ROS-ANALYSE ÅSANE. GNR 188 BNR 492. MYRDAL IDRETTSPARK

Transkript

1 Oppdragsgiver Arena Nord AS Rapporttype ROS-analyse ROS-ANALYSE ÅSANE. GNR 188 BNR 492. MYRDAL IDRETTSPARK

2

3 3 (17) ROS-ANALYSE MYRDAL IDRETTSPARK Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Detaljregulering Myrdal idrettspark Dokument nr.: 1 Filnavn: ROS-analyse - Myrdal idrettspark.docx Revisjon 1 Dato Utarbeidet av KRJ Kontrollert av EMD Beskrivelse ROS-analyse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Folke Bernadottes vei 50 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T F

4 4 (17) INNHOLD 1. BAKGRUNN Overordnede krav Planområdet og beskrivelse av tiltaket METODE OG BEGREPSAVKLARING Begrepsavklaring Sannsynlighetsklasser Konsekvens Risikomatrise Akseptkriterier UØNSKEDE HENDELSER, RISIKO OG TILTAK Analyseskjema Risikomatrise - Oppsummering OPPSUMMERING Sammendrag Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser KILDER Figurliste: Figur Plangrense Tabelliste: Tabell Tabell Tabell Tabell Tabell Tabell Sannsynlighetsklasser Konsekvensklasser Risikomatrise Akseptkriterier Analyseskjema Oppsummering risikomatrise Rambøll

5 1. BAKGRUNN 1.1 Overordnede krav Det stilles forventninger til det kommunale arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) fra både statlige og regionalt hold. I Plan- og bygningsloven har risiko- og sårbarhetsanalyser fått et særskilt fokus: 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.» Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike tilfeller som følge av planlagt utbygging. ROS-analysen skal ivareta dette kravet. 1.2 Planområdet og beskrivelse av tiltaket Planområdet ligger i Bergen kommune, Åsane bydel, og omfatter gnr. 188, bnr. 492 m. fl. Området ligger i luftlinje ca. 8 km nord for Bergen sentrum og ca. 300 meter nordvest for Åsane senter. Planområdet har tilkomst via Myrdalsvegen og Åsane senter (veg), som i dag har ÅDT på hhv og Planarbeidet skal planlegge og regulere ny flerbrukshall, klatrehall, ishall og turn/basishall i området, og samtidig åpne for relokalisering av Myrdal Stadion. Parkeringsplasser skal etableres I planområdets nordre og søndre del. Sentrale problemstillinger er knyttet til endring av landskapsbilde, intern logistikk, trafikkavvikling og parkering. Figur Plangrense 5

6 2. METODE OG BEGREPSAVKLARING Risiko- og sårbarhetsanalyser er et verktøy kommunale og private aktører benytter for å kartlegge risiko og sårbarhet knyttet til uønskede hendelser. Uønskede hendelse er hendelser som medfører tap av verdier, som tap knyttet til liv og helse, miljø, materieller verdier, funksjoner, samfunnsverdier eller omdømme. Inndelingen av liv og helse i alvorlighetsgrader er tilpasset byggteknisk forskrift (TEK10). Innhold og metode for ROS-analysen tar utgangspunkt i byrådssak 54/13, vedtatt : "Risiko og sårbarhetsanalyse til kommuneplanens arealdel. Fastsetting av akseptkriterier.", og veilederen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Veileder for Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet (2011). En generell fremgangsmåte for utarbeiding av risikovurderinger i ROS-analyser er også gitt i Norsk Standard, NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger. Analysearbeidet deles inn i syv aktiviteter: 1. Definere rammebetingelsene 2. Etablere risikoakseptkriterier 3. Identifikasjon av farer og uønskede hendelser 4. Analyse av årsaker og sannsynlighet 5. Analyse av konsekvenser 6. Sammenligning av risikoakseptkriterier 7. Vurdere og prioritere risikoreduserende tiltak 2.1 Begrepsavklaring Risiko kan i følge NS 5814:2008 defineres som produktet av sannsynligheten for, og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko = sannsynlighet x konsekvens 2.2 Sannsynlighetsklasser Sannsynligheten for at en hendelse oppstår kan deles i 5 grupper: Sannsynlighetsklasser Definisjon S5 S4 S3 S2 S1 En hendelse oftere enn hvert 20 år. En hendelse per år. En hendelse per år. En hendelse per år. En hendelse sjeldnere enn 5000 år. Tabell Sannsynlighetsklasser 2.3 Konsekvens Konsekvensene blir vurdert ut fra tre ulike aspekter: Konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier. 6

