Badevannsrapport

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Badevannsrapport 2008 2012"

Transkript

1 Badevannsrapport FREDRIKSTAD KOMMUNE MILJØ OG LANDBRUK

2 Innledning Norge er rikt på kyststrekninger, innsjøer og vassdrag som ligger vel til rette for bading. Dette gjelder også Fredrikstad. Fredrikstads rike kyst, de utallige viker og odder, flotte svaberg og hundrevis av øyer og holmer, blir flittig benyttet til rekreasjon og bading. Etter Folkehelselovens 1 bestemmelser har de lokale helsemyndighetene tilsynsansvar når det gjelder vannkvalitet på de lokale friluftsbadene 2. Bakgrunnen for dette er at mange områder mottar utslipp av avløpsvann fra omkringliggende bebyggelse, industri eller jordbruk. Slike påvirkninger kan gi synlige forurensninger, økt næringstilførsel, som kan føre til algeoppblomstring og gjengroing, samt mulig overføring av smittsomme sykdommer og fremkalling av allergiske reaksjoner. Fredrikstad kommune har tatt badevannsprøver på utvalgte badesteder fra 1997 til 2012, med unntak fra Det er ellers i perioden tatt prøver ved: Lervik, Solviken, Dypeklo, Foten, Faratangen, Bjørndal dam 3, Tangen, Enhuus, Bevø og Vispen. Ved Glufsa ble det tatt prøver fra 1999 til Ved Merrapanna ble det tatt prøver fra 1997 til 2005, og 2008 til På Slevikstranda ble det tatt prøver fra og ved Samhold startet prøvetakingen i Figur 1: Oversikt over badeplassene i Fredrikstad kommune hvor det er tatt badevannsprøver i perioden Se større og tydeligere utgave av oversiktskartet på siste side. 1 Lov om folkehelsearbeid av Med friluftsbad menes ikke bare tilrettelagte badeplasser. Også andre steder som benyttes av allmennheten til bading og rekreasjon i saltvann, elver eller innsjøer, er et friluftsbad. 2

3 Gjennomføring og vurderingsgrunnlag I Fredrikstad kommune er det Miljø og landbruk som fører tilsyn med badeplasser. For de fleste mennesker vil valg av badeplass i stor grad være betinget av hygieniske forhold ved badevannet og de estetiske sidene ved badeplassen. Vann som er påvirket av flytestoffer, uønskede bunnavleiringer, høyt partikkelinnhold, uønsket farge, lukt eller smak, og uønsket akvatisk liv kan ikke karakteriseres som estetisk tilfredsstillende. Det er vist at risikoen for å bli syk ved bading i forurenset vann øker med økende innhold av tarmbakterier i vannet. Vi har derfor valgt tarmbakteriene termotolerante koliforme bakterier (TKB) som analyseparameter ved kontroll av badevannskvaliteten. Dette er bakteriegrupper som normalt forekommer i stort antall i tarmkanalen hos mennesker og varmblodige dyr. Når de blir påvist i større mengder i badevannet, tyder det på at vannet er forurenset. I badesesongen 3 tar vi vannprøver hver 14. dag på 13 av kommunens mest populære badesteder (se figur 1) og resultatene legges ut på: Prøvene har blitt analysert av Østfold Mat- og Miljølaboratorium (ØMM-Lab AS) i Sarpsborg frem til I oktober 2010 byttet Fredrikstad kommune laboratorium til Eurofins på Kambo. Ved vurdering av prøveresultatene benytter vi oss av veiledere gitt ut av Folkehelseinstituttet og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) 4. Tabell 1 gjengir gjeldende normer for badevannskvalitet med hensyn på tarmbakterier. Tabell 1: Vurderingsgrunnlag for vannkvalitet ved friluftsbad. Termotolerante koliforme bakterier (TKB)er gitt som antall per 100 ml badevannsprøve. *Grenseverdiene er hentet fra Rundskriv IK21/94 Vannkvalitetsnormer for friluftsbad, utgitt av Folkehelseinstituttet. God Mindre god Ikke akseptabel TKB* < >1000 Ved resultater som viser at badevannet inneholder > 500 TKB, tas det ut ny prøve uken etter. Hvis vannet viser en ikke akseptabel kvalitet (> 1000 TKB) tas det ny prøve umiddelbart. Dersom resultatet av flere påfølgende vannprøver har kommet i kategorien ikke akseptabel vannkvalitet, bør stenging av badeplassen vurderes. Da settes det opp skilt med advarsel mot bading samtidig som media blir informert om at bading frarådes på den, eller de, aktuelle badeplassene. 3 Badesesongen varierer fra år til år avhengig av været. Prøvetakingen starter vanligvis rundt uke 25 og avsluttes rundt uke Rundskriv IK21/94 Vannkvalitetsnormer for friluftsbad utgitt av Statens helsetilsyn, Rapport 2003:9 Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase utgitt av Folkehelseinstituttet, Veiledning 97:03 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann og Veiledning 97:04 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, begge utgitt av Klif. 3

