Risiko og sårbarhetsvurdering

Transkript

1 Risiko og sårbarhetsvurdering BERGEN KOMMUNE Åsane, Myrdal og Ulset, gnr 88 bnr m.fl. og gnr 89 bnr 6 m.fl Åsane senterområde S-3 Plannr

2 . Risiko og sårbarhetsvurdering ROS vurderingen er gjennomført i tilknytning til utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutredning for Åsane sentersområde S-3 plan nummer i januar 00. Det er foretatt en ROS-analyse av tiltaket ved hjelp av ROS-metodikk (Risikoanalyse teori og metoder: Rausand & Utne, 009 og Norsk standard NS584, 008). Vurderingen er gjennomført av Opus Bergen AS som en del av planarbeidet og er basert på Opus Bergen AS og tiltakshavers kunnskap om planområdet. ROS analyse utarbeidet til kommuneplanens arealdel (COWI og Opus, 006) er benyttet som kilde. Analysen er basert på sjekkliste i Bergen kommunes mal for planfremstilling. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært kontinuerlig (5): Skjer ukentlig/ forhold som er kontinuerlig tilstede i området Meget periodevis, lengre varighet (4): Skjer månedlig/ forhold som opptrer i lengre perioder, flere måneder Sannsynlig/ flere enkelttilfeller (3): Skjer årlig/ kjenner til tilfeller med kortere varighet kjenner tilfeller (): Kjenner tilfelle i løpet av en 0-års periode Lite ingen tilfeller (): Kjenner ingen tilfeller, men kan ha hørt om tilsvarende i andre områder Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er delt i:. Ubetydelig/ ufarlig: Ingen person eller miljøskader/ enkelte tilfeller av misnøye.. alvorlig/ en : Få/små person- eller miljøskader/ belastende forhold for enkeltpersoner. 3. Betydelig/ kritisk: Kan føre til alvorlige personskader/ belastende forhold for en gruppe personer. 4. Alvorlig/ farlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader og kritiske situasjoner 5. Svært alvorlig/ katastrofalt: Personskade som medfører død eller varig men; mange skadd; langvarige miljøskader.

3 3 Risikomatrise: Rødt indikerer uakseptabel risiko. må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn. Gult indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduser risikoen. Grønt indikerer akseptabel risiko. Konsekvens: Sannsynlighet: 5. Svært sannsynlig /kontinuerlig 4. Meget periodevis, lengre varighet 3. Sannsynlig /flere enkelttilfeller. kjenner tilfeller. Lite ingen tilfeller. Ubetydelig. alvorlig/ en 3. Betydelig/ kritisk 4 Alvorlig/ farlig 5. Svært alvorlig/ katastrofalt Hendelser i røde felt: nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt Hendelser i gule felt: må vurderes. Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risiko, men risikoreduserende tiltak kan vurderes som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. Risikomatrise eksisterende situasjon Temaene som er risikovurdert i tabellen under er basert på Bergen kommunes mal for planarbeid. I tillegg har en vurdert om andre ROS temaer kunne være aktuelle. Tabellen under viser en oppstilling av risiko og sannsynlighet for planområdet i dagens situasjon.

4 4 Hendelse/ situasjon Aktuelt? Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/ Grunnforhold og risiko for ras Nei Lite ingen tilfeller Flom Ja Lite ingen tilfeller Ubetydelig alvorlig/ en Planområdet har fjellgrunn med tynt løsmassedekke. Området er flatt og det er ikke rasfare i området. Reguleringsplanen forutsetter masseutskiftning i planområdet. Ulsetlona renner gjennom planområdet. Slik planområdet fungerer i dag er området i stor grad et fordrøyningsbasseng med avrenning i Ulsetlona ved Vestlandshallen. Det er god drenering ut av Myrdalen ettersom elveløpet ligger lavere enn de omkringliggende myrene og det synes ikke å være noen flaskehalser i den utførte elvelukkingen nedstrøms i Myrdal. Ved flom vil det derfor ikke bli stuvet mye vann i vassdraget og utover flatene på sidene. Det antas at det i innløpet under veien til Vestlandshallen å være kapasitet til å ta unna årsflommer. Ved de store flommene i september og november 005 ble det ikke observert kapasitetsproblem og det ble heller ikke observert overvann utenfor Vestlandshallen ved parkeringsplassene og banene som ligger noe lavere. I følge rapporten til Rådgivende biologer vil ikke det føre til noen særlig vannstandøkning enn 0 0 cm selv om det skjer en stigning av elveløpet opp mot 50 cm ved store flommer. Så lenge vannstrengen og innløpet under veien til Vestlandshallen greier å svelge unna vannmengdene, vil ikke grunnvannsspeilet i området stige særlig ved tilførsel av store nedbørsmengder, men dersom vannstrengen eller bekkelukkingen av en eller