7 Konsekvens Liv og helse Materielle verdier Miljø K1 - Ubetydelige - Ubetydelig skade. personskader. - < kr. - Ingen fravær. - Teknisk infrastruktur Ubetydelig/ Ufarlig Mindre alvorlig/en viss fare Betydelig/ Kritisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofalt K2 K3 K4 K5 Tabell Konsekvensklasser - Mindre personskade. - Sykemelding i noen dager. - Betydelige personskader personer alvorlig skadd. - Personer med sykefravær i flere uker. - Alvorlig personskade personer alvorlig skadde personer døde. - Svært alvorlig personskade. - >20 personer alvorlig skadde. - >10 personer døde. påvirkes. - Mindre skader mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer. - Betydelige skader mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. - Alvorlige skader mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre avh. systemer rammes midlertidig. - Svært alvorlige skader - > 500 mill. kr. - Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift. - Ubetydelige miljøskader. - Mindre utslipp, ikke registrerbar i resipient. - Mindre alvorlig, men registrerbar skade. - Noe uønsket utslipp. - Restaureringstid < 1 år. - Betydelig miljøskade. - Betydelig utslipp. - Behov for tiltak. - Restaureringstid 1 3 år. - Alvorlig miljøskade. - Stort utslipp med behov for tiltak. - Restaureringstid 3-10 år. - Svært alvorlig miljøskade. - Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak. - Restaureringstid >10 år. 2.4 Risikomatrise Risikoen for en uønsket hendelse kan reduseres ved å iverksette tiltak som reduserer sannsynligheten for og/eller konsekvensene av en uønsket hendelse. Risiko er definert som produktet av sannsynlighet og konsekvens, og kan fremstilles som vist i risikomatrisene under: Sannsynlighet Konsekvens En hendelse oftere enn hvert S5 20 år En hendelse per år S4 Ubetydelig/ Ufarlig Mindre alvorlig/ En viss fare Betydelig/Kr itisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 En hendelse per år S3 En hendelse per år S2 En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 Tabell Risikomatrise 7

8 2.5 Akseptkriterier Rød sone Gul sone Grønn sone En hendelse i dette området medfører uakseptabel risiko. Det må utføres risikoreduserende tiltak av forebyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. For hendelser i dette området må det gjennomføres tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte være naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak. I utgangspunktet har hendelser i dette området akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. Tabell Akseptkriterier 8

9 3. UØNSKEDE HENDELSER, RISIKO OG TILTAK 3.1 Analyseskjema Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabellen under: Hendelser / farer Ja Nei Liv og Materiell Miljø Tiltak / vurdering helse e verdier Naturgitte forhold 1. Havnivåstigning x Havnivåstigning er ikke aktuelt da planområdet ligger ca. 90 meter over havet. 2. Storm-/springflo x Storm- og springflo er ikke aktuelt siden planområdet ligger ca. 90 meter over havet. 3. Flom i vassdrag x S5K1 S5K1 S5K1 Prognoser tilsier villere, våtere og varmere klima. For alle vassdrag med nedslagsfelt mindre enn ca. 100 km 2 må en regne med minst 20 % økt flomvannføring i løpet av de neste år. Det er laget VA-rammeplan for Myrdal idrettspark som omhandler bl. a. vannveier, overvannshåndtering og fordrøyning. Det er viktig å holde fokus på god drenering. Temaet er omtalt i risiko- og sårbarhetsvurdering av Opus Bergen AS ifm. reguleringsplan for Åsane sentrum. I tillegg utarbeidet Rådgivende biologer rapporten «Hydrologiske vurderinger i forbindelse med nytt COOP varehus i Åsane» i Konklusjonen som kan trekkes fra utredningene er at flom i området vurderes å være lite sannsynlig og konsekvenser mindre alvorlige, men at følgende forhold må hensyntas: Så lenge vannstrengen og innløpet under veien til Vestlandshallen greier å svelge unna vannmengdene, vil ikke grunnvannsspeilet i området stige særlig ved tilførsel av store nedbørsmengder, men dersom vannstrengen eller bekkelukkingen av en eller annen grunn skulle gå tett, vil vannstanden i vannstrengen stige raskt opp mot grunnvannsnivået i områdene rundt, og hele Myrdalen blir til ett stort vannbasseng med felles vannstand (Rådgivende biologer 2007). 4. Løsmasseskred x Det er ellers ingen registreringer på skrednett.no, verken aktsomhetsområde eller hendelser, i området. 5. Kvikkleireskred x Hele planområdet ligger over marin grense. Ingen registreringer av kvikkleire i området. 6. Snøskred x Planområdet er flatt, ingen lange, bratte skråninger. Skråningen rett nord for planområdet («Egga») langs Myrdalsvegen er registrert med utløsningsområde for snøskred, men ligger utenfor influensområdet. Ingen registreringer innenfor planområdet i følge skrednett.no 9

