Risi sårb. Detaljregul

Transkript

1 Risi ko- og sårb barhetsanalyse (ROS) Detaljregul eringsplann for Årstad, gnr. 160, bnr. 180, mfl., Sletten. Barnehage

2 Prosjektnr.: Oppdragsgiver: Bergen kommune Etat for utbygging Dato: Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljreguleringsplan for Årstad, gnr. 160, bnr. 180, mfl., Sletten. Barnehage Sammendrag: Åtte mulige hendelser er vurdert, hvorav ingen har risikonivå som medfører uakseptabel risiko. Fire hendelser er definert å høre inn under hvor man skal vurdere nødvendige tiltak for å redusere risiko. Risiko forbundet med planarbeidet knytter seg hovedsakelig til trafikk til/fra og forbi planområdet. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Gunhild Solem Eidsvik/ Martin Rasch Ersdal Kontrollert av: Timon Linderud Oppdragsansvarlig: Ståle Hansteen Sign. Sign. Kontor: tegn_ Risiko- og sårbarhetsanalyse side 2

3 Innhold 1. Formålet med ROS-analysen Overordnete krav Identifisering av hendelser Analysemetoder og begrepsavklaringer Begrepsavklaring Sannsynlighet Konsekvens Risikomatrise Akseptkriterier Kartlegging av risiko Vurdering av hendelser Oppsummering og anbefalinger Risikomatrise Hendelser Kilder Risiko- og sårbarhetsanalyse side 3

4 1. Formålet med ROS-analysen Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunen. Analysen bidrar til å gi økt kunnskap og bevissthet rundt beredskapshensyn både for grunneiere, utbyggere, kommunen og publikum forøvrig. For å kunne redusere omfang og skader av uønskede hendelser, slik som uhell, ulykker, driftsstans og katastrofer, er det en forutsetning at man først kartlegger risiko og sårbarhet. Risikomatrisen bidrar til å påpeke hvilke områder det er behov for å iverksette eventuelle avbøtende tiltak for. ROS-analysen har i så måte en viktig praktisk verdi i gjennomføringen av planen. 1.1 Overordnete krav Det stilles forventninger til det kommunale arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser fra både statlig og regionalt hold. I plan- og bygningsloven har risiko- og sårbarhetsanalyser fått et særskilt fokus: 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.» 1.2. Identifisering av hendelser Fylkesmannen i Hordaland har orientert om at kravene til beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen er skjerpet i brev av til kommunene i fylket. I dette brevet er det presisert at det forventes at kommunene har en generell forståelse for og oversikt over risikoforhold i samfunnet og hva en legger i begrepet samfunnstrygghet. Tilrådingene i dette brevet er lagt til grunn for utarbeidelsen av risikomatrisen og analysen for reguleringsplanen. Følgende hendelser er vurdert som aktuelle i arbeidet med detaljreguleringsplanen: - Ulykker i av- og påkjørsler - Ulykke med gående/syklende - Trafikkulykker og sikkerhet i gjennomføringsfasen - Tilgjengelighet for nødetater - Område for idrett og lek - Rekreasjonsområde - Forurensing - Støv og støy fra trafikk Risiko- og sårbarhetsanalyse side 4

5 2. Analysemetoder og begrepsavklaringer En ROS-analyse er en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og hvor stor risiko de representerer. Basert på egne vurderinger av hvor hendelsene er, hvor store konsekvenser de har, og årsaksforhold, blir tiltak vurdert for å hindre at de skal oppstå eller for at man skal kunne redusere virkningen av dem. Risiko- og sårbarhetsanalyser er hjemlet i plan- og bygningsloven (2008) 4-3, og analysen er utført i samsvar med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. Analysearbeidet deles inn i seks elementer: - Kartlegge uønskede hendelser - Redegjøre for årsaker til hendelsene - Redegjøre for konsekvenser av hendelsene - Klassifisere konsekvensene - Vurdere hendelsenes het - Komme med forslag til mottiltak 2.1 Begrepsavklaring Metoden for ROS-analysen er basert på følgende definisjon av risiko: Risiko = het x konsekvens Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av heten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. 2.2 Sannsynlighet Teknisk forskrift 2010 gir kriterier til sikkerhetsklasser for byggverk i flom- og skredutsatte områder. Sikkerhetsklasse for flom Flom, største nominelle årlige Skred, største nominelle Konsekvens (F) og skred (S) het årlige het F1 / S1 Liten 1/20 1/100 F2 / S2 Middels 1/200 1/1000 F3 / S3 Stor 1/1000 1/5000 Sikkerhetsklasse S2 (skred) omfatter f eks. enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift. Kvikkleireskred opptrer som en engangshendelse. Kravene i forskriften gjelder i utgangspunktet også for denne type fare, men i praksis vil det være umulig å angi het for kvikkleireskred Risiko- og sårbarhetsanalyse side 5

