ROS-ANALYSE BERGEN KOMMUNE. Ytrebygda, 116. bnr. 160 mfl. Sandsliåsen. Arealplan-ID Revidert:

Transkript

1 ROS-ANALYSE Revidert: BERGEN KOMMUNE Ytrebygda, 116. bnr. 160 mfl. Sandsliåsen. Arealplan-ID

2 Rapport Reguleringsplan Sandsliåsen. Og Arkitekter as Kanalveien Bergen Tlf Prosjektnummer og navn Prosjektansvarlig Reguleringsplan Sandsliåsen Terje Grøstad Sivilarkitekt mnal / planlegger terje@ogarkitekter.no Faglig kontroll / Korrektur Kontroll: KSR Sluttkontroll

3 BAKGRUNN 1.1 Overordnete krav I henhold til LOV nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse () for reguleringsplaner og kommuneplaner før de skal behandles politisk. n bygger på foreliggende kunnskap om planområdet og arealbruk. Plankonsulent Og Arkitekter har gjennomført analyse med støtte i rapporter fra disse fagkonsulenter: RIVeg - Trafikk - Sweco ved Jørgen Sandø, Rapport Trafikkanalyse datert RIAku Støy - Sweco ved Frode Atterås, Støyvurdering, datert RIGeo - Skredfare MultiConsult ved Asbjørn Øystese, datert RIVA - VA-rammeplan -Asplan Viak, ved Tor Andersson, datert Bergen kommune har utarbeidet akseptkriterier som skal legges til grunn for gjennomføring av ROSanalyser som en del av reguleringsplanarbeidet. 1.2 Kort situasjonsbeskrivelse av planområdet Planområdet ligger i bydelen Ytrebygda i Bergen kommune, like ved næringsområde ved Håvardstunvatnet, Sandsli Ca. 3,7 km rett vest ligger Bergen Lufthavn; Flesland. Områdets størrelse er ca. 22,1 dekar og fremstår i dag som eksisterende kontorbebyggelse med grøntområde i vest som går ned til Håvardstunvatnet. Det foreslås omregulering fra kontorformål til boligformål. 1. BESKRIVELSE AV METODE Analysen er gjennomført i hht veileder fra DSB ( veileder for PBL, Overordnet risiko og sårbarhetsanalyse for Bergen kommune og egen sjekkliste. Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Sandsliåsen og tilhørende illustrasjoner. Mulige uønskede hendelser er ut fra en vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon som trafikkområde, boligområde, friområde, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene/miljøet (henholdsvis konsekvenser for og konsekvenser av planen). Innhold og metode for n tar utgangspunkt i byrådssak 54/13, vedtatt : "Risiko og sårbarhetsanalyse til kommuneplanens arealdel. Fastsetting av akseptkriterier.", og veilederen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Veileder for Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet (2011). En generell fremgangsmåte for utarbeiding av risikovurderinger i r er også gitt i Norsk Standard, NS 5814: 2008 Krav til risikovurderinger. Analysearbeidet deles inn i syv aktiviteter: 1. Definere rammebetingelsene

4 2. Etablere risikoakseptkriterier 3. Identifikasjon av farer og uønskede hendelser 4. Analyse av årsaker og sannsynlighet 5. Analyse av konsekvenser 6. Sammenligning av risikoakseptkriterier 7. Vurdere og prioritere risikoreduserende tiltak 2.1 Begrepsavklaring Risiko kan i følge NS 5814:2008, defineres som produktet av sannsynligheten for, og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko = sannsynlighet x konsekvens 2.2 Sannsynlighetsklasser Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Sannsynlighetsklasser Definisjon S5 oftere enn hvert 20 år S4 per år S3 per år S2 per år S1 sjeldnere enn 5000 år Tabell Sannsynlighetsklasser 2.3 Konsekvens