4 Andre parametre Under prøvetakingen, blir det gjort en helhetsvurdering av badeplassen. Ved mistanke om uregelmessigheter, blir det vurdert om det er behov for å gjøre ekstra undersøkelser av andre parametre. Andre viktige parametre er vannets surhetsgrad (ph), vannets farge 5, siktedyp 6 og turbiditet 7. Det kan nevnes at turbiditeten kan være noe høyere på de badeplassene som blir direkte påvirket av Glomma fordi elva bringer med seg store mengder partikler (Bevø, Humlekjær, Tangen, Enhuus, og Faratangen). Videre vil bunnforholdene ha stor betydning for turbiditeten. Der bunnen består av leire vil leirpartikler bli virvlet opp under badingen, og vannet vil oppnå en høy turbiditet. Dette er blant annet tilfellet ved Vispen badeplass. Turbiditeten i vannet før bading er lav, men leirpartikler virvles raskt opp når det bades. Til slutt er selvfølgelig temperaturen en viktig parameter i forhold til når man kan forvente at folk bader. Temperaturen blir målt ved hver prøvetaking. Cyanobakterier (tidligere kalt blågrønnalger) finnes naturlig i jord, luft og vann, men under visse forhold kan det bli en synlig oppblomstring av disse bakteriene i elver og innsjøer, og av og til i havet. Oppblomstring forekommer oftest i næringsrike innsjøer og skjer helst i perioden juni-oktober. Cyanobakteriene kan produsere toksiner (giftstoffer) og lukt- og smaksstoffer og kontakt med toksinene kan gi hudirritasjoner og forgiftninger. Cyanobakteriene er bare et problem når det er mange av dem, det vil si når vi har en oppblomstring, og kan sees som farget vann, fargede flak, klumper eller skum i vannet. Vispen badeplass har bruksulemper som følge av en årlig algeoppblomstring. I tillegg til å føre til dårlig sikt i vannet kan algeoppblomstringen medføre et luktproblem når algemassene blir liggende på land. Det understrekes at denne algeoppblomstringen er uten betydning for den hygieniske vannkvaliteten. Men dersom det blir skikkelig varmt sommervær, er det mulig for cyanobakteriene å blomstre opp i tillegg. Så lenge det er varmt og det er mye næring i vannet, kan man forvente slike oppblomstringer. For å lære mer om årsaksforholdet har Miljø og landbruk engasjert Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) for å gjøre en tilstandsundersøkelse av Hunnebunn. En av konklusjonene fra rapporten 8 er at Hunnebunn er et spesielt ømfintlig område for næringstilførsler fordi det er en svært avlukket del av Singlefjorden. Det ble registrert en oppsamling av næringsstoffer og oksygenfritt bunnvann som tyder på lav omskiftning av vann i Hunnebunn. Stor tilgang på 5 Fargen på vannet bestemmes stort sett av hvor mye humus det er i vannet. 6 Siktedyp er et mål på hvor dypt man kan se ned i vannet og avhenger i stor grad av vannets farge. Siktedypet finnes ved at en hvit skive blir senket i vannet. Det punktet der skiven ikke lengre er synlig, kalles siktedypet. 7 Turbiditet er et mål på hvor grumsete vannet er. 8 NIVA: Vannutveksling og vannkvalitet i Hunnbunn. Vurdering av utgravning av Thalbergsundet som tiltak for å forbedre vannkvaliteten. Rapport L. NR

