TRONDHEIM KOMMUNE, MILJØENHETEN. CITY OF TRONDHEIM, DEPARTMENT OF ENVIRONMENT RAPPORT, REPORT.

Transkript

1 TRONDHEIM KOMMUNE, MILJØENHETEN. CITY OF TRONDHEIM, DEPARTMENT OF ENVIRONMENT RAPPORT, REPORT. Tittel, Title: VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 RESULTATER OG VURDERINGER Monitoring of water resources in Trondheim 27. Results Forfatter(e), Author(s): Terje Nøst Dato, Date: Rapport nr., Report no.: TM 28/2 ISBN NR Sammendrag, Abstract: Rapporten omfatter resultater fra drikkevannsovervåking Jonsvatnet, badevannsovervåking friluftsbad, vassdragsovervåking og utslippskontroll fra avløpsrenseanlegg i 27. Rapporten gjengir enkeltresultater, samleoversikter og vurderinger. Resultatene er sammenholdt med gjeldende krav og retningslinjer. This report includes the results from the monitoring of consumption water from reservoirs and distribution network, water from lakes and fjords with bathing beaches, rivers, as well as discharges from sewage treatment plants. The report presents single results and summaries compared to guidelines. Stikkord, emneord: Overvåking Vannkvalitet Drikkevann Badevann Vassdrag Avløpsvann Key words: Monitoring programme Water quality Potable water Bathing water Rivers Waste water VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 1

2 INNHOLD 1 FORORD SAMMENDRAG NEDBØRSFORHOLD DRIKKEVANNSOVERVÅKING JONSVATNET VANNVERKSKONTROLL DYPVANNSPRØVER I JONSVATNET OVERVÅKING AV TILLØPSBEKKER TIL STORVATNET PLANKTONUNDERSØKELSER I JONSVATNET BADEVANNSOVERVÅKING FRILUFTSBAD VANNKVALITETSNORMER BADEVANN BADEVANNSPRØVER VANNKVALITET BADEPLASSER I SALTVANN VANNKVALITET, BADEPLASSER I FERSKVANN VASSDRAGSOVERVÅKING VANNKVALITET - LOKALE MILJØMÅL LOKALITETER NIDELVA LEIRELVA UGLABEKKEN, HEIMDALSBEKKEN OG KYSTADBEKKEN SØRA LYKKJBEKKEN EGGBEKKEN SJØSKOGBEKKEN, GRILSTADBEKKEN, LEANGENBEKKEN, VIKELVA OG ILABEKKEN BIOLOGISKE UNDERSØKELSER I BEKKER UTSLIPPSKONTROLL AVLØPSRENSEANLEGG SIGEVANN FYLLPLASS REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG KART VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 2

3 1 FORORD Trondheim kommune har årlig et program for vannovervåking. Miljøenheten har ansvaret for å lage en årlig samlerapport. Prøvetakingsprogrammet for er skissert i detalj i egen rapport (Nøst 26). Overvåkingsprogrammet er inndelt i fire hovedområder; 1) Drikkevannsovervåking Jonsvatnet, 2) Badevannsovervåking friluftsbad (innsjøer og fjordområder), 3) Vassdragsovervåking og 4) Utslippskontroll. Det er to hovedmotiver for vannovervåkingen: 1. Utslipps- og driftskontroll med tanke på de investeringer som skal gjøres i VAsektoren. Dette innbærer overvåking av forurensningssituasjonen, vurdering og prioritering av forurensningsreduserende tiltak og overvåking og kontroll av effekten av iverksatte tiltak. 2. Overvåking av vannforekomster i forhold til utfordringene som ligger i implementering av EU's rammedirektiv for vann i norsk rett (jfr. den nye Vannforvaltningsforskriften av ). Dette synliggjør behov operative miljømål og tiltaksrettet overvåking av sentrale forurensningskomponenter og biologiske parametre. Trondheim Thorbjørn Bratt Miljødirektør VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 3

4 2 SAMMENDRAG Rapporten gjengir resultater av vannovervåkingen i Trondheim kommune i 27. Tilstand og utvikling i vannkvalitet er belyst. Overvåkingsprogrammet er inndelt i fire hovedområder; 1) Drikkevannsovervåking Jonsvatnet, 2) Badevannsovervåking friluftsbad (innsjøer og fjordområder), 3) Vassdragsovervåking og 4) Utslippskontroll. Det er to hovedmotiver for vannovervåkingen: 1) utslipps- og driftskontroll 2) overvåking av vannforekomster i forhold til utfordringene som ligger i implementering av EU's rammedirektiv for vann i norsk rett. DRIKKEVANNSOVERVÅKING JONSVATNET Ubehandlet råvann bakteriologisk kvalitet - I 27 viste 3 av 52 prøver (5,8 %) funn av E.coli. Dette er et tilfredstillende resultat. Så lavt årlig innslag av tarmbakterier er ikke målt siden år 199. Målinger de senere år viser likevel at den hygeniske sikkerheten i Jonsvatnet ikke er god nok. Ubehandlet råvann kjemisk kvalitet - Den kjemiske råvannskvaliteten som tas inn til vannbehandling har i mange år vært god og tilfredstillende, og resultatene fra 27 samsvarer med tidligere målinger. Det ble ikke målt avvik i forhold til grenseverdier for sentrale parametre som farge, turbiditet og total organisk karbon. Behandlet råvann - Fra vannbehandlingsanlegget ved VIVA ble det i 27 levert drikkevann med god kvalitet. Bakteriologiske problemer kan fremdeles forekomme på ledningsnettet, men resultatene fra 21 prøvepunkter på ledningsnettet i 27 er generelt god og tilfredstillende. Dypvannsprøver bakteriologisk kvalitet - Den bakteriologiske vannkvaliteten i 27 var tilfredstillende på alle målepunkter i Jonsvatnet. Det ble ikke målt noen ugunstig vannkvalitetsutvikling verken i overflatevannet eller dypvannet. Dypvannsprøver - kjemisk vannkvalitet - Det ble i 27 målt lave og stabile fosfornivåer i alle deler av Jonsvatnet. Nivåene er høyere i Litjvatnet enn i Kilvatnet og Storvatnet, men det har skjedd en generell reduksjon av næringssaltene over år. - I 27 ble det målt gunstige verdier for organiske stoffer (TOC og fargetall) og surhet (ph) i alle deler av Jonsvatnet. Det har ikke skjedd vesentlige endringer i nivåene de siste 15 2 årene. - Det måles fremdeles dårlige oksygenforhold i dypvannet i deler av Litjvatnet. Tilløpsbekker til Storvatnet - Nedre deler av Valsetbekken er fremdeles sårbar for gjennombrudd av forurenset vann (uakseptabel vannkvalitet) og utgjør en forurensningsrisiko overfor drikkevannet. Målingene indikerer at forurensningskilden er avrenning fra landbruksdrift. - I nedre del av Jervbakken har tiltak med utkjørig av gjødsel fra feltet, samt opphør av husdyrhold i deler av feltet, ført til en markert bedring i vannkvaliteten de to siste årene. - I øvre deler av Jervbekken og Valsetbekken samt i Sagelva indikerer målingene gjennomgående lav forurensning. Økologisk tilstand. - Interaksjonene mellom planktonalger, dyreplankton og mysis har vist seg å ha stor betydning for vannkvaliteten i Litjvatnet. I de siste par årene har det vært svært gunstige balanseforhold i dette henseende. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 4

5 INNSJØER OG FJORDOMRÅDER MED FRILUFTSBAD Trondheim kommmune har fra 26 vedtatt å benytte betegnelsene og normene i EUdirektivet som grunnlag for karakterisering og forvaltning av badeplasser saltvannslokaliteter ble overvåket i 27, hvorav 8 lok. tilfredstilte kravet til utmerket badevannskvalitet. Ved 4 lok. ble det målt en eller et fåtall hendelser med høyt bakterieinnhold og angir dermed dårlig badevannskvalitet. - 6 ferskvannslokaliteter ble overvåket i 27 og vannkvaliteten er stort sett svært god. Lianvatnet hadde høyeste bakterieinnhold. VASSDRAGSOVERVÅKING Nidelva Bakterieinnhold - På målestasjonene fra Stavne bru til Nidelv bru ble det i 27 målt gjennombrudd av høye nivåer av tarmbakterier. Vannkvaliteten på denne strekningen er i dag generelt god ved tørrværsperioder, men utlekking av kloakk kan fremdeles forekomme i forbindelse med nedbørsperioder, også målt i 27. Målingene ved Sluppen og Tiller viste derimot lave og stabile bakterienivåer. Næringssalter - Samtlige prøvepunkter i hovedelva viser bedring i fosfornivåene det siste tiåret. Årsmidler for fosforinnholdet på alle prøvepunktene fra Tiller bru og nedover har i de senere år ligget lavere enn 7 µg/l, dvs. tilstandsklasse I- meget god. Biologiske prøver i tilløpsbekker - Sammensetningen i bunndyrsamfunnet i de nedre delene av tilløpsbekkene til Nidelva (bla. i Kvetabekken, Steindalsbekken og Leirelva) viser fremdeles tegn på tildels sterkt påvirkning av forurensning. - Leirelva har livskraftige bestander av laks og sjøørret. I nedre deler av Heimdalsbekken er sjøørreten i ferd med å etablere seg. I Steindalsbekken og Kvetabekken vandrer nå ørreten opp fra Nidelva. Vannkvaliteten er fremdeles en kritisk faktor for fisken i tilløpsbekkene. Leirelvavassdraget Bakterieinnhold: - Vannkvaliteten i nedre deler av Leirelva har i mange år vært variabel med periodevis høyt innslag av tarmbakterier. Feilkoblinger og kloakkfortettinger er fremdeles stort problem i området. Måloppnåelsen i forhold til innhold av tarmbakterier har ligget omkring 5 % i de siste par årene. I øvre deler av Leirelva (ref.stasjon) ble det målt svært lave bakterienivåer. - Uglabekken sliter fremdeles med å oppnå stabile bakterienivåer til tross for en rekke forbedringstiltak de siste årene. Overløpsepisoder og fortettinger i feltet kan periodevis forårsake høye bakterienivåer. I 27 ble dessuten vannkvaliteten påvirket negativt i en periode på senvinteren p.g.a. anleggsvirksomhet i området. Måloppnåelsen i 27 var bare 25 %. - Heimdalsbekken har gjennom flere år hatt svært dårlig vannkvalitet. Det er påvist en bedring de siste årene som respons på tiltak på avløpsnettet. Måloppnåelsen i 27 var 83 %. - I Kystadbekken har det vært en positiv utvikling med stabilisering av bakterienivåene de siste par årene. Det har vært full (1 %) måloppnåelse de siste tre årene. Næringssalter: - Innholdet av næringssalter i Leirelva er fremdeles variabelt og høye nivåer måles. I 27 var nivåene noe høyere enn målt de siste 5-6 årene, men det har likevel ikke vært noen entydig utvikling i nivåene sidene målingene startet i Fosfornivåene i øvre deler av Leirelva er lave. - I 27 var fosforinnholdet i Uglabekken svært høyt og variabelt. I Heimdalsbekken var målingene i 27 svært oppløftende, med 1 % måloppnåelse. I Kystadbekken er det nå stabile og gunstige fosforverdier, og måloppnåelsen er oppnådd. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 5

6 Miljøgifter (tungmetaller): - Leirelva tilføres periodevis høye nivåer av enkelte tungmetaller, særlig kobber, tilsvarende klasse III - V (markert til meget sterkt forurenset). Det er usikkert hvor mye av dette som kan anses å være biotilgjengelig og således giftig for fisk og andre ferskvannsorganismer. Søra Bakterieinnhold: - Den bakteriologiske kvaliteten i Søra er meget dårlig. Ca 3 % av prøvene i 27 hadde bakterieinnhold høyere enn 1 tkb per 1 ml, og viser at fortettinger og overløp er et omfattende problem i området. Måloppnåelsen i 27 var svært dårlig, 4 %. Vi må tilbake til 1998 for å finne tilsvarende lav måloppnåelse. Næringssalter: - Søra har stor belasting av næringssalter. Det registreres store variasjoner i enkeltverdier gjennom året. I 27 var årsmiddel 159 µg/l, med variasjonsbredde fra 3 til 8 µg/l. Måloppnåelsen var svært lav, 2 %. Biologiske prøver: - Bunndyrsamfunnet i Søra viser fremdeles tydelige tegn på meget sterk forurensning med høy tetthet av tolerante bunndyrgrupper. Det er imidlertid påvist lav tetthet av laks og sjøørret i nedre del av elva, nedenfor E39. Lykkjbekken Bakterieinnhold: - Målingene i 27 viste, i likhet med tidligere år at det periodevis kan forekomme høye bakterieverdier i sommerhalvåret. Ca. 2 % av prøvene lå høyere enn måltallet på 2 tkb per 1 ml for bekker ved Jonsvatnet. - Næringssalter: - Fosfornivåene i Lykkjbekken de to siste årene har vært høyere enn i tidligere år. Variasjonene i målingene var svært stor og måloppnåelsen er fremdeles for dårlig, 65 % i 27. Biologiske prøver - Den økologiske tilstanden basert på bunndyr i Lykkjbekken vurderes som moderat. Dette viser at bekken bærer preg av at forurensningsbelasting kan forekomme. Andre bekker - Målinger i Eggbekken, Sjøskogbekken, Leangenbekken og Vikelva viser at alle bekkene har svært dårlig vannkvalitet m.h.t. bakterier og næringssalter (tilstandsklasse V - meget dårlig). Overløp og feilkoblinger er et generelt problem, og bakterienivåene kan derfor variere mye gjennom året. Alle bekkene har en bunndyrfauna som indikerer betydelig forurensningsbelastning. Med unntak av Eggbekken mangler bekkene laksefisk eller har marginale bestander av fisk. - Ilabekken fremstår nå som en bekk med stabil og god vannkvalitet. Full måloppnåelse ble målt for bakterieinnhold i 27. Med unntak av en måling i november på 68 tkb, lå alle målingene omkring 5 tkb eller lavere. Dette betyr at bekken i 27 holder god badevannskvalitet. Etter gjenåpningen har også bekken allerede fått reetablert et artsrikt bunndyrsamfunn med høy produksjon. Elfiske i 27 viser at ørreten er i ferd med å etablere seg på denne strekningen. Det ble påvist ungfisk av ørret, som stammer fra rekolonisering fra ovenforliggende, uberørte deler av bekken. Det er således i dag ingen egenproduksjon av ørret i nedre del av bekken. Men grunnlaget for etablering og produksjon av sjøørret er lagt. UTSLIPPSKONTROLL Avløpsrenseanlegg - Utslippskravene for fosfor, suspendert stoff og BOF ble stort sett oppnådd i 27. Følgende avvik: Ladehammeren renseanlegg var under ombygging i store deler av 27 og hadde lange perioder med begrenset rensekapasitet. Leirfallet renseanlegg oppfylte ikke rensekravet på 9 % reduksjon av VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 6

7 3 NEDBØRSFORHOLD På Risvollan i Trondheim er det etablert en nedbørsmåler drevet av Institutt for Vann og Miljøteknikk, NTNU. Det eksisterer nedbørsdata herfra årlig fra 1988 (figur 3.1). mm nedbør pr. år Årsnedbør Risvollan Figur 3.1. Årsnedbør Risvollan i perioden I 27 var årsnedbøren 1155 mm. Dette er den høyeste årsnedbøren som er målt på Risvollan i måleperioden Gjennomsnittlig årsnedbør i denne måleperioden har vært 943 mm, og variert fra et minimum på ca. 6 i 1988 opptil maksimum i 27. De siste 4 årene har årsnedbøren vært relativt lik, omkring 11 mm. Til dels store variasjoner i månedsnedbør vil som regel opptre hvert år. Dette var også tilfelle i 27. I januar ble det målt store nedbørsmengder, 163 mm. Mer moderate nedbørsmengder ble målt i perioden februar til mai (6-9 mm). Juni var en nedbørsfattig måned, 17,5 mm. Perioden juli til november var relativt nedbørsrik med månedsnedbør fra omkring mm. Desember hadde lite nedbør, bare 21,7 mm. Nedbør Risvollan mm nedbør 1 5 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 3.2. Månedsnedbør Risvollan i 27. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 7

8 4 DRIKKEVANNSOVERVÅKING JONSVATNET Dette kapitlet gjengir resultater fra fire prøvetakingsprogram, som alle ses i forhold til drikkevannskontrollen. Dette gjelder: 1. Vannverkskontroll. 2. Dypvannsprøver i Jonsvatnet. 3. Overvåking av tilløpsbekker til Storvatnet. 4. Planktonundersøkelser i Jonsvatnet. 4.1 Vannverkskontroll I 27 ble det tatt vannprøver for analyse av den bakteriologiske og kjemiske kvaliteten på råvann og i nettprøver. Prøvepunkter for vannverket er vist i kart 1 i vedlegg, jf. også Program for vannovervåking i Trondheim (Nøst 26). Analysene er foretatt ved Analysesenteret i Trondheim. Overvåkingen ved Jonsvatnet vannverk skal kontrollere at råvann og behandlet vann tilfredsstiller " Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) av 4. desember 21". For Jonsvatnet vannverk foreligger følgende to uavhengige hygeniske barrierer: 1. råvannskvaliteten gitt ved forholdene i Jonsvatnets nedslagfelt og teknisk utforming av inntaket ved Jervan. 2. vannbehandling ved vannbehandlingsanlegget i Vikelvdalen (VIVA) med filtrering og etterfølgende desinfeksjon med klor. Resultater og vurdering Råvann Råvannsprøver ble i 27 tatt ut ca. ukentlig gjennom året fra inntaksvannet på Jervan (5 m`s dyp). 3 av 52 prøver (5,8 %) viste positive funn av E.coli, og nivåene var lave, kun 1 individ per 1 ml. Så lavt årlig innslag av tarmbakterier er ikke målt siden år 199 (figur 4.1). Selv om målingene i 27 er tilfredstillende viser de senere års målinger og enkelthendelser at råvannskvaliteten i Jonsvatnet i dag ikke utgjør en 1 % sikker barriere mot helsefarlige smittestoffer. Det er en målsetting at funn av tarmbakterier skal forekomme i mindre enn 1 % av de årlige prøvene. I de siste 1 årene etter at inntaksdypet ble lagt til 5 m`s dyp (i 1997) har årlig innslag av tarmbakterier i råvannet variert mellom ca. 6 % (27) og 25 % (26). Dette viser at råvannskvaliteten fremdeles er sårbar ovenfor bakterielle tilførsler fra nedbørfeltet. Sårbarheten er størst i perioder med sammenbrudd av temperatursprangsjikt i vannmassene (vår og høst) og store nedbørsmengder. Målinger i Jonsvatnet har også vist at tarmbakterier kan trenge ned i dypvannet selv under sommersituasjon og markert temperaturlagdeling i vannmassene. En slik situasjon ble bl.a påvist i 27, ved prøvetakingen 3. juli. Dagen før målingen (29. juli) forårsaket meget store VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 8