6 Sannsynlighetsklassifisering: Begrep Lite Mindre Sannsynlig Meget Svært Frekvens En hendelse sjeldnere enn 5000 år En hendelse per år En hendelse per år En hendelse per år En hendelse oftere enn 20 år 2.3 Konsekvens Begrep Liv og helse Miljø Økonomi Ubetydelig - Ubetydelige r - Ingen fravær. - Ubetydelige miljøskader. - Mindre utslipp, - ikke registrerbar i resipient. - Ubetydelig skade. - < kr. - Teknisk Infrastruktur påvirkes i liten grad. Mindre alvorlig / en viss fare - Mindre - Sykemelding I noen dager - Mindre alvorlig, men registrerbar skade -Noe uønsket utslipp. - Restaureringstid < 1 år - Mindre skader mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer. Betydelig / Kritisk - Betydelige r personer alvorlig skadd. Personer med sykefravær i flere uker - Betydelig miljøskade -Betydelig utslipp -Behov for tiltak. - Restaureringstid 1 3 år, - Betydelige skader mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. Alvorlig / Farlig Svært alvorlig / Katastrofalt - Alvorlig personer alvorlig skadde personer døde Svært alvorlig - >20 personer alvorlig skadde - >10 personer døde - Alvorlig miljøskade. - Stort utslipp med behov for tiltak -Restaureringstid 3-10 år. - Svært alvorlig miljøskade - Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak. - Restaureringstid >10 år. - Alvorlige skader mill. kr - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre avh. Systemer rammes midl.tidig. - Svært alvorlige Skader -.> 500 mill. kr. - Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift Risiko- og sårbarhetsanalyse side 6

7 2.4 Risikomatrise For å sammenligne risikonivået for ulike hendelser benyttes en risikomatrise. Tallene i matrisen representerer risikoverdi og man har her valgt å legge til grunn at risiko er produktet av het og konsekvens. Sannsynlighet Konsekvenser 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 5. Svært 4. Meget Sannsynlig Mindre Sannsynlig Lite Akseptkriterier Risikonivå Akseptkriterier I utgangpunktet akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut i fra økonomiske og praktiske vurderinger. For hendelser i dette området forplikter kommunen seg til å gjennomføre tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte være naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak. En hendelse i dette området medfører uakseptabel risiko. Kommunen forplikter seg til å gjøre risikoreduserende tiltak av forbyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å gjennomføre nye og mer detaljerte risikoanalyser for å få et sikrere estimat for risikoen Risiko- og sårbarhetsanalyse side 7

