PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING

Transkript

1 KLODEBORG PUKKVERK REGULERINGSPLAN FOR KLODEBORG PUKKVERK PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: AUST-AGDER JERNMALMGRUBER AS STÆRK & CO AS 1

2 FORORD Aust-Agder Jernmalmgruber AS ønsker å utvide eksisterende massetak på Klodeborg i Arendal kommune. Reguleringsplanen fremmes som en privat detaljreguleringsplan iht. plan- og bygningsloven Tiltaket krever konsekvensutredning iht. forskrift om konsekvensutredning vedlegg I. Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning er i følge forskrift til plan- og bygningslovens (FOR ):..å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres.. Planarbeidet ble kunngjort, og forslag til planprogram lagt ut til høring og offentlig ettersyn i perioden Berørte rettighetshavere, naboer og myndigheter ble varslet med brev. Planarbeidet ble også kunngjort i Agderposten og på På grunnlag av innkomne merknader (totalt 11 stk) ble planprogrammet justert og endelig planprogram oversendt Arendal kommune. Planprogrammet ble fastsatt av kommuneplanutvalget den Planprogrammet er grunnlaget for forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning. Planbeskrivelse med konsekvensutredning (dette dokumentet) utgjør sammen med forslag til reguleringsplankart og reguleringsbestemmelser det formelle plangrunnlaget. Arbeidet med konsekvensutredningen er utført i perioden mars 2012 februar Stærk & Co AS har vært engasjert av Aust-Agder Jernmalmgruber AS for å utarbeide reguleringsplan med konsekvensutredning for den planlagte utvidelsen av massetaket. Prosjektleder har vært Yngvar Berge. Turid Hagelia Korshavn har vært ansvarlig for utarbeiding av rapporten. Rambøll v/åse Hørsdal og Mari-Ann Ekern har vært engasjert som landskapsarkitekt for temaet landskap. Sinus AS v/holger Hott og Morten Jensen har gjennomført støyberegninger og utarbeidet støynotat. Aust- Agder Fylkeskommune har gjennomført kulturhistorisk registrering. Asbjørn Lie v/agder Naturmuseum og Botanisk hage har vært ansvarlig for tema naturmiljø, vilt. Øvrige temaer er utredet av Stærk & Co AS. Stærk & Co AS har utarbeidet 3D-modeller som viser dagens situasjon, alternativ 0 (sammenlikningssituasjonen) og planlagt utvidelse av massetaket. 3D-modellene gir et godt bilde på hvordan området ser ut i dag og hvordan det vil se ut i framtida. 3D-modellene er likevel ikke 100 % eksakte og mindre feil og mangler vil forekomme. Arendal Aust-Agder Jernmalmgruber AS Stærk & Co AS Bjørn Berg Daglig leder Yngvar Berge Oppdragsansvarlig Stærk & Co as Side 2

3 INNHOLD 0. Sammendrag Innledning Bakgrunn for tiltaket Formål med prosjektet Beskrivelse av nåværende virksomhet Beskrivelse av dagens massetak og virksomheter i området Eierforhold Forholdet til andre planer og retningslinjer Sentrale planer og føringer Nasjonale mål Lover, forskrifter og standarder Retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Regional planstrategi Regionplan Agder Kommunale planer og føringer Kommuneplanen Kommunedelplanen for trafikksikkerhet Kommunedelplanen for grønnstruktur Kommunedelplan for klima og energi Kommunedelplanen for sykkel Kommunedelplan for småbåthaver Kommunedelplan for bevaring Kommunedelplan for kultur Kommunedelplanen for landbruk Reguleringsplaner Reguleringsplan for E18 Rannekleiv Stoa, midtdeler (planid 1508r2) Tilgrensede reguleringsplaner Beskrivelse av planforslaget Beskrivelse av tiltaket Drift og driftsforhold Terrassering og istandsetting Mottak av reine masser til gjenvinning og terrengregulering og -rehabilitering Høyspent Vann og avløp Atkomstvei Voller og støyskjerming Barn og unge og universell utforming Reguleringsformål Reguleringsplanen for forholdet til annet lovverk Konsekvenser av planforslaget Krav om konsekvensutredning Metode Referansesituasjonen (0-alternativet) Influensområde Landskapsbilde Beskrivelse av landskapet og verdivurdering Metode Visualiseringer fra 3D-modell Vurdering av omfang og konsekvens Avbøtende tiltak Kulturminner og kulturmiljø Metode Dagens situasjon og verdivurdering Vurdering av omfang og konsekvens Avbøtende tiltak Naturmiljø Metode, spesielle krav og retningslinjer Dagens situasjon og verdivurdering Stærk & Co as Side 3

4 5.5.3 Vurdering av omfang og konsekvens Avbøtende tiltak Forholdet til naturmangfoldloven Forurensning (støy, støv, avrenning) Støy Metode Dagens situasjon Vurdering av konsekvenser Avbøtende tiltak Støv Metode Dagens situasjon Vurdering av omfang og konsekvens Avbøtende tiltak Avrenning til vann, vannressurser Metode Dagens situasjon og verdivurdering Vurdering av omfang og konsekvens Avbøtende tiltak Trafikk og trafikksikkerhet Metode Dagens situasjon Vurdering av omfang og konsekvens Nærmiljø og friluftsliv herunder barn og unge og universell utforming Dagens situasjon Konsekvenser Avbøtende tiltak Naturressurser Jord- og skogbruk Dagens situasjon Konsekvenser Georessurser Dagens situasjon Konsekvenser Lokale og regionale virkninger Utvidelse av massetaket Gjenvinningsanlegg for reine masser Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Istandsetting/etterbruk Sammenstilling av konsekvenser Forslagsstillers vurdering Usikkerhet Planprosess og medvirkning Planbehandling Innkomne merknader til kunngjøringen og høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram Møter Vedlegg Stærk & Co as Side 4

5 0. SAMMENDRAG Klodeborgområdet har hatt bergverksdrift helt tilbake til 1500-tallet. Fra 1965 og til i dag har Aust- Agder Jernmalmgruber AS drevet pukkverksdrift og produksjon av pukkverksprodukter. Årlig produksjon er på tonn. Det blir også tatt imot steinmasser fra større anlegg i området for knusning (eks. parkeringshus i Arendal sentrum). I tillegg drives det med gjenbruk av asfalt og betong. Hovedbergartene er amfibolitt og glimmerskifer. Forekomsten er klassifisert som viktig av Norges Geotekniske Undersøkelse (NGU). Formålet med reguleringsplanarbeidet er å tilrettelegge for fortsatt produksjon av pukkverksprodukter samt tilrettelegge for gjenvinningsanlegg for reine masser, herunder betong, asfalt, løsmasser, stubber mv. Planområdet er i kommuneplanen avsatt til område for råstoffutvinning (eksisterende og planlagt), område for næringsvirksomhet (eksisterende og planlagt) og område for tjenesteytning. En liten del er avsatt til LNF-område. En mindre del av planområdet omfattes av reguleringsplan for E18 Rannekleiv Stoa, midtrekkverk. Planområdet utgjør 365,2 dekar og er foreslått regulert til: Steinbrudd og massetak 236,5 daa Industri 36,9 daa Skianlegg 8,6 daa Renseanlegg/sedimentasjonsbasseng 1,5 daa LNF, særlige landskapshensyn 77,5 daa Kjøreveg 2,7 daa Annen veggrunn - grøntareal 1,3 daa Reguleringsplanen legger til rette for et uttak på rundt 5 mill. m 3 fast fjell. Med dagens volumuttak på faste m 3, anslås driftstiden i massetaket til rundt 50 år. Konsekvenser av planforslaget Tabell 1 Sammenstilling av omfangs- og konsekvensvurdering av planlagte tiltak sett i forhold til 0-alternativet. For å gjøre oversikten mest mulig komplett er temaene nærmiljø og friluftsliv og naturressurser tatt med i tabellen selv om disse ikke er konsekvensutredet (jf. krav i planprogrammet). Statens vegvesen sin metode beskrevet i håndbok 140 er benyttet så langt det er mulig. Tema Beskrivelse av konfliktpunkter og graden av påvirkning Konsekvens Landskapsbilde Innenfor selve planområdet har landskapet reduserte visuelle kvaliteter pga. pukkverksdriften. Landskapet innenfor influensområdet er i utg. pkt. typisk for regionen, men næringsområder, industri og E18 representerer tyngre landskapsinngrep som gir et mindre godt totalinntrykk og bryter med landskapets opprinnelige skala. Utvidelsen av pukkverket innebærer store og omfattende terrenginngrep. Buffersonen mot veien vil imidlertid skjerme mot innsyn. Dagens silhuett er ikke markant og tiltaket vil ikke endre landskapet hovedkarakter. Etter ferdigstillelse med terrassering og revegetering vil området framstå som kunstig og tydelig menneskeskapt. Voller og vegetasjon vil skjerme mot innsyn fra E18, hoppanlegget, boligene og bebyggelsen ved Mortensplasstjern. De negative konsekvensene er først og fremst knyttet til nærvirkningen av tiltaket. Dette gjelder spesielt massetaket mot E18 som vil framstå som kunstig med unaturlige dimensjoner. For eksisterende steinbrudd vil tiltaket medføre nye kvaliteter selv om utforming og dimensjoner ikke står i Liten negativ ( - ) Stærk & Co as Side 5

6 Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø med vekt på vilttrekket Forurensning støy Forurensning - støv Forurensning avrenning til vann, vassdrag forhold til omgivelsenes skala. Samlet sett vurderes tiltaket å ha liten negativ (-) konsekvens for landskapet som berøres av utvidelsen av steinbruddet. Kulturminner og -miljø med størst verdi i området ligger utenfor planområdet og berøres ikke direkte av utvidelsen av steinbruddet. Steinalderboplassen og husmannsplassen som berøres er med all sannsynlighet allerede delvis ødelagt i fbm. bygging av E18. Det har vært steinbrudd i området i lang tid, og skjerpet som sprenges bort er ett av mange. Selv om bruddkanten kommer nærmere vil voll og vegetasjonssone skjerme mot innsyn fra Gamle vestlandske hovedvei og Brattåsen hoppanlegg og forholdene vil derfor i liten grad endre seg fra i dag. Samlet sett vurderes tiltaket å ha liten til middels negativ (- / - -) konsekvens for kulturminner/-miljø som berøres av utvidelsen av steinbruddet. Utvidelsen av steinbruddet berører i hovedsak skog uten kjente forekomster med spesiell verdi. Et vilttrekk nord for dagens uttaksområde blir berørt, men dette er allerede å anse som strekt redusert og vanskelig tilgjengelig for viltet ved at industriområdet Stoa næringsområde Skrubbedalen inngår i alternativ 0. I fbm. ferdigstilling av massetaket med terrassering, fjerning av sikkerhetsgjerder og reetablering av vegetasjon vil vilttrekket igjen kunne nyttes av viltet. Samlet sett vurderes konsekvensene for vilttrekket som liten positiv (+). Skarvedalsbekken se under forurensning avrenning til vann og vassdrag nedenfor. Støyberegningen viser at støyen i fbm driften er innenfor de krav som stilles, og støybelastningen vurderes derfor som akseptabel. Støysituasjonen for omkringliggende områder vil i første omgang endre seg i lite fra i dag. På sikt vil støysituasjonen bedre seg i takt med at det drives stadig dypere. Utvidelse av steinbruddet innebærer imidlertid at pukkverkets driftstid i antall år økes vesentlig, og at omkringliggende boliger og øvrige områder vil bli utsatt for støybelastning fra driften over en langt større tidsperiode enn om driften avsluttes når dagens steinbrudd med uttaksnivå kote +46 og industriområdet i nord er drevet ut. Lagt til grunn metodikken i håndbok 140 vurderes konsekvensen av tiltaket samlet sett som ubetydelig (0). Støvbelastningen ventes ikke å endres vesentlig sammenliknet med forholdene i dag. Støvnedfallet ligger i dag klart under øvre grenseverdi for lite forurenset område. Støvnedfall forventes ikke å medføre problemer for E18. Samlet sett vurderes konsekvensen av støvnedfall sammenliknet med i dag og 0-alt, som ubetydelig (ingen endring). Utvidelsen av steinbruddet vil medføre økt avrenning fra området pga. økning av nedbørfeltet. Avrenning av partikler fra steinbruddet og fra gjenvinningen av reine masser blir imidlertid redusert pga. etablering av flere sedimentasjonsbasseng og bedre rensing av vannet før det går ut i Skarvedalsbekken. Faren for skader på fisk og andre vannlevende organismer og tilslamming av bekken blir redusert. Sedimentasjonsbasseng som fungerer som fordrøyningsbasseng og nye borehull vil sikre kontrollert avrenning ved flom. Avrenning av nitrogen forventes å ligge på dagens nivå. Det er ingen kjente Liten middels negativ ( - / - - ) Liten positiv ( + ) Ubetydelig ( 0 ) Ubetydelig ( 0 ) Ubetydelig liten negativ ( 0 / - ) Stærk & Co as Side 6

7 Trafikk og trafikksikkerhet Nærmiljø og friluftslivherunder barn og unge og UU (ikke KU) Naturressurser (ikke KU) Jord- og skogbruk Naturressurser (ikke KU) Georessurser grunnvannsbrønner i området. Samlet sett vurderes konsekvensen for overflatevann (herunder Skarvedalsbekken) og grunnvann som ubetydelig (0) til liten negativ (-). Transporten av masser ut av området ventes ikke å øke vesentlig da driften forventes å fortsette omtrent som i dag, mens masser til gjenvinning forventes å bli redusert sammenliknet med i dag. Samlet sett vurderes trafikksituasjonen å være tilnærmet uendret sammenliknet med dagens situasjon. Konsekvensen vurderes om ubetydelig (0) Utvidelsen av steinbruddet berører ingen mye brukte turområder. Brattåsen Hoppanlegg og Gamle vestlandske hovedvei skal bestå som i dag. Voll, støyskjerm og grønn buffersone vil skjerme hoppanlegget og Gamle vestlandske hovedvei mot steinbruddet. Tiltaket vurderes ikke å ha konsekvenser for barn og unge. Utvidelsen av steinbruddet berører rundt 85 daa skog. Området avskoges, men skal tilbakeføres til skog etter avsluttet uttak. Kvalitet og driftsforhold ventes å bli redusert. Jordbruksarealer berøres ikke og tiltaket har derfor ingen konsekvenser for jordbruk. For skogbruk vurderes konsekvensen som ubetydelig til liten negativ. Planlagte massetak medfører utnytting av en viktig georessurs som samfunnet har et stort behov for. Tiltaket medfører imidlertid at ressursen over tid brukes opp. Ubetydelig ( 0 ) Lokale og regionale virkninger Pukk og grus er en svært viktig ressurs for samfunnet. Årlig forbruk av pukk og grus per innbygger er tonn. For Arendal kommune tilsvarer dette et forbruk på ca tonn. Tar en med nabokommunene Froland, Grimstad og Tvedestrand kommer en opp et årlig forbruk på ca tonn. Utvidelse av massetaket Klodeborg pukkverk er eneste pukkverk i drift i Arendal kommune Dersom Klodeborg pukkverk ikke utvides vil massetaket være tomt i løpet av 6 7 år. Pukk og grus til Arendalsområdet vil da måtte leveres fra et av de få andre pukkverkene i området. Dette vil medføre økte klimautslipp, økte kostnader og større belastning på veisystemet på grunn av vesentlig lengre transportavstander. Gjenvinningsanlegg for reine masser Det er et nasjonalt politisk mål at veksten i avfallsmengden skal være lavere enn den økonomiske veksten og at mer avfall skal gå til gjenvinning, jf. bl.a. Miljøverndepartementets Prop. 1 S ( ). Proposisjon til Stortinget. Masseoverskudd i fbm. utgraving og utsprengning av tomter, tunneler/parkeringsanlegg, gammel asfalt, betongavfall i fbm. rivningsarbeider er ressurser som bør og skal utnyttes. Et sentralt beliggende anlegg for mottak og gjenvinning av slike ressurser er viktig for å sikre korte transportavstander og et størst mulig marked for gjenbruk. Klodeborg har en sentral beliggenhet i Arendalsregionen og er per i dag eneste område for mottak av slike masser. Etablering av gjenvinningsanlegg sammen med et massetak har flere fordeler; blant annet areal og plass for lagring, støyskjermingstiltak, rensesystemer for vann, knuseverk for å knuse steinmasser, masser inn og ut på samme bil og samlokalisering med asfaltverk. Utbyggingstakten i samfunnet øker og krav til kontroll og gjenvinning av materialer øker. En sentral plassering ventes også å redusere faren for ulovlige tipper og deponi. Stærk & Co as Side 7

8 Samlet vurdering Det i dag og i framtida stort behov for pukkverksprodukter og gjenvinningsanlegg for reine masser. Slike anlegg bør videre ligge mest mulig sentralt plassert mht. transport og energiforbruk. Direktoratet for mineralforvaltning har framholdt at det er vesentlig at Klodeborg sikres til formålet råstoffutvinning slik at det står tilgjengelig for uttak i nåtid og framtid, og mineralforvaltningen ønsker å utnytte eksisterende masseuttak fullt ut. Et massetak vil alltid medføre en del negative konsekvenser for miljøet og omgivelsene. Spørsmålet er hvor store disse konsekvensene er og om de samlet sett vurderes som akseptable sett i forhold til prosjektets positive sider. Den samlede konsekvensen for temaene utredet i konsekvensutredningen vurderes som liten negativ, jf. Tabell 1 over. Verdien for disse temaene spenner fra liten til middels, og de negative konsekvensene vurderes ikke å være av en slik karakter at utvidelsen av bruddet som foreslått ikke bør anbefales. Planforslaget vurderes å være i samsvar med Arendal kommune sin kommuneplan, samt kommunes mål om klima, energi og miljø. Samlet sett vurderes tiltaket som positivt. Utvidelsen av massetaket sikrer Arendal kommune og omegn god tilgang til viktige pukkverksprodukter i lang tid framover. Kommunen får videre et svært sentralt plassert anlegg for mottak og gjenvinning av reine masser. Stærk & Co as Side 8

9 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for tiltaket Samfunnet har et stort behov for pukk og grus til bygging og vedlikehold av veier, jernbane, bygg og andre anlegg. I gjennomsnitt forbruker hver nordmann tonn pukk og grus til ulike formål hvert år. For Arendal kommune tilsvarer dette ca tonn per år. Samfunnsøkonomisk er det viktig å ha tilgjengelige pukkverksressurser nær opptil området hvor forbruket er størst. I så måte har Klodeborg en sentral lokalisering i forhold til E18 og kommunene Arendal, Grimstad og Froland. Se Figur 1 nedenfor. Det har vært bergverksdrift i Klodeborgområdet helt tilbake til 1500-tallet. Aust-Agder Jernmalmgruber AS ble etablert i Fram til 1965 drev firmaet med gruvedrift i området. Pukkverksdriften startet i På nåværende område ble driften satt i gang i Virksomheten produserer pukkverksprodukter. Fjell tas ut og knuses i flere trinn til ulike fraksjoner. Det blir også tilkjørt steinmasser fra større anlegg i området for knusing. I tillegg drives det med gjenbruk av asfalt og betong. Eksisterende pukkverksdrift nærmer seg sluttfasen, og det er anslått at med dagens forbruk er det kun 6-7 års drift igjen. Det er derfor behov for å starte arbeidet for å sikre framtidige ressurser for drift av pukkverksområdet. I tillegg til utvidelse av pukkverksområdet skal det tilrettelegges for gjenvinningsanlegg for reine masser, herunder betong, asfalt, løsmasser, stubber mv. Stoa Arendal sentrum Klodeborg pukkverk Strømmen Hisøy Figur 1. Oversiktskart. Klodeborg pukkverk er markert med rød ring. Kilde: Direktoratet for mineralforvaltning har i høringsuttalelsen datert til kommuneplanen og i høringsuttalelsen datert til oppstart av reguleringsplan for Stoa syd framholdt at det er vesentlig at Klodeborg sikres til formålet råstoffutvinning slik at det står tilgjengelig for uttak i nåtid eller framtid. Mineralforvaltningen ønsker å utnytte eksisterende masseuttak fullt ut. 1.2 Formål med prosjektet Formålet med reguleringsplanarbeidet er å sikre og tilrettelegge for fortsatt produksjon av pukkverksprodukter for Arendal kommune og omegn. I tillegg til utvidelse av pukkverksområdet skal det tilrettelegges for gjenvinningsanlegg for reine masser, herunder betong, asfalt, løsmasser, stubber mv. Stærk & Co as Side 9