9 nedbørsmengder (døgnnedbør 42,6 mm) sammenbrudd av sommerlagdelingen i vannmassene og vi fikk en sårbarhetssituasjon ved inntaksdypet på 5 m Råvann Jonsvatnet - positive funn av tkb/e.coli prosent Figur 4.1. Andel prøver (i prosent) av tkb/e.coli i årlige prøver av råvannet i perioden Målsetting på 1 % er angitt med rød strek. - I perioden er det målt på innhold av tkb - I er det målt på innhold av E.coli Den kjemiske råvannskvaliteten i Jonsvatnet har i mange år vært god og tilfredstillende. Resultatene fra 27 samsvarer med tidligere målinger. Kun en måling av fargetall i oktober (21 mg Pt/l) ligger over angitte grenseverdi (2 mg Pt/l). For øvrig ble det ikke målt avvik i forhold til grenseverdier for de sentrale parametere som farge, turbiditet, og total organisk karbon (tabell 4.1). Tabell 4.1. Kjemisk kvalitet på råvannsuttak i 27. Farge mgpt/l Turbiditet FTU Total organisk karbon mg TOC/l Antall prøver snitt 15,22 2,9 maks 21,8 3,5 min 13,14 1,6 Grenseverdi Behandlet vann Ved VIVA ble det i 27 levert drikkevann med god kvalitet. Resultatene fra prøvepunkter på ledningsnettet er generelt god og tilfredstillende. Men bakteriologiske problemer kan fremdeles forekomme på ledningsnettet. Avvik med forhøyede kimtall (>1) ble påvist på 7 av 21 målepunkter; Reinåsen høydebasseng (5 avvik), Sverresborg pumpestasjon (4 avvik), Trondheim Byggservice, Risvollan (3 avvik), Trollahaugen høydebasseng (3 avvik) og 1 avvik på hver av prøvepunktene Herlofsonløypa pumpestasjon, Flakk (venterom ved fergeleie) og Texaco, Østre Rosten. Funn av kolibakterier (1 individ per 1 ml) ble også påvist i en prøve på de to sistnevnte målepunktene. Ingen av de 21 målepunktene hadde funn av E.coli. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 9

10 Tabell 4.2. Bakteriologisk kvalitet på behandlet vann i 27. antall antall bakterier Kimtall prøver pr.ml 22 > 1 Antall KB> E.coli > Antall prøver Antall Jonsvatnet vannverk Middel prøver prøver J3 VIVA 52 2,7 J4 Jakobsli pumpestasjon 25 2,4 J5 Peterson Ranheim 26 1,8 J9 Sverresborg pumpestasjon 27 55,9 4 J11 Herlofsonløypa pump.st ,5 1 J13 Huseby høydebasseng J17 Analysesenteret, Tunga 23 8,8 J21 Texaco, Østre Rosten 26 1,2 1 1 J22 Trondheim Byggserv. Risvollan 26 5,3 3 J23 Hell Bil, Lade 25 5,8 J24 Kjell Okkenhaug, Tyholt 26 5,2 J25 Witro Bil, Fossegrenda 26 1,3 J26 Reinåsen høydebasseng 15 85,5 5 J27 St.Olavs Hospital 25 4,7 J28 Trollahaugen høydebasseng 12 52,9 3 J29 Pirbadet 27 1,3 J3 Flakk, venterom ved fergeleie J31 Grostadaunet høydebasseng 15 12,4 J32 Brannstasjon, Kongensgate. 26 3,3 J34 Høgåsen høydebasseng 24 3,6 J35 Kuhaugen høydebasseng 25 2,6 Forskriftkrav Veiledende verdi Største tillatte konsentrasjon Dypvannsprøver i Jonsvatnet Prøveomfang og analyser Kart 1 i vedlegg viser oversikt over prøvepunktene. Dypvannsprøver ble tatt på følgende prøvepunktene; Kilvatnet (A), Storvatnet (B), Storvatnet (C), Valen (D), Litjvatnet (F), Litjvatnet (G), og Osen (I). Prøvedyp er 5 og 3 m på punktene A, B, C og F, dyp 5 og 15 m på punkt G og 1 m`s dyp på punkt D og I. Prøvehyppigheten varierte mellom punktene (fra 2 8 prøver gjennom året), flest prøver på punktene B, C, F og D, færrest ved punkt G. Prøveomfanget i 27 er tilsvarende som foretatt i tidligere år. I tillegg ble det i 27 tatt 4 prøver for bakteriologiske analyser på prøvepunkt C og F uavhengig av det faste prøveprogrammet. Hensikten var å eventuelt å kunne fange opp uheldig vannkvalitetsutvikling under episoder med ustabile temperatur- og sirkulasjonsforhold i vannmassene. Følgende bakteriologiske parametre er målt i 27; - E.coli, koliforme bakterier, intestinale enterokokker, totalantall bakterier 22, Clostridium perfringens. Følgende kjemiske parametre er målt i 26: - ph, farge, konduktivitet, turbiditet, total organisk karbon, total fosfor, total nitrogen og oksygeninnhold. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 1

11 Resultatene sees i sammenheng med "Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) fastsatt 4. desember 21" og SFT s veileder "Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann" (SFT 1997). Analysene er foretatt ved Analysesenteret i Trondheim. Resultater og vurdering Oversikt over den bakteriologiske og kjemiske vannkvaliteten på de ulike prøvepunktene i Jonsvatnet i 27 er gitt i vedlegg 1. Plassering i tilstandsklasser for forskjellige forurensningsparametere (jf. SFT 1997) er gitt i tabell 4.3. Tabell 4.3 Vannkvalitetstilstand i 27 (i.h.t. SFT 1997). Jonsvatnet 27 Virkningsparameter Tarmbakterier E.coli Næringssalter tot P tot N Forsurede stoffer ph Partikler turb Organiske stoffer TOC fargetall Oksygen % - metning Kilvatnet A 5m I meget god II god I meget god I meget god III -mindre god II - god Kilvatnet A 3m I meget god II god I meget god I meget god II - god II - god Storvatnet B 5m I- meget god II god I meget god I meget god II - god II - god Storvatnet B 3m I meget god II god I meget god I meget god II god II - god Storvatnet C 5m I meget god II god I meget god I meget god II - god II god Storvatnet C 3m I meget god II god I meget god I meget god II god II - god Litjvatnet F 5m II god II god I meget god II - god II - god II - god Litjvatnet F 3m I meget god III mindre god I meget god I meget god II - god II - god Litjvatnet G 5m I meget god II god I meget god I meget god III - mindregod II - god Litjvatnet G 15m II god III mindre god I meget god II - god II - god IV dårlig Osen I 1m I meget god II god I meget god II god II - god II - god Valen D 1m II god Bakteriologisk vannkvalitet Den bakteriologiske vannkvaliteten i 27 var tilfredstillende på alle målepunkter i Jonsvatnet. Forekomst av E.coli tilsvarer tilstandsklasse I - Meget god i Kilvatnet og Storvatnet. I Valen og deler av Litjvatnet finner vi noe høyere nivåer, tilstandsklasse II God (tabell 4.3). Det er stort sett målt stabile og gunstige bakterienivåer i alle deler av Jonsvatnet de siste par tiårene (figur 4.3). Målingene viser at overflatevannet gjennomgående har høyere bakterienivåer enn dypvannet. Måleprogrammet har også fanget opp at under spesielle meteorologiske forhold (kraftig nedbør og vind) kan høyere bakterienivåer måles i vannmassene. Særlig gjelder dette i Litjvatnet. Dette ble målt senest i 21 og 22. Slike tilstander kan påvirke råvannet inn til vannbehandlingsanlegget. Kritiske perioder vil være spesielt på våren/forsommeren og høst med dårlig utviklet temperatursjiktning i vannmassene. I 27 ble det derfor tatt vannprøver på prøvepunktet C i Storvatnet og F i Litjvatnet på 4 tidspunkter under sårbarhetsperioder med mye nedbør og vind på høsten. Disse prøvene var uavhengig av det faste prøveprogrammet (jf. Nøst 26). Det ble imidlertid ikke påvist noen ugunstig vannkvalitetsutvikling verken i overflatevannet eller dypvannet under de 4 periodene vi målte utover høsten. Høyeste bakterieverdier ble påvist i overflatevannet i Litjvatnet under gunstige værforhold i begynnelsen av august. (figur 4.4). Prøvetaking under sårbarhetsperioder vil følges opp i 28. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 11

12 TKB/ E.col i - dyp 5 m 1 Litjvatnet antall per 1 ml Kilvatnet Storvatnet TKB/E.coli - dyp 3 m antall per 1 m l Litjvatnet Kilvatnet Storvatnet Figur 4.3. Utvikling i innhold av tarmbakterier (middelverdier tkb/e.coli) i Litjvatnet, Storvatnet og Kilvatnet. Tkb målt i perioden , E.coli fra og med 24. Sammenliknende prøver av tkb og E.coli i 23-4 viste et tilnærmet 1:1 forhold antall per 1 ml Litjvatnet - E.coli m 6 3 m 4 2 jan.7 feb.7 mar.7 apr.7 mai.7 jun.7 jul.7 aug.7 sep.7 okt.7 nov.7 des.7 antall per 1 ml Storvatnet - E.coli m 4 3 m jan.7 feb.7 mar.7 apr.7 mai.7 jun.7 jul.7 aug.7 sep.7 okt.7 nov.7 des.7 Figur 4.4. Innhold av E.coli i vannprøver i Litjvatnet (prøvepunkt F) og Storvatnet (prøvepunkt C) i 27. Pilene markerer tidspunkt for prøvetaking under sårbarhetsperioder (kraftig nedbør og vind) utover høsten. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 12

13 Næringssaltinnhold (fosfor og nitrogen) Næringsaltnivåene i Storvatnet i 27 tilsvarer tilstandsklasse II God. Fosforverdiene både i overflatelaget og dypvannet synes å ha stabilisert seg på et lavt og gunstig nivå de siste årene, omkring 3-4 µg/l. I 27 ble det likevel i overflatelaget påvist gjennombrudd av høyere fosforverdier (omkring 11 µg/l) i september i forbindelse med en periode med kraftig nedbør og stor avrenning fra feltet. Vi må tilbake til midt på 199-tallet for å finne tilsvarende høy måling. Nitrogeninnholdet i Storvatnet har også vært stabilt gunstig i flere år, og verdiene ligger mellom 3 og 4 µg/l. Kilvatnet har gjennom flere år hatt noenlunde tilsvarende fosfornivå som i Storvatnet, men enkeltmålingene har vist noe større variasjon. Tilsvarende kan nitrogeninnholdet også være mer variabel. I 27 var imidlertid verdiene for fosfor og nitrogen stabilt gunstige. Som for Storvatnet tilsvarer næringssaltnivåene i Kilvatnet tilstandsklasse II God. I Litjvatnet ligger næringssaltnivåene noe høyere enn i Kilvatnet og Storvatnet. Men fosfornivået har over år vist en positiv utvikling og målingene i 26 og 27 tyder også på at nivåene er blitt mer stabil, stort sett lavere enn 5 µg/l både i overflata og dypvannet. Nitrogenverdiene i dypvannet i Litjvatnet har ligget klart høyere enn i Kilvatnet og Storvatnet, også målt i 27 (4-5 µg/l), (tilstandsklasse III- Mindre god). Tot P - dyp 5 m Litjvatnet tot P - ug/l Kilvatnet Storvatnet Tot P - dyp 3 m Litjvatnet tot P - ug/l Kilvatnet Storvatnet Figur 4.5. Total fosfor (middelverdier µg/l) i Storvatnet, Litjvatnet og Kilvatnet. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 13

14 tot N - ug/l Tot N - dyp 5 m Litjvatnet Kilvatnet Storvatnet tot N - ug/l Tot N - dyp 3 m Litjvatnet Kilvatnet Storvatnet Figur 4.6. Total nitrogen (middelverdier µg/l) i Storvatnet, Litjvatnet og Kilvatnet. Organiske stoffer (fargetall total organisk karbon) Målinger i perioden viser at fargetallet i Storvatnet har vært stabilt gunstig, omkring 15 mg Pt/l, både i overflatevannet og dypvannet. Litjvatnet har også hatt stabilt gunstige fargetall i denne perioden (middelverdier mgpt/l). Fargetallet i Kilvatnet ligger gjennomgående høyere enn 2 mgpt/l. Det har ikke skjedd vesentlige endringer i fargetallet de siste to tiårene. Fargetall mellom 15 og 2 mgpt/l anses som godt egnet til drikkevann (SFT 1997). fargetall - mgpt/l Fargetall - dyp 5 m Litjvatnet Kilvatnet Storvatnet fargetall - mgpt/l Fargetall - dyp 3 m Litjvatnet Kilvatnet Storvatnet Figur 4.7. Fargetall (middelverdier mgpt/l) i Storvatnet, Litjvatnet og Kilvatnet. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 14

15 Innholdet av total organisk karbon har i flere år for det meste ligget mellom 2,5 og 3,5 mgc/l, tilsvarende tilstandsklasse II god (figur 4.8). Kilvatnet og indre del av Litjvatnet (prøvepunkt G) har gjennomgående noe større variasjon i enkeltmålingene. Total organisk karbon - dyp 5 m Litjvatnet Kilvatnet TOC - mgc/l Storvatnet Total organisk karbon - dyp 3 m Litjvatnet TOC - mgc/l Kilvatnet Storvatnet Figur 4.8. Total organisk karbon TOC (middelverdier mgc/l) i Storvatnet, Litjvatnet og Kilvatnet. Partikler (turbiditet) Partikkelinnholdet i Jonsvatnet er generelt lavt (,3,6 FTU), tilstandsklasse I-II (Meget god God) (figur 4.9). Litjvatnet har noe høyere verdier for turbiditet enn Storvatnet og Kilvatnet. Turbiditeten ved utløpet ved Osen er mer variabel enn de øvrige målepunktene. Dataene fra langtidssserien indikerer en svak økning i turbiditeten i alle deler av Jonsvatnet det første tiåret. Utover 2-tallet synes turbiditeten etter hvert å ha stabilisert seg på et gunstig nivå. I 27 var nivåene lavere enn på mange år. Forsurede stoffer (ph) ph verdiene på alle målepunkter i Jonsvatnet i 27 tilsvarer klasse I Meget god. De fleste målingene ligger omkring eller litt over ph 7. Optimalt nivå for ph i forhold til vannkvalitet og økologisk tilstand ligger i området ph 6,5-7,5. Med få unntak ligger samtlige målinger av ph i Jonsvatnet de siste 2 årene innenfor dette optimale nivået. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 15

16 Litjvatnet Turbiditet - dyp 5 m FTU,8,6,4 Kilvatnet Storvatnet, Litjvatnet Turbiditet - dyp 3 m,8 Kilvatnet,6 Storvatnet FTU,4, Figur 4.9. Turbiditet (FTU) i Storvatnet, Litjvatnet og Kilvatnet. Oksygeninnhold I alle deler av Jonsvatnet er oksygeninnholdet i overflatevannet tilfredstillende. Oksygenmetningen i 27 lå her mellom 65-8 %, som tilsvarer tilstandsklasse II God. Oksygenforbruket er større i dypvannet og særlig er dette merkbart i de indre deler av Litjvatnet, hvor oksygeninnholdet karakteriseres som lavt. Dette har vært situasjonen gjennom flere år. I 27 var oksygenmetningen i dypvannet ved punkt G i Litjvatnet 24 % (tilstandsklasse IV Dårlig). Generelt har det ikke skjedd vesentlige endringer i oksygenforholdene i Jonsvatnet de siste årene. 4.3 Overvåking av tilløpsbekker til Storvatnet Miljømål i tilløpsbekkene Jervbekken og Valsetbekken representerer en forurensningsrisiko for drikkevannsinntaket på Jervan. Begge bekkene renner ut i nærområdet til drikkevanninntaket, og drenerer områder med jordbruksdrift. I feltet til Valsetbekken finnes også kommunalt avløpsnett. Sikring av drikkevannskvaliteten krever bla. at den bakteriologiske vannkvaliteten i disse to tilløpsbekkene ligger på et stabilt akseptabelt nivå. Målinger i Valsetbekken og Jervbekken, sammenholdt også med Sagelva (referansebekk) de siste årene har gitt grunnlag for å angi lokale vannkvalitetsgrenser i tilløpsbekker til Storvatnet (Nøst 26). Hensynet til forurensningsrisiko overfor drikkevannet tilsier et strengt, men realistisk miljømål. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 16

17 Følgende klassifisering for bakteriologisk vannkvalitet er satt for tilløpsbekkene til Storvatnet: 1. Årsmiddel tkb per 1 ml Lav forurensning Middels forurensning Høy forurensning < > 2 2. Bakteriologisk vannkvalitet (enkeltmålinger) tkb per 1 ml Meget høy forurensning- Uakseptabel vannkvalitet > 1 Måleprogram Den bakteriologiske vannkvaliteten i Valsetbekken og Jervbekken er overvåket siden år 2. I begge bekkene er det hvert år tatt ukentlige prøver fra vår til høst på to punkter; st.1 og st.2 (figur 4.1). Disse representerer henholdsvis områder nedstrøms og oppstrøms i forhold til antatt viktigste forurensningskilde; gårdsbruk med husdyrdrift. Fra 26 er prøvetakingen i Valsetbekken utvidet med et ekstra prøvepunkt, st.3, som er plassert like ovenfor pumpestasjonen for å fange opp eventuelle forurensningsbidrag fra kommunalt avløpsnett. Nedbørfeltene til de to bekkene er små, henholdsvis,55 km 2 og 1,75 km 2. I Sagelva, som renner ut i Jonsvatnet fra sør ved Øvre Jervan, ble det satt i gang tilsvarende undersøkelser fra 23. Det er opprettet to stasjoner, en nedre (st.1) og en øvre (st.2) for å fange opp eventuelle gradienter i den bakteriologiske tilstand (figur 4.1). Nedbørfeltet (9,6 km 2 ) har liten grad av menneskelig og husdyrspåvirkning, og Sagelva oppfattes i utgangspunktet å representere bakgrunnsnivå for bakteriologisk vannkvalitet i Jonsvatnets nedbørfelt. I 27 ble det i de tre bekkene tatt prøver med 1-2 ukers mellomrom gjennom året. Til sammen er det tatt 25 prøver. Enkeltmålingene for innhold av tarmbakterier (tkb) er vist i vedlegg 2. Figur 4.1. Valsetbekken, Jervbekken og Sagelva med nedbørfelt. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 17

18 Resultater og vurderinger Nedre del av Valsetbekken og Jervbekken er mest utsatt for gjennombrudd av forurenset vann (uakseptabel vannkvalitet). Det er i første rekke i forbindelse med nedbørsperioder at større forskjeller i bakterieinnhold måles mellom nedre og øvre deler i de to bekkene. Målinger i årene 2 27 viser at årsmiddel for tkb i nedre del av Valsetbekken og Jervbekken kan være høyere enn 2 tkb per 1 ml, dvs. høy forurensning (figur 4.11). I 27 kommer dette meget klart frem i Valsetbekken, der årsmidler for tkb i nedre del (st. 1 og st. 3) var svært høye, omkring 15 tkb per 1 ml. Særlig høyt utslag av bakterier ble målt 1.oktober (27 29 tkb per 1 ml) og 29.august (11 14 tkb per 1 ml) (figur 4.12, vedlegg 2). Begge disse prøvetidspunktene sammenfalt med en periode med kraftig nedbør (døgnnedbør Risvollan:1-2 mm). Målingene i 27 viste for øvrig godt samsvar mellom bakterieinnholdet på St.1 og St.3 i Valsetbekken, noe som tyder på at det ikke har forekommet noen vesentlige avvik som kan relateres til forurensningsbidrag fra kommunalt avløpsnett. Under kraftig nedbørsperioder har det også unntaksvis vist seg at den øvre stasjonen (St.2) kan få uakseptabel vannkvalitet. Dette skjedde ved 2 målinger i 27 (i juni og juli) jf. vedlegg 2. Generelt var imidlertid bakterienivåene gunstige på St.2 i 27. I Jervbekken ble det målt høy forurensning i nedre del i 24 og 25, men en markert bedring skjedde i 26 (figur 4.11). Dette kan i hovedsak tolkes som et resultat av tiltak med utkjøring av gjødsel fra Jervbekkens felt dette år. Også i 27 ser vi noenlunde samme tendens etter tilsvarende tiltak samt opphør av husdyrhold i deler av feltet (figur 4.13). To avvik med uakseptabel vannkvalitet ble likevel målt i nedre del av Jervbekken under nedbørsperioder i juni og juli. Gjennombrudd av uakseptabel vannkvalitet ble også målt på den øvre stasjonen i juni (st.2) (målinger fra angitte nedbørsperiode i juli mangler fra denne stasjonen) jf. vedlegg 2. I Sagelva viser målingene (måleperiode 23-27) at det ikke er noen vesentlige forskjeller i den bakteriologiske vannkvaliteten mellom nedre og øvre deler av elva. Årsmidler ligger lavere eller like over 1 tkb per 1 ml, dvs. lav middels forurensning (figur 4.11). Bakterienivåene i Sagelva antas å representere bakgrunnsnivå for områder i Jonsvatnets nedbørfelt, som har liten eller ingen landsbruks- eller bosettingsvirksomhet. Men avføring fra dyr som ferdes i feltet kan bidra til mulig tilførsler av tarmbakterier til elva. Det antas bla. at det i perioder er en god del sau i området. I 27 viste enkeltmålingene generelt lavt bakterieinnhold på begge stasjonene i Sagelva med ca. 85 % av prøvene lavere enn 1 tkb per 1 ml. Men under en ekstremnedbørsepisode 18.juli (døgnnedbør Risvollan: 43 mm) ble det målt h.h.v. 4 og 34 tkb per 1 ml på st.1 og st.2 (figur 4.14). VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 18