5 næringsstoffer og sjiktning av vannmassene fører til en kraftig algeoppblomstring om våren. I undersøkelsene til NIVA ble det funnet algeoppblomstring og en høy primærproduksjon gjennom hele sommeren. Ved sammenlikning av undersøkelser som ble gjort i 1999, varte algeproduksjonen kortere i Dette tyder på at situasjonen i forhold til uønsket algevekst er blitt verre de siste 10 årene. Resultater Badevannsresultater for hele perioden Tabell 2 viser prosentvis fordeling av badevannsprøver fordelt i klassene god, mindre god og ikke akseptabel i forhold til TKB ved hver badeplass i tre 5-års perioder. Nederst i tabellen oppsummeres et gjennomsnitt av prosentvis andel gode, mindre gode eller ikke akseptable resultater for alle badestedene innenfor hver periode. Totalt sett har perioden % færre prøver i klassen god enn perioden mellom , men 3 % flere enn perioden mellom Tabell 2: Prosentvis fordeling av badevannsprøver analysert på termotolerante koliforme bakterier (TKB) i perioden , og i fordelt i klassene god, mindre god, og ikke akseptabel. God Mindre god Ikke akseptabel Badested Lervik Solviken Slevikstranda Dypeklo Foten , , Faratangen Bjørndalsdam Merrapanna Samhold Tangen Enhuus Bevø Vispen Glufsa Humlekjær Gjennomsnitt Sum 5

6 % Figur 2 viser prosentvis fordeling av badevannsprøver innenfor klassen god for de tre 5- årsperiodene. Dette gjenspeiler den grønne delen av tabell 2. Faratangen, Tangen, Enhuus, Bevø, Vispen og Samhold ser ut til å ha færre prøver innenfor god badevannskvalitet. Disse stedene, utenom Vispen, er i ulik grad påvirket av Glomma. Dette kan være en årsak til at disse badeplassene viser færre gode prøver. Andre årsaker til enkelttilfeller der vannet har mindre god badevannskvalitet diskuteres under kapitlet Enkelttilfeller av uakseptabelt badevann i perioden Figur 2: Prosentvis fordelig av badevannsprøver analysert på termotolerante koliforme bakterier (TKB) i perioden , og i klassen god. 6

7 uke 25 uke 27 uke 29 uke 31 uke 33 uke uke 24 uke 26 uke 28 uke 30 uke uke 25 uke 27 uke 29 uke 31 uke 33 uke uke 25 uke 27 uke 29 uke 33 uke 35 TKB/100ml Resultater innenfor perioden Figurene 3 og 4 viser ukentlige resultater av TKB ved badestedene henholdsvis vest og øst i Fredrikstad i perioden I 2009 ble det ikke tatt prøver av TKB. For badestedene på vestsiden, fig. 3, har det ikke vært noen tilfeller av uakseptabel badevannskvalitet (>1000 TKB) innenfor perioden. De aller fleste resultatene ligger under 500 TKB, utenom et par enkelttilfeller på Faratangen Lervik Solviken Merrapanna Dypeklo Foten Faratangen Figur 3: Badevannsresultater Fredrikstad vest. Ukentlige resultater fra badevannsprøver analysert på termotolerante koliforme bakterier (TKB per 100ml) i perioden

8 uke 26 uke 28 uke 30 uke 34 uke 36 uke 36 uke uke 25 uke 27 uke 29 uke 31 uke uke 26 uke 28 uke uke 24 uke 25 uke 26 uke 28 uke 29 uke 30 uke 34 uke 34 TKB/100 ml Ved badestedene på østsiden av Fredrikstad, fig. 4, har det vært enkelte tilfeller med uakseptabel badevannskvalitet (>1000 TKB). Dette gjelder Tangen og Vispen. Tangen, Vispen og Samhold har også noen høye verdier innefor klassen mindre god ( TKB). Ellers er de aller fleste resultatene innenfor god badevannskvalitet i perioden Tangen Enhuus Humleskjær Bevø Vispen Samhold Bjørndalsdam Figur 4: Badevannsresultater Fredrikstad øst. Ukentlige resultater fra badevannsprøver analysert på termotolerante koliforme bakterier (TKB per 100ml) i perioden

