Battle Griffi n. Styrkebeskyttelse BLADET. Flåtebesøk: HV beskyttet hangarskip. HV i skarpe oppdrag

Transkript

1 BLADET Flåtebesøk: HV beskyttet hangarskip 10: Forsvarssjefen om HV 23: Status på kvalitetsreformen 26: Øvelse Hafrsfjord 35: Fokus på etikk i HV nr Battle Griffi n HV i skarpe oppdrag Styrkebeskyttelse hv_bladet_mal_omslag.indd :43:03

2 // LEDER HVBLADET 58. årgang nr. 3 juli 2005 rr Et år er gått I juni 2004 fattet Stortinget et vedtak som innebar store strukturelle endringer for Heimevernet. I dag, et drøyt år senere, er vi på plass med ny organisasjon. Vi er på plass med 13 distrikter mot de 18 vi hadde, og samtidig kuttes den såkalte krigsoppsetningen ned til personell i den operative struktur. Vi oppretter vår nye IFO-struktur med personell i Innsatsstyrken, personell i Forsterkningsstyrken og personell i Oppfølgingsstyrken. Samtidig har vi nå fått ut nytt og tidsmessig materiell til halvparten av Innsatsstyrken. Jeg føler meg ganske overbevist om at vi har gjennomført historiens raskeste omorganisering i denne størrelsesordenen. Vi har lov til å være stolte over det vi har utrettet, men skal samtidig ikke glemme at det er mye arbeid som står igjen. Vi skal nå ha fokus på å få ut materiell til resten av Innsatsstyrken samt Forsterkning- og Oppfølgingsstyrken, og neste år skal avdelingene trenes. Takk til alle dere som står på og gjør dette mulig. Vi har nå en organisasjonsstruktur som gjør oss bedre rustet til å ivareta våre oppgaver. Vi er i ferd med å bli en etterspurt ressurs som leverer et godt og anerkjent produkt. Det var en ære for Heimevernet å påta seg styrkebeskyttelse av det amerikanske hangarskipet USS Saipan, og det var med stolthet jeg registrerte HV-02s gjennomføring av oppdraget. Dette ble også registrert og kommentert av amerikanerne selv. Honnør til HV-02s gode menn og kvinner. Lignende oppdrag er utført i andre GIHV Brovold deler av landet - med de samme gode tilbakemeldingene. En viktig del av omstillingen er nedleggelsen av fem distrikter. Jeg har deltatt på samtlige arrangementer i den forbindelse nå før sommerferien. Det har vært en vemodig, men fi n prosess. Alt har vært meget godt tilrettelagt, og parader og oppstillinger har vært eksemplariske. Distriktene som nå er nedlagt har slikt sett gått ned med fl agget til topps. Vi fornyer oss, men vi skal samtidig ikke glemme det gamle. Det beste fra de nedlagte distrikter blir videreført inn i Fremtidens Heimevern. Mer om dette vil dere kunne lese i neste nummer av HV-bladet som kommer i september. Takk til alle - de som skal være med videre, men ikke minst, dere som gir dere nå. Dere har vært med på å bidra til en omstillingsprosess som så langt har vært en suksesshistorie. God sommer! Verner - Vokter - Virker FORSIDEN Heimevernet sørget for styrkebeskyttelse på Rygge under Iron Sword. Bildet ble tatt som LUHVs bidrag til en plakatserie (Foto Torgeir Haugaard) REDAKSJONEN Heimevernsbladet Oslo mil/grev wedelsplass 9, 0015 OSLO e-post: redaksjonen@hvbladet.no Tlf: Fax: ANSVARLIG REDAKTØR Stian Støvland REDAKSJONSLEDER Rune Haarstad I REDAKSJONEN Vpl journalist Anders Bøe Vpl journalist Øystein Vea Vpl journalist Eskil Sand vpl journalist Daniel P. Harbo REDAKSJONSKOMITE Brigader Geir Olav Kjøsnes Oberst Knut Skaanes Gen. sekr. Kolbjørn Schei OPPLAG ANSVARLIG Ansvarlig for Heimvernsbladet utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for art ikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til HV Bladet sendes til : redaksjonen@hvbladet.no ABONNEMENT Heimevernsbladets abonnementsregister for adresseforandringer, e-post: desken@hvbladet.no Heimevernsbladets abonnements register for ANNONSERING For priser og betingelser for annonsering - ta kontakt med redaksjonen HVbladet // juli 05 hv_bladet_2-17.indd :36:42

3 // INNHOLD rr // TERRORTRENING FORSVARSSJEFEN I OM BYEN HV Commy - Med bedre nit nit utstyr alit ip og et kortere ing et alit, reaksjonstid senit enibh er HV, eum og quis spesielt dunt pratism innsatsstyrkene, odolortie godt dolore rustet mod til å mod ivareta tionullaorem sine oppgaver. zzriuscin Jeg håper henis og tror nonum at det nye quat. HV Ut vil praessim bli enverdifull uamcommy ressurs for Forsvaret. nummolor- dionseq eet venibh exer autat vel utat. // 18 HV-SOLDATER PÅ EKSPEDISJON I august 2005 vil en ekspedisjon forsøke å runde nordaustlandet på Svalbard i kajakk. Om de lykkes vil det være første gang noen klarer å gjennomføre dette. med på ekspedisjonen finner vi folk fra både HV-09 og HV-10. // TERRORTRENING STATUS - KVALITETSREFORM I BYEN Heimevernet er nå i ferd med Commy å se enden nit nit på en alit av ip historiens et ing et alit, mest senit effektive enibh omstillinger eum quis dunt i pratism Forsvaret. odolortie Designet dolore på den mod nye mod IFO-strukturen tionullaorem er klart zzriuscin og HV henis står rustet nonum for quat. et endret Ut praessim trusselbilde. dionseq uamcommy nummoloreet venibh exer autat vel utat. // 32 6 HV Øvelse beskyttet Christiania hangarskip Quipisit, vel dunt am inibh eummolor sis acipisl dolore modolen dreetue raesecte feugiam ad tie modionu llandreet do consequat luptate consequ ipsummo diamcorem amconsequi ex eu facidunt nissenit, sim irit duissequisi eleniam irit lute dolobor sim dion veliquate eum velit veliquis nim ex eugiat utat. Hangarskipet USS Saipan var i trygge hender under markeringen av unionsoppløsningen i Oslo. Heimevernet sørget for styrkebeskyttelse. juli 05 //HVbladet 3 hv_bladet_2-17.indd :36:52