10 2. BESKRIVELSE AV NÅVÆRENDE VIRKSOMHET 2.1 Beskrivelse av dagens massetak og virksomheter i området Klodeborg pukkverk ligger i Skrubbedalen ca. 6 km vest for Arendal sentrum. Dagens pukkverksdrift er konsentrert på østsiden av Skrubbedalsveien og strekker seg nordover mot Industritoppen på Stoa. I sørøst er pukkverksdriften begrenset av Brattåsen hoppanlegg og i sør av Skrubbedalen deponi. Atkomsten til området er fra Stoa og Skrubbedalsveien. Se Figur 2 - Figur 6 nedenfor for oversikt over dagens pukkverksområde. Inne på eksisterende pukkverks-/industriområde er det i dag knuseverk, sikte- og siloanlegg, verksted, kontorer, asfaltverk mm. Asfaltverket, som drives av NCC Roads AS, benytter pukkverksprodukter som tilslag i sin asfaltproduksjon. Steinen på Klodeborg er godkjent til bruk i asfalt og betong og til alle byggeformål. I dag utgjør produksjonen tonn per år. Dette tilsvarer faste m 3. Antatte reserver for dagens pukkverk er 6-7 års drift. Dersom det kan drives dypere enn i dag vil driften forlenges. Innenfor dagens brudd vil en få 1 års forlenget drift for hver høydemeter en går dypere. Pukkverket omfatter i dag et areal på ca. 126 daa inkl. arealer til knusing og mellomlagring. Bruddets såle per i dag ligger 5 m over terreng som befinner seg ved veien under E18. Pukkverket sysselsetter 12 personer. Det tas i dag i mot tonn flakasfalt og tonn betong per år til gjenvinning. Det siste året har pukkverket også tatt i mot tonn reine steinmasser fra anleggsarbeider i Arendalsområdet. Klodeborg pukkverk er eneste aktør i området som kan ta imot slike masser. Atkomst fra Sørsvannsveien E18 Brudd, bunn ca. kote 46 Kontor Brattåsen hoppanlegg Grovknuse Deponi Mortensplasstjern Figur 2. Klodeborg pukkverk. Oversikt over dagens uttaksområde. Stærk & Co as Side 10

11 Kote 60 Kote 70 Kote 46 Figur 3. Oversikt over dagens massetak sett mot nord. Stoa Næringsområde sees opp til høyre i bildet. Foto: T. H. Korshavn. Figur 4. Oversikt over bygninger mv i området. Skisse: Stærk & Co AS Stærk & Co as Side 11

12 Figur 5. Oversikt over dagens massetak sett mot nord. Industritoppen sees til opp til høyre i bildet. 3D-modell: Stærk & Co AS. Figur 6. Oversikt over dagens massetak sett mot sør. Nidelvsåen sees øverst i bildet. 3D-modell: Stærk & Co AS. Stærk & Co as Side 12

13 2.2 Eierforhold Området som reguleres til steinbrudd og massetak har følgende eierforhold: Gnr/bnr Eier 435/1 SELDAL, JOHN OG SELDAL, BJØRN INGE 435/5 SELDAL, NILS JOHAN 436/16 AGDER BYGG-GJENVINNING AS 436/123, 124 SELDAL,NILS JOHAN 436/390 AUST AGDER JERNMALMGRUBER AS 436/467 AUST AGDER JERNMALMGRUBER AS Aust-Agder Jernmalmgruber AS har avtaler med grunneierne om uttak av masser på de aktuelle eiendommene. Agder Bygg-Gjenvinning har avtale med Klodeborg og Landvik Pukkverk, samt leieavtale med Agder Renovasjon om bruk av grunn på deponiet. Stærk & Co as Side 13

14 3. FORHOLDET TIL ANDRE PLANER OG RETNINGSLINJER Kapittel 3 omhandler planer og føringer på ulike nivå i forvaltningen som planarbeidet må forholde seg til. 3.1 Sentrale planer og føringer Nasjonale mål Overordnede politiske mål omtalt i stortingsmeldinger, handlingsplaner, direktiver og konvensjoner skal legges til grunn ved planleggingen. Dette gjelder blant annet mål om redusert klimautslipp, redusert transportbehov, estetiske hensyn til landskapet, alle skal ha muligheter for friluftsliv, sikring av biologisk mangfold, sikring av et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer, redusert omdisponering av de mest verdifulle jordbruksressursene, tilgjengelighet for alle mv Lover, forskrifter og standarder I tillegg til plan- og bygningslovens (pbl) og forskrift om konsekvensutredning vil planforslaget måtte forholde seg til en rekke sektorlover (herunder blant annet naturvernloven, kulturminneloven, mineralloven, forurensningsloven med forskrifter, avfallsforskriften) og standarder som har bestemmelser om disponering av arealer, naturressurser, utslipp, avfallsbehandling, rystelser mv Lov og erverv og utvinning av mineralressurser - mineralloven Mineralloven stiller blant annet krav om driftskonsesjon ( 43) med driftsplan for uttak av masser. Driftskonsesjon gis av Direktoratet for mineralforvaltning, som også har tilsynsmyndighet etter loven. Driftsplanen regulerer først og fremst hensynet til sikkerhet og god ressursutnyttelse samt hvordan uttaket skal skje og istandsetting. Forhold som blir regulert i driftsplanen bør iht. Temaveileder for uttak av mineralske forekomster ikke gjentas i reguleringsbestemmelsene. I reguleringsplanen fastsettes uttaksgrenser (sideveis og dybder), atkomst, evt. bebyggelse, fysiske miljøtiltak som f.eks. støyvoll og støyskjermer, og evt. krav til istandsetting og etterbruk. Aust-Agder Jernmalmgruber AS er i gang med å søke driftskonsesjon for igangværende drift, og vil sette i gang søknad om driftskonsesjon for nye uttaksområder når reguleringsplan er vedtatt Lov om vern mot forurensninger og om avfall - forurensningsloven Forurensningsloven skal verne det ytre miljø mot forurensning, redusere eksisterende forurensning, redusere mengden avfall og fremme en bedre behandling av avfall. Forurensningsloven 11 stiller krav om særskilt tillatelse til virksomhet som kan volde forurensning Forskrift om begrensning av forurensning - forurensningsforskriften Forurensningsforskriften kapittel 30 omfatter forurensninger fra pukk, grus, sand og singel. Forskriften setter blant annet krav til utslipp til luft og vann og stiller krav til skjerming, støy og støvdempende tiltak. Forurensningsforskriften kap. 2. og vedlegg 1 normkriterier er bestemmende for hva som kan karakteriseres som reine masser. Stærk & Co as Side 14

15 3.1.3 Retningslinjer o o T-1442:2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging Rikspolitiske retningslinjer (RPR) o o RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen RPR for samordnet areal- og transportplanlegging 3.2 Regional planstrategi Regionplan Agder 2020 Fylkestingene i Aust- og Vest-Agder har vedtatt at planlegging av felles utfordringer i regionen skal skje gjennom en felles regionplan som erstatter fylkesplanene. Regionplanen skal legge føringer for overordnet planlegging i regionen. Planen har fem hovedsatsingsområder; klima, det gode liv, utdanning, kommunikasjon og kultur. Planen har ingen direkte føringer knyttet til bergverks-/pukkverkdrift. 3.3 Kommunale planer og føringer Kommuneplanen Kommuneplanens arealdel: I kommuneplanens arealdel vedtatt i bystyret er arealet som er tatt opp til regulering avsatt til område for råstoffutvinning, eksisterende og planlagt, område for næringsvirksomhet, eksisterende og planlagt, og område for tjenesteyting, eksisterende. En liten del av området er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område). Se Figur 7. I fbm siste rullering av kommuneplanen ble områdene avsatt til planlagt råstoffutvinning tatt inn i planen etter innspill fra Aust-Agder Jernmalmgruber AS. Stærk & Co as Side 15

16 Figur 7. Oversikt over arealbruksformål i kommuneplanens arealdel samt dagens drift på området. Kommuneplanens samfunnsdel: Arealpolitikkdelen i kommuneplanens samfunnsdel trekker fram mål fra St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand: o o o o o o Reduserte klimagassutslipp Bedre bymiljø og helse Økt tilgjengelighet for alle Bevaring av strandsonen Sikring av grunnlaget for matproduksjon gjennom vern av produktiv jord og hindre tap av biologisk mangfold Bevaring av naturens mangfold Stærk & Co as Side 16

17 Det er fastsatt egne mål om klima, energi og miljø i kommuneplanens samfunnsdel. Planen har ikke direkte føringer knyttet til utvidelse av pukkverksdriften og gjenvinningsanlegget, men tiltaket er i tråd med kommunens mål om redusert transportbehov da pukkverket har en sentral beliggenhet i kommunen. Etablering av et gjenvinningsanlegg for reine masser er i tråd med kommuneplanens mål om gjenbruk Kommunedelplanen for trafikksikkerhet Kommunedelplan for trafikksikkerhet vedtatt omfatter arbeid med trafikksikkerhet generelt i kommunen med konkrete målsettinger, strategier, tiltak og prioriteringer. Planen har ingen direkte føringer knyttet til aktuelt planområde Kommunedelplanen for grønnstruktur Kommunedelplan for grønnstruktur ble vedtatt av bystyret Kommunedelplanen gir en oversikt over kommunens grøntområder og utfordringer, og gir grunnlag for valg av prioriteringer av konkrete tiltak. Planområdet følger Vestlandske hovedveg i sør. Utvidelsesområde for steinbruddet er markert som «Marka» i grønnstrukturplanen. Planen har ingen direkte føringer knyttet til aktuelt planområde Kommunedelplan for klima og energi Arendal kommune har en klima- og energiplan datert Arendal kommunes visjon i klima og energisammenheng er: Utviklingen i Arendal kommune skal baseres på prinsippene for bærekraftig utvikling. Dette skal man oppnå ved følgende strategier: Redusere energibehovet Erstatte bruk av elektrisitet til oppvarming med ny fornybar energi Redusere klimagassutslippene fra transportsektoren Fase ut bruken av petroleumsprodukter Redusere energibehov pr. m 2 i nybygg Redusere utslipp i forbindelse med nybygg Planen har ikke direkte føringer knyttet til utvidelse av pukkverksdriften og gjenvinningsanlegget, men tiltaket er indirekte i tråd med klima- og energiplanens mål om å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren da pukkverket har en sentral beliggenhet i kommunen Kommunedelplanen for sykkel Kommunedelplan med konsekvensutredning for sykkel ble vedtatt i bystyret Planen omfatter flere ruter og tiltak. Planområdet er ikke omfattet av kommunedelplanen Kommunedelplan for småbåthaver Bystyret vedtok småbåthavnplanen den 19. november Planområdet er ikke omfattet av kommunedelplanen Kommunedelplan for bevaring Arendal bystyre vedtok den kommunedelplan for bevaring. Planområdet er ikke omfattet av kommunedelplanen Kommunedelplan for kultur Kommunedelplanen for kultur ble vedtatt av Arendal bystyre Planen omfatter hele kultur- og idrettsfeltet. Planen har ingen direkte føringer knyttet til aktuelt område. Stærk & Co as Side 17

18 3.3.9 Kommunedelplanen for landbruk Kommunedelplan for landbruk ble vedtatt Planområdet ligger ikke innenfor kjerneområdene for landbruk. 3.4 Reguleringsplaner Reguleringsplan for E18 Rannekleiv Stoa, midtdeler (planid 1508r2) I «Reguleringsplan for Rannekleiv Stoa, midtdeler» vedtatt er deler av planområdet regulert til landbruksområder; område for jord og skogbruk, og område for midlertidig trafikkområde. Se Figur 8 nedenfor. Figur 8. Utsnitt av reguleringsplan for E18 Rannekleiv - Stoa, midtrekkverk Tilgrensede reguleringsplaner I nord grenser planområdet til følgende reguleringsplaner: Stoa Næringsområde syd (planid 1613r1 med endringer) vedtatt der arealene bl.a. er regulert til byggeområde; område for industri og lager og bebyggelse og anlegg; område for industri og lager. Stoa Næringsområde Skrubbedalen (planid 1613r2) vedtatt der arealene bl.a. er regulert til kombinerte formål forretning/kontor/lager/industri mv og spesialområde parkbelte i industriområde. Se Figur 9 nedenfor. Stærk & Co as Side 18

19 Figur 9. Reguleringsplan for Stoa Næringsområde - Skrubbedalsveien I tillegg er det varslet oppstart av reguleringsplanarbeid for Stoa Syd, vestre del Dette arbeidet har per i dag stoppet opp. Stærk & Co as Side 19

20 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Beskrivelse av tiltaket Massetaket planlegges utvidet vestover mellom Skrubbedalsveien og E18. Det planlegges også en mindre utvidelse sør for eksisterende brudd. Utvidelsen omfatter samlet sett et areal på rundt 130 daa av dette benyttes nærmere 30 daa i fbm. dagens drift. Totalt utgjør hele planområdet ca. 365 daa. Nedre uttaksnivå er kote 29 30, dette er én pallhøyde lavere enn dagens nedre uttaksnivå som ligger på ca. kote 46. Mengden fjell for knusing er anslått til ca. 5 mill. faste m 3. Gitt dagens volumuttak ( faste m 3 per år) anslås driftstiden i massetaket til rundt 50 år. Området for utvidelse av massetaket mot vest har kotehøyder varierende mellom 45 og 65 m med enkelte koller opp mot 70 m. Massetaket vil bli drevet på tradisjonelt vis med boring, sprengning og transport til knuse- og sikteverk. Pukkverksporduktene blir så mellomlagret for utkjøring til anlegg og bruk i asfaltverket. Figur 10 og Figur 11 nedenfor viser hvordan bruddet vil se ut når alle masser er tatt ut og terrenget er terrassert. Figur 10. Bildet viser planlagte utvidelse sett fra sør mot nord uten vegetasjon. Situasjonen uten vegetasjon i begge bruddområdene vil i praksis aldri oppstå da revegetering skal skje fortløpende etter ferdig uttak av masser. 3D-modell: Stærk & Co AS. Stærk & Co as Side 20

21 Figur 11. Bildet viser samme område som i Figur 10 over, men med vegetasjon.3d-modell: Stærk & Co AS Drift og driftsforhold Aust-Agder Jernmalmgruber AS planlegger å drive ut masser i tre hovedetapper. Når en etappe er avsluttet skal det være mulig å istandsette store deler av det berørte arealet uten at dette hindrer den videre drift. Ulik steinkvalitet og varierende etterspørsel tilsier imidlertid at det vil være nødvendig med uttak av stein mer enn ett sted innenfor bruddet. Dette gjelder gjennom hele bruddets driftstid. Hovedprinsipp for framtidig drift: 1. Etappe I: Dagens massetak drives ut ned til kote 46. Det etableres nytt terreng (terrassering) langs bruddkanten (se nedenfor). Nytt terreng revegeteres fortløpende. Parallelt med uttak av masser tas det i mot reine masser til gjenvinning. 2. Etappe II: Området sør for dagens massetak, som i dag nyttes til knuseverk og mellomlagring av masser, drives ut ned til ca. kote 46 og videre ned til kote Dagens massetak drives videre ned til ca. kote 30. Det etableres nytt terreng (terrassering) som revegeteres. Knuseverkene og verksted må flyttes når den sørligste delen skal drives ut (se Figur 4). Grovknuseren skal plasseres i tilnærmet samme område som i dag, men vil bli liggende vesentlig lavere i terrenget. Mellomlagring av masser skjer i dagens massetak. Parallelt med uttak av masser vil det bli tatt imot reine masser. 3. Etappe III: Omfatter uttak i nytt område mellom E18 og Skrubbedalsveien. Angrepspunktet er vest for verkstedet til asfaltverket (se Figur 4). For å holde kontroll på overvann drives området først ut mot nord, deretter mot sør. Massetaket drives ned til ca. kote 31. Det etableres nytt terreng (terrassering) langs bruddkanten. Nytt terreng revegeteres fortløpende. Parallelt med dette vil det bli tatt imot reine masser til gjenvinning. Mottak og gjenvinning av reine masser vil skje innenfor dagens massetak Terrassering og istandsetting Prinsippet vist i Figur 12 nedenfor viser hvordan utsprengningen og istandsetting av bruddet skal gjennomføres. Prinsippet gjelder for dagens brudd (S1) og for nytt brudd (S3). Det skal etableres terrasser for hver 10 høydemeter (kote +40, +50 og +60). Skråningene mellom terrassene får en Stærk & Co as Side 21

22 helning på 1:1,5, og dekkes til med lokale toppmasser som sikrer revegetering med mest mulig naturlig vegetasjon. /tilbakelagte masser Figur 12. Prinsippsnitt viser utsprengning med etterfølgende terrassering, istandsetting og revegetering av eksisterende og framtidig massetak. Skisse: Rambøll. De høyereliggende kantsonene i nord, øst og sør i S1 vil ha en god avbøtende effekt av tidlig istandsetting og revegetering. Etablering av nytt terreng og tilrettelegging for revegetering skal derfor starte i området nord og øst i område S1. Terrenget over kote +46 skal istandsettes før videre uttak. For øvrig skal etableringen av nytt terreng og tilrettelegging for revegetering skje fortløpende og i takt med utvinningen. Se f.ø. reguleringsbestemmelsene og kapittel 5.12 Istandsetting/etterbruk Mottak av reine masser til gjenvinning og terrengregulering og -rehabilitering Det planlegges mottak av reine masser, herunder stein, betong, asfalt, løsmasser, stubber mv. til gjenvinning. Asfaltflak skal sorteres og lagres på egne områder. Etter granulering lagres gjenvinningsasfalt på det gamle avfallsdeponiet før det går inn i produksjonen av ny asfalt. Øvrige masser sorteres og mellomlagres innenfor områdene som er foreslått regulert til steinbrudd og massetak før de selges. Deler av massene planlegges å nyttiggjøres til å reetablere nytt terreng i uttaksområdet. Det er avgjørende at masser som mottas til gjenvinning og til terrengregulering og -rehabilitering i massetaket kan dokumenteres reine, og det må etableres et system for å sikre masser som går til gjenvinning er reine. Masser til gjenvinning forventes å ligge på tonn per år Overvannshåndtering Det skal etableres nytt overvannssystem med sedimentasjonsbasseng i fbm. utvidelse av massetaket. Prinsipp for dette er vist i vedlegg 4 og teksten nedenfor refererer til vedlegget. Stærk & Co as Side 22

