Svalbard. Svalbard. -inn i et nytt årtusen. Utdrag fra sysselmann Morten Ruuds rapport til Justisdepartementet for åremålsperioden

Transkript

1 Svalbard Svalbard -inn i et nytt årtusen Sysselmannens rapportserie nr. 1/2001 Utdrag fra sysselmann Morten Ruuds rapport til Justisdepartementet for åremålsperioden

2 Inn i et nytt årtusen Her finner vi et av Europas siste store gjen- forbindelse med de årlige TV-innsamlings- Innhold Side værende uberørte villmarksområder. I dette aksjonene. Ansatte ved sysselmannskontoret forvalter vi en ressurs som er blitt en klar har vært aktivt med ved de årlige svalbard- mangelvare i resten av verden. Det er nær- seminarene på UNIS, i jaktopplæring og Sysselmannen på Svalbard 4/5 liggende å tro at Svalbards viktigste ressurs i ved oppkjøring av spor til lysløypa i Long- årene som kommer vil være den rene og yearbyen. Våre transportressurser stilles til uberørte natur, og at mennesker kommer hit rådighet særlig i forbindelse med kultur- og Hovedtrekk i peioden 6/9 først og fremst for å oppleve og søke lærdom idrettsutvekslingene med Barentsburg. fra naturen, enten de kommer som turister Og ikke minst har vi fått til et eller som forskere. samarbeid med befolkningen for å rydde Sysselmannens ressurser 10/11 Dette betyr likevel ikke at det er slutt Svalbards strender for søppel. De årlige på gruvedriften. Tvert imot legges det opp søppelryddingsaksjonene med M/S Polar- til økt aktivitet og moderne drift i Svea, og syssel har vist seg som et populært tiltak Polititjeneste 12/13 russerne planlegger gjenåpning av gruva i til glede for både sysselmannsbestillingen Ser man på de store linjer i Svalbards histo- Coles Bay. Det vil utvilsomt bli stilt strenge og befolkningen - og til beste for Svalbards rie, er de preget av store skiftninger omtrent miljøkrav til fremtidig gruvedrift, men for miljø. Redningstjenesten 14/16 ved hvert århundreskifte. Hvalfangsten gruveselskapene blir antakelig den største Fra 1. januar 2002 innføres lokaldemo- på 1600-tallet ble avløst av russisk overvint- utfordring selv å legge opp til en virksomhet krati i Longyearbyen. Dette skjer samtidig ringsfangst på 1700-tallet og norsk fangst- som skjer på naturens premisser. med økt statlig aktivitet i svalbardpolitik- Felt- og oppsynstjenesten 17 virksomhet på 1800-tallet. For sysselmannsbestillingen har en ken, med oppfølgning av stortingsmelding- Det århundre vi nettopp har forlatt, viktig målsetting vært større åpenhet mot en, ny miljøvernlov og nye verneområder. var klart dominert av gruvedriften. Hva som befolkningen. Politi og miljøvern vil fortsatt Det kan tydelig merkes en økt interesse for Miljøvern 18/25 blir det dominerende i det århundre vi nå være våre hovedoppgaver. Men utfordring- Svalbard, både i det politiske miljø, i masse- har gått inn i, er selvsagt vanskelig å forutsi. ene her kan ikke bare møtes med pålegg og media og i form av økt turisttilstrømming. Men Svalbard har alltid vært et sted hvor forbud. Et offentlig styringsorgan skal først For Longyearbyen lokalstyre blir utfordring- Andre oppgaver 26/27 mennesket har kommet for å høste av og fremst virke som en serviceinstitusjon til en å legge til rette for en utvikling til beste naturens ressurser. Menneskelig virksomhet befolkningens beste. for både fastboende og tilreisende. For på Svalbard har derfor alltid vært bestemt ut Vi har søkt å gjennomføre dette ved sysselmannsbestillingen blir det en viktig Bosettingene på Svalbard 28/31 fra storsamfunnets behov. å åpne for større grad av innsyn i vår egen oppgave å få til et samarbeid med de virksomhet, og ved å søke å involvere og folkevalgte for å nå disse målene. engasjere flest mulig i løsningen av våre oppgaver. 75 års-markeringen av norsk suverenitet ble en folkefest. Åpent hus i sysselmannsgården er blitt en tradisjon i

3 Sysselmannen på Svalbard Svalbardloven slår fast at Svalbard er en del av kongeriket Norge og at en sysselmann skal være regjeringens øverste representant på øygruppen. Foto: Kolbein Dahle Sysselmenn i nyere tid Leif T. Eldring Jan S. Grøndahl Carl A. Wendt Leif T. Eldring Odd E. Blomdal Ann-Kristin Olsen Morten Ruud Odd Olsen Ingerø Ny-Ålesund PRINS SPITSBERGEN KARLS FORLAND I S F I S F Norsk siden august 2000 feiret Svalbard 75 års-jubileet for Norges suverenitet over øygruppen. Representanter fra alle bosettingene deltok i feiringen, som blant annet ble markert med flaggborg fra torvet i Longyearbyen til Skjæringa, med flagg fra alle de 39 landene som har signert Svalbardtraktaten. Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 la grunnlaget for Norges suverenitet over Svalbard. Dermed var Svalbard ikke lenger ingenmannsland, men en del av Norge. Det gikk imidlertid fem år fra traktaten ble underskrevet i Versailles og til Norge overtok suvereniteten. Mange spørsmål måtte løses først. De fleste var knyttet til eiendomsforhold på Svalbard. Til slutt kom man likevel til enighet, traktaten ble ratifisert av ni land og i 1925 kunne Stortinget vedta en egen lov for Svalbard. Norge og Svalbardtraktaten Etter traktaten har Norge "den fulle og uinnskrenkede høyhetsrett" over Svalbard. J O R D J O R D E N STORFJORDEN Longyearbyen Barentsburg Sveagruva HINLOPEN-STRETET STORFJORDEN NORDAUSTLANDET Barentsøya EDGEØYA O L G A S T R E T E T OLGASTRETET T E T Kvitøya KONG KARLS LAND Men suvereniteten er underlagt klare folkerettslige bånd. Borgere fra alle traktatlandene skal ha lik rett til adgang og opphold, til jakt og fiske, og til maritim-, industri-, bergverks- og handelsvirksomhet. Norsk virksomhet var dominerende på Svalbard da 1. verdenskrig sluttet i Under fredsforhandlingene i Versailles arbeidet Norge for å få suverenitet over øygruppen. Den endelige avtalen gjenspeiler at også flere andre stater ønsket å sikre seg rettigheter på Svalbard. Prinsippet om ikkediskriminering står sentralt. Det innebærer at nordmenn ikke kan gis noen særrettigheter fremfor borgere og selskaper fra andre traktatland. Alle som oppholder seg på Svalbard må imidlertid følge norsk lovgivning på Svalbard. Lovgivning på Svalbard Utgangspunktet for norsk lovgivning på Svalbard finner vi i Svalbardloven av 17. juni Kort fortalt er prinsippet at norsk strafferett, privatrett og rettergangsreglene gjelder på samme måte som i landet for øvrig. Andre lover gjelder ikke for Svalbard uten når dette er særskilt fastsatt. Svalbardlovens 4 gir Kongen adgang til å gi forskrifter som blant annet regulerer turisme og miljøvern på Svalbard. Sysselmannen på Svalbard Svalbardloven slår fast at en sysselmann skal være regjeringens øverste representant på øygruppen. Stillingen fyller mange funksjoner som på fastlandet er lagt til forskjellige etater. Etter Svalbardloven har sysselmannen "samme myndighet som en fylkesmann. Han er også politimester, notarius publicus og hjelpedommer ved underretten, så lenge det ikke er særskilte tjenestemenn i disse stillinger". Et sentralt punkt i Norges forvaltning av Svalbard er tilstedeværelse og oppsyn. Dette fremgår av sysselmannens instruks og har vært gitt økende prioritet siden midten av 1970-årene. Sysselmannens oppgaver har økt i omfang. Samtidig er forvaltningen av Svalbard blitt mer sammensatt. Blant annet SYSSELMANN ASSISTERENDE SYSSELMANN har Regjeringen satt sterkere fokus på miljøvernarbeidet, turismen har økt kraftig og gruvedriften står foran et nytt oppsving. Stortinget har også bestemt at lokaldemokrati skal innføres i Longyearbyen. Fra 1. januar 1997 har sysselmannsbestillingen vært inndelt i tre avdelinger: Politi, miljøvern og administrasjon. I tillegg er det en egen stabsenhet med tolk, informasjonsrådgiver, juridisk rådgiver og reiselivskonsulent. Grev Wedel Jarlsberg signerer Svalbardtraktaten i Versailles 9. februar Traktaten la grunnlaget for at Norge fikk suvereniteten over Svalbard. Arkivfoto Administrativt er Sysselmannen underlagt Justisdepartementet, men mottar også faglige direktiver fra andre departementer. Sysselmannens årlige budsjett er på omlag 65 millioner kroner. Over 40 millioner brukes til transport med helikopter og båt i et øyrike som er halvannen gang så stort som Danmark og som er totalt veiløst utenfor de få bosettingene. Per 1. november 2001 er 25 personer ansatt i åremålsstillinger hos Sysselmannen Hornsund Bjørnøya Hopen Svalbard ligger mellom 74 og 81 grader nordlig bredde og mellom 10 og 35 grader østlig lengde. Over halvparten av Svalbards areal på kvadratkilometer er verneområder hvor det er restriksjoner på ferdsel og annen virksomhet. Kart: Norsk Polarinstitutt STABSENHET* ADMINISTRASJON POLITIAVDELING MILJØVERNAVDELING *Juridisk rådgiver, informasjonsrådgiver,tolk og reiselivskonsulent. 4/5

