Saksfremlegg. FORSLAG TIL REVIDERT LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG K-kode: M41 &00 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye

Transkript

1 Arkivsak: 10/ Sakstittel: Saksfremlegg FORSLAG TIL REVIDERT LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG K-kode: M41 &00 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye Innstilling: Forslag datert til endring av Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Sørum kommune, vedtatt legges ut til offentlig høring i medhold av forvaltningslovens 37. Forskrift av om utslipp fra mindre avløpsanlegg foreslås endret. Krav til etterpollering etter minirenseanlegg foreslås fjernet, i tillegg til noen mindre endringer og omformuleringer. Forslag til ny lokal forskrift fremmes for utlegging til offentlig ettersyn. Vedlegg: 1. Forslag til revidert Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Sørum kommune datert Kommentarer til forskriften, oppdatert i tråd med forslag til revidert forskrift (til orientering) Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Forskrift om begrensning av forurensning av Forskrift om rammer for vannforvaltningen av , endret Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Sørum kommune av m/ kommentarer Notat til Miljø- og utviklingsutvalget datert Brev fra fylkesmannen av Forskriftene finnes på Saksutredning: Bakgrunn for saken: Sørum kommune vedtok Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Sørum kommune. Det er behov for å revidere forskriften da fylkesmannen og folkehelseinstituttet har anbefalt å fjerne krav til etterpollering med bakterierensning for utslipp fra minirenseanlegg. Saksopplysninger: Den lokale forskriften er hjemlet i forurensningsforskriften Forurensningsforskriften inneholder en del generelle krav som gjelder for hele landet, men er ikke tilpasset lokale forhold. Lokal forskrift er med på å tydeliggjøre kravene til plassering, utforming og drift av renseanlegg, krav til dokumentasjon og kompetanse hos prosjekterende og utførende. Krav i gjeldende lokal forskrift: Gjeldene lokal forskrift for Sørum kommune har krav til etterpollering med bakterierensning, men åpner for bruk av skjønn i forhold til å fravike kravet ved utslipp til resipient med god vannføring (elv/stor bekk)

2 I forskriftens 7 og 9 er det stilt krav om maks. utløpskonsentrasjon på < 1000 termotolerante koliforme bakterier (TKB) pr. 100 ml. utslipp. For minirenseanlegg kan det ikke dokumenteres at bakterieinnholdet i utslippet er innenfor grenseverdien. I praksis betyr det at anlegget må monteres med etterpollering. De vanligste formene for etterpollering av avløpsvann er filterkummer eller grøfter, kjemikalietilsetting (hydrogenperoksyd) eller UV-behandling. Kostnadene beløper seg til pr.anlegg. Kravet var en videreføring av tilsvarende lokal forskrift fra 2004, men i denne forskriften gjaldt kravet bare for nye utslipp, ikke ved utskifting/rehabilitering av eldre avløpsanlegg. Anbefaling fra Fylkesmannen og Folkehelseinstituttet: Det har vært usikkerhet rundt kost/nytte-effekten av etterpolleringen, og kravet har vært omdiskutert i avløpsfagmiljøene. Fylkesmannen og fylkeskommunen igangsatte derfor et samarbeid med folkehelseinstituttet vinter/vår Prosjektet baserer seg både på norsk og utenlandsk forskning, samt at det er gjort noen nye forsøk med UV-bestråling. Konklusjonen fra prosjektet er at det kun er UV-bestråling som har tilstrekkelig effekt på ulike typer sykdomsfremkallende bakterier. UV- bestråling egner seg imidlertid kun for større renseanlegg med kontinuerlig driftsovervåkning, UV-lampene må til enhver tid holdes rene og skiftes ofte for å fjerne bakteriene. Best reduksjon av