19 Valsetbekken tkb per 1 ml St. 1 St. 2 St Høy forurensning Middels forurensning tkb per 1 ml Jervbekken St. 1 St Høy forurensning Middels forurensning tkb per 1 ml Sagelva St. 1 St Høy forurensning Middels forurensning Figur Årsmiddel tarmbakterier (tkb) i Valsetbekken, Jervbekken og Sagelva. Vannkvalitetetsgrenser for middels (1 tkb) og høy (2 tkb) bakteriologisk forurensning er angitt. tkb per 1 ml Valsetbekken St. 1 St.2 St uakseptabel vannkvalitet apr. 3 aug. 3 des. 3 apr. 4 aug. 4 des. 4 apr. 5 aug. 5 des. 5 apr. 6 aug. 6 des. 6 apr. 7 aug. 7 des. 7 Figur Målinger av innhold av tarmbakterier (tkb) i Valsetbekken de siste 5 årene. Målinger på St.3 bare i 26 og 27. Merk: logaritmisk skala. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 19

20 TKB per 1 ml Jervbekken St.1 St uakseptabel vannkvalitet apr. 3 aug. 3 des. 3 apr. 4 aug. 4 des. 4 apr. 5 aug. 5 des. 5 apr. 6 aug. 6 des. 6 apr. 7 aug. 7 des. 7 Figur Målinger av innhold av tarmbakterier (tkb) i Jervbekken de siste 5 årene. Merk: logaritmisk skala. Sagelva TKB per 1 ml St.1 St uakseptabel vannkvalitet apr. 3 aug. 3 des. 3 apr. 4 aug. 4 des. 4 apr. 5 aug. 5 des. 5 apr. 6 aug. 6 des. 6 apr. 7 aug. 7 des. 7 Figur Målinger av innhold av tarmbakterier (tkb) i Sagelva de siste 5 årene. Merk: logaritmisk skala. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 2

21 4.4 Planktonundersøkelser i Jonsvatnet Planktonundersøkelser i Jonsvatnet gjennomføres årlig av NTNU,Vitenskapsmuseet. Det gis her en oppsummering av resultater, med vekt på tilstandsvurdering i Litjvatnet. Alger (phytoplankton) I alle innsjødeler ble det registrert biomasser tilsvarende det laveste nivå som er registrert siden undersøkelsen startet i 1977, noe som for Litjvatnet vises i figur Andre karakteristiske trekk er at den såkalte vårtoppen i Litjvatnet er betydelig redusert i løpet av senere år, og mengde kiselalger tidlig i sesongen og som gjennomsnitt av sesongbiomassen er lavt i forhold til tidligere registreringer. Begge forhold, lav gjennomsnittsbiomasse og nedgang i andel kiselalger, tyder på at næringssaltnivået i Litjvatnet er redusert sammenliknet med tidligere år. Phytoplanktonbiomasse og artssammensetning i Storvatnet og Kilvatnet er karakteristisk for næringsfattige innsjøer. Et typisk trekk for de tre senere år i Litjvatnet er et betydelig innslag av kolonidannende blågrønnalger, Dominans av kryptomonader i sommer- og høstprøver, sammen med innslaget av kolonidannende arter av blågrønnalger, grønnalger og gullalger, tyder på en betydelig beiteeffekt av vannlopper i Litjvatnet. Dette indikerer en god vannkvalitetsutvikling mg m -3 våtvekt Kiselalger Grønnalger/ blågrønnalger Dinoflagellater Kryptomonader Gullalger Maks biomasse Figur 4.15 Gjennomsnittsbiomasse av alger juni-sept. og maksimal registrert biomasse (-1 m) i Litjvatnet, 24 år i perioden VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 21

22 Dyreplankton Biomassen av vannlopper (Cladocera) i Litjvatnet i 27 lå nær gjennomsnittet for de fem foregående årene (figur 4.16). De dominerende artene var Daphnia longispina og Daphnia galeata, hvorav førstnevnte utgjorde over 9% av biomassen. Begge nevnte arter er effektive filterorganismer som er viktige for vannkvaliteten ved at de beiter planktonalger og strukturerer algesammensetningen i ønsket retning. D. longispina kom inn som ny art i Litjvatnet i 2 og har overraskende klart å utvikle en livskraftig populasjon til tross for stor tetthet av Mysis relicta de senere årene (figur 4.17 ). I prøver tatt i mørket i oktober-november, når en stor del av mysis-bestanden finnes fritt i vannmassene, har tettheten ligget på 5-9 individer/m 3 i Til sammenlikning er det målt tettheter av mysis i Storvatnet (Jonsvatnet) på,6-1, ind./m 3. I andre mysis-sjøer som Snåsavatnet og Selbusjøen er det også målt lavere tettheter av mysis enn i Litjvatnet, h.h.v.,2-2,1 ind./m 3 og,4-2,8 ind./m 3. Daphnia longispina er kjent som et meget attraktivt byttedyr for mysis og har vært en av artene som har gått sterkt tilbake i mysis-sjøer. Dette gjelder også de andre vannloppeartene som finnes i Litjvatnet; Bosmina longispina, Holopedium gibberum og Daphnia galeata. Disse tre artene var så godt som helt borte fra Litjvatnet i tiårsperioden (figur 4.18). I 1996 utviklet de igjen populasjoner på høyde med årene før mysis kom inn i systemet, men Bosmina longispina og Holopedium gibberum forsvant nesten fullstendig igjen etter 2-3 år. Daphnia galeata økte imidlertid i tetthet inntil Daphnia longispina overtok dominansen i 21. Utviklingen av vannlopper (Cladocera) i Litjvatnet de senere årene er spesiell. Den danner et unntak for mysis-sjøer og må oppfattes som meget positiv med tanke på vannkvaliteten. Årsaken til denne situasjonen i Litjvatnet er uklar ettersom dette styres av komplekse mekanismer. Utviklingen i Litjvatnet bør derfor følges videre. mg m -2 tørrvekt Rotifera Copepoda Cladocera Figur 4.16 Gjennomsnittlige biomasser av dyreplankton i Litjvatnet VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 22

23 N m Figur 4.17 Tetthet av mysis i Litjvatnet i perioden Holopedium gibberum Daphnia galeata/longispina Bosm ina longispina mg m -2 tørrvekt Figur Biomasseutvikling av de viktigste vannloppene (Cladocera) i Litjvatnet VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 23

24 5 BADEVANNSOVERVÅKING FRILUFTSBAD 5.1 Vannkvalitetsnormer badevann Formålet med måleprogrammet for friluftsbad i ferskvann og saltvann er i første rekke å framskaffe tilstrekkelig data til å kunne gi befolkningen anvisninger om eventuell helserisiko ved bading. Etter kommunehelsetjenestelovens bestemmelser har lokal helsemyndighet tilsynsansvar når det gjelder vannkvalitet for friluftsbad. Statens helsetilsyn (1994) har utarbeidet normer for tilsyn med vannkvaliteten i friluftsbad. Eksisterende 3 klassebetegnelser (God, Mindre god og Uakseptabel) for badevannskvalitet er gitt i regelverket "Vannkvalitetsnormer for friluftsbad" (tabell 5.1). Disse betegnelsene og normene harmoniserer imidlertid dårlig med det som ligger i nytt EU- direktiv 26/ 7/EG av 15 feb 26. Trondheim kommune har derfor fra 26 valgt å benytte betegnelsene og normene i EU-direktivet som grunnlag for karakterisering og forvaltning av badeplasser. Tabell 5.2 viser kommunens tilpasninger til de nye betegnelsene og normverdiene for de ulike vannkvalitetsparametrene. Tabell 5.1. Vurderingsgrunnlag for innhold av bakterier (etter Statens helsetilsyn 1994). Parameter God Mindre god Uakseptabel Termotolerante koliforme bakterier/1ml <1 1-1 > 1 Tabell 5.2. Vurderingsgrunnlag for innhold av bakterier i Trondheim kommune (jfr nytt EU-direktiv). Parameter Utmerket 95 % pecentil God 95 % percentil Dårlig 95 % percentil Termotolerante koliforme bakterier < > 5 E.coli I. enterokokker pr 1 ml < > Badevannsprøver I 27 ble det tatt prøver fra 21 lokaliteter (13 saltvannnslok. og 8 ferskvannslok.). Til sammen ble det tatt 9 prøver fra hver lokalitet gjennom badesesongen (mai-august). De fleste av lokalitetene har blitt overvåket de siste 1-15 årene. Oversikt over badeplassene er vist i kart 2 i vedlegg. Vannprøver i saltvann er analysert på termotolerante koliforme bakterier (tkb), intestinale enterokokker, turbiditet og salinitet. I ferskvann analyseres tkb og turbiditet. Resultatene fra de enkelte lokalitetene i 27 er presentert i vedlegg 3. Badevannkvaliteten i 27 er som i tidligere år vurdert og kommentert ut fra målinger av innhold av tkb. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 24

25 5.3 Vannkvalitet badeplasser i saltvann For de fleste saltvannslokalitetene finnes det godt nok datagrunnlag for å kommentere langstidsutvikling i tkb siden omkring 199. En oversikt over vannkvalitet og tilstandsklasse for alle saltvannslokaliteter den siste femårsperioden er gitt i tabell 5.3. Leangenbukta og Hitrafjæra ble inkludert i overvåkingen fra 24. Tabell 5.3. Vannkvalitet badeplasser i saltvann de siste 5 årene: Tilstandsklasser: I- utmerket, II- god, III- dårlig. Tallverdi oppgitt som 95-percentil jf. tabell 5.2. Badeplass TKB TKB TKB TKB TKB Tilstands- Tilstands- Tilstands- Tilstands- Tilstands- Tilstands- /1ml /1ml /1ml /1ml /1ml klasse klasse klasse klasse klasse klasse Flakk camping I I I I I I Brænnebukta I I I I I I Munkholmen V I I I I I I Munkholmen Ø II I I I I I St. Olavs pir II I I I III II Korsvika II I III I III III Djupvika I I III I III II Ringvebukta I I II II I I Devlebukta I I III I I I Hansbakkfjæra I I I I I I Væreholmen I I I I II I Leangenbukta I II I I II Hitrafjæra I III I III III Flakk har gjennom mange år hatt den mest stabile og beste vannkvaliteten med middelverdier for tkb for det meste lavere enn 2 per 1 ml. Bare unntaksvis har enkeltmålinger vist høyere bakterieinnhold enn 1 tkb (i 1999 og 21). Badevannskvaliteten har i alle år etter 199 vært Utmerket. I 27 ble det målt svært lave og stabile bakterieinnhold (vedlegg 3). 8 7 Flakk tkb per 1 ml Figur 5.1. Badeplass: Flakk.. Innhold av termotolerante koliforme bakterier (tkb - middelverdier (mai-august) Brænnebukta har også gjennom mange år hatt gunstig vannkvalitet, og enkeltmålinger med bakterietall høyere enn 1 tkb er blitt sjeldnere de siste årene. I 27 var målingene stabile og gunstige, fra -38 tkb. Badevannskvaliteten har vært Utmerket i flere år. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 25

26 3 25 Brænnebukta tkb per 1 ml Figur 5.2. Badeplass:Brænnebukta Innhold av termotolerante koliforme bakterier (tkb)- middelverdier (mai-august) Munkholmen både på østsiden og vestsiden har de senere år fått en stabilisering av bakterieinnholdet på et gunstig nivå. Særlig på østsiden har vannkvaliteten tidligere vært variabel (God Dårlig). På begge sidene av Munkholmen har vannkvaliteten den siste femårsperioden vært Utmerket. I 27 lå bakterieinnholdet lavere enn 1 tkb gjennom sommersesongen, med unntak av en måling i juni på østsiden som viste 3 tkb. tkb per 1 ml Munkholmen Øst Munkholmen Vest tkb per 1 ml Figur 5.3. Badeplass: Munkholmen Innhold av termotolerante koliforme bakterier (tkb) - middelverdier (mai-august) St. Olav Pir har hatt en merkbar bedring i vannkvalitet etter Episoder med høyt bakterieinnhold er likevel målt etter år 2. Etter stabil og gunstig situasjon i årene fra med Utmerket badevannkvalitet, viser sesongen 27 at badeplassen er fremdeles er utsatt for episodisk forurensning. I 27 karakteriseres badevannkvaliteten ved St.Olav pir som Dårlig. Ved prøvetakingen 26. juni ble målt svært høyt bakterieinnhold, 17 tkb per 1 ml. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 26

27 Årsaken er ukjent, men mulig forurensning kan ha vært i forbindelse med anleggsvirksomhet i området og/eller utslipp fra skip. For øvrig ble det i 27 ikke påvist unormalt høye bakterietall ved denne badeplassen. Samlet for den siste femårsperioden vurderes badevannskvaliteten (95-persentil) ved St. Olav pir som God (tilstandsklasse II) St. Olavs pir TKB per 1 ml Figur 5.4.Badeplass: St. Olavs Pir Innhold av termotolerante koliforme bakterier (tkb) - middelverdier (mai-august) Korsvika hadde fram til midten av 199-tallet dårlig vannkvalitet, men senere har det skjedd en bedring og vannkvaliteten har blitt mer stabil. Det generelle bildet er at vannkvaliteten nå er tilfredstillende. Noen enkeltmålinger de senere år har likevel vist at Korsvika fremdeles er utsatt for hendelser med tilførsel av kloakkforurensning. Dette ble bl.a. påvist i 25, men også i 27 ble det fanget opp en slik hendelse (14. august 15 tkb per 1 ml). Årsaken er her mest sannsynlig store nedbørsmengder på kort tid dagen før prøvetakingen, med overløp på kloakknettet som resultat. Vannkvaliteten for sesongen 27 tilsvarer tilstandsklasse Dårlig. Fem direkteutslipp/feilkoblinger til Ladebekken kulvert med utløp vest for Korsvika vil nå bli sanert. Samlet for den siste femårsperioden vurderes badevannskvaliteten (95-persentil)ved Korsvika å være Dårlig (tilstandsklasse III). 1 8 Korsvika tkb per 1 ml Figur 5.5. Badeplass: Korsvika Innhold av termotolerante koliforme bakterier (tkb)- middelverdier (mai-august) Djupvika har hatt en positiv utvikling i vannkvalitet utover 199-tallet, og målingene det siste tiåret tyder på en stabilisering av bakterieinnholdet på et gunstig nivå. I de siste par årene har dette bildet imidlertid blitt forstyrret av to stygge hendelser med svært dårlig vannkvalitet, i 25 og 27 (vedlegg 3). Nivåene og årsak til forurensningene var tilsvarende som for Korsvika. Ut fra angitte vannkvalitetsnormer (tabell 5.2) tilsvarer badevannskvaliteten i Djupvika for sesongen 27 også som Dårlig. Samlet for den siste femårsperioden vurderes badevannskvaliteten (95-persentil) ved Djupvika å være God (tilstandsklasse II). VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 27

28 tkb per 1 ml Djupvika Figur 5.6. Badeplass: Djupvika. Innhold av termotolerante koliforme bakterier (tkb) - middelverdier (mai-august) Ringvebukta har hatt en positiv utvikling i vannkvaliteten med stabilisering av bakterienivået på gunstig nivå det siste tiåret. Unntaksvis kan enkeltmålinger fremdeles vise innhold omkring 5 tkb eller noe høyere, som målt i 25 og 26. Målingene i 27 var derimot stabile og gunstige gjennom sesongen, 1-15 tkb per 1 ml. Badevannkvaliteten i 27 karakteriseres som Utmerket. Også samlet for den siste femårsperioden vurderes badevannskvaliteten (95-persentil) som Utmerket (tilstandsklasse I). 3 Ringvebukta tkb per 1 ml Figur 5.7. Badeplass: Ringvebukta Innhold av termotolerante koliforme bakterier (tkb)- middelverdier (mai-august) Devlebukta har i flere år hatt et gunstig bakterienivå, tilstandsklasse Utmerket. Bortsett fra en høy enkeltmåling i 25, jf. også samme hendelse i Korsvika og Djupvika, har enkeltmålingene de siste 5 årene ligget lavere enn 1 tkb per 1 ml. I 27 varierte bakterieinnholdet mellom 1 og 56 tkb. tkb per 1 ml Devlebukta Figur 5.8. Badeplass: Devlebukta Innhold av termotolerante koliforme bakterier (tkb)- middelverdier (mai-august) VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 28

29 Vannkvaliteten ved Hansbakkfjæra har vært stabil og gunstig de siste årene, tilstandsklasse Utmerket. Samtlige enkeltmålinger både i 26 og 27 ligger klart lavere enn 1 tkb per 1 ml Hansbakkfjæra tkb per Figur 5.9. Badeplass: Hansbakkfjæra Innhold av termotolerante koliforme bakterier (tkb) - middelverdier (mai-august) Vannkvaliteten ved Væreholmen har etter år 2 stabilisert seg på et gunstig nivå og har hatt Utmerket kvalitet. I 27 derimot viser enkeltmålingene noe større variasjon (4 37 tkb per 1 ml), og vannkvaliteten reduseres til kategori God. tkb per 1 ml Væreholmen Figur 5.1. Badeplass: Væreholmen Innhold av termotolerante koliforme bakterier (tkb)- middelverdier (mai-august) Målingene i Leangenbukta startet opp i 24 og har vist at badeplassen generelt har stabile og gunstige bakterienivåer. I 27 varierte enkeltmålingene mellom 6 og 21 tkb per 1 ml, tilstandsklasse Utmerket. Ved Hitrafjæra startet også målingene i 24. Målingene viser at badeplassen er følsom ovenfor forurensningtilførsler. Spesielt kan det periodevis komme høye forurensningsbidrag fra Sjøskogbekken (jf. kap. 6.9). I 27 ble det målt svært høye bakterietall 15. mai (54 tkb per 1 ml) i forbindelse med store nedbørsmengder (døgnnedbør 15.mai på 2 mm). Også 14. august ble det målt høyt innhold av bakterier, 14 tkb per 1 ml. Badeplassen plasseres i tilstandsklasse III Dårlig. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 29

30 5.4 Vannkvalitet, badeplasser i ferskvann Fire vann har siden 1995 inngått i årlige målinger for badevannskvalitet. Dette gjelder Kyvatnet, Lianvatnet, Haukvatnet og Hestsjøen. Theisendammen ble tatt inn i overvåkingen fra 23. Tømmerholtdammen kom inn som ny lokalitet i 25 og Baklidammen fra 26. Tabell 5.4 gir en oversikt over vannkvalitet og tilstandsklasse for ferskvannsbadeplassene de siste 5 årene. Tabell 5.4. Vannkvalitet badeplasser i ferskvann de siste 5 årene: Tilstandsklasser: I- utmerket, II- god, III- dårlig. Tallverdi oppgitt som 95-percentil jf. tabell 5.2. Badeplass TKB TKB TKB TKB TKB Tilstands- Tilstands- Tilstands- Tilstands- Tilstands- Tilstands- /1ml /1ml /1ml /1ml /1ml klasse klasse klasse klasse klasse klasse Kyvatnet I I I I I I Lianvatnet III I I I II II Haukvatnet I I I I I I Hestsjøen I I I I I I Theisendammen I I I I I I Tømmerholtdammen I I I I Estenstaddammen I I I Baklidammen I I I Kyvatnet har over år hatt stabile og gunstige verdier for bakterieinnhold. Middelverdier lavere enn 2 tkb per 1 ml er målt de fleste år, tilstandsklasse Utmerket. Også i 27 ble lave bakterienivåer målt, middelverdi 14 tkb og variasjonsbredde 2 55 tkb. 3 Kyvatnet tkb per 1 ml Figur Badeplass: Kyvatnet Innhold av termotolerante koliforme bakterier (tkb)- middelverdier (mai-august) Lianvatnet har i mange år hatt mer variabel og dårligere vannkvalitet enn de øvrige fersksvannsbadeplassene., særlig ble dette målt i 22 og 23. I de senere årene (24 26) har badevannskvaliteten vært Utmerket, men noe større variasjon i enkeltmålingene i 27 plasserer Lianvatnet i tilstandsklasse God dette året. Også samlet for den siste femårsperioden vurderes badevannskvaliteten (95-persentil) som God (tilstandsklasse II). VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 3

