MØNA1300. Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_03 vår feb >

Transkript

1 MØNA1300 Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nordafrika STEPHAN GUTH (IKOS) Forelesning_03 vår17 7. feb >

2 Historien til den arabiske verden Hovedperioder Reformperiode ( vk.) Nasjonalisme (tidlig 1900-t t.) Skuffelse/Desillusjon (± 1930) Uavhengighet (tidlig1950-t.) Første tvil (sent 1950-t. / tidlig 1960-t.) Etter 1967 (sjokket etter Juni-krigen) Postmodernisme (ca ) Etter postmodernisme, Ny humanisme (2000 > ) Halim Barakat Formative Struggle Independence [??? ] period for indep. & after

3 Historien til den arabiske verden Hovedperioder Reformperiode ( vk.) Nasjonalisme (tidlig 1900-t t.) Skuffelse/Desillusjon (± 1930) Uavhengighet (tidlig1950-t.) Første tvil (sent 1950-t. / tidlig 1960-t.) Etter 1967 (sjokket etter Juni-krigen) Postmodernisme (ca ) Etter postmodernisme, Ny humanisme (2000 > ) Halim Barakat Formative Struggle Independence [??? ] period for indep. & after

4 8 hovedperioder (6) Etter 1967 (sjokket etter Juni-krigen) kraftig selvkritikk, spesielt også språkkritikk (retorikk lyver ) Ṣādiq J. al-ʿaẓm: Selfkritikk etter nederlaget (al-naqd al-dhātī baʿd al-hazīmah) Nizār Qabbānī: Notes on the margins of the Defeat Registers (Hawāmish ʿalā daftar al-naksah) mistro i etablerte / dominante diskurser leting etter nye fundamenter: autentisitet, taʾṣīl ( autentisering, forankring i / tilbakekobling til egne røtter), nybegynnelse epistemologisk vending: ny, ikke-mimetisk virkelighetsdiskurs Ny sensibilitet (ḥassāsiyya jadīda, E. al-kharrāṭ) 4 >

5 8 hovedperioder (6) Etter 1967 (sjokket etter Juni-krigen) (forts.) => utforske nye, hittil ignorerte, ofte tabubelagte aspekter av realiteten! triste temaer dominerer: ensomhet håpløshet individets frustrasjon livsredsel avsky skuffelse desillusjon umulighet til å etablere pålitelige mellommenneskelige forhold m.fl. => eksperimentell, avantgardistisk måte å gjenbygge fra bunnen på utelater (med vilje) strukturell koherens forteller assosiativt absurditet, motsigelser, antagonismer, uforståelighet, livets irrasjonalitet blanding av forskjellige realiteter: drømmer, myter, surreale og fanstastiske elementer,... 5 >

6 8 hovedperioder (6) Etter 1967 (sjokket etter Juni-krigen) (forts.) sjokkere, skape skandaler ved å bryte tabuer: Ṣun allāh Ibrāhīm (*1937): Det stinker! (Tilka l-rā iḥa,1965/66) Muḥammed Shukrī (Mohamed Choukri, *1935): For Bread Alone (1972/73 ; arabisk: al-khubz al-ḥāfī, 1982) Gamāl al-ghīṭānī (*1945): Zayni Barakat (al-zaynī Barakāt, 1974) prøver å finne en autentisk arabisk (= ikke-vestlig, ikkeimportert) skrivemåte eksperimenter med førkoloniale sjangere (maqâma, risâla,...) 6 >

7 8 hovedperioder (7) Postmodernisme ( ) lek med stereotypier og de store fortellingene (grands récits) : f.eks., den urgamle øst/vest-dikotomien forsvinner, løses opp i en global resiprositet (gjensidighet): østen er vestens speil og omvendt begge kulturer er deler av den andres identitet sjangrenes verdi og renhet => mindreverdige inkluderes, sjangrene blandes med hverandre mye litteratur skrevet i eksil/diaspora: f.eks., L. Aboulela, The Translator Ḥanān al-shaykh, Only in London Bahā Ṭāhir, Kjærlighet i eksil 7 >

8 Tyrkisk prosa etter 1980 Noen hovedtrekk ifølge Börte Sagaster Postmodernisme historiske romaner fantastisk realisme (fantastik gerçekçilik) religiøs leting etter mening (jf. bl.a. Islamsk litteratur) personlig leting etter mening (inkl. seksualitet) selvbiografisk litteratur, inkl. reiseberettelser, -inntrykk mange kvinnelige forfattere globalitet, men også ny interesse i lokale egenheter minoriteter (kurdere, jøder, armeniere, ) e.l. krim (inkl. politiske kriminalromaner) science fiction Börte Sagaster: Tendenzen in der zeitgenössischen türkischen Prosaliteratur. Zeitschrift für Türkeistudien 15/1+2 (2002), >