9 Enkelttilfeller av uakseptabelt badevann i perioden Det hender at det oppstår enkelttilfeller der vannet ikke har hatt en akseptabel kvalitet. Årsaker til at enkeltprøver ikke har hatt akseptabel kvalitet kan for eksempel være påvirkning fra dyr eller enkeltutslipp fra båter. Tørt vær etterfulgt med mye nedbør før badevannsprøvene ble tatt kan også være en årsak da dette vil føre til stor avrenning fra nærområdene. I 2009 fikk kommunen flere meldinger om misfarget vann ved Vispen badeplass. Det ble dermed tatt prøver av vannet for Cyanobakterier og det ble funnet oppvekst av disse. Det ble også antatt at man kunne bli syke av dette, slik at kommuneoverlegen gikk ut og frarådet folk å bade ved Vispen. En oppfølgingsprøve ble gjort for å se om det var giftstoffer fra Cyanobakteriene i vannet og algegiften microcystin ble funnet. En ny prøve uken etter var fri for giftstoffer. Siden det ikke lenger var antydning til algegift i vannet, ble badeplassen åpnet igjen. Tidlig på sommeren i 2012 ble det tatt noen prøver med høyt TKB-innhold ved Tangen på Kråkerøy. På bakgrunn av dette ble det frarådet å bade ved badeplassen mens det ble tatt oppfølgingsprøver. Kommunen antok at de høye verdiene kom fra gåsemøkk i området. Bakgrunnen for dette var at det ble observert en god del gåsemøkk på land og det ble ikke funnet noe feil med ledningsnettet. Utover sommeren holdt resultatene seg under 500 TKB. På slutten av sommeren 2012 hadde Vispen høye TKB-verdier. Dette undersøkte vi ved å ta en oppfølgingsprøve, og denne var innenfor god kvalitet. Uken etterpå var det høyt igjen! Teknisk drift undersøkte ledningsnettet og fant da ut at en fille, som noen hadde spylt ned i do, hadde ført til pumpestans i pumpestasjonen ved Hunnebunn, og kloakken hadde gått i overløp i et par dager. Årsaken til at verdiene varierte var nok at det var partikler som sporadisk ble virvlet opp. Dette ble ordnet opp i og badevannsresultatene ved Vispen normaliserte seg igjen. 9

10 Konklusjon Miljø og landbruks erfaring fra å ta ukentlige badevannsprøver og befaringer ved Fredrikstads badesteder, er at vi har et godt tilsyn med badestedene våre. Vi får kjennskap til problemer som oppstår, har dermed mulighet for å finne årsaken og å gjøre tiltak. I tillegg til dette kan vi, via kommunens nettsider, sosiale medier og lokalavis, få informert befolkningen slik at færre blir syke av å bade. Ut fra resultatene for periodene , og , er konklusjonen at badevannskvaliteten er generelt god. Det oppstår noen enkelttilfeller av dårligere vannkvalitet der det er noen badeplasser som utpeker seg med større sannsynlighet for å få mindre god badevannskvalitet i forhold til TKB. Disse tilfellene hører allikevel til sjeldenhetene så med utgangspunkt i vannkvalitet er det derfor trygt å bade i Fredrikstad. Populære badesteder i Fredrikstad. Foten til venstre, Solviken til høyre. 10

Badevannsrapport 2003 2007

Badevannsrapport 2003 2007 Badevannsrapport 2003 2007 FREDRIKSTAD KOMMUNE Avd. Miljørettet Helsevern Innledning Norge er rikt på kyststrekninger, innsjøer og vassdrag som ligger vel til rette for bading. Dette gjelder også Fredrikstad.