31 tkb per 1 ml Lianvatnet Figur Badeplass: Lianvatnet Innhold av termotolerante koliforme bakterier (tkb )- middelverdier (mai-august) Haukvatnet har hatt stabil og gunstig vannkvalitet de siste årene. Middelverdier i måleperioden ligger mellom 1 og 6 tkb per 1 ml. Alle år tilsvarer tilstandsklasse Utmerket. tkb per 1 ml Haukvatnet Figur Badeplass: Haukvatnet Innhold av termotolerante koliforme bakterier (tkb)- middelverdier (mai-august) Hestsjøen har svært stabil og lavt bakterieinnhold, og holder Utmerket badevannskvalitet. I måleperioden ligger middelverdier for de fleste år lavere enn 1 tkb per 1 ml, og ingen år har høyere middelverdi enn 15 tkb. I 27 var middelverdien 12 tkb. 15 Hestsjøen tkb per 1 ml Figur Badeplass: Hestsjøen Innhold av termotolerante koliforme bakterier (tkb)- middelverdier (mai-august) De to dammene i Ilavassdraget (Theisendammen og Baklidammen) holder også Utmerket badevannskvalitet (tabell 5.4, vedlegg 3). Målingene som startet h.h.v. i 23 og 26 viser at dammene har lave og stabile bakterienivåer. Også i Tømmerholtdammen og Estenstaddammen er det målt gunstige nivåer av tarmbakterier og Utmerket badevannkvalitet. Middelverdi for innhold av tarmbakterier i 27 var h.h.v. 9 og 5 tkb per 1 ml. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 31

32 6 VASSDRAGSOVERVÅKING 6.1 Vannkvalitet - lokale miljømål Trondheim kommune har som mål at Nidelva og bynære bekker skal ha en så god vannkvalitet som mulig. Formålet med måleprogrammet i vassdrag er derfor å: gi en beskrivelse og dokumentasjon om vannkvalitetstilstanden i bekker og elver. vurdere og prioritere forurensningsreduserende tiltak. overvåke og kontrollere effekten av iverksatte tiltak. Trondheim kommune har satt lokale miljømål for elver og bekker ut fra vurdering av innhold av tarmbakterier (tkb) og total fosfor (jf. Nøst 27). Disse to parametrene har vært de mest sentrale måleparametrene i vassdragsovervåkingen gjennom flere år. Parametrene er gode indikatorer på forurensningsutslipp fra kommunalt avløp, bebyggelse og landsbruksaktivitet. Miljømålene er noe differensiert mellom lokaliteter (tabell 6.1). For Nidelva er det et uttalt mål at elva skal holde badevannskvalitet. Miljømålet for tkb er derfor satt strengere enn tidligere, fra 1 til 5 tkb, for å være tilpasset nytt vurderingsgrunnlag for badevannskvalitet (jf. kap. 5.1). Krav til måloppnåelse er 1%, dvs at alle prøver i den enkelte lokalitet skal ligge lavere enn angitte målverdier. Vannkvalitetsgrenser for tilløpsbekker Jonsvatnet (Storvatnet) er behandlet for seg og ses i forhold til forurensningsrisiko for drikkevann (jfr. kap.4.3) Tabell 6.1. Lokale miljømål og krav til måloppnåelse for tarmbakterier og næringssalter i elver og bekker i Trondheim kommune. VIRKNINGSPARAMETER LOKALITET LOKALT MÅLTALL KRAV MÅLOPPNÅELSE Tarmbakterier Termotolerante koliforme bakterier (tkb) Lykkjbekken < 2 tkb per 1 ml 1 % Nidelva < 5 tkb per 1 ml 1 % Øvrige bekker i kommunen < 1 tkb per 1 ml 1 % Næringssalter Totalt fosfor (tot P) Nidelva Lykkjbekken < 7 µg/l < 2 µg/l 1 % 1 % Øvrige bekker i kommunen < 5 µg/l 1 % VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 32

33 6.2 Lokaliteter Lokaliteter, parametervalg og prøvehyppighet er nærmere redegjort i Program for vannovervåking i Trondheim (Nøst 26). I de fleste lokaliteter er det tatt vannprøver for analyse av kjemisk og bakteriologisk vannkvalitet. I tillegg er det for enkelte lokaliteter tatt biologiske prøver (bunndyr og fisk) for å vurdere forurensningsgrad i vannmiljøet. Følgende lokaliteter er blitt overvåket i 27 (jfr. kart 3 i vedlegg): Nidelva (inkl. Kanalen) Leirelvavassdraget inkl. Leirelva, Heimdalsbekken, Uglabekken og Kystadbekken. Bekker; Søra, Lykkjbekken, Eggbekken, Grilstadbekken, Sjøskogbekken, Leangenbekken, Vikelva, Ilabekken, Steindalsbekken og Kvetabekken. Tilløpsbekker til Jonsvatnet (Storvatnet) er behandlet under kap Nidelva Overvåking av Nidelva har årlig siden 1995 vært basert på månedlige stikkprøver for analyser av bakteriologiske og kjemiske parametre. I 27 ble det tatt prøver på de 6 tidligere etablerte prøvepunkter fra utløp i fjorden opptil nær grense Klæbu kommune; Nidelv bru, Gamle bybro, Nidareid bru, Stavne bru, Sluppen bru og Tiller bru. I tillegg er det tatt prøver i Kanalen v/jernbanebrua. Det ble også tatt prøver i Nidelva ved Trongsundet som ligger nær utløpet fra Selbusjøen i Klæbu kommune (tilsammen 5 prøver over året). Dette målepunktet representerer tilnærmet bakgrunnsverdier for kildeutløp (Selbusjøen) for Nidelva. På hvert prøvepunkt i hovedelva er det tatt ut prøve fra midten av elva, ca. 2-5 cm under overflata. Prøvene nederst i vassdraget er tatt ved lavvann. Fra Kanalen v/jernbanebrua er det tatt prøver fra to dyp, 1 meter fra bunnen og,5 meter fra overflata. Enkeltdata for bakteriologiske og kjemiske parametre i 27 er vist i vedlegg 4. I tabell 6.2 er resultatene sammenholdt med tilstandsklassifisering av vannkvalitet (SFT 1997). Tabell 6.2. Resultater fra overvåking av Nidelva i 27. Plasserering i tilstandsklasser i henhold til SFT (1997).1) 9-persentil, 2) Aritmetisk middelverdi Nidelva 27 TKB 1) Total fosfor 2) Turbiditet 2) Farge 2) per 1 ml FTU mg Pt/l µg P/l Kanalen- overflata 681 7,9 1,8 23 Kanalen - bunnen ,4 1,5 14 Nidelv bru ,4 1,9 23 Gamle Bybro ,6 2, 23 Nidareid bru 169 5,6 1,9 23 Stavne bru 155 5,6 1,9 24 Sluppen bru 18 4,6 1,7 24 Tiller bru 67 4,8 1,5 25 Trongsundet 7 2,4,4 22 tilstandsklasser: I-meget god II-god III-mindre god IV-dårlig V-meget dårlig VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 33

34 Bakteriologiske forhold På alle målestasjonene i Nidelva fra Stavne bru til Nidelv bru ble det i 27 målt gjennombrudd av høye nivåer av tarmbakterier (1 2 tkb per 1 ml) (vedlegg 4). Den bakteriologiske tilstanden karakteriseres som dårlig på alle disse 4 målepunktene (tabell 5.2). Dette viser at det fremdeles kan forekomme utslipp av kloakk på strekningen, særlig via overløp under perioder med store nedbørsmengder. Betydelig investeringer og innsats på utbedringer på avløpsnettet, samt tilkobling av resterende bebyggelse de siste 1-15 årene, har likevel ført til at bakterienivåene gradvis har blitt mindre. Vannkvaliteten er i dag generelt god ved tørrværsperioder. I 27 hadde vel 6 % av prøvene som til sammen ble tatt på de 4 prøvepunktene fra Stavne bru og ned til fjorden lavere bakterieinnhold enn 5 tkb per 1 ml. Måloppnåelsen (prøver < 5 tkb) var 67 % på alle 4 målepunktene, med unntak av Stavne bru (5 %) Nidelv bru middel median andel prøver (%) < 5 tkb Nidelv bru Gamle Bybro middel median andel prøver (%) < 5 tkb Gamle bybro Nidareid bru middel median andel prøver (%) < 5 tkb Nidareid bru Stavne bru 25 middel median andel prøver (%) < 5 tkb Stavne bru Figur 6.1. Bakteriologisk vannkvalitet på strekningen Nidelv bru Stavne bru. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 34

35 Målingene ved Sluppen bru i 27 viste stabile og gunstige bakterienivåer fra 26 tkb per 1 ml, dvs. måloppnåelse på 1 %. Prøvepunktet kan likevel periodevis være påvirket av forurensningsbidrag fra Leirelva. Bakteriebidragene derfra har variert fra år til år, og dataene fra Sluppen bru fra de siste 1 år viser derfor ingen klare trender. Ved Tiller bru er det over mange år målt stabile og gunstige bakterienivåer, også målt i 27. Full måloppnåelse (prøver < 5 tkb) er tilnærmet oppnådd. Målinger ved utløpet av Selbusjøen (Trongsundet) i 27 bekrefter tidligere års målinger (Nøst 26, 27) at dette området av Nidelva har lave nivåer av tarmbakterier. tkb per 1 ml S luppen bru middel median Sluppen bru andel prøver (%) <5 tkb Tiller bru Tiller bru middel median andel prøver (%) < 5 tkb Figur 6.2. Bakteriologisk vannkvalitet ved Sluppen og Tiller bru. I kanalen både i overflatevannet og i bunnvannet ble det i 27, i likhet med tidligere år, stort sett målt tilfredstillende bakterienivåer (<5 tkb per 1 ml). Enkeltmålinger med noe høyere nivåer (>1 tkb) kan fremdeles opptre i overflatevannet (vedlegg 3). Næringssaltinnholdet (total fosfor og nitrogen) Total fosfor I 27 ble det målt gunstige nivåer for innhold av fosfor i Nidelva, tilstandsklasse I Meget god. De fleste enkeltmålingene lå mellom 3 og 5 µg/l. Et markert unntak ble målt på alle målepunktene i forbindelse med ekstremnedbør 18. september (døgnnedbør: 43 mm). Godt over 2 µg/l ble da målt fra Stavne bru og nedstrøms. Noe lavere nivåer ble målt ved Sluppen bru (18,5 µg/l) og Tiller bru (15,5 µg/l). Måloppnåelsen (prøver < 7 µg/l) i 27 var tilfredstillende og varierte mellom 83 og 92 % på de ulike målepunktene. Generelt viser målingene bedring i fosfornivåene det siste tiåret (figur 6.3). Det er ingen klare forskjeller mellom prøvepunktene. Årsmidler for fosforinnholdet har i de siste årene ligget lavere enn 7 µg/l, dvs. tilstandsklasse I- Meget god. På referansestasjonen Trongsundet ved utløpet av Selbusjøen ble det i likhet med tidligere år (Nøst 26, 27) målt lave fosfornivåer, 2-3 µg/l (vedlegg 4). VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 35

36 Kanalen har påvirkning fra sjøvann, og fosfornivåene er høyest ved bunnen. total fosfor - ug/l Nidelv bru Nidelv bru andel prøver (%) < 7 ugp/l total fosfor - ug/l Gamle Bybro Gamle Bybro andel prøver (%) < 7 ugp/l total fosfor - ug/l Nidareid bru Nidareid bru andel prøver (%) < 7 ugp/l total fosfor - ug/l Stavne bru Stavne bru andel prøver (%) < 7 ugp/l VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 36

37 total fosfor - ug/l Sluppen bru Sluppen bru 1 andel prøver (%) < 7 ugp/l total fosfor - ug/l Tiller bru Tiller bru andel prøver (%) < 7 ugp/l Figur 6.3. Innhold av total fosfor (tot P) og grad måloppnåelse (%) på målepunkter i Nidelva. Partikkelinnhold og fargetall I tørrværsperioder er partikkelinnholdet i Nidelva stabilt og gunstig med verdier lavere enn 2 FTU. Under nedbørsperioder og avrenning fra feltet kan innholdet øke betydelig. I 27 ble det målt partikkelinnhold på FTU under perioder med høy nedbør i september, april og november. Årsmidler på de fleste prøvepunktene lå omkring 2 FTU, som tilsvarer tilstandsklasse III - Mindre god. Målingene ved Trongsundet viste lavt partikkelinnhold. Målinger av fargetall gjennom flere år viser at verdiene for det meste ligger mellom 2 og 25 mg Pt/l (tilstandsklasse II- God), også målt i 27. Bunnvannet i kanalen har lavere fargetall, (tilstandsklasse I- Meget god). 6.4 Leirelva I 27 er ukeblandprøver fra målestasjonen ved utløpet av Leirelva analysert m.h.p. kjemiske parametere, mens det er tatt ukentlige stikkprøver for bakterieinnhold (tkb). Det er også tatt 5 prøver i øvre deler av Leirelva (rett nedstrøms demning Leirsjøen). Dette området representerer en tilnærmet naturtilstand i vassdraget uten urban påvirkning. Tabell 6.3 angir klassifisering av vannkvalitetstilstand på stasjonene i 27. Enkeltresultater er gitt i vedlegg 5 og 6. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 37

38 Tabell 6.3. Vannkvalitet i Leirelva i 27 sammenholdt med SFT's vannkvalitetskriterier. Leirelva målestasjon Virkningstype Parametre Middel Median 9-persentil Maks Min Klasse Tarmbakterier tkb (x/1 ml) V-meget dårlig Næringssalter tot P µg P/l IV-dårlig Organisk stoff fargetall mg Pt/l III-mindre god Partikler turbiditet (FTU) ,5 V-meget dårlig Leirelva referansestasjon Virkningstype Parametre Middel Median 9-persentil Maks Min Klasse Tarmbakterier tkb (x/1 ml) I- meget god Næringssalter tot P µg P/l 2,4 <2, 3,2 3,6 <2, I meget god Organisk stoff fargetall mg Pt/l III-mindre god Partikler turbiditet (FTU),2,2,3,4,1 I-meget god Bakteriologiske forhold Nedre deler av Leirelva har det siste tiåret hatt variabel bakteriologisk vannkvalitet med periodevis gjennombrudd av høyt bakterieinnhold. Årlig samsvarer vannkvaliteten med dårligste tilstandsklasse V- Meget dårlig. Målingene i perioden viser ingen klar trendutvikling, men etter år 2 indikerer målingene en viss reduksjon i forurensningsbelastningen. Måloppnåelsen har de senere år økt til omkring 5 % (i %), men sårbarheten i forhold til feilkoblinger og kloakkfortettinger er fremdeles stor. Klart høyeste bakterieinnhold i 27 ble målt 18. desember med 22 tkb. Omkring 15 % av prøvene i 27 hadde også høye nivåer mellom 5 og 1 tkb per 1 ml. I øvre deler av Leirelva (ref.stasjon) ble det i likhet med tidligere år målt lave bakterienivåer (< 5 tkb per 1 ml), tilstandsklasse I Meget god. tkb per 1 ml Leirelva middel median andel prøver (%) < 1 tkb Leirelva Figur 6.3. Innhold av tarmbakterier (tkb) og grad av måloppnåelse ( prøver < 1 tkb) i nedre del Leirelva i perioden VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 38

39 Leirelva tkb per 1 ml jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Figur 6.4. Bakterieinnhold (tkb per 1 ml) i Leirelva (nedre del) 27. Kjemiske forhold Næringssaltinnholdet (total fosfor og nitrogen) Innholdet av næringssalter i Leirelva er fremdeles variabelt og høye nivåer måles. I 27 var nivåene noe høyere enn målt de senere år, men det har ikke vært noen entydig utvikling etter at målingene startet i I de fleste år tilsvarer vannkvaliteten i nedre deler av Leirelva m.h.t. næringsalter, tilstandsklasse IV - Dårlig. Middelverdi for total fosfor i 27 var 5 µg/l, og målingene varierte mellom 8 og 56 µg/l. Klart høyeste verdi ble målt under en flomsituasjon i begynnelsen av januar. Et par andre målinger gjennom sommeren og tidlig høst var også høye, omkring 1 µg/l til over 2 µg/l. Måloppnåelsen (prøver < 5 µg/l) var 77 %. Årlig måloppnåelse for total fosfor i perioden har variert mellom 65 og 88 %, med høyest måloppnåelse i 25. Målingene i øvre deler av Leirelva har i flere år vist stabilt gunstige nivåer for fosfor, < 6 µg/l. Vannkvaliteten m.h.t. næringssalter tilsvarer tilstandsklasse I Meget god. total fosfor - ug/l Leirelva andel prøver (%) < 5 ugp/l Leirelva Figur 6.5. Innhold av total fosfor (tot P) og grad måloppnåelse (%) i Leirelva (målestasjon). VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 39

40 tot P - ug/l Leirelva jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Figur 6.6. Innhold av total fosfor i nedre del av Leirelva 27. Organiske stoffer (fargetallet) og partikler (turbiditet) Fargetallet ligger stort sett på samme nivå i nedre og øvre deler av Leirelva, med middelverdier omkring 3 mg Pt/l. Dette tilsvarer tilstandsklasse III - Mindre god. Noe høyere fargetall vil opptre i forbindelse med nedbørsepisoder. Partikkelinnholdet, målt som turbiditet (FTU) tilsvarer klasse V - Meget dårlig i nedre deler av elva i 27. Det ble målt stor spredning i verdiene for turbiditet (fra < FTU). Klart høyeste verdi ble målt under flomsituasjon først i januar. I øvre del av elva var partikkelinnholdet lavt, <,5 FTU (tilstandsklasse I Meget god). Det har ikke vært noen større endringer i fargetallet og partikkelinnhold de senere år Leirelva 27 - turbiditet FTU 1 5 jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Figur 6.7. Turbiditet i nedre del av Leirelva 27. Miljøgifter I Leirelva har målinger på innhold av flere tungmetaller vært lagt inn i det årlige overvåkingsprogrammet i perioden 21-26, jf. Nøst (27). Til sammen er det i denne perioden tatt nærmere 35 prøver for analyse av innhold av kobber, kadmium, sink, kvikksølv, bly, nikkel, krom og arsen. Analysene er foretatt med høyoppløselig ICP-MC instrument på ufiltrert prøve, dvs. analysert på standard syrekonservert prøve. Målinger på ufiltrerte prøver i perioden indikerer at Leirelva tidvis mottar høy belastning av enkelte tungmetaller tilsvarende tilstandsklasse III-V (markert til meget sterkt forurenset) etter klassifisering angitt i SFT (1997). Dette gjelder i første rekke for kobber, men også høye verdier for andre metaller kan forekomme. For kobber VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 4

