ROS-ANALYSE YTREBYGDA. GNR 116 BNR 86 M.FL.. KNUTEPUNKT SANDSLI

Transkript

1 Oppdragsgiver Bergen tomteselskap AS Rapporttype ROS-analyse ROS-ANALYSE YTREBYGDA. GNR 116 BNR 86 M.FL.. KNUTEPUNKT SANDSLI

2

3 YTREBYGDA. GNR 116 BNR 86 M.FL.. KNUTEPUNKT SANDSLI 3 (14) ROS-ANALYSE - YTREBYGDA. GNR 116 BNR 86 M.FL.. KNUTEPUNKT SANDSLI Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Knutepunkt Sandslivegen Dokument nr.: 1 Filnavn: KP_ROS-analyse_ doc Revisjon 1 Dato Utarbeidet av EMD Kontrollert av KRJ/HST Beskrivelse ROS-analyse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Folke Bernadottes vei 50 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T F

4 4 (14) YTREBYGDA. GNR 116 BNR 86 M.FL.. KNUTEPUNKT SANDSLI INNHOLD 1. BAKGRUNN Overordnede krav Planområdet METODE OG BEGREPSAVKLARING Begrepsavklaring Sannsynlighetsklasser Konsekvens Risikomatrise Akseptkriterier UØNSKEDE HENDELSER, RISIKO OG TILTAK Analyseskjema Hendelser som ikke egner seg for sannsynlighetsgradering Radon Trafikksikkerhet gang- og sykkelveger Sårbare objekter - naturmangfold Forurensing i sjø/vassdrag Støy Luftforurensing Risikomatrise - Oppsummering OPPSUMMERING Sammendrag KILDER Figurliste: Figur Figur Flyfoto med omtrentlig plangrense Støyvarselskart Tabelliste: Tabell Tabell Tabell Tabell Tabell Tabell Sannsynlighetsklasser Konsekvensklasser Risikomatrise Akseptkriterier Analyseskjema Oppsummering Risikomatrise Rambøll

5 1. BAKGRUNN 1.1 Overordnede krav Det stilles forventninger til det kommunale arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser fra både statlige og regionalt hold. I Plan- og bygningsloven har risiko- og sårbarhetsanalyser fått et særskilt fokus: 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.» Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike tilfeller som følge av planlagt utbygging. Ros-analysen skal ivareta dette kravet. 1.2 Planområdet Planområdet ligger i bydelen Ytrebygda i Bergen kommune, like øst for næringsområdet Sandsli/Kokstad. Ca. 3,5 km rett vest ligger Bergen Lufthavn Flesland. Områdets størrelse er om lag 129 dekar og fremstår i dag som et skogbevokst naturområde med koller, myrområder og elver knyttet til Håvardstunvatnet. Det går en gruslagt turvei nord-sør gjennom planområdet fra Håvardstunvegen til Sandsliåsen. Grøntområdet er en del av en sammenhengende grøntstruktur som strekker seg helt nord til Nordåsvatnet. Turveien er knyttet øst-vest mot grøntområdet som fører til Skranevatnet via undergang ved Sandslivegen. Figur Planområdet er markert med blå strek. 5

6 2. METODE OG BEGREPSAVKLARING Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS- analyser) er et verktøy kommunale og private aktører benytter for å kartlegge risiko og sårbarhet knyttet til uønskede hendelser. Uønskede hendelse er hendelser som medfører tap av verdier, som tap knyttet til liv og helse, miljø, materieller verdier, funksjoner, samfunnsverdier eller omdømme. Inndelingen av liv og helse i alvorlighetsgrader er tilpasset byggteknisk forskrift (TEK10). Innhold og metode for ROS-analysen tar utgangspunkt i byrådssak 54/13, vedtatt : "Risiko og sårbarhetsanalyse til kommuneplanens arealdel. Fastsetting av akseptkriterier.", og veilederen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Veileder for Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet (2011). En generell fremgangsmåte for utarbeiding av risikovurderinger i ROS-analyser er også gitt i Norsk Standard, NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger. Analysearbeidet deles inn i syv aktiviteter: 1. Definere rammebetingelsene 2. Etablere risikoakseptkriterier 3. Identifikasjon av farer og uønskede hendelser 4. Analyse av årsaker og sannsynlighet 5. Analyse av konsekvenser 6. Sammenligning av risikoakseptkriterier 7. Vurdere og prioritere risikoreduserende tiltak 2.1 Begrepsavklaring Risiko kan i følge NS 5814:2008, defineres som produktet av sannsynligheten for, og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko = sannsynlighet konsekvens 2.2 Sannsynlighetsklasser Sannsynligheten for at en hendelse oppstår kan deles i 5 grupper: Sannsynlighetsklasser Definisjon S5 S4 S3 S2 S1 En hendelse oftere enn hvert 20 år En hendelse per år En hendelse per år En hendelse per år En hendelse sjeldnere enn 5000 år Tabell Sannsynlighetsklasser 6

