt-tetthet på 146 hytter/km 2. I den grad hytte-felt-tetthet skal legges til grunn for en vurdering av ytterligere vekst i Sjusjøområdet, så peker Brøttum Almennings del av området seg ut som et mulig vekst-område i framtiden. Knyttet sammen med en oppgradering av kommunal-teknisk infrastruktur i området mm, kan dette være en god strategi for framtidig ressursutnyttelse. Vi kommer tilbake til dette i drøftingen. I Pihlske Sameie for øvrig er det variende hytte-felt-tetthet. Skvaldra har en tetthet om lag som Pihlske s andel av Sjusjøen, mens Øyungen har en svært lav tetthet med under 100 hytter på km 2. Gammelskolla har også en lav tetthet, bare i størrelsesorden 10% høyere enn Øyungen. Det samme gjelder for Grunnåsen og Ljøsheim. Som en allmenn betraktning kan vi for Pihlske Sameies del konkludere med at med unntak av Skvaldra, så er hytte-felt-tettheten mindre enn 50% av tettheten i Sjusjø-området. Vi vil i drøftingen komme tilbake til spørsmålet om dette kan betraktes som en rimelig måte å forvalte arealressursene i Ringsaker-fjellet på i den utstrekning det skal legges til rette for hytter og en alt i alt omfattende bruk av naturen. -14-

22 I Furnes Almennings andel av Bjønnåsbrua og på Bjønnåsen er også hytte-felt-tettheten relativt lav. Også her kan man stille spørsmål om areal-ressurser som allerede er tatt i bruk for hytteformål er utnyttet på en rimelig forsvarlig måte. Lauvlia i Nes/Veldre har derimot en utnyttingsgrad som er på høyde med Sjusjøområdet. I slike områder burde det være rom for å ta opp til en konkret vurdering slikt som vann- og avløpsløsninger mm. Vi kommer tilbake til dette i drøftingen Tomtereserver Fordelingen av tomtereserven er svært skjev. 86% av reserven i 1997 ble disponert av Brøttum allmenning, som i henhold til godkjent reguleringsplan fra 1990 nå (1998) har en tomtereserve på 253 tomter. Brøttum allmenning har pr tomter realisert. Realisert tomtevolum har økt med 3 tomter/år i perioden 80-97, hvilket er en vekstrate på i underkant av 0,5% i året. Hvis Brøttum Almenning realiserer sin reserve på 253 godkjente hyttertomter, betyr det en økning på 40% i forhold til nåværende hyttevolum i planområdet for Brøttum allmennings del, og 6% i forhold til det samlede hyttevolumet i planområdet. Slik sett var Brøttum allmenning i 1997 den fremste vekst-aktøren for hytteutbygging i området. 2.5 Vann, avløp og renovasjon Figur 3: Kommunalt vann og avløp i Sjusjøenområdet. -15-

23 Vann, avløp og renovasjon er ikke sjelden et problem i hytteområder. Vi kommer tilbake til en diskusjon av dette senere. Her skal vi se på hvordan dette er løst i dag i Ringsakerfjellet. Kommunalt vann og avløp er nå ført fram til store deler av Sjusjøenområdet. Vann og avløpsnettet her er vist på kartet i figur 4. I dag er deler av Sjusjøen-området tilknyttet nettet. Dette gir et godt utgangspukt for videre nettilknytning i denne delen av Ringsakerfjellet. I andre deler av Ringsaker-fjellet er det pr i dag ingen felles løsninger. Hytteeiere har løst vann og avløpsproblematikken på forskjellig vis, og det finnes ingen samlet oversikt over situasjonen. Løsninger for vann som er brukt spenner fra vannbøtta og oppsamling av regnvann, til forskjllige former for innlagt vann (som ikke alltid er etter forskriften). Løsninger for avløp som er brukt er fra vaskekummen som drenerer i grunnen, til mindre lukkede tanker som etter forutsetningen skal tømmes regelmessig. Det er et stort behov for å finne fram til mer organiserte former for å løse vann og avløpsproblematikken på. En utbygging av kommunalt vann og avløp til andre områder enn Sjusjøen-omårdet synes lite realistisk. Vi kommer tilbake til dette i drøftingen. Avfall er for de fleste områders vedkommende løst ved at det er satt ut containere som hyttefolket kan benytte. Det er et for så vidt et greit system. Vi vil drøfte sanitærtekniske løsninger i fjellet senere. 2.6 Veier Veier er en viktig del av infrastrukturen, og en del av strukturen som betyr mye for en vurdering av den miljømessige situasjonen og natturressursforvaltningen i planområdet. Veiene i området er vist på kart figur 2, side 5 og er senere i rapporten gjenstand for analyser (se også figur 8, 8, side 32, 33). Arealoversikt for planområdet: Veier Tabell 10 Veier i km Eiendom Åpne Stengde Vinterbrøytte Brøttum alm Furnes alm Ringsaker alm Nes/Veldre alm. 19???????? Pihlske Sameie Planområdet (delvis minus Nes / Veldre Alm.) Tabell 10 viser at veksten i veglengden (alle kategorier) i perioden har vært -16-