41 overskrider omkring 2 % av målingene 6 µg/l, som er grensen for tilstandsklasse V- Meget sterkt forurenset (jf. Nøst 27). Enkelte verdier ligger også høyere enn 1 µg/l. Ettersom kobber (og andre metaller) er giftig for vannlevende organismer, kan slike episoder være en alvorlig trussel for det vannlevende miljø i elva. Det er bl.a. angitt at kobberkonsentrasjoner > 3µg/l kan gi store effekter på økosystemet (Lydersen m.fl. 22). Vi skulle derfor forvente å finne målbare effekter på tilstanden for laksefisk (alderstruktur og tetthet). Jf. kap 6.1 har tilstanden for laksefisk i Leirelva i samme tidsperiode bedret seg, og er i dag tilfredstillende. Vi kan derfor ikke utelukke at en vesentlig del av tungmetallene som er målt er bundet til partikler, og dermed ikke er biotilgjengelig. Syrekonserveringen av de ufiltrerte prøvene kan bla. ha medvirket til at partikkelbundet metall er blitt utløst. I 27 ble det derfor analysert på både ufiltrerte og filtrerte prøver (filterstørrelse,45 µm). Tungmetaller fra de filtrerte prøvene antas å være mer i samsvar den biotilgjengelige fraksjonen. Det ble tatt en prøve hver måned for slike analyser. Generelt ble det i disse prøvene målt lave nivåer for tungmetallene (moderat forurenset) og det var godt samsvar mellom ufiltrert og filtrert prøve. For kobber og krom ser vi imidlertid en tendens til at jo høyere nivåene blir dess større avvik blir det mellom ufiltrert og filtrert prøve (jf. vedlegg 7, figur 6.8). Datagrunnlaget er foreløpig for lite til å si noe om nivåforskjellene. Målingene vi fortsette i 28. ugcu/l Leirelva - innhold av kopper 8 ufiltrert 7 filtrert meget sterk forurensning moderat forurensning jan.7 feb.7 mar.7 apr.7 mai.7 jun.7 jul.7 aug.7 sep.7 okt.7 nov.7 des.7 Figur 6.8. Innhold av kobber i Leirelva i 27. Sammenlikning mellom ufiltrete og filtrerte vannprøver. 6.5 Uglabekken, Heimdalsbekken og Kystadbekken I disse tre bekkene ble det i 27 tatt månedlige stikkprøver for analyse av bakterieinnhold (tkb) og total fosfor. Enkeltresultater er gitt i vedlegg 8. Bakterieinnhold Uglabekken I 27 ble det målt svært variable bakterienivåer gjennom året. Særlig dårlig vannkvalitet ble målt i mars og november, 1 11 tkb per 1 ml. Årsaken til første episode var planlagt driftstopp i forbindelse med reparasjonsarbeid på avløpsledning. Høy måling i november skyldtes nedbøroverrenning både i overløp og felleskummer. Bakterieinnholdet i Uglabekken i 27 tilsvarer tilstandsklasse V - Meget dårlig. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 41

42 Tiltak på kloakknettet i området i 23 resulterte i en markert bedring i vannkvaliteten i Uglabekken utover dette året. Måloppnåelsen (prøver < 1 tkb) økte fra 25 % i 22 til 73 % i 23. Senere år har vist at bekken fremdeles sliter med å oppnå en stabil situasjon som følge av overløpsepisoder og fortettinger i feltet. Målingene i 27 viser dette med all tydelighet, med måloppnåelse på bare 25 %. tkb per 1 ml Uglabekken middel median andel prøver (%) < 1 tkb Uglabekken Figur 6.9. Innhold av tarmbakterier (tkb) og grad av måloppnåelse (prøver < 1 tkb) i Uglabekken i perioden tkb per 1 ml Uglabekken 27 jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Figur 6.1. Bakterieinnhold (tkb per 1 ml) i månedlige prøver i Uglabekken 27. Heimdalsbekken Bekken har gjennom flere år slitt med svært dårlig bakteriologisk kvalitet, men det er påvist en bedring de siste årene som respons på tiltak på avløpsnettet. Fremdeles tilsvarer vannkvaliteten tilstandsklasse V - Meget dårlig, men bakterienivåene har nå blitt mer stabil og ekstremverdier er blitt sjeldnere. Måloppnåelsen (prøver < 1 tkb) har økt, og var i 27 på 83 %. Klart høyeste måling var i april, 4 4 tkb, som skyldtes en fortetning i Nedre Flatåsvei. tkb per 1 ml Heimdalsbekken middel median andel prøver (%) < 1 tkb Heimdalsbekken Figur Innhold av tarmbakterier (tkb) og grad av måloppnåelse (prøver < 1 tkb) i Heimdalsbekken i perioden VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 42

43 tkb per 1 ml Heimdalsbekken 27 jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Figur Bakterieinnhold (tkb per 1 ml) i Heimdalsbekken 27. Kystadbekken Bakterieinnholdet i Kystadbekken ligger betydelig lavere enn i Uglabekken og Heimdalsbekken. Vannkvaliteten tilsvarer tilstandsklasse IV- Dårlig. Det har vært en positiv utvikling og stabilisering av nivåene de siste par årene, som også her skyldes tiltak på avløpsnettet. Det har vært full (1 %) måloppnåelse (prøver < 1 tkb) de siste tre årene. tkb per 1 ml Kystadbekken middel median andel prøver (%) < 1 tkb Kystadbekken Figur Innhold av tarmbakterier (tkb) og grad av måloppnåelse (prøver < 1 tkb) i Kystadbekken i perioden Kystadbekken 27 tkb per 1 ml jan. mar. mai. jul. sep. nov. Figur Bakterieinnhold (tkb per 1 ml) i Kystadbekken 27. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 43

44 Fosforinnhold I 27 var fosforinnholdet i Uglabekken svært høyt og variabelt. En ekstrem høy verdi ble målt i mars (29 µg/l). Årsaken var her utlekking av forurenset vann i forbindelse med planlagt driftstans og reparasjonsarbeider på avløpsnettet. Under andre perioder gjennom året ble det også målt høye fosfornivåer (2 4 µg/l) (vedlegg 8). Måloppnåelsen (prøver < 5 µg/l) i Uglabekken i 27 var lav (25 %), og er det dårligste nivå som er oppnådd i måleperioden Fosfornivåene tilsvarer tilstandsklasse V - Meget dårlig i alle år. I Heimdalsbekken var målingene i 27 svært oppløftende. Middelverdien for total fosfor var 29 µg/l, og ingen målinger oversteg 5 µg/l, dvs. 1 % måloppnåelse. Dette er en merkbar bedring i forhold til tidligere år. I 27 tilsvarer fosfornivåene tilstandsklasse IV Dårlig, i motsetning til tidligere år med tilstandsklasse V Meget dårlig. Fosfornivåene i Kystadbekken ligger lavere enn de andre to bekkene, og måloppnåelsen er tilnærmet oppnådd i bekken. Verdiene i 27 var svært stabile og gunstige; 7 til 18 µg/l. Fosfornivåene tilsvarer tilstandsklasse III Mindre god. tot P - ug/l Uglabekken andel prøver (%) < 5 ug/l Uglabekken tot P - ug/l Heimdalsbekken andel prøver (%) < 5 ug/l Heimdalsbekken tot P - ug/l Kystadbekken andel prøver (%) < 5 ug/l Kystadbekken Figur Utvikling i innhold av total fosfor og grad av måloppnåelse (prøver < 5 ugp/l) i Uglabekken, Heimdalsbekken og Kystadbekken i perioden VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 44

45 6.6 Søra Prøvetakingen i 27 er basert på ukentlige prøver med analyser av bakteriologiske og kjemiske parametre. Tabell 6.4 angir klassifisering av vannkvalitetstilstand i 27. Enkeltresultater er gitt i vedlegg 9. Tabell 6.4. Vannkvalitet i Søra i 27 sammenholdt med SFT's vannkvalitetskriterier. SØRA målestasjon Virkningstype Parametre Middel Median 9-persentil Maks Min Klasse Tarmbakterier tkb (x/1 ml) V-meget dårlig Næringssalter tot P µg P/l V-meget dårlig Organisk stoff fargetall mg Pt/l IV- dårlig Partikler turbiditet (FTU) V-meget dårlig Bakteriologiske forhold Søra har dårlig bakteriologisk vannkvalitet og periodevis kan det forekomme meget høye bakterienivåer. Vannkvaliteten er overvåket årlig siden 1997, og det har ikke skjedd noen klare endringer i forurensningssituasjonen. En bedring i nivåene ble riktignok registrert fram mot 22/23, men senere års målinger viser igjen en økning. Måloppnåelsen (prøver < 1 tkb) i 27 var svært lav, bare 4 %. Vi må tilbake til 1998 for å finne tilsvarende lav måloppnåelse. Omkring 3 % av prøvene i 27 hadde bakterieinnhold omkring eller høyere enn 1 tkb per 1 ml, og viser at fortettinger og overrenning er et omfattende problem i området. Høyeste bakterieinnhold i 27 ble målt 16. oktober med 31 tkb per 1 ml. tkb per 1 ml Søra Middel Median andel prøver (%) < 1 tkb Søra Figur Innhold av tarmbakterier (tkb) og grad av måloppnåelse( prøver < 1 tkb) i Søra i perioden Søra 27 3 tkb per 1 ml 2 1 jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Figur Bakterieinnhold (tkb per 1 ml) i Søra 27. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 45

46 Kjemiske forhold Næringssaltinnholdet (total fosfor) Søra har stor belastning av næringssalter. Årsmidler for total fosfor har gjennom tiårsperioden variert mellom 9 og 19 µg/l. I 27 var årsmiddel 159 µg/l, med variasjonsbredde fra 3 til 8 µg/l. 1 % av prøvene har verdier høyere enn 2 µg/l, og viser at svært høye nivåer av fosfor ikke er uvanlig. Disse nivåene opptrer i forbindelse med større nedbørsmengder og stor vannføring i bekken. Årlig måloppnåelse for fosfor (prøver < 5 µgp/l) er gjennomgående lav. I 27 lå bare 1 av 49 målinger (2 %) lavere enn 5 µg/l. tot P - ug/l Søra andel prøver (%) < 5 ug/l Søra Figur Innhold av total fosfor og grad måloppnåelse (%) i Søra i perioden tot P - ug/l 8 7 Søra jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Figur Innhold av total fosfor i Søra 27. Organiske stoffer (fargetallet) og partikler (turbiditet) Søra har periodevis høyt innhold av organiske stoffer og partikler. I 27 var middelverdien for fargetall (organisk stoff) 59 mg Pt/l, som tilsvarer tilstandsklasse IV- Dårlig. Partikkelinnholdet er høyt og tilsvarer klasse V - Meget dårlig. Alle målte verdier for turbiditet i 27 ligger høyere enn 5 FTU, som er grensen for Meget dårlig vannkvalitet (jf. SFT 1997). Årsmiddel for turbiditet var 66 FTU. Det har ikke vært noen større endringer i innholdet av organiske stoffer og partikler de senere år. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 46

47 1 8 Søra 27 - turbiditet FTU jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Figur 6.2. Turbiditet i Søra Lykkjbekken Prøvetakingen i 27 er basert på ukentlige prøver med analyser av bakteriologiske og kjemiske parametre. Tabell 6.5 angir klassifisering av vannkvalitetstilstand i 27. Enkeltresultater er gitt i vedlegg 1. Tabell 6.5. Vannkvalitet i Lykkjbekken i 27 sammenholdt med SFT's vannkvalitetskriterier. LYKKJBEKKEN målestasjon Virkningstype Parametre Middel Median 9-persentil Maks Min Klasse Tarmbakterier tkb (x/1 ml) IV- dårlig Næringssalter tot P µg P/l IV- dårlig Organisk stoff fargetall mg Pt/l IV- dårlig Partikler turbiditet (FTU) 2,4 1,2 3,4 26,4 IV- dårlig Bakteriologiske forhold Målingene i 27 viser i likhet med tidligere år stabilt lave verdier for tarmbakterier gjennom vinteren fram til mai/juni, stort sett lavere enn 1 tkb. Utover sommeren måles mer variable bakterienivåer som respons på avrenning fra landbruksaktivitet i området. Det ble påvist fire episoder med verdier > 1 tkb i månedene juni og juli. Særlig høyt bakterieinnhold ble målt 27. juni (12 tkb). Også 18. juli ble det målt høyt bakterieinnhold (8 4 tkb). Sistnevnte ble målt i forbindelse med periode med store nedbørsmengder, og følgelig stor avrenning fra feltet. Høyeste verdi (målt 27. juni) ble imidlertid målt i en tørrværsperiode og indikerer lokalt forurensningsutslipp. En tilsvarende, men langt svakere respons, ble også målt på samme tidspunkt i 26. Kildene er ukjent, men det kan være grunn til å følge opp om det visse aktiviteter i området innenfor det aktuelle tidsrommet i siste halvdel av juni som kan være potensielle forurensningskilder. Utover høsten normaliserte bakterienivåene seg igjen. Hvert år i måleperioden følger noenlunde samme variasjonsbilde gjennom året. Måloppnåelsen (prøver < 2 tkb) har variert mellom området 7-85 %, og verdier mellom 1 og 2 tkb opptrer hvert år. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 47

48 tkb per 1 ml Lykkjbekken middel median andel prøver (%) < 2 tkb Lykkjbekken Figur Innhold av tarmbakterier (tkb) og grad av måloppnåelse ( prøver < 2 tkb) i Lykkjbekken i perioden tkb per 1 ml Lykkjbekken jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Figur Bakterieinnhold (tkb per 1 ml) i Lykkjbekken 27. Kjemiske forhold Næringssaltinnholdet (total fosfor og nitrogen) Fosfornivåene i Lykkjbekken de to siste to årene (26 27) har vært høyere enn tidligere år i måleperioden Måloppnåelsen (prøver < 2 µg/l) er fremdeles for dårlig; 65 % i 27. Årsmiddel i 27 var 41 µg/l og tilsvarer tilstandsklasse IV - Dårlig. Variasjonene i målingene var svært stor, fra 8 til 69 µg/l. Høyeste verdi ble målt under ekstremnedbørsperiode 18. juli (døgnnedbør Risvollan: 43 mm). Også andre høye nivåer ble målt (2-25 µg/l ) i februar og juni. Begge disse målingene ble foretatt under lengre tørrværsperioder, noe som tyder på at det har vært et lokalt forurensningsutslipp i feltet. tot P - ug/l Lykkjbekken andel prøver (%) < 2 ug/l Lykkjbekken Figur Innhold av total fosfor (tot P) og grad måloppnåelse (%) i Lykkjbekken i perioden VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 48

49 3 25 Lykkjbekken tot P - ug/l jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Figur Innhold av total fosfor i Lykkjbekken 27. Organiske stoffer (fargetallet) og partikler (turbiditet) Innholdet av organiske stoffer og partikler tilsvarer i 27 tilstandsklasse IV - Dårlig. Dataene viser i likhet med tidligere år at vi periodevis kan få store utslag i nivåene. Partikkelinnhold lå i 27 stort sett lavere enn 2 FTU, men høye nivåer over 2 FTU ble også målt. Fargetallet varierte mellom 24 og 158 mgpt/l. Generelt har ikke vært noen større endringer i innholdet av organiske stoffer og partikler de senere år Lykkjbekken 27 - turbiditet FTU jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Figur Turbiditet i Lykkjbekken Eggbekken Eggbekken er sidebekk til Gaula (jfr. kart 3 i vedlegg). Fra og med 1997 er det tatt ut månedlige stikkprøver for bakteriologiske analyser, og fra 21 analyser av total fosfor. Målingene viser at bekken periodevis mottar høy belastning av bakterier. I alle år tilsvarer den bakteriologiske vannkvaliteten tilstandsklasse V - Meget dårlig. Måloppnåelsen (prøver < 1 tkb) økte fra 5 % i 1997 til 83 % i 22. Senere har måloppnåelsen gradvis blitt dårligere, med 58 % i 27. Enkeltmålingene i 27 (vedlegg 8) er likevel mindre variabel sammenliknet med målinger de siste 4-5 årene. Klart høyeste verdi i 27 ble målt til 25 tkb, mens det f.eks i 26 og 25 ble målt nivåer omkring 1 tkb. Eggbekken også har høyt innhold av næringssalter. Årlig tilsvarer innholdet av fosfor tilstandsklasse V- Meget dårlig. Fosfornivåene er fremdeles svært variabel, og måloppnåelsen (prøver < 5 µgp/l) er lav; bare 25 % i 27. Årsmiddel var 69 µg/l med variasjonsbredde µg/l. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 49

50 tkb per 1 ml Eggbek k e n middel median andel prøver (%) < 1 tkb Eggbekken Figur Innhold av tarmbakterier (tkb) og grad av måloppnåelse (prøver < 1 tkb) i Eggbekken. tkb per 1 ml Eggbekken 27 jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. s ep. o kt. no v. des. Figur 6.27 Bakterieinnhold (tkb per 1 ml) i Eggbekken 27. tot P - ug/l Eggbekken andel prøver (%) < 5 ug/l Eggbekken Figur Innhold av total fosfor og grad av måloppnåelse (prøver < 5 ugp/l) i Eggbekken. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 5

51 6.9 Sjøskogbekken, Grilstadbekken, Leangenbekken, Vikelva og Ilabekken Sjøskogbekken og Grilstadbekken Begge bekkene har i flere år vært preget av store variasjoner i bakterieinnholdet. Særlig gjelder dette i Sjøskogbekken, der høye bakterienivåer i første rekke skyldes avrenning fra landbruk. En markert bedring i måloppnåelse (prøver < 1 tkb) i Sjøskogbekken ble påvist fra 21 til 24 (fra -5 %), men senere har måloppnåelsen vært ujevn. I 27 var måloppnåelsen igjen på 5 %. Høye bakterienivåer ble målt utover høsten i forbindelse med nedbør og avrenning fra landbruk (figur 6.3). I Grilstadbekken har forbedringstiltak på avløpsnettet gitt en markert økning i måloppnåelsen mh.t. bakterier fram mot 25 (fra -75 %). Målingene i 26 og 27 viser at situasjonen fremdeles er labil, med måloppnåelse bare på h.h.v. 42 og 58 %. Høy måling i august 27 (13 tkb) skyldtes fortetning ved NTNU, Dragvoll. Det forventes at tiltakene som nå utføres på avløpsnettet vil gi bedre stabilitet i vannkvaliteten i årene fremover. tkb per 1 ml Sjøskogbekken middel median andel prøver (%) < 1 tkb Sjøskogbekken tkb per 1 ml Grilstadbekken middel median andel prøver (%) < 1 tkb Grilstadbekken Figur Innhold av tarmbakterier (tkb) og grad av måloppnåelse( prøver < 1 tkb) i Sjøskogbekken og Grilstadbekken Sjøskogbekken 27 4 Grils tadbekken jan. feb. mar. ap r. mai. jun. jul. aug. s ep. o kt. no v. d es. jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Figur 6.3 Bakterieinnhold (tkb per 1 ml) i Sjøskogbekken og Grilstadbekken 27. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 51

52 Fosfornivåene i Sjøskogbekken er fremdeles høye og variable og vannkvaliteten tilsvarer dårligste tilstandsklasse V Meget dårlig. Årsmiddel i 27 var 96 ug/l og enkeltmålingene varierte fra ug/l (vedlegg 8). Måloppnåelsen (prøver < 5 ug/l) er lav; 25 % i 27. I Grilstadbekken har fosfornivåene stabilisert seg på et klart lavere nivå enn i Sjøskogbekken etter år 2. Årsmiddel i 27 på 38 ug/l var det laveste som er målt i perioden Vannkvaliteten i forhold til fosforinnhold tilsvarer også for første gang bedre enn dårligste tilstandsklasse - V, nå i klasse IV Dårlig. Måloppnåelsen for fosfor i Grilstadbekken har økt markert etter år 2, og var i 27 på 83 %. Det forventes at fosfornivåene fremover vil stabilisere seg på en gunstig nivå som respons på tiltak på avløpsnettet de siste par årene. tot P - ug/l Sjøskogbekken andel prøver (%) < 5 ug/l Sjøskogbekken tot P - ug/l Grilstadbekken andel prøver (%) < 5 ug/l Grilstadbekken Figur Innhold av total fosfor og grad av måloppnåelse (prøver < 5 ugp/l) i Sjøskogbekken og Grilstadbekken. Leangenbekken Vannkvaliteten er generelt dårlig, og målingene i 27 viser at det fremdeles kan forekomme store variasjoner i verdiene både for tarmbakterier og fosfor. Bekken er sårbar ovenfor nedbørsepisoder, noe som kommer til uttrykk i varierende styrke i målingene fra år til år. Ingen ekstremnivåer av bakterier (> 1 tkb) ble målt i 27. Høyeste målte bakterieinnhold i februar (17 tkb) skyldtes overrenning fra Tungaveien 34. Måloppnåelsen (prøver <1 tkb) har økt de siste årene, men er fremdeles lav, kun 25 % i 26 og 27. Fosfornivåene er fremdeles høye, men målingene de siste årene tyder på klar bedring. Årsmiddelet i 27 på 14 µg/l, er likevel betydelig høyere enn grensen på 5 µg/l gjeldende for tilstandsklasse V Meget dårlig (SFT 1997). Måloppnåelse m.h.t. fosforinnhold (prøver < 5 µg/l) var i 27 bare på 8 %. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 52