7 2.3 Konsekvens Konsekvensene blir vurdert ut fra tre ulike aspekter: Konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier. Konsekvens Liv og helse Materielle verdier Miljø Ufarlig K1 - Ubetydelige personskader - Ingen fravær En viss fare K2 - Mindre personskade - Sykemelding i noen dager Kritisk K3 - Betydelige personskader personer alvorlig skadd. - Personer med sykefravær i flere uker Farlig K4 - Alvorlig personskade personer alvorlig skadde personer døde Katastrofalt K5 - Svært alvorlig personskade - >20 personer alvorlig skadde - >10 personer døde Tabell Konsekvensklasser - Ubetydelig skade. - < kr. - Teknisk infrastruktur påvirkes - Mindre skader mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer. - Betydelige skader mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. - Alvorlige skader mill. kr - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre avh. Systemer rammes midl.tidig - Svært alvorlige skader - > 500 mill. kr. - Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift. - Ubetydelige miljøskader. - Mindre utslipp, - ikke registrerbar i resipient. - Mindre alvorlig. men registrerbar skade -Noe uønsket utslipp. - Restaureringstid < 1 år - Betydelig miljøskade - Betydelig utslipp - Behov for tiltak. - Restaureringstid 1 3 år, - Alvorlig miljøskade. - Stort utslipp med behov for tiltak - Restaureringstid 3-10 år. - Svært alvorlig miljøskade - Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak. - Restaureringstid >10 år. 2.4 Risikomatrise Risikoen for en uønsket hendelse kan reduseres ved å iverksette tiltak som reduserer sannsynligheten for og/eller konsekvensene av en uønsket hendelse. Risiko er definert som produktet av sannsynlighet og konsekvens, og kan fremstilles som vist i risikomatrisene under: Sannsynlighet En hendelse oftere enn hvert 20 år Konsekvens S5 Ubetydeli g/ Ufarlig Mindre alvorlig/ En viss fare Betydelig/ Kritisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 En hendelse per år S4 En hendelse per år S3 En hendelse per år S2 En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 7

8 Tabell Risikomatrise 2.5 Akseptkriterier Rød sone Gul sone Grønn sone En hendelse i dette området medfører uakseptabel risiko. Det må utføres risikoreduserende tiltak av forebyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. For hendelser i dette området må det gjennomføres tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte være naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak. I utgangspunktet har hendelser i dette området akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. Tabell Akseptkriterier 3. UØNSKEDE HENDELSER, RISIKO OG TILTAK 3.1 Analyseskjema Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabellen under: Hendelser / farer Ja Nei Liv og Materielle Miljø Tiltak / vurdering helse verdier Naturgitte forhold 1. Havnivåstigning Havnivåstigning er ikke aktuelt da planområdet ligger ca. 40 moh. 2. Storm-/springflo Storm- og springflo er ikke aktuelt siden planområdet ligger ca. 40 moh. 3. Flom i vassdrag S5K1 S5K1 S5K1 For alle vassdrag med nedslagsfelt mindre enn ca. 100 km 2 må en regne med minst 20 % økt flomvannføring i løpet av de neste år. Sandslielva er en liten elv mellom Skranevatnet og Håvardstunvatnet, og en flom vil gi begrenset skade. 4. Løsmasseskred Ingen registreringer på skrednett.no, verken aktsomhetsområde eller hendelser På vestsiden av Håvardstunvatnet hvor nye tiltak er planlagt er det ingen skråninger med over 27 grader helling. 5. Kvikkleireskred Området ligger under marin grense, men ingen registreringer av kvikkleire i området. 6. Snøskred Ingen registreringer innenfor planområdet i følge skrednett.no. Håvardstunvatnet hvor nye tiltak er planlagt er det ingen skråninger med over 27 grader helling. 7. Steinsprut S5K2 S5K1 S5K1 Aktuelt i anleggsfasen, en del terrengbearbeiding ifm. tiltaket. Steinsprut kan være forekomme ved sprengningsarbeider nær eksisterende bebyggelse. Sprengningssituasjoner bør vurderes av geolog og sprengningsekspert. 8