4 HV-NORGE PÅ KRYSS OG TVERS Takket av HV-13 STEINKJER: Nord-Trøndelag Heimevernsdistrikt nr. 13 er snart historie, og dette ble i midten av juni markert med flere tilstelninger i Søndre Messe på Steinkjersannan. Dansk fortjenestemedalje Sjefen for Rogaland HV-Distrikt 08, Oblt Rolf C Wold, ble tildelt Det Danske Hjemmeværns Fortjenstmedalje. Medaljen ble overrekt av Sjefen for Hærhjemmeværnsdistrikt Ribe, Major Søren Pinderup Rich. Bakgrunnen for tildelingen er utvekslinger og det nære samarbeid som er bygget opp mellom vennskapsbyene Stavanger og Ribe. Vennskapsarbeidet mellom Stavanger og Ribe har røtter helt tilbake til 1970-årene. Den danske majoren Pinderup Rich grunnga tildelingen med at Wold har vært en av foregangsmennene for utvekslingene, og han viser vei for produktive og militærfaglige utvekslinger, som har en smittende effekt på Ribe HV s planlegging og engasjement for å kunne by på det beste de har. - Du har således på forbilledlig måte videreført og modernisert de tanker og visjoner som la bak opprettelsen av vennskapsforbindelsen for nesten 30 år siden. Tildelingen er også et signal om å fortsette de dansk - norske relasjoner nettopp i jubileumsåret for frigjøringen, understreket Pinderup Rich. Av major Helge Westlye, HV-05 Med generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold, i spissen ble det satt et formelt punktum for HV-13s snart 60-årige virksomhet i Steinkjer. Flyttelassene til det nye HV-Trøndelags hovedkvarter på Værnes vil rulle i hele sommer, og 11. august er det klart for en ny markering som skal markere sammenslåingen av HV-13 og HV-12. Generalmajor Brovold ga uforbeholden ros til HV-13 som det mest ansette og nøkterne HV-distriktet i hele landet, og berømmet de ansatte for deres innsats med å gjennomføre norgeshistoriens raskeste og mest presise omstilling. Forsvaret trenger sårt suksesshistorier, konstaterte han med henvisning til at omstillingen av Heimevernet som ble vedtatt for ett år siden vil være gjennomført med virkning fra august i år. Oppnådd mye Sjefen for HV-13, oberstløytnant Annar Dahlen, fremholdt at kampen for å beholde et eget heimevernsdistrikt i Nord-Trøndelag ikke hadde vært forgjeves, selv om resultatet ble sammenslåing - Vi oppnådde det viktigste, nemlig å beholde den desentraliserte områdestrukturen i fylket, fastslo han. Det viktigste nå er å se fremover og bidra til en god start for det nye Trøndelag HV-distrikt på Værnes, og det er også godt å vite at alle de fast ansatte ved HV-13 er sikret ny jobb. En lang rekke samarbeidspartnere var invitert til Søndre Messe for å markere nedleggelsen, og det vanket både gode ord og utmerkelser til fylkesmann, Steinkjer kommune og andre som har hatt et nært forhold til HV-13. Tekst og foto: Erling Koldaas 4 HVbladet // juli 05 hv_bladet_2-17.indd Sec1: :37:13

5 Heder til befal i HV-13 STEINKJER: Nylig holdt Nord-Trøndelag heimevernsdistrikt (HV-13) sin siste samling for sine avsnitts- og områdesjefer, hvor det blant annet ble delt ut fortjenestemedaljer og gullplaketter. HV-13 er snart historie, den 1. august skal det nye Trøndelag heimevernsdistrikt nr. 12 som dekker begge trøndelagsfylkene være fullt operativt på Værnes. Omorganiseringen er i full gang, og som et ledd i dette samlet HV-13 nylig sine avsnitts- og områdesjefer til et siste møte på Steinkjersannan. HV-befalet ble orientert om organiseringen av det nye HV-distriktet og konsekvensene for organisasjonen i Nord-Trøndelag. Det var også avsatt tid til sosialt samvær hvor mange ble takket for lang og trofast innsats for Heimevernet.Høyest henger HV s fortjenestemedalje og GIHV s gullplakett, som tilfalt i alt ni personer. Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold (sittende nr. to fra høyre) var selv til stede og foretok overrekkelsene. På bildet ser vi ellers f.v. i fremste rekke distriktssjef HV-13 oberstløytnant Annar Dahlen (HV`s fortjenestemedalje), Halvor Solum, områdesjef Namsos HV-område, (GIHV`s gullplakett) og Erik Lerfald, områdesjef Sparbu HV-område, (GIHV`s gullplakett) Bak f.v. Kjell Madsen, avsnittssjef Innherred HV-avsnitt, (HV`s fortjenestemedalje), Einar Tyldum, avsnittssjef Ytre Namdal HV-avsnitt, (HV`s fortjenestemedalje), Jan Fred Paasche, områdesjef Ørland LUHV-område, (GIHV`s gullplakett), Erling Silderen, områdesjef Verran HV-område, (GIHV`s gullplakett), Torbjørn Nyborg, områdesjef Åsen/Skogn HVområde, (GIHV`s gullplakett) og Henry Karlsen, områdesjef Tekst og foto: Erling Koldaas Har du tips om noe som har skjedd i HV- Norge? Kontakt oss! redaksjonen@hvbladet.no Ny PA for GIHV Løytnant Christine Huseby har tiltrådt stillingen som GIHVs personlige adjutant. Huseby har sin bakgrunn fra luftforsvaret med KS II og tjeneste på Balkan. Nåværende PA, major Jan Morten Karlsen går over i nyopprettet stilling som militær rådgiver (MA) Mai 05 //HVbladet 5 hv_bladet_2-17.indd Sec1: :37:18

6 // SMÅSTOFF // FLÅTEBESØK Operasjon En skarp operasjon som dette krever mye av innsatssoldatene. 6 HVbladet // juli 05 hv_bladet_2-17.indd Sec1: :37:33

7 styrkebeskyttelse Over 40 fartøyer fra åtte nasjoner deltok under flåtebesøket i Oslo havn som en del av 100 års markeringen. HV fikk i oppdrag å gjennomføre styrkebeskyttelse. Enheter fra både HV-02 og fartøyer fra SHV deltok i det skarpe oppdraget. // FAKTA HV i samarbeid med: Politi, HMK Garden, Oslo havnevesen, AK/RSF V&S, MP Oslo, Indre kystvakt, alle fartøyer i fl åten, marinedykkere, FLO. Deltagende nasjoner - Norge, 14 fartøyer - Frankrike, 5 fartøyer - Tyskland, 5 fartøyer - Russland, 2 fartøyer - Storbritannia, 1 fartøy - NATO-styrken SNMG 1, 3 fartøyer- - Sverige, 2 fartøyer - Polen, 1 fartøy - USA 1 hangarskip juli 05 //HVbladet 7 hv_bladet_2-17.indd Sec1: :37:39