10 Hendelser / farer Ja Nei Liv og helse Naturgitte forhold 7. Steinsprang/ steinsprut Materiell e verdier Miljø Tiltak / vurdering x S5K2 S5K1 S5K1 Aktuelt i anleggsfasen. Deler av skråning mot sør/vest må sprenges ut. Steinsprut kan være forekomme ved sprengningsarbeider nær eksisterende bebyggelse. Sprengningssituasjoner bør vurderes av geolog og sprengningsekspert. Nye skjæringer må sikres for rasfare. 8. Ekstrem nedbør x S5K1 S5K1 S5K1 I 2006 utarbeidet Storm Weather Center et temakart for nedbør for Bergen kommune. Det er ventet en nedbørsøkning på ca. 20 % frem mot år Dette medfører at antall episoder av store nedbørsmengder vil fordobles. Det er i dag mellom 3-4 dager i året med ekstremnedbør. Det er vanskelig å planlegge tiltak mot en langsiktig økning i nedbørsmengde, men generelt sett vil det være viktig å legge til rette for tilstrekkelig kapasitet i håndteringen av overflatevann. Viktig å holde fokus på god drenering. Det er utarbeidet VA-rammeplan for Myrdal idrettspark som omhandler bl. a. vannveier, overvannshåndtering og fordrøyning. 9. Ekstrem vind x S5K1 S5K1 S5K1 Ekstrem vind kan typisk medføre at skilt, master etc. faller ned. Det er ikke påvist noen endring i ekstremvindforholdene i Bergen i perioden , og det er heller ikke ventet endring av betydning i årene framover. Meteorologisk institutt utførte i 2006 en vindberegning for Bergen kommune og utarbeidet et kart over 50-årsverdien av 3 sekunders vindkast for Bergen kommune, og hele planområdet ligger i området med vindhastighet på m/s (orkan styrke). Dette ligger innenfor normalen, og det er ikke nødvendig med ekstraordinære tiltak. 10. Radon x S1K2 S1K1 S1K1 Nasjonalt aktsomhetskart for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. Kartet viser at Åsane har «moderat til lav aktsomhet», og videre undersøkelser er ikke nødvendige. Videre har Bergen kommune har foretatt Radonmålinger i Bergen kommune både i borebrønner og i barnehager og skoler. Målingene viser at det er tilfredsstillende radonforhold sentralt i Åsane. 10