9 8. Ekstrem nedbør S5K1 S5K1 S5K1 I 2006 utarbeidet Storm Weather Center et temakart for nedbør for Bergen kommune. Det er ventet en nedbørsøkning på ca. 20 % frem mot år Dette medfører at antall episoder av store nedbørsmengder vil fordobles. Det er i dag mellom 3-4 dager i året med ekstremnedbør. Det er vanskelig å planlegge tiltak mot en langsiktig økning i nedbørsmengde, men generelt sett vil det være viktig å legge til rette for en god håndtering av overflatevann og lokal fordrøyning. Det er utarbeidet VA-rammeplan for Myrdal idrettspark som omhandler bl. a. vannveier, overvannshåndtering og fordrøyning. 9. Ekstrem vind S5K1 S5K1 S5K1 Ekstrem vind kan typisk medføre at skilt, master etc. faller ned, og at tak og takstein blåser av. Meteorologisk institutt utførte i 2006 en vindberegning for Bergen kommune og utarbeidet et kart over 50-årsverdien av 3 sekunders vindkast for Bergen kommune, og hele planområdet ligger i området med vindhastighet på 40 m/s (orkan styrke). Dette ligger innenfor normalen, og det er ikke nødvendig med ekstraordinære tiltak. 10. Radon Radon egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i Det er ingen kjente forekomster av radon i området. 11. Brann S4K3 S4K3 S4K2 Skogbrann kan forekomme ved tørke kombinert med tilfeldig eller påsatt ild. Kan medføre røykdannelse, varmeutvikling i nærheten av parkeringsområder og bygg. Tilkomst til området kan bli sperret mens slokking pågår. Kan forekomme noen ganger i løpet av et århundre. Samferdsel og infrastruktur 12. Trafikksikkerhet g/s-veg Bilbrann er også aktuelt. Dette kan forårsakes ved tekniske feil eller liknende. Hendelsen kan også være påsatt. Bilbrann kan forårsake kraftig røykutvikling og parkeringsetasje kan påføres skader. Lokal forurensning kan forekomme pga. kraftig røykutvikling. Det bør sørges for tilstrekkelig med utstyr for slukking av mindre branner og førstehjelp, samt branndetektorer. Egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i Trafikkulykker S5K2 S5K1 S5K1 Det er registrert 4 trafikkulykker ved fv.171 langs planområdet de siste 12 årene, og alle i tilknytning til kryss. Nye/oppgraderte avkjørsler må ha tilstrekkelig sikt og nødvendig skilting. 14. Flyulykker Vurderes som ikke aktuelt. 15. Ulykker i skipsfart Ikke aktuelt. Planområdet ligger ikke ved sjø. 9

10 16. Havn, kaianlegg, farleder Ikke aktuelt. Planområdet ligger ikke ved sjø. 17. Transport av farlig gods Nærmeste veg som har transport av farlig gods er rv.580, mindre enn 3 av trafikken er transport av farlig gods. 18. Strømbrudd S5K1 S5K1 S5K1 Linjebrudd, brann i transformator, ekstremvær, manglende kapasitet osv. Kan medføre mindre driftsstans. I utgangspunktet er stømnettet stabilt. Ingen alvorlige konsekvenser. 19. Brudd på telekommunikasjon 20. Brudd på vann- og avløpssystem S5K1 S5K1 S5K1 Digitale nett er mer sårbare. Kan skyldes teknisk feil eller gravearbeid. Medfører ingen nevneverdige konsekvenser for tiltaket. S4K1 S4K1 S4K1 Kan skyldes gravearbeid eller gammelt ledningsnett. Medfører ingen nevneverdige konsekvenser for tiltaket. 21. Høyspentlinjer/kraftstasjon 22. Drikkevannsforsyning 23. Tilgjengelighet utrykningskjøretøy Ingen høyspentlinjer eller kraftstasjoner i planområdet. Nærmeste høyspentlinje går ca. 700 m vest for planområdet. Vurderes som ikke aktuelt Ingen registrerte drikkevanns- eller grunnvannskilder i planområdet. Nærmeste brannstasjon er Nygårdstangen, min uttrykkingstid til planområdet. Spesialredningsgruppen holder til på Fana brannstasjon på Paradis. Virksomhet og sårbare objekter 24. Sårbare objekter - naturmangfold Egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i Farlige anlegg Vurderes som uaktuelt for planarbeidet da det ikke er kjente objekt i nærheten. 26. Særlig eksplosjons-fare Vurderes som uaktuelt for planarbeidet da det ikke er kjente objekt i nærheten. 27. Forurenset grunn Det er ikke registrert forurenset grunn i planområdet. 28. Forurensing i sjø/vassdrag Egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i Forurensing i anleggsperioden S5K1 S5K1 S5K1 Dårlig vedlikehold av anleggsmaskiner, svikt i rutiner for dieselfylling o.l. kan medføre forurensning av grunn og tilsig av forurensede masser. Det bør vurderes å etablere faste vaske- /påfyllingsområder for anleggsmaskiner (helst med fast dekke og oppsamlingsmulighet). Dette kan forhindre forurensning og tilgrising av omgivelser/infrastruktur. Olje og drivstoff må lagres slik at volumet kan samles opp dersom det oppstår lekkasje, og det bør finnes oljeabsorberende materiale som kan benyttes hvis uhellet er ute. 10