4 Lokaldemokrati Regjeringen Bondevik la fram Stortings- Longyearbyen arealplanområde. Sysselmannen får i hovedsak samme tilsynsfunksjon med forskrifter som utfyller lovbestemmelsene, og som trer i kraft sommeren miljøvernorganisasjoner, lokalt reiseliv og befolkningen på Svalbard. Forslaget til nytt melding nr. 9 ( ) om Svalbard i som fylkesmannen har overfor kommunene Loven slår blant annet fast at motori- regelverk om motorisert ferdsel har engasjert slutten av oktober Regjeringen gikk på fastlandet. sert ferdsel på snødekt og frossen mark skal befolkningen i Longyearbyen. ikke inn for en gradvis innføring av lokal- være forbudt. Det åpnes likevel for ferdsel til demokrati, slik Svalbardrådet og de lokale bestemte formål. Ifølge loven skal det lages Hovedtrekk i perioden Regjeringen mener det er viktig at Longyearbyens innbyggere får innflytelse og ansvar for lokalsamfunnets utvikling. Et lokaldemokrati i Longyearbyen må baseres på de grunnverdier og de overordnede nasjonale rammer som også gjelder for det kommunale selvstyret på fastlandet Stortingsmelding nr. 9 ( ) Svalbard og sentrale arbeidsgruppene hadde anbefalt. I stedet legges det opp til at fullt lokaldemokrati for Longyearbyen skal innføres så snart som mulig. Stortinget ga sin tilslutning til dette i juni I januar 2002 skifter Svalbardrådet navn til Longyearbyen lokalstyre og overtar som eier av Svalbard Samfunnsdrift A/S (SSD). Det nye lokalstyret får i hovedsak ansvar for de oppgavene som på fastlandet er kommunale. Sysselmannen har hatt ansvaret for flere av disse oppgavene, blant annet barnevern, helseråd og skjenkesaker. Lokalstyrets myndighet er begrenset til Den nye Svalbardmiljølovens bestemmelser om snøscooterferdsel har skapt diskusjon. Forskriftene til loven skal sikre fastboende større rettigheter enn tilreisende. Foto: Bjørn Frantzen Ny miljølov for Svalbard Stortinget vedtok Svalbardmiljøloven våren bestemmelser som sikrer lokalbefolkningen en mer omfattende adgang til motorferdsel Svea Nord Utviklingen har i perioden vært sterkt preget Loven samler alle de viktige hoved- enn tilreisende til Svalbard. Lovforslaget av kulldriften. Etter en tid med noe lavere prinsippene om miljøvern på Svalbard og som regjeringen la fram, bygget i det alt aktivitet, har Store Norske Spitsbergen gjør regelverket ryddigere og mer oversiktlig. vesentlige på en enstemmig innstilling fra Kulkompani (SNSK) sin opptrapping i Svea Loven blir et viktig virkemiddel for å nå de lovutvalget (NOU 1999:21), som hadde gitt til dels store ringvirkninger og økt vekst høye miljøambisjonene for øygruppen, og representanter fra så vel sentrale instanser, i longyearsamfunnet. understreker at vernet av miljøet på Svalbard I 1999 fikk SNSK grønt lys fra En flaggborg med flaggene til alle de 39 landene som har signert Svalbardtraktaten gikk fra torvet til Skjæringa da 75-årsjubileet for Norges suverenitet ble markert 14. august Foto: Kolbein Dahle skal være minst like strengt som på fastlandet. Sysselmannen har vært sentral i arbeidet Stortinget til undersøkelser og prøvedrift i Svea Nord. En arealplan for Svea ble god- 6/7

5 Sysselmannen bistår lag og foreninger i Longyearbyen med transport og andre ressurser ved forskjellige kultur- og idrettsarrangementer. Da 75-årsjubileet for Norges suverenitet over Svalbard ble feiret i august 2000, ble det arrangert en folkefest med opptog og fest i sysselmannsbygget på Skjæringa. Representanter fra alle bosettingene var invitert og deltok i markeringen, som ble avsluttet med grillfest på torvet. I forbindelse med den årlige TVinnsamlingen i oktober har sysselmannen invitert byens befolkning til peisestua i sysselmannsgården. Der er det solgt vafler og kaffe til inntekt for aksjonen. miljøambisjonene som er satt for øygruppen, har Sysselmannen invitert befolkningen i Longyearbyen til dugnad for å rydde strender. Sommeren 2000 ble det ryddet i Isfjorden og i Forlandsundet. Sommeren etterpå foregikk søppelaksjonen på nordøstsiden av Spitsbergen, og i løpet av to helger ble over 70 kubikkmeter søppel først og fremst plast, garn og tauverk - plukket opp fra ganske små områder. Søppelaksjonene Selv om Svalbard blir betraktet som et av de siste uberørte villmarksområdene i Europa, finnes det likevel søppel langs strendene. Særlig er avfall fra fiskeflåten et problem. Som et tiltak for å rette oppmerksomhet mot- og for å øke bevisstheten om de høye Store Norske Spitsbergen Kulkompani har anlagt vei på Høganesbreen for å frakte kullet fra kullfeltet i Svea Nord til kaia ved Kapp Amsterdam. Foto: Bjørn Frantzen kjent samme år. Planen begrenset seg til undersøkelsesstollen, og krevde at endelig vedtak om permanent drift skulle være basert på en fullstendig miljøkonsekvensanalyse. Prøvedriften ble forsert sommeren Økt aktivitet i Svea har medført økt arbeidspendling mellom Longyearbyen og Svea. SNSK har også flyttet sin administrasjon til Svea. Regjeringen Stoltenberg fremmet i Samtidig krevde myndighetene en oktober 2001 en proposisjon for Stortinget, konsekvensutredning etter plan- og byg- der det tilrådes full permanent drift i Svea ningsloven. Sysselmannen var ansvarlig Nord. myndighet i prosessen. Det har i åremålsperioden også vært Sentralt i arbeidet med utredningen var et nytt kraftig oppsving i reiselivet, noe som gruvedriftens virkning på familiesamfunnet gir betydelige ringvirkninger for det lokale i Longyearbyen, dyre- og plantelivet og for- næringslivet. SvalSat sin etablering av en urensingsfare, klimagassutslipp, sikkerhet bakkestasjon for nedlesing av data fra satel- og beredskap under kullskipningen. Utred- litter i polare baner innebærer en ny type ningen ble oversendt Nærings- og handels- næringsvirksomhet på Svalbard. departementet i august I arbeidet har Sysselmannen samarbeidet nært med Bergmesteren for Svalbard og Bergvesenet Åpenhet mot publikum Sysselmannen har lagt vekt på å være åpen i Trondheim. og tilgjengelig for publikum og media. Det er utarbeidet en egen serviceerklæring for virksomheten. Søppel er et synlig miljøproblem langs Svalbards strender. I samarbeid med innbyggerne i Longyearbyen har Sysselmannen gått til ryddeaksjoner. Over 70 kubikkmeter søppel ble samlet sammen i løpet av to helger sommeren Foto: Synnøve Lunde 8/9