11 Hendelser / farer Ja Nei Liv og helse Materiel le verdier Miljø Tiltak / vurdering Naturgitte forhold 11. Brann x S4K3 S4K3 S4K2 Brann ved store arrangementer i idrettshallene er svært alvorlig, og må forebygges så langt det er mulig. Gode rutiner ved brann må innarbeides. I tillegg til brann- og røykskader kan store folkemasser medføre trengsel, klemskader og nedtramping. Rømningsveier må ha tilstrekkelig kapasitet. Skogbrann i vegetasjon i vest kan forekomme ved tørke kombinert med tilfeldig eller påsatt ild. Kan medføre røykdannelse, varmeutvikling i nærheten av parkeringsområder og bygg. Tilkomst til området kan bli sperret mens slokking pågår. Kan forekomme noen ganger i løpet av et århundre. Bilbrann er også aktuelt. Dette kan forårsakes ved tekniske feil eller liknende. Hendelsen kan også være påsatt. Bilbrann kan forårsake kraftig røykutvikling og parkeringsetasje kan påføres skader. Lokal forurensning kan forekomme pga. kraftig røykutvikling. Det bør sørges for tilstrekkelig med utstyr for slukking av mindre branner og førstehjelp, samt branndetektorer. Samferdsel og infrastruktur 12. Trafikksikkerhet x S5K2 S5K1 S5K1 Mye folk og trafikk ved idrettsparken. Trafikkulykker og situasjon i og ved planområdet tilsier at trafikksikkerhet er spesielt aktuelt. Det er viktig at nye veger, gang- og sykkelveger, fortau og fotgjengeroverganger i planområdet blir utformet i tråd med kravspesifikasjonene til Statens vegvesen og Bergen kommune. Eventuelle fotgjengeroverganger bør anlegges på strekninger med god sikt i begge retningene. Underganger for gående/syklende bør vurderes der det er hensiktsmessig. Mulighetene for å separere gangveg fra kjøreveg inne på området bør utredes. Trafikkutredningen påpeker at det ideelle prinsippet vil være å mate biltrafikken utenfra og inn. Da unngås storparten av potensielle konflikter mellom kjørende og gående. Det er viktig å sikre at myke trafikanter og kjørende ser hverandre; oversiktlige kryss og god belysning. Hvis terrenget tilsier at syklister vil komme i stor fart inn mot spesielt farlige områder kan det vurderes tiltak for å dempe farten. Eksempler på tiltak for å redusere fart er skilting av innkjørsler («vær varsom» o.l.), hastighetstavler og fartsdumper. I anleggsperioden kan trafikkmengder begrenses ved å sørge for bespisningsmuligheter for anleggsarbeidere på anleggsplassen. 11

12 13. Trafikkulykker x S5K2 S5K1 S5K1 Spesielt aktuelt der det er høy frekvens av kjørende og gående/syklende på samme veg. Innenfor planområdet er det registrert én bilulykke i 2006 (møteulykke, lettere skade), ved Åsane senter/gamle Ikea. Innkjørsler og krysningspunkt er spesielt utsatt. Uoppmerksom sjåfør, dårlig sikt, sjåfør blendet av motlys/lav sol osv. Syklister i stor fart, bruker gjerne både gangveger og kjøreveier. Området har jevnlig besøk av lastebiler og renovasjonsbiler. I noen sjeldne tilfeller kommer det også vogntog og semitrailere. Hastigheten inne på området er lav. I anleggsperioden kan det være høy frekvens av anleggstrafikk og gående/syklende, spesielt ved lunsjtider. Området vil være preget av mye fotgjengeraktivitet. Ved større arrangementer bør det vurderes å avstenge området for personbiler, for å unngå konflikt mellom harde og myke trafikanter samt redusere sannsynligheten for trafikkulykker. Det bør planlegges gode og sikre ferdselsårer for myke trafikanter, spesielt barn, og i den grad det er mulig atskille harde og myke trafikanter. 14. Flyulykker x Vurderes som ikke aktuelt. 15. Ulykker i skipsfart 16. Havn, kaianlegg, farleder 17. Transport av farlig gods x Ikke aktuelt. Planområdet ligger ikke ved sjø. x Ikke aktuelt. Planområdet ligger ikke ved sjø. x Vurderes som ikke aktuelt, da planområdet ligger flere hundre meter fra hovedferdselsåre. Hendelser / farer Ja Nei Liv og helse Samferdsel og infrastruktur 18. Strømbrudd (over 12 timer) Materielle verdier Miljø Tiltak / vurdering x S5K1 S5K1 S5K1 Linjebrudd, brann i transformator, ekstremvær, manglende kapasitet osv. Kan medføre mindre driftsstans. I utgangspunktet er stømnettet stabilt. Ingen alvorlige konsekvenser. 19. Brudd på telekommunikasjon 20. Brudd på vannog avløpssystem 21. Høyspentlinjer/ kraft-stasjon x S5K1 S5K1 S5K1 Digitale nett er mer sårbare. Kan skyldes teknisk feil eller gravearbeid. Medfører ingen nevneverdige konsekvenser for tiltaket. x S4K1 S4K1 S4K1 Kan skyldes gravearbeid eller gammelt ledningsnett. Medfører ingen nevneverdige konsekvenser for tiltaket. x Høyspentlinje går ikke igjennom planområdet. Nærmeste høyspentlinje passerer ca. 500 meter nordøst for planområdet. 12