11 30.Regulerte vannmagasiner 31.Gruver, åpne sjakter, steintipper Vurderes som uaktuelt for planarbeidet da det ikke er registrerte regulerte vannmagasiner i området. Vurderes som uaktuelt for planarbeidet da det ikke er registrerte objekter i området. Helse 31.Støy Egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i Luftforurensing Egner seg ikke for sannsynlighetsklassifisering, omtalt i kapittel Målte verdier i nærområdet er langt under tiltaksgrensen. Tabell Analyseskjema 3.2 Hendelser som ikke egner seg for sannsynlighetsgradering Radon Det er ikke registrert radon i planområdet. Enkle tiltak som radonsperreduk hindrer helsefarlige konsentrasjoner av radon å trenge inn i bygg Trafikksikkerhet gang- og sykkelveger Ved Planområdet er det ensidig gang- og sykkelveg langs fv.171. Det går også en gangveg ved Håvardstunvatnet fra Håvardstunvegen til avkjørselen mellom Fv.171 og Sandsliåsen. Denne gangvegen har forbindelse via en undergang nordøst for Sandslielva til gang- og sykkelvegen langs fv.171. Langs planområdet har fv.171 en fartsgrense på 50 km/t. For å sikre god trafikksikkerhet bør nye byggeområder ha gangforbindelser til eksisterende undergang ved fv Sårbare objekter - naturmangfold Dette er objekter som må vurdere spesielt fordi en ulykkeshendelse her kan medføre store tap av liv/helse eller skader på en viktig samfunnsfunksjon eller på store verdier kulturelt, miljømessig, naturmessig eller materielt. Innenfor planområdet er det registrert ask, som er nært truet. Det finnes trolig ål i vassdraget, og ål er kritisk truet. Planarbeidet vil i liten grad påvirke vassdraget og Håvardstunvatnet. Hogst av skog innenfor byggeområdene er ikke å unngå, men enkelttrær kan være mulig å bevare. Omfattende sprengningsarbeid bør, så langt det er praktisk mulig, begrenses i yngleperioden for fugl og pattedyr, dvs. i perioden mars/april-juli. Anleggsarbeid i og ved vassdrag krever vanligvis at det tas hensyn til økosystemene, ved at det ikke slippes steinstøv og sprengstoffrester til vassdraget i perioder da naturen er ekstra sårbar for slikt. Det er viktig at eventuelle avløp ikke føres direkte til vassdraget, men går via sandfangdam. 11

