ROS-ANALYSE GNR. 166 BNR KALFARVEIEN 20 M. FL.. GAMLE BETANIEN

Transkript

1 Oppdragsgiver Bergen Fjellsiden AS Rapporttype ROS-analyse ROS-ANALYSE GNR. 166 BNR KALFARVEIEN 20 M. FL.. GAMLE BETANIEN

2

3 GAMLE BETANIEN 3 (15) ROS-ANALYSE - KALFARET Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: GNR. 166 BNR KALFARVEIEN 20 M. FL.. GAMLE BETANIEN Dokument nr.: 1 Filnavn: ROS-analyse.docx Revisjon 1 Dato Utarbeidet av EMD/KRJ Kontrollert av EMD Beskrivelse ROS-analyse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Folke Bernadottes vei 50 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T F

4 4 (15) GAMLE BETANIEN INNHOLD 1. BAKGRUNN Overordnede krav Planforslaget METODE OG BEGREPSAVKLARING Begrepsavklaring Sannsynlighetsklasser Konsekvens Risikomatrise Akseptkriterier UØNSKEDE HENDELSER, RISIKO OG TILTAK Analyseskjema Identifiserte risikoforhold og avbøtende tiltak Risikomatrise - Oppsummering OPPSUMMERING KILDER Figurliste: Figur Planområdet Tabelliste: Tabell Tabell Tabell Tabell Tabell Tabell Sannsynlighetsklasser Konsekvensklasser Risikomatrise Akseptkriterier Analyseskjema Oppsummering Risikomatrise Rambøll

5 1. BAKGRUNN 1.1 Overordnede krav Det stilles forventninger til det kommunale arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser fra både statlige og regionalt hold. I Plan- og bygningsloven har risiko- og sårbarhetsanalyser fått et særskilt fokus: 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.» Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike tilfeller som følge av planlagt utbygging. Ros-analysen skal ivareta dette kravet. 1.2 Planforslaget ROS-analysen følger som vedlegg til planforslag for Kalfarveien 20, gnr. 166, bnr m.fl. Planområdet er tidligere regulert i Nytt planforslaget legger opp til noen endringer i forhold til gjeldende plan men hovedtrekkene i begge planene er noenlunde likt. Planområdet ligger like ved Bergen sentrum, og inneholder tre bygninger; Kalfarveien 20 (Gamle Betanien), Kalfarveien 22 og Forskjønnelsen 4. Gamle Betanien står tomt og bygget står til forfall. Bygget, i likhet med Forskjønnelsen 4, har vernede fasader, og kan derfor ikke rives. Planforslaget legger til rette for et nytt boligbygg mot fjellskråning samt at eksisterende bygninger skal opprustes og tilbakeføres med sine kulturhistoriske verdier. Det planlegges boligformål i planområdet, med totalt 36 enheter. Planområdet har i dag tilkomst fra Kalfarveien og denne tilkomsten skal videreføres. Parkering er planlagt i et kjelleranlegg som skal ligge delvis under eksisterende bebyggelse på Kalfarveien 20 og planlagt nybygg. Parkeringsdekning vil være litt i overkant av 0,5 plasser pr. boenhet. 5

6 Figur Oversikt over planområdet. 2. METODE OG BEGREPSAVKLARING Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS- analyser) er et verktøy kommunale og private aktører benytter for å kartlegge risiko og sårbarhet knyttet til uønskede hendelser. Uønskede hendelse er hendelser som medfører tap av verdier, som tap knyttet til liv og helse, miljø, materieller verdier, funksjoner, samfunnsverdier eller omdømme. Inndelingen av liv og helse i alvorlighetsgrader er tilpasset byggteknisk forskrift (TEK10). Innhold og metode for ROS-analysen tar utgangspunkt i byrådssak 54/13, vedtatt : "Risiko og sårbarhetsanalyse til kommuneplanens arealdel. Fastsetting av akseptkriterier.", og veilederen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Veileder for Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet (2011). En generell fremgangsmåte for utarbeiding av risikovurderinger i ROS-analyser er også gitt i Norsk Standard, NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger. Analysearbeidet deles inn i syv aktiviteter: 1. Definere rammebetingelsene 2. Etablere risikoakseptkriterier 3. Identifikasjon av farer og uønskede hendelser 4. Analyse av årsaker og sannsynlighet 5. Analyse av konsekvenser 6