6 Sysselmannens ressurser oppsynsvirksomhet og en lang rekke transportoppdrag på en øygruppe som så å si er uten veier. Helikoptre Sysselmannen har helårig helikoptertjeneste Sysselmannens nyeste beltevogn benyttes blant annet i forbindelse med lete- og redningsaksjoner. Foto: Kolbein Dahle med to helikoptre, som foruten transport- som kartplotter, GPS og radar. Beltevognen oppdrag for Sysselmannen utgjør en sentral har stor rekkevidde og er en viktig ressurs, ressurs i rednings- og ambulanseberedskapen bl.a under redningsaksjoner. på Svalbard og i Barentshavet. Airlift A/S har vært operatør siden 1996 og har kontrakt frem til Det Annet operativt utstyr På grunn av svært krevende forhold under største helikopteret er et AS 332L Super feltoppdrag på Svalbard har Sysselmannen Puma som har lang rekkevidde og er spesial- en allsidig utstyrspark for slike operasjoner. utrustet for redningsoppdrag. Det andre Alt operativt personell disponerer egen helikopteret er et Bell 212 som kan utrustes snøscooter med sambandsutstyr og GPS. med redningsheis. Sysselmannen har også flere større og mindre båter. Sysselmannen har ansvaret for tilsyn Sysselmannens nye administrasjonsbygg ble innviet i Foto: Oddveig Windstad Bygninger Sysselmannsbestillingen holder til i et nytt administrasjonsbygg på Skjæringa i I sommermånedene bemanner to feltinspektører Sysselmannens kontorhytte i Ny-Ålesund. I 2001 fikk Sysselmannen i med materiellet i det statlige oljeverndepotet i Longyearbyen. Utstyret eies av Statens forurensingstilsyn (SFT) og inngår i beredskapsplanen for vern mot akutt oljeforuren- Longyearbyen. Bygget ble tatt i bruk i tillegg eget kontor i Kings Bays nye service- sing på Svalbard. januar Foruten kontorlokaler og bygg. Sysselmannen har også kontor i Svea. I en viss utstrekning leies M/S Polar- spesialrom inneholder bygget to leiligheter og tre hybler. Sysselmannen har et nytt, moderne lagerbygg og verksted ved sjøområdet. Statens forurensingstilsyn disponerer halvparten av bygget, som i tillegg disponeres av Statens Vegvesen ved tjenesteoppdrag på Svalbard. M/S Polarsyssel Sysselmannen er avhengig av gode transportmidler. Siden 1988 har M/S Polarsyssel vært innleid inntil sju måneder i året på fast kontrakt. Skipet er på 500 bruttotonn. Skroget er forsterket slik at M/S Polarsyssel M/S Polarsyssel er en av de viktigste transportressursene til Sysselmannen. Skipet er isforsterket og har helikopterdekk slik at helikoptre kan lande ombord. Foto: Erlend Folstad syssel og det minste helikopteret ut til andre etater og virksomheter når det er behov for det. Økonomi Sysselmannen får i hovedsak sine bevilgninger over Svalbardbudsjettet. Det årlige budsjettet har i perioden vært cirka 65 Bygget har blant annet plass til Sysselmannens to beltevogner. På grunn av oppsyn og redningstjenes- kan seile i tykk is. Skipet har helikopterplattform og er utrustet med lenser for oppsamling av oljesøl. M/S Polarsyssel er viktig Beltevogner Våren 2000 fikk Sysselmannen en spesial- millioner kroner. I underkant av 70 prosent av bevilgningene går med til å dekke transportkostnader til M/S Polarsyssel og te har Sysselmannen behov for tjenestehytter når det gjelder søk- og redningsoppdrag, utrustet terrenggående Hägglund beltevogn. de to helikoptrene, som er uunnværlige i flere steder på Svalbard. En av dem ligger håndhevelse av suverenitet over Svalbard, Vognen erstattet den ene av to eldre vogner. redningsberedskapen på og rundt Svalbard. ved Barentsburg. I tillegg har Sysselmannen Den nye vognen har moderne sambandsut- et rom på hotellet i Barentsburg, som bru- styr, PC med digitalt kartverk som fungerer kes som kontor av sysselmannsbestillingens tolk under besøk i den russiske gruvebyen. 10/11