bakterieinnholdet i utslippet fra mindre avløpsanlegg oppnås med god drift, vedlikehold og kontroll av selve renseanlegget. Et velfungerende anlegg vil ha lavt partikkelinnhold i utslippet, og derved lite bakterieutslipp. Fylkesmannen slutter seg til rapportens konklusjoner og mener at UV-anlegg (som er den eneste realistiske metoden) ikke vil fungere tilfredsstillende ut fra de rådende forhold. UV-behandlingen er sårbar for slamflukt og vil ha krevende driftsoppfølging som ikke er tilpasset private renseanlegg. Folkehelseinstituttet har i rapporten anbefalt at slike krav ikke settes fordi det bl.a fordrer at man har meget god behandlingseffekt hele tiden for at et slikt krav skal ha mening. En slik rensing hvor desinfeksjon inngår som siste trinn er det ikke mulig å få til i dag. Det er også en stor fare for at slike system vil gi falsk trygghet. På denne bakgrunn har fylkesmannen og folkehelseinstituttet anbefalt kommunene at det ikke bør stilles krav til ekstra bakterierensing i lokale forskrifter. Kommunene har på denne bakgrunn utarbeidet forslag til reviderte lokale forskrifter. Vedlagte forslag er utarbeidet i administrativ samarbeidsgruppe bestående av saksbehandlere fra Nittedal, Ullensaker, Nannestad, Gjerdrum og Sørum. Forslaget er også forelagt Sørum kommunalteknikk KF, og byggesak, landbruk og forebyggende helsevern i Sørum kommune. I tillegg til å redusere kravet til bakterierensning er det foreslått noen mindre endringer: Sammenligning med Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Sørum kommune av Endrede paragrafer 1 Omarbeidet og forkortet formålsparagraf 2 Tilføyd: Forskriften gjelder ved nyetablering eller utskifting av avløpsanlegg, samt ved vesentlig økning av utslipp. Endret henvisning til ny plan- og bygningslov. 3 Fjernet definisjoner som står i forurensingsforskriften, tilføyd noen nye definisjoner 4 Tilføyd at anlegget i størst mulig grad skal begrense forurensning til resipienten som følge av overløp 7 Fjernet det tallfestede kravet til renseeffekt for bakterier. Rensekrav for bakterier er nå i samsvar med effekten av minirenseanlegg uten etterpollering. Innført en bestemmelse som sikrer at kommunen i helt spesielle tilfeller kan stille krav til hygienisk utslippskvalitet. I utgangspunktet skal det ikke gis utslippstillatelse til resipienter der det kan oppstå slike konflikter i forhold til brukerinteresser. 9 Fjernet krav til etterpollering for minirenseanlegg Kommunen kan kreve at tett tank bare skal være for toalettavløp, og at tanken skal plasseres over bakken for å kunne inspiseres. Tett tank skal dimensjoneres for planlagt bruk. 10 Presisert at kun avløpsvann skal føres til renseanlegget, ikke overvann, takvann eller

3 drensvann. Tydeliggjort at evt. brukerkonflikter skal være vurdert, og at kommunen kan kreve vurdering av resipientens kapasitet. Opplyst om krav til ansvarsrett etter plan- og bygningsloven. 11 Henvisning til forurensningsforskriften vdr. krav til dokumentasjon i søknaden Fjernet krav om dokumentasjon for etterpollering. 12 Ny bestemmelse om vurdering av utslipp der det ikke er årsikker vannføring, samt om utforming av utslippspunktet 13 Nye bestemmelser om serviceavtale for flere anleggstyper Forhold til eksisterende plandokumenter: Kommunedelplan hovedplan avløp, vedtatt (blir revidert i 2011): - Bidra til å arbeide for at Glomma innen 2008, i sommersesongen juni-august, har en vannkvalitet egnet for friluftsbad og rekreasjon i hht. SFTs egnethetskriterium. - Arbeide for at vannet i Leira, Rømua og Åa skal oppnå en vannkvalitet som gjør vannet egnet for bading, fritidsfiske og jordvanning, definert i forhold til at det skal inneholde <100 TKB (termotolerante koliforme