13 22. Drikkevannsforsyning 23. Tilgjengelighet utrykningskjøretøy x Vurderes som ikke aktuelt. Ingen registrerte drikkevanns- eller grunnvannskilder innenfor planområdet. x S5K1 S5K1 S5K1 Åsane brannstasjon min uttrykkingstid til planområdet. Tilgjengelighet for utrykningskjøretøy er spesielt viktig å ivareta ved større arrangementer ved idrettsanlegget (messer, konsert o.l.). Virksomhet og sårbare objekter 24. Sårbare objekter x S3K3 S3K2 S5K1 Dette er objekter som må vurderes spesielt fordi en ulykkeshendelse her kan medføre tap av liv/helse eller skader på en viktig samfunnsfunksjon eller på store verdier kulturelt, miljømessig, naturmessig eller materielt. Myrdal stadion er arena for profesjonell fotball og trekker jevnlig hundrevis av tilskuere. Stadionanlegget kan betraktes som et sårbart objekt da det er stor ansamling av mennesker innenfor et lite areal. Brann og konstruksjonskollaps er risikomomenter. Dagens anlegg består ikke av tribuneoverbygg. Planarbeidet bør sikre rømingsarealer, tilkomst for utrykningskjøretøy. 25. Farlige anlegg x Vurderes som uaktuelt for planarbeidet da det ikke er kjente objekt i nærheten. 26. Særlig eksplosjonsfare 27. Forurenset grunn 28. Forurensing i sjø/vassdrag 29. Forurensing i anleggsperioden x Vurderes som uaktuelt for planarbeidet da det ikke er kjente objekt i nærheten. x Det er ikke registrert forurenset grunn i planområdet. x Ikke aktuelt. x S5K1 S5K1 S5K1 Dårlig vedlikehold av anleggsmaskiner, svikt i rutiner for dieselfylling o.l. kan medføre forurensning av grunn og tilsig av forurensede masser. Det bør vurderes å etablere faste vaske- /påfyllingsområder for anleggsmaskiner (helst med fast dekke og oppsamlingsmulighet). Dette kan forhindre forurensning og tilgrising av omgivelser/infrastruktur. 30. Regulerte vannmagasiner 31. Gruver, åpne sjakter, steintipper x Vurderes som uaktuelt for planarbeidet da det ikke er registrerte regulerte vannmagasiner i området. x Vurderes som uaktuelt for planarbeidet da det ikke er registrerte objekter i området. Hendelser / farer Ja Nei Liv og helse Materielle verdier Miljø Tiltak / vurdering Helse 32. Støy x S5K2 S5K1 S5K1 Støy i anleggsfasen kan være av betydning. Anleggsarbeider og trafikk som bråker store deler av dagen kan medføre at ansatte og bosatte i planområdet blir plaget av støy i 13

14 arbeidstiden/på dagtid. To-skiftsordning med kveldsarbeid kan redusere støy i anleggsfasen. Videre oppfordres entreprenør til å velge støysvakt utstyr, etablere midlertidige støyskjermingsløsninger osv. Støyforurensning kan gi psykisk stress, irritasjon, og/eller hodepine. Støy fra idrettsanlegg til omgivelser, spesielt ved større arrangement er aktuelt, og behov for tiltak bør vurderes i senere faser. 33. Luftforurensing x S4K1 S4K1 S4K1 Målestasjoner er utplassert ved Åsane senter. Målinger for NO2 for 2014 viser et snitt som ligger godt under tiltaksgrensen. Utslippsverdier for CO2, NOx og svevestøy er generelt i Åsane noe høyere enn andre deler av Bergensregionen, grunnet områdets ÅDT og trafikksystemer. I følge miljostatus.no er utslippene av middels omfang. Det har vært vanskelig å peke ut enkeltpersoner med spesielt stor risiko for skadelige helseeffekter av luftforurensning. Befolkningsstudier kan tyde på at individer med eksisterende lunge- og hjerte-karsykdom og diabetes, samt fostre, barn og eldre er sårbare grupper i forhold til slike effekter av luftforurensning. Folkehelseinstituttet foreslår en rekke tiltak som kan redusere mengden svevestøv, men ingen som kan løses i dette planarbeidet. Tabell Analyseskjema 14