7 Arbeidet med å bygge en ny sambandsstasjonen på Skolten (1128 m.o.h.) innerst i Adventdalen startet i Bruk av helikopter var nødvendig for å få utstyret på plass. Foto: Kolbein Dahle Polititjeneste Polititjenesten er en viktig oppgave for sysselmannsbestillingen. Norsk lov gjelder for alle som oppholder seg på Svalbard, uansett nasjonalitet. Kontroll og etterforskning er sentrale oppgaver, og gjennomføres i alle bosettingene og over hele Svalbard. Sysselmannen er også påtalemyndighet på øygruppen. Politiavdelingen har fem tjenestemenn og en mekaniker i åremål. I sommerhalvåret blir bemanningen styrket med ytterligere tre betjenter. Politiet har vaktberedskap 24 timer i døgnet. Kriminalitet på Svalbard Siden 1990 har antallet straffesaker på Svalbard vært forholdsvis stabilt. Det er anmeldt ca 380 saker i åremålsperioden. Oppklaringsprosenten for forbrytelser og forseelser er på over 70 prosent og sakene etterforskes og avgjøres raskt. Vinningskriminalitet utgjør den største delen av straffesakene også på Svalbard. De fleste sakene dreier seg imidlertid om tyverier av jakke eller mobiltelefon og andre gjenstander som har liten økonomisk verdi. Antagelig er en del av det som meldes som tyveri i virkeligheten rene forvekslinger eller at man har mistet gjenstanden. Anmeldte overtredelser av miljølovgivningen på Svalbard er kraftig redusert fra 1998 til Det er satset bevisst på økt informasjon om betydningen av kulturminner og øygruppens sårbare natur. Overtredelser har resultert i kraftige bøter og stor medieoppmerksomhet, som igjen har økt folks bevissthet om hvilke lover og regler som gjelder på dette området. Med ca 120 registrerte straffesaker per år i et samfunn med ca 2500 innbyggere og mange tusen turister og tilreisende hvert år er kriminaliteten på Svalbard på et lavt nivå sammenlignet med fastlandet. Et gjennomsiktig samfunn i bosettingene, tilstrekkelige politiressurser og fravær av kriminelt belastede personer er de viktigste årsakene til dette. De som bor fast på Svalbard er lovlydige og sjelden innblandet i straffbare forhold. Befolkningen har lav toleranse for kriminalitet og melder fra til Sysselmannen om ulovligheter og uregelmessigheter. Forventningene til at Sysselmannen skal oppklare straffbare forhold er høye. Minimal kriminalitet fremstår som et betydelig gode for befolkningen på Svalbard. Oppsynsvirksomhet og miljøkriminalitet Politiavdelingen og miljøvernavdelingen samarbeider om kontroll- og oppsynsvirksomheten utenfor bosettingene. Jaktoppsyn, kontroll av aktivitet i verneområdene og ferdsel med snøscooter osv skal forebygge overtredelser og fremme respekt for naturmiljø og kulturminner. I perioden har Sysselmannen bøtelagt en turoperatør som har skadet kulturminner. Sysselmannen har også etterforsket og bøtelagt personer som har forstyrret isbjørn unødig, og en person er bøtelagt for å ha skutt en isbjørn. Arbeidsulykker Det har vært flere tragiske arbeidsulykker i perioden. Tre russiske gruvearbeidere har omkommet i gruven i Barentsburg. En norsk gruvearbeider omkom i Store Norskes gruve i Svea Vest. Sysselmannen samarbeider med Bergmesteren for Svalbard og Statens Arbeidstilsyn under etterforskningen av slike saker. Samarbeidet med gruveselskapene har vært meget godt. Flyplasstjenesten Ved flyankomstene i turistsesongen har Sysselmannen vakt på flyplassen. Tjenestemannen skal veilede reisende om gjeldende Mye av Sysselmannens oppsynsvirksomhet foregår med snøscooter. Været kan være ekstremt på Svalbard. Utstyret må tilpasses slik at det tåler slike forhold. Foto: Erik Nygaard regler for hvordan man skal opptre når man ferdes utenfor bosettingene. Det skal også foretas kontroll av melde- og forsikringspapirer. Flyplasstjenesten er en viktig førstehåndskontakt med turister og synliggjør norske myndigheters tilstedeværelse for alle reisende til Svalbard. Namssaker Svalbard har ikke forliksråd. Antallet namssaker har vært stabilt på mellom saker per år. På Svalbard er det ennå ikke blitt behandlet saker etter gjeldsordningsloven. Samband og data I løpet av perioden er utbyggingen av sambandsstasjonen på Skolten på det nærmeste fullført. VHF-sambandet er blitt vesentlig bedre og telefonforbindelsen til Svea er nå optimal. Telenor er ansvarlig for all drift av stasjonen. Skoltenutbyggingen er et godt eksempel på hvordan samarbeidet mellom ulike etater og bedrifter i Longyearbyen fungerer. Andre oppgaver I tillegg til de vanlige politioppgavene har avdelingen ansvar for en del fellesfunksjoner. Politiavdelingen tar også hånd om: visum- og statsborgersaker brannvernforskrifter forebyggende arbeid blant barn og unge Sysselmannens helikoptre og båt våpensaker registrering av kjøretøy innkjøp og vedlikehold av utstyr I april 2001 ble en isbjørn skutt på Bjørnøya. Saken ble etterforsket av Sysselmannen, som konkluderte med at dette ikke var nødverge. Foto: Arild Lyssand 12/13

8 Sysselmannen leder den lokale redningstjenesten (LRS), som er underordnet Hovedredningssentralen for Nord-Norge (HRS). Bestillingen har betydelige ressurser til bruk i forbindelse med redningsarbeid. Det frivillige redningsapparatet er svært godt utbygd i Longyearbyen. Røde Kors hjelpekorps og brannvesenet er ressurser som Sysselmannen er avhengig av. Redningstjenesten startet omfattende søk i området. Aksjonen I mars 2001 falt tre menn som deltok på en pågikk kontinuerlig i tre døgn. Mer enn guidet scootertur ned i en bresprekk på 300 personer, de fleste frivillige fra Longyearbyen, deltok i redningsarbeidet. Begge byen Røde Kors og Sysselmannen rykket ut Petermannbreen. Mannskaper fra Longyear- til stedet. To av mennene ble hentet opp fra bresprekken relativt rask. En av dem var alvorlig skadet. Tredjemann lå langt nede i sprekken og arbeidet med å få ham opp var svært vanskelig. Han døde etter at redningsmannskapene hadde klart å få ham løs og opp av bresprekken. Aksjonen på Petermannbreen var langvarig, dramatisk og svært krevende for redningsmannskapene. Turarrangøren ble bøtelagt etter turistforskriften for manglende sikkerhetsopplegg. I mai 2001 inntraff en ny breulykke. Et snøscooterfølge på fire franskmenn var på tur på egen hånd da en av dem falt i en bresprekk på Filchnerfonna, cirka 80 kilometer nord for Longyearbyen. På grunn av dårlig vær var det til å begynne med ikke mulig å komme fram til ulykkesstedet med helikopter. Redningsmannskaper fra Longyearbyen Røde Kors og Sysselmannen tok seg derfor fram med Rasulykken i Fardalen i februar 2001 krevde to menneskeliv. Over 300 frivillige fra Longyearbyen deltok i letearbeidet. Foto: Kolbein Dahle scootere til området, som var fullt av bresprekker. Dette gjorde arbeidet vanskelig og risikofylt. Franskmannen ble hentet opp hardt skadet, men i live. Under svært vanskelige vær- og flyforhold ble turistene og letemannskapene brakt ut med helikopter Redningsarbeidet ved breulykken på Filchnerfonna i mai 2001 foregikk under meget vanskelige forhold. Breen var full av sprekker og været var dårlig. Foto: Erlend Folstad I 1999 utførte LRS Svalbard totalt 30 redningsoppdrag. I 2000 ble det utført 28 oppdrag, og fram til september redningsoppdrag. Større lete- og redningsaksjoner I februar 2001 ble to yngre menn fra Long- de savnede ble funnet omkommet under store snømengder. Til tross for det tragiske utfallet ble det gjort pionerarbeid i redningssammenheng under aksjonen. En av de omkomne ble funnet ved hjelp av en georadar som ble modifisert og kalibrert for søk i snøskred av og fløyet til Longyearbyen. Franskmannen overlevde ulykken uten varige mén. Branner Det har vært en rekke branner på Svalbard i perioden. De fleste har imidlertid vært mindre branner og branntilløp. Blant større yearbyen meldt savnet etter en snøscootertur ansatte ved UNIS, Universitetsstudiene på branner som Sysselmannen har etterforsket, i området mellom Longyearbyen og Coles- Svalbard, mens aksjonen pågikk. Den er brannen i TV-link stasjonen på Hiorth- bukta. En storstilt lete- og redningsaksjon samme georadaren og et team fra UNIS ble fjellet i desember Hele stasjonen var ble igangsatt, og det ble rekvirert lavinehun- allerede uken etter hentet til Chamonix i overtent da brannen ble oppdaget. Brann- der fra Tromsø. Frankrike for å bidra under en leteaksjon årsaken er ikke avdekket. Etter en tid ble det oppdaget et stort der. En person ble funnet under snøen ved 1. nyttårsdag 2001 brant en rubbhall snøskredområde ved Håbergnuten i Fardalen, ikke langt fra Longyearbyen. Det ble hjelp av radaren. Sysselmannens Super Puma helikopter er et av verdens mest avanserte redningshelikoptre. Det spiller en viktig rolle i redningsberedskapen på Svalbard og i Barentshavet. Foto: Airlift i Svea ned til grunnen. En uke senere oppstod det varmeutvikling ved selvantennelse i en kullsilo på Longyearbyen Energiverk. 14/15