Detaljer

Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune

Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune Frogn kommune Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune Formål: Frogn kommune skal følge Folkehelseinstituttets

Detaljer

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen og Os

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen og Os Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen og Os Byr Etat for helsetjenester Etat for helsetjenester 2012 2 FORORD Denne rapporten beskriver resultatene for undersøkelse av vannkvaliteten ved 21 badeplasser

Detaljer

Undersøkelse av. Friluftsbad. Bergen, Fjell, Os og Sund

Undersøkelse av. Friluftsbad. Bergen, Fjell, Os og Sund Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell, Os og Sund Helsevernetaten Byrådsavdeling for Helse og omsorg 2 FORORD Denne rapporten beskriver resultatene for undersøkelse av vannkvaliteten ved 29 badeplasser

Detaljer

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell og Os

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell og Os 1 Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell og Os 2010 Helsevernetaten 2 FORORD Denne rapporten beskriver resultatene for undersøkelse av vannkvaliteten ved 28 badeplasser i Bergen, Fjell og Os våren

Detaljer

Undersøkelse av. Friluftsbad. Bergen, Fjell, Os og Sund

Undersøkelse av. Friluftsbad. Bergen, Fjell, Os og Sund Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell, Os og Sund Helsevernetaten 2009 Byrådsavdeling for Helse og omsorg 2 FORORD Denne rapporten beskriver resultatene for undersøkelse av vannkvaliteten ved 27

Detaljer

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden 2005 På oppdrag fra Hole kommune NIVA, 09.11.2005 Camilla Blikstad Halstvedt Sammendrag Steinsfjorden i Hole og Ringerike kommuner har årlig siden 1997 blitt

Detaljer

Krav til badevannskvalitet

Krav til badevannskvalitet Krav til badevannskvalitet Dr. scient. Vidar Lund Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Norsk vannforening 16. mars 2009 E. coli: Norske normer 1975/1976 (rødt: spesielt for saltvann)

Detaljer

Evaluering av Oslos badeplasser med hensyn til hygieniske krav og smittefare

Evaluering av Oslos badeplasser med hensyn til hygieniske krav og smittefare Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Evaluering av Oslos badeplasser med hensyn til hygieniske krav og smittefare Helse- og velferdsetaten, 2004 Kirvil Bang OSLO KOMMUNE Helse- og velferdsetaten Telefon:

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Badevannskvalitet Erfaring med bruk av EUs badevannsdirektiv

Badevannskvalitet Erfaring med bruk av EUs badevannsdirektiv Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Badevannskvalitet Erfaring med bruk av EUs badevannsdirektiv Miljø- og helsedagene 2009, Årskonferansen i Tønsberg 11. Mai 2009 Tone Høysæter Helse- og velferdsetaten,

Detaljer

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell og Os

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell og Os 1 Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell og Os 2010 Helsevernetaten 2 FORORD Denne rapporten beskriver resultatene for undersøkelse av vannkvaliteten ved 28 badeplasser i Bergen, Fjell og Os våren

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell, Sund og Os

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell, Sund og Os Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell, Sund og Os 2011 Helsevernetaten 2 FORORD Denne rapporten beskriver resultatene for undersøkelse av vannkvaliteten ved 28 badeplasser i Bergen, Fjell, Sund og

Detaljer

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40

Detaljer

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet.

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Sør-Fron kommune Vassdragsovervåkning 2005 Innholdsfortegnelse VASSDRAGSOVERVÅKNING I SØR-FRON KOMMUNE 2005... 2 OVERSIKT OVER HVOR PRØVENE ER TATT UT... 3 KARTLEGGING

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Rapport fra kartlegging av badevannskvalitet 2016

Rapport fra kartlegging av badevannskvalitet 2016 Rapport fra kartlegging av badevannskvalitet 2016 Til: Kommuneoverlege i Ullensaker; Lars Meyer-Myklestad, Nes; Unni-Berit Schjervheim, Gjerdrum og Hurdal; Anne-Stine Garnes og Nannestad; Tom Sundar Dato:

Detaljer

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten

Oslo kommune Bymiljøetaten Oslo kommune Bymiljøetaten Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Rådhuset 0037 OSLO Dato: 29.12.2016 Deres ref.: Vår ref.: 12/01800-13 Saksbeh.: Hans Kristian Daviknes Org. enhet: Natur og forurensning