7 6. Sammenligning av risikoakseptkriterier 7. Vurdere og prioritere risikoreduserende tiltak 2.1 Begrepsavklaring Risiko kan i følge NS 5814:2008, defineres som produktet av sannsynligheten for, og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko = sannsynlighet x konsekvens 2.2 Sannsynlighetsklasser Sannsynligheten for at en hendelse oppstår kan deles i 5 grupper: Sannsynlighetsklasser Definisjon S5 S4 S3 S2 S1 En hendelse oftere enn hvert 20 år En hendelse per år En hendelse per år En hendelse per år En hendelse sjeldnere enn 5000 år Tabell Sannsynlighetsklasser 2.3 Konsekvens Konsekvensene blir vurdert ut fra tre ulike aspekter: Konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier. Konsekvens Liv og helse Materielle verdier Miljø Ufarlig K1 - Ubetydelige personskader - Ingen fravær En viss fare K2 - Mindre personskade - Sykemelding i noen dager Kritisk K3 - Betydelige personskader personer alvorlig skadd - Personer med sykefravær i flere uker Farlig K4 - Alvorlig personskade personer alvorlig skadde personer døde Katastrofalt K5 - Svært alvorlig personskade - >20 personer alvorlig skadde - >10 personer døde - Ubetydelig skade. - < kr. - Teknisk infrastruktur påvirkes - Mindre skader mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer - Betydelige skader mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn - Alvorlige skader mill. kr - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre avh. Systemer rammes midl.tidig - Svært alvorlige skader - > 500 mill. kr. - Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift - Ubetydelige miljøskader - Mindre utslipp - Ikke registrerbar i resipient - Mindre alvorlig men registrerbar skade -Noe uønsket utslipp - Restaureringstid < 1 år - Betydelig miljøskade - Betydelig utslipp - Behov for tiltak. - Restaureringstid 1 3 år - Alvorlig miljøskade - Stort utslipp med behov for tiltak - Restaureringstid 3-10 år - Svært alvorlig miljøskade - Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak - Restaureringstid >10 år 7

8 Tabell Konsekvensklasser 2.4 Risikomatrise Risikoen for en uønsket hendelse kan reduseres ved å iverksette tiltak som reduserer sannsynligheten for og/eller konsekvensene av en uønsket hendelse. Risiko er definert som produktet av sannsynlighet og konsekvens, og kan fremstilles som vist i risikomatrisene under: Sannsynlighet Konsekvens En hendelse oftere enn hvert S5 20 år En hendelse per år S4 Ubetydelig /Ufarlig Mindre alvorlig/ En viss fare Betydelig/ Kritisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 En hendelse per år S3 En hendelse per år S2 En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 Tabell Risikomatrise 2.5 Akseptkriterier Rød sone Gul sone Grønn sone En hendelse i dette området medfører uakseptabel risiko. Det må utføres risikoreduserende tiltak av forebyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. For hendelser i dette området må det gjennomføres tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte være naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak. I utgangspunktet har hendelser i dette området akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. Tabell Akseptkriterier 8