8 // FLÅTEBESØK HV beskyttet hangarskip Hangarskipet USS Saipan var i trygge hender under markeringen av unionsoppløsningen i Oslo. Heimevernet bisto med styrkebeskyttelse. // TEKST: Daniel Pinheiro Harbo // FOTO: Øystein Vea Styrkebeskyttelse var en av betingelsene amerikanerne satte for å delta i markeringen. De preges fortsatt av terrorangrepene 11. september 2001, og velger å ta hensyn til den sikkerhetspolitiske situasjonen, sier troppsjef for innsatstropp 1, løytnant Sture Kristensen. Klare retningslinjer Over 40 marinefartøyer fra ti ulike land besøkte Oslo i forbindelse med markeringen av unionsoppløsningen. 250 meter lange USS Saipan var en av dem. Frykten for aksjonister og terrorister førte til at amerikanerne ikke oppga dato og tidspunkt for ankomst og avgang. Av sikkerhetsmessige årsaker var det heller ikke tillatt å gå om bord på det enorme hangarskipet. Før besøket kom amerikanerne med en forespørsel om styrkebeskyttelse. Det vil si militær beskyttelse både ved inn- og utseiling, i tillegg til oppholdet til kai, understreker Kristensen. Oppgaven vår er klinkende klar. Vi skal forhindre at fremmede kommer om bord, enten det er aksjonister, terrorister eller besøkende. Det er en utfordrende oppgave, men en vi er i stand til å løse. Vi kan berolige amerikanerne med at vi har stålkontroll på hele området og en dekning på 360 grader, forsikrer løytnanten. Positive tilbakemeldinger Det var god stemning blant HV-soldatene på Sørenga kai. Mens noen var på vakt, lå andre og hvilte, spilte kort eller tok seg en matbit. HV-02 har en enorm kapasitet og store ressurser. Det er moro å vise oss fram på denne måten, det viser at vi ikke er avdanka HV-gubb. Tilbakemeldingene har vært positive, både fra sivilbefolkningen, amerikanerne og egne styrker, forteller Utfordrende oppgave Espen Nodeland og de andre i HV-02 fi kk svært gode tilbakemeldinger fra amerikanerne lagfører for innsatstropp 1, sersjant Espen Nodeland. Styrkebeskyttelse er utfordrende, relevant og morsomt. Vi har utviklet et bra samarbeid mellom troppene. Likevel lærer og forbedrer vi oss hele tiden. Alle gir alt til enhver tid. Selv er jeg er på ingen måte lei. Jeg vil være her lenger, og kunne gjerne tenkt meg at hangarskipet lå til kai noen dager ekstra, sier troppsass, sersjant Monica Hansvoll. Pause Monica Hansvoll vil gjerne ha fl er oppdrag med styrkebeskyttelse, men også ivrige soldater må ha pauser innimellom 8 HVbladet // juli 05 hv_bladet_2-17.indd Sec1: :37:42

9 ...til lands og vanns En rekke nasjoner ønsker forsterket vakthold av kai og sjøfront under slike besøk. Oppdraget omfattet eskortering, sjøsikring, landsikring og klarering av kaianlegg. // TEKST: Rune Haarstad // FOTO: Rune Haarstad Hensikten med en slik operasjon er å hindre at besøkende fartøyer utsettes for uønskede epiosoder og at Norge som vertsnasjon stiller med egne ressurser for håndtering av slike episoder. De beste og mest motiverte En skarp operasjon som dette krever mye av innsatssoldatene, - beskyttelse av amerikanske fartøy i hovedstaden forutsetter mannskap og befal med en profesjonell holdning til oppdraget, høy kompetanse og modenhet forteller sjefen for Innsatsstyrken i HV-02, major Ove M. Ranum. I forkant av oppdraget hadde HV 02 identifi sert en rekke kritiske suksessfaktorer: Tilgjengelige relevante og fl eksible styrker, høy reaksjonsevne, utholdenhet og enheter som kan samarbeide godt med politi og sivile myndigheter. Dette er jo nettopp noe av det som skal kjennetegne Innsatsstyrken og fremtidens HV, fortsetter major Ranum. Skarpt oppdrag HV stilte med frivillige og motiverte mannskaper fra HV-0216, MP-område og tre av innsatstroppene. Fra SHV deltok de hurtiggående fl erbruksfartøyene SHV Kaholmen og SHV Hvasser, i tillegg til en rekke mindre hurtigbåter bemannet av mannskaper fra SHV. Mannskapene fra HV-02 løste oppdraget ved hjelp av metoder og erfaringer fra god gammaldags objektsikring. Objektene ble sikret ved at det ble etablert to soner en ytre sone hvor folk ble møtt av ubevæpnede vakter for identifi sering og visitasjon. Indre sone nært opp til fartøyet ble voktet av HV-soldater med skarpe skudd i magasinet. Også sjøfronten ble godt voktet ved hjelp av mannskaper fra SHV som under hele besøket var i posisjon med sine fartøyer. Motiverte Styrkebeskyttelse er utfordrende, relevant og morsomt. -En skarp operasjon som dette krever mye av innsatssoldatene hv_bladet_2-17.indd Sec1: :37:58

10 // FLÅTEBESØK Viktig oppdrag HVs målsettninger for denne skarpe operasjonen var å etablere et effektiv apparat for kommando og kontroll, og vise at vi kunne stille med styrker utstyrt med både riktig materiell og kompetanse. Overlevelse - tilbake i NROF De tidligere så populære kursene i Overlevelse er nå tilbake NROF. På sensommeren braker det løs med nye kurs med støtte fra Heimevernets utdanningssenter på Værnes. // TEKST: Rune Haarstad // FOTO: Øystein Vea Dette oppdraget viser at HV er en relevant og gripbar ressurs, uttalte stabssjef i HV, brigader Geir Olav Kjøsnes under en inspeksjon av mannskapene som voktet det amerikanske hangarfartøyet USS Saipan som besøkte Norge under 100 års markeringen. Overlevelse Deltakerne skal få teoretisk og praktisk opplæring i hva som er avgjørende for at man skal overleve i naturen under barmarksforhold. Sluttsituasjonen for dette styrkebeskyttelsesoppdraget er oppnådd når HV har løst sitt oppdrag og fl åtebesøket forlater havna i Oslo uten at det har forekommet uønskede episoder. Jeg har kun mottatt positive tilbakemeldinger på den jobben dere har utført og kan med sikkerhet si at dere har gitt et svært troverdig inntrykk i løsningen av et viktig og profi lert oppdrag, konkluderer HVs nestkommanderende. På inspeksjon Stabssjefen i HV, brigader Geir Olav Kjøsnes var fornøyd med det han fi kk se. 10 HVbladet // juli HV-BLADET/september 2004 Kurs Overlevelse Barmark 2005 (KOB2005) er rekognosert og planlagt til et område ved Værnes i Nord-Trøndelag. På Værnes er det god samferdsel med vei, fl yplass og jernbane, samt at nødvendig militær støtte er tilgjengelig gjennom Heimevernets utdanningssenter. Bedre rustet Mye av den militære undervisningen har sitt utgangspunkt i behov for fl ygere. I en sivil sammenheng er det ofte et fokus på livet i jeger- og samlersamfunn. Innen Arbeidsgruppe Overlevelse (ARO) har vi valgt å se det slik at en overlevelsessituasjon er en uventet eller etter forholdene unormal situasjon med fare for liv eller helse. Kurset fokuserer derfor på hvordan den enkelte best kan være rustet for å overleve de påfølgende timer, dager og uker. Deltakerne skal få teoretisk og praktisk opplæring i hva som er avgjørende for at man skal overleve i naturen under barmarksforhold. Det kan handle om situasjoner hvor vi med minimal utrustning må klare oss på egen hånd, mens vi for eksempel venter på at situasjonen skal endres eller at hjelpen skal komme fram. Deltakerne får tidlig i kurset en helt håndfast erfaring med teorien. Så godt som all undervisning foregår ute, og teori følges nært opp av praktisk øving. Allerede en av de første nettene pakkes soveposen sammen og forlates i forlegningen, og kunnskap om nødbivuakker praktiseres av hver enkelt deltaker. Kjenne på kroppen Deltakerne skal ikke bare lære om spiselige vekster og tilbereding, men bokstavelig talt få kjenne på kroppen hva næringsinnholdet i de forskjellige plantedelene er. Forsvaret skal støtte overlevelseskurset med materiell, og deltakerne trenger stort sett bare å stille med sin egen komplette feltuniform. Oppmøte er fastsatt til søndag 7. august, mens avslutning og hjemreise er lørdag 13. august. For å kunne komme ut med mer informasjon har ARO opprettet et eget overlevelsesforum på www. nrof.no. Spørsmål kan rettes til e-post overlevelse@nrof.no Slitne Deltakere på et tidligere kurs hviler ut etter dagens strabaser. hv_bladet_2-17.indd Sec1: :38:10