Detaljer

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA 2014 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? folkehelse e rekreasjonsområder En frisk

Detaljer

RESIPIENTOVERVÅKING 2002;

RESIPIENTOVERVÅKING 2002; ANØ-rapport nr. 7/ RESIPIENTOVERVÅKING ; Hurdal kommune September ANØ-rapport nr. 7/ Prosjektnr.: 98 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato:.9. Postboks 8, 7 Kjeller Telefon: 8 Telefax: 8 7 E-post: firmapost@ano.no

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Farrisovervåkingen 2017

Farrisovervåkingen 2017 Farrisovervåkingen 217 Rent vann vår fremtid Forord Årlig overvåking av Farris utføres av Larvik kommune og Vestfold Vann IKS. Prøvetaking utføres av medarbeider fra Larvik kommune og Vestfold Vann, mens

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 38 38 Intestinale enterokokker A 0 38 37 Koliforme bakterier B 0 38 38 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 38 2,2 Turbiditet (FNU) B 4 38 0,24 Surhetsgrad

Detaljer

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.

Detaljer

Erfaringer med overvåking og forvaltning av cyanobakterier i Vansjø

Erfaringer med overvåking og forvaltning av cyanobakterier i Vansjø Erfaringer med overvåking og forvaltning av cyanobakterier i Vansjø Av Knut Bjørndalen (Moss kommune) med bidrag fra Johnny Sundby (MOVAR) og Torhild Wessel-Holst (miljørettet helsevern, Moss kommune)

Detaljer

Innledning. Rapport. Mål: Finne ut om Mjøsa er forurenset, om det er søppel der og finne ut hva som lever der.

Innledning. Rapport. Mål: Finne ut om Mjøsa er forurenset, om det er søppel der og finne ut hva som lever der. Innledning Vi har hatt om Mjøsa og vannforbruk. Vi har funnet ut mye interessant. Vi har funnet ut om Mjøsa og hvor mye vann folk bruker ved å besøke Niva, Hias, tatt ph-prøver, vært på utflukter ved Mjøsa,

Detaljer

Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1996

Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1996 Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1996 Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 263, januar 1997. RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1996 FORFATTER:

Detaljer

GOKSJØVASSDRAGET. 2004 Vannkvalitet

GOKSJØVASSDRAGET. 2004 Vannkvalitet GOKSJØVASSDRAGET 24 Vannkvalitet Samarbeidsgruppa for Goksjø Andebu, Stokke, Larvik og Sandefjord kommuner Januar 25 Forord Utgangspunktet for denne undersøkelsen er arbeidet med Områdetiltak i Goksjø

Detaljer

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA 2015 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? folkehelse e rekreasjonsområder En frisk

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010 Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:

Detaljer

TKB verdier i vanningsvann fra Numedalslågen

TKB verdier i vanningsvann fra Numedalslågen TKB verdier i vanningsvann fra Numedalslågen Oppsummering av prøveresultatene for perioden 2005-2008 Rapport utarbeidet av Forord I nedre del av Lågen har det i en årrekke vært diskusjon om bakterieinnholdet

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25

Detaljer

Eurofins Norge RAPPORT

Eurofins Norge RAPPORT Eurofins Norge RAPPORT Landfalløya 26 323 Drammen Tlf. 32 26 78 4 Faks. 32 26 78 55 Overvåking av Sandevassdraget i 28 Kortversjon Rapportnr: Eurofins 9/3 Forfatter: Christine Rinck Tilgjengelighet: Åpen

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

RAPPORT LNR Vurdering av spredning av kolibakterier fra utslippet fra Amersham Health til Ramslandsvågen

RAPPORT LNR Vurdering av spredning av kolibakterier fra utslippet fra Amersham Health til Ramslandsvågen RAPPORT LNR 4887-2004 Vurdering av spredning av kolibakterier fra utslippet fra Amersham Health til Ramslandsvågen Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm

Detaljer

Resultater fra NGIs miljøovervåkning rundt dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden juni 2006