23 Utvidelse av massetaket fører til at nedbørfeltet til Skarvedalsbekken (se vedlegg 5) utvides og at avrenningen til bekken øker. Deler av vannet som i dag drenerer mot Seldal vil etter utvidelsen drenere til Skarvedalsbekken. Økningen fra dagens situasjon til framtidig situasjon er på ca. 150 l/sek, se Tabell 2 nedenfor. Tabell 2. Avrenning fra området. Dagens situasjon, 0-alternativet og framtidig situasjon. Total areal dekar Areal til massetak dekar C-verdi A Avrenning Q (l/sek) Dagens situasjon , Alternativ 0 (se Referansesituasjone n (0-alternativet) for beskrivelse) , Framtidig situasjon , A Det er lagt til grunn avrenningsfaktor på 0,3 både for skog og for massetak. Avrenningsfaktor 0,3 tilsvarer laveste faktor for avrenning av grusveg. Asfaltområder har C-verdi 0,8. C-verdi er justert +25 % pga. returperiode n=100. Etablering av nytt overvannssystem inkl. sedimentasjonsbasseng vil gjennomføres over flere år og henger sammen med etappene for utvidelse av bruddet. I første fase, som planlegges gjennomført i løpet av de neste 5 årene, skal det sprenges ut en sedimentasjonsgrøft sør for dagens massetaksområde. Sedimentasjonsgrøfta skal kobles til nytt borehull 2 ned til dagens sedimentasjonsbasseng i bunnen av deponiet. Dagens borehull 1, som er koblet sammen med bekkelukningsledningen under deponiet utgår, og alt vann innenfor dagens massetak ledes sørover gjennom sedimentasjonsgrøft og til borehull 2. I tillegg skal overvannet fra de asfalterte områdene ved kontorbygg, siloene, asfaltverket mm. som i dag går urenset til sluk like nord for deponiet og videre direkte ut på bekkelukningsledningen, ledes inn på nytt borehull 3, over til sedimentasjonsgrøfta og ut i borehull 2. Løsningen sikrer at alt vann fra massetaksområdet med tilhørende områder må gjennom to rensesystem (sedimentasjonsgrøft og sedimentasjonsbasseng) før utløp i Skarvedalsbekken. Andre fase er knyttet til uttak av masser i nytt massetaksområde mot E18 (etappe III, jf. teksten over). Vannet fra dette området skal ledes nordover til et sedimentasjonsbasseng og videre ut i borehull 4, som er koblet direkte på bekkelukningsledningen. Vannet fra bekkelukningsledningen ledes ut i sedimentasjonsbassenget i bunnen av deponiet. Løsningen sikrer at også vannet fra nytt massetaksområde må gjennom to rensesystem før det går ut i Skravedalsbekken. Løsningen som planlegges vil redusere belastningen på bekkelukningsledningen under deponiet. Dette gjelder både ved fase I og fase II. Sedimentasjonsbassengene som skal etableres vil også tjene som fordrøyningsbasseng for overflatevann under perioder med stor nedbør. Borehull 2 og 4 skal dimensjoneres slik at de er begrensende for avrenningen Høyspent Det går høyspentlinje gjennom området. Utvidelse av masseuttaksområdet sørover vil berøre denne. Omlegging av høyspentlinje vil være nødvendig i fbm. drift i dette området. Stærk & Co as Side 23

24 4.1.4 Vann og avløp Det går kommunale VA-ledninger sør i planområdet. Disse må delvis legges om som følge av utvidelsen av massetaket Atkomstvei Hovedatkomsten til Klodeborg pukkverk blir via Skrubbedalsveien som i dag. Den mindre brukte atkomstveien fra Grubeveien skal opprettholdes, men må legges om for å få plass til en voll mellom bebyggelsen i Grubeveien og pukkverksområdet. Atkomstveien i sør blir bomvei Voller og støyskjerming Det skal bygges en voll med støyskjerm mellom pukkverksområdet og bebyggelsen i Grubeveien for å skjerme bebyggelsen mot støy, støv og innsyn. Det skal også bygges voll mellom industriområdet i nord og steinbruddet. Tiltaket vil hindre innsyn inn i steinbruddet fra næringsarealet på Stoa. Området skal støyskjermes slik at gjeldende krav til støy tilfredsstilles. Se kap vedlagte støyrapport fra Sinus AS for mer informasjon. Støy og Barn og unge og universell utforming Utvidelse av masseuttaksområde omfatter ikke areal som benyttes av barn og unge. Universell utforming vurderes som ikke aktuelt i denne planen. Se f.ø. kap. 5.8 Nærmiljø og friluftsliv herunder barn og unge og universell utforming Reguleringsformål Området er foreslått regulert til følgende formål (jf. også Figur 13): Arealformål Symbol Areal (dekar) Steinbrudd og masseuttak S1 S3 236,6 Industri I1 I3, o_i4 o_i5 36,9 Skianlegg SA1 8,6 Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg o_rs1, 1,5 renseanlegg/sedimentasjonsbasseng RS2 Kjøreveg K1 K2 2,7 Annen veggrunn grøntareal A1 A2 1,3 Landbruks-, natur- og friluftsområder, særlige L1 L5, 77,5 landskapshensyn o_l6 o_l7 SUM 365,2 Det er videre foreslått regulert inn følgende hensynssoner: - Faresone høyspent (H370_1) - Faresone annen fare forurenset grunn (H390_1) - Bevaringssone kulturmiljø (H570_1 H570_2) - Båndleggingssone, båndlegging etter lov om kulturminner (H730_1) Stærk & Co as Side 24

25 Byggegrenser er vist innenfor områdene foreslått regulert til industri. Byggegrensene er lagt 4 m fra formålsgrensene. Det er i tillegg tatt inn en bestemmelse om at byggegrensen langs E18 er 100 m fra senterlinjen. %-BYA framgår av plankartet og er satt til henholdsvis 35% for områdene I1 og I3 og 0% for områdene I2, o_i4 o_i5. Områdene I2 og o_i4 ligger oppå deponiet, og det tillates derfor ikke oppført bygninger i dette området. Hensikten med å regulere områdene til industri er for å kunne benytte arealet til mottak og mellomlagring av reine masser som tas imot til gjenvinning. Mottak og mellomlagring skal skje på asfaltert flate. Område o_i5 er av marginal størrelse. Hensynssone bevaringssone kulturmiljø - H570_1 er en sone på 5 m utenfor hensynssone, båndleggingssone H730_1 for å sikre en større buffersone mot steinalderboplassen. Hensynsonen bevaringssone kulturmiljø - H570_2 ligger langs Gamle Vestlandske Hovedvei. Hensikten er å bevare veien. Sonen har hovedsakelig en bredde på 30 m fra senterlinjen til Gamle Vestlandske Hovedvei. Unntaket fra dette er i forbindelse med område for renseanlegg/sedimentasjonsbasseng nedenfor deponiet og i fbm. omleggingen av atkomstvei inn i massetaket i sørøst. Stærk & Co as Side 25

26 Figur 13. Reguleringsplankart Reguleringsplanen for forholdet til annet lovverk Mineraluttak er som nevnt under kapittel 3.1 regulert av en rekke lover, forskrifter og standarder. Mineralloven, plan- og bygningsloven og forurensningsloven med forskrifter er spesielt viktige i fht. uttak av mineraler. Det følger av temaveileder «Uttak av mineralske forekomster» at det er viktig å unngå dobbeltregulering; dvs. at et forhold kun bør reguleres ett sted. Dette betyr at krav som følger av minerallov og forurensningslov ikke gjentas i reguleringsbestemmelsene. Klodeborg pukkverk v/aust-agder Jernmalmgruber AS er gitt tillatelse etter forurensningsloven ( ). Ved utvidelse av pukkverksområdet vil gjeldende utslippstillatelse måtte endres for også å gjelde for disse forholdene. Endring av utslippstillatelsen vil tas som egen sak etter at reguleringsplanen for området er vedtatt. Stærk & Co as Side 26

27 5. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 5.1 Krav om konsekvensutredning Forskrift om konsekvensutredninger vedlegg I (jf. 2 bokstav f)) lister opp tiltak som alltid skal konsekvensutredes: «Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m 3 masse, samt torvskjæring på et område på mer en dekar». Planforslaget faller inn under kriteriene for konsekvensutredning da området omfatter mer enn 200 daa samlet overflate. Det følger videre av vedtaket i fbm. konsekvensutredningen av området under arbeidet med kommuneplanens arealdel at det må gjennomføres en konsekvensutredning i fbm. utarbeiding av reguleringsplan for eksisterende/nytt område for råstoffutvinning og for næringsområdet mellom de to arealene. Det følger av plan- og bygningsloven 4-1 at det for planer som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal utarbeides planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet ble fastsatt av kommuneplanutvalget den Iht. fastsatt planprogram skal følgende temaer konsekvensutredes: Landskapsbilde se utredning i kap. 5.3 Landskapsbilde nedenfor. Kulturminner og kulturmiljø se utredning i kap. 5.4 Kulturminner og kulturmiljø nedenfor. Naturmiljø se utredning i kap. 5.5 Naturmiljø nedenfor. Forurensning herunder støy, støv, avrenning se utredning i kap. 5.6 Forurensning (støy, støv, avrenning) nedenfor. Trafikk og trafikksikkerhet se utredning i kap. 5.7 Trafikk og trafikksikkerhet nedenfor. Temaene «nærmiljø og friluftsliv» og «naturressurser» skal ikke konsekvensutredes (jf. fastsatt planprogram), men det skal gis en kort faglig beskrivelse av temaene i planbeskrivelsen. I forbindelse med arbeidet med Kommunedelplan for Agderparken Vest er det gjennomført en konsekvensutredning for deler av planområdet. Denne utredningen er også lagt til grunn ved konsekvensutredning av området i fbm. rulleringen av kommuneplanen. Konsekvensutredningen for dette reguleringsplanarbeidet er utfyllende i fht. tidligere KU-er. 5.2 Metode Prinsippene i metodikken i Statens vegvesen sin håndbok 140 Konsekvensanalyser legges til grunn for konsekvensutredningen der det er mulig. Temautredningene vil bli vurdert opp mot følgende: Temaets verdi i det aktuelle området. Verdiskalaen spenner fra liten til stor verdi. Det planlagte tiltakets omfang. Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøer/områder. Konsekvens av det planlagte tiltaket i forhold til 0-alternativet (dagens situasjon se definisjon nedenfor). Konsekvensen framkommer ved å sammenholde miljøets/områdets verdi og omfang. Se omfangsviften i Figur 14. Stærk & Co as Side 27

28 Figur 14. Konsekvensvifta vifta viser sammenheng mellom verdi, omfang og konsekvens. I de tilfeller metoden i håndbok 140 ikke kan legges til grunn framgår det av konsekvensutredningen hvordan temaet er vurdert Referansesituasjonen (0-alternativet) Referansesituasjonen (0-alternativet) innebærer at dagens situasjon i området opprettholdes og at pukkverket ikke utvides. Referansesituasjonen er det utgangspunkt som konsekvensene ved planforslaget skal vurderes opp mot. 0-alternativet omfatter alle vedtatte planer i området. Dette betyr at gjeldende reguleringsplan for Stoa Næringsområde Skrubbedalen vedtatt , og som ikke er realisert ennå, inngår i 0-alternativet og at det legges til grunn at næringsområdet er etablert i henhold til denne planen. Det vil si at nabotomt i nord drives ut som en del av pukkverket og bygges ut til industriområde. En eksisterende, skogkledd kolle som i dag skjermer mot pukkverket i nord tas helt ned, og massetaket blir eksponert mot E18 og deler av Stoa næringsområde. Se Figur 15 og Figur 16 nedenfor Influensområde Influensområdet er det arealet som kan tenkes å bli påvirket av tiltaket. Størrelsen på influensområdet varierer avhengig av hvilket tema som utredes. Stærk & Co as Side 28

29 Figur 15. Alternativ 0 sett mot nord. Industriområdet Stoa Næringsområde Skrubbedalsveien er det flate området nord for uttaksområdet. Det er lagt inn voll mellom næringsområdet og massetaket. 3D-modell: Stærk & Co AS. Figur 16. Alternativ 0 sett mot sør. Industriområdet Stoa Næringsområde Skrubbedalsveien er det flate området i forkant av bruddet. Det er lagt inn voll mellom næringsområdet og massetaket. Nidelvåsen sees i sør. 3D-modell: Stærk & Co AS Stærk & Co as Side 29

30 5.3 Landskapsbilde Temaet landskapsbilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endrer seg som følge av et tiltak. Konsekvensutredningen tar for seg hvordan tiltaket endrer oppfattelsen av det berørte landskapet. "Landskap" betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer." (Den europeiske landskapskonvensjonen, ratifisert 2004). Krav fastsatt i planprogrammet: Det skal utføres en landskapsanalyse som beskriver og vurderer visuelle konsekvenser tiltaket vil ha for landskapsbildet. Stikkord er nær- og fjernvirkning. Massetak, lagring, bebyggelse må vurderes. Virkninger for landskapet skal illustreres. Avbøtende tiltak som f eks. buffersoner skal beskrives. I fbm reguleringsplanarbeidet skal det utarbeides en egen landskapsplan for istandsetting og revegetering av anlegget Beskrivelse av landskapet og verdivurdering Landskapets hovedkarakter I henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap (NIJOS/Skog og Landskap) ligger plan- og influensområdet i Landskapsregion 5 Skog- og heibygdene på Sørlandet. Landskapsregionen er plassert innenfor kyststripa og særpreges av lavere åser og småkuperte heilandskaper. Utallige store og små sprekkedaler deler opp regionens større sammenhengende åslandskaper, og terrengformene gjør det ofte vanskelig å orientere seg. Regionen er i store trekk bygd opp av en mengde små, lett avgrensete landskapsrom. Mest iøynefallende av regionens småformer er utallige bergkoller og åssider som hever seg over dalbunnene, og hindrer utsyn lenger enn fram til neste kolle eller dalsving. Vegetasjonen er ofte blandingsskog med furu, bjørk og eik, der myrer eller små teiger av dyrka mark skaper lysninger. Karakteristisk er små skogsvann og tjern i senkningene mellom lave bergkoller og åsdrag. Regionen er tradisjonelt sett spredtbygd, og svingete veier med korte siktstrekninger gir hyppige overganger mellom mange små landskapsrom. (Puschmann 2005). Det følger av landskapets hovedkarakter at landskapselementer ikke synes over lengre avstander og dermed får lite fjernvirkning. Samtidig vil landskapets romdannende karakter gjøre at inngrep fort kan bli dominerende innenfor et landskapsrom. Landskapet i planområdet og influensområdet Landskapet i det eksisterende steinbruddet domineres av store, grå steinflater, hauger av løse steinmaterialer og vertikale bergvegger. Pukkverkdriften dominerer opplevelsen av landskapet, anleggsmaskiner kjører på et nettverk av driftsveier, og sammen med installasjoner som knuseverk, transportbånd og bygninger med ulike funksjoner og volumer gir området et tungt industrielt preg. Se Figur 17. Stærk & Co as Side 30

31 Figur 17. Dagens bruddområde sett mot nord. Stoa næringsområde (Industritoppen) skimes. Foto. T. H. Korshavn. Den vestre delen av planområdet består hovedsakelig av skog som avgrenses i vest mot E18 og Fv 171. Området er markert som del av «Marka» i grønnstrukturplanen (Arendal kommune, 2005). Her finner man Verpet husmannsplass med hustufter og rydningsrøyser, og spor fra steinalderen og etter aktivitet knyttet til gruvedriften i området (Rapport fra kulturhistorisk registrering 2012). I konsekvensutredningen til kommunedelplanen Agderparken Vest (Arendal kommune 2010) er dette del av skogsområder vurdert som landskap typisk for regionen med middels verdi. Innenfor dette skogområdet er det stedvis tipper og udefinerte grusarealer som bryter opp skogarealene og reduserer landskapskvalitetene noe. Nord for pukkverket ligger industri- og næringsområdet på Stoa (Agderparken). Dette området preges av store bygningsvolumer og asfalterte/grusete flater brukt til parkering og lagerplass. Varierende arkitektonisk uttrykk og kvalitet på bygg og uteområder gir et noe uryddig landskapsbilde i næringsområdet. E18 er en viktig gjennomfartsåre i regionen, den tangerer planområdet i vest og går gjennom industri- /næringsområdet på Stoa/Agderparken. Parallelt går Fv 171 som betjener lokaltrafikken til industri- /næringsområdet. Skrubbedalsveien går gjennom steinbruddet, mens mindre lokalveier knytter sammen boliger og næringsområder. Kraftlinjer og grøntkorridorer danner sammen med veiene linjer og drag i landskapet. Sør i planområdet finner vi Brattåsen hoppanlegg. Den største av hoppbakkene ligger på den høyeste kollen inn mot pukkverket, denne kollen danner en markant silhuett og en viktig skjerm mot boligene i Grubeveien. Disse boligene representerer et eldre boligområde i et intimt og avgrenset landskapsrom rundt Mortensplasstjenn. Skarvedalen, Seldal og Rønningen representerer tradisjonelt kulturlandskap innenfor influensområdet. Her går også den vestlandske hovedvei som er en del av den gamle veien mellom Oslo og Stavanger og knytter området sammen med turområdet i Åsbieskogen. Disse områdene har gode landskapskvaliteter med intime landskapsrom rammet inn av grønne skoghegn. I konsekvensutredningen for Stoa vest vurderes kulturlandskapsområdet Seldal/Rønningen å ha middels til stor verdi. Sør for Klodeborg pukkverk ligger flere tilgrensende boligfelt, der Nidelvåsen er det høyestliggende boligfeltet og det som har best innsyn inn i pukkverket. Nidelvåsen er forholdsvis nyetablert og skal utvides videre mot nord langs Skarvedalen. Boligfeltet bærer et visst preg av nylige anleggsarbeider og ikke ferdig etablerte grøntområder. På Nidelvåsen er det utsikten mot Hølen/Nidelva i sør som er Stærk & Co as Side 31