11 HV - en troverdig ressurs Med bedre utstyr og kortere reaksjonstid er HV, og spesielt innsatsstyrkene, godt rustet til å ivareta sine oppgaver. Jeg håper og tror at det nye HV vil bli en verdifull ressurs for Forsvaret I løpet av de første ukene etter at jeg tok over som forsvarssjef, har jeg brukt mye tid til inspeksjon av Forsvarets avdelinger. Inspeksjonene så langt har vist meg at vi er på rett vei og at vi både er mer relevante og holder en høyere profesjonell standard enn for bare få år tilbake. Den positive utviklingen for Forsvaret bidrar dere alle til gjennom deres innsats i HV, enten dere er befal eller menige. Min oppgave som forsvarssjef er blandt annet å gjøre denne daglige innsatsen lettere ved å korrigere feil og mangler i rammebetingelsene, og ellers legge forholdene til rette for at innsatsen skal gi best mulig utbytte for Forsvaret. Heimevernets oppgaver har endret seg radikalt etter den kalde krigen. Behovet for å sikre store mengder infrastruktur og mobiliseringsrettet virksomhet over hele landet for å kunne sette nasjonen på krigsfot er avløst av helt andre scenarier. I dag er HVs utfordring trusselen fra den internasjonale terrorisme, som skaper behov for å kunne beskytte et mer begrenset antall kritisk viktige installasjoner, personer og samfunnsfunksjoner mot omfattende terroranslag. Da tenkes det på anslag i et omfang som ikke lenger kan betraktes som grov kriminalitet, men som i realiteten er det vi kaller asymmetrisk krigføring. Hensikten er da å skape ødeleggelser i et omfang som er samfunnsomveltende, eller som påvirker en stats politikk på viktige områder helt grunnleggende. En slik trussel kan variere over tid, men avhengig av trusselbildet må samfunnet ha en evne til å etablere og vedlikeholde et høyere beskyttelsesnivå rundt prioriterte objekter over fl ere uker av gangen. Tar vi hensyn til det antall objekter det dreier seg om og den personellmessige seighet det krever å beskytte disse over tid, er det bare HV som kan utgjøre en troverdig ressurs i så måte. Men dette krever et annet slags HV enn det vi hadde, og kvalitetsreformen har derfor vært helt nødvendig. På dette punktet har imidlertid HV virkelig levert, og jeg er imponert over både entusiasmen og fremdriften i omstillingen. Med bedre utstyr og kortere reaksjonstid er HV, og spesielt innsatsstyrkene, godt rustet til å ivareta sine oppgaver. Jeg håper og tror at det nye HV vil bli en verdifull ressurs for Forsvaret, og at vi framover forsatt vil beholde mye av den gløden som var drivkraften idet gamle Heimevernet. Men samtidig må vi erkjenne at dette neppe blir den siste omorganiseringen vi ser. I et samfunn i rask utvikling og med endrede rammefaktorer både økonomisk og på andre måter, er endring en tilstand vi i noen grad må leve med - også i denne delen av Forsvaret. Lykke til fremover. Sverre Diesen General Forsvarssjef juli 05 //HVbladet 11 hv_bladet_2-17.indd Sec1: :38:26

12 // IRON SWORD Støtte til NATOs «jernsverd» Blant NATOs topptrente reaksjonsstyrke, NRF, står fem HV-befal i sivile klær sentralt. Deres oppgave er å være ordførere i kommunene øvelsen foregår i, slik at øvelse Iron Swords på en best mulig måte får trent sivil-militært samarbeid. // TEKST: Øystein Vea // FOTO: Øystein Vea - Et av de viktigste øvingsmomentene under øvelse Iron Sword er å øve sivil-militært samarbeid. For å få til dette, ble vi i HV-05 spurt om vi kunne spille ordførere i kommunene i øvingsområdet. Det er en oppgave vi enkelt kan gjennomføre fordi vi allerede er godt kjent i området, forteller major Stein Erik Kirknes i HV-05. Tidligere avsnitt- og områdesjefer Han rekrutterte fem tidligere avsnitt- og områdesjefer som tok på seg oppgaven frivillig. Disse skulle spille ordførere i totalt ni kommuner, og kom tett inn på øvelsen gjennom oppdraget. Esten Grafsrønningen er en av de HVs ordførere, og han trives godt i rollen. - Dette er spennende og utfordrende. Vi får et helhetsinntrykk av hva NRF driver med, og det er artig å se reaksjonen deres på det vi spiller, forklarer han. Mange av scenarioene under øvelsen er planlagt på forhånd, men øvelsen lever i stor grad sitt eget liv. Dette setter store krav til fl eksibilitet hos de som spiller ordførere, i tillegg til at de må tolke rollen realistisk. HV- 05 får bare godord for jobben. - Det er veldig avslappende å jobbe med nordmenn. De er fl eksible og åpne, og er gode kolleger å jobbe med, forteller den nederlandske oberstløytnanten Loet Van Beek. Han leder White Cell, enheten som koordinerer arbeidet med de sivile delene av øvelsen. Spill Nederlandske Loet Van Beek diskuter ordførerrollen med «ordfører» Esten Grafsrønningen fra HV-05. Snuser fram ISTAR I tillegg har HV-05 også bidratt med hundeekvipasjer under øvelsen, noe Kirknes ser svært positivt på. - Hundegruppa var planlagt med vanlig trening i perioden uansett, så vi muligheten for å få dem inn i øvelsen. De skal ut på Helgøya i Mjøsa for å fi nne patruljer fra ISTAR-bataljonen som ligger og observerer mot Hamar. Dette er et oppdrag som ligger godt innenfor det gruppa skal drive med, forteller han. - Det bli gøy å komme i ilden og få trent på et reelt oppdrag. Jeg har ennå ikke hatt et så reelt oppdrag i Forsvaret. Dette er stort og bra, forteller hundefører Roy Horden som sammen med hunden Birk gjør seg klar til å snuse fram godt gjemte Nato-soldater. «Dette er spennende og utfordrende for oss. Det er gøy å komme i ilden og få trent på et reelt oppdrag.» 12 HVbladet // juli 05 hv_bladet_2-17.indd Sec2: :38:29