Resultater fra NGIs miljøovervåkning rundt dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden juni 2006 Resultater fra NGIs miljøovervåkning rundt dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden 16-23. juni 2006 Vannkvalitet badeplasser Utarbeidet av Arne Pettersen Kontrollert av Audun Hauge 13/6-06

Detaljer

Tabell 1 Oppsummering av turbiditetsverdier for perioden 14. juli til 25. juli 2006

Tabell 1 Oppsummering av turbiditetsverdier for perioden 14. juli til 25. juli 2006 Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 14. - 28. juli 26 Utarbeidet av Anne

Detaljer

Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010

Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010 Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010 Basert på flere samarbeidsprosjekter fra 2005 og frem

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

vannkvalitet i PURA 2012 Overvåking av

vannkvalitet i PURA 2012 Overvåking av Overvåking av vannkvalitet i PURA 2012 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? God folkehelse Gode rekreasjonsområder

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Sjiktning og vannkvalitet i Kvitebergsvatnet høsten 00 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Stolt Sea Farm AS, ved Endre Jenssen, Welhavensgt. 1/17, Bergen

Detaljer

Nytt vannverk for Hamar

Nytt vannverk for Hamar RAPPORT LNR 5308-2006 Nytt vannverk for Hamar Undersøkelser og vurderinger av inntakssted i Mjøsa i 2006 Mjøsa sett fra HIAS mot Helgøya og Hovinsholmen, 2. november 2006 Foto: Jarl Eivind Løvik Norsk

Detaljer

MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU

MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU KLÆBU KOMMUNE APRIL 2011 MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU FORURENSNINGSTILSTAND Oppdragsnr.: 6110212 Oppdragsnavn: Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu Dokument nr.: K-RAP-001 Filnavn: K-RAP-001 - Rapport

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. oktober 2014 13. november 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet

Detaljer

Overvåkning av småvassdrag i. Larvik kommune

Overvåkning av småvassdrag i. Larvik kommune Page 1 of 8 Overvåkning av småvassdrag i Larvik kommune Farriselva november 2000 Robert Svendsen 2001 Resultat og prosjektevaluering 2000 og 2001 Innholdsfortegnelse Page 2 of 8 Målsetning * Varighet og

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Svartediket vannverk September 2009 E.Coli A 0 48 48 Intestinale enterokokker A 0 48 48 Koliforme bakterier B 0 48 48 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 31 2,4 Turbiditet (FNU) B 4 31 0,14 Surhetsgrad

Detaljer

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317 Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. august 2014 16. oktober 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift De viktigste forslagene til endringer gjelder krav til prøvetaking av avløpsvann og grunnlaget for oppryddingsarbeidet som skal skje i kommunene ( 4 og

Detaljer

Saksfremlegg. FORSLAG TIL REVIDERT LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG K-kode: M41 &00 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye

Saksfremlegg. FORSLAG TIL REVIDERT LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG K-kode: M41 &00 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye Arkivsak: 10/4878-4 Sakstittel: Saksfremlegg FORSLAG TIL REVIDERT LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG K-kode: M41 &00 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye Innstilling: Forslag datert 11.02.11

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Desember 2012 E.Coli A 0 31 31 Intestinale enterokokker A 0 30 30 Koliforme bakterier B 0 31 31 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Resultat Farge (mg Pt/l) B 20 30 3,8 Turbiditet

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Gullfjellet vannverk Desember 2009 E.Coli A 0 13 13 Intestinale enterokokker A 0 13 13 Koliforme bakterier B 0 13 13 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 9 11,7 Turbiditet (FNU) B 4 9 0,27 Surhetsgrad

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg August 2012 E.Coli A 0 41 41 Intestinale enterokokker A 0 41 41 Koliforme bakterier B 0 41 41 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 41 1,3 Turbiditet (FNU) B 4 41

Detaljer

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Steinsfjorden 2016 Steinsfjorden, Foto: NIVA 1 Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført overvåking av Steinsfjorden på oppdrag fra Hole og Ringerike kommuner. I tillegg