5 5 Hendelse/ situasjon Aktuelt? Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/ annen grunn skulle gå tett, vil vannstanden i vannstrengen stige raskt opp mot grunnvannsnivået i områdene rundt, og hele Myrdalen blir til ett stort vannbasseng med felles vannstand (Rådgivende biologer 007). Inversjon/kuldedrag Ja Sannsynlig/ flere enkelttilfeller 3 På denne bakgrunn vurderes flom å være lite sannsynlig og konsekvensen vurderes som mindre alvorlig en viss fare. Ubetydelig 3 Åsane senterområde er eksponert for inversjon. Varm luft blir liggende som et lokk over tyngre, kaldere luftlag på bakken. Kaldluft renner fra høydedragene og samler seg i lavereliggende områder. De flate områdene med åsene rundt fører til at det dannes en kaldluftsjø i inversjonssituasjoner (klarvær med vindstille eller svak vind). Ved slike situasjoner vil den kalde luften bli fanget i området og med den forurensing fra blant annet biltrafikken. Planområdet får tilførsel av kaldluft fra åsene omkring. Forurensningsaspektet under lokalklima anses behandlet i rubrikken om luftforurensning. Situasjonen i Åsane sentrale deler e sentrale deler med at de flate områdene i dalbunnen har noen grader lavere temperatur enn dalsidene omkring ved gitte forhold vurderes å ha en betydning for kvaliteten på boligområdene i området. I mildt Vestlandsklima slik vi har i Bergen vurderes denne lokalklimatiske variasjonen å ha relativt liten betydning. Risikoen knyttet til inversjon er derfor satt til ubetydelig. De lokalklimatiske forholdene kan vurderes som negative for boligbygging i

6 6 Hendelse/ situasjon Aktuelt? Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/ planområdet, mens de ikke har konsekvens ved næringsutbygging. En kjenner til at det i perioder om vinteren oppstår inversjonssituasjoner i Åsane sentrale deler. Sannsynligheten er derfor satt til Sannsynlig/ kjenner flere enkelttilfeller. Luft eller grunnforurensning Luftforurensing Ja Sannsynlig/ flere enkelttilfeller 3 Grunnforurensing Nei Lite ingen tilfeller Radon Ja Lite ingen tilfeller alvorlig- en Ubetydelig alvorlig en 6 Forholdene i Åsane bydel vises igjen i kart over NO forurensing i Bergen som er utarbeidet av Helsevernetaten i Bergen kommune i (Bergen kommune, 009). Det er et område med økt NO forurensing i Åsane sentrumsområde. Området langs E-39 har verdier på 30-40µ gram pr m 3, mens områdene lenger fra E-39 har lavere verdier. En kjenner til at det i perioder om vinteren oppstår inversjonssituasjoner i Åsane sentrale deler. Sannsynligheten er derfor satt til Sannsynlig/ kjenner flere enkelttilfeller. Luftforurensningsvurderingen (NILU, 009) viser at forurensningen først og fremst er knyttet til områdene som ligger i umiddelbar nærhet til vegsystemet. Forurensingsverdiene ligger langt under anbefalt luftforurensingskriterium. Risikoen er derfor satt til alvorlig - en Planområdet har vært jordbruksland. Historisk aktivitet i området tilsier ingen spesiell risiko for forurensning i grunnen. 4 Bergen kommune har foretatt Radonmålinger i Bergen kommune ii både i borebrønner og i barnehager og skoler. Målingene viser at