15 3.2 Risikomatrise - Oppsummering Sannsynlighet En hendelse oftere enn hvert 20 år Konsekvens Ubetydelig/Ufarlig 3. Flom i vassdrag 8. Ekstrem nedbør 9. Ekstrem vind 18. Strøm-brudd Mindre alvorlig/ En viss fare Betydelig /Kritisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 7. Steinsprang /steinsprut 11. Brann kommunikasjon 12.Trafikksikkerhet S5 19. Brudd på tele- 13. Trafikkulykker 23. Tilgjengelighet utrykningskjøretøy 32.Støy 29. Forurensning i En hendelse per år S4 anleggsperioden 20. Brudd på vannog avløpssystem En hendelse per år S3 33. Luftforurensning 24.Sårbare objekter En hendelse per år S2 En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 Tabell Oppsummering risikomatrise 15

16 4. OPPSUMMERING 4.1 Sammendrag Det er generelt lav risiko i området. En del forhold er vurdert som aktuelle, men med begrensede konsekvenser. Brann, trafikkulykker og steinsprut er vurdert til å være i gul sone. I tillegg er det forhold som ikke egner seg for sannsynlighetsklassifisering som kan medføre risiko- og sårbarhetshensyn for tiltaket. 4.2 Avbøtende tiltak Her summeres opp forslag til tiltak som kan redusere risikobildet i planområdet: Flom og ekstrem nedbør o Viktig å holde fokus på god drenering, etablere egnede arealer for fordrøyning. Steinsprut ved sprengning o Unngå sprengning så langt det er mulig, anvende betongsaging istedenfor. Sprengningssituasjoner bør vurderes av geolog og sprengningsekspert. Skogbrann/brann o Sørge for tilstrekkelig med utstyr for slukking av mindre branner og førstehjelp, samt branndetektorer. o Sikre nødvendig manøvreringsareal for utrykningskjøretøyer. o Sikre rømningsveier fra nye idrettsanlegg. Forurensning i grunn og vassdrag i anleggsperioden o Etablere faste vaske-/påfyllingsområder for anleggsmaskiner (helst med fast dekke og oppsamlingsmulighet). Dette kan forhindre forurensning og tilgrising av omgivelser/infrastruktur. o Olje og drivstoff må lagres slik at volume kan samles opp dersom det oppstår lekkasje, og det bør finnes oljeabsorberende material som kan benyttes hvis uhellet er ute. Støy o Ved nærhet til støyfølsom bebyggelse (naboer, barnehage): To-skiftsordning med kveldsarbeid kan redusere støy i anleggsfasen. Videre oppfordres entreprenør til å velge støysvakt utstyr, etablere midlertidige støyskjermingsløsninger osv. Trafikksikkerhet o Vurdere mulighetene for å separere gangveg fra kjøreveg inne på området. Sikre at myke trafikanter og kjørende ser hverandre; oversiktlige kryss og god belysning. Hvis terrenget tilsier at syklister vil komme i stor fart inn mot spesielt farlige områder kan det vurderes tiltak for å dempe farten. o Holde privatbiler utenfor idrettsområdet. o Oversiktlig parkeringssituasjon. o Varelevering adskilt fra øvrig virksomhet. o God trafikkplanlegging ved større arrangementer. o Begrense trafikk i anleggsperioden ved å sørge for bespisningsmuligheter på anleggsplassen. Anleggsarbeidere slipper å transporteres for å kjøpe mat/spise. o Skilting av innkjørsler, hastighetstavler og/eller fartshumper kan bidra til å redusere kjørehastigheter. 4.3 Oppfølgende undersøkelser Rasvurdering som følge av etablering av nye, høye skjæringer bør vurderes. Grunnundersøkelser for avklaring grunnforhold, grunnvannstand bør vurderes. 16

17 5. KILDER «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. Revidert utgave (2010)», Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap «Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994)», Direktoratet for sivilt beredskap «Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Delrapport 2: Klimaanalyse. Bergen (2010)», Bjerknessenteret Folkehelseinstituttet Skredatlas Skrednett NGU, AREALIS Statens vegvesen, Vegkart Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Miljøstatus i Norge, kart Kulturminnesøk Rapport «Vurdering av tiltak i forbindelse med radonforekomster 2012» Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune (2006) GRANADA Nasjonal grunnvannsdatabase - Resultater av luftkvalitet-målinger i alle bydeler - Risiko- og sårbarhetsvudering Åsane senterområde, Opus Bergen AS 2010 Hydrologiske vurderinger i forbindelse med nytt COOP varehus i Åsane», Rådgivende biologer 2007 «Sammenlikning av trafikkforurensning Åsane S-3», NILU 2009 Luftkvalitet Åsane: 17