bakterier) pr. 100 ml. og <65 mikrogram P/l (fosforinnhold pr. liter) - tallfester mål for reduksjon av fosfor fra private anlegg til 600 kg innen 2006 og ytterligere 600 kg innen år 2012 (beregnet i forhold til nivået i 2002) - tiltak på det kommunale nettet - pålegg om tilknytning til offentlig kloakk - etablering av alternative avløpsløsninger. - utarbeide saneringsplan Kommunedelplan landbruk, vedtatt : - videreføre de samme vannkvalitetsmålene med tiltak i landbruket Forhold til gjeldende vedtak: Tilrettelegger for oppfølging av kommunestyrevedtak sak 43/06 Saneringsplan for avløp i spredt bebyggelse Forskriften sees i sammenheng med kommunestyrevedtak sak 55/07 Utbyggingsplan for kommunalt avløpsnett Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen Drift, vedlikehold: Ingen som følge av forskriften. Kostnader ved administrativ oppfølging av saksbehandling og pålegg om oppgradering av avløp i spredt bebyggelse dekkes av gebyrer. Bærekraftig utvikling: Utslipp fra mindre avløpsanlegg er hovedkilden til lokal bakterieforurensning og en viktig kilde til utslipp av fosfor som gir overgjødsling og algevekst i vassdragene. Tiltak for å redusere erosjon fra landbruket og å begrense forurensning fra overvann er sammen med reduksjon av utslipp fra mindre avløpsanlegg de viktigste tiltakene for å bedre vannkvaliteten. Forskriften er et ledd i å følge opp forskrift om rammer for vannforvaltningen som implementerer EUs vanndirektiv i Norge. Bemanningskonsekvenser: Ingen som følge av selve forskriften. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Får saken på høring Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Får saken på høring Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Nei

4 Alternative løsninger: Ikke vedta ny lokal forskrift og behandle utslippsøknader kun etter den sentrale forskriften. Evt. utarbeide veiledende retningslinjer for Sørum kommune. Vurdering: Like forskrifter: Forurensningssituasjonen og brukerinteressene i det sentrale østlandsområdet gjør at det er behov for å stille krav utover det som fremgår av sentrale forskrifter. Utslippskravene i nabokommuner som har utslipp til de samme vassdragene bør være mest mulig like. Forslaget til ny lokal forskrift er derfor laget i samarbeid med nabokommuner som har tilsvarende forskrifter. Lokal forskrift eller retningslinjer: Kommunene har valgt noe ulik tilnærming, av sammenlignbare kommuner har Fet og Nes valgt å ikke utarbeide lokale forskrifter. Skedsmo og Lørenskog har heller ikke lokal forskrift, men disse har svært få private avløpsanlegg (Lørenskog har hatt lokal forskrift tidligere). Aurskog-Høland, Nittedal, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad og Sørum har lokale forskrifter, i likhet med mange kommuner som har vassdrag som er i 1.planperiode etter forskrift om rammer for vannforvaltningen. Bruk av veiledende retningslinjer vil være mer fleksibelt, kommunene vil lettere kunne tilpasse endringer i kravene uten å måtte behandle dette som forskiftsendringer med høringer og kommunestyrevedtak. Forskrifter ivaretar i større grad demokratiske hensyn: politisk styring i forhold til hvilke krav som stilles og medvirkning gjennom høring. Lokale forskifter gir også kommunene en mer entydig hjemmel for de krav som stilles, og forskriften sikrer likebehandling av enkeltsaker. En veiledende retningslinje er ikke juridisk bindende og vil lettere kunne fravikes. Forholdet til saneringsplanen for avløp spredt og utbyggingsplanen for kommunalt avløpsnett: Forskriften regulerer hvilke krav som skal stilles til alle nymonterte avløpsanlegg uavhengig av om eiendommen har hatt kloakkutslipp tidligere. Forskriften omhandler ikke hvilke