7 7 Hendelse/ situasjon Aktuelt? Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/ det er tilfredsstillende radonforhold sentralt i Åsane. På denne bakgrunn vurderes sannsynligheten for høy radon som mindre sannsynlig. Bergen kommune har gått ut med anbefalinger om radonmålinger i alle boliger under 3. etasje i hele kommunen. Dersom det ved målinger avdekkes for høyt radonnivå kan det gjøres tiltak i boligene som gjør at risikoen for beboerne blir liten. På denne bakgrunn er risikoen vurdert som mindre alvorlig av. Kraftledninger Nei Det er ingen høyspentledninger i umiddelbar nærhet til planområdet. Nær lager av farlige stoff Nei Bombemål Ja Lite sannsynlig Støy Ja Svært sannsynlig /kontinuerlig 5 Svært alvorlig 4 alvorlig en Det er ikke lager av farlige stoffer i umiddelbar nærhet til planområdet. 4 Planområdet ligger sentralt i Åsane sentrum. Det er ingen bombemål i planområdet, ved planområdet ligger en viktig telesentral. På grunn av avstand til bebyggelsen i planområdet, ca 50 meter fra nærmeste bygg og ca 300 meter fra de nærmeste boligene vurderes risikoen som Alvorlig/farlig. 0 Hovedkilden til støy i planområdet er støy fra vegtrafikk. Både E-39 og lokalvegnettet er kilder til støy i Åsane senterområde. Idrettsanlegget sørvest i området er også en kilde til støy i planområdet. Beregninger for fremskrevet nåsituasjon viser at en del boliger i området nær planområdet ligger i gul støysone, og dermed vil være utsatt for støy over 55dB i 05.

8 8.. Grunnforhold Planområdet har fjellgrunn med tynt løsmassedekke. Området er relativt flatt og det er ikke rasfare i området... Flom Planområdet er en del av Myrdal nedbørsfelt. Nedbørsfeltet er lite og ved nedbør kommer flomtoppen raskt. Slik området fungerer i dag er planområdet i stor grad et fordrøyningsbasseng med av avrenning i Ulsetlona ved Vestlandshallen. Ved mye nedbør står det dammer på myrene i hele dalbunnen i Myrdalen. Det er god drenering ut av Myrdalen siden elveløpet ligger lavere enn de omkringliggende myrene og det synes ikke å være noen flaskehalser i den utførte elvelukkingen nedstrøms i Myrdal. Ved flom vil det derfor ikke bli stuvet mye vann i vassdraget og utover flatene på sidene. Det antas at det i innløpet under veien til Vestlandshallen å være kapasitet til å ta unna årsflommer. Ved de store flommene i september og novmber 005 ble det ikke observert kapasitetsproblem og det ble heller ikke observert overvann utenfor Vestlandshallen ved parkeringsplassene og banene som ligger noe lavere. I følge rapporten til Rådgivende biologer vil ikke det føre til noen særlig vannstandøkning enn 0 0 cm selv om det skjer en stigning av elveløpet opp mot 50 cm ved store flommer. Så lenge vannstrengen og innløpet under veien til Vestlandshallen greier å svelge unna vannmengdene, vil ikke grunnvannsspeilet i området stige særlig ved tilførsel av store nedbørsmengder, men dersom vannstrengen eller bekkelukkingen av en eller annen grunn skulle gå tett, vil vannstanden i vannstrengen stige raskt opp mot grunnvannsnivået i områdene rundt, og hele Myrdalen blir til ett stort vannbasseng med felles vannstand (Rådgivende biologer 007)...3 Inversjon, kuldedrag, vind, elveos Åsane senterområde er eksponert for inversjon. Varm luft kan bli liggende som et lokk over tyngre, kaldere luftlag på bakken. Kaldluft renner fra høydedragene og samler seg i lavereliggende områder. De flate områdene med åsene rundt fører til at det dannes en kaldluftsjø i inversjonssituasjoner (klarvær med vindstille eller svak vind). Ved slike situasjoner vil den kalde luften bli fanget i området og med den forurensing fra blant annet biltrafikken. Forholdene i Åsane bydel vises igjen i kart over NO forurensing i Bergen som er utarbeidet av Helsevernetaten i Bergen kommune iii (Bergen kommune, 009). Slik figurene under viser er det et område med økt NO forurensing i Åsane sentrumsområde. Området langs E-39 har verdier på 30-40µ gram pr m 3, mens områdene lenger fra E-39 har lavere verdier.