32 hovedfokus, men det er stedvis godt innsyn steinbruddet, og støv og støy kan bidra til at pukkverket virker som et blikkfang. Visuelle virkninger dagens situasjon Steinbruddet er omkranset av skog og skogkledde koller som i stor grad skjermer for innsyn. I tillegg til langs kanten av uttaket, kan man oppleve pukkverket på nært hold fra kollen med den største hoppbakken på Brattåsen, fra Skrubbedalsveien og næringsområdet i nordøstre plangrense. Videre har man fjernvirkning av steinbruddet sett fra boligområdet Nidelvåsen i sørvest. I dagens situasjon har man ingen visuell kontakt med pukkverket sett fra E18. I vest ligger E18 lavt i terrenget, og en fjellskjæring og skogområdet bakenfor skjermer for innsyn. Når planen for Stoa næringsområde Skrubbedalsveien realiseres vil steinbruddet bli eksponert mot E18 i øst og deler av Stoa næringsområde i nord. Her vil østre bruddvegg og grovknuseren på anlegget ses i silhuett mot sør. Verdivurdering Landskapet i influensområdet er sammensatt. Landskapsbildet varierer fra blandingsskog og kulturlandskap med middels til stor verdi, via eldre og nyetablerte boligfelt til industri- og næringsarealer med store bygningsvolumer. Det vurderes at innenfor selve planområdet har landskapet reduserte visuelle verdier som følge av pukkverksdriften. Landskapet innenfor influensområdet er i utgangspunktet typisk for regionen, men næringsområder, industri og E18 representerer tyngre landskapsinngrep som gir et mindre godt totalinntrykk og bryter med landskapets opprinnelige skala. Det vurderes at landskapet har liten til middels verdi. Liten Middels Stor Metode Statens vegvesen sin metode i håndbok 140 Konsekvensanalyser er benyttet for konsekvensutredningen. Influensområdet for landskapstemaet omfatter planområdet og områder som blir visuelt påvirket av planen. Det vurderes at influensområdet omfatter en strekning langs E18, deler av næringsområde på Stoa (Agderparken), boligfelt i sør (Nidelvåsen) og øst (Grubeveien), samt kulturlandskap Seldal- Rønningen-Skarvedalen. Kilder og referanser: - Arendal kommune, 2005: Grønnstrukturplan - Arendal kommune, 2010: Kommunedelplan Agderparken Vest, Planbeskrivelse med Konsekvensutredning. - Puschmann, O., 2005: Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS rapport 10/2004. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. - Miljøverndepartementet/Direktoratet for mineralforvaltning, 2011: Temaveileder. Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven. - Skråfoto av området funnet på - Norge i 3D med Norkart Virtual Globe - Skog og landskap sin Kilden- til arealinformasjon inneholder ulike kartdata, ortofoto og en rekke temadata. - Google Map Street view Visualiseringer fra 3D-modell Foto og 3D-visualiseringer for ulike deler av eksisterende og framtidig situasjon er vist i Figur 18 - Figur 27 nedenfor. Det gjøres oppmerksom på at 3D-modellen ikke er eksakt riktig, men at den viser prinsipper for hvordan terrenget er og vil bli. Stærk & Co as Side 32

33 Figur 18. Utsnitt fra 3D-modell viser eksisterende situasjon sett i fugleperspektiv fra vest mot øst. Modellen er drapert med ortofoto. E18 vises i bunnen av bildet, hoppbakken øverst i midten av bildet og Stoa næringsområde til venstre i bildet. 3D-modell: Stærk & Co AS. Figur 19. Utsnitt fra 3D-modell viser tiltaket sett i fugleperspektiv fra vest mot øst. Modellen viser ikke eksisterende skog, men viser revegetering av terrassene. 3D-modell: Stærk & Co AS. Stærk & Co as Side 33

34 Visualisering fra E18 nord for planområdet Figur 20. Bildet viser dagens situasjon sett fra E18 nord for planområdet mot sørøst. Kollen i bildet skjermer idag mot innsyn i pukkverket. Bilde fra Google Maps Street View. Figur 21. Utsnitt fra 3D-modell for eksisterende situasjon. Utsnittet er tatt fra samme standpunkt som bildet over, fra E18 nord for planområdet mot sørøst. 3D-modell: Stærk & Co AS. Stærk & Co as Side 34

35 Figur 22. Utsnitt fra 3D-modell som viser 0-alternativet, sett fra samme standpunkt som bildene over. Den eksisterende kollen er fjernet i henhold til reguleringsplan for Stoa næringsområde Skrubbedalsveien og det er etablert en voll mellom pukkverket og næringsområdet. Alternativ 0 innebærer ingen utvidelse av pukkverket innenfor det området som kan drives ut i dag. 3D-modell: Stærk & Co AS. Figur 23. Utsnitt fra 3D-modell som viser reguleringsplan for Klodeborg pukkverk sett fra samme standpunkt som bildene over. Pukkverket utvides mot vest og drives dypere, noe som gir en endring av silhuetten, også til høyre i bildet. Modell-utsnittet viser revegetering av de øvre delene i pukkverket. 3D-modell: Stærk & Co AS. Stærk & Co as Side 35

36 Visualisering fra Nidelvåsen Figur 24. Klodeborg pukkverk sett fra Nidelvåsen mot nord. På kollen til høyre i bildet står hoppbakken på Brattåsen. Den mest tydelige bruddveggen rett til venstre for hoppbakken er deler av kollen som skal fjernes ved realisering av plan for Stoa næringsområde Skrubbedalsveien. Foto: T: H. Korshavn. Figur 25. Utsnitt fra 3D-modell sett fra Nidelvåsen, samme standpunkt som bildet over. Terrengformen mellom S1 og Skrubbedalsveien er tatt noe ned, og en skimter bruddveggen i vestre del (S3) i øvre midtdel av bildet. 3D-modell: Stærk & Co AS. Stærk & Co as Side 36

37 Visualisering fra industriområde i nord Figur 26. Bilde tatt fra industriområdet nord for pukkverket. Nidelvåsen skimtes til venstre i bildet. Foto: T. H. Korshavn. Figur 27. Utsnitt av 3D-modell sett fra industriområde i nord, samme standpunkt som bildet over. S1 i forgrunnen er drevet ut til kote 29-31, det er etablert terrasser langs bruddkanten og disse er revegetert. Utvidelsen S3 ses i bakgrunnen, med fjellskjæring i dagen og revegeterte terrasser. 3D-modell: Stærk & Co AS. Stærk & Co as Side 37

38 5.3.4 Vurdering av omfang og konsekvens Utvidelse av pukkverket i S1 og S2 innebærer store og omfattende terrenginngrep. Sett fra bruddkanten, hoppbakken og industriområdet i nord vil steinbruddet bli et større og dypere krater. Det vurderes at steinbruddet slik det fremstår i dag har et vesentlig potensial for forbedring av landskapsbildet. Arrondering av terrenget og tilplanting vil i stor grad kunne skjule sår i landskapet og dempe fjernvirkning av steinbruddet. Utvidelsen av steinbruddet i S3 innebærer en nedbygging av skogområdene i vest. Landskapet i dette området vil totalt endre karakter. En buffersone langs E18 beholdes og det vurderes at denne vil skjerme for innsyn til området fra vest. Silhuetten blir noe endret idet kollene innenfor steinbruddet tas ned, men dagens silhuett er ikke markant og tiltaket vil ikke derfor føre til store endringer av landskapets hovedkarakter. For både S1, S2 og S3 gjelder det at etter ferdig uttak, terrassering og revegetering vil terrenget fremstå som kunstig og tydelig menneskeskapt. I tillegg vil terrengformen få en større skala og bryte med det naturlig småkuperte omkringliggende terrenget. Deler av bruddveggen mot vest i S3 vil være skjæring med fjell i dagen. Tilplanting med stedegne arter vil over tid kunne dempe denne effekten. Sett fra kulturlandskapet og boligfeltene i sør vil eksisterende skogvegetasjon skjerme for mye av inngrepet og revegetering av de høyereliggende nivåene i pukkverket vil dempe terrenginngrepene. Etablering av voll mot industriområde i nord vil bidra til å skjerme noe mot innsyn fra E18. Voll og støyskjerm mot sørøst vil bidra til å skjerme mot hoppanlegget, boligene og landskapsrommet rundt Mortenstjernplass. I3 innebærer at deler av terrengskjerm mellom Skrubbedalsveien og S1 vil fjernes. Det vil gi mindre skjerming innenfor planområdet, men det vurderes at det har mindre betydning for fjernvirkning av tiltaket. Etablering av sedimenteringsbasseng vil tilføre nye landskapselementer i området som kan ha en viss estetisk kvalitet. De negative konsekvensene er først og fremst knyttet til nærvirkningen av tiltaket. Det gjelder særlig endringen av et etablert skogsområde i S3 til et kunstig terreng med unaturlige dimensjoner. For det eksisterende steinbruddet S1/S2 vurderes det at tiltaket vil tilføre landskapet nye kvaliteter selv om utforming og dimensjoner ikke står i forhold til omgivelsenes skala. Det vurderes at tiltaket vil ha et lite til middels negativt omfang og dermed vil ha en liten negativ konsekvens (-) Avbøtende tiltak Det vurderes at revegetering av bruddveggene over dagens nivå på kote +46 er det viktigste avbøtende tiltaket. Siden driftsperioden er 50 år vil det være avgjørende at man tidlig istandsetter de mest synlige deler av bruddveggene. Det er da særlig de høyereliggende kantsonene i nord, øst og sør i S1 som vil ha en god avbøtende effekt av tidlig istandsetting og revegetering. Revegetering med stedlige arter vil skape en god vegetasjonsbuffer mot tilgrensende områder, skjule de sårene i landskapet som bruddkanten utgjør og vegetasjonen vil myke opp silhuetten rundt kanten av pukkverket. For å kunne istandsette terrenget så tidlig som mulig vurderes det som mer fordelaktig å drive ut paller enn å dypsprenge for deretter å terrassere terrenget med løsmasser. Dette fordi det antas å ta vesentlig lengre tid å bygge opp terrenget etter dypsprenging. Se prinsippsnitt i Figur 28 under (jf. prinsippet som er lagt til grunn i planen - Figur 12). Stærk & Co as Side 38

39 Figur 28. Prinsippsnitt for alternativ driving av paller fra kote +46 og høyere. Istandsetting og revegetering av pallene kan da utføres før uttak lavere enn kote +46. Skisse: Rambøll. Revegetering innebærer at en tar vare på toppdekket på nye uttaksområder innenfor planområdet. Toppmassene kan mellomlagres i lave ranker før de legges oppå arealer som skal istandsettes og er ferdig arrondert. En sikrer da etablering av stedegen vegetasjon som vil gi en naturlig overgang mot de omkringliggende områdene. Slik naturlig revegetering bidrar til at de store skråningsflatene får en tekstur som glir mer inn i landskapet enn nysådde gresskråninger vil gjøre. En god utforming av sedimenteringsbasseng og fordrøyningsgrøfter kan tilføre området estetiske kvaliteter og virke avbøtende på inngrepet. Dette gjelder også utforming av voller og gjerder, og god terrengtilpasning av veier. 5.4 Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljø er definert i Lov om kulturminner. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø. Begrepet kulturmiljø er definert som områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Krav fastsatt i planprogrammet: Det skal gjennomføres en arkeologisk registrering av planområdet, jfr undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9. I fbm registreringen vil det bli utarbeidet rapport som beskriver og kartfester funn og viktigheten av disse. Det skal gjøres en vurdering av konsekvensene planlagte tiltak vil ha for de viktig regionale kulturminnene (i) gamle gruveområder og (ii) Vestlandske hovedvei Metode Statens vegvesen sin metode i håndbok 140 Konsekvensanalyser er benyttet for konsekvensutredningen. I forbindelse med Aust-Agder Fylkeskommune sin registrering etter automatisk fredete kulturminner ble det benyttet prøvestikking og overflatesøk. Prøvestikking består i å grave hull i jorda på 40 x 40 cm i markoverflaten. Det ble tatt 97 prøvestikk, hvorav to positive. Det graves vanligvis gjennom Stærk & Co as Side 39

40 matjordlaget og ca 20 cm ned i undergrunnen eller til fjell. Jordmassene som graves ut såldes i grovmasket såld. Overflateregistrering gjennomføres ved at arkeologen søker gjennom området etter synlige strukturer som gravhauger, hustufter, fangstgroper mv. Kilder og referanser: Rapport fra kulturhistorisk registrering fra 2012 utarbeidet av Aust-Agder Fylkeskommune (ligger også som vedlegg til reguleringsplanen). Arendal kommune, 2010: Kommunedelplan Agderparken Vest, Planbeskrivelse med konsekvensutredning. Plakat over Åsbieskogen turområde med informasjon om gruvene i området. omr%c3%a5de.pdf Undersøkelsesplikten jf. kulturminnelovens 9 ansees som oppfylt Dagens situasjon og verdivurdering Automatisk fredete kulturminner Automatisk fredete kulturminner er definert i kulturminnelovens 4 og omfatter faste kulturminner som er fredet direkte etter lov uten særskilt vedtak (legalfredning). Både kjente og ukjente kulturminner fra tiden før 1537 (reformasjonen) er automatisk fredet. Det er flere kjente kulturminner i området omkring Klodeborg pukkverk. I Seldal/Rønning-området, som ligger utenfor planområdet, er det registrert fornminner med stor tidsdybde, blant annet gravfelt og gravminner. I forbindelse med Aust-Agder fylkeskommunes registrering ble det gjort to positive prøvestikk med flintavslag som indikerer en steinalderboplass (id:158183) (se Figur 29) innenfor planområdet. Boplassen har en utstrekning på 15 x 20 m og er i vest begrenset av E18. Plassen har antakelig blitt skadet av byggingen av E18. Steinalderlokaliteten ligger innenfor en større husmannsplass. Steinalderboplass Husmannsplass Skjerp Brattåsen hoppanlegg Figur 29. Utsnitt av Riksantikvarens database, Askeladden. Rød: automatisk fredete kulturminner, hvit: ikke fredete minner. Etter-reformatoriske kulturminner I forbindelse med fylkeskommunens registering ble det registrert en husmannsplass Verpet - Stærk & Co as Side 40

41 (id:158184) (Figur 29) innenfor planområdet. Husmannsplassen ligger på samme flaten som steinalderboplassen. Husmannsplassen ligger på en naturlig skjermet flate og har en utstrekning på 60 x 100 m, og omfatter tre hustufter, to rydningsrøyser, ryddete områder og et steingjerde utenfor. Plassen er naturlig avgrenset av høye langsgående bergknauser i nord, sør og øst, og det går en skogsvei fra husmannsplassen mot nord nordøst. E18 har mest sannsynlig ødelagt deler av husmannsplassen, og det er sannsynlig at den opprinnelig fortsatte i og over på vestsiden av E18. Det ble videre registrert et skjerp i utmarka (id:158473) (se Figur 29). Det må påregnes at det finnes flere skjerp innenfor planområdet enn det som ble registret i fbm registreringen. Hovedvekten av gjenværende anlegg fra gruvedriften ligger imidlertid like utenfor planområdet. Vestlandske hovedvei («Sørlandske hovedvei», «postveien», «kongeveien» m. fl. navn) grenser til planområdet i sør. Denne veien kan være del av trasé fra 1600-tallet. Det kan være flere veiløp av Vestlandske hovedvei i området (som ridevei eller kjerrevei). Brattåsen Hoppanlegg, som ligger innenfor planområdet, er et historisk kulturminne. Tabell 3. Verdivurdering tema kulturminner og kulturmiljø Lokalitet Verdivurdering Verdi Id: Steinalderboplass Det er gjort to funn av flintavslag på to prøvestikk på lokaliteten. Lokaliteten har en utstrekning på 15 x 20 m. Steinalderboplassen er i vest avgrenset av E18. Det er en bratt fjellvegg ned mot E18, og boplassen har antakelig blitt skadet av byggingen av E18. Steinalderlokaliteten ligger innenfor en større husmannsplass. Vanlig forekomst med få objekter. Representativ for epoken. E18 har ødelagt noe av opprinnelig kontekst i området. Liten Middels Stor Id: Husmannsplassen Verpet Lokaliteten ligger på en naturlig skjermet flate og har en utstrekning på 60 x 100 m. Det er tre hustufter, to rydningsrøyser, ryddete områder og et steingjerde i området. Undergrunnen bærer preg av tidlig jordbruk. Det er sannsynlig at husmannsplassen opprinnelig fortsatte i og over på vestsiden av E18. Lokalitet representativ for epoken. E18 har ødelagt noe av opprinnelig kontekst i området. Liten Middels Stor Id: Skjerp Lokaliteten omfatter ett skjerp på 15 x 10 m som i dag er fylt med vann. Skjerp er forholdsvis alminnelig i området rundt Klodeborg og i Arendal. Lokaliteten er ett av mange skjerp i området. Liten Middels Stor Gamle Vestlandske hovedvei Vestlandske hovedvei («Sørlandske hovedvei», «postveien», «kongeveien» m. fl. navn), som grenser til planområdet i sør, kan være del av en trasé fra 1600-tallet. Den del av gamle vestlandske hovedvei som går forbi like øst for Klodeborg pukkverk er delvis utvidet og oppgrusa og har mistet litt av det opprinnelige uttrykket selv om det enkelte steder fortsatt er steingjerder langs veien. Liten Middels Stor Stærk & Co as Side 41

42 Brattåsen hoppanlegg Det har vært hoppet på ski i området i lang tid. I dag er Brattåsen et helårs hoppanlegg med 5 bakker fra mobil K-3 til K-40, alle med plast. Anlegget slik det nå framstår ble åpnet i Flere årlige hopparrangementer, bla nasjonalt renn. Hoppskole. Liten Middels Stor Klodeborg gruber Klodeborg gruver består av ca 10 større og mindre gruver. Gruvevirksomheten startet rundt Området er et av de viktigste gruveområdene i Arendal. Det meste av kulturminnene over bakkenivå er borte, men det er rester etter murer, fundamenter, hestevandringer. Gruvene på Klodeborg utgjør sammen med Solborg gruver, gruvene i Åsbieskogen, rester etter husmannsplasser og gamle ferdselsveier en kulturhistorisk enhet som gjennom århundrer har vært knyttet til bergverksdriften. Liten Middels Stor Området Seldal Rønningen inklusive lokalitetene Id: 19440, og Området Seldal Rønningen består av tre lokaliteter med fornminner i tillegg til eldre bebyggelse (SEFRAKregistrerte bygninger) og kulturlandskap. Fornminnene omfatter to gravrøyser og et mindre gravfelt. Det antas at de dokumenterer bosetting i jernalderen. Området er sammensatt av kulturminner som dokumenterer stor tidsdybde i bruken av området og kulturminnetyper at stor kulturhistorisk betydning. Området er vurdert i fbm konsekvensutredning av kommunedelplan Agderparken vest. Det vises til vurderingene i denne. Liten Middels Stor Vurdering av omfang og konsekvens Utvidelsen av steinbruddet berører ikke områdene og lokalitetene som befinner seg lengst sør og øst for planområdet, og medfører intet omfang for disse. Dette gjelder området Seldal Rønningen (inkl. lokalitetene Id 19440, og 74893) og Klodeborg gruber. Steinalderboplass (Id: ) Ny uttaksgrense for steinbruddet kommer ca. 7 m fra båndleggingssona H730_1 og ca 2 m fra bevaringssona H570_1 som ligger rundt kulturminnet. Steinalderboplassen vil ikke bli direkte berørt, men terrenget og konteksten rundt plassen blir endret. Omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvensen av tiltaket er middels negativ (- -). Husmannsplassen Verpet (Id: ) Ny uttaksgrense går tvers gjennom området som er definert som husmannsplass. Området som ligger innenfor uttaksgrensen blir sprengt bort, mens den gjenværende delen av husmannsplassen består. En røydningsrøys (Id ) og en hustuft (Id ) blir ødelagt, mens rydningsrøysen (Id ) blir liggende på kanten av uttaksområdet. Omfanget vurderes som middels til stort negativt. Konsekvensen av tiltaket er middels negativ (- -). Skjerp (Id: ) Utvidelsen av massetaket innebærer at skjerpet vil bli sprengt bort og kulturminnet blir ødelagt. Omfanget vurderes å være stort negativt. Konsekvensen av tiltaket er middels negativ (- -). Gamle Vestlandske Hovedvei og Brattåsen Hoppanlegg Utvidelsen av massetaket berører ikke lokalitetene direkte, men uttaksområdet kommer noe nærmere lokalitetene. Det skal bygges voll med skjerm på toppen mellom steinbruddsområdet og lokalitetene. Stærk & Co as Side 42