8 3. Kartlegging av risiko Indentifisering av hendelser Det ble identifisert åtte hendelser i forkant av gjennomføringen av risikoanalysen. Disse hendelsene er tilknyttet følgende tema; tilgjengelighet for nødetater, område for lek og idrett, rekreasjonsområde, forurensning, støv og støy fra trafikk, ulykke med gående/syklende og trafikkulykke ved anleggsgjennomføring. Radon Radon sees på som en naturlig tilstand og ikke som en hendelse, og derfor er radon heller ikke med i risikomatrisen. Planområdet ligger innenfor en sone som ikke er forbundet med fare/aktsomhet for radon i grunnen. (Kilde: NGU, kartblad for Radon aktsomhet, Det er ikke foretatt målinger på stedet, og dermed bør man som hovedregel følge føre-var-prinsippet. Med enkle tiltak i byggeprosessen, som bruk av radonsperreduk, kan faren for radon i bygg unngås. Forholdet til radon vil for det enkelte tiltak være sikret gjennom tekniske forskrifter. Sårbare installasjoner Det eksisterer sårbare installasjoner i nærheten av barnehagen, men disse er ikke lokalisert innenfor planområdet. Planforslaget vurderes å ikke ha noen konsekvenser mht disse. Havnivåstigning I veiledningsnotatet til endret forskrift for konsekvensutredninger er risiko for havnivåstigning foreslått som eget utredningstema. Dette temaet er ikke aktuelt for denne planen siden planområdet ligger på ca. 67 moh. Lokalklima/Vindforhold Mht. vindmålinger ligger området innenfor grunnverdien i kommunene med referansevind på 40 m/s. Med referansevind menes 50-års verdien av 10 min middelvind i 10 m høyde på en stor flat og jevn overflate uten skog eller hus, en såkalt flyplassflate. 3.1 Vurdering av hendelser Matrisen viser de åtte hendelsene som er vurdert: Hendelse Årsak Konsekvens Konsekvens klassifisering Menneskeskapte Personskader forhold. Materielle Atkomstforhold skader til tomten 1. Tilgjengelighet for nødetater Sannsynlighet Tiltak Farlig Lite Bebyggelse og tilkomst dimensjoneres i henhold til forskrift (TEK 10) og kommunale retningslinjer. Risikovurdering iht. matrise: 4 Kommentar: Dette gjelder i hovedsak atkomst for brannbiler og -mannskap i tilfelle brann. Det forutsettes at byggverkene utformes slik at rednings- og slokkemannskap har tilgjengelighet til og i byggverkene, jf TEK Område for idrett og lek Menneskeskapt e forhold. Nedbygging av grøntområde. Ingen r Ingen eller ubetydelig skade for miljø. Ufarlig Mindre Lekeområder holdes tilgjengelig for bruk av beboere i området utenom åpningstidene. Risikovurdering iht. matrise: 2 Kommentar: Barnehagen er allerede etablert. Omregulering omdisponerer arealene juridisk. Det er behov for inngjerding av uteområde pga. sikkerhetshensyn. Barnehagens arealer vil være tilgjengelig for andre utenom barnehagens åpningstider Risiko- og sårbarhetsanalyse side 8

9 3. Rekreasjonsområde Menneskeskapte forhold. Nedbygging av grøntområde. Ingen r Ingen eller ubetydelig skade for miljø Ufarlig Meget Sannsynlig Løsninger for gangvei gjennom eller forbi inkluderes i planforslaget. Risikovurdering iht. matrise: 4 Kommentar: Barnehageområdet benyttes per i dag til lek og opphold. Planforslaget innebærer ingen endring av dette forholdet. Det er behov for inngjerding av uteområde pga sikkerhetshensyn. Barnehagens arealer vil være tilgjengelig for andre utenom barnehagens åpningstider. Når det gjelder gangvei gjennom området, slik det er tegnet i plankart for kommunedelplan Landås, kan dette vanskelig videreføres i planforslaget. Dette bryter med hensynet til drift og sikkerhet av barnehagevirksomheten. Planforslaget må regulere eller vise til en alternativ gangvei forbi/utenom barnehagearealet. 4. Forurensing Menneskeskapte forhold. Forurensende virksomhet i nærheten, en vei. - Mindre - Sykemelding I noen dager En viss fare Mindre Trafikken fra Vilhelms Bjerknes vei utgjør en viss forurensningskilde. Risikovurdering iht. matrise: 4 Kommentar: Virksomheten i seg selv medfører ikke økt forurensing. Området ligger trolig innenfor den delen av Bergen som blir sterkt påvirket av luftforurensing ved inversjon (fint vær på kalde dager), men dette er ikke målt. Utdrag fra kommuneplanen: Ved planlegging av boliger og arealer som benyttes av barn skal luftkvalitet vurderes. Det skal legges spesiell vekt på følgende områder: Nærmere enn 50 m fra veg med mellom og ÅDT Nærmere enn 100 m fra veg med over ÅDT Nærmere enn 100 m fra tunnelmunninger på veger med mellom 5000 og ÅDT Nærmere enn 300 m fra tunnelmunninger på veger med mer enn ÅDT. Inversjonsområder med forurensningskilder. Planområdet faller ikke inn under areal som nevnt over. Det foreslås derfor ingen tiltak. 5. Støv og støy fra trafikk Menneskeskapte forhold. Nærhet til Vilhelm Bjerknes vei. - Mindre - Sykemelding I noen dager En viss fare Sannsynlig Bebyggelse og uteoppholdsareal må plasseres, dimensjoneres og evt. skjermes slik at man oppnår akseptable verdier i hht. forskrift. Risikovurdering i henhold til matrise: 6 Kommentar: Det er utarbeidet en støyanalyse i forbindelse med planarbeidet. Denne viser at kun deler av tomten er omfattet av gul støysone. Det anbefales på bakgrunn av rapporten at byggets plassering legges opp på en slik måte at det skjermer uteområdene for støyen fra trafikk på Vilhelm Bjerknes vei. 6. Ulykker i av- /påkjørsel Menneskeskapte forhold. Uoversiktlig kryss/avkjørsl er. Mindre - Sykemelding I noen dager En viss fare Sannsynlig Utbedring av avkjørsel, dimensjonering i henhold til vegnorm. Risikovurdering iht. matrise: 6 Kommentar: Trafikken i Vilhelm Bjerknes vei (F 251)er på 2600 ÅDT. (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Det har vært åtte lettere trafikkulykker i Vilhelm Bjerknes vei i perioden fra Mer trafikk inn i området vil kunne medføre økt fare for trafikkulykker, med mindre det gjøres tiltak som gir bedre sikt og et mer leselig trafikkmønster. Økningen av trafikk som et resultat av planarbeidet beregnes å være forholdsmessig liten Risiko- og sårbarhetsanalyse side 9