9 3. UØNSKEDE HENDELSER, RISIKO OG TILTAK 3.1 Analyseskjema Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabellen under: Hendelser / farer Ja Nei Liv og helse Materielle verdier Miljø Tiltak / vurdering Naturgitte forhold 1.Havnivåstigning x Ikke aktuelt, laveste del av planområdet ligger på ca. 18 moh. 2.Storm-/springflo x Ikke aktuelt, laveste del av planområdet ligger på ca. 18 moh. 3.Flom i vassdrag x S5K1 S5K1 S5K1 For alle vassdrag med nedslagsfelt mindre enn ca. 100 km 2 må en regne med minst 20 % økt flomvannføring i løpet av de neste år. Det renner en liten bekk øst for planområdet, men flomvann fra bekken vil i liten grad utgjøre en risiko for planområdet. 4.Løsmasseskred x S3K2 S3K2 S3K2 Det er en del skråninger over 27 grader helling innenfor området, og de bratteste er over 45 grader. Det er mye bebyggelse rundt planområdet, men det går et sammenhengende skogsbelte fra Skansemyten og ned mot planområdet. En rekke veger fragmenterer skråningen, og rasfaren anses som liten. I utgangspunktet skal alle løsmasser på berørte områder graves av fra tomten før sprengning. Det er lite løsmasser på berget i området. Det kan ikke utelukkes at det kan være større løsmassemektighet i eventuelle søkk i terrenget. 5.Kvikkleireskred x Hele planområdet ligger under marin grense, men ingen registreringer av kvikkleire i området. 6.Snøskred x S1K1 S1K1 S1K1 En samlet vurdering av terrengform, mangel på tidligere snøskredhendelser hendelser og snømengdene i Bergensområdet tilsier at sannsynligheten for snøskred med skadelig potensiale fra skråningene over tomten er meget lav. Sannsynligheten for snøskred vurderes som mindre enn 1/5000 og tomten innehar tilstrekkelig sikkerhet mot snøskred uten videre tiltak, jf. rapport «Forprosjekt Kalfarveien 20 Nybygg, Ingeniørgeologi», datert Steinsprang/ sprengning i anleggsfase x S4K3 S4K3 S4K3 Bergskrentene i området kan være utløsningsområde for steinsprang. Nye tiltak vil kreve terrenginngrep. 8.Ekstrem nedbør x S5K1 S5K1 S5K1 I 2006 utarbeidet Storm Weather Center et temakart for nedbør for Bergen kommune. Det er ventet en nedbørsøkning på ca. 20 % frem mot år Dette medfører at antall episoder av store nedbørsmengder vil fordobles. Det er i dag mellom 3-4 dager i året med ekstremnedbør. Planområdet ligger ved en fjellskråning, og 9

10 potensialet for å motta regnvann ovenfra er stort. Det er vanskelig å planlegge tiltak mot en langsiktig økning i nedbørsmengde, men generelt sett vil det være viktig å legge til rette for tilstrekkelig kapasitet i håndteringen av overflatevann, også med tanke på overflatevann fra fjellsiden som drenerer gjennom planområdet. 9.Ekstrem vind x S5K1 S5K1 S5K1 Meteorologisk institutt utførte i 2006 en vindberegning for Bergen kommune og utarbeidet et kart over 50-årsverdien av 3 sekunders vindkast for Bergen kommune, og hele planområdet ligger i området med vindhastighet på 40 m/s (orkan styrke). Dette ligger innenfor normalen, og det er ikke nødvendig med ekstraordinære tiltak. 10.Radon x S2K2 S2K1 S2K1 Det er ingen kjente forekomster av radon i området. Enkle tiltak som radonsperreduk hindrer helsefarlige konsentrasjoner av radon å trenge inn i bygg. 11.Skogbrann/brann x S3K3 S3K3 S3K3 Begrenset fare for skogbrann i området, og normal fare for brann grunnet bebyggelse i området. Samferdsel og infrastruktur 12.Trafikksikkerhet g/s-veg x S5K2 S5K1 S5K1 Det går fortau langs Kalfarveien. Myke trafikanter vil ankomme planområdet på samme sted som kjøretøy. 13.Trafikkulykker x S5K2 S5K1 S5K1 Det er registrert 7 trafikkulykker i Kalfarveien langs planområdet de siste 20 årene. Det er viktig at evt. nye veger, avkjørsler, fortau og fotgjengeroverganger i planområdet blir utformet i tråd med kravspesifikasjonene til Bergen kommune. 14.Flyulykker x Ikke aktuelt. 15.Ulykker i skipsfart x Ikke aktuelt. 16.Havn, kaianlegg, farleder 17.Transport av farlig gods x Ikke aktuelt. x E39 går ved planområdet, og andel lange kjøretøy er 8 %. Årlig mengden farlig gods for begge kjøreretningene er ca tonn. Evt. ulykke vil i liten grad berøre området. 18.Strømbrudd x S5K1 S5K1 S5K1 Kan skyldes trær som velter over ledningsnettet eller gravearbeid. Medfører ingen nevneverdige konsekvenser for tiltaket. 19.Brudd på telekommunikasjon x S5K1 S5K1 S5K1 Digitale nett er mer sårbare. Kan skyldes teknisk feil eller gravearbeid. Medfører ingen nevneverdige konsekvenser for tiltaket. 10