12 Avfallshåndtering og tiltak mot forurensning skal være i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Alt avfall må fjernes og bringes ut av området. Anleggsvirksomheten kan forårsake ulike typer forurensning. Faren for forurensning er i hovedsak knyttet til: Fjellarbeid Transport, oppbevaring og bruk av olje, annet drivstoff og kjemikalier Sanitæravløp. Søl eller større utslipp av olje og drivstoff kan få negative miljøkonsekvenser. Olje og drivstoff kan lagres slik at volumet kan samles opp dersom det oppstår lekkasje. Videre bør det finnes oljeabsorberende materiale som kan benyttes hvis uhellet er ute Forurensing i sjø/vassdrag Forurenset vann siger tidvis inn i planområdet fra andre byggetiltak i nærområdet. Evt. tiltak mot dette er ikke del av dette planarbeidet Støy Deler av planområdet som grenser mot fv.171 ligger innenfor gul og rød støysone. Hele planområdet ligger innenfor gul støysone fra Fana skytterlags skytebane. Det er utarbeidet en egen støyrapport der trafikkstøy fra Sandsliveien er beregnet Luftforurensing Luftforurensning kan ha betydning for miljø, menneskers helse og økosystemer på alle skalaer. Luftkvaliteten i byene overskrider til tider anbefalte luftkvalitetskriterier og kan føre til negative konsekvenser på helse og miljø. Spesielt er helseproblematikken avgjørende i byene, fordi et stort antall mennesker her kan bli eksponert for høye konsentrasjoner. I Norge forekommer de høyeste konsentrasjonene vanligvis ved kombinasjon av utslipp nær bakken og spesielle meteorologiske og topografiske forhold som inversjon. Inversjon er betegnelsen for en situasjon der temperaturen øker med høyden, i motsetning til den vanligste situasjonen der temperaturen faller med en grad for hver 100 meter over bakken. Årsakene til at det oppstår inversjoner er at bakken blir kaldere enn den nærmeste lufta over og avkjøler denne, samt at varmere luft blåser inn fra sjøen over et luftlag som er avkjølt fra bakken. Effekten av inversjon er avhengig av hvor skarp inversjonen er, hvor mye resirkulasjon som kommer under luftlaget, og hvor mye nedbør som faller. I tillegg kan det ta to-tre dager før grenseverdiene for dårlig luft nås. Nærmeste målestasjon for NO 2 ligger ved Fanatorget. Sandslivegen ved Fanatorget hadde i 2014 en ÅDT på 8500, og ved planområdet var den Selv om det er ca.10% større ÅDT ved planområdet er trafikkmengden sammenlignbar, og det antas at måleresultatene for NO2 ved Fanatorget er relevante for planområdet også. Ved Fanatorget er årsgjennomsnittet for NO2 per ,6 μg/m 3, og tiltaksgrensen er 40 μg/m 3. Det er verdier som er langt under tiltaksgrensen. 12

13 Det har vært vanskelig å peke ut enkeltpersoner med spesielt stor risiko for skadelige helseeffekter av luftforurensning. Befolkningsstudier kan tyde på at individer med eksisterende lunge- og hjertekarsykdom og diabetes, samt fostre, barn og eldre er sårbare grupper i forhold til slike effekter av luftforurensning. Folkehelseinstituttet foreslår en rekke tiltak som kan redusere mengden svevestøv, men ingen som kan løses i dette planarbeidet. 3.3 Risikomatrise - Oppsummering Sannsynlighet En hendelse oftere enn hvert 20 år Konsekvens S5 En hendelse per år S4 En hendelse per år S3 Ubetydelig /Ufarlig 3.Flom i vassdrag Mindre alvorlig/ En viss fare Betydelig/ Kritisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 8. Ekstrem nedbør 9.Ekstrem vind 19.Brudd på telekom. 29.Forurens ing i 18.Strømbrudd anleggsperioden 20.Brudd på VA-system 7.Steinsprut 13. Trafikkulykker 11.Brann En hendelse per år S2 En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 Tabell Oppsummering risikomatrise 4. OPPSUMMERING 4.1 Sammendrag Det er generelt lav risiko i området. Risikoelementer er knyttet til tema støy og trafikkulykker i tilknytning til avkjørsler. Støyforhold er utredet nærmere i egen rapport, og enkle tiltak som støyskjermer kan redusere støy slik at den kommer innenfor anbefalte maksimumsverdier. Opprusting og trafikksikring av eksisterende avkjørsler bør gjennomføres. 13

14 Det er spesielt viktig at det tas hensyn til håndtering av overvann og oversvømmelse i Sandslielven. Det anbefales at bekkeløpet anlegges med flom- og buffersoner. Grunnforhold bør utredes nærmere i detaljfase. I forhold til kost-nytte-verdi er det vurdert at det ikke er nødvendig med andre spesielle avbøtende tiltak. 5. KILDER «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. Revidert utgave (2010)», Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap «Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994)», Direktoratet for sivilt beredskap «Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Delrapport 2: Klimaanalyse. Bergen (2010)», Bjerknessenteret Folkehelseinstituttet Skredatlas NGU, AREALIS Statens vegvesen, Vegkart Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Miljøstatus i Norge, kart Rapport «Vurdering av tiltak i forbindelse med radonforekomster 2012» Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune (2006) GRANADA Nasjonal grunnvannsdatabase - Norsk institutt for luftforskning 14