9 Felt- og oppsynstjenesten Sysselmannen er både politi- og miljøvern- Feltinspektørene gjennomfører oppsyn i myndighet på Svalbard. Samspillet mellom det området de har ansvaret for. Viktige de to arbeidsoppgavene er svært viktig. oppgaver er kontroll av cruiseskip og turis- Samarbeidet kommer særlig til uttrykk ter, vedlikehold av Statens hytter, telling under feltinspektørtjenesten og det årlige av fugle- og dyrebestander, oppsyn med og inspeksjonstoktet som Sysselmannen fore- vedlikehold av viktige kulturminner, ryd- tar rundt hele øygruppen. ding av søppel og ikke minst informa- Inspeksjonstoktet Som et ledd i suverenitetshevdelsen skal sjon til turister. Sysselmannen inspisere alle områder på Svalbard en gang hvert år. Inspeksjonstoktet foregår fra slutten av august og går over tre uker. Underveis er det ilandstigninger med båt og helikopter for å inspisere utvalgte deler av øygruppa, kulturminner blir registrert, bestemte naturlokaliteter undersøkt og drivstoffdepoter til helikoptrene blir sjekket og supplert. Sysselmannens tjenestehytter blir også besøkt for vedlikehold. En del av toktet går med til å rydde strender for søppel og til å undersøke steder der det har vært ferdsel og aktivitet i løpet av turist- Hvert år arrangerer Longyearbyen Røde Kors og Sysselmannen breredningskurs på Nordenskiøldbreen for redningsmannskaper fra Longyearbyen. Foto: Arne O. Holm, Svalbardposten Det ble forhindret at det brøt ut full brann, noe som kunne fått alvorlige følger for varme- og elforsyningen til Longyearbyen. Det har årlig vært gjennomført brannsyn og branninspeksjoner i Longyearbyen, Barentsburg og Ny-Ålesund. Det har også Hvert år arrangerer Sysselmannen i samarbeid med Longyearbyen Røde Kors breredningkurs på Nordenskiøldbreen ved Billefjorden. På kurset deltar tjenestemenn fra Sysselmannen sammen med Longyearbyen Røde Kors hjelpekorps, Longyearbyen sesongen. Videre er registrering av røye, isbjørn, hvalross og reinsdyr en prioritert oppgave. Feltinspektørtjenesten Hvert år i perioden fra sankthans til midten Vedlikehold av helikoptrenes fueldepoter er en viktig oppgave under Sysselmannens årlige inspeksjonstokt. Foto: Morten Ruud vært gjennomført branninspeksjoner på sykehus og Airlift. Blant annet på grunn av av august er det satt ut tre feltinspektørlag Hopen og Bjørnøya. disse årlige kursene har Svalbard i øyeblikket som består av en tjenestemann med natur- Øvelser Det er planlagt og gjennomført flere større et av landets beste breredningsteam. faglig bakgrunn og en tjenestemann med politifaglig bakgrunn. Feltlagene dekker områdene ved øvelser i perioden. Høsten 1999 ble det Ny-Ålesund, Kongsfjorden, samt deler av avholdt to øvelser sammen med politi fra Prins Karls Forland, nordvest-spitsbergen, fastlandet. Sikkerheten og beredskapen og nordsiden av Spitsbergen. Dette er de rundt energiverket og flyplassen var mål for mest besøkte stedene utenfor bosettingene. øvelsene. Det er også holdt øvelser sammen med Store Norske Spitsbergen Kulkompani i Svea og ytterligere en øvelse på flyplassen. Lagene er godt utstyrt, blant annet med solide båter med kraftige motorer. Sysselmannens feltinspektører har mange oppgaver, blant annet oppsyn og kontroll med turister som besøker Svalbard. Foto: Arild Lyssand 16/17

10 Om lag 98 prosent av Svalbard blir definert som villmark. Øygruppen er en av de største gamle gruvetipper er et miljøproblem fordi sur avrenning skader vegetasjonen. Syssel- Spesialavfall og annet miljøfarlig avfall blir sortert ut og behandlet på fastlandet. I Bar- Beredskap mot akutt forurensning Oljeutslipp kan gi alvorlige skadevirkninger gjenværende villmarker i Europa. Stortinget mannen har gitt pålegg om tiltak mot lekka- entsburg er det generelt mindre avfall og for fugle- og dyrelivet. Skipsfarten og har bestemt at Svalbard skal være et av de sjer. Tiltakene er i stor grad gjennomført. større grad av gjenbruk, men også russerne tankanleggene i bosettingene representerer best forvaltede villmarksområdene i verden. Undersøkelser i fjordområdene rundt sender metallskrot, spesialavfall og annet en forurensningsfare. Sysselmannen, Statens Sysselmannens miljøvernavdeling ledes bosettingene viser at bunnen er ubetydelig eller miljøfarlig avfall til fastlandet. forurensningstilsyn og Direktoratet for av en miljøvernsjef og består av fagpersoner moderat forurenset. Selv om det er påvist Det har vært et problem at utrangerte brann- og eksplosjonsvern har hatt tilsyn innen kulturminnevern, naturforvaltning og påvirkning fra lokal menneskelig aktivitet i kjøretøy er blitt hensatt på tilfeldige steder. med tankanleggene i bosettingene. forurensning. Miljøvern Sammen med Sassendalen og Reindalen er Adventdalen det største og mest produktive dalføret på Svalbard. Foto: Carl Erik Kilander "Regjeringen legger målet om Arbeidet blir styrt gjennom årlige tildelings- bevaring av Svalbards særegne brev fra Miljøverndepartementet, som gir villmarksnatur til grunn for rammer for virksomheten. Sysselmannen miljøvernpolitikken på Sval- samarbeider nært med Direktoratet for bard. Etter regjeringens syn naturforvaltning, Riksantikvaren, Statens skal Svalbard fremstå som et forurensingstilsyn og Norsk Polarinstitutt. av verdens best forvaltede Et helhetlig syn er et sentralt prinsipp villmarksområder. Innenfor de i miljøvernarbeidet. Hensynet til naturmil- rammer traktatmessige og jøet, kulturminnevernet og behovet for å suverenitetsmessige hensyn minimalisere forurensningen sees i sammen- setter, skal miljøhensyn veie heng. Det er store utfordringer knyttet til tyngst ved konflikt mellom miljø- økningen i turisme og reiseliv. Langtrans- målene og andre interesser" portert forurensing er også en alvorlig trussel mot svalbardmiljøet. Det er avdekket St.meld. nr. 9 ( ) Svalbard høye nivåer av enkelte miljøgifter i bl.a røye og isbjørn. Arbeidet med Miljøovervåkingssystemet for Svalbard og Jan Mayen (MOSJ) er en prioritert oppgave. Sysselmannen har utviklet en metode for overvåkning av kulturmiljøet, som overvåker både naturlig erosjon og ferdselsskader på utvalgte lokaliteter. Isfjorden, utgjør konsentrasjonene av miljøgif- I 2000 ble Longyearbyen ryddet for eier- Forurensningsfare, sikkerhet og beredskap Forurensningssaker Mye er gjort for å kartlegge forurensning knyttet til bosettingene på Svalbard. Foru- ter neppe noen risiko for miljø eller mennesker. Søppelhåndtering i bosetningene Det er etablert kildesortering i både Long- løse bilvrak. Befolkningen fikk tilbud om å sende ned bilvrak gratis. Det er nå etablert en mottaksordning for utrangerte biler og snøscootere. står sentralt i forbindelse med Store Norske Spitsbergen Kulkompanis skipning av kull fra Svea. Som den første bedriften på Svalbard har SNSK fått krav om egen bered- rensning fra avfallsdeponier, gruveaktivitet yearbyen, Ny-Ålesund og Svea. Gjenvinnbart og oljeboringslokaliteter er undersøkt. Flere avfall blir sendt til fastlandet og resirkulert. 18/19