43 Over litt tid vil vollen gro igjen og det vil være god skjerming mellom Gamle vestlandske hovedvei og steinbruddet. Hoppbakken vil være noe mindre skjermet da den ligger høyere i terrenget. Omfanget for lokalitetene vurderes som lite/intet. Konsekvensen av tiltaket er ubetydelig (0). Samlet konsekvensvurdering Kulturminner og -miljø med størst verdi i området ligger utenfor planområdet og berøres ikke direkte av utvidelsen av steinbruddet. Steinalderboplassen og husmannsplassen som berøres er med all sannsynlighet allerede delvis ødelagt i fbm. bygging av E18. Det har vært steinbrudd i området i lang tid, og skjerpet som sprenges bort er ett av mange. Selv om bruddkanten kommer nærmere vil voll og vegetasjonssone skjerme mot innsyn fra Gamle vestlandske hovedvei og Brattåsen hoppanlegg og forholdene vil i liten grad endre seg fra i dag. Samlet sett vurderes tiltaket å ha liten til middels negativ (- / - -) konsekvens for kulturminner/-miljø som berøres av utvidelsen av steinbruddet Avbøtende tiltak - bevaring av vegetasjon som skjermer kulturmiljø og -minner mot steinbruddet. 5.5 Naturmiljø Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. Krav fastsatt i planprogrammet: Det skal gjennomføres en utredning i fht vilttrekket nord for planlagte utvidelse av pukkverket og pukkverkets konsekvenser for dette. Mulige avbøtende eller kompenserende tiltak skal foreslås Metode, spesielle krav og retningslinjer Statens vegvesen sin metode i håndbok 140 Konsekvensanalyser er benyttet. Biolog Asbjørn Lie ved Agder Naturmuseum og botaniske hage IKS har undersøkt området i felt, spesielt mht vilttrekk nord i planområdet. Kilder og referanser: Notat «Vilttrekk Reguleringsplan for Klodeborg pukkverk, Arendal kommune» utarbeidet av Asbjørn Lie, Agder naturmuseum og botaniske hage IKS (ligger også som vedlegg til reguleringsplanen). Naturbasen, Artsdatabanken, Skarvedalsbekken habitatsvurdering, Jan Henrik Simonsen, april Dagens situasjon og verdivurdering Klodeborg pukkverk ligger tett inntil E18 og i kort avstand til Arendal by. I nord er det de siste årene bygd ut store næringsområder. Pukkverket ligger i et område med en mosaikk av skog, jordbruksområder og boligbebyggelse. Det finnes fremdeles mye rådyr og elg i tilknytning til disse områdene. Det er ikke registrert naturtyper eller artsregisteringer i reguleringsplanområdet. Deler av området omfattes av et større område med registrert som vinterbeite for rådyr se Figur 30. Det er ikke kartlagt vilttrekk mellom de ulike områdene med hjortevilt i naturbasen. Stærk & Co as Side 43

44 Figur 30. Utsnitt av Naturbasen november Skraverte områder er viltområder; vinterbeiteområde elg og rådyr, vekt 1. Det følger imidlertid av kommunens vurdering av pukkverksområdet i forbindelse med kommuneplanarbeidet at «Området er skogbevokst uten at det er funnet arter som er truet eller innebærer noe utover det som er svært vanlig i regionen...det eneste som er registrert er et vilttrekk i nordlig ende av omsøkte areal». Området er undersøkt i felt av biolog den for blant annet å avklare verdien av vilttrekket og hvilke konsekvenser planlagte utvidelse av pukkverket vil få for vilttrekket. Det ble registrert tydelig vilttrekk etter grevling nord for dagens pukkverksområde, men det er lite som tyder på at vegetasjonssonen nord for pukkverket brukes av hjortevilt spesielt. Hjortevilt kan i dag passere gjennom eller sør for pukkverksområdet. Det foreligger noen registreringer av arter i Artsdatabanken. Registreringene knyttet til pukkverket er av eldre dato og referer til Grandalen like øst for området. Her er det registrert furuvintergrønn (kalkindikator), marianøkleblom og trollbær, arter knyttet til rikere naturtyper. Det foreligger ingen registreringer av vilt. Vilttrekket nord for pukkverket vurderes å være av lokal betydning, og knytter til dels sammen viltområder med viltvekt 1 (liten verdi). Samlet sett vurderes viltområdet nord for pukkverket å ha liten verdi. Øvrige natur i området er representativt for området og har liten verdi. Liten Middels Stor Skarvedalsbekken (Skrubbedalsbekken) Skarvedalsbekken ligger nedstrøms pukkverksområdet. Det er gjennomført en habitatsvurdering av bekken som konkluderer med at den har et potensiale som sjøaurebekk (nedre del har gode gyte- og oppvekstforhold). Rør under fv 407 hindrer sannsynligvis vandring av fisk oppstrøms veien. Bekken er utsatt for sommertørke. Samlet sett vurderes Skarvedalsbekken å ha liten verdi. Liten Middels Stor Stærk & Co as Side 44

45 5.5.3 Vurdering av omfang og konsekvens Utvidelsen av pukkverket vil medføre tap av skog og tap av biologisk mangfold knyttet til denne. Dette gjelder spesielt området i vest, mot E18. Til tross for at området som berøres er relativt stort, vurderes konsekvensene av dette totalt sett som små da det ikke er forekomster med spesiell verdi i området. Det følger av vedtatt reguleringsplan (Stoa Næringsområde Skrubbedalsveien) at næringsområdet skal drives ut som en del av pukkverksområdet (inngår i alt. 0 sammenlikningsalternativet). Dette sammen med utbyggingen av industriområdet innebærer i praksis at vilttrekket nord for pukkverksområdet blir sterkt redusert og vanskelig tilgjengelig for viltet. Eksisterende mur mellom industriområdet og pukkverksområdet har også bidratt til å redusere naturområdene og mulighetene for vilttrekk i dette området. Se Figur 31 nedenfor. I og med at vilttrekket allerede er å anse som sterkt redusert i alternativ 0 vil planlagt utvidelse av pukkverksområdet i mindre grad medføre ytterligere negative konsekvenser for vilttrekket under uttak av masser. Sikkerhetsgjerder som må settes opp under uttak av masser vil i den perioden de står oppe ytterligere redusere mulighetene for å benytte vilttrekket. I forbindelse med ferdigstilling av massetaket med terrassering av terrenget, fjerning av sikkerhetsgjerder og reetablering av vegetasjon vil imidlertid vilttrekket igjen kunne nyttes av viltet. Sammenliknet med alternativ 0 vil et ferdigstilt massetak være positivt for vilttrekket i nord. Omfanget knyttet til vilttrekket vurderes som lite til middels positivt. Konsekvensen av tiltaket er liten positiv (+). Figur 31. Grøntområder i fbm. vilttrekk nord i planområdet. Alt. 0 til venstre, ferdigstilt massetak til høyre. Skarvedalsbekken (Skrubbedalsbekken) Konsekvensene av avrenning av partikler og næringssalter og påvirkning på vannlevende organismer er vurdert under tema forurensning. Det vises derfor til kapittelet om forurensning Avbøtende tiltak Pukkverksdriften vil pågå over en lang periode, og det er derfor av stor betydning for viltet at uttaksområdene og inngjerda områder til enhver tid er minst mulig. Terrassering og revegetering gir viltet muligheter til å benytte seg av områdene og det er viktig at ferdigstilling av arealene kommer i gang straks etter at uttak er avsluttet i et område. Dette er spesielt viktig lengst nord i planområdet der det i dag er et vilttrekk. Stærk & Co as Side 45

46 5.5.5 Forholdet til naturmangfoldloven Naturmangfoldloven (nml) trådte i kraft Lovens formål «er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur». Det følger av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningen. Naturmangfoldlovens 8 sier at kunnskapsgrunnlaget skal være godt ( bygges på vitenskapelig kunnskap ). Konsekvensutredningen ovenfor skal oppfylle kravene i naturmangfoldloven 8 knyttet til kunnskap om området. Når det gjelder 9 Føre-var-prinsippet tillegges ikke dette stor vekt da kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt (se kap. 5.5 Naturmiljø og kap. 5.6 Forurensning (støy, støv, avrenning)), og sannsynligheten for skade og potensielt skadeomfang vurderes som henholdsvis liten og små ut fra de krav som er lagt inn i reguleringsplanen. Den samlede belastningen på økosystemet, jf. 10, vurderes også som akseptabelt. Naturverdien som berøres er av liten verdi og skiller seg ikke vesentlig ut fra omkringliggende områder. Prinsippet om at tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse ( 11) vurderes ikke som aktuelt utover det som allerede er regulert gjennom plan og bestemmelse, tilsvarende gjelder for 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. 5.6 Forurensning (støy, støv, avrenning) Forurensning defineres i Store norske leksikon ( som «ulemper eller skader forårsaket av menneskelig aktivitet, på helse eller trivsel for mennesker, dyr og planter eller på dødt materiale, ved spredning av stoffer til luft, vann eller jord. Som forurensning regner man også plagsom støy, rystelser, enkelte former for spredning av energi ved nedfall som gir radioaktiv stråling og utslipp av oppvarmet vann (kjølevann)». Krav fastsatt i planprogrammet: Konsekvenser som følge av støy og støv vil kunne påvirke nærmiljø og friluftslivtemaet, mens avrenning vil kunne få konsekvenser for naturmiljø og vannressurstemaet. I denne utredningen er konsekvensene knyttet til støv, støy og avrenning skilt ut som egne temaer. Krav i forurensningsforskriftens kap. 30 legges til grunn Støy Det er utarbeidet en egen rapport for støy. For detaljer vises det til denne. Nedenfor er det gitt en oppsummering av støyrapporten samt en konsekvensvurdering basert på resultatene fra denne. Krav fastsatt i planprogrammet: Det skal gjennomføres støyberegninger i hht støyretningslinjen T-1442 både for 0-alternativet og for utvidelsen av pukkverket. Gul og rød støysone skal beregnes og vises på kart. Støytiltak skal vurderes. Dersom det er behov for støytiltak skal støysituasjonen før og etter tiltak vises. Både støy fra anleggsvirksomheten, transporten inn og ut av anleggsområdet og E18 skal beregnes. Nordisk beregningsmetode skal legges til grunn Metode Statens vegvesen sin metode beskrevet i håndbok 140 er benyttet i den grad det er praktisk mulig. Kilder og referanser: Klodeborg pukkverk, Arendal. Støyvurdering, SINUS rapport R01 datert Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442:2012) Stærk & Co as Side 46

47 Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442:2012) er lagt til grunn ved planleggingen og det er gjennomført støyberegninger for hele området for dagens situasjon (2012), for alternativ 0 og for framtidig situasjon. Rød og gul støysone er beregnet. Nordisk beregningsmetode for industristøy er benyttet. Sinus AS har gjennomført beregningene. Programmet Cadna/A versjon 4.3 er benyttet. Det er benyttet digitalt kartmateriale. Retningslinjen T-1442 gjelder for utendørs støyforhold, og er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Krav i T-1442 er gjengitt i tabell Tabell 4 nedenfor. Tabell 4 Krav i retningslinje T-1442 mht. inndeling i gul og rød støysone. T- 1442:2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå lørdager og søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå lørdager og søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Industri uten helkontinuerlig drift Uten impulslyd: L den 55 db L evening 50 db Uten impulslyd lørdag: L den 50 db søndag: L den 45 db L night 45 db Uten impulslyd lørdag: L den 65 db søndag: L evening 60 db Uten impulslyd lørdag: L den 60 db søndag: L den 55 db L night 55 Med impulslyd: L den 50 db og L evening 45 db Med impulslyd lørdag: L den 45 db søndag: L den 40 db L 5AF max 60 db Med impulslyd lørdag: L den 60 db søndag: L evening 55 db Med impulslyd lørdag: L den 55 db søndag: L den 50 db L 5AF max Dagens situasjon Sinus AS har ved to tidligere anledninger (april 2009 og perioden desember 2006 april 2007) gjennomført støymålinger hos to av de nærmeste naboene til pukkverket og vurdert disse opp mot gjeldende grenseverdier. Driften ved pukkverket varierer fra dag til dag og støynivået er varierende. Grovknuseren anses å være den kilden som gir høyest støynivå hos berørte naboer. Denne var i drift under målingene. Pukkverket har gjort tiltak for å redusere støynivåene blant annet ved at nye maskiner som kjøpes inn er mest mulig stillegående. SINUS konkluderer i rapporten datert med at støynivåene tilfredsstiller grenseverdiene i T både ved driftssituasjonen 8 timer på dagtid og 225 døgn/år og ved en utvidet driftssituasjon på 13 timers drift, hvorav 12 timer på dagtid og 1 time på kveldstid 225 døgn/år. Pukkverket har i dag tillatelse til utvidet produksjon i tidsintervallet inntil 50 døgn/år. Kravene i tidligere T-1442 er i dag tilfredsstilt. Støy fra E18 er ikke en aktuell problemstilling i forhold til dagens drift på området Vurdering av konsekvenser Det er beregnet støy for flere situasjoner da det er vanskelig å generalisere arbeidet i et pukkverk. Det er hovedsakelig fokusert på situasjonene hvor det oppnås høyest støynivå ved nærliggende boliger. Det vises til støykartene som ligger vedlagt støyrapporten. Dagens situasjon (Støysonekart 1A 1D) I dagens situasjon ligger boligene i området utenfor gul sone mht. støy fra pukkverket. For boligene i Dalen er støynivået dominert av støy fra E18. Stærk & Co as Side 47

48 0-alternativet (Støysonekart 2A 2E) Dette er dagens situasjon inkludert utsprengt industritomt nord for dagens uttaksområde. Det er lagt inn voll med kotehøyde +48 mellom pukkverksområdet (som ligger på kote +46) og industritomta (som ligger på kote +43). Støyberegningene viser at vollen mellom pukkverksområdet og industritomta har liten skjermingseffekt mht. støy. Skal en oppnå skjermingseffekt må vollen heves eller det må settes opp skjerm med absolutt kotehøyde på minst +52 m. Støynivået i området vil uansett være dominert av støy fra E18, og støyskjermingstiltak mot industritomten er derfor ikke tatt inn i planen. Støyberegningene viser at flere av boligene i Grubeveien vil bli liggende innenfor gul sone dersom det settes i gang pukkverksaktiviteter i sørøst og det samtidig ikke legges inn skjermingstiltak se Figur 32. Beregninger med støyvoll med skjerm i sørøstligste del av eksisterende pukkverksområde viser at boligene i Grubeveien blir liggende utenfor gul sone (se Figur 32). Grubeveien 53 vil imidlertid bli liggende i gul sone når det bores på toppen av terrenget i østlig del av eksisterende område. Boring pågår imidlertid en uke per måned. Reguleringsbestemmelsene til planen sikrer at støyvoll og skjerm oppføres før uttak i sørøst kan starte. Figur 32. Rød og gul støysone for drift med (til høyre) og uten(til venstre) støyvoll og skjerm mot bebyggelsen i Grubeveien. Framtidig situasjon (Støysonekart 3A 3D) Støysonekartene for framtidige situasjoner viser at støynivået omkring pukkverket vil reduseres i takt med at drives dypere ned. Grovknuser og annet utstyr skal på sikt flyttes, og plasseres langt lavere i terrenget enn i dag. Dette vil ytterligere bidra til å redusere støybelastningen på omkringliggende områder. Trafikkstøynivået for boligene på sørsiden av pukkverksområdet vil ikke økes som følge av uttak av masser mot E18 se støysonekart 3D. Samlet vurdering I Statens vegvesen sin håndbok 140 vurderes støy som en prisgitt konsekvens, og det tas utgangspunkt i antall boliger og personer som utsettes for støy over 55 db. Antall boliger i området nærmest pukkverksområdet ventes ikke å endres i pukkverkets driftstid, og antall personer som berøres av støy ventes derfor heller ikke å endres i særlig grad. Støyberegningen viser at støyen i fbm. driften er innenfor de krav som stilles, og støybelastningen vurderes derfor som akseptabel. Støysituasjonen for omkringliggende områder vil i første omgang endre seg i lite fra i dag. På sikt vil imidlertid støysiutasjonen bedre seg i takt med at det drives stadig dypere. Utvidelse av pukkverksområdet innebærer imidlertid at pukkverkets driftstid i antall år økes vesentlig, og at omkringliggende boliger og øvrige områder vil bli utsatt for støybelastning fra driften over en langt større tidsperiode enn om driften avsluttes når dagens massetak med uttaksnivå kote +46 og industriområdet i nord er drevet ut. Lagt til grunn metodikken i håndbok 140 vurderes konsekvensen av tiltaket likevel samlet sett som ubetydelig (0). Stærk & Co as Side 48

49 Avbøtende tiltak Skjerm på voll mot industriområdet i nord for å dempe støyen fra pukkverksområdet inn i industriområdet. Skjermen må ha absolutt kotehøyde på minimum +52 m. Tiltaket vurderes som mindre aktuelt da støynivået uansett vil være dominert av støy fra E18. Raskest mulig flytting av grovknuser og annet utstyr til lavere kotenivå og godt skjermet for omgivelsene. Innkjøp av maskiner med lavest mulig støynivå Støv Krav fastsatt i planprogrammet: Framtidig støvforhold i fbm utvidelse av pukkverksområdet må utredes og sammenholdes med referansesituasjonen. Trafikkbelastning skal inngå i vurderingen. Det skal gjøres rede for om støv kan være et problem for trafikken på E18. Avbøtende tiltak skal vurderes og beskrives Metode Statens vegvesen sin håndbok 140 om Konsekvensanalyser vurderes som uhensiktsmessig i forhold til vurdering av temaet Støv. Det er gjort en vurdering av temaet basert på rapport fra Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU). I rapporten presenteres og kommenteres støvnedfallsmålinger som er gjort i fbm driften av Klodeborg pukkverk. Kilder og referanser: Støvnedfall Klodeborg pukkverk AS, sluttrapport. Rapport fra Norges teknisknaturvitenskapelige institutt datert Klima- og forurensningsdirektoratet - Forurensningsforskriften kap. 7 om lokal luftkvalitet Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) Vindfordeling ved Klodeborg pukkverk. Notat fra Meteorologisk institutt. Datert Det nasjonale målet for PM 10 1 er at døgnmiddelkonsentrasjonen innen 2010 ikke skal overskride 50 mikrogram (µg/m 3 ) mer enn sju dager per år. Forurensningsforskriften er litt mindre streng, og stiller krav om at grenseverdien på 50 mikrogram (µg/m 3 ) ikke kan overskrides mer enn 35 ganger per år. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) skal legges til grunn ved planlegging etter plan- og bygningsloven. Den gjelder for arealbruk i områder med luftforurensning over nedre grense for gul sone (dvs. mer enn 35 µg/m 3 PM 10 7 døgn per år). Målinger i 2007 og 2008 viser at områdene like utenfor massetaket har svevestøvkonsentrasjoner under kravene til gul sone. Det ventes ikke at utvidelse av massetaket vil medføre vesentlig økning av luftforurensningen. Det har vært kontakt med Arendal kommune om bruk av retningslinjen, og kommunen har gitt tilbakemelding om at det ikke kreves utredninger på bakgrunn av denne Dagens situasjon Dagens situasjon Pukkverksdrift medfører støving og sandflukt. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har gjennomført støvnedfallsmålinger i perioden Målingene viser at nedfall av støv er lavt og gjennom hele tidsperioden og ved alle målepunkter lå under grenseverdiene som er satt i kap. 30 i forurensningsforskriften. Asfaltverket til NCC vil kunne bidra til støvnedfallet. NTNU viser til 1 PM 10 : Svevestøv - partikler mindre enn 10 mikrometer ( m). Stærk & Co as Side 49