9 8 hovedperioder (7) Postmodernisme (1980s ff.) (forts.) Edward al-kharrāṭ (*1926): City of Saffron (Turābuhā za farān, 1985) oppvekst i en kosmopolitisk Alexandria på 1930-tallet nostalgi-tung roman? selvbiografi? byhistorie? fokus på et koptisk milyø hyllest på kosmopolitisk mangfold barneperspektiv (autentisitet!) identitetsspørsmål: Hvem er jeg? Er jeg fortsatt gutten Michael? 9 >

10 8 hovedperioder (8) Etter postmodernisme (2000>) tilbake (?) til tidligere skrivemåter ( simpel realisme, ) mange tekter viser elementer av kitsch, soap opera noen triviale bestselgere speak out! (jf. bruk av Internett), hacking the modern (T. El-Ariss) fortellinger om (fragmenterte) samfunn ny humanisme (?) => konferanse 30.mai 4.juni 2016: Upholding Humanity in a Post-human World? Arabic Literature after the Arab Spring 10 >

11 7. feb. Despoti 11 >

12 Jubrān Khalīl Jubrān Kahlil Gibran, Dschibran Chalil, Jibran Khalil,... ( ) i sin tid 12 >

13 Historien til den arabiske verden Hovedperioder Reformperiode ( vk.) Nasjonalisme (tidlig 1900-t t.) Skuffelse/Desillusjon (± 1930) Uavhengighet (tidlig1950-t.) Første tvil (sent 1950-t. / tidlig 1960-t.) Etter 1967 (sjokket etter Juni-krigen) Postmodernisme (ca ) Etter postmodernisme, Ny humanisme (2000 > ) 13 >

14 Før 1. verdenskrig: romantikk, rebellion, utrop Jubrān Khalīl Jubrān ( ) 1883 født i Bsharre/Libanon 1895 USA Boston, Chinatown: engelsk grunnskole 1898 Beirut 1902 (-> Paris ->) Boston 1904 Første utstilling (maleri) Paris 1912 New York: bidrar til al-funūn -> al-sāʾiḥ Seven Arts, første verk på engelsk 1920 ff. al-rābiṭa al-qalamiyya 1931 døde i NY, begravet i Bsharre 14 >

15 Før 1. verdenskrig: romantikk, rebellion, utrop J. Kh. Jubrān: al-arwāḥ al-mutamarrida (1908; Rebellerende sjeler) al-ajniḥa al-mutakassira (1912; Knekkete vinger) f.eks., The Cry of the Graves (Ṣurākh al-qubūr), fra Rebellerende sjeler de henrettede har ikke drept, men forsvart seg!, ikke hatt ulovlig sex, men et helt platonisk forhold!, ikke stjålet, men handlet ut av sult & fattigdom, forårsakt av utbytterne => opplysning, avdekking av falsk skinn / despotenes bedragerske diskurs sent 1800-/tidlig 1900-tallet: de nye intellektuelle kritiserer det hele politiske og sosiale systemet på vegne av de undertrykkede ( nasjon ) fiksjonal ( utopisk) setting: idealisme, idealistisk tankemåte typer uten individuelle trekk, sort / hvitt karakterisering, mye generalisering => krav på allmenngyldighet, filosofisk dimensjon, kontemplativitet ( tenkeren Jubrān, den profetiske læreren intellektuelle har tilgang til evige sannheter ) 15 >

16 Før 1. verdenskrig: romantikk, rebellion, utrop J. Kh. Jubrān: al-arwāḥ al-mutamarrida (1908; Rebellerende sjeler) al-ajniḥa al-mutakassira (1912; Knekkete vinger) f.eks., The Cry of the Graves, fra Rebellerende sjeler (forts.) førstepersonforteller, møtet med de henrettedes pårørende (illusjon av autentisitet, troverdighet) => litteratur skal referere til virkligheten, ikke bare til seg selv (som ofte i den klassiske perioden, jf. manierisme, lek med lyd, e.l.) systemets ofre får en stemme (via pårørende) => de lavere klassene, de undertrykkede, blir viktigere (Part 2:) fortellerens observasjoner, kommentarer => økt betydning til den individuelle tenkeren sosialkritikk: anklager de herskende klassene (Emir, munkene, dommer) for despotisme, utbyttelse av massene, misbruk av rettsautoritet sterkt moraliserende preg 16 >