53 15 Leangenbekken middel 1 Leangenbekken tkb per 1 ml 1 5 median andel prøver (%) < 1 tkb Figur Innhold av tarmbakterier (tkb) og grad av måloppnåelse ( prøver < 1 tkb) i Leangenbekken. 2 Leangenbekken 27 tkb per 1 ml jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Figur 6.33 Bakterieinnhold (tkb per 1 ml) i Leangenbekken 27. tot P - ug/l Leangenbekken andel prøver (%) < 5 ug/l Leangenbekken Figur Innhold av total fosfor og grad av måloppnåelse (prøver < 5 ugp/l) i Leangenbekken. Vikelva I nedre deler av Vikelva måles det periodevis høye nivåer av tarmbakterier og fosfor. Den bakteriologiske vannkvaliteten tilsvarer den dårligste tilstandsklasse V Meget dårlig i hele måleperioden Måloppnåelsen (prøver < 1 tkb) i denne perioden varierer mellom 42 og 83 %. I 27 var måloppnåelsen på 67 %. I 27 ble prøveomfanget i Vikelva økt ved at det ble opprettet et målepunkt ovenfor Peterson Fabrikker. Dette for å ha et grunnlag for å vurdere forurensningsbidrag fra fabrikkområdet. Figur 6.36 viser at det er store forskjeller i den bakteriologiske vannkvaliteten mellom disse to målepunktene. På den øvre stasjonen varierte målingene mellom og 32 tkb. På nedre stasjon ble det i 27 målt bakterietall opptil 36 tkb. Dette viser at det ikke er tilfredstillende løsninger for kloakken fra fabrikkområdet. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 53

54 tkb per 1 ml Vikelva middel median andel prøver (%) < 1 tkb Vikelva Figur Innhold av tarmbakterier (tkb) og grad av måloppnåelse ( prøver < 1 tkb) i Vikelva. 4 Vikelva 27 tkb per 1 ml nedre øvre jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. Figur Bakterieinnhold (tkb per 1 ml) i nedre og øvre Vikelva 27. NB. prøver fra øvre stasjon mangler i månedene aug., nov. og des. I nedre del av Vikelva har årsmidler for fosforinnhold ligget mellom 18 og 2 µg/l, som er høye nivåer. Målingene tyder likevel på at det har skjedd en reduksjon i fosfornivåene de siste 5 årene. Variasjonsbredden for total fosfor i 27 var µg/l, med årsmiddel 19 µg/l (tilstandsklasse V Meget dårlig). Måloppnåelsen (prøver < 5 µg/l) var 5 %. På den øvre stasjonen ble det målt lave og stabile fosfornivåer, 4-11 µg/l tilstandsklasse II God (figur 6.38). 2 Vikelva 1 Vikelva tot P - ug/l andel prøver (%) < 5 ug/l Figur Innhold av total fosfor og grad av måloppnåelse (prøver < 5 ugp/l) i Vikelva. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 54

55 25 2 Vikelva 27 nedre øvre tot P - ug/l jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. Figur 6.38 Innhold av total fosfor i nedre og øvre Vikelva 27. NB. prøver fra øvre stasjon mangler i månedene aug., nov. og des. Ilabekken Den nedre og lukkede del av bekken har i mange år vært preget av store tilførsler av urenset kloakk. Periodevis svært høye nivåer av både tarmbakterier og fosfor har derfor vært vanlig å måle. I løpet av 26 har kloakktilførslene blitt sanert og bekken gjenåpnet med tilførsler av friskt vann fra øvre deler av vassdraget. Målingene etter sommeren 26 avspeiler derfor et klart skille i vannkvaliteten i bekken. En markert bedring med gunstige nivåer av tarmbakterier og fosfor ble målt utover høsten 26. Målingene i 27 viser at Ilabekken nå fremstår som en bekk med stabil og god vannkvalitet. Full måloppnåelse ble målt for bakterieinnhold. Med unntak av en måling i november på 68 tkb, lå alle målingene omkring 5 tkb eller lavere. Dette betyr at bekken i 27 holder god badevannskvalitet (jf. kap.5.1). Innholdet av fosfor ligger i 27 på et helt annet nivå enn tidligere år, med et årsmiddel 19 µg/l, sammenliknet med nivåer fra høyere enn 2 µg/l opptil nivåer større enn 1 µg/l tidligere år. Måloppnåelsen (prøver < 5 µg/l ) var i 27 på 83 %, ettersom 2 av 12 målinger lå i nivået µg/l. Det forventes at bekken fremover vil få full måloppnåelse for fosforinnhold. tkb per 1 ml Ilabekken middel median andel prøver (%) < 1 tkb Ilabekken Figur Innhold av tarmbakterier (tkb) og grad av måloppnåelse ( prøver < 1 tkb) i Ilabekken. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 55

56 1 1 Ilabekken 26-7 tkb per 1 ml ,1 Figur 6.4 Bakterieinnhold (tkb per 1 ml) i Ilabekken 26 og 27. Merk: logaritmisk skala total fosfor - ug/l Ilabekken andel prøver (%) < 5 ug/l Ilabekken Figur Innhold av total fosfor og grad av måloppnåelse (prøver < 5 ugp/l) i Ilabekken, tot P - ug/l Ilabekken Figur Innhold av total fosfor (µg/l) i Ilabekken VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 56

57 6.1 Biologiske undersøkelser i bekker Bunndyr Bunndyr blir ofte brukt i vassdragsovervåking for å beskrive og overvåke vannkvaliteten. Bunndyr er også angitt som et kvalitetselement for klassifisering av økologisk tilstand i rennende vann (jf EU`s vannrammedirektiv). Forskjellige grupper og arter kan ha ulik toleransegrenser i forhold til forurensningsbelastning. Fravær/tilstedeværelse av indikatororganismer kan indikere en spesiell vannkvalitet og tilstand. Fokuset bør helst være på arts- og slektsnivå, men også karakterisering på gruppenivå kan være hensiktsmessig (jf. Bongard & Aagaard 26 og IKS rapport under arbeid). I en ren bekk med god økologisk tilstand vil en forvente å finne klar dominans av døgn-, stein- og vårfluer (samlebetegnelse EPT-arter). Sterkt innslag av gravende og detritusspisende bunndyrgrupper, som f.eks. børstemark, igler, midd, fjærmygg og andre tovinger med høy toleranse ovenfor miljøpåvirkning, vil derimot være typiske indikatorer på forurensninger. Våre vurderinger i undersøkte bekker i 27 er basert en slik tilnærming som nevnt over, og følger samme innsamlingsmetodikk angitt i Bongard & Aagaard (26) og IKSrapport (under arbeid). Undersøkelsene er primært gjennomført i to perioder (vår og høst), men i enkelte bekker er prøver kun tatt i en periode. Følgende 14 bekker er det tatt prøver i; - tilløpsbekker til Nidelva (Kvetabekken, Steindalsbekken, Leirelva, Uglabekken, Heimdalsbekken, Kystadbekken) - bekker øst for byen (Leangenbekken, Grilstadbekken, Sjøskogbekken, Vikelva) - bekker som drenerer til Gaula (Søra og Eggbekken) - bekker ved Jonsvatnet (Lykkjbekken) - Ilabekken En vurdering av den økologiske tilstand i den enkelte bekk basert på bunndyrfaunaen er gitt i tabell 6.6. Klassifiseringen følger EU`s vanndirektivs fem nivåer for økologisk status, dvs. Meget god, God, Moderat, Dårlig og Meget dårlig (jf. IKS-rapport under arbeid). Artslister er gitt i vedlegg 11 og 12. Bunndyrundersøkelsene er utført av Miljøenheten i samarbeid med Feltbio. Tilløpsbekker til Nidelva Kvetabekken og Steindalsbekken Bunndyrfaunaen i begge bekkene framstår som meget påvirket, med lav artsdiversitet og dominans av de mest tolerante bunndyrgruppene som fåbørstemark og fjærmygg. Tetthet og mangfold av EPT-arter er lavt, og domineres av tolerante arter. Den økologiske tilstanden basert på bunndyr vurderes som Meget dårlig i begge bekkene. Leirelva Øvre deler har en rik og variert bunndyrfauna, og framstår som lite påvirket. Bunndyrtettheten er relativt høy. Døgn- og steinfluer er dominerende bunndyrgrupper, med innslag av forurensningsfølsomme arter. Den økologiske tilstanden vurderes her som God. Bunndyrfaunaen nedover vassdraget forstyrres i økende grad på grunn av forurensningsbelastning. Tetthet og artsdiversitet reduseres betydelig, og i nedre deler av elva er dominerende bunndyrgrupper gravende og detritusspisende former som fjærmygg og fåbørstemark. Den økologiske tilstanden i nedre del er Dårlig til Meget dårlig. Svært lav tetthet av EPT-arter i de nedre deler av elva er sannsynligvis ikke et resultat av egen produksjon i dette elveavsnittet, men tilførsel av dyr fra øvre deler. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 57

58 Uglabekken Bekken er meget sterkt påvirket, med en bunndyrfauna som består utelukkende av svært tolerante bunndyrgrupper, dominert av fjærmygg og fåbørstemark. Artsdiversiteten er meget lav. Døgnfluer er fraværende, og bare en art steinflue og vårflue er registrert. Den økologiske tilstanden vurderes som Meget dårlig. Heimdalsbekken Bunndyrfaunaen er betydelig forskyvet mot svært tolerante bunndyrgrupper som tovinger og fåbørstemark, noe som indikerer at bekken er sterkt påvirket. Artsdiversiteten er lav. Steinfluer er ikke påvist, mens døgn- og vårfluer finnes i relativt lav tetthet. Den økologiske tilstanden vurderes som Meget dårlig. Kystadbekken Bunndyrfaunaen har meget høy tetthet, og artsdiversiteten er moderat. Dominerernde bunndyrgruppe er døgnfluer i slekten Baetis, der arten B. rhodani dominerer sterkt. B. rhodani kan karakteriseres som Norges vanligste døgnflue. Oppblomstring av tolerante enkeltarter som dette og bunndyrfaunaen forøvrig indikerer at bekken er noe påvirket. Den økologiske tilstanden vurderes som Moderat. Tabell Økologisk tilstand basert på bunndyrfaunaen i bekker 27 (5-delt skala tilpasset EU`s vanndirektiv; meget god, god, moderat, dårlig, meget dårlig ) NAVN PÅ BEKK Tilløpsbekker til Nidelva Kvetabekken, nedre del Kvetabekken, midtre del Steindalsbekken, nedre del Leirelva, nedre del Leirelva, midtre del Leirelva, øvre del Uglabekken Heimdalsbekken Kystadbekken Bekker øst for byen Leangenbekken, nedre del Grilstadbekken, nedre del Grilstadbekken, øvre del Sjøskogbekken, nedre del Vikelva, nedre del Vikelva, øvre del Bekker som drenerer mot Gaula Søra, nedre del Søra, øvre del Eggbekken, nedre del Eggbekken, øvre del Bekker ved Jonsvatnet Lykkjbekken Ilabekken Ilabekken, nedre del Ilabekken, midtre del 1 Ilabekken, midtre del 2 Ilabekken, øvre del ØKOLOGISK TILSTAND Meget dårlig Meget dårlig Meget dårlig Dårlig Moderat God Meget dårlig Meget dårlig Moderat Meget dårlig Meget dårlig Meget dårlig Meget dårlig Meget dårlig Dårlig Meget dårlig Dårlig Dårlig Dårlig Moderat Dårlig God Dårlig God VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 58

59 Bekker øst for byen Leangenbekken, Grilstadbekken, Sjøskogbekken og Vikelva Alle fire undersøkte bekker har en bunndyrfauna som indikerer betydelig forurensningspåvirkning, særlig i nedre del (økologisk tilstand Meget dårlig). Leangenbekken har meget lav tetthet og diversitet av EPT-arter. Steinfluer og vårfluer er ikke påvist, og tolerante bunndyrgrupper dominerer. Sjøskogbekken har noe bedre diversitet sammenlignet med Leangenbekken, og tettheten av EPT-arter er høyere. Bunndyrprøvene i Grilstadbekken indikerer at vassdraget kan være utsatt for episodiske forurensningstilfeller, som kan slå ut bunndyrfaunaen i deler av sesongen. Det er dominans av tolerante bunndyrgrupper, og tetthet og mangfold av EPT-arter er lavt. I Vikelva nedenfor Peterson Fabrikker er tetthet og diversitet meget lav. I dette området opprettholdes bunndyrfaunen sannsynligvis kun ved tilførsel ovenfra (drift). Ovenfor fabrikken finner vi også et redusert antall EPT-arter, men med en tilfredstillende tetthet. Den økologiske tilstanden i dette elveavsnittet vurderes bedre enn nedre del, og klassifiseres til Dårlig. Bekker som drenerer til Gaula Søra Bekken er svært påvirket. Bunndyrfaunaen har høy tetthet av meget tolerante, gravende og detritusspisende former, der fåbørstemark/nematoder og hardføre fjærmygg utgjør over 99 % av faunaen. Artsdiversiteten av EPT er meget lav, og døgnfluer påvises kun ved enkeltfunn. Ingen steinfluer er registrert og kun en art vårflue. Den økologiske tilstanden vurderes som Meget dårlig. I øvre partier av elva ved Huseby skistadion er den økologisk tilstanden betydelig bedre, men vurderes allikevel som Dårlig. Eggbekken Artsdiversiteten og tettheten av EPT i nedre deler er forholdsvis lav, og fåbørstemark dominerer. Midtre deler er også påvirket, men litt høyere artsdiversitet og tetthet indikerer noe mindre forurensningsbelastning her. Den økologiske tilstanden vurderes som Dårlig for begge bekkestrekninger. Bekker ved Jonsvatnet Lykkjbekken Den økologiske tilstanden i bekken vurderes som Moderat. Tolerante arter innen døgnog steinfluer dominerer. Tettheten er tilfredstillende, men fravær av enkelte følsomme arter EPT gjør at artsdiversiteten vurderes som moderat. Ilabekken Øvre deler av Ilabekken nedstrøms Theisendammen har en artsrik og produktiv bunndyrfauna som viser at den økologiske tilstanden er God. Etter gjenåpning av bekkeløpet i nedre deler av vassdraget i 26, har også denne strekningen allerede fått reetablert et artsrikt bunndyrsamfunn med høy produksjon. Bunndyrdata fra 27 bekrefter dermed at bekken er i ferd med å få en stabil og gunstig vannkvalitet i nedre deler. Fremdeles er bekkestrekningen i en reetableringsfase i forhold til bunndyr, og den økologiske tilstanden vurderes foreløpig å være variabel. Blant annet kan dette ha sammenheng med at det fortsatt foregår anleggsarbeid i de gjenåpnede partiene av bekken. Men det forventes at God økologisk tilstand vil oppnåes også på den gjenåpnede strekningen av Ilabekken. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 59

60 Fisk Sammensetning, mengde og alderstruktur for fiskefauna er angitt som et kvalitetselement for klassifisering av økologisk tilstand i rennende vann (jf EU`s vannrammedirektiv). Et forslag til et slikt klassifiseringsverktøy for bekker og småelver i Trøndelagsregionen er utarbeidet (Berger m.flere under arbeid, IKS-rapport under arbeid). Laksefisk (laks og ørret) er her benyttet som bioindikator. Våre undersøkelser av fiskeforhold i ulike bekker i Trondheim i 27 er basert på en slik tilnærming og følger angitt innsamlingsmetodikk. Undersøkelser av fiskeforhold er foretatt i Leirelva og Heimdalsbekken siden 21. I 27 er flere andre bekker undersøkt; Steindalsbekken, Kvetabekken, Leangenbekken, Grilstadbekken, Vikelva, Søra, Eggbekken og Ilabekken,. Fiskeundersøkelsene er foretatt ved bruk av elektrisk fiskeapparat (elfiske). Tabell 6.7 gir en vurdering av den økologiske tilstand basert på laksefisk i den enkelte bekk. Tabell Økologisk tilstand basert på laksefisk i bekker 27 (5-delt skala tilpasset EU`s vanndirektiv; meget god, god, moderat, dårlig, meget dårlig) NAVN PÅ BEKK Leirelva og Heimdalsbekken Leirelva - nedre lakseførende del, st.1 Leirelva - midtre lakseførende del, st.2 Leirelva - øvre lakseførende del, st.3 Heimdalsbekken - nedre del, st.1 Heimdalsbekken - st.2 Heimdalsbekken - st.3 Heimdalsbekken - st.4 Andre tilløpsbekker til Nidelva Steindalsbekken - nedre del, ved utløp Nidelva Kvetabekken - nedre del, ved utløp Nidelva Kvetabekken, midtre nyrestaurert del Bekker øst for byen Leangenbekken - nedre del Grilstadbekken - nedre del Grilstadbekken - øvre del Sjøskogbekken - nedre del Vikelva - nedre del (nedenfor fabrikk) Vikelva - øvre del (rett ovenfor fabrikk) Bekker som drenerer mot Gaula Søra, nedre del, nedenfor E39 Søra, midtre del Søra, øvre del Eggbekken, nedre del Eggbekken, øvre del Ilabekken Ilabekken, nedre del Ilabekken, øvre del v/fagerlia ØKOLOGISK TILSTAND God God Moderat God Moderat God Dårlig Middels God Dårlig Meget dårlig Dårlig Dårlig Meget dårlig Meget dårlig Moderat Dårlig Meget Dårlig Meget dårlig God Dårlig Dårlig Moderat VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 6