11 20.Brudd på vann- og avløpssystem 21.Høyspentlinjer/kraft -stasjon 22.Drikkevannsforsyning x S4K1 S4K1 S4K1 Kan skyldes gravearbeid eller gammelt ledningsnett. Medfører ingen nevneverdige konsekvenser for tiltaket. x Det er ingen høyspentlinjer i planområdet. x Ingen registrerte drikkevanns- eller grunnvannskilder i planområdet. Nærmeste brønn er i Øvre Kalfarslien. 23.Tilgjengelighet utrykningskjøretøy x min uttrykkingstid til planområdet. Virksomhet og sårbare objekter 24.Sårbare objekter x S5K1 S5K2 S5K1 Det ligger to bygninger med begrenset antikvarisk vern samt et vernet parkdrag innenfor planområdet. 25.Farlige anlegg x Ingen kjente objekt i nærheten. 26.Særlig eksplosjonsfare 27.Forurenset grunn/ anlegg x Ingen kjente objekt i nærheten. x S4K2 S5K1 S5K1 Ingen registrerte forekomster i grunnen, men mulige asbestforekomster i bygg. 28.Forurensing i x Ingen registrerte forekomster. sjø/vassdrag 29.Regulerte vannmagasiner x Ingen regulerte vannmagasiner i området. 30.Gruver, åpne x Ingen registrerte objekter i området. sjakter, steintipper Helse 31.Støy x S5K2 S5K1 S5K1 Området er utsatt fra vegtrafikkstøy, både fra Kalfarveien og E Luftforurensing x S5K2 S5K1 S5K1 Planområdet ligger ca. 50 meter i luftlinje fra E39/ tunnallmunningen til Fløifjellstunnellen. Vegsystemet bidrar til spredning av nitrogendioksid og svevestøv i området. Tabell Analyseskjema 3.2 Identifiserte risikoforhold og avbøtende tiltak Løsmasseskred Løsmasser skal graves av med stabile graveskråninger for å unngå store utglidninger eller sikres med støttekonstruksjoner. Steinsprang/sprengning i anleggsfase Det må stilles strenge krav til sikkerhet mot nedfall, også nedfall av mindre blokk og stein. Sikringstiltak bør vurderes langs ny bebyggelse og uteoppholdsareal som planlegges innenfor utløsnings- og utløpsområdene for steinsprang. Det er knyttet risiko til sprengning og grunnarbeider i anleggsfasen. Det kan anses som krevende forhold, med bebyggelse liggende nært opp til planområdet. For nærmere beskrivelse av avbøtende tiltak vises det til rapport ingeniørgeologi utarbeidet av Sweco , planforslagets vedlegg 6. Brann Det bør legges til grunn avstander på minimum åtte meter mellom de ulike byggene. Brannvesenet bør ha god tilkomst. Det er kort utrykningstid til planområdet. 11