10 7. Ulykke med gående/syklende Menneskes kapte forhold. Uoversiktlig kryss/avkjør sler. - Betydelige r personer alvorlig skadd. Kritisk Mindre Utbedring av avkjørsel, dimensjonering i henhold til vegnorm. I tillegg er det lagt inn frisiktslinjer. Risikovurdering iht. matrise: 6 Kommentar: Det er registrert ulykkestilfeller langs Vilhelm Bjerknes vei. Problematikken for planområdet vil i hovedsak knytte seg til avkjørsel fra denne veien og adkomst/parkering for barnehagen. Avkjørselen krysser gangvei langs Vilhelm Bjerknes vei, hvor det også ferdes skolebarn. Bybanen har også trasé langs Vilhelm Bjerknes vei. 8. Trafikkulykke ved anleggsgjennomføring Menneskeskapte forhold. Uoversiktlig kryss/avkjørsle r. - Mindre - Sykemelding I noen dager En viss fare Mindre Utbedring av avkjørsel, dimensjonering i henhold til vegnorm. Risikovurdering iht. matrise: 6 Kommentar: Det må tas tilstrekkelig hensyn til sikkerhet i gjennomføringsfasen, spesiell vekt på sikkerhet mht skolevei gjennom/forbi planområdet og tilstøtende boligområder. Dette kan vanskelig styres gjennom reguleringsplanen, men må sikres i sammenheng med prosjektering og gjennomføring Risiko- og sårbarhetsanalyse side 10

11 4. Oppsummering og anbefalinger 4.1 Risikomatrise Hendelser Matrisen viser de åtte hendelsene som er vurdert: SANNSYNLIGHET Konsekvenser 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 5. Svært 4. Meget 3. Rekreasjonsområde 5. Støv og støy fra trafikk 3. Sannsynlig 6. Ulykke i av og påkjørsel 8. Trafikkulykke ved anleggsgjennomføring 2. Mindre Sannsynlig 2. Område for lek og idrett 4. Forurensning 7. Ulykke med gående/syklen de 1. Lite 1. Tilgjengelighet for nødetater Hendelser Risikovurdering Støv og støy fra trafikk 6 Ulykker i av og påkjørsel 6 Ulykke med gående/syklende 6 Trafikkulykke ved anleggsgjennomføring 6 Forurensing 4 Tilgjengelighet for nødetater 4 Rekreasjonsområde 4 Område for idrett og lek Risiko- og sårbarhetsanalyse side 11

12 5. Kilder Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. Revidert utgave (2010), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994), Direktoratet for sivilt beredskap TEK 2010 Veileder TEK 2010, Statens byggtekniske etat Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune. Meteorologisk institutt, rapport nr 03/2006. Flaum og skredfare i arealplaner retningslinjer nr 2/2011. Norges vassdrag og energidirektorat Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen veileder fra Direktoratet for sivilt beredskap. Nettsider: NGU - Arealis Nasjonal vegdatabank Granada - norsk grunnvannsdatabase Risiko- og sårbarhetsanalyse side 12