24 på ca 40 km, hvilket vil si [her minus Nes/Veldre Alm] en rate på 2,4 km/året, tilsvarende 0,9% i året siden Veksten i vinterbrøytte veger har vært på 14 kilometer, tilsvarende 0,7% i året siden Vegtettheten for hele planområdet sett under ett er 0,65 km/km 2 (se arealtabell tabell 3). Brøttum almenning (BA) med totalt 10 km vei, har kun 4 % av vegene i området. BA s veier er i sin helhet vinterbrøytte. Det har ikke vært vekst i BA-områdets veglengde siden Vegtettheten i BA-området er ca 2km/km 2, og den høyeste i planområdet allmenningsfordelt, sammen med RA (se under). Furnes almenning (FA) med 60 km veg, har ca 25% av veglengden i planområdet. Om lag halvparten av vegene er vinterbrøytte. Det har kun vært ubetydelig vekst i FAområdets veglengde siden Vegtettheten i FA-området er 0,9 km/km 2. Ringsaker almenning (RA) med 47 km veg, har ca 20% av veglengden i planområdet. Om lag 2/3 av vegene er vinterbrøytte pr Veglengden i RA har økt med 12 km siden 1980, noe som gir en relativ vekst på 2% per år siden Vegtettheten i RAområdet er 1,3 km/km 2. Nes/Veldre almenning mangler vi delvis data for, og tallene i dette kapittelavsnittet er følgelig i sin helhet minus denne allmenningen. Vi har anslått veglengden i planområdet til 19 kilometer, hvilket vil si en vegtetthet på 0,6 km/km 2. Pihlske Sameie (PS) med 200 km veg, har om lag 1/2-parten av veien i planområdet. PS har den største veksten i veglengde i planområdet, både i antall kilometer (vekst på 50 km siden 1980), og i vekstrate (1,8% i året siden 1980, tilsvarende i underkant av 3 km/året). PS står også for den største veksten i vinterbrøytte veger, med en vekstrate på 0,5% i året siden 1980, tilsvarende 0,3 km/år i perioden Vegtettheten i PS del av planområdet er 0,54 km/km Parkeringsplasser Parkeringsplasser brukes dels av hytteeiere, og dels av tilreise på dagstur eller flere dagers tur med campingvogn, bobil ol. De fleste parkeringsplassene og oppstillingsplasser for campingvogner og bobiler, ligger langs Åstadalen fra Hamarseterhøgda til Gammelskolla, med avstikkere til hyttefeltene i øst. Se kart for plasseringen av veier og parkeringsplasser. Barmarkstrafikk med bil er lite avhengig av antall parkeringsplasser ol. Tabell 11 viser antall vinterbrøytte parkeringsplasser i planområdet for perioden , fordelt på allmenninger. -17-

25 Arealoversikt for planområdet: Parkeringsplasser Tabell 11 Vinterbrøytte parkeringsplasser Eiendom Antall biler Brøttum almenning Furnes almenning Ringsaker almenning Nes/Veldre almenning Pihlske Sameie Planområdet Tabell 11 viser at det er totalt 7700 vinterbrøytte parkeringsplasser i planområdet. Det betyr en en vekst på om lag 2,2 % i året siden Pihlske sameie har i parkeringsplasser, eller om lag 2/3 av plassene i planområdet. PS og Ringsaker almenning har hatt i all hovedsak stått for veksten i parkeringsplasser. Figur 4: Veier, parkeringsplasser (P) og oppstillingsplasser for caravaner og bobiler (C) i planområdet. Hovedmønsteret i veisystemet er angitt med piler. Som figur 4 viser går er hovedmønsteret i veisystemet traseer i nord-sydlig-retning. Det er også grunn til å bemerke at Åstadalen har mange oppstillingsplasser for campingsvonger og bobiler. -18-