12 Trafikksikkerhet gang- og sykkelveger/trafikkulykker Det er tosidig fortau langs Kalfarveien ved planområdet, og fartsgrensen er 50 km/t. Trafikksikkerheten er generell god. Det vil være viktig at avkjørsler utformes i tråd med Statens vegvesen sin Håndbok 017 og at siktlinjer opprettholdes. Det vil alltid være en viss risiko for trafikkulykker i områder der bilister og myke trafikanter omgås. I planområdet vil det være trafikk inn- og ut av parkeringskjeller, overflateparkering samt avfallsinnhenting. Det er viktig at arealene utformes slik at det er god sikt for alle aktører. Det vil være lav fart i området. I planforslaget er det regulert inn areal til utvidelse av eksisterende fortau langs Kalfarveien, som vil bidra til å bedre forholdene for myke trafikanter. Sårbare objekter Dette er objekter som må vurdere spesielt fordi en ulykkeshendelse her kan medføre store tap av liv/helse eller skader på en viktig samfunnsfunksjon eller på store verdier kulturelt, miljømessig, naturmessig eller materielt. Kalfaret sykehjem ligger rett vest for planområdet. Gamle Betaneien på gnr./bnr. 166/1764 og Forskjønnelsen 4 på 166/1167 er fra før 1900, og har verneverdier. Fremtidig utvikling av området bør drøftes i samråd med rette antikvariske myndighet. Forurensing i grunn/ anlegg Det er i forbindelse med planarbeidet utarbeidet en rapport som avdekker mulige asbestforekomster ved Gamle Betanien sykehus, men det er ikke utført prøvetaking. Følgende forhold ble avdekket på befaring: - Store mengder rørisolasjon som kan inneholde asbest. - Eternittkanal som kan inneholde asbest. - Installasjoner/utstyr fra tidligere bruk som kan ha komponenter med asbest. - Korkisolasjon på rør som kan inneholde asbest. (Eller andre miljøfarlige stoffer). - Veggelementer (sort «lecastein» på alle overflater) i rom 007 kompressor som kan inneholde asbest (Eller andre miljøfarlige stoffer). - Stedvis gulvbelegg som kan inneholde asbest. - Det er heis i bygget, hvor det kan være asbestholdig heisbånd. Området for asbestsanering bør sikres for å unngå spredning av asbeststøv, og asbestforekomster må saneres av godkjent foretak. Støy Deler av planområdet ligger innenfor gul og rød støysone, og avbøtende tiltak må iverksettes. Det er utarbeidet en rapport om vegtrafikkstøy på utearealer og fasader, jf. planforslagets vedlegg 4. Støydempende tiltak er planlagt for ny bebyggelse i området, men det er viktig at støy utenfor soveromsvinduene ikke overstiger 55 db. Alle boenheter skal ha minimum ett soverom mot stille side. Privat og felles uteoppholdsareal skal ha støynivå under 55 db. Luftforurensing Luftforurensning kan ha betydning for miljø, menneskers helse og økosystemer på alle skalaer. Luftkvaliteten i byene overskrider til tider anbefalte luftkvalitetskriterier og kan føre til negative konsekvenser på helse og miljø. Spesielt er helseproblematikken avgjørende i byene, fordi et stort 12