anlegg som skal få krav om påkopling til offentlig nett eller oppgradering ved gjennomføring av saneringsplan for avløp spredt. For eiendommer som ikke får fremtidig mulighet til tilkopling til offentlig kloakk gjelder saneringsplanen for avløp spredt der følgende fremgår av behandlingen: Minirenseanlegg klasse 1, infiltrasjonsanlegg og sandfilteranlegg for gråvann (med separat anlegg for toalettavløp) regnes som godkjente eksisterende anlegg og vil ikke få krav om oppgradering til nytt mindre avløpsanlegg. Dette forutsetter at de eksisterende anleggene oppfyller forskriftens krav til drift, vedlikehold og kontroll. Alle andre anlegg må oppgraderes til kravene i gjeldende lokal forskrift. Dette er normal praksis i de fleste sammenlignbare kommuner. Bakterier: Kravene til ekstra bakterierensning for mindre avløpsanlegg ble i sin tid innført pga. fare for smitte som følge at høyt bakterieinnhold i bekker og elver. I Sørum er bakterieinnholdet tidvis høyt både i Rømua, Jeksla og Leira. Bakterieforurensing kan skrive seg fra både kommunale avløpsanlegg, overløp fra offentlig nett og fra mindre avløpsanlegg. Gamle slamavskillere har lav rensegrad og gir høyt bakterieutslipp. Sanering av gamle utslipp i hht. vedtatte planer vil få god effekt i forhold til bakterieutslippet. Kravene i gjeldende lokal forskrift til etterrensing av bakterier vil være fordyrende, et etthus-anlegg kostnaden utgjøre kr. Denne kostnaden står ikke i forhold til nytten av anlegget, da de effektive metodene for fjerning av bakterier fra avløpsvann (UV-bestråling) ikke er egnet for mindre avløpsanlegg. Det foreslås derfor at kravet til etterpollering fjernes, og at krav til renseeffekt for bakterier ikke settes strengere enn hva som oppnås med minirenseanlegget. På bakgrunn av anbefalingen fra fylkesmannen og folkeshelseinstituttet foreslås at kommunen heller vektlegger tilsyn med at anleggene blir godt driftet og vedlikeholdt.

5 I mindre vassdrag med mer stillestående vann vil bakterier få gode vilkår på varme dager. I perioder med lite nedbør vil også helårsvannførende bekker kunne gå tørre og utslippet vil da i slike perioder ligge åpent. Utslipp til steder der det kan oppstå konflikt med drikkevannsinteresser for dyr eller mennesker, bading, friluftsliv etc. skal ikke tillates. Skulle det likevel oppstå slike konflikter kan kommunen med hjemmel i lokal forskrift kreve spesielle tiltak for å hindre bakteriespredning. Bakterieforurensning er også årsaken til at det ikke tillates utslipp fra wc og dusj til gjødselkjeller. Dette er en videreføring fra gjeldende forskrift. Tett tank skal normalt ikke benyttes som permanent avløpsløsning, og da kun for toalettavløp med vannbesparende toalett, ikke for annet avløpsvann. Tett tank benyttes midlertidig på anleggsbrakker og lignende. Det kan også være aktuelt på bebyggelse som er lite i bruk, f.eks for bedrifter som har bygg der personale oppholder seg kun sporadisk, eller for fritidsboliger der andre avløpsløsninger er svært vanskelig å etablere. For fritidsboliger vil det vanligvis benyttes biologisk toalett. Biologisk toalett kan etableres uten utslippstillatelse. Konklusjon: Endring datert til Lokal forskift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Sørum kommune av foreslås lagt ut til offentlig høring i 6 uker. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Høring og vedtak av forslaget til forskrift kunngjøres i avisen og på kommunenes nettsider. Sentrale myndigheter, nabokommuner, leverandører av anlegg, kommunens fagavdelinger og lokale foreninger får høringsforslaget tilsendt. Utskrift av saken til: Saksbehandler Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger Kronen Tveranger