26 2.8 Stier og løyper Stier, løyper og parkeringsplasser bidrar til å gi et bilde av hvor tungt tilrettelagt og styrt friluftslivsbruken i planområdet er. Med stier menes barmarkstrekk, mens løyper er skiløyper. Arealoversikt for planområdet: Stier og løyper Tabell 12 Stier og løyper i km Eiendom Stier Løyper Brøttum almenning Furnes almmenning Ringsaker alm Nes/Veldre alm Pihlske Sameie Planområdet Tabell 12 viser at det er totalt 253 km stier i planområdet. Det har vært en vekst i stilegging (eventuelt i registering av hva som er stier) på 1,5% i året siden Veksten skyldes for den alt overveiende del vekst i stileggingen i Pihlske sameie på 80- tallet. Også Furnes og Nes/Veldre allmenninger har en viss vekst i stileggingen. Stitettheten er i ,65 meter/dekar i hele planområdet. I Brøttum almemning er den 0,8 meter/dekar, i Furnes almenning 0,3 meter/dekar, i Ringsaker almenning er den 1,4 meter/dekar, og i Pihlske Sameie er den 0,6 meter/dekar. Tabell 12 viser at det er totalt 185 km løyper i planområdet, og at det har vært en vekst i løypelegging (eventuelt i registering av hva som er løyper) på om lag 1,5% i året siden Veksten skyldes for den alt overveiende del vekst i løypekjøring i Pihlske sameie og i Furnes almenning. Løypetettheten er i ,5 meter/dekar i hele planområdet. I Brøttum almenning er den 0,8 meter/dekar, i Furnes almenning 0,3 meter/dekar, i Ringsaker almenning er den 1,4 meter/dekar, og i Pihlske sameie er den 0,4 meter/dekar. Løypenettet er vist i kart figur 5, side 20. Kartet er også påført piler for å indikere hovedtrekkene i løypesystemet. -19-

27 Figur 5: Løypenettet i planområdet er vist med prikkede linjer. For navn se kartene side 5 og 3. Kartet er påført piler som viser hovedtrekket i løypesystemet. -20-

28 3 Bruken av området Forrige kapittel har i hovedsak beskrevet den samfunnsmessige og i all hovedsak fysiske strukturen i planområdet fordelt på allmenninger og innenfor perioden I dette kapittelet skal vi se på bruken av området i videste forstand, slik det kommer til uttrykk i omsetningstall for sentrale virksomhetsområder, sysselsetting, beitedyr og turbrukere mm. 3.1 Næringsvirksomhet Næringsvirksomheten i planområdet innholder mange elementer, og de enkelte elementer utgjør i varierende grad et viktig innslag i såvel næringsvirksomhet i planområdet og i den enkelte allmenning. Tabell 13 presenterer en del slike næringsvirksomheter, eller virksomheter med et næringsaspekt for planområdet, og tabell 14 viser den relative andelen dette utgjorde for allmenningene i Tallene for planområdet er skjønnsmessig fordelt på grunnlag av hvor virksomheten i allmenningene skjer. -21-

29 Omsetning i planområdet Tabell 13 Omsetning i 1000 kr. Eiendom Skog Jakt/fiske Anna virksomhet Brøttum alm Furnes alm Ringsaker alm Nes/Veldre Pihlske Sameie ?? Planområdet Eiendom Reiseliv (tomtefester) Omsetning i 1000 kr. Driftsresultat i 1000 kr. Anna reiselivsvirksomhet Samla virksomhet Brøttum alm Furnes alm Ringsaker alm Nes/Veldre ?? Pihlske Sameie ??? Planområdet For Nes / Veldre Almenning har vi gjort anslag over andeler som kan tilordnes planområdet basert på tall for virksomheten i hele allmenningen for postene: - skog - basert tall for hele allmenningen, og en proratarisk deling basert på at allmenningen har 20% av sin produktive skog i planområdet - jakt/fiske, proratarisk deling av totale omsetningstall basert på at 6 av 51 elg ble felt i planområdet i 1997, 6 av 37 i 1990, og 6 av 45 i reiseliv, her er all omsetning henført til planområdet - anna reiselivsvirksomhet er satt til 0 i planområdet - anna virksomhet er satt til 0 i planområdet Basert på tall for allmenningens virksomhet i hele området og i planområdet, kan vi gi et anslag for den andel av deres virksomhet som kan henføres til planområdet. På grunn av mangelfulle opplysninger fra enkelte allmenninger om enkelte forhold, er ikke lisen komplett. -22-