50 at all erfaring tilsier at det er transportarbeidene som er den dominerende støvkilen for bedrifter som håndterer pukk og grus (opp til % av støvflukt og støvnedfall). Resultatene fra estimert svevestøvnivå PM 10 viser at dette ligger under både krav til døgn- og årsmiddelverdi. Området vurderes å være lite forurenset område mht. støv. Ved boring benyttes støvavsug, og de mest trafikkerte veiene er asfaltert. Det er investert i egen feiebil og vanningsanlegg siden støvnedfallsmålingene i Feiebil og vanningsanlegg benyttes jevnlig, og det legges til grunn at dagens støvnedfall er på nivå med eller mindre enn nedfallet i Driften i 2008 og i dag er på samme nivå. Meteorologisk institutt gjorde i 2007 en vurdering av vindfordelingen ved pukkverket se Figur 33. Det antas at sørlig og sørvestlig vind dominerer om sommeren, mens vind fra nord og nordøst dominerer om vinteren. Figur 33. Antatt vindfordeling ved Klodeborg pukkverk. Fra notat fra Meteorologisk institutt Vurdering av omfang og konsekvens Pukkverket planlegges utvidet mot vest og sør. Dette innebærer en endring av transporten internt i pukkverksområdet. Grovknuseren skal inntil området i sør drives ut stå slik den gjør i dag. Planlagte utvidelse innebærer ingen vesentlige endringer i trafikken inn og ut av anlegget da driften ventes å ligge på dagens nivå se vurdering i kap. 5.7 Trafikk og trafikksikkerhet. Utvidelsen mot sør vil skje på et område som i dag i hovedsak nyttes til mellomlagring av pukkverksprodukter og masser til gjenvinning. Det er stor transport på området, og støvflukt er tidvis et problem. Før uttak av masser i dette området skal det etableres voll med støyskjerm på toppen mot bebyggelsen i sørøst. Vollen skal vegeteres, og vil etter litt tid framstå som skogkledd. Under uttak av masser vil terrenget i området senkes og skjermingen mot omkringliggende terreng og boliger bedres ytterligere. Dette sammen med voll og vegetasjon som reduserer vindhastigheten, forventes å dempe støvflukten i området. Stærk & Co as Side 50

51 Utvidelse mot vest skjer i et område som i dag er skogkledt. Fjerning av vegetasjon i området fører til at området blir mer vindutsatt. Før massetaket utvides mot vest skal imidlertid dagens massetak samt utvidelsesområdet mot sør istandsettes. Dette betyr at sidene i dagens brudd skal være endelig terrassert og revegetert med skog. Dette vil i noen grad kompensere for områdene som avskoges i forbindelse med utvidelsen av bruddet effekten vil bedres jo større vegetasjonen blir. Minsteavstanden mellom utvidelsen av massetaket i vest og bebyggelsen i sørøst vil økes vesentlig sammenliknet med dagens situasjon. Grovknuser og mellomlagring av masser vil i fbm. etablering av nytt uttaksområdet flyttes ned i dagens uttaksområde. Aktiviteten og transport i området sør i dagens pukkverksområde vil reduseres betydelig, og det forventes mindre støvnedfall ved boligene i sørøst. Avstanden mellom boligene i Rønningen og massetaket i vest blir omtrent som avstanden mellom dagens mellomlagringsområde i sør og boligene (i overkant av 200 m). Boligene i Dalen får uttaksområdet tettere innpå seg avstanden til uttaksområdet langs E18 er på i underkant av 150 m, mens utvidelsen nord i eksisterende brudd gir en minsteavstand til boligene i Dalen på ca. 110 m. Dette er tilsvarende minsteavstanden mellom boligene i sørøst (Grubeveien) og dagens mellomlagringsområde. Tett vegetasjon mellom uttaksområdet og boligene vil bidra til å dempe vindhastighet og støvflukt. Senkning av terrenget i fbm uttak av masser vurderes også som positivt mht. støvflukt. Næringsområdet på Stoa ligger i dag tett opp til massetaket og er utsatt for støvnedfall. Utvidelsen av uttaksområdet i sør og vest ventes ikke å ha vesentlige konsekvenser for næringsområdet. Utvidelsen i nord vil på kort sikt kunne medføre økt støvnedfall, men situasjonen ventes å forbedres når området er terrassert og det er etablert vegetasjon. Reguleringsbestemmelsene sikrer at området mot næringsområdet skal ferdigstilles først. Uttaksområdet kommer forholdsvis tett innpå E18, og det er ca. 50 m fra uttaksområdet til vegkant E18. Målte verdier viser at nedfallet fra pukkverket i dag er lavt og langt under grenseverdiene i forurensningsforskriften. Luftforurensning fra trafikk på E18 i det aktuelle området er heller ikke vurdert som problematisk. Det forventes ikke at støvnedfall i forbindelse med pukkverksdriften vil medføre problemer med hensyn til E18. Samlet sett ventes ikke støvnedfallet i fbm. utvidelse av pukkverksdriften å endres vesentlig sammenliknet med dagens situasjon og konsekvensen vurderes som ubetydelig (0). Målt støvnedfall i 2007 og 2008 har vist at den mineralske delen av støvnedfallet (dvs. den delen av støvnedfallet som i første rekke kan knyttes opp mot aktivitetene i pukkverket) utgjør, med unntak av to målinger, mindre enn 50 % av det totale nedfallet, dvs. at det er den organiske andelen som dominerer. NTNU konkluderer i rapporten fra 2008 med at både målt og estimert nedfall av PM 10 (svevestøv) i gjennomsnitt ligger klart under øvre grenseverdi for lite forurenset område Avbøtende tiltak Det er viktig at tiltak mot støvflukt (vanning, feiebil, salting) settes inn tidlig slik at støvflukten minimaliseres. Klodeborg pukkverk har gått til innkjøp av traktor med spredeutstyr. Kapasiteten er l per 3 min. Uttrekk av citrusfrukter benyttes i vanningsvann for å få en beskyttende, seig hinne på overflater som vannes. Rask etablering av vegetasjon i områder med avsluttet masseuttak Stærk & Co as Side 51

52 5.6.3 Avrenning til vann, vannressurser Krav fastsatt i planprogrammet: Utredningen skal belyse pukkverkets bidrag til forurensing av vann og vassdrag. Det skal gjøres beregninger av behovet for, plassering/størrelse av og effekten av sedimentasjonsbasseng samt evt behov for partikkelfelling (eks. med kitosan). Framtidige avrenningsforhold må utredes. Stikkord: nedslagsfelt, nedbørintensitet, Skarvedalsbekken, stikkrenner, innlekking i deponi. Mulige avbøtende eller kompenserende tiltak skal beskrives. Dersom vurderingene nevnt over krever det skal det gjennomføres tilleggsundersøkelser Metode Konsekvensutredningen er basert på Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser. Kilder og referanser: EUs rammedirektiv for ferskvann, grunnvann og kystvann (vannrammedirektivet) Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (Statens forurensningstilsyn 2004) Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase: Miljøstatus i Aust-Agder ( Vann-nett ( NVE-atlas ( NGUs grunnvannsdatabase ( Bestemmelse av sedimenteringsegenskaper til partiklene i avrenningen fra Klodeborg pukkverk. Effekt av felling med kitosan. Teknisk rapport, NIVA datert Vannkvaliteter nedstrøms Klodeborg pukkverk. Notat, NIVA datert Planprogram for Forvaltningsplan for vannregion Agder , fastsatt Litteraturstudie avrenning fra gjenbruksasfalt, KFA Influensområdet for overflatevann er definert som bekkeløpet nedstrøms pukkverket, mens influensområdet for grunnvann er grunnvann nedstrøms planområdet som kan bli påvirket av pukkverksområdet Dagens situasjon og verdivurdering Klodeborg pukkverk ligger innenfor nedbørfeltet Arendalvassdraget/Kyst Moland - Homborsund, jf. NVE-atlas. Dagens område for uttak av masser berører ingen vannforekomster direkte, men har avrenning til Skarvedalsbekken (Skrubbedalsbekken) som renner ut i Bødtkerbukt, Hølen. Pukkverksområdet kan deles i tre delnedbørfelt. Delfelt 1 omfatter områdene omkring kontorbygg, siloer, asfaltverket, deler av deponiet og pukkverksområdet samt noen tilgrensede skogsområder. Området utgjør ca. 99 daa og drenerer til bekkelukningsledningen som ligger under det nedlagte avfallsdeponiet i Skrubbedalen. Delfelt 2 er på ca. 105 daa og omfatter hoveddelen av dagens masseuttaksomåde. Det er tre sedimentasjonsbasseng/-grøfter i nedbørfeltet. Vannet fra området ledes gjennom et borehull og over i bekkelukningsledningen under det nedlagte avfallsdeponiet. Totalt drenerer ca l/sek fra ca. 204 daa til bekkelukningsledningen (se Tabell 2). Delfelt 3 er på ca. 25 daa og utgjør nedre del av massetaket (mellomlagringsområde, verkstedsområde). Området drenerer naturlig mot en sidebekk til Skarvedalsbekken. Skarvedalsbekken har et totalt nedbørfelt på ca. 970 daa. Se oversiktskart i Figur 34 nedenfor. Sigevann fra deponiet sør for delområde 1 drenerer til egen sigevannsledningen. Denne er koblet på offentlig avløpsnett. Skarvedalsbekken og Hølen inngår i vannområde Nidelva, jf. planprogram for forvaltningsplan for vannregion Agder fastsatt som det nå skal utarbeides forvaltningsplan for. I forbindelse med arbeidet med forvaltningsplanen skal det fastsettes miljømål for de ulike Stærk & Co as Side 52

53 vannforekomstene og det skal utarbeides tiltaksprogram og overvåkningsplan for alt vann i regionen. Tiltak skal så settes i gang for å oppnå oppsatte miljømål. I utgangspunktet skal alle vannforekomster ha minst god økologisk og kjemisk tilstand (standard miljømål). God økologisk tilstand tilsvarer tilstandsklasse II i KLIF sin veileder «Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann». Figur 34. Nedbørfelt, dagens situasjon. Delfelt 1 (mørk grå) ca. 99 daa, delfelt 2 (mellomgrå) ca. 105 daa og delfelt 3 (lys grå) ca. 25 daa). Sedimentasjonsbasseng er vist med blått. Bekkelukningsledning er vist med mørk grønt og rødt. I alternativ 0 (som er sammenlikningssituasjonen mht KU) er massetaksområdet lengst i nord (utenfor planavgrensningen) ikke med. Dette utgjør 8 daa. Fra Vann-Nett følger det at Hølen og Hølen bekkefelt (herunder Skarvedalsbekken) er antatt å ha moderat økologisk tilstand. Økologisk potensial og kjemisk tilstand er udefinert. Hølen bekkefelt er Stærk & Co as Side 53

54 vurdert i stor grad å være påvirket av forurensning fra diffuse kilder og i middels grad å være påvirket av andre påvirkninger. Hølen vurderes i middels grad å være påvirket av forurensning fra diffuse kilder. Avrenning fra avfallsdeponiet i Skrubbedalen, Klodeborg pukkverk inkl. asfaltverk og landbruk er blant kildene til forurensning av Skarvedalsbekken. NIVA har undersøkt vannkvaliteter nedstrøms Klodeborg pukkverk i 2006 og Notatet Vannkvaliteter nedstrøms Klodeborg pukkverk datert oppsummerer og vurderer vannprøvene. Undersøkelsene viser at store nedbørmengder etter en tørr periode vasker ut store mengder partikler i løpet av noen timer. Vannet klarner så raskt igjen. Variasjonen i innholdet av partikler er stor; fra 31 mg/l STS (tørrstoff) til 1250 mg/l. Konsentrasjoner på mer en mg/l STS er trolig skadelig for fisk. I tillegg kan store mengder partikler føre til nedslamming av gyteområder. I arbeidet med å redusere partikkelutslipp gjennomførte NIVA i 2009 forsøk for å bestemme sedimenteringsegenskapene og effekt av felling med kitosan (koagulant) i avrenningsvann fra pukkverket. NIVA gjorde videre forsøk med kontinuerlige registreringer av turbiditet og konduktiv avrenning fra pukkverket i perioden Målingene ble utført i en kum der all avrenning fra området er samlet. Det ble også utført målinger lengre ned i bekken etter at en sidebekk ble innblandet. Målingene viser at det er tydelig at partikketransporten fra pukkverksområdet er avhengig av nedbørintensitet og varighet. De høye partikkeltransportene er relativt kortvarige, noe som tilsier at mulighetene for en effektiv utjevning i et basseng/tank er til stede, og at tilsetting av en koagulant (eks. kitosan) kan gi god effekt. Høsten 2011 satte Klodeborg pukkverk i samarbeid med NIVA og NCC Roads (asfaltverket) i drift et anlegg for å redusere partikkelbelastningen på Skarvedalsbekken. Anlegget består av en sedimentasjonsdam og utstyr for dosering av kitosan. Resultater fra en høstdag i 2011 med mye nedbør og dermed store utslipp fra pukkverket viser at kitosan reduserer mengden partikler i vannet. Se Figur 35. Figur 35. Resultater fra en dag ( ) med forsøk med Kitosan. Forsøket er utført av NIVA for Klodeborg Pukkverk. Resultater fra vannprøver tatt i perioden mai til oktober 2012 viser at grensen på 50 mg/l suspendert stoff (SS) satt i utspillstillatelsen fra Fylkesmannen ble overskredet ved en anledning. Middelverdien i måleperioden lå på 26,4 mg/l SS. Når det gjelder andre vannkvalitetsparametre viser analyseresultatene fra 2006 og 2007 at alle prøvene ligger innenfor tilstandsklasse 2 V «Meget dårlig» med hensyn til nitrogen, med hensyn til fosfor ligger prøvene i all hovedsak innenfor tilstandsklasse I «Meget god» og II «God». NIVA vurderer ikke avrenning av nitrogen (i form av nitrat fra sprengstoff) som problematisk til tross for at konsentrasjonen av nitrat er svært høye da planteveksten begrenses av lavt innhold av fosfor. 2 Tilstandsklasser iht. veilederen «Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann» (Statens forurensningstilsyn 2004) Stærk & Co as Side 54

55 Nitratkonsentrasjonen antas å komme fra sprengstoff benyttet i pukkverket. Resultatet fra vannprøvene viser også at det er høye sulfatkonsentrasjoner i avrenningsvannet, men at dette bufres av høye kalsium- og magnesiumkonsentrasjoner og at sulfat derfor ikke er et problem med hensyn til surhet. Det er videre registrert relativt høye konsentrasjoner av klorid i vannet ved Skrubbedalen. Dette antas å stamme fra salt benyttet til støvdemping. Det er observert lammehaler (sopp som vokser i svært næringsrike vannmiljøer) i Skarvedalsbekken, og dette tyder på stor tilførsel av organisk stoff. Fylkesmannen skriver i brev til utslippstillatelsen datert at det er grunn til å tro at dette kan komme fra andre kilder enn pukkverket. Det er gjennomført en habitatsvurdering av Skarvedalsbekken som konkluderer med at den har et potensiale som sjøaurebekk (nedre del har gode gyte- og oppvekstforhold). Rør under Fv 407 hindrer sannsynligvis vandring av fisk oppstrøms veien. Bekken er utsatt for sommertørke. I henhold til NGUs grunnvannsdatabase er det ikke registrert grunnvannsbrønner innenfor eller i nærheten av planområdet. Det er heller ikke registrert grunnvannsressurser i løsmasser i influensområdet. Overflatevann og grunnvann innenfor influensområdet vurderes å ha liten verdi på grunn av forholdsvis dårlig kvalitet og små brukerinteresser. Vannressursene er ikke egnet til energiformål. Liten Middels Stor Vurdering av omfang og konsekvens Omfanget er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket medfører for området. Utvidelse av massetaket Utvidelsen av massetaket vil føre til økt avrenning fra området, jf. Tabell 2 ved at nedbørfeltet utvides, se Figur 36. Avrenning av partikler fra området forventes å bli mindre enn i dag til tross for økt avrenning av overflatevann fra området. Faren for skader på fisk og andre organismer og faren for tilslamming av Skarvedalsbekken blir redusert. Årsaken til dette er at det skal etableres flere sedimentasjonsbasseng og at vannet fra området omkring kontorer/siloer/asfaltanlegg skal ledes bort fra bekkelukningsledningen og renses før det går ut i Skarvedalsbekken. Faren for partikkelavrenning vurderes som større på kort sikt enn på lang sikt. Det vil i fbm. etablering av sedimentasjonsbasseng og nytt massetak mot E18 være perioder der det vil være vanskeligere å sikre tilstrekkelig god overvannshåndtering. Dagens sedimentasjonsbasseng nord i område S1 fungerer godt se Figur 37 og Figur 38. Stærk & Co as Side 55

56 Figur 36. Nedbørfelt ved utvidelse av steinbruddet. Delfelt 1 (mørk grå) utvides (rød skravur) til ca. 138 daa, delfelt 2 (mellomgrå) utvides til ca. 148 daa ved at tidligere delfelt 3 (gul skravur) innlemmes og at feltet utvides noe (rød skarvur). Grønt skravert areal i nord drenerer nordover. Sedimentasjonsbasseng er vist med blått. Bekkelukningsledning er vist med mørk grønt og rødt. Borehull vises også. Stærk & Co as Side 56

57 Figur 37. Bildet viser deler av dagens sedimentasjonsbassenger. Partikler avsettes i bassenget før vannet renner over i neste basseng, videre gjennom borhull og over i bekkelukningsledning. Foto: T. H. Korshavn. Figur 38. Bildet viser deler av dagens sedimentasjonsbassenger. Det vokser bl.a. takrør og dunkjevle i bassengene som er med på å bremse vannhastigheten og øke sedimenteringen. Deler av borhullet som munner ut i bekkelukningsledningen kan så vidt skimtes like over vannlinja (mørkt område skygge). Foto: T. H. Korshavn. Stærk & Co as Side 57