13 // IRON SWORD // FAKTA Øvelse Som HV-ungdom Iron Sword vil du ha en aktiv fritid hvor idrett og friluftsliv er grunnelementene. med Med Øvelse dette Iron tilbudet Sword gir Hensikten var Heimevernet å trene deployeringskonseptet deg et sunt, givende til og NRF positivt 4, forfl fritidstilbud. ytning av korpset For å søke i fremmede om opptak og til uvante HV-ungdommen omgivelser, må samt du være å trene mellom samvirke 16 og med 21 år, andre og avdelinger ha plettfri vandel. i krisehåndtering Dessuten og må du fredsbevarende være norsk statsborger operasjoner. og ha normal fysisk form. HVU er tingen for deg, Operasjonsområdet hvis du i tillegg motivert strakk seg og glad fra i Fredrikstad utfordringer. i sør Ta kontakt til Rena med i nord. ditt HVdistrikt for ytterligere havn ble brukt informasjon. landsetting av personell og utstyr Fredrikstad som kom sjøveien, mens hovedstyrken landet på Rygge fl ystasjon, hvor det også ble etablert et oppsettingsområde. Totalt deltok rundt 5000 peroner under øvelsen, og det ble brukt ca 1500 kjøretøyer. Alt ble så fraktet fra Rygge mot Østerdalen for å øve forfl ytning. Vel framme i Rena-området ble det gjennomført en feltøvelse, hvor det i tillegg til landstyrker ble brukt Hercules C-130 for fallskjermdropp, helikopter for evakuering, F-16 jagerfl y til angrep mot mål på bakken, samt ubemannede overvåkingsfl y (droner). Snuser fram Roy Horden og hunden Birk er klar for å snuse fram soldater på Helgøya // FAKTA Ønsker større deltakelse NATO response force - NRF NATOs reaksjonsstyrke NRF skal raskt å kunne stabilisere konfliktsituasjoner utenfor NATOs egen ansvarsområde Telemark bataljon (TMBN) har i første halvdel av 2005 vært Noregs hovedbidrag i NRF NRF-4, som er NRFs største landkomponent, består av en brigade på ca 4000 personer. Den ledes av en nederlandsk brigade, og inneholder styrker fra det tysk-nederlandske korpset, Stortbritania, Danmark og Norske TMBN. Øvelse Iron Sword er en typisk øvelse i et moderne konsept, og distriktsjef i HV-05, oberstløytnant Knut Vold håper HV vil kunne være mer delaktige i tilsvarende øvelser senere. - Dessverre er vår rolle liten i år pga kvalitetsreformen med nedleggelse og opprettelser av distrikter. Mitt ønske er at vi skal kunne spille en vesentlig og mer aktiv rolle, for eksempel ved å øve distriktstaben, I- eller F-kommando, avhengig av scenario. Jeg ser store utfordringer og muligheter med dette, forklarer han. Vold mener at Iron Sword er et godt eksempel på at Østerdalen og områdene rundt er svært godt egnet for en øvelse av dette kaliberet. - Østerdalen Garnison med det nye Regionfelt Østlandet vil forhåpentligvis bli et attraktivt sted for slike øvelser. Man kan kombinere landsetting fra både sjø- og luft lenger sør, trene forfl ytning og avslutte med en skarp øvelse i Østerdalen Garnison, sier han. Hjalp til Major Stein Kirknes(t.v.) og ordfører Morten Randkleven hjalp til under øvelse Iron Sword. juli 05 //HVbladet 13 hv_bladet_2-17.indd Sec2: :38:35

14 // IRON SWORD LUHV Styrkebeskyttelse er fremtiden Internnasjonalt Kaptein i LUHV Staale Granli i samtale med nederlandske NRF-soldater under Øvelse Iron Sword Øvelse Iron Sword er en deployeringsøvelse i brigadestørrelse der 6000 mannskaper og over 2400 kjøretøyer satte sitt preg på Østlandet. Styrkene ankom både sjøveien og Rygge Flystasjon. Heimevernet ved LUHV avsnitt 017 fikk oppdraget med å gi styrkebeskyttelse. // TEKST: Rune Haarstad LUHV avsnitt 017 gjennomførte skarp styrkebeskyttelse under hele perioden øvelsen varte, og gjennomførte skiftvis innkalling av mannskapene. Det ble kalt inn to FP tropper samt en stabs og støttetropp for en uke av gangen. I tillegg til Styrkebeskyttelse, som LUHV utførte i samarbeid med fl ystasjonens faste mannskap ble stasjonens Host Base Support cell (stasjonens kommnadoplass) i sin helhet drevet av LUHVs kommandoplasstropp. Dette er en stor utfordring da det til tider er stor aktivitet hvor lokal og språkkunnskapen er avgjørende for suksess. Hittil har KO troppen klart brasene utmerket, forteller kaptein Granli. - Jeg håper vi gjennom denne operasjonen har fått vist at vi er en gripbar ressurs for Rygge fl ystasjon og vil samtidig berømme fl ystasjonen for at den har gitt oss tillit og ansvar i forbindelse med Iron Sword. // FOTO: Torgeir Haaugard - Øvelse Iron Sword er noe av det vi i LUHV ser på som fremtiden. Styrkebeskyttelse i forbindelse med øvelser, eller større aktivitet på fl ystasjonen enn det stasjonen er bemannet for å løse, sier kaptein i LUHV Staale Granli, og legger til: Gjennom øvelse Iron Sword har vi vist at vi kan løse denne typen oppdrag over tid. LUHVmannskapene har vist at de både er trent og motivert for å løse skarpe oppdrag. Patruljetjeneste LUHV-mannskapene har vist at de både er trent og motivert for å løse skarpe oppdrag. 14 HVbladet // juli 05 hv_bladet_2-17.indd Sec2: :38:45

15 // KURS HVSKS Dombås Skarpskytterkurs for TMBN 18 elever fra Telemark bataljon`s PO-tropp (pansret oppklaringstropp) var på Heimevernets skole og kompetansesenter på skarpskytterkurs i slutten av april. Deltagernes karakteristiske lysegrønne beretter lyste opp blant Heimevernets olivengrønne feltluer halvannen uke mens skarpskyttekurset pågikk. // TEKST: Kapt Trond Setså // FOTO: Kapt Trond Setså Ett ukeskurs før utgangen av 2004 var den første befatningen de 18 elevene fra Telemark bataljon fi kk med Heimevernets Skole -og kompetansesenter på Dombås. Kurset gav deltagerne den grunnleggende skyteutdanningen som skarpskyttere. De fi kk også den taktiske biten hvor fokuset var på samdrifting og sammensatte scenarioer som man skulle løse som makkerpar og lag, sier kursoffi ser kaptein Frode Faksvåg fra HVSKS. - De fi kk den skytetekniske biten før jul og nå kom de altså tilbake for å få påbygningen på den feltmessige og taktiske biten. Grov og fi nkaliber Skarpskytterkurset hadde denne gangen halvannen uke til disposisjon. Selve kurset delt i to; det vil si at halve troppen fi kk opplæring på skarpskytterrifl e i kaliber 12,7mm (MØR), mens andre halvparten gjennomgikk NM149 skarpskytterrifl e i kaliber 7,62mm. Vi kjørte innledningsvis kursene hver for seg, sier Faksvåg og vipper på stolen. - Først fi kk elevene en kort repetisjon av det som gikk på skyteferdigheter fra forrige kurs, og så bygde vi på etter hvert med framrykning, skyting fra forskjellige feltmessige stillinger som igjen ble satt inn i en større sammenheng. Elevene fi kk først kortere oppdrag hvor man hadde en planleggingsfase med på-følgende framrykking til en skarpskytterposisjon, og så løse oppdraget med en evaluering etterpå. Kursbefalet la hele tiden vekt på å gi kurset realistiske scenario som var i tråd med de Praktisk trening Vi var stort sett ute hele tiden, forteller Faksvåg. - Drev 12,7-skyting på Hjerkinn skytefelt og med fi nkaliber i Lieslia skytefelt behov Telemark Bataljon hadde. Kurset ble lagt opp med en stadig økning av størrelsen på øvelsene og det hele ble avsluttet med å kjøre et scenario med hele troppen, hvor man da kombinerte bruken av 12,7mm og fi nkaliber. Vi var stort sett ute hele tiden, fortsetter Faksvåg. - Drev 12,7-skyting på Hjerkinn skytefelt og med fi nkaliber i Lieslia skytefelt, og så slo vi begge kursene sammen helt i mot slutten. Elevene var utrolig dyktige og profesjonelle, men likevel ydmyke, sier Faksvåg. Vi hadde et godt samarbeide med TmBn, og ut i fra de tilbakemeldingene vi fikk, så hadde kurselevene funnet seg godt til rette her på Dombås, og så gjerne at de kunne komme tilbake ved senere anledning, sier han fornøyd. Kandidater til Heimevernets Innsatsstyrke Kurselevene fra TmBn hadde en veldig allsidig bakgrunn. Blant kursdeltagerne fantes både lag-førere og grenaderer - proffe soldater med mye erfaring. Ja, de hadde alt fra ett par års tjeneste til fl ere år på baken og mange utenlandsmisjoner, sier Faksvåg og forteller litt om nytteverdi og Heimevernets behov: - Spinnoffeffekt for oss i dette er jo at det er akkurat den målgruppa som vi ønsker å rekruttere i Innsatsstyrken vår når de en gang er ferdige med sin kontrakt i TMBn, sier han entusiastisk. - Det er også veldig gunstig for oss at nettopp de får sett Heimevernet og får et innblikk i hva vi holder på med. Vi ønsker jo selvfølgelig å trekke disse menneskene til oss når de er klare for det og Innsatsstyrken vil være svært godt tjent med å få tilført dyktige folk med slik kompetanse. Soldatene fra Telemark bataljon var utrolig dyktige og profesjonelle, men likevel ydmyke elever! Fremtidige HV-soldater Spinnoffeffekt for HV i dette er jo at det er akkurat den målgruppa som vi ønsker å rekruttere i Innsatsstyrken juli 05 //HVbladet 15 hv_bladet_2-17.indd Sec2: :39:05