17 Før 1. verdenskrig: romantikk, rebellion, utrop J. Kh. Jubrān: al-arwāḥ al-mutamarrida (1908, Rebellerende sjeler) f.eks., The Cry of the Graves, fra Rebellerende sjeler (forts.) enkelt språk & struktur (linear fortelling i fortid), men ofte kraftige bilder (imagery) og ± mytiske elementer ( 3 -tallet!) overdrevende stil: bildene tjener intensivering (jf. grusomhet), understreker emosjonalitet (tårer!) og følelser ( hjertet!) = kompensatorisk foredling av bourgeoisiet under emansipasjonsprosessen (jf. sentimentalisme i opplysningstiden i Europa): karakterenes/heltenes og tankenes/idealenes adel (ikke blod el. rikdom), men fortsatt avmaktig, frustrert, maktesløs delvis appresentasjon ved hjelp av free indirect style (ty/sv. Erlebte Rede, sv.wiki: täckt anföring, svävande framställning = opplevd tale ) og fortellende presens snakker til leseren > tanke- og følelsesmessig så vel som moralsk engasjement 17 >

18 1880-tallet 1. verdenskrig Hovedtendenser økt europeisk innflytelse, kolinialisme nasjonale frigjøringsbevegelser / rop etter uavhengighet vedvarende undertrykkelse / den nye utdannete/intellektuelle eliten blir nektet politisk partisipasjon anti-despotisme, demokratisk opposisjon suksesser, nederlag/tilbakeslag => eskalasjon (1905>) revolusjoner, kaos: rev. i Iran (mot utenlandsk innfl. og Qajarregimet Dinšawāy (EG, mot britisk okkupasjon) 1908 Young Turk Rev. (anti-sultan) borgerkrig i Iran Første verdenskrig 18 >

19 8 hovedperioder (1-2) Før 1. vk. klassisisme, neo-maqāma f.eks. Muḥ. & Ibr. al-muwayliḥī kontemplativitet, romantisk idealisme, sentimentalisme f.eks. Muṣṭafā L. al-manfalūṭī, Jubrān Khalīl Jubrān tåredryppende (avmaktig) rebellion, anti-despotisme, sentimentalt utrop f.eks. al-manfalūṭī, J. Kh. Jubrān tidlig nasjonallitteratur, landsbyliv f.eks. Muḥ. Ḥ. Haykal natur (ørkenen foran byen) landsby vs. kultur, sivilisasjon vs. storby, hovedstad 19 >

20 Reformperioden Aspekter og konsekvenser Ingeniørene (sekulære modernister) stadig økende selvtillit, ønsker mer makt konkurrerer med den tradisjonelle (religiøse) eliten om innflytelse i samfunn og politikk => anti-religiøse holdninger pro (vestlig inspirerte) reformer, men ikke for radikalt => forhandling virkemidler som ingeniørene bruker for å plassere seg: ideologi: ideene til den Franske revolusjonen og... nasjonalisme! nye verdier: samfunns- & politisk reform! (demokrati, menneskerettigheter, kvinner,...!) nye mediaer: pressen (cf. Benedict Anderson, Imagined Communities: print kapitalismens rolle ved utbredelsen av nasjonalismen) nye sjangrer (ny estetikk): litteratur (spesielt prosa!) 20 >

21 1800-tallet en reformperiode Litterære tendenser moderne litteratur (romaner, noveller, teaterstykker/dramaer) ny ( moderne ) elite ingeniørene ingeniørene prøver å skaffe seg et territorium, å erobre viktige felt og å plassere seg a) mellom overklassen og de brede massene ( folket ) 21 >

22 Det osmanske riket Sosialt hierarki sultan khawāṣṣ ( elite ) Ottomans (Osmanlilar) ================== Christians Muslims Jews others millet s (religiøse & etniske grupper) + gildene (yrkesforeninger) religion: muslimsk språk: osmansk ʿawāmm / râyâ ( massene, flokket ) stygg/grovt tyrkisk 22 >

23 Det tradisjonelle (= førkoloniale) sjangersystemet språknivå poesi retorisert prosa prosa utdannet elite khāṣṣa god, ekte litteratur skriftspråk (høy varietet) (fuṣḥā / ʿosmānlıca) skriftlig / trykket qaṣīda ( ode ) panegyrikk, nekrolog, leilighetsdiktning ġazel / ghazal metrisk: ʿarūḍ/aruz maqāma (rimet prosa) høyt epos (ofte mesṉevī/masṉavī) inshāʾ (høy kunstnerisk kontorprosa ) adab vittig, åndfull adspredelse, nyttig (=oppbyggelig) underholdning, høflig opplæring med leksjoner i moral inkl. reisejournal, historie (inkl. biografi), filosofi, religion folket ʿāmma/ reʿāyā av mindre/ingen verdi, ikke litteratur folkets talemål (lav varietet) (ʿāmmiyya / ḳaba Türkçe) muntlig diktning i talemål/dialekt metrisk: zajal, hece,... folkeepos (siyar shaʿbiyya, destan/dastân) folkelige fortellinger (f.eks.1001 natt), romanser, osv. fortalt av professionelle fortellere (ḥakawātī / meddāḥ / naqqāl ) 23 >