58 Avrenning av nitrogen fra sprengstoffrester forventes å være på dagens nivå så lenge sprengningsaktiviteten ikke endres. Vannkvaliteten kan i perioder bli dårligere pga. sprengning. Fosfor er i dag vekstbegrensende faktor, og avrenning av nitrogen vurderes derfor ikke som problematisk mht algevekst og gjengroing av Skarvedalsbekken. Negative effekter som følge av nitrogenavrenningen vurderes som like på kort og lang sikt. Flomfare i nedenforliggende områder vurderes om mindre enn i dag til tross for økt avrenning. I dag går store deler av overvannet direkte inn på bekkelukningsledningen i sluket nord for deponiet. Ved etablering av borehull 3, nye sedimentasjonsbasseng som også vil fungere som fordrøyningsbasseng og borehull som begrenser utløpsmengden slik at den er tilpasset naturlig avrenning fra feltet. Senking av terrengnivået ventes ikke å medføre problemer med innlekking av grunnvann. Det er relativt god avstand til omkringliggende tjern/vann. Det laveste punktet i området i fbm. sedimentasjonsbassenget i Skarvedalen (sør for massetaket). Gjenvinningsanlegg for reine masser Gjenvinningsanlegget for rene masser medfører ingen endringer av nedbørfelt. En asfaltert flate oppå deponiet ventes heller ikke å øke avrenningen. Deponiet er dekket med leire og skal i utgangspunktet være tett. Asfaltert flate oppå deponiet skal nyttes til gjenbruksasfalt. Avrenning fra asfaltflaten vil gå i landgrøft oppå deponiet. Her vil vannet få lang oppholdstid og evt. partikler vil avsettes i grøfta. Grøfta er tett slik at vann ikke trenger inn i deponiet. Vannet fanges opp i kum og ledes ut i Skarvedalsbekken. Flere undersøkelser har vist at det er ingen eller ubetydelig forurensning og avrenning fra mellomlagre av returasfalt, jf. Litteraturstudie avrenning fra gjenbruksasfalt, KFA Øvrige masser til gjenvinning vil plasseres innenfor områder som nyttes til massetak. Alle disse områdene er tilknyttet sedimentasjonsbasseng. Samlet sett vurderes omfanget for overflatevann og grunnvann som lite negativ som følge av utvidelsen av massetaket og etablering av gjenvinningsanlegg. Den samlede konsekvensen av tiltaket er utbetydelig (0) til liten negativ (-) Avbøtende tiltak Utforming av sedimentasjonsbasseng med fordrøyning og rensing skal detaljeres og beskrives som del av driftsplanen. Luftetrapp og våtmarksfilter må vurderes. Dersom planlagte sedimentasjonsbasseng ikke klarer å holde tilbake nok partikler til at gjeldende krav tilfredsstilles kan etablering av renseanlegg (eks. kitosan) være en aktuell løsning. Bruk av renset og rent vann fra sedimentasjonsbassengene til vanningsanlegg for å unngå tilførsel av ytterligere vann inn i nedbørfeltet til Skrubbedalsbekken. Bygging av mindre voller omkring mellomlager av masser som hindrer/reduserer partikkelavrenning. 5.7 Trafikk og trafikksikkerhet Krav fastsatt i planprogrammet: Konsekvensutredningen skal beskrive evt. endringer i trafikksituasjonen i området som en følge av utvidelsen av pukkverket og etablering av gjenvinningsanlegg. Hensynet til trafikksikkerhet skal vurderes. Ny situasjon vurderes opp mot referansesituasjonen. Støy vurderes som del av støyutredningen. Stærk & Co as Side 58

59 5.7.1 Metode Statens vegvesen sin håndbok 140 om Konsekvensanalyser vurderes som uhensiktsmessig i forhold til vurdering av temaet Trafikk og trafikksikkerhet. Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av temaet basert på forventet trafikkbelastning Dagens situasjon All transport inn og ut av pukkverksområdet går i dag på Skrubbedalsveien, gjennom kulverten under E18 og videre på fv. 171 Sørsvannsveien. Det er T-kryss mellom Skrubbedalsveien og Sørsvannsveien. Atkomsten til/fra E18 er via Sørsvannsveien og krysset ved Sørsvann for sørgående trafikk på E18 og via Frolandsveien og krysset på Sandbekk for nordgående trafikk på E18. Fartsgrensen på Skrubbedalsveien og Sørsvannsveien er henholdsvis 50 km/t og 60 km/t. I forbindelse med etablering av midtrekkverk og utvidelse av E18 ble kulverten på Skrubbedalsveien utvidet. Dette har medført problemer for pukkverket og andre næringsdrivende (eks. Agder Storbilskole) som har atkomst via Skrubbedalsveien da kulverten ikke har stor nok høyde (pga. stigning) for store kjøretøy, se Figur 39. Stigningsforholdene opp bakken til krysset med Sørsvannsveien er heller ikke gunstig for store kjøretøy som kan ha vansker med å komme i gang. Det er også dårlig sikt for gående og syklende som krysser Skrubbedalsveien. Figur 39. Skrubbedalsveien går i kulvert under E18. Foto: T. H. Korshavn Skrubbedalsveien er i praksis blindvei da veien er stengt gjennom pukkverksområdet. Det er ikke foretatt trafikktellinger på Skrubbedalsveien, men det er gjort en vurdering av trafikkbelastningen på veien som følge av pukkverksdriften, asfaltverk og gjenvinningsanlegg. Dagens trafikkmengde til og fra området ligger på ca. 310 kjøretøy per virkedag. Fordelt over hele året er antall kjøretøy per døgn ÅDT 3 ) på ca. 290 (gjelder strekningen fra Intervei 13 i reguleringsplan for Stoa Næringsområde til pukkverket). Se Tabell 5 nedenfor. Trafikktall for storbilskolen og Landbrukets hus, som benytter Skrubbedalsveien fra Internvei 13 fram til kysset med Sørsvannsveien er ikke medregnet da tall for dette mangler. Sørsvannsveien har en ÅDT på 9000 på strekningen forbi krysset til Skrubbedalsveien. Atkomsten er ikke i konflikt med skole- eller boligvei. 3 ÅDT: årsdøgntrafikk, dvs. summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på årets dager. Stærk & Co as Side 59

60 Tabell 5. Oversikt over trafikkmengder inn og ut til pukkverksområdet. Tallene gjelder for strekningen fra Intervei 13 (veien inn til Agder Storbilskole) til pukkverksområdet. Det er lagt til grunn ut-transport av tonn pukk per år, dvs lastebillass. Forventet verdi: gjelder for 5 10 år framover. Klodeborg pukkverk (KLP)/ virkedag Gjenvinningsanlegg inkl mottak av masser til knusing/ virkedag NCC asfaltverk / virkedag Sum /virkedag ÅDT (sum/365) (antall kjøretøy per dag gjennom hele året sett under ett) I dag I dag I dag I dag I dag Forventet Forventet Forventet Forventet Forventet Inn-/utkjøring masser Ansatte Annen trafikk (besøkende, service) Inkl i tallet til KLP Inkl i tallet til KLP Sum Forklaringer til tallene: 1 Årsaken til nedgangen i antall turer inn-/utkjøring masser skyldes at det forventes at flere biler som leverer masser til gjenvinningsanlegget kjører ut igjen med fullt lass enn det som er tilfellet i dag. 2 Årsaken til nedgangen i antall turer til gjenvinningsanlegget skyldes at det i dag (2011-tall) ble tatt imot store mengder masser til knusing i forbindelse med nytt parkeringsanlegg i Arendal sentrum. Det forventes ikke at det i åra framover vil bli tatt imot like store mengder masser til knusing Vurdering av omfang og konsekvens Det forventes ikke at transporten av masser ut av pukkverksområdet vil øke vesentlig som følge av utvidelsen da driften forventes å fortsette omtrent som i dag. Eventuelle svingninger avhenger av etterspørselen etter pukkverksprodukter og asfalt. Det er lagt til grunn at markedet for grus, pukk og asfalt vil være på dagens nivå. Siste året er det tatt i mot i underkant av tonn flakasfalt og betong, samt rundt tonn massert til knusing i fbm. nytt parkeringsanlegg i Arendal sentrum. Masser til gjenvinning forventes å bli redusert, og det antas at gjenvinningsanlegget vil ta imot tonn per år. Samlet sett forventes transporten i forbindelse med gjenvinningsanlegget og mottak av masser til knusing å gå ned sammenliknet med i dag. Tabell 1 over viser at det forventes en mindre nedgang med hensyn til antall kjøretøy per virkedag og ÅDT (reduksjon på henholdsvis 60 og 36 kjøretøy). Samlet sett vurderes det ikke å være behov for nærmere avklaringer i forhold til trafikksikkerhet og trafikkavvikling i fbm utvidelse av massetaket og gjenvinningsanlegg. Utfordringene knyttet til kulvert og krysset Skrubbedalsveien Sørsvannsveien vil måtte løses i andre sammenhenger. Internvei 13 (i reguleringsplan for Stoa Næringsområde, dvs veien til Agder Storbilskole) der trafikken til /fra Skrubbedalen ledes over til Åsbieveien er en slik løsning. Økt trafikkbelastning på Sørsvannsveien vil også kunne medføre behov for endring av krysset Skrubbedalsveien Sørsvannsveien. Trafikksituasjonen forventes å være tilnærmet uendret sammenliknet med dagens forhold, og konsekvensen vurderes som ubetydelig (0). Det vurderes ikke å være behov for nærmere avklaringer mht. trafikkavvikling og trafikksikkerhet. Stærk & Co as Side 60

61 5.8 Nærmiljø og friluftsliv herunder barn og unge og universell utforming Temaet nærmiljø og friluftsliv belyser tiltakets virkninger for beboerne og brukere av det berørte området. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Mens friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Viktige stikkord er trivsel, samvær, fysisk aktivitet og helse. Det følger av planprogrammet at temaet nærmiljø og friluftsliv ikke behøver konsekvensutredning ut over det som allerede er gjennomført i fbm kommuneplanen og kommunedelplanen for Agderparken vest. Det skal gjøres en kort faglig beskrivelse av temaet i planbeskrivelsen, og evt. avbøtende tiltak skal foreslås. Forholdet til barn og unge skal beskrives spesielt Dagens situasjon Det er ingen boliger innenfor planavgrensningen, og det er et begrenset antall boliger i nær tilknytning til planområdet. Det meste av bebyggelsen ligger sør og øst for pukkverksområdet; i området Rønningen, Grubeveien, Grandalen og Mortensplasstjern. Figur 40. Gamle Vestlandske hovedvei og Brattåsen hoppanlegg. Foto. T. H. Korshavn Gamle Vestlandske hovedvei (se Figur 40) følger planavgrensningen i sørøst (Skarvedalsveien og Grubeveien). Dette er en viktig turvei og del av et større turveinett i området med forgreininger til Stoa og Åsbieskogen, forbi Rønningen til Sørsvannsveien og ut Skarvedalen til Rykeneveien. Dette turveisystemet blir benyttet av mange til ferdsel og rekreasjon. Det er noen stier i skogsområdet i vest mot E18, men det er ingen registrerte turveier/stier i dette området og i konsekvensutredningen til kommunedelplanen for Agderparken vest framgår det at området ikke brukes av mange i dag. Eksisterende pukkverksområde har ingen verdi for ferdsel og friluftsliv. Pukkverksområdet er av hensyn til sikkerhet sperret for uvedkommende. Stærk & Co as Side 61

62 Brattåsen hoppanlegg (se Figur 40) er lokalisert sørøst i planområdet. Her er det stor aktivitet hele året, og det arrangeres årlig hopprenn i juni. Hoppbakken er den eneste plasthoppbakken i Aust- Agder, og er den største bakken som er i bruk i Arendal. Det er ingen kjente lekeplasser innenfor planområdet. Barn og unge benytter seg av hoppanlegget, Gamle Vestlandske hovedvei samt områdene i og omkring boligene. Brattåsen Hoppanlegg og Gamle Vestlandske har regional verdi, mens øvrig del av planområdet vurderes å ha liten verdi for ferdsel og friluftsliv Konsekvenser Konsekvensene for nærmiljø vurderes som forholdsvis små, og må ses i sammenheng med utredningstemaet forurensning, herunder støy og støv. Det vises til støy- og støvutredningene når det gjelder disse temaene. Utvidelsen av pukkverksområdet berører ingen mye brukte turområder. Området ligger også såpass skjermet mot innsyn at det i mindre grad vil bli synlig fra omkringliggende friluftsområder. Brattåsen Hoppanlegg og Vestlandske hovedvei skal bestå som i dag. Det er lagt inn en god buffersone mellom pukkverksområdet og Gamle vestlandske hovedvei, og det skal bygges en voll med støyskjerm på toppen mot bebyggelsen i Grubeveien. Utvidelsen av massetaket og forlenget driftstid vil imidlertid medføre at støybelastningen fra området pågår over vesentlig lengre tid. Friluftsområdene på nordsiden av E18 ventes i liten grad å bli berørt. E18 vil være den dominerende støykilden i disse områdene. Konsekvensene for friluftsliv vurderes samlet sett som små sammenliknet med dagens forhold. Reguleringsplanforslaget vurderes ikke å ha direkte konsekvenser for barn og unge da ingen lekeplasser berøres og hoppanlegget skal bestå som i dag. Barn leker og oppholder seg vanligvis i og omkring boligene. Reguleringsplanen berører ikke direkte uteområdene til boligene, men det må påregnes at attraktiviteten til boligområdene reduseres som følge av forlenget drift av massetaket. Etablering av voll med støyskjerm vil imidlertid dempe innsynet inn i pukkverksområdet og redusere driftsstøyen. Universell utforming anses som mindre relevant for et massetak og omtales ikke nærmere Avbøtende tiltak Rask etablering av vegetasjon i områder der masseuttaket er avsluttet. Etablering av sti mellom industriområdet i nord, pukkverket og Skrubbedalsveien. 5.9 Naturressurser Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. I denne planen er temaene jord- og skogbruk, georessurser og vannressurser aktuelle. Øvrige naturressurser synes ikke å være aktuelle. Vannressurser er vurdert under tema forurensning; avrenning Jord- og skogbruk Det følger av planprogrammet at temaet naturressurser, jord- og skogbruk ikke behøver konsekvensutredning ut over det som allerede er gjennomført i fbm kommuneplanen og kommunedelplanen for Agderparken vest. Det skal gjøres en kort faglig beskrivelse av temaet i planbeskrivelsen, og evt. avbøtende tiltak skal foreslås. Stærk & Co as Side 62

63 Dagens situasjon Planområdet omfatter ikke jordbruksareal. Skogbruksarealet mellom E18 og Skrubbedalsveien er i konsekvensutredningen for kommunedelplanen for Agderparken Vest gitt delvis middels og delvis stor verdi. Området som i dag er i bruk til massetak har ikke verdi mht. jord- og skogbruk Konsekvenser Utvidelse av pukkverksområdet har ingen konsekvenser for jordbruksareal. Tiltaket medfører avskogning av området. Etter avslutning av massetaket er det forutsatt av området i vest mot E18 tilbakeføres til naturtilstanden med skogbruk. Tilsvarende gjelder for terrassene i dagens bruddområde (S1). Kvaliteten på området som skogbruksareal etter tilbakeføringen vil ikke være tilsvarende dagens både med hensyn til jordsmonn og driftsforhold. Samlet sett berøres rundt 85 daa skogbruksareal. Sett i forhold til skogressursene i distriktet vurderes konsekvensen knyttet til tap/forringelse av skogbruksareal som lite negativt. Planlagte tiltak er f.ø. ikke i strid med arealformålene i kommuneplanen Georessurser Det følger av planprogrammet at temaet naturressurser, georessurser ikke behøver konsekvensutredning ut over det som allerede er gjennomført i fbm kommuneplanen og kommunedelplanen for Agderparken vest. Det skal gjøres en kort faglig beskrivelse av temaet i planbeskrivelsen, og evt. avbøtende tiltak skal foreslås Dagens situasjon Det er ingen viktige løsmasseavsetninger i området, og verdien av løsmasser er for området mellom E18 og Skrubbedalsveien vurdert å være av liten verdi i konsekvensutredning for kommunedelplan for Agderparken Vest. Området er ikke verdivurdert mht. bergverksressurser. Forekomsten på Klodeborg er klassifisert som viktig hos Norges Geotekniske Undersøkelse (NGU). Hovedbergartene er amfibolitt og glimmerskifer se Figur 41 nedenfor. Bergarten er egnet til bruk i asfaltproduksjon. Figur 41. Utsnitt fra bergrunnskart som viser amfibolitt, stedvis hyperstenførende (charnockittisk). Kilde: Rød ring markerer pukkverksområdet (eksisterende og planlagt) Stærk & Co as Side 63

64 Statens strålevern har en anbefalt grense på 300 Bq (bequerel)/kg for radon i fyllmasser som benyttes i bygningskonstruksjoner og en grense på 100 Bq (bequerel)/ kg i bygningsmaterialer. Test av radioaktivitet i steinen fra Klodeborg pukkverk viser at den ikke overskrider anbefalte grenser, og den er tillatt brukt til alle formål Konsekvenser Planlagte massetak gir utnytting av en verdifull georessurs som det er behov for i Arendal og omegn. Planforslaget inneholder et uttaksvolum på ca 5 millioner kubikkmeter. Med dagens produksjon sikrer dette pukkverket en antatt levetid på rundt 50 år. Planlagte tiltak vil medføre at georessursen over tid brukes opp. Se også kapittelet om lokale og regionale virkninger nedenfor Lokale og regionale virkninger Pukk og grus er en svært viktig ressurs for samfunnet. Årlig forbruk av pukk og grus per innbygger er tonn. For Arendal kommune tilsvarer dette et forbruk på ca tonn. Tar en med nabokommunene Froland, Grimstad og Tvedestrand kommer en opp et årlig forbruk på ca tonn Utvidelse av massetaket Klodeborg pukkverk er eneste pukkverk i drift i Arendal kommune, jf. Grus-, Pukk- og Steintippdatabasen til Norges geologiske undersøkelse (NGU). Av pukkverk i drift i Arendals omegn er Vestre Dale pukkverk i Froland og Landvik pukkverk i Grimstad. Av disse er Vestre Dale klassifisert som viktig, mens Landvik pukkverk er klassifisert som regionalt viktig 4. Dersom Klodeborg pukkverk ikke utvides vil massetaket være tomt i løpet av 6 7 år. Pukk og grus til Arendalsområdet vil da måtte leveres fra et av de få andre pukkverkene i området. Dette vil medføre økte klimautslipp, økte kostnader og større belastning på veisystemet på grunn av vesentlig lengre transportavstander. I flg. Tidsskriftet «Våre veger» nr er det i Oslo i dag store problemer pga. mangel på lang avstand til pukkverk og store byggeprosjekter. Import av grus og pukk fra omkringliggende områder resulterer i tettere trafikk, mer utslipp og økte kostnader Gjenvinningsanlegg for reine masser Det er at nasjonal politisk mål at veksten i avfallsmengden skal være lavere enn den økonomiske veksten og at mer avfall skal gå til gjenvinning. Målene er beskrevet i Miljøverndepartementets Prop. 1 S ( ). Proposisjon til Stortinget. Masseoverskudd i fbm. utgraving og utsprengning av tomter, tunneler/parkeringsanlegg, gammel asfalt, betongavfall i fbm. rivningsarbeider er ressurser som bør og skal utnyttes. Et sentral beliggende anlegg for mottak og gjenvinning av slike ressurser er viktig for å sikre korte transportavstander og et størst mulig marked for gjenbruk. Klodeborg har en sentral beliggenhet i Arendalsregionen og er per i dag eneste område for mottak av slike masser. Etablering av gjenvinningsanlegg sammen med et massetak har flere fordeler; blant annet areal og plass for lagring, støyskjermingstiltak, rensesystemer for vann, knuseverk for å knuse steinmasser, samlokalisering med asfaltverk. Utbyggingstakten i samfunnet øker og krav til kontroll og gjenvinning av materialer øker. Behovet for et sentralt beliggende gjenvinningsanlegg for reine masser ventes å øke i åra framover. En sentral plassering ventes også å redusere faren for ulovlige tipper og deponi. 4 Rangeringen er vurdert ut fra volum, kvalitet og situasjonsbetingede forhold som beliggenhet og marked. Forekomster med Massetak i drift klassifiseres enten som Meget viktig eller Viktig på kommunalt nivå. Stærk & Co as Side 64