61 Leirelva og Heimdalsbekken Leirelva har en lakseførende strekning på ca. 2 km opptil fossen ved Industriparken på Selsbakk. Fisken har i dag fri passasje (ingen vandringshindre) på denne strekningen. Det er etablert 3 stasjoner for el-fiske på den lakseførende strekningen (figur 6.43). Heimdalsbekken har en potensiell lakseførende strekning på ca. 2 km. Flere kulverter på denne strekningen fungerer imidlertid som større eller mindre vandringshindre for fisk. Det første store vandringshinder ligger ved kulvert ca. 4 m ovenfor samløp med Leirelva. På denne nedre strekningen i bekken er det etablert 3 stasjoner (st.1, 2 og 3) for el-fiske (figur 6.43). Ovenfor denne kulverten (som er ca. 65 m lang) er bekken i hovedsak åpen og fri for vandringshindre i en strekning på ca. 4 m opptil ny stor kulvert ved gangbru til Okstadøy. Det er opprettet 1 stasjon (st.4) øverst på denne åpne strekningen for å finne ut om gytefisk klarer å nå dette området. Vinteren/våren 26 ble det i forbindelse med flomsikringsarbeider i Heimdalsbekken (kombinasjon av bekkeåpning og dimensjonsøkning av eksisterende kulvert) bygget en rekke terskler inne i den omtalte kulverten (første store vandringshinder) i et forsøk på å bedre oppvandringen for fisken videre oppover bekken. Nærområdet til kulverten ble også tilpasset for å øke fiskens mulighet til å komme inn i kulverten. Samtidig ble det foretatt biotopforbedring over en strekning på nær 3 m rett nedstrøms kulverten. Det ble anlagt en kulp og tilrettelagt med egnet gytegrus og oppvekstsubstrat for fisk. Både i Leirelva og Heimdalsbekken er det foretatt ungfiskundersøkelser på de etablerte stasjonene hver høst (august-september) siden 21. Arts-, lengde- og aldersfordeling av fisken er analysert. I 27 bestod materialet fra el-fiske Leirelva og Heimdalsbekken totalt av 311 fisk, herav 278 ørret og 33 laks. I Leirelva ble det fanget flest fisk; 67 % av ørretene og 75 % av laksen. Tetthetsberegninger er gitt i tabell 6.8. Tabell 6.8. Fangst og beregnet tetthet (antall fisk per 1 m2 areal ± 95 % konfidensintervall) av laks og ørret i Leirelva-Heimdalsbekken høst 27. Lokalitet Ørret Laks Navn St.nr Årsyngel + Eldre ungfisk 1+ Årsyngel + Eldre ungfisk 1+ Leirelva nedre del v/ målestasjon 1 35,7 ± 2,7 11,4 ±,9 29 ± 7,8 5,7 ± 3,6 midtre del v/ trevarefabrikk ± 9,1 28, ± 2,9 2,3 ± øvre del v/ industripark 3 1,9 ± 3, 12,7 ±,9 2,6 ±,6 Heimdalsbekken nedre del 7 m oppstrøms samløp Leirelva 1 6,3 ± 4,7 83 ± 3,5 1,7 ± ca. 3 m oppstrøms samløp Leirelva - 2,8 ± 8,7± 2,6 nedstrøms vandingshinder i kulvert ca. 5 m oppstrøms samløp Leirelva rett 3 1,6 ± 26,6 ±,5 3,4 ± 2,3 ovenfor vanndringshinder i kulvert ca. 1 km oppstrøms samløp Leirelva v/ gangbru til Okstadøy 4 14,7 ± 4,8 VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 61

62 Figur Kart som viser oversikt over el-fiske stasjoner i Leirelva og Heimdalsbekken. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 62

63 Leirelva Data fra el-fiske i perioden viser at Leirelva har livskraftige bestander av ørret og laks. Alle aktuelle aldersklasser er representert oppover elva, men tetthetene er variable. Miljøforholdene i elva, i første rekke ustabil vannkvalitet, har gitt ujevn gytesuksess og oppvekstvilkår for ørret og laks fra år til år. Årsyngel (+) av ørret har imidlertid økt markert i elva etter 24 og det er særlig i de midtre deler (st.2) at tilslaget har vært størst. Dataene fra 27 på st.2 er særlig oppløftende med høy tetthet av årsyngel av ørret (jf. tabell 6.8). Årsyngel (+) av laks er også påvist i Leirelva hvert år, men forekomstene er mer ustabil enn for ørret. I 27 ble årsyngel av laks bare påvist i nedre del av elva. Eldre ungfisk ( 1+) av ørret og laks påvises på alle stasjonene, og dataene fra 27 indikerer lav/moderat tetthet av ørret og lav tetthet av laks. For ørreten har tetthetene vært lavere etter 24 enn årene de tre foregående år (figur 6.44). Eldre laksunger er påvist hvert år på alle 3 stasjoner og har hatt en positiv utvikling i elva fram til 26. Dataene fra 27 viste derimot merkbar tilbakegang av eldre laksunger. El-fiske viser at den årlige reproduksjonen (gyting) av særlig ørret har vært sikker og tilfredstillende de siste par årene. Dette indikerer at forurensningsbelastningen i Leirelva er blitt redusert. Den økologiske tilstanden for laksefisk (ørret og laks) vurderes i dag som God i nedre og midtre del av den lakseførende strekning i Leirelva. I øvre deler av lakseførende strekning (st.3) vurderes tilstanden som Moderat. Miljøbetingelsene for fisk i Leirelva vurderes fremdeles å være labil, og sårbarheten i forhold til forurensningsbelastning og spesielt overlevelse av årsyngel er stor. Elva har et godt potensiale som gyte og oppvekstområde for anadrom fisk opptil vandringshinder ved foss (elvestrekning ca. 2 km). Et viktig miljømål for elva vil derfor være å opprettholde livskraftige og stabile fiskebestander (God økologisk tilstand). Utvikling i tilstanden for laksefisk i vassdraget bør derfor følges videre. antall fisk per 1 m Leirelva - totalt + >/= Laks Ørret Figur Tetthet pr. 1 m2 av laks og ørret i Leirelva VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 63

64 andel % Leirelva ørret 27 (N=187) Ørretyngel (+) Eldre ørretunger ( 1+) lengde mm Figur 6.45 Lengde-fordeling av ørret i Leirelva basert på el-fiske materialet 27. Heimdalsbekken El-fiske i perioden indikerer at ørreten nå har etablert seg på den nederste strekningen i bekken. Hoveddelen av de eldre ørretungene som er påvist på st.1 de siste årene er sannsynligvis kommet opp fra Leirelva, men et sterkere innslag av årsyngel (+) etter år 24 tyder på at egenproduksjonen i bekken nå er på gang. Den økologiske tilstanden for laksefisk ved st.1 vurderes i dag som God, men vannkvaliteten er fremdeles en kritisk faktor. God tetthet av årsyngel av ørret på st.1 i 26, ble etterfulgt av lav tetthet i 27. Tettheten av eldre ørretunger har imidlertid økt fra 26 til 27. Laks er påvist på st.1 i lave tettheter de siste 5 årene. Tilrettelegging av mer egnete gyteplasser og oppvekstsubstrat i området omkring st. 2 og st.3 (se kart, figur 4.43) har gitt en klar positiv respons hos ørreten. Tiltakene førte umiddelbart til god tetthet av årsyngel av ørret i 26. El-fiske i 27 viser derimot lav tetthet av årsyngel og bekrefter at vannkvaliteten fremdeles er for dårlig. Et klart positivt tegn er likevel at forekomstene av eldre ørretunger har økt i det tilrettelagte området omkring st.2 og st.3. I tillegg er også laks påvist i området i 26 og 27. Dette indikerer at fisk fra nedenforliggende områder i Heimdalsbekken/Leirelva i større omfang enn tidligere vandrer oppover bekken. Egenproduksjonen i området vurderes i dag som lav, men oppvandring av fisk gjør at den økologiske tilstand for laksefisk i dette området vurderes som Moderat-God. Det er mål fremover å styrke egenproduksjon av fisk i området. Bl.a vil ytterligere biotoptiltak (utlegging av gytegrus med mer) bli vurdert på denne strekningen i løpet av 28. Dataene fra st.4 i 26 og 27 viser at etableringen av terskler inne i kulverten (som har vært ansett som vandringhinder for fisk) nå har lettet oppgangsmulighetene for laksefisk. Den tilgjengelige anadrome strekningen i Heimdalsbekken har således økt fra 4 m til ca. 1 km opptil en større kulvert ved gangbru til Okstadøy. I 26 ble det på st.4 for første gang påvist laksefisk (lavt antall av årsyngel av ørret) som indikerer at det første store vandringshinderet er brutt. I 27 viser et merkbart innslag av eldre ørretunger at oppvandring av fisk til dette området nå er på gang. Den økologiske tilstanden for laksefisk for dette området har endret seg betydelig fra Meget dårlig til Dårlig/Moderat. Et viktig framtidig miljømål for Heimdalsbekken vil være styrke og oppretteholde livskraftige fiskebestander med årlig reproduksjon (gyting). Utvikling i tilstanden for laksefisk og habitattiltak i bekken bør derfor følges videre. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 64

65 Heimdalsbekken totalt >/= Laks Ørret Figur Tetthet pr. 1 m2 av laks og ørret i Heimdalsbekken andel % Heimdalsbekken ørret 27 (N=92) Ørretyngel (+) Eldre ørretunger ( >/= 1+) lengde mm Figur 6.47 Lengde- fordeling av ørret i Heimdalsbekken basert på el-fiske materialet 27. Andre tilløpsbekker til Nidelva Kvetabekken og Steindalsbekken Bekkene ligger ovenfor lakseførende del i Nidelva. Ørret fra Nidelva har i mange år hatt problemer med å vandre opp i begge bekkene p.g.a. vandringshindre. Tiltak for å bedre vandringsmulighetene for fisk er utført iløpet av de siste årene, og undersøkelsene i 27 bekrefter at disse tiltakene nå har medført at ørreten kommer opp i bekkene. Både årsyngel og eldre ørretunger ble påvist i de nedre partiene. Tetthetene var her lave i Steindalsbekken (h.h.v. 6 og 13 ind./1 m 2 ), moderat i Kvetabekken (ca. 3 ind./1 m 2 ). Den økologiske tilstanden i nedre del av bekkene vurderes som h.h.v. Moderat og God. og opprettholdes i stor grad av fisk som vandrer opp fra Nidelva. I midtre del av Kvetabekken har sikringstiltakene mot kvikkleireskred også bedret levevilkårene for fisken. Men forekomstene av ørret er foreløpig svært sporadisk (< 1 ind/1 m 2 ); økologisk tilstand Dårlig. Vannkvaliteten i både Kvetabekken og Steindalsbekken er fremdeles labil og kan være en kritisk faktor for ørreten. Bekker øst for byen Leangenbekken og Sjøskogbekken Nedre del av bekkenehar potensiale som leveområde for sjøørret. Men ingen fisk ble påvist ved elfiske som er foretatt både i 26 og 27. Vannkvaliteten er for dårlig. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 65

66 Grilstadbekken Undersøkelser av fiskeforhold i Grilstadbekken i 26 og 27 viser at det per i dag er marginale forhold for sjøørret i den nedre åpne del av bekken. Det er usikkert om det skjer naturlig reproduksjon i anadrom del, eller om fisk har sluppet seg ned fra øvre deler av bekken. Tetthetene av ungfisk ( 1+) av ørret er lav (1-4 ind./1 m 2 ) både i de nedre og øvre deler; økologisk tilstand er Dårlig. Kritiske faktorer er først og fremst ustabil vannkvalitet. Vikelva Den anadrome strekningen i Vikelva er omkring 8 m opptil fabrikkområdet (Peterson). Potensialet for produksjon av laksefisk på store deler av denne strekningen er godt, men under elfiske både i 26 og 27 ble det ikke påvist fisk. Dette bekrefter at vannkvaliteten nedstrøms fabrikken i dag er uakseptabel for laksefisk. I området rett ovenfor fabrikken ble det påvist en tynn bestand av stasjonær ørret med både årsyngel og eldre ungfisk tilstede (3-6 ind./1 m 2 ). Den økologiske tilstanden for ørreten vurderes her som Moderat. Bekker som drenerer til Gaula Søra Den anadrome strekningen i Søra er i dag begrenset. Det første store vandringshinder finner vi etter ca. 1 km elvestrekning ved kulvert ved kryssende hovedvei E39. Under elfiske i 27 rett nedstrøms denne kulverten ble det påvist lav tetthet av ungfisk av laks og ørret (1-3 ind./1m 2 ). Ingen årsyngel ble påvist. Dette viser at det ikke er egenproduksjon for fisk i dette området, og at fisken som finnes her har vandret opp fra Gaula. Den økologiske tilstanden i nedre deler vurderes som Dårlig. Lengre opp i vassdraget ble det ikke påvist fisk. Eggbekken Lakseførende strekning i Eggbekken er ca. 2,5 km, opptil til naturlig vandringshinder et par hundre meter ovenfor kryssende Bynesvei (RV 77). På etablert elfiskestasjon rett ovenfor riksveien ble det påvist både årsyngel og ungfisk av ørret. Tettheten var lav til moderat (h.h.v. 5 og 15 ind./1 m 2 ), men alle aktuelle aldersklasser var tilstede. I tillegg ble lav tetthet (1 ind./1 m 2 ) av årsyngel av laks påvist. Den økologiske tilstanden vurderes som God. Potensialet for produksjon av fisk i området er godt, men dataene indikerer at egenproduksjonen foreløpig er moderat som følge av ustabil vannkvalitet. En del ungfisk vandrer sannsynligvis opp fra Gaula. Sidegreina Buskleinbekken har en tynn og usikker bestand av ørret, det ble påvist ungfisk her i 26, men ikke i 27. Øvre del av Eggbekken (v/skjetlein) har lav tetthet (< 3 ind./1 m 2 ) av stasjonær ørret; økologisk tilstand Dårlig. Ilabekken Sjøørretbestanden har vært borte i nedre del av bekken siden først på 19-tallet, som følge av bekkelukking og dårlig vannkvalitet. Gjenåpningen av bekkeløpet gir nå muligheter for at bekken kan bli fiskeproduserende opp til fossen nord for Roald Amundsens vei, en strekning på ca. 5 m. Elfiske i 27 viser at ørreten er i ferd med å etablere seg på denne strekningen. Tre årsklasser ble registrert; +, 1+ og 2+. Tetthetene var meget lav (< 1 ind./1 m 2 ) og økologisk tilstand på strekningen er foreløpig Dårlig. Ørreten stammer fra rekolonisering fra ovenforliggende, uberørte deler av bekken, og det er således i dag ingen egenproduksjon i nedre del av bekken. Men grunnlaget for etablering og produksjon av sjøørret er lagt. I uberørte deler av bekken ved Fagerlia viste elfiske lave tettheter av stasjonær ørret, både årsyngel og eldre ungfisk, h.h.v 3 og 7 ind./1 m 2 ). Her skjer det egenproduksjon av ørret. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 66

67 Figur 6.48 Fisken er tilbake i nedre del av Ilabekken, og grunnlaget for etablering og produksjon av sjøørret er lagt. Bildet viser funn av 3 aldersklasser (+, 1+ og 2+) av stasjonær ørret i UTSLIPPSKONTROLL Utslippskontrollen baseres på to uavhengige måleprogram, 1) utslipp fra kloakkrenseanleggene og 2) sigevann fra Heggstadmoen fyllplass. 7.1 Avløpsrenseanlegg Trondheim kommune har 4 renseanlegg i drift som behandler vannet fra ca 99 % av byens spillvannsavløp. De resterende er tilknyttet mindre private avløpsanlegg. Antall slike anlegg er De fleste av disse har kun slamavskilling som renseprosess. Det antas at ca. 1 anlegg ikke tilfredstiller dagens forskrift. Drift av renseanlegg og stasjoner er delt i to separate avløpsrensedistrikt: Rensedistrikt 1: Høvringen (HØRA), Leirfallet- og Byneset renseanlegg, inklusive stasjoner i nedslagsfeltet til disse renseanleggene. Rensedistrikt 2: Ladehammeren renseanlegg (LARA) og stasjoner i nedslagsfeltet til dette renseanlegget. LARA: LARA er et mekanisk-kjemisk anlegg i fjell som behandler avløpsvann fra østre deler av Trondheim by. Behandlet avløpsvann fra LARA slippes ut på 42 meters dyp, i Trondheimsfjorden. LARA var under ombygging i store deler av 27 og hadde lange VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 67

68 perioder med begrenset rensekapasitet. Anlegget fjernet i 27, 38,2 % suspendert stoff (SS) og oppnådde ikke rensekravet på 85 % reduksjon av SS. HØRA: HØRA er et mekanisk anlegg i fjell, som behandler avløpsvann fra sentrum og sør- og vestlige deler av Trondheim by. Dette utgjør 2/3 deler av byen. Behandlet avløpsvann slippes ut på 48 til 65 meter dyp, i Trondheimsfjorden. HØRA fjernet i 27, 61,2 % SS og 35,2 % BOF 5 og oppnådde rensekravene på 5 % og 2 %. Leirfallet: Leirfallet er et totrinns biologisk og kjemisk renseanlegg som behandler avløpsvannet fra Ringvål Sykehjem, Leinstrand og Klett. Leirfallet fjernet i 27, 93,3 % fosfor, 55,2 % BOF 5 og 93,1% SS. Anlegget oppnådde rensekravet på 85 % reduksjon av fosfor, men ikke rensekravet på 9 % reduksjon av BOF 5. (Konsentrasjonen av fosfor har i løpet av året ikke vært større enn,375 mg P/l utløpsvann). Byneset: Byneset er et kombinert biologisk og kjemisk renseanlegg, som behandler avløpsvann fra det gamle aldershjemmet på Byneset. Renseanlegget har i 27 fjernet 88,6 % BOF 5, 86,8 % fosfor og 92,1 % SS, og oppnådde rensekravene på 85 % reduksjon av BOF 5 og 85 % reduksjon av fosfor. Tabell 7.1. Rensegraden de siste 7 årene for kommunens 4 renseanlegg (data fra Trondheim Bydrift) Renseanlegg Reduksjon i SS (%), Reduksjon i Totalt P (%) og reduksjon i BOF 5 (%) LARA 81* 84* 89 68* 66,3* 85,3 8,8* 38,2* HØRA Leirfallet Byneset 54,1 67, ,2 45,1 35, ,8 95,3 95,5 96,9 93, ,2 91,8 93,1 95,2 93,3 84* 55,2* ,8 9,6 72,6 76,4 92, , ,8 75,9 86,8 67,5* 88,6 *Ikke oppnådd rensekravet 7.2 Sigevann fyllplass Renholdsverket har fra 27 tatt over ansvaret for rapportering av overvåking m.h.t. drift av Heggstadmoen avfallsbehandling. Det rapporteres til Fylkesmannen. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 68

69 8 REFERANSER Berger; H.M, Bergan, M. & Nøst.T (under arbeid). Klassifisering av økologisk tilstand i små vassdrag basert på laksefisk som miljøindikator. IKS rapport (under arbeid). Interkommunalt samarbeid om vannforvaltning i Trondheimsregionen. Resipientvurdering og miljømål. Lydersen, E., Løfgren, Sand Arnesen, R.T. 22. Metals in Scandinavian surface waters; effects of acidification, liming and potensial reacidification. Critical Rev. Environ. Sci. Technol. 32. Nøst, T. 26. Program for vannovervåking Trondheim Kommune. Miljøenheten, Rapport nr. TM 26/3. Nøst, T. 26. Vannovervåking i Trondheim 25. Resultater og vurderinger.- Trondheim Kommune, Miljøenheten rapport nr. TM 26/1. Nøst, T. 27. Vannovervåking i Trondheim 26. Resultater og vurderinger.- Trondheim Kommune, Miljøenheten rapport nr. TM 27/1. SFT Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. - SFT-veileder 97:4. Statens helsetilsyn Vannkvalitetsnormer for friluftsbad. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 69

70 9 VEDLEGG 9.1 Vedlegg 1-12 Vedlegg 1. Dypvannsprøver Jonsvatnet i 27. JONSVATNET - 27 E.coli /ml 1) KB /1 ml 1) IE / 1 ml 1) CP /1 ml 1) TK22 /1 ml 1) PH 2) Farge mg Pt/l 1) KOND ms/m 1) TURB FTU 1) TOC mgc/l 1) TOTP µg P/l 1) TOTN µg N/l 1) OKSYGEN mg/l % 1) 2) Kilvatnet A - 5m,3 2,3,8 94 7,2 24 6,,4 3,8 2, Kilvatnet A 3m,8 1,8,3,8 66 6,9 23 5,9,3 3,5 3, ,6 55 Storvatnet B -5m 1,4 9,1,1,5 42 7,3 15 5,9,3 3,3 4, ,3 8 Storvatnet B 3m,3,6,1,6 24 7,2 15 5,9,3 3,2 6, ,7 69 Storvatnet C - 5m 1, 3,6,3,3 35 7,2 15 5,9,3 3,2 3, ,9 69 Storvatnet C 3m,1 1,,1,1 33 7,2 15 5,9,2 3,1 3, Litlvatnet F - 5m 2,4 36,1 1,3, ,3 18 6,8,5 3,5 4, 377 9,7 72 Litlvatnet F 3 m,9 6,6,8,7 87 6,9 17 6,9,4 3,4 4, ,4 53 Litlvatnet G - 5m 2,3 21,3 1, ,3 16 7,2,4 3,7 7, ,7 69 Litlvatnet G 15m - 3,3 19,8, ,9 14 8,,6 3,2 3,8 56 4,6 24 Osen I - 1m 1,8 98 4,4, ,3 17 7,5,5 3,5 5, ,2 77 Valen D - 1m 4,9 32,3 4,7,1 12 TK 22 = Total kimtall 22 KB = Koliforme bakterier IE = Intestinale enterokokker CP = Clostridium perfringens KOND = konduktivitet TURB = turbiditet TOC = total organisk karbon TOT P = total fosfor TOT N = total nitrogen 1) Aritmetisk middelverdi 2) Minimumsverdi VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 7