16 // EKSPEDISJON Grenseløse stavtak 2000 km med muskelkraft // EKSPEDISJON Pulsen stiger, og med et kommer den til syne i det dårlige været, den gule kolossen av ei riksrøys som er det eneste som minner om sol den dagen. Helt til kronprinsesse Victoria av Sverige dukker opp -Hvor langt har vi igjen, spør Benny, med en viss uro i stemmen. -eh nei vi har vel ca 14 kilometer igjen før vi e framme, svarer Jan Inge. FRAMME! 20. januar var med ett blitt til 10. april. Vinter var blitt til vår, og 84 kilo kroppstyngde var blitt til 72 kilo kroppsvekt ,- var blitt til ,- og nytt utstyr var blitt til utslitt utstyr. Forventninger var blitt til minner, og minnene er blitt til multimediashow i det ganske land. - Hva er det vi holder på med? Utbrøt Benny plutselig ett eller annet sted mellom Halden og Ørje en tidlig januardag i vinter. - Skal vi gå herfra til Indre Troms? - Din idè, mumlet Jan Inge og stirret med et bredt glis opp på en turkamerat som etter hvert er blitt kjent for kreativ planlegging hvor grenser sjelden settes før start. Eller før det er for sent som han selv pleier å karakterisere det som. Ekspedisjonen var et faktum kilometer skulle legges bak oss med muskelkraft uansett hva som måtte inntreffe av vanskeligheter. Noen sa vi var gale, andre at de missunte oss enormt. Selv visste vi vel ikke helt hva vi skulle mene. Preget av stundens alvor, med en viten om at kreativ planlegging og store ord nå skulle settes ut i live, var det med bekymring vi oppdaget at sommeren hadde truffet Østlandet allerede i januar. Vi skulle jo gå på ski. Vi skulle filme for TV. Vi skulle sende reisebrev til utallige aviser og media. Skulle været virkelig ødelegge 2 års planlegging av galskap? Vi bestemte oss raskt for at vi ikke kunne la snømangel sette en stopper for vår livs skitur. Starten skulle vise seg å bli langt tøffere enn vi noen gang i planleggingsperioden hadde trodd. Det ble sagt at skiføret ikke fantes lengre sør enn fra Elverum og nordover. Vi hadde ingen annen mulighet enn å gå. Gå på beina. En skikkelig marsj. Det er jo ikke verre enn ei 3 mil, mente Jan Inge. Vel, eneste forskjellen var at denne 3 mila skulle gåes hver dag og med hver sin sekk på intet mindre enn 40 kg inkl filmutstyr. Dette gikk selvsagt ikke i lengden og med 10 kg vekttap på 18 dager, senebetennelse og mageproblemer, var vi ei stund på grensen til å tro at dette prosjektet ikke lot seg gjennomføre. Om det rett og slett bare gikk-seg-til, eller om det var en fandenivolsk innstilling som førte oss videre fremover på veien mot treriksrøysa, skal vi la være usagt. Vi gav uansett ikke opp, og en dag i februar satte vi skiene på oss for første gang. Dagene kom og gikk, vi kom og gikk likeså. Vi fikk mer og mer av Norge bak oss og mindre og mindre Norge fremfor oss. Vi spiser biff Da Trøndelag møtte oss samtidig med NATO øvelsen Strong Resolve, følte også vi naturkreftene tære på våre menneskelige krefter. Bunnløst skiføre med kuldegrader under tretti, førte oss inn i Sverige. Svenskene møtte oss med smörrgåssar och gratis läsk, og kunne samtidig fortelle at de enda ønsket å tilhøre Norge. Vi befant oss nemlig i Jämtland og Harjedalen. Overasket fikk vi høre fortellinger fra tidligare tider da befolkningen på svensk side hadde blivit hotat och straffet for sine norskvennlige holdninger av den svenske makten. Vi fikk en forståelse for at naboforholdet mellom svensker og nordmenn alltid hadde vært bra på grasrota, selv om det innimellom hadde vært uenigheter på regjeringsnivå. Røros hadde lenge vært det første ordentlige hvilemålet vårt, og etter to helt utrolige dager med skiseil over Femunden og Feragen, kom vi endelig til Røros. Hotell, biff og mer biff er stikkord for den fine tiden vi hadde der. Gang på gang fikk vi sett tegn på at folk var utrolig positive og gjestfrie, og ikke minst spandable når de fikk høre hvilket oppdrag vi var på. Vi glemmer aldri forpleiningen på Elgstua i Elverum. 16 HVbladet // juli 05 hv_bladet_2-17.indd Sec2: :39:19