9 Planområdet 9 Figur 6.35 Utsnitt av kart: Kartlegging av årsmiddel NO forurensningsutbredelse 005/006 (Kilde: Bergen kommune, 009). Planområdets omtrentlige plassering er vist med rød sirkel. Planområdet får tilførsel av kaldluft fra åsene omkring.

10 0..4 Luftforurensing og grunnforurensing Hovedkilden til luftforurensning i Åsane sentrum er biltrafikken på E-39 og på lokalvegnettet. Slik figuren over viser er et belte langs E-39 utsatt for NO - forurensing. Planområdet har vært jordbruksland. Historisk aktivitet i området tilsier ingen spesiell risiko for forurensing i grunnen...5 Radon Bergen kommune har foretatt Radonmålinger i Bergen kommune iv både i borebrønner og i barnehager og skoler. Målingene viser at det er tilfredsstillende radonforhold sentralt i Åsane. Utsnitt fra Bergen kommunes kart er vist i figurene under. Åsane Figur 6.36 Radonnivåer i skoler og barnehager. (Kilde Bergen kommune)

11 Åsane Figur 6.37 Radonnivåer i bårebrønner (Kilde Bergen kommune)..6 Kraftledninger Det er ingen høyspentledninger gjennom planområdet i dag...7 Farlig avfall Planområdet har vært i bruk som jordbruksland og beitemark. Det er ikke grunn til å tro at det er farlig avfall i planområdet...8 Bombemål Det er ingen spesielle bombemål i planområdet. Like sør for planområdet ligger en viktig telesentral for Vestlandet.

12 .3 Risikomatrise fremtidig situasjon med utbygging i planområdet Tabellen under viser en sammenstilling av risiko etter utbygging i planområdet. Det er tatt inn en kolonne som viser endringer i forhold til dagens situasjon i planområdet. Hendelse/ situasjon Grunnforhold og risiko for ras Endret på grunn av utbygging i planområdet? Nei Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/ Lite ingen tilfeller Flom Ja Lite ingen tilfeller Ubetydelig alvorlig/ en Planområdet har fjellgrunn med tynt løsmassedekke. Området er flatt og det er ikke rasfare i området. Reguleringsplanen forutsetter masseutskiftning i planområdet. Risikoen endres ikke ved utbygging i tråd med reguleringsplanen. En utbygging vil endre hydrologien i området med overgang fra naturlig vegetasjon til tette flater i form av tak, parkeringsareal og veier. Dette vil føre til redusert infiltrasjon i grunnen og igjen til at overvannet ved nedbør vil renne raskere til vassdraget. En utbygging av hele S-3 området vil i seg selv medføre en liten økning i avrenningsintensiteten for området, men for vannføringen inn mot flaskehalsen vil ikke dette bety så mye fordi området utgjør under 5% av nedbørsfeltet. En dobling av avrenningsintensiteten vil dermed bare medføre en kortvarig økning på maksimalt % i selve flomvannføringen, og en regner med at denne forskjellen blir mindre, siden avrenningen fra det nederste området er raskere enn fra hovedfeltet som da kommer senere. Grunnvannstand i området er en viktig forutsetning ved utbygging, likeens fare for flom. Størrelsen på planområdet i forhold til