71 Vedlegg 2. Innhold av tarmbakterier (tkb) i Jervbekken, Valsetbekken og Sagelva 27 Jervbekken tkb tkb Valsetbekken tkb tkb tkb st.1 st.2 st.1 st.2 st Median 68 2 Median Middel Middel persentil persentil Maks Maks Min. 2 Min. 2 1 VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 72

72 Vedlegg 2 fortsetter Sagelva tkb tkb st.1 st Median 17 9 Middel persentil Maks Min. VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 73

73 Vedlegg 3. Vannkvalitet ved Trondheims badeplasser 27. Saltvannslokaliteter Flakk DATO TKB Intest.entero. TURB. SALIN. /1ML /1ML FTU /oo ,9 22, ,3 2, ,1 25, ,1 24, , , ,1 25, ,8 21, ,6 21,6 MIDDEL 2 3 1,9 23,2 MAKS ,3 25,7 MIN,1 2,8 Brennebukta DATO TKB Intest.entero. TURB. SALIN. /1ML /1ML FTU /oo , ,4 22, ,1 23, ,8 24, , , ,1 24, ,1 22, ,4 25,5 MIDDEL ,9 23,4 MAKS ,4 25,5 MIN 2, Munkholmen Øst DATO TKB Intest.entero. TURB. SALIN. /1ML /1ML FTU /oo ,7 21, ,9 16, , 23, ,5 24, ,4 26, ,1 26, ,1 24, ,5 34,1 MIDDEL , 24,6 MAKS ,7 34,1 MIN 5,1 16,3 VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 74

74 Vedlegg 3 fortsetter Munkholmen vest DATO TKB Intest.entero. TURB. SALIN. /1ML /1ML FTU /oo ,2 23, ,1 17, ,7 23, , ,2 26, ,1 25, ,8 25, ,1 26 MIDDEL ,2 23,9 MAKS ,1 26,6 MIN,1 17,1 St. Olav pir DATO TKB Intest.entero. TURB. SALIN. /1ML /1ML FTU /oo ,7 16, ,3 19, , ,7 15, , , ,1 25, ,6 2, ,2 26,2 MIDDEL ,6 19,1 MAKS ,3 26,2 MIN 5,1 1, Korsvika DATO TKB Intest.entero. TURB. SALIN. /1ML /1ML FTU /oo ,5 17, ,9 12, , 19, ,7 11, ,8 14, ,6 21, ,1 17, ,7 15, ,8 18, MIDDEL ,3 16,3 MAKS ,9 21,5 MIN 1 3,1 11,8 VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 75

75 Vedlegg 3 fortsetter Djupvika DATO TKB Intest.entero. TURB. SALIN. /1ML /1ML FTU /oo ,1 22, ,3 17, ,7 14, ,9 15, ,5 23, ,6 2, ,1 21, ,5 2, ,1 22,9 MIDDEL ,1 19,8 MAKS ,3 23,8 MIN 1 1,1 14,2 Ringvebukta DATO TKB Intest.entero. TURB. SALIN. /1ML /1ML FTU /oo ,2 23, ,3 19, ,1 19, ,3 14, ,5 24, ,6 21, ,1 24, ,9 25, ,9 26,7 MIDDEL ,7 22,2 MAKS ,3 26,7 MIN 1 1,1 14,9 Devlebukta DATO TKB Intest.entero. TURB. SALIN. /1ML /1ML FTU /oo ,2 24, ,1 13, ,7 19, ,4 16, ,5 23, , 25, ,1 24, ,7 24, , 26,6 MIDDEL ,9 21,9 MAKS ,1 26,6 MIN,1 13,3 VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 76

76 Vedlegg 3 fortsetter Væreholmen DATO TKB Intest.entero. TURB. SALIN. /1ML /1ML FTU /oo , 18, ,2 14, ,7 17, ,6 16, , 22, ,8 26, ,1 21, ,6 22, ,8 25,6 MIDDEL ,9 2,6 MAKS , 26,4 MIN 4,1 14,6 Hansbakkfjæra DATO TKB Intest.entero. TURB. SALIN. /1ML /1ML FTU /oo ,1 22, ,1 13, ,5 19, ,7 1, ,9 23, ,5 26, ,1 21, ,9 22, ,6 25,6 MIDDEL ,8 2,6 MAKS ,1 26,3 MIN 1,1 1,5 Leangenbukta DATO TKB Intest.entero. TURB. SALIN. /1ML /1ML FTU /oo ,2 21, ,2 13, , 18, ,8 17, ,9 23, ,4 25, ,2 21, ,5 22, , 25,7 MIDDEL ,6 21,2 MAKS , 25,7 MIN 6 1,2 13,9 VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 77

77 Vedlegg 3 fortsetter Hitrafjæra DATO TKB Intest.entero. TURB. SALIN. /1ML /1ML FTU /oo , 21, ,3 15, ,8 14, ,9 17, ,3 24, ,2 24, ,2 21, ,1 22, ,4 24,7 MIDDEL , 2,6 MAKS , 24,7 MIN 5 1,2 14,2 Ferskvannslokaliteter Kyvatnet DATO TKB Turb. /1ML FTU , , , , , , , , , MIDDEL 14 1 MAKS 55 1 MIN 2 Lianvatnet DATO TKB Turb. /1ML FTU , , , , , , , , ,7 MIDDEL 113,9 MAKS 28 1,3 MIN 16,1 Baklidammen DATO TKB Turb. /1ML FTU , , , , , , , , ,6 MIDDEL 22,7 MAKS 11 2,1 MIN,1 Theisendammen DATO TKB Turb. /1ML FTU , , , , , , , , ,6 MIDDEL 14,8 MAKS 47 2,3 MIN 1,5 VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 78

78 Vedlegg 3 fortsetter Estenstaddammen DATO TKB Turb. /1ML FTU , , , , , , , , ,5 MIDDEL 5 2,4 MAKS 21 17, MIN,1 Haukvatnet DATO TKB Turb. /1ML FTU , , , , , , , , ,7 MIDDEL 39,8 MAKS 9 1,2 MIN 6,1 Hestsjøen DATO TKB Turb. /1ML FTU , , , , , , , , ,6 MIDDEL 12,5 MAKS 42,7 MIN 2,1 Tømmerholtdammen DATO TKB Turb. /1ML FTU , , , , , , , , ,9 MIDDEL 9 1, MAKS 43 2,6 MIN,1 VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 79

79 Vedlegg 4. Nidelva overvåking 27. Bakteriologiske og kjemiske parametre. Kanalen v/ Jernbanebrua -,5 m fra overflata TKB TotP Turb. Farge Dato /1ml µg P/l FTU mgpt/l ,7, ,1, ,5 1, ,7 1, ,4, ,4, ,2, ,1 1, ,5 11, ,4 1, , ,6 23 Median 96 6,3,9 21 Middel 274 7,9 1, persentil ,6 1,8 26 Maks ,5 11, 36 Min. 21 3,7,6 18 Kanalen v/ Jernbanebrua - 1 m fra bunnen TKB TotP Turb. Farge Dato /1ml µg P/l FTU mgpt/l ,6 1, , ,8, ,1 1, , , ,6, ,8, ,6 7, ,9, , ,5,4 1 Median 13 19,8,8 12 Middel 24 17,4 1, persentil ,5 1,9 22 Maks , 7,8 28 Min. 17 4,,4 5 VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 8

80 Vedlegg 4 fortsetter Nidelv bru TKB TotP Turb. Farge Dato /1ml µg P/l FTU mgpt/l ,6, ,6, ,8 1, ,8 2, , ,1, ,3 1, ,1 1, ,1 11, ,8 1, ,7, ,4,4 23 Median 155 4,3,9 22 Middel 472 6,4 1, persentil ,9 2,2 26 Maks ,1 11, 37 Min. 13 3,,4 19 GamleBybro TKB TotP Turb. Farge Dato /1ml µg P/l FTU mgpt/l ,7, ,5, ,3 1, ,6 2, ,3, ,7, ,5 1, ,8 2, ,2 12, ,1 1, ,1, ,8,5 23 Median 15 4,,9 22 Middel 45 5,6 2, 23 9-persentil ,6 2,2 27 Maks ,2 12, 39 Min. 15 2,7,5 18 VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 81

81 Vedlegg 4 fortsetter Nidareid bru TKB TotP Turb. Farge Dato /1ml µg P/l FTU mgpt/l ,7, ,4, ,5 1, ,1 1, ,6, ,1, ,2, ,9 1, ,1 12, , ,9, ,2,6 23 Median 15 4,,8 21 Middel 468 5,6 1, persentil 169 6,7 1,9 25 Maks ,1 12, 4 Min. 3 2,7,6 18 Stavne bru TKB TotP Turb. Farge Dato /1ml µg P/l FTU mgpt/l ,6, ,1 1, ,1 1, ,1 1, ,6, ,6, ,3 1, ,9 1, ,4 12, ,6, ,9, ,2,5 23 Median 485 3,8,9 23 Middel 645 5,6 1, persentil 155 6,8 1,9 27 Maks ,4 12, 38 Min. 14 2,6,5 18 VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 82

82 Vedlegg 4 fortsetter Sluppen bru TKB TotP Turb. Farge Dato /1ml µg P/l FTU mgpt/l ,1, ,5, ,1 1, ,9 1, , ,2 1, ,3, ,1 1, ,5 11, , ,2, ,2,4 23 Median 23 3,3,8 23 Middel 55 4,6 1, persentil 18 5, 1,3 25 Maks ,5 11, 37 Min. 4 2,,4 19 Tiller bru TKB TotP Turb. Farge Dato /1ml µg P/l FTU mgpt/l ,2, ,5, ,9 1, ,6 2, ,6, ,9 1, ,5, ,2, ,4 7, ,3, ,2, ,3,6 24 Median 4 4,1,9 23 Middel 43 4,8 1, persentil 67 5,5 2,2 3 Maks ,4 7, 41 Min. 9 2,2,5 19 VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 83

83 Vedlegg 5. Leirelva målestasjon overvåking 27. Bakteriologiske og kjemiske parametre. Leirelva målestasjon TKB Turb. Farge TotP Dato /1ml FTU mgpt/l µg P/l , , , , , ,3 34 9, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,1 19 2, , , , , ,8 3 22, , , , , , , , , , ,6 44 1, , , , , , , , ,2 4 11, , , , , , ,1 31 8,7 Median 81 3, Middel , persentil , Maks , Min. 4, VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 84

84 Vedlegg 6. Leirelva øvre del (v/demning Leirsjøen) 27. Kjemiske og bakteriologisk målinger. Leirelva v/demning Leirsjøen TKB Turb. Farge TotP Dato /1ml FTU mgpt/l µg P/l ,3 39 < 2, ,2 27 < 2, ,1 5 < 2, ,4 5 2, ,2 42 3,6 Median,2 39 < 2. Middel 1,2 33 2,4 9-persentil 4,3 47 3,2 Maks. 5,4 5 3,6 Min.,1 5 < 2, Vedlegg 7. Leirelva målestasjon 27. Tungmetaller. Kopper Kopper Arsen Arsen Kadmium Kadmium Bly Bly Nikkel Nikkel Sink Sink Krom Krom µg Cu/l µg Cu/l µg As/l µg As/l µg Cd/l µg Cd/l µg Pb/l µg Pb/l µg Ni/l µg Ni/l µg Zn/l µg Zn/l µg Zn/l µg Zn/l Dato ufiltrert filtrert ufiltrert filtrert ufiltrert filtrert ufiltrert filtrert ufiltrert filtrert ufiltrert filtrert ufiltrert filtrert ,9 3,2,7,5 <.1 <.1,8,22 2,7 1,5 1 4,5 2, ,9 2,3 <,5 <,5 <,1,2,11,5 1,8,5, ,6 3,4,7,6,,1,1,26,5 1,4 1 5,3 2,4,5, ,2,5,5 <,1 <,1,16,6 1,4 1,2 4 3,4,6, ,7 2,8,3,3 <,1 <,1,2,5 1,3,9 4,4 3,8, ,3 2,2,2 <,1 <,1,6 <,1,9,8 3,3 2,3,3, ,5 3,5,4 <,1 <,1,19,3 1,3 1 9,5 7,1,5, ,9 3,5 1,1 1 <,1 <,1,32,8 1,8 1,3 4,1 3,9,8, ,1 3,1,5,3,8,5,41,12 1,7 1,1 4,7 2 1,2, ,6 2,4,3,2 <,5 <,5,2,5 1,1,9 2,6 1,6,5, ,1 2,2,2 <,2 <,1 <,1,63,4 4,7 1,1 4,4,5 6,8, ,6 2,4,2,2 <,1 <,1,8,4 1,9 1,5 1,3,3,2 VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 85

85 Vedlegg 8. Overvåking av bekker 27. Innhold av TKB og total fosfor. Uglabekken TKB TotP Dato /1ml µg P/l Median Middel persentil Maks Min Heimdalsbekken TKB TotP Dato /1ml µg P/l Median Middel persentil Maks Min Kystadbekken TKB TotP Dato /1ml µg P/l Median Middel persentil Maks Min. 1 7 Eggbekken TKB TotP Dato /1ml µg P/l Median Middel persentil Maks Min VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 86

86 Vedlegg 8 fortsetter Sjøskogbekken TKB TotP Dato /1ml µg P/l , , ,5 Median Middel persentil Maks Min Leangenbekken TKB TotP Dato /1ml µg P/l Median Middel persentil Maks Min Grilstadbekken TKB TotP Dato /1ml µg P/l , , , , , , , , , ,2 Median Middel persentil Maks Min Ilabekken TKB TotP Dato /1ml µg P/l , , , , , , , , , , , ,2 Median 19 13,1 Middel 75 19,3 9-persentil 53 52,2 Maks , Min. 5,6 Vikelva nedre TKB TotP Dato /1ml µg P/l Median Middel persentil Maks Min. 1 8 Vikelva øvre TKB TotP Dato /1ml µg P/l Median 4 7 Middel persentil 24 1 Maks Min. 4 VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 87

87 Vedlegg 9. Søra 27. Kjemiske og bakteriologiske parametre. Søra målestasjon TKB Turb. Farge TotP Dato /1ml FTU mgpt/l µg P/l Median Middel persentil Maks Min VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 88

88 Vedlegg 1. Lykkjbekken 27. Kjemiske og bakteriologiske parametre. Lykkjbekken TKB Turb. Farge TotP Dato /1ml FTU mgpt/l µg P/l , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , <, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Median 14 1, Middel 513 2, persentil 395 3, Maks , Min., VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 89

89 Vedlegg 11. Bunndyr Artslister fra prøvetaking i mai 27. Forekomst er angitt med x = registrert, xx = vanlig forekommende, xxx = dominerende LOKALITET Vik1 Vik2 Vik3 Vik4 Sjøsk1 Leang1 Grils1 Grils2 Ila 2 Ila4a Lykkj BUNNDYR Bløtdyr Damsnegl (Lymnaea sp.) xx Skive-/Remsnegl (Planorbidae) xx Fåbørstemark x x x xxx xxx xxx xxx x x xx Storkreps Asellus aquaticus, gråsugge xx Midd x x x x x xx Døgnfluer Siphlonorous sp. Siphlonourus lacustris xx Ameletus inopinatus x Baetis sp. x xxx xxx xx Baetis muticus xx x xx x Baetis niger xx Baetis rhodani x x x xxx xxx x xx x xxx xxx xx Baetis fuscatus/scambus xx xx Centroptilum luteolum x Heptagenia sp. x xx Heptagenia joernensis x x Heptagenia sulphurea x Caenis horaria x Leptophlebiidae sp. x Leptophlebia vespertina Ephemera danica Steinfluer Diura nanseni Isoperla sp x Isoperla difformis x* Isoperla obscura x x x x Isoperla grammatica xx x x Dinocras cephalotes x x xx Siphonoperla burmeisteri x x x xx x* Brachyptera risi x xx Amphinemoura sp xx x x Amphinemoura borealis x x xx xx* xx* Amphinemoura standfussi x Amphinemoura sulcicolis x* x xx Nemoura cinerea xx Nemurella pictetii x x Leuctra sp. x x x Leuctra hippopus x* x* x* x* x' Vannkalver x x x x x Vannkjær x Palpebiller xx xx Klobiller x Elmis aenea x Mudderfluer (Sialis sp.) x Vårfluer Rhyacophila nubila x x xx xx x x Plectrocnemia conspersa xx x xx x Polycentropus flavomaculatus x** xx** Hydropsyche pellucidula Hydropsyche siltalai x x x xx x xx Limnephilidae sp. Chaetopteryx villosa x x x x Halesus sp. x x Potamophylax sp. x Potamophylax cingulatus x xx x x x Sericostoma personatum x x x Tovinger ubestemt x xx x Stankelbein (Tipula spp.) x Stankelbeinmygg x xx xx x x Knott xx x x xx Fjærmygg x xx xx xx xxx xx xxx xx xx x xxx Sviknott x x VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 9

90 Vedlegg 12. Bunndyr Artslister fra prøvetaking i september 27. Forekomst er angitt med x = registrert, xx = vanlig forekommende, xxx = dominerende LOKALITET Vik1 Vik2 Vik3 Vik4 Sjøsk1 Sjøsk2 Grils1 Grils2 Leir1 Leir2 Leir3 Heim1 Heim2 Ugla Kyst Ila1 Ila2 Ila3 Ila4b BUNNDYR Bløtdyr Damsnegl (Lymnaea sp.) x Skive-/Remsnegl (Planorbidae) x Fåbørstemark x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Storkreps Gammarus sp. x Asellus aquaticus, gråsugge x x x x x x Midd x x x x x x x x Spretthaler x Døgnfluer Siphlonurus lacustris x x Baetis sp. x x x x x x x xxx xx xx xxx Baetis muticus x x x x x x x Baetis niger x Baetis rhodani x x x x x x x x x x x x x x x xx x x xx Baetis fuscatus/scambus x x x x x Centroptilum luteolum x Heptagenia sp. x Heptagenia sulphurea x x xx x Caenis sp. x Leptophlebiidae sp. x Ephemera danica x Steinfluer Diura nanseni x xx x x xx Isoperla sp. x x x x x x xx x xx x xx xx Dinocras cephalotes x x x x x Siphonoperla burmeisteri x x x x x x x Amphinemoura sp. x x x x x x xx x xx xx Amphinemoura borealis x x x x x Amphinemoura standfussi x* Nemoura sp. x x x Nemoura avicularis x Nemoura cinerea x x x x x Protonemura meyeri x x x x x xx x xx xx Leuctra sp. x x x x x x x x Leuctra digitata x* Leuctra fusca x* x* x* x* x** xx** x* Buksvømmere x Vannkalver x x x Palpebiller x x x x x x x x Klobiller Elmis aenea x Limnius volckmari x x Billelarve ubestemt x Mudderfluer (Sialis spp.) x Vårfluer Rhyacophila nubila x x x xx** x x x x** x x xx x x x** x x x x Philopotamus montanus x Plectrocnemia conspersa x x x x x x xx Polycentropus flavomaculatus x x xx xx x x xx Hydropsyche pellucidula x x xx x x x Hydropsyche siltalai x x x xx x x xx x xx Limnephilidae sp. x x x x x Micropterna sequax x Potamophylax sp. x x x x Sericostoma personatum x x x x x x Stankelbein (Tipula spp.) x x x x x x x x x x Stankelbeinmygg x x x Knott x x x x x x x Fjærmygg x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Sviknott x VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 91

91 9.2 Vedlegg kart 1-4 VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 92

92 VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 94

93 VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 96

94 VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 98

95 VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 27 Resultater og vurderinger side 99