17 Vi klarte ikke lenger å holde varmen selv om vi gikk hardt på, og Benny besluttet å ta på seg en genser. Vinden var nå så sterk at vi ikke lenger hørte hva vi sa til hverandre og kartmappa med kart og GPS ble revet tvers av halsen til Jan Inge. Som ved et under fikk Benny kastet seg etter den før den forsvant. Fjellet bestemmer Benny tok ikke sjansen på å kle på seg genseren da vinden var så sterk at den rev vekk alt som ikke satt godt nok fast. I ettertid har vi evaluert akkurat den episoden med genseren til at det ville vært livsfarlig å ta av seg gore-tex jakka for å prøve å få på seg genseren. Vinden kunne revet jakka ut av hendene på oss, og uten vindtett tøy hadde det gått raskt ille. Dette høres kanskje litt overdrevet ut og vi innrømmer glatt at her får hver og en gjøre seg opp en mening. Kan bare nevne at vi inne i Dividalen møtte en fjellfører som var personlig turleder for to nederlandske skiløpere. Vi kom i prat om været som var, som også de hadde kommet ut for den aktuelle dagen. Mannen sa at i løpet av sine 25 år som fjellfører hadde han aldri opplevd liknende forhold noen steder i verden. Vi hadde bare kommet ca 5 km av gårde fra leiren da dette inntraff, og i den bratte fjellsia var det ganske greit å vite hva som var opp og hva som var ned. Selv om sikten var totalt borte, gikk vi resolutt nedover, og kom etter hvert ned til skogbeltet igjen. Nedisete, og en meget viktig erfaring rikere. SNU I TIDE!! Vi anser oss som fjellvante, men ble i løpet av et kvarter fullstendig tatt på sengen. Avgjørelse om å returnere, samt vind og vanntette klær gjorde at dette gikk bra. Benny mener at det han husker best fra returen er frykten for at vinden skulle rive gore tex jakka av kroppen. Det sier sitt om vindstyrken. Det er fjellet som bestemmer. Turen sett under ett har vært preget av lite dårlig vær, og bare èn natt har vi ligget værfast. Likevel har det heller ikke vært mye flott vær Alt i alt har vi hatt greit vær men heller ikke mer enn det. Nest siste dag: Vi siterer fra Benny sin dagbok 9 April: Vi har èn dag igjen av grenseløse stavtak. Jeg kan ikke fatte det. Vi har gått 2000 kilometer. Det har vært en utrolig opplevelse. Alt er mulig nå. Alt er mulig nå! Ekstremt vær Naturen er fantastisk. På alle måter. Av og til kan naturen overraske fra sider man som friluftsmenneske skal ha respekt for. Vi har begge to dyp respekt for at naturen faktisk kan ta liv når det blir ille nok. Likevel så heller ikke vi farene som lurte den morgenen vi la ut mot Dividalen i Troms. Her er hva som skjedde: Til tross for at kalenderen snart viste April, så kan man få oppleve skikkelig vinter bare man drar høyt nok til fjells. Fra Törneträsk i Sverige skulle vi inn i Dividalen og Norge igjen, og måtte over et fjellmassiv. Dette skulle vise seg å bli turens tøffeste opplevelse. Morgenen vi startet var grei nok, med svak vind som kom bakfra. Lyset var ganske sterkt, så vi brukte solbriller, og den milde temperaturen gjorde at det så ut til å bli en fin etappe. Vi la i veg klokken 10:00. Stigningen opp i starten var bratt og lang og vi måtte trakke oss oppover selv om vi benyttet skifeller. Vinden økte i styrke jevnt hele tiden og sikten ble dårligere og dårligere etter hvert som vi nærmet oss et fjellskar vi skulle gjennom. Likevel var det greit å gå for vinden var tross alt i ryggen, og den bar oss liksom fremover i det etter hvert så tunge føret. Det som så skjedde er for oss et bevis på at i fjellet er det fjellet som bestemmer, og ikke vi mennesker uansett hvor fjellvante og godt utrustet vi er. I løpet av noe vi husker som ca ett kvarters tid økte vinden kjempebrått og ble så sterk at vi hadde store problemer med å holde oss på beina i kastene. Det begynte å snø-regne, og vinden var så sterk at nedbøren la seg på klærne våre og frøs til et isdekke. Ingen av oss har noen gang sett maken. Pulsen stiger, og med et kommer den til syne i det dårlige været. Den gule kolossen av ei riksrøys er det eneste som minner om sol den dagen. Helt til kronprinsesse Victoria av Sverige dukker opp, og sier Hej, hvilka dårar! Og tar oss begge i hånden, vi tolker selvsagt dårar positivt og hilser tilbake. Så blir vi stående der å snakke med henne, kronprinsessen av Sverige. Folk sier vi sto slik i nesten ti minutter og snakket om turen vår, men selv husker vi ingenting. 81 dagers opplevelser blandet med en uforståelighet om at vi plutselig var fremme ved målet, og i tillegg snakkende med en søt Svensk prinsesse ble nok to much for oss som ikke hadde snakket med andre enn hverandre i 3 måneder To dager senere kom plutselig Benny til seg selv igjen og utbryter: -Jan Inge, i sommer padle vi finnmarksvidda på tvers, keh? Benny Sætermo og Jan Inge Rødahl. juli 05 //HVbladet 17 hv_bladet_2-17.indd Sec2: :39:27

18 // EKSPEDISJON HV-soldater - Rundt Nordaustlandet i kajakk I august 2005 vil en ekspedisjon forsøke å runde Nordaustlandet på Svalbard i kajakk. Om vi skulle lykkes vil det være første gang noen klarer å gjennomføre dette. Ekspedisjonen består av seks havpadlere fra vest- og nordnorge, og har bl.a. mannskap fra HV-09 og HV-10 Torleif Hjermann, Jo Dale Pedersen og Aart Verhage frå Florø skal sammen med Ottar Skog frå Sortland i Vesterålen og Stig Stark Johansen og Ivar Fineid fra Bergen padle 800 kalde kilometer, før de er tilbake i sivilisasjonen. Dvs. tilbake ved startstedet, Mushamna, helt nord på Spitsbergen. Ekspedisjonen starter i slutten av juli og padlingen er planlagt å ta 25 døgn. Siste båt dette året, forlater Nordspitsbergen og går i retur til Longyearbyen den 23 august, og gruppen har klare ønsker om å komme med her.nordaustlandet er den nest største av Svalbardøyene og er under norsk jurisdiksjon vernet som naturreservat. Dette er verdens nordligste åpne havstrøk, og om isforholdene tillater det vil ekspedisjonen også forsøke å padle opp til Norges nordligste øy, Rossøya på 80 o 50 nordlig bredde. Store utfordringer Nærmere 70% av Nordaustlandet er dekket av isbreer og her ligger en av ekspedisjonens største utfordringer. Austfonna, verdens tredje største isbre, har i sørøst en sammenhengende brefront på nærmere 120 km. Dette betyr ett døgns padling uten mulighet for å kunne gå i land. Men ekspedisjonen vil også stå ovenfor andre utfordringer. Skader og betennelser som følge av vedvarende belastning, samt skade på utstyret, må håndteres av ekspedisjonen selv. Vi må ganske sikkert forholde oss til isbjørner på opptil kg, og hvalrosser på det dobbelte. Likefullt, områdets værog isforhold regnes som ekspedisjonens største utfordring. Padlingen vil foregå i dobbeltkajakker. Dette er det sikreste under dårlig vær, og det gir oss mulighet for å padle videre med medlemmer som har fått mindre skader. Ved bruk av enkeltkajakker ville slike skader fort ha utløst en henteaksjon. Hver kajakk er utrustet med håndvåpen, nødpeilesender, VHF-radio, nødraketter og GPS. Likeledes med mat, primus, telt, brennstoff osv. Under dårlig vær ligger den største sikkerheten i det at kajakkene holder sammen, men vi kan ikke se bort fra at vi under dårlige forhold kan komme bort fra hverandre. Sikkerheten kan da ikke være basert på teknisk kommunikasjonsutstyr, men på at hver kajakk skal kunne operere selvstendig. Kajakkene er derfor utstyrt slik at ekspedisjonen skal kunne klare seg atskilt for en periode. Videre medbringes en satellittelefon for å skaffe værprognoser, Vanskelig Anne Simone Botten trengte tid på å venne seg til de forskjellige formasjonene. 18 HVbladet // juli 05 Side_18-33.indd Sec1: :25:00