13 antall mennesker her kan bli eksponert for høye konsentrasjoner. I Norge forekommer de høyeste konsentrasjonene vanligvis ved kombinasjon av utslipp nær bakken og spesielle meteorologiske og topografiske forhold som inversjon. Inversjon er betegnelsen for en situasjon der temperaturen øker med høyden, i motsetning til den vanligste situasjonen der temperaturen faller med en grad for hver 100 meter over bakken. Årsakene til at det oppstår inversjoner er at bakken blir kaldere enn den nærmeste lufta over og avkjøler denne, samt at varmere luft blåser inn fra sjøen over et luftlag som er avkjølt fra bakken. Effekten av inversjon er avhengig av hvor skarp inversjonen er, hvor mye resirkulasjon som kommer under luftlaget, og hvor mye nedbør som faller. I tillegg kan det ta to-tre dager før grenseverdiene for dårlig luft nås. Nærmeste målepunkt for luftforurensing ligger ved Rådhuset, og i perioden var gjennomsnittet for NO2-målingene 32,5 mikrogram per kubikkmeter luft. Det er under grenseverdien for tiltak på 40 mikrogram per kubikkmeter luft. Det ble utført en beregning av luftkvalitet i området av Sweco Norge AS Spredningsberegningene Sweco har utført viser at planområdet ligger delvis i rød luftforurensningssone med hensyn på årsmiddel NO2 og svevestøv, PM10. Deler av planområdet ligger i gul luftforurensningssone med hensyn på vintermiddel NO2 og svevestøv. Det er rimelig å anta at beregningene er noe overestimerte da det ikke er tatt høyde for luftetårn i Fløyfjellstunnelen eller vegetasjonsskjeming langs Kalfarvegen. Da planlagt arealutnyttelse omfatter følsom arealbruk (bolig), må det gjøres vurderinger for å redusere eksponeringen av luftforurensning for fremtidige beboere. Det bør legges vekt på at ny bebyggelse og uteoppholdsarealer får så god luftkvalitet som mulig, samtidig som det bør være fokus på et godt inneklima og ventilasjon, for å redusere den totale eksponeringen. 13

14 3.3 Risikomatrise - Oppsummering Sannsynlighet En hendelse oftere enn hvert 20 år Konsekvens S5 Ubetydelig/Uf arlig 3.Flom i vassdrag 8. Ekstrem nedbør Mindre alvorlig/ En viss fare Betydelig/ Kritisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 9.Ekstrem vind 18.Strøm-brudd 19.Brudd på telekom. 12.Trafikksikker het g/s-veg 13. Trafikkulykker 24. Sårbare objekter (kulturminner) 31.Støy 32. Luftforurensning En hendelse per år En hendelse per år S4 S3 20.Brudd på VA-system 27.Forurenset grunn 4.Løsmasseskred 11.Skog-brann/ brann 7.Steinspran g/ sprengning En hendelse per år S2 10.Radon En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 6.Snøskred Tabell Oppsummering risikomatrise 4. OPPSUMMERING Ny utbygging må ta høyde for risiko tilknyttet trafikksikkerhet, støy, brann, luftforurensning, skred/steinsprang og eventuell forurensning på tomten. I anleggsfasen er det risiko forbundet med utsprengning og grunnarbeider. Avbøtende tiltak er foreslått i ROS-analysens kapittel 3.2 og i delutredninger som følger planforslaget. ROS-analysen har avdekket øvrige risikoforhold som vurderes som så lite omfattende at det ikke er nødvendig med avbøtende tiltak. 14

15 5. KILDER «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. Revidert utgave (2010)», Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap «Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994)», Direktoratet for sivilt beredskap «Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Delrapport 2: Klimaanalyse. Bergen (2010)», Bjerknessenteret Folkehelseinstituttet Skredatlas NGU, AREALIS Statens vegvesen, Vegkart Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Miljøstatus i Norge, kart Rapport «Vurdering av tiltak i forbindelse med radonforekomster 2012» Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune (2006) GRANADA Nasjonal grunnvannsdatabase - Bergen kommune - Rapport: «Forskjønnelsen 4/Kalfarveien Spredningsberegning av luftforurensning», Sweco Norge AS 2016 Transformasjon av Gamle Betanien til boligformål: Boliger og luftkvalitet, NNI 2008 Rapport: Støyvurdering. Sweco, Rapport: Kalfarveien 20 nybygg - Ingeniørgeologi, Sweco,