24 Før 1. verdenskrig: romantikk (sentimentalisme), idealistisk rebellion, utrop Nyttige leksjoner i moral sosialkritikk Underholdning varierte morsomme episoder ironi, latterliggjøring kjærlighetshistorier, spenning (serier/fortsettelse!) Emosjon, bevegende scener (> nytt mettet bourgeoisi liker det å føle seg selv!) => strøm av tårer, Manfalūṭisme -bølge kjærlighet, familie, vennskap,... overdreven brutalitet, urettferdighet, laster ( ondt svart vs. rent hvitt) 24 >

25 Før 1. verdenskrig: kontemplasjon Muṣṭafā Luṭfī al-manfalūṭī ( ) al-naẓarāt (essaysamling, som bok ) = Kontemplasjonene essays, essay-fortellinger, artikler, cf. The Happy City, A White Hair, Time s Lesson høy stil med mange klassiske retoriske midler, bl.a. overdrivelse (hyperbole), sitater fra klassisk poesi (= foredling, jf. Jibrān) Denne gangen vil jeg være for deg en poet uten rim og uten versemål, for jeg ønsker å snakke direkte til hjertet [dvs. ikke formidlet av rasjonalitet/intellekt/fornuft]; men dette er umulig uten poesi = popularisering av det elitære & dignifisering av det vanlige, allminnelige kontemplativ holdning (jf. Jubran: tenksomhet, filosofiske innsikter, evige sannheter) 25 >

26 Før 1. verdenskrig: kontemplasjon Muṣṭafā Luṭfī al-manfalūṭī ( ) al-naẓarāt (essays, i form av bok ) = Kontemplasjonene (forts.) The Happy City : sosio-politisk utopi, kontrasterer med daværende situasjon (kvasi-anarkisk: vil avskaffe politisk ledelse, politi, fengsel; istedet: tro, tillit, sosial kontroll!) The White Hair : sammenlikner hvitt hår med colonizer among the black people, en forskningsreisende som snart blir kolonisator; men velkommen likevel, hvitt hår!, du er dødens profet, og døden skal frelse oss fra denne jordiske tilværelsen, fra en verden full av ond, svik, utbytting, despotisme, laster, : fortvilelse, fatalisme Time s Lesson : moralpreken: had you not cheated on your wife with so many other women, she would be at your side now, not with other men, had you brought up your son properly and kept him away from bad influences,, had you chosen your friends from honest people, => nå er det for sent! 26 >

27 Tema despoti gjennom litteraturhistorien Tematisk beslektede tekster T Ākhundzādeh, The stars were deceived (Setāregān-e ferib-khordeh, 1857/59) T M. Ṭ. Ḥaqqī, The Maiden of Dinshaway ( Adhrā Dinshawāy, 1906) T M. L. al-manfalūṭī, The Happy City (al-madīna al-saʿīda, ca ) T Y. Idrīs, Farahat s Republic (Jumhūriyyat Faraḥāt, 1954) T Yaşar Kemal, Memed, My Hawk (İnce Memed, 1955) T N. Maḥfūẓ, Kairo-Trilogien (særlig bind 1 og 2, 1956/1957) T A. Qāsim, The Seven Days of Man (Ayyām al-insān al-sab a, 1968/69?) T M. Shukrī, For Bread Alone (al-khubz al-ḥāfī, 1972/73) T G. al-ghīṭānī, Zayni Barakat (al-zaynī Barakāt, 1974) T Ṣun allāh Ibrāhīm, The Committee (al-lajna, 1981) T A. al-aswānī, the Big Boss i The Yacoubian Building ( Imārat Ya qūbiyān, 2002) 27 >

28 Hjemmelekse til 14.feb. TEKST Shmuel Yosef Agnon, Agunot (1908) Introdusert av : Silje 00-Reading modmel = arbeidsarket Allen1992_Period_Precedents (bakgrunn til Muḥ. al-muwayliḥīs of Time) A Period Spørsmål innholdsmessige og strukturelle kjennetegn i Agunot =? Hvorfor / i hvorvidt kan Agunot og A Period of Time anses for representanter av samme perioden? (Hva har de i felles?) Emnets wiki Til kontroll >