11 skap for sin virksomhet i Svea Nord. Oljevernutstyr er stasjonert i Svea. Det har ikke vært uhell eller episoder med oljeforurensning ved Svalbard i perioden. Arealforvaltning Sysselmannen er planmyndighet på Svalbard. Egen arealplanforskrift for bosetningene ble fastsatt ved Kongelig resolusjon i Plansystemet er sterkt forenklet i forhold til fastlandets regelverk. De siste tre årene har arbeidet med areal- og inngrepssaker fått et vesentlig større omfang enn tidligere. Longyearbyen, Ny-Ålesund og Svea har utarbeidet og fått Viltforvaltning Viltforvaltningen er en viktig del av naturforvaltningen på Svalbard. Økning i ferdselen til nye og mer utilgjengelige steder på øygruppen øker presset på viktige leveområder og på enkeltindivider av dyr. Isbjørn og hvalross har spesielt stor interesse blant publikum. Disse artene krever derfor særlig fokus og oppfølging. Kartlegging og overvåking Det foregår rutinemessige tellinger i sjøfuglreservater, utvalgte fuglefjell og områdevis telling av reinsdyr, hvalross og trekkende gjess. For en del områder og arter er det Polarreven er vel tilpasset et liv på Svalbard. Høsten 1999 kom reven i søkelyset på grunn av en adskillig farligere skapning, parasitten echinococcus multilocularis. Parasitten bruker rev, hund og mus som vertsdyr i sin livssyklus. Parasitten ble oppdaget i mus på Svalbard i Musene hadde utviklet svulster, og indre organer var skadet. Parasitten kan ha samme virkning på mennesker. Foto: Bjørn Frantzen 28. juli Alle som jakter har plikt til å nærgående bjørn. 14 av tilfellene var i rapportere om resultatet. Også for fritids- Longyearbyen, de to øvrige i Ny-Ålesund og fiske er det gjennomført pliktig tilbakemel- Hornsund. ding. Det er lagt vekt på å følge utviklingen I august 2001 gjennomførte Sysselman- av jakt og fiske og den mulige påvirkning nen en flytting av tre bjørner fra Bellsund til dette har på bestandene. Tilbakemeldingene Edgeøya. Bjørnene hadde spesialisert seg fra jegere og fiskere er nå god. på innbrudd i hytter og forårsaket stor skade. Sysselmannen har utviklet et overvå- Norsk Polarinstitutt har et merkepro- Spor etter menneskelig aktivitet synes lenge i den sårbare Svalbardnaturen. De dype kjøresporene på Breinosa over Gruve 7 ble satt for flere tiår siden. Foto: Morten Ruud Fiske etter røye er regulert på Svalbard. Under Sysselmannens årlige inspeksjonstokt blir det arbeidet med å kartlegge bestanden. Foto: Arild Lyssand kingsopplegg for svalbardrype. På sikt er det meningen at opplegget skal drives videre av eksterne krefter som UNIS og Longyear- sjekt på isbjørn i området Hopen og Søraust-Svalbard naturreservat. Det merkes årlig bjørner. Cirka 20 binner blir byen Jeger og Fiskerforening. utstyrt med satelitthalsbånd. Sysselmannen godkjent arealplan i perioden. I alle disse årlige tellinger. Andre telles sjeldnere, avhen- Etter initiativ fra Sysselmannen og med bidrar med støtte til logistikk. bosetningene, men særlig i Longyearbyen og Svea har byggeaktiviteten vært stor. Sysselmannen har behandlet cirka 50 plan- og gig av nytteverdi og ressurser. Registreringene der Sysselmannen har hovedansvaret, er særlig knyttet til feltinspektørordningen og støtte fra forskningshold vedtok Fiskeridepartementet i mars 1999 endringer i jakttidene på sel. Selen er nå fredet i yngle- og Verneområder på Svalbard Nesten 60 prosent av Svalbard er vernet. byggesaker i året. Trust Arktikugol har den årlige inspeksjonsturen rundt øygruppen. dieperiodene. Eksisterende verneområder består av tre påbegynt arbeidet med en arealplan for Barentsburg. Sysselmannen har bistått Trusten i dette arbeidet. Jakt og fiske Jakt og fangst har lange tradisjoner på Sval- Isbjørn I åremålsperioden er det avlivet seks isbjør- nasjonalparker, to store og en rekke andre mindre naturreservater. Verneforskriftene er foreldet i forhold til dagens utfordringer. bard, og er en viktig sosial faktor og et ner. To av disse er skutt i nødverge og fire av Arbeidet med nye og mer hensiktsmessige populært rekreasjonstilbud. Interessen er humane årsaker eller av sikkerhetshensyn. regler pågår, men er ikke fullført i påvente økende, også fra jegere fra fastlandet. For- Fra 1999 til våren 2001 har Sysselmannen av den nye miljøloven for Svalbard. Bortsett skrift om jegerprøve på Svalbard ble vedtatt rykket ut 16 ganger for å skremme bort fra turisttrafikk med båt er det lite ferdsel i 20/21

12 verneområdene. Det pågår en del forskning i verneområdene, men dersom det er mulig Ferdsel og turisme I tråd med de politiske målsettingene er gjennom det utsatte Hinlopenstretet. Anmodningen er stort sett blitt fulgt. Informasjonstiltak For å gi publikum informasjon om viktige styres forskningsaktivitet til områder utenfor disse områdene. Nye verneområder De produktive grønne - områdene på reiseliv nå blitt en av de største næringene på Svalbard. Økt ferdsel kan føre til skade på vegetasjon, slitasje og skader på kulturminner, forstyrrelse av dyre- og fuglelivet, luftforurensning, forsøpling, støy og for- Snøscooterferdsel Sammenlignet med fastlands-norge har Svalbard liberale regler for snøscooterkjøring. En viktig årsak til dette er at det kulturminner har Sysselmannen laget flere informasjonshefter. Et hefte om Virgohamna ble utgitt i Virgohamna har kulturminner som spenner fra hvalfangsttida på 1600-tallet til norsk overvintringsfangst Svalbard er dårlig representert i de eksiste- ringelse av villmarkskarakteren ikke finnes veier utenfor bosettingene. på 1900-tallet, men er mest kjent som base rende verneområdene. Stortinget har gitt Sysselmannen samarbeider nært med Sysselmannen i oppdrag å utarbeide forslag Svalbard Reiselivsråd. Reiselivsrådet har Kulturminneheftene om Virgohamna og Smeerenburg/Gravneset er delt ut til befolkningen i Longyearbyen. til nye verneområder. Det arbeides med en verneplan som omfatter om lag 10 områder, vesentlig rundt Isfjorden, og en tilhørende konsekvensutredning. iverksatt en rekke positive tiltak, som for eksempel opplæring av guider og turledere som skal arbeide på Svalbard. Miljø og sikkerhet er en viktig del av opplæringen. Et verneforslag for Colesdalen har Sysselmannen bidrar med forelesninger og skapt diskusjoner med Trust Arktikugol, transporttjeneste. som planlegger å gjenåpne en kullgruve i En stadig større andel av ressursene området. I forhold til Store Norske Spits- ved Sysselmannsbestillingen rettes mot ut- bergen Kulkompani har forslaget om vern fordringer knyttet til den økende turismen. av Reindalen vært mest problematisk. Det er ansatt en reiselivskonsulent for å Selskapet har forlatt planene om vei mel- styrke arbeidet med turismen. lom Longyearbyen og Svea. Sysselmannen mener at vern og gruvedrift bør kunne kombineres i disse to områdene. Cruiseturisme Årlig blir Svalbard besøkt av cirka Et eget verneforslag for Bjørnøya venter personer som kommer med cruiseskip som på behandling i Regjeringen. har Svalbard som ett av flere besøkspunkter på en lengre reise. Et mindre antall er gjester Forskriftene til den nye miljøloven legger opp til scooterfrie områder på Svalbard. Foto: Bjørn Frantzen på båter som seiler på Svalbard hele sesong- Snøscooter er derfor et meget praktisk fram- for Andrèes ballongferd i 1897 og Wellmans en og som har passasjerskifte i Longyear- komstmiddel om vinteren. flygninger med luftskipet America. byen, såkalte kystcruise. Disse besøker stadig Sysselmannen er opptatt av at Sval- I Virgohamna ligger store mengder etterlatt flere steder på Svalbard, også de fjernt- bard ikke skal fremstå som et snøscooter- utstyr og materiell fra disse ekspedisjonene liggende naturreservatene i nord og øst. eldorado. Den nye miljøloven for Svalbard samt rester etter bygg og anlegg. De store oversjøiske cruiseskipene besø- sikrer lokalbefolkningen mer omfattende I 2001 ble heftet Smeerenburg ker et fåtall steder utenfor bosettingene, adgang til motorferdsel enn tilreisende til Gravneset Europas første oljeeventyr først og fremst Magdalenefjorden. Det store Svalbard. Reglene for motorferdsel utenfor utgitt. Det tar for seg hvalfangstperioden antallet turister fører til omfattende lokal vei blir fastlagt i forskrifter til loven. på og 1700-tallet. Smeerenburg var slitasje på terrenget. På grunn av den økte belastningen på kulturminnene i området, ble det sommeren Kulturminner på Svalbard I den arktiske villmarken skaper perma- hovedbasen i den nederlandske hvalfangsten på Svalbard og ruinene av hvalfangststasjonen rommer tufter og spekkovner som 2000 innført ferdselsforbud i Virgohamna. frosten, klimaet og jordsmonnet gode vitner om fordums storhet. På Gravneset i Over cruiseturister går hver sommer i land på Gravneset i den vakre Magdalenefjorden. Det finnes mange graver fra hvalfangsttiden på stedet, og trafikken fører til omfattende ferdselsskader. Foto: Arild Lyssand Sysselmannen kan gi dispensasjon til besøkende med guide. Samtidig er det iverksatt miljøovervåking av området. Siden sommeren 1998 har Sysselman- bevaringsforhold for kulturminnene og viser hvordan landskapet og kulturminnene uløselig er knyttet sammen. Kulturminnene utsettes for menneskeskapt og naturlig press nen bedt større cruiseskip om ikke å seile som fører til gradvis forringelse. 22/23