5 Kriteriene for å vurdere konsekvenser for uønskete hendelser er delt i: Konsekvens Liv og helse Økonomiske / Materielle verdier Miljø (jord, vann og luft) - Ubetydelige personskader. - Ubetydelig skade - Ubetydelige miljøskade Ufarlig K1 - Ingen fravær - < kr. - Teknisk infrastruktur påvirkes i liten grad. - Mindre utslipp - ikke registrerbar i resipient En viss fare K2 - Mindre personskade - Sykemelding i noen dager - Mindre skader mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer - Mindre alvorlig. men registrerbar skade - Noe uønsket utslipp - Restaureringstid < 1 år - Betydelige personskader. - Betydelige skader. - Betydelig miljøskade. Kritisk K personer alvorlig skadd. - Personer med sykefravær i flere uker mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn - Betydelig utslipp - Behov for tiltak. - Restaureringstid 1 3 år - Alvorlig personskade - Alvorlige skader - Alvorlig miljøskade Farlig K personer alvorlig skadde personer døde mill. kr - Teknisk infrastruktur sette ut av drift i flere måneder. Andre avh. systemer rammes midl.tidig - Stort utslipp med behov for tiltak - Restaureringstid 3-10 år - Svært alvorlig personskade - Svært alvorlige skader -Svært Alvorlig miljøskade Katastrofalt K5 - > 20 personer alvorlig skaded - > 10 personer døde - > 500 mill. kr. Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift. -Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak -Restaureringstid > 10 år Tabell Konsekvensklasser 2.4 Risikomatrise Konsekvens Ubetydelig / ufarlig Mindre alvorlig / en viss fare Betydelig/Kritisk Alvorlig / farlig Svært alvorlig / katastrofalt Sannsynlighet K1 K2 K3 K4 K5 oftere enn hvert 20 år S5 per år S4 per år S3 per år S2 sjeldnere enn 5000 år S1 Tabell Risikomatrise 2.5 Akseptkriterier

6 Rød sone i dette området medfører uakseptabel risiko. Det må utføres risikoreduserende tiltak av forebyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. Gul sone For hendelser i dette området må det gjennomføres tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte være naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak. Grønn sone I utgangspunktet har hendelser i dette området akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. Tabell Akseptkriterier 3. Uønskede hendelser, risiko og tiltak 3.1 Analyseskjema Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfatt i tabellen under: Hendelser / farer Ja Nei Liv og Materielle Miljø Tiltak / Vurdering Naturgitte forhold Helse verdier 1. Havnivåstigning x Havstigningsnivå er ikke aktuelt da planområdet ligger på ca. 50 moh. 2. Storm-/springflo x Storm og springflo er ikke aktuelt siden planområdet ligger på ca. 50 moh. 3. Flom i vassdrag x Flom i vassdrag er ikke aktuelt da det ikke er vassdrag i området 4. Løsmasseskred x S3/K2 S3/K1 S3/K1 Det er utarbeidet Notat for skredfarevurdering av MultiConsult, datert Kvikkleireskred x Det anses ikke å være fare for løsmasseskred som vil berøre planlagte byggeområder, nedenforliggende områder og snarveii sti-trasé. Bestemmelser setter krav til oppfølgende undersøkelser og dokumentasjon etter at anlegg- og sprengningsarbeider er gjennomført for å avbøte risiko. Kun vestlig del av området i nærheten av Håvardstunvatnet ligger innenfor maringrense. Det er ingen registreringer av kvikkleire i området. 6. Snøskred x S2/K2 S2/K1 S2/K1 Det er utarbeidet Notat for skredfarevurdering av MultiConsult, datert Det anses ikke å være fare for snøeller sørpeskred i området. 7. Steinsprut / Steinsprang x S3/K2 S3/K1 S3/K1 Det er utarbeidet Notat for skredfarevurdering av MultiConsult, datert