65 Til sammenlikning har Akershus fylkeskommune satt i gang arbeid med en regional plan for masseforvaltningen i fylket. Grunnene til dette er (1) for å sikre næringen mer forutsigbare vilkår samt sikre kvalitetsressurser, og (2) sikre bedre håndtering av rammebetingelsene rundt transport og deponering. Ulovlig deponering av masser er et stort problem i Follo-området. Mye av massene som blir dumpet er reine masser som kan gjenvinnes og benyttes i andre sammenhenger, f.eks. til etablering av nytt terreng i et massetak Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Utfylt sjekkliste for risiko- og sårbarhetsundersøkelser ligger vedlagt se vedlegg 6. I tillegg til vedlagte sjekkliste er det laget risikomatriser, jf. reguleringsplanveilederen fra Miljøverndepartementet. Kun tema som er vurdert som spesielt viktig i vedlagte sjekkliste eller i planprogrammet er tatt med i matrisen. Dagens situasjon er vurdert i Tabell 7 nedenfor, mens situasjonen for planområdet etter utvidelse av massetaket er vist i Tabell 8. Definisjoner av sannsynlighet og konsekvenser av uønskede hendelser som er lagt til grunn ved vurderingen av risiko: Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: o Svært sannsynlig/ kontinuerlig (5): Skjer ukentlig/ forhold som er kontinuerlig til stede i området o Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet (4): Skjer månedlig/ forhold som opptrer i lengre perioder, flere måneder o Sannsynlig/ flere enkelttilfeller (3): Skjer årlig/ kjenner til tilfeller med kortere varighet o Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller (2): Kjenner 1 tilfelle i løpet av en 10-års periode o Lite sannsynlig/ ingen tilfeller (1): Kjenner ingen tilfeller, men kan ha hørt om tilsvarende i andre områder Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er delt i: o Ubetydelig/ ufarlig (1): Ingen person eller miljøskader/ enkelte tilfeller av misnøye. o Mindre alvorlig/ en viss fare (2): Få/små person- eller miljøskader/ belastende forhold for enkeltpersoner. o Betydelig/ kritisk (3): Kan føre til alvorlige personskader/ belastende forhold for en gruppe personer. o Alvorlig/ farlig (4) (behandlingskrevende) person- eller miljøskader og kritiske situasjoner o Svært alvorlig/ katastrofalt (5): Personskade som medfører død eller varig men; mange skadd; langvarige miljøskader. Risiko framkommer ved å multiplisere sannsynlighet og konsekvens, se Tabell 6 nedenfor. Tabell 6 Matrise som viser risikoen ved ulike sannsynligheter og konsekvenser. Risiko = sannsynlighet x konsekvens Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig/ en viss fare 3. Betydelig/ kritisk 4. Alvorlig/ farlig 5. Svært alvorlig/ katastrofalt 5. Svært sannsynlig /kontinuerlig 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet Sannsynlig /flere enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller Stærk & Co as Side 65

66 De uønskede hendelsene krever ulik oppfølging alt etter hvilken risiko de har: o Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt o Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes. o Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risiko, men risikoreduserende tiltak kan vurderes o Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene Tabell 7 Risikomatrise for dagens situasjon i planområdet (før utvidelse av massetaket) Hendelse/ situasjon Aktuelt? Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/ Tiltak Fare for oversvømmelse av nedenforliggende områder Ja Sannsynlig 3 Mindre alvorlig - en viss fare 2 6 Tiltak: Etablering av tilstrekkelig store fordrøyningsbasseng. Forurensning av vann og vassdrag Ja Sannsynlig 3 Mindre alvorlig en viss fare 2 6 Partikkelavrenning i fbm perioder med mye nedbør. Tiltak: etablering av tilstrekkelig store sedimentasjonsbasseng og fordrøyningsbasseng. Støy Ja Meget sannsynlig 4 Støv Ja Meget sannsynlig 4 Ubetydelig / ufarlig 1 Ubetydelig / ufarlig 1 4 Dagens massetak medfører støypåvirkning på omgivelsene. Tiltak for å begrense støy er satt inn. Krav tilfredsstilles. 4 Dagens massetak medfører støvpåvirkning på omgivelsene. Tiltak for å begrense støvflukt er satt inn. Krav tilfredsstilles. Høyspent elektromagnetisk påvirkning Forurenset grunn skader på deponi Uvedkommende skades i fbm driften av massetaket Ja Ja Ja Svært sannsynlig /kontinuerlig 5 Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1 Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1 Ubetydelig 1 Alvorlig /farlig 4 Svært alvorlig/ katastrofalt 5 5 Deler av området er påvirket av elektromagnetisk påvirkning fra høyspentlinje. Ingen boliger eller kontorbygg under linjen. 4 Mellomlagring av masser til gjenvinning skjer delvis på asfaltert flate på deponiområdet. Det er gitt tillatelse fra Fylkesmannen og Agder renovasjon til dette. 5 Skade kan oppstå ved sprengning og ved fall fra usikra skjæringstopper. Tiltak: varsling og gjennomgang av området før sprengning. Sikring av området med skråninger og gjerder mv. Tabell 8 Risikomatrise for situasjonen i planområdet etter utvidelse av massetaket. Det forutsettes at nødvendige vurdering og tiltak er iverksatt. Hendelse/ situasjon Endret pga utbygging i planområdet? Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/ Tiltak Fare for oversvømmelse av nedenforliggende områder Forurensning av vann og vassdrag Ja Ja Mindre sannsynlig 2 Mindre sannsynlig 2 Mindre alvorlig - en viss fare 2 Mindre alvorlig en viss fare 2 4 Økt nedbørfelt vil øke avrenningen. Etablering av fordrøyningsbasseng ventes samlet sett å reduseres flomfaren. 4 Etablering av sedimentasjonsbasseng og nytt overvannssystem ventes å redusere partikkelavrenningen. Stærk & Co as Side 66

67 Hendelse/ situasjon Endret pga utbygging i planområdet? Støy Ja Meget sannsynlig 4 Støv Ja Meget sannsynlig 4 Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/ Tiltak Ubetydelig / ufarlig 1 Ubetydelig / ufarlig 1 4 Etablering av voll med støyskjerm i sørøst og voll og støyskjerm mot nord (industriområde) vil redusere støynivået. 4 Forventes å holde seg innenfor krav. Feiing og vanningsanlegg. Utvidelsen i vest trekkes bort fra boligområdene. Høyspent elektromagnetisk påvirkning Forurenset grunn skader på deponi Ja Ja Svært sannsynlig /kontinuerlig 5 Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1 Ubetydelig 1 Alvorlig /farlig 4 5 Ingen bygg under linjene. Ved utvidelse av bruddet skal linjene legges om. 4 Det er ikke tillatt med tiltak i grunnen innenfor faresonen for forurenset grunn. Området oppå deponi som skal nyttes til mellomlagring og sortering skal asfalteres Istandsetting/etterbruk Istandsettingen i form av terrassering og revegetering av massetaket er beskrevet i kapittel Drift og driftsforhold og fulgt opp i reguleringsbestemmelsene. Område S3 skal etter at massene er tatt ut tilbakeføres til skogsmark slik de er i dag. Sidene i område S1 skal terrasseres og tilbakeføres til skogsmark. Bunnen av bruddet tenkes nyttet i forbindelse med gjenvinningsaktiviteten og vil så lenge det er drift i område S3 være i bruk til gjenvinningsformål. Planens tidsperspektiv er svært lang, og det er derfor vanskelig å vurdere framtidig bruk av dette området. Sedimentasjonsbassengene sør i område S1 og nord i område S3 blir liggende igjen som vannspeil se Figur 42 nedenfor. Figur 42. Ferdigstilt massetak. område S1 til venstre og område S3 til venstre. Stærk & Co as Side 67

68 6. SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER Tabell 9 nedenfor oppsummerer omfangs- og konsekvensvurderinger for temaene som er utredet. Konsekvensen varierer fra liten til middels negativ ( - / - - ) til liten positiv ( + ). Konsekvensene av tiltaket er målt opp mot 0-alternativet (dagens situasjon inkl. næringsarealet Stoa næringsområde - Skrubbedalen). Tabell 9 Sammenstilling av omfangs- og konsekvensvurdering av planlagte tiltak sett i forhold til 0-alternativet. For å gjøre oversikten mest mulig komplett er temaene nærmiljø og friluftsliv og naturressurser tatt med i tabellen selv om disse ikke er konsekvensutredet (jf. krav i planprogrammet).statens vegvesen sin metode beskrevet i håndbok 140 er benyttes så langt det er mulig. Tema Beskrivelse av konfliktpunkter og graden av påvirkning Konsekvens Landskapsbilde Kulturminner og kulturmiljø Innenfor selve planområdet har landskapet reduserte visuelle kvaliteter pga. pukkverksdriften. Landskapet innenfor influensområdet er i utg. pkt. typisk for regionen, men næringsområder, industri og E18 representerer tyngre landskapsinngrep som gir et mindre godt totalinntrykk og bryter med landskapets opprinnelige skala. Utvidelsen av pukkverket innebærer store og omfattende terrenginngrep. Buffersonen mot veien vil imidlertid skjerme mot innsyn. Dagens silhuett er ikke markant og tiltaket vil ikke endre landskapet hovedkarakter. Etter ferdigstillelse med terrassering og revegetering vil området framstå som kunstig og tydelig menneskeskapt. Voller og vegetasjon vil skjerme mot innsyn fra E18, hoppanlegget, boligene og bebyggelsen ved Mortensplasstjern. De negative konsekvensene er først og fremst knyttet til nærvirkningen av tiltaket. Dette gjelder spesielt massetaket mot E18 som vil framstå som kunstig med unaturlige dimensjoner. For eksisterende steinbrudd vil tiltaket medføre nye kvaliteter selv om utforming og dimensjoner ikke står i forhold til omgivelsenes skala. Samlet sett vurderes tiltaket å ha liten negativ (-) konsekvens for landskapet som berøres av utvidelsen av steinbruddet. Kulturminner og -miljø med størst verdi i området ligger utenfor planområdet og berøres ikke direkte av utvidelsen av steinbruddet. Steinalderboplassen og husmannsplassen som berøres er med all sannsynlighet allerede delvis ødelagt i fbm. bygging av E18. Det har vært steinbrudd i området i lang tid, og skjerpet som sprenges bort er ett av mange. Selv om bruddkanten kommer nærmere vil voll og vegetasjonssone skjerme mot innsyn fra Gamle vestlandske hovedvei og Brattåsen hoppanlegg og forholdene vil derfor i liten grad endre seg fra i dag. Samlet sett vurderes tiltaket å ha liten til middels negativ (- / - -) konsekvens for kulturminner/-miljø som berøres av utvidelsen av steinbruddet. Liten negativ ( - ) Liten middels negativ ( - / - - ) Stærk & Co as Side 68

69 Naturmiljø med vekt på vilttrekket Forurensning støy Forurensning - støv Forurensning avrenning til vann, vassdrag Trafikk og trafikksikkerhet Utvidelsen av steinbruddet berører i hovedsak skog uten kjente forekomster med spesiell verdi. Et vilttrekk nord for dagens uttaksområde blir berørt, men dette er allerede å anse som strekt redusert og vanskelig tilgjengelig for viltet ved at industriområdet Stoa næringsområde Skrubbedalen inngår i alternativ 0. I fbm. ferdigstilling av massetaket med terrassering, fjerning av sikkerhetsgjerder og reetablering av vegetasjon vil vilttrekket igjen kunne nyttes av viltet. Samlet sett vurderes konsekvensene for vilttrekket som liten positiv (+). Skarvedalsbekken se under forurensning avrenning til vann og vassdrag nedenfor. Støyberegningen viser at støyen i fbm driften er innenfor de krav som stilles, og støybelastningen vurderes derfor som akseptabel. Støysituasjonen for omkringliggende områder vil i første omgang endre seg i lite fra i dag. På sikt vil støysituasjonen bedre seg i takt med at det drives stadig dypere. Utvidelse av steinbruddet innebærer imidlertid at pukkverkets driftstid i antall år økes vesentlig, og at omkringliggende boliger og øvrige områder vil bli utsatt for støybelastning fra driften over en langt større tidsperiode enn om driften avsluttes når dagens steinbrudd med uttaksnivå kote +46 og industriområdet i nord er drevet ut. Lagt til grunn metodikken i håndbok 140 vurderes konsekvensen av tiltaket samlet sett som ubetydelig (0). Støvbelastningen ventes ikke å endres vesentlig sammenliknet med forholdene i dag. Støvnedfallet ligger i dag klart under øvre grenseverdi for lite forurenset område. Støvnedfall forventes ikke å medføre problemer for E18. Samlet sett vurderes konsekvensen av støvnedfall sammenliknet med i dag og 0-alt, som ubetydelig (ingen endring). Utvidelsen av steinbruddet vil medføre økt avrenning fra området pga. økning av nedbørfeltet. Avrenning av partikler fra steinbruddet og fra gjenvinningen av reine masser blir imidlertid redusert pga. etablering av flere sedimentasjonsbasseng og bedre rensing av vannet før det går ut i Skarvedalsbekken. Faren for skader på fisk og andre vannlevende organismer og tilslamming av bekken blir redusert. Sedimentasjonsbasseng som fungerer som fordrøyningsbasseng og nye borehull vil sikre kontrollert avrenning ved flom. Avrenning av nitrogen forventes å ligge på dagens nivå. Det er ingen kjente grunnvannsbrønner i området. Samlet sett vurderes konsekvensen for overflatevann (herunder Skarvedalsbekken) og grunnvann som ubetydelig (0) til liten negativ (-). Transporten av masser ut av området ventes ikke å øke vesentlig da driften forventes å fortsette omtrent som i dag, mens masser til gjenvinning forventes å bli redusert sammenliknet med i dag. Samlet sett vurderes trafikksituasjonen å være tilnærmet uendret sammenliknet med dagens situasjon. Konsekvensen vurderes om ubetydelig (0) Liten positiv ( + ) Ubetydelig ( 0 ) Ubetydelig ( 0 ) Ubetydelig liten negativ ( 0 / - ) Ubetydelig ( 0 ) Stærk & Co as Side 69

70 Nærmiljø og friluftslivherunder barn og unge og UU (ikke KU) Naturressurser (ikke KU) Jord- og skogbruk Naturressurser (ikke KU) Georessurser Utvidelsen av steinbruddet berører ingen mye brukte turområder. Brattåsen Hoppanlegg og Gamle vestlandske hovedvei skal bestå som i dag. Voll, støyskjerm og grønn buffersone vil skjerme hoppanlegget og Gamle vestlandske hovedvei mot steinbruddet. Tiltaket vurderes ikke å ha konsekvenser for barn og unge. Utvidelsen av steinbruddet berører rundt 85 daa skog. Området avskoges, men skal tilbakeføres til skog etter avsluttet uttak. Kvalitet og driftsforhold ventes å bli redusert. Jordbruksarealer berøres ikke og tiltaket har derfor ingen konsekvenser for jordbruk. For skogbruk vurderes konsekvensen som ubetydelig til liten negativ. Planlagte massetak medfører utnytting av en viktig georessurs som samfunnet har et stort behov for. Tiltaket medfører imidlertid at ressursen over tid brukes opp. 6.1 Forslagsstillers vurdering Som nevnt tidligere i dokumentet er det i dag og i framtida stort behov for pukkverksprodukter og gjenvinningsanlegg for reine masser. Slike anlegg bør videre ligge mest mulig sentralt plassert mht. transport og energiforbruk. Direktoratet for mineralforvaltning har framholdt at det er vesentlig at Klodeborg sikres til formålet råstoffutvinning slik at det står tilgjengelig for uttak i nåtid eller framtid, og mineralforvaltningen ønsker å utnytte eksisterende masseuttak fullt ut. Et massetak vil alltid medføre en del negative konsekvenser for miljøet og omgivelsene. Spørsmålet er hvor store disse konsekvensene er og om de samlet sett vurderes som akseptable sett i forhold til prosjektets positive sider. Den samlede konsekvensen for temaene utredet i konsekvensutredningen vurderes som liten negativ, jf. Tabell 9 over. Verdien for disse temaene spenner fra liten til middels (se under temakapitlene over). De negative konsekvensene vurderes ikke å være av en slik karakter at utvidelsen av bruddet som foreslått ikke bør anbefales. Planforslaget vurderes å være i samsvar med Arendal kommune sin kommuneplan, samt kommunes mål om klima, energi og miljø. Samlet sett vurderes tiltaket som positivt. Utvidelsen av massetaket sikrer Arendal kommune og omegn god tilgang til viktige pukkverksprodukter i lang tid framover. Kommunen får videre et svært sentralt plassert anlegg for mottak og gjenvinning av reine masser. 6.2 Usikkerhet All konsekvensutredning er beheftet med en viss grad av usikkerhet. Utredningene som er gjennomført er basert på utreders eget faglige skjønn. Datafangsten som er gjort i forbindelse med utredningene vurderes som grundige, og innsamlet data ansees som gode nok og uten vesentlige kunnskapshull. Det vil alltid knytte seg noe usikkerhet omkring vurderingen av omfang da ikke alle forhold og løsninger vil være kjent på reguleringsplanstadiet. Konsekvensene vurderes som pålitelig da selv en betydelig opp- eller nedjustering av omfanget i de fleste tilfeller ikke medfører noen endring i konsekvensvurderingen (dette gjelder spesielt lokaliteter med liten eller middels verdi). Totalt sett vurderes konsekvensutredningen som holdbar og troverdig. Stærk & Co as Side 70

71 7. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Kapitlet gir en oversikt over planprosessen og saksbehandling. Sammendrag av innkomne merknader og tiltakshavers kommentarer til disse omtales til slutt i dette kapitlet. 7.1 Planbehandling Planarbeidet har vært utført av Stærk & Co AS. Formelt oppstartsmøte med Arendal kommune ble avholdt Det har under arbeidet med planen vært kontakt med Arendal kommune, Statens vegvesen og Direktoratet for mineralforvaltningen. Planarbeidet ble kunngjort, og forslag til planprogram lagt ut til høring og offentlig ettersyn i perioden Berørte rettighetshavere, naboer og myndigheter ble varslet med brev. Planarbeidet ble også kunngjort i Agderposten (se Figur 43) og på Frist for merknader var På grunnlag av innkomne merknader (se nedenfor) ble planprogrammet justert og endelig planprogram oversendt Arendal kommune. Planprogrammet ble fastsatt av kommuneplanutvalget den Figur 43. Faksimile av kunngjøringsannonse. 7.2 Innkomne merknader til kunngjøringen og høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram Det kom inn 11 skriftlige merknader til kunngjøringen og høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram. Sammendrag av innkomne merknader og tiltakshavers kommentarer til disse følger nedenfor. Det har i fbm. planarbeidet kommet en del spørsmål per telefon og e-post. Disse er besvart forløpende. Spesielt om planprogrammet: Det gjøres oppmerksom på at innspillene som gjelder planprogrammet er vurdert i forbindelse med utarbeiding av endelig planprogram. Kommunen har fått oversendt alle innspill, sammendrag av disse og tiltakshavers kommentarer før endelig planprogram ble fastsatt den CAB-eiendom AS og Norstraal AS v/styreformann Arne Eivind Andersen, e-post sendt CAB-eiendom AS er eier av gnr/bnr 433/377. Norstraal AS leier kontor og lager på eiendommen. Andersen har følgende merknader: Virksomhetene er plaget av støv fra pukkverket som legger seg på biler og materiell og som medfører hyppigere skifter av filtre i ventilasjonsanlegget enn normalt. Andersen ber om at forholdet kartlegges og at tiltak som kan forhindre støv innarbeides i planene. Sprengning i kort avstand fra kontor har medført unødig driftsstans da det har vært nødvendig å forlate bygningen. Dette kan unngås ved at sprengning utføres etter kl Stærk & Co as Side 71