13 Kulturminneforskriften for Magdalenefjorden ligger et av de store samarbeid med Trust Arktikugol etter avvik- at Gammelhytta (Danielbua) har kommet Svalbardporten. Regjeringen vedtok i august Svalbard slår fast at alle spor gravfeltene fra hvalfangsttida. Smeerenburg lingen av Pyramiden og gruva i Grøndalen. stadig nærmere strandkanten. Hytta ble flyt at Svalbardporten skal inngå i den etter mennesker fra 1945 eller tidligere er fredete kulturminner. Dette gjelder alle typer bygg og husrester, anlegg og fangstinnretninger, graver, og ikke minst alle løse gjenstander og Gravneset er blant de mest kjente og besøkte kulturminnene på Svalbard Samarbeid om kulturminnevern En plan for de teknisk-industrielle kulturminnene i Longyearbyen var ferdig i Bygningsvern Både innenfor og utenfor bosettingene finnes det en lang rekke bygninger som er fredet. I perioden er det nedlagt mye arbeid for å bevare bygninger og bygningsmiljøer tet innover og restaurert sommeren Prosjekt Jernalderspor på Svalbard? I 2000 startet Sysselmannen et prosjekt som tok utgangspunkt i de mange mytene om videre planlegging av Forskningsparken på UNIS. Miljøovervåkingsprosjektet Svalbard, Grønland og Island I 2000 ga Nordisk Ministerråd Sysselman- (skjelettrester og fangstinnret- norrøne ferder til Svalbard. Det er tidligere nen ansvaret for å gjennomføre et miljøover- ninger er fredet uansett alder). ikke gjort funn som kan bekrefte eller av- våkningsprosjekt for natur- og kulturminner Løse kulturminner er gjerne krefte hypotesen om en tidlig oppdagelse av innen Grønland, Island og Svalbard. Selv avfall, men ikke verdiløst. øygruppen. om disse øysamfunnene er svært forskjellige, Mer enn selve bygningsrestene Områdene som pekte seg ut seg som står myndighetene overfor mange felles forteller de om folks hverdag mest interessante var Edgeøyas sørvestlige problemstillinger. Prosjektet setter fokus på gjøremål og arbeidsmåter, om kyst og Tusenøyane, samt vestkysten av hvilke effekter ferdsel har på kulturminner, hvor folk kom fra og hvordan Spitsbergen fra Bellsund og nordover, vegetasjon og geologi, og skal munne ut i en de hadde det. inklusive Prins Karls Forland. Sommeren anbefaling om valg av overvåkingsmetoder 2001 ble noe som kunne være en jernalder- og andre tiltak for å forebygge eller avbøte grav på Tusenøyane undersøkt. Selv om slitasjeskader. resultatet var negativt, er røysa en gåte. Jern- Sysselmannen deltar også i andre alderprosjektet vil fortsette i årene framover. miljøprosjekter under Nordisk ministerråd: Omfattende restaureringsarbeider er gjort med flere av de gamle bygningene i "kullbyen" Hiorthhamn, som omfattes av verneplanen for teknisk-industrielle kulturminner i Longyearbyen. Foto: Kolbein Dahle. Gallionsfigur på Prins Karls Forland Sommeren 2000 ble det under Sysselmannens søppelaksjon funnet en gallionsfigur på Prins Karls Forland. Figuren lå inne i en lagune og utskjæringene viser en løve med Integrering av miljøhensyn i reiselivet, Lokal Agenda 21 i Arktis og miljøundervisning i Arktis. Arbeidet har foregått i nært samarbeid med fra ulike aktiviteter og i ulike perioder av krone. Slike gallionsfigurer var utbredt på SNSK, og har skapt en felles forståelse for Svalbards historie. skip fra og ut på 1700-tallet, og den verdien av dette kulturmiljøet og hvordan Våren 2000 ble det etablert et eget pro- stammer etter all sannsynlighet fra et forlist det skal forvaltes fremover - også i forhold sjekt i samarbeid med SNSK. En snekker- hvalfangstskip fra denne perioden. til hva slags miljøproblemer noen av kultur- gruppe har utført reparasjoner på fredete og Gallionsfiguren ble sendt til konser- minnene representerer. verneverdige bygninger og anlegg. Om som- vering ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, Dette aspektet er enda tydeligere i meren har arbeidslaget vært forsterket med og skal være ferdig i løpet av Figuren gruveområdet i Ny-Ålesund, som lenge har folk med antikvarisk spesialkompetanse. vil da bli sendt tilbake til Svalbard. vært et miljøproblem. På stedet finnes det kulturminner helt fra starten på kulldriften i Området er også spesielt på grunn av gruveulykkene som skjedde her, den siste i Den gamle kullbyen Advent City i Hiorthhamn er et høyt prioritert kulturmiljø som omfattes av verneplanen for det teknisk- industrielle kulturmiljøet i Long- Svalbardporten Sysselmannen har i perioden arbeidet aktivt for å realisere planene om et kulturhistorisk Sommeren 2001 ble en steinrøys på en av Tusenøyane undersøkt av arkeologer. Teorien var at røysa kunne være et gravminne fra jernalderen, men ingen spor ble funnet. Foto: Kirsti Moe En plan for teknisk-industrielle yearbyen og omegn. I 1999 ble det laget en magasin i tilknytning til utvidelsen av kulturminner ble utarbeidet for området i oversiktsplan for bevaring av bebyggelsen UNIS. Svalbard Museum og Sysselmannen Arbeidet med å forvalte miljøverdier på stedet. Det er gjennomført omfattende er enige om å samle et nytt museum og det og løse miljøproblemer er også ført videre i restaureringsarbeider i Hiorthhamn. kulturhistoriske magasinet, samt et nytt Sikring av Hilmar Nøis hjem og miljøinformasjonssenter under fellesnavnet fangststasjon Fredheim har også vært en høyt prioritert oppgave. Erosjon har ført til 24/25