7 8. Ekstrem nedbør x S5/K1 S5/K1 S5/K1 Det anses ikke å være fare for steinsprut / steinsprang som vil ramme planlagte byggeområder. Det er en viss fare for steinsprang i skrenten nedenfor byggeområdet, og en viss risiko i forbindelse med snarvei/ sti langs vannet. Bestemmelser setter krav til oppfølgende undersøkelser og dokumentasjon etter at anlegg- og sprengningsarbeider er gjennomført for å avbøte risiko. Gjennomsnittlig nedbørsnormal for Kokstad fra er ca. 1900mm, der 88% av observasjonene > 20mm. Store nedbørsmengder kan ramme lokalt. Det er ventet en økning på 10-15% frem mot år VA-rammeplan for reguleringsplanen er utarbeidet av Asplan Viak. Denne omhandler bl.a. vannveier, overvannshåndtering og fordrøyning. Eksisterende vanninntaks- og avrenningsveier forventes beholdt og jevnlig vedlikeholdt. 9. Ekstrem vind x S5/K1 S5/K1 S5/K1 I Bergen kommune sin kartlegging av ekstreme vindforhold er planområdet vist med 40 m/s som 50-års verdien av 3 sek vindkast. Konsekvensene ved sterk vind er moderate da de sjelden får konsekvenser for menneskers liv og helse. Sterk vind kan føre til bygningsskader og skogskader. Sterk vind blir derfor ikke vurdert som en potensiell fare for planområdet. Ytterligere avbøtende tiltak håndteres av Pbl og TEK Radon x I følge NGU innsynsløsning er aktsomhetsgraden for planområdet moderat til lav. Planen forutsetter at det bygges kjeller under alle bygg. Avbøtende tiltak anses å fremgå av Pbl og TEK Brann x S4/K3 S4/K3 S4/K2 Tilstrekkelig adkomst for redningsbiler ved flere angrepspunkter. Tilstrekkelig vannforsyning i henhold til VArammeplan utarbeidet av Asplan Viak, datert Øvrige tiltak håndteres av Pbl og TEK 17. Øvrige tiltak anses å ikke være nødvendige. Samferdsel og infrastruktur 12. Trafikksikkerhet g/s-veg. x S5/K2 S5/K1 S5/K1 Risko for ulykker der myke trafikanter er involvert vurderes alltid. Det er i dag ikke egne gang- og sykkelveger i planområdet eller langs veg Sandsliåsen. Gang- sykkelveg langs Flyplassvegen er foholdsvis ny. 13. Trafikkulykker x S5/K2 S5/K1 S5/K1 Gang- sykkelvegnettet er forholdsvis nytt. Det foreslås ikke ytterligere tiltak. Det er registrert 1 alvorlig trafikkulykke ved kommunal veg KV5351 i kjøretøy, møte i kurve, isbelagt vei. Ulykken anses ikke å være knyttet til vegtekniske forhold og avbøtende tiltak forslås ikke.

8 14. Flyulykker x Vurderes som ikke aktuelt. Planområdet ligger ikke i luftfartskorridor. 15. Ulykker i skipsfart x Ikke aktuelt. Planområdet ligger ikke ved sjø. 16. Havn, kaianlegg, farleder x Ikke aktuelt. Planområdet ligger ikke ved sjø. 17. Transport av farlig gods x Nærmeste veg som har transport av farlig gods er RV580, mindre enn 3% av trafikken er transport av farlig gods. 18. Strømbrudd x Kortere strømbrudd anses ikke utgjøre risiko for liv og helse eller økonomiske/ materielle verdier. 19. Brudd på telekommunikasjon 20. Brudd på vann- og avløpssystem 21. Høyspentlinjer/ kraftstasjon x x Brudd på telekommunikasjon anses ikke å utgjøre risiko for liv og helse eller økonomiske / materielle verdier. Brudd på på vann- og avløpssystem anses ikke å utgjøre risiko for liv og helse eller økonomiske / materielle verdier. x S4/K2 S4/K1 S4/K1 Ingen høyspentlinjer eller større kraftstasjoner i planområdet. Nærmeste høyspentlinje går ca.1 km vest for planområdet ved Birkelandsvatnet. Det finnes to mindre trafostasjoner i området. Trafostasjoner befinner seg ikke i slik nærhet til bygninger at det anses å være risiko for stråling. 22. Drikkevannsforsyning x Planen vil ikke kunne berøre drikkevannsforsyning. 23. Tilgjengelighet utrykningskjøretøy Virksomhet og sårbare objekter 24. Sårbare objekter - naturmangfold x Planen vil ikke påvirke tilgjengelighet for utrykningskjøretøy. Planen sikrer tilgjengelighet for utrykningskjøretøy til planområdet og bygninger i planområdet. x S5/K1 S5/K1 S5/K2 Knutepunkt Sandslivegen, Bergen kommune. Konsekvensutredning for biologisk mangfold og Landskapsøkologi, Linn Eilertsen & Ole Kristian Spikkeland, , ISBN NR: : «I influensområdet er det registrert flere rødlistede fuglearter: Tyrkerdue (VU), fiskemåke (NT), stær (NT) og tårnseiler (NT). I tillegg finnes ål (CR) trolig i vassdraget. En forekomst med treslaget ask (NT) ble registrert inntil stien langs Håvardstunvatnet helt i sørvest. Rødlistearter er på bakgrunn av sannsynlig forekomst av ål vurdert å ha stor verdi.» Planen anses ikke å være til fare for rødlistede arter. Tiltak anses ikke være nødvendig 25. Farlige anlegg x Ikke aktuelt for planarbeidet da det ikke er kjente objekt i nærheten. 26. Særlig eksplosjons-fare x Ikke aktuelt for planarbeidet da det ikke er kjente objekt i nærheten. 27. Forurenset grunn x Det er ikke registrert forurenset grunn i planområdet ifølge miljøstatus.no. 28. Forurensing i sjø/vassdrag x S5/K1 S5/K1 S2/K2 Knutepunkt Sandslivegen, Bergen kommune. Konsekvensutredning for biologisk mangfold og Landskapsøkologi, Linn Eilertsen & Ole Kristian Spikkeland, , ISBN NR: : «I influensområdet er det registrert flere rødlistede fuglearter: Tyrkerdue