13 3 Hendelse/ situasjon Endret på grunn av utbygging i planområdet? Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/ størrelsen på nedbørsfeltet gjør likevel at den totale påvirkningen vurderes som relativt liten. Inversjon/ kuldedrag Nei Sannsynlig/ flere enkelttilfeller 3 Luft eller grunnforurensning Luftforurensing Ja Sannsynlig/ flere enkelttilfelle r 3 Grunnforurensing Nei Lite ingen tilfeller Ubetydelig alvorlig- en Ubetydelig Utbygging i området vil føre til redusert infiltrasjon i grunnen og til at overvann vil renne raskere til vassdraget. Dette er vurdert som en svakt negativ konsekvens i konsekvensutredningen. Dersom mulig høy grunnvannstand blir hensyntatt i utbyggingen vurderes risikoen som mindre alvorlig/ en. 3 De lokalklimatiske forholdene i Åsane vil ikke endres av en utbygging i planområdet. Forurensingsaspektet i av inversjon er behandlet under luftforuensing. 6 Luftforurensningsvurderinge n (NILU, 009) viser at forurensningen først og fremst er knyttet til områdene som ligger i umiddelbar nærhet til vegsystemet. Utbygging i henhold til reguleringsplanen vil føre til økt trafikk på lokalvegnettet i Åsane. Lokalvegenes bidrag til forurensingen i området er selv med den viste trafikkøkningen relativt liten. Økningen i trafikk på lokalvegnettet vil føre til at områder som ligger nær disse vegene får en økt belastning av luftforurensning. Det er relativt små områder som blir berørt av den lokale økningen langs lokalvegnettet. På denne bakgrunn vurderes risikoen som mindre alvorlig/ en. Planområdet har vært jordbruksland. Historisk aktivitet i området tilsier ingen spesiell risiko for

14 4 Hendelse/ situasjon Endret på grunn av utbygging i planområdet? Radon Nei Lite ingen tilfeller Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/ alvorlig en 4 forurensning i grunnen. Dette endres ikke av utbygging i henhold til reguleringsplanen Bergen kommune har foretatt Radonmålinger i Bergen kommune v både i borebrønner og i barnehager og skoler. Målingene viser at det er tilfredsstillende radonforhold sentralt i Åsane. Dette endres ikke ved utbygging i området dersom man utøver varsomhet ved valg av evt. fyllmasser. Dersom det ved målinger avdekkes for høyt radonnivå kan det gjøres tiltak i boligene som gjør at risikoen for beboerne blir liten. På denne bakgrunn er risikoen vurdert som mindre alvorlig av. Kraftledninger Nei Det er ingen høyspentledninger i umiddelbar nærhet til planområdet. Nær lager av farlige stoff Nei Bombemål Ja Lite sannsynlig Støy Ja Svært sannsynlig /kontinuerlig 5 Svært alvorlig 4 alvorlig en Det er ikke lager av farlige stoffer i umiddelbar nærhet til planområdet. 4 Planområdet ligger sentralt i Åsane sentrum. Det er ingen bombemål i planområdet, ved planområdet ligger en viktig telesentral. Risikoen endres ikke av utbygging i planområdet. 0 Støyutredningen (Kilde, 009) viser at utbygging i planområdet vil utvide området i rød og oransje støysone i forhold til dagens situasjon. I forhold til fremskrevet nåsituasjon vil utbygging i henhold til reguleringsplanen føre til at antall boliger som er utsatt for støy over L den 55 øker fra 40 til 97 boliger. Det største antall boliger får et støynivå under L den 60. Viser til omtale av støy i Utredninger i henhold til konsekvensutredningen og til

15 5 Hendelse/ situasjon Endret på grunn av utbygging i planområdet? Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/ vedlagt Støyutredning. Reguleringsplanen er basert på det utredningsalternativet i konsekvensutredningen som gir minst trafikk og dermed minst støy. Bergen kommune tillater i sentrumsområder bygging av boliger i områder med støy opp til 73dB under gitte forutsetninger. På denne bakgrunn vurderes risikoen som mindre alvorlig- en viss fare. i Bergen kommune, 009, Helsevernetaten: Luftkvalitet i Bergen 008 ii Bergen kommune, 998, Næringsmiddeltilsynet og teknisk hygiene for Bergen og omland iii Bergen kommune, 009, Helsevernetaten: Luftkvalitet i Bergen 008 iv Bergen kommune, 998, Næringsmiddeltilsynet og teknisk hygiene for Bergen og omland v Bergen kommune, 998, Næringsmiddeltilsynet og teknisk hygiene for Bergen og omland