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Okvatnet og Vedalsvatnet

Okvatnet og Vedalsvatnet Okvatnet og Vedalsvatnet Olexkart og volumberegninger Undersøkelsen av Okvatnet Vedalsvatnet ble utført av Hydra AS sommeren 2007. Deltagere var Mona Gilstad, Jarle Ulriksen og Ole Robert Hestvik. Teknisk

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.063 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske

Detaljer

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Raske endringer i råvannskvalitet R1 Hauglifjell Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Hovedpunkter i presentasjonen Råvann fra Glomma og dens utfordringer Kjemikalier i vannbehandlingen med felling

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for

Detaljer

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA 2016 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? folkehelse e rekreasjonsområder En frisk

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Vassområde Sunnfjord

Vassområde Sunnfjord SAMLERAPPORT Vassområde Sunnfjord Analyseresultater 2013 Kilde: Vannportalen Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 1 av 13 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012

KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalteknikk KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 Lørenskog kommune har et spesielt ansvar for Sinoberbilla. Bildet er fra Tappenbergvannet i Losbyvassdraget. Juni 2013 F O R O R D Denne rapporten

Detaljer

Økologisk tilstand i PURA

Økologisk tilstand i PURA Økologisk tilstand i PURA Tilstandsklassifisering og vurdering av økologisk tilstand i vannforekomstene i PURA i 2013 baserer seg på biologiske og vannkjemiske parametere. I innsjøene er det tatt prøver

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden mars 2015, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden mars 2015, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Steinsfjorden 2015 Steinsfjorden mars 2015, Foto: NIVA Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført overvåking av Steinsfjorden på oppdrag fra Hole og Ringerike kommuner.

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet,

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, FV. 17 Liafjell Olvikvatnet PROSJEKTINFORMASJON Veinummer: Fv. 17 Liafjell Olvikvatnet Plantype: Detaljregulering reguleringsplan Prosjektnummer:

Detaljer

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 18.04.2017 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Tilstandsrapport for Birkelandsvatnet og Grimseidvatnet etter utslipp av kloakk vinteren 2014 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2023

Tilstandsrapport for Birkelandsvatnet og Grimseidvatnet etter utslipp av kloakk vinteren 2014 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2023 R Tilstandsrapport for Birkelandsvatnet og Grimseidvatnet etter utslipp av kloakk vinteren 2014 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2023 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Tilstandsrapport for Birkelandsvatnet

Detaljer

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik: Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,

Detaljer

Drikkevannsforskriften etter

Drikkevannsforskriften etter Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 9 9 Intestinale enterokokker A 0 9 9 Koliforme bakterier B 0 9 9 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 9 3,1 Turbiditet (FNU) B 4 9 0,27 Surhetsgrad (ph)

Detaljer

Ren samvittighet... Rene vannkilder

Ren samvittighet... Rene vannkilder Ren samvittighet... Rene vannkilder Mjøsa var nær sin «undergang»! På 1960- og 1970-tallet ble Mjøsa veldig forurenset og vannkvaliteten var svært dårlig. En gedigen redningsaksjon kalt «Mjøsaksjonen»

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord 31. mars 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord finansierer miljøovervåkingen

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 07.12.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Hjemmel: Fastsatt av Rømskog kommunestyre DD. MND 2012 med hjemmel i forskrift 1.juni 2004 nr.931 om begrensning av forurensning

Detaljer

Figur 7.1. Tilstandsklassene for økologisk tilstand, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig.

Figur 7.1. Tilstandsklassene for økologisk tilstand, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig. 7 Miljømål og unntak Alle vannforekomstene i vannregionen har et miljømål, som skal nås innen en gitt frist. Noen vannforekomster har strengere miljømål, og noen er omfattet av unntaksregler. Beskytta

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg September 2012 E.Coli A 0 12 12 Intestinale enterokokker A 0 12 12 Koliforme bakterier B 0 12 12 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 12 4,7 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,05

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden 2014. Steinsfjorden, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden 2014. Steinsfjorden, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Steinsfjorden 2014 Steinsfjorden, Foto: NIVA 1 Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført overvåking av Steinsfjorden på oppdrag fra Hole og Ringerike kommuner. I tillegg

Detaljer