30 Almenningenes andel av næringsvirksomhet i planområdet Tabell 14 Relativ andel i 1997 Eiendom Skog Andel av omsetning i planområdet av: Jakt og fiske Anna virks. Anna reiseliv Driftsresultat samla virk. Brøttum alm. 6% 12% 9% 96% 100% 62% Furnes alm. 32% 42% 10% 88%?? 22% Ringsaker alm. 25% 19% 0% 87% 100% 45% Nes/Veldre alm. 20% 12% 0% 87% 0% 54% Pihlske Sameie 100% 100% 100% 100%?? 100% Oversikta gir bilde av den økonomiske aktiveteten i både i hele området og innenfor planområdet i Ringsakerfjellet. Det er grunn til å peke på betydningen som inntekter av festeavgifter fra hyttetomter og annen reiselivsrelatert virksomhet har for Ringsakerfjellet. Disse inntektene kan i det store og hele relateres til fjellområdet og har vist en sterk økning på 80- og 90-tallet. I tillegg til de driftsområdene som går fram av oversikta kommer opptak av beite fra sau og storfé. Det er anslått at beitedyra høstet fôr til en verdi av om lag 5,7 mill. kr. i 1997 (dette kommer vi tilbake til på side 24). 3.2 Sysselsetting Sysselsetting i allmenningene og den delen av sysselsettingen som kan henføres til aktivitet i planområdet, er som vist i tabellen: Sysselsetting i allmenningene Tabell 15 Arbeid i årsverk (ansatte og innleide) som kan henføres til planområdet Eiendom Hele området Planområdet Brøttum alm Furnes alm Ringsaker alm Nes/Veldre alm Pihlske Sameie 8,5 8,5 15 8,5 8,5 15 Ringsakerfjellet 98,5 96, ,5 17,5 23 Av tabellen kan man beregne at sysselsettingen i allmenningene som sådan har blitt redusert med 19 % siden 1980, først og fremst på grunn av omlegging fra manuell til maskinell drift i skogen på 80-tallet. Tomtefeste -23-

31 Sysselsettingen som er knyttet til Ringsakerfjellet har derimot øket for hele planområdet som sådan, med til sammen 24% siden Særlig framtredende er sysselsettingsveksten innen Ringsaker Almennings fjellrelaterte virksomhet, som kan henføres til virksomhet knyttet til hyttebygging. 3.3 Beitedyr Ringsakerfjellet er et viktig beiteområde, både i historisk forstand og i dag. Historisk avspeiler dette seg gjennom det omfattende antall setrer (se tabell 6 side 10). Aktuelle beitedyr er storfe og småfe, i første rekke sau. Fjellområdet har en epidemi med BVDvirus som overføres på beite. Av denne grunn har antallet storfe på beite vært holdt på et lavt nivå de senere årene. Beite er en viktig måte å utnytte fjellets ressurser på. Det er anslått at beitedyra høstet fôr til en verdi av om lag 5,7 mill. kr. i Samtidig er det potensielle konflikter knyttet til beite i forhold til natur, til annen bruk av områdene (særlig innenfor reiseliv og friluftsliv) og storsamfunnets politikk i forhold til biologisk mangfold og særlig forvaltning av rovdyrstammen. Disse tingene skal vi komme tilbake til. I denne omgang skal vi se på antallet dyr på beite, og på hvilke områder som brukes. Beitedyr Tabell 16 Sauer Beitedyr Storfé Planområdet Som tabell 16 viser har det vært en betydelig vekst i antall sauer i planområdet. Økningen var på vel 9% i året på 80-tallet, og flatet så ut til et rimelig stabilt nivå på 90-tallet (økningen fra 90 til 97 tilsvarer en vekst på 1,5% i året i antall dyr). -24-