19 // EKSPEDISJON Festung Stavanger rifl e og signalpistol for isbjørnskremsel, og reparasjonsutstyr til det meste. Våte og kalde Selve ideen om ekspedisjonen til Nordaustlandet kom under den første vellykkede padleekspedisjonen rundt Spitsbergen, så tidlig som i Aart Verhage, som deltok den gangen, får nå, 14 år senere, endelig realisert denne drømmen. Erfaringene fra forrige Svalbardtur har også vært basis for denne ekspedisjonen. Det hele er ganske enkelt i følge Aart. Temperaturen er rundt frysepunktet, og vannet holder minusgrader. Vi vil være våte og kalde mesteparten av tiden, og slite med gnagsår og såre setemuskler. Treningen og planleggingen har pågått over fl ere år og det er bl.a. etablert et samarbeid med Janus for å fi nne ulltøy som fungerer tilfredsstillende under padleklær i GoreTex. Tidligere erfaring er ymse, men som annen turerfaring og feltjenesten i HV viser, er dette like mye et spørsmål om hvordan man tilrettelegger og ter seg i overgangen mellom aktivitet og hvile. Om ikke til frysinga, så ser vi fram til å komme i gang. Det skal padles gjennom et karrig kystlandskap, men landet og isbreene er i sine blåtoner en særegen og fasinerende verden. Denne høyarktiske naturen, med sitt spesielle dyreliv, gir mulighet for helt spesielle opplevelser. Vi kommer tilbake i HV-bladet med en reiseskildring en gang på høsten. Ivar Fineid HV april 1940 okkuperte tyskerne på spektakulært vis den strategisk viktige Sola fl yplass utenfor Stavanger. Allerede fra første dag startet forberedelsene til å møte et britisk motangrep alle trodde ville komme. Noen alliert landgang ble det aldri, men likevel vokste Sola/Forus fl yplasser i løpet av krigen til det største fl yplassanlegget i Norge Forfatterne av boken Festung Stavanger har samlet informasjon om alle sider av dette etter hvert omfattende forsvarsverket, og hva som er igjen å se i dag. Boka er på over 300 sider og inneholder ca 56 kart over støttepunkter, hvert med detaljerte beskrivelser. Totalt 10 kapitler inneholder over 250 bilder, hvorav ca 100 er originale bilder fra krigen. I tillegg inneholder boka tegninger av fl ere bunkere og tunnelanlegg som aldri har vært åpne for fri ferdsel. Oppi alle detaljene om festningsverkene fi nnes det også detaljert informasjon om styrkene som var stasjonert i hvert støttepunkt. Vedlagt ligger også en CD med over 600 bilder fra bunkere, museer og andre relaterte steder, alt med referanser til kartene i boka. I tillegg til vanlig kildemateriale, har HV-08 støttet prosjektet med tilgang til arkivmateriale og befaring i områder som fremdeles er aktive. ARN kan derfor presentere en bok som er spekket med nytt stoff som aldri tidligere er publisert eller offentliggjort! Boka er trykket som en 3-språklig versjon med tysk, norsk og engelsk tekst. Festung Stavanger selges kun via ARN, og vil ikke bli tilgjengelig i vanlig bokhandel.pris pr. bok er 400 kr Inkludert porto. (Ved forsendelse av fl ere vil rimeligere porto oppnås) For bestilling, kontakt Erik Ettrup e.ettrup@online.no juli 05 //HVbladet 19 Side_18-33.indd Sec1: :25:08

20 // HVSKS Instruktører tilbake til basic Seminaret for offiserer ved Utviklings- og utdanningsavdelingen ved Heimevernets Skole- og kompetansesenter på Dombås var en skikkelig utfordring for dem det gjaldt. Instruktørene måtte iføre seg grunnutrustning og trene enkeltmann og lagsdriller i Lieslia skytefelt så svetten piplet. // TEKST: Kapt Trond Setså PIO HVSKS // FOTO: Øystein Vea I begynnelsen av mai var det instruktørene selv som måtte i ilden. Klasseromsleksjoner og tasting på PC ble skiftet ut til fordel for framsprang, skytebanetjeneste og lav åling i Lieslia skytefelt. Kaptein Frode Faksvåg fra HVSKS var kursoffi ser og berømmet karene for strålende innsats etter gjennomført U/U-seminar. Stive og støle karer - Det var full trøkk hele veien, gliser Faksvåg og forteller at det ble lange og intensive dager og mange slitne karer etterpå. - Det begynner jo å bli en stund siden man var ved tropp, sier major Rune Pettersen som var en av de 12 elevene på seminaret. - Og selv om jeg anser meg selv for å ha forholdsvis god kondisjon, så var det likevel ikke vanskelig å registrere at den intensive aktiviteten tok på kroppen. - Kan ikke huske sist jeg har vært så stiv og støl. Det var utrolig godt å stupe i seng da den siste kveldsøkta var ferdig, sier han og ler. Oppfriskning av enkeltmannsferdigheter Hensikten med kurset var å vedlikeholde og videreutvikle basis enkeltmannferdigheter og lagsdriller. Kurset startet med skyting med AG3 og pistol, før det ble jobbet med sammensetting av lag og patruljer og gjennomføring av lagsdriller som patruljetjeneste, patruljeløsrivning, ild og bevegelse, og valg av ildstillinger. - Vi hadde i tillegg fokus på vaktpostens bruk av maktanvendelse og kjørte noen scenarioer med dette. - Vi hadde også litt innføring i SIBO hvor man klarerer et objekt før man be-setter og skal objektsikre det, sier Faksvåg Større krav til Innsatsstyrken Kurset er helt avgjørende for å kunne holde Stiv og støl : Major Rune Pettersen kan ikke huske sist han var så stiv og støl i kroppen. denne kunnskapen om enkeltmannsferdigheter ved like, slik at den ikke ruster. - Det er jo svært viktig at man som instruktør har dette i fi ngrene. Akkurat som at du som skytebaneleder bør kunne skyte og helst være en dyktig skytter for å gi andre den nødvendige viten og forståelse om det å skyte. Det er HVSKS som selv har tatt initiativet til U/U-seminaret nettopp for å kunne møte det behovet som blir når man får innsatsstyrken på plass. Det vil bli stilt større krav til enkeltmannsferdigheter og basis soldatkunnskaper og det blir nå som før svært dyktige soldater og befal som kommer inn i Heimevernet. - Denne kvalitetsøkningen gjør at vi må holde tritt med utviklingen, sier Faksvåg og nikker. Påbyggingskurs til høsten Faksvåg fi kk gode tilbakemeldinger fra elevene etter kurset. Deltakerene synes det hadde vært både nyttig og lærerikt. Han understreker at alt befal har godt av å friske opp i kunnskapene med jevne mellomrom. - Det er jo nettopp dette som er kjernen i håndverket vårt. Men man rekker selvsagt ikke over så mye på bare én uke og planen er derfor å følge opp denne grunnutdanningen med et påbygningskurs til høsten. Vi har da tenkt å kjøre et 14-dagers patruljenærstridskurs for de samme elevene slik at de får banket rusten ordentlig av seg. Det blir nok mer støle gubber etter hvert skal du se, sier Faksvåg HVbladet // juli 05 Side_18-33.indd Sec1: :25:12