9 29. Forurensing i anleggsperioden (VU), fiskemåke (NT), stær (NT) og tårnseiler (NT). I tillegg finnes ål (CR) trolig i vassdraget. En forekomst med treslaget ask (NT) ble registrert inntil stien langs Håvardstunvatnet helt i sørvest. «Rødlistearter er på bakgrunn av sannsynlig forekomst av ål vurdert å ha stor verdi.» Det vurderes som svært lite sannsynlig at tiltaket vil kunne avgi forurensing som vil gi risiko for forurensning av vassdrag. x S5/K1 S5/K1 S2/K2 Det vurderes som svært lite sannsynlig at det i anleggsperioden vil kunne bli forurensing som vil påvirke planområdet eller omgivelsene. 30. Regulerte vannmagasin x 31. Gruver, åpne sjakter, x steintipper Helse 32. Støy x Det er utarbeidet rapport for Støyvurdering av Sweco, ved Frode Atterås, datert Rapporten beskriver tiltak mot støy på private uteoppholdsareal i sør av felt BBB1, 3 og 5. Det settes i bestemmelser at rapportens anbefalinger, eller dens revisjoner, skal følges opp ved søknad om tiltak. 33. Luftforurensing x Basert på Bergen Kommunes egen rapport «Mapping of NO 2 Concentrations in Bergen ( )» I følge Meteorologisk institutt 2014 er det ikke luftforurensing i området som krever tiltak. Tabell Analyseskjema 3.2 Hendelser som ikke egner seg for sannsynlighetsgradering Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak. Det antas ikke å være risiko for hendelser som ikke er vurdert i overstående matrise.

10 3.3 Risikomatrise - oppsummering Konsekvens Ubetydelig / ufarlig Mindre alvorlig / en viss fare Betydelig/Kritisk Alvorlig / farlig Svært alvorlig / katastrofalt Sannsynlighet K1 K2 K3 K4 K5 oftere enn hvert 20 år S5 per år per år per år sjeldnere enn 5000 år S4 S3 S2 S Tabell Oppsummering risikomatrise Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad ifht. nytte Hendelser i grønne felt: Billige tiltak gjennomføres 4. Oppsummering med spesifisering/tiltak Gjennomgangen av risikofaktorene viser at planen generelt ikke er risikopreget. Forhold som ihht. tabell 3 må påkalle oppmerksomhet, og som krever en vurdering av tiltak (se ovenstående kulepunkt), er gitt nedenfor: Løsmasseskred: Oppfølgende undersøkelser etter anlegg og sprengningsarbeid. Artsmangfold: Ingen tiltak. Steinsprang: Oppfølgende undersøkelser etter anlegg og sprengningsarbeid. Trafikkulykker: Ingen tiltak Brann: Vurderes dekket av lov og forskrift. 5. Kilder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. Revidert utgave (2011)», Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Skredatlas NGU, AREALIS Temakart for nedbør, Bergen kommune Statens vegvesen, Vegkart Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Miljøstatus i Norge, kart Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune (2006)