14 Andre oppgaver tingsvalget, og valg til Svalbardrådet/Longyearbyen lokalstyre samt til sametings- og Trude Adolfsen (til venstre) og Bodil Myklevoll er på Bjørnøya for å motta forhåndsstemmer til Stortingsvalget Foto: Terje Carlsen stortingsvalget. Sysselmannen tar imot forhåndsstemmer i Longyearbyen og ved besøk på Hopen, Bjørnøya, Ny-Ålesund, Svea og ved fangststasjonene. Sysselmannens tilsynsoppgaver Sysselmannen samarbeider med ulike til- I desember 1999 ble befolkningsregis- synsmyndigheter, og fikk i 1999 oppgaven teret for Svalbard overført fra Sysselmannen samarbeid med Svalbardrådet og Svalbard som tilsynsmyndighet for jordstasjoner for til Svalbard likningskontor. Samfunnsdrift folderen Snøscootervett i satellitter (blant annet SvalSat) på Svalbard. Longyearbyen. Informasjon og samfunnskontakt Innføring av lokaldemokrati, ny miljølov, Sammen med Norsk Polarinstitutt og Universitetsstudiene på Svalbard har SNSKs satsing i Svea Nord og økende Sysselmannen også i denne treårsperioden turisme og forskning er områder som har arrangert det såkalte Svalbardseminaret hvert ført til sterkt fokus på Svalbard fra sentrale år i januar og februar. Seminaret tilbyr inn- politikere, offentlige myndigheter, media byggerne i Longyearbyen foredrag om popu- og interessegrupper. Mange har benyttet lærvitenskapelige emner, fortrinnsvis om Sysselmannen som informasjonskilde. Arktis. Våren 2001 var preget av flere dramatiske Det er arrangert åpen dag på Fredheim ulykker som også førte til stor oppmerk- for lokalbefolkningen i 1999 og I løpet av rekordåret 2000 ble 47 par viet hos Sysselmannen på Svalbard. Her er det sysselmann Morten Ruud som er vigselsmann i Ny-Ålesund. Foto: Bjørn Frantzen I tillegg til å være politi- og miljøvernmyndighet utfører Sysselmannen en rekke tjenester som på fastlandet er underlagt forskjellige etater og instanser. Administrasjonsavdelingen har ansvaret somhet fra media. Sysselmannen er representert i Forebyggende Forum HVA (Holdning-Valg-Atferd), som er tverrfaglig forebyggende arbeid for barn og ungdom i Longyearbyen. Kontakt med media Sysselmannen har løpende kontakt med media, først og fremst Svalbardposten og medier som er basert i eller har lokalkontor i I mai 2000 kom HKH kronprins Haakon til Svalbard, og besøkte blant annet Longyearbyen skole. Sysselmann Morten Ruud og hans kone Anne Lise Rønneberg var vertskap for kronprinsen. Foto: Kirsti Moe, Svalbardposten for fellesfunksjoner som økonomi, personal, IKT, arkiv, boligfordeling og renhold, og behandler blant annet våpensøknader, søk- Et av de større prosjektene i perioden har vært satsing på internett som informasjonskanal. Sysselmannen åpnet sine Tromsø. Men også andre riksdekkende medier og internasjonal presse har ofte fokus rettet mot Svalbard. I august 2001 arranger- Representasjon og offisielle besøk Sysselmannen har hatt mange offisielle nader om pass, alkoholsaker og vigselssaker. hjemmesider med adressen te Sysselmannen et presseseminar for medier besøk og vertskapsoppgaver i treårsperioden. Avdelingen har ansvar for å organisere nen. svalbard.no i januar som arbeider løpende med svalbardsaker. Sysselmannen har i tillegg gitt orienteringer Ansatte hos Sysselmannen på Svalbard sommeren Bak fra venstre: Frigg Jørgensen, Terje Carlsen, Jon Ove Scheie, Erlend Folstad, John Starheimsæter, Erik Elvestad, Arild Lyssand, Odd Reidar Humlegård, Andreas Rødø, Morten Ruud, Hege Margrethe Selås, Tor Egil Syvertsen, Tor Røislien, Petter Braaten, Bodil Myklevoll, Kimmo Konttinen, Lisbeth Thomassen. Foran fra venstre: Kristin Prestvold, Hanne Margrethe Ingebrigtsen, Synnøve Lunde, Trude Adolfsen, Anne Berteig, Kirsti Høgvard, Sissel Aarvik, Kolbein Dahle. Foto: Synnøve Haga forhåndstemming til kommune- og fylkes- Til sesongen 2000 utga Sysselmannen i Rettsmøter på Svalbard Nord-Troms herredsrett i Tromsø pådømmer straffesaker som blir iretteført av Sysselmannen. Domsstolen har i perioden avsagt 22 dommer i saker som angår Svalbard. Sysselmannen har som hjelpedommer under Nord-Troms herredsrett gjennomført ett bevisopptak i sivilsak og avsagt dom i én forhørsrettssak. Fra 1. januar 2002 opphører Sysselmannens funksjon som hjelpedommer. til en rekke delegasjoner, foreninger, bedrifter og organisasjoner fra inn- og utland. Dette er en omfattende og viktig del av Sysselmannens arbeid. I forbindelse med de offisielle besøkene har Sysselmannen nært samarbeid med andre etater, institusjoner og bedrifter på Svalbard. Dette gjelder også ledelsen i Barentsburg. Sysselmannen har i perioden holdt orienteringer om Svalbard i Kiev og Moskva. 26/27

15 Longyearbyen Folketallet i Longyearbyen har økt markert i perioden, til drøyt 1600 innbyggere. Dette skyldes i første rekke Store Norske Spitsbergen Kulkompanis satsing i Svea Nord, men også et nytt oppsving i reiselivet og økt forskningsaktivitet. Våren 2000 ble en ny radarantenne på EISCATs anlegg over Gruve 7 tatt i bruk. Anlegget har som formål å granske prosesser i atmosfæren, som nordlyset og ozonutviklingen. Aktiviteten ved Universitetsstudiene på Svalbard har vært høy i perioden. Studenttallet er økende, og UNIS har utviklet seg til å bli en tung forskningsinstitusjon. I 2000 startet for alvor planleggingen av en forskningspark i tilknytning til UNIS. Etter planen skal parken stå ferdig i 2003/04. I juni 1999 ble Svalbard Satellittstasjon (SvalSat) åpnet på Platåberget. SvalSat er en nedlesestasjon for satellitter i polare baner, og aktiviteten ved stasjonen er økende. Bosettingene på Svalbard Den 8. mars hvert år feirer innbyggerne i Longyearbyen at sola igjen skinner i dalen. Foto: Bjørn Frantzen seilbåt i St. Johnsfjorden og en tysk forsker med seilbåt i Mushamna. Ingen av disse er definert som fangstfolk. Sysselmannen har videreført tradisjonen med å reise på julebesøk til alle fangststasjonene, samt de meteorologiske stasjonene på Hopen og Bjørnøya og den polske forskningsstasjonen i Hornsund. Svea Etter at SNSK startet med prøvedrift i Svea Nord i 1999 har aktiviteten økt betraktelig på det gamle gruvestedet innerst i Van Mijenfjorden. Infrastrukturen er forbedret, hybelbyggene er utvidet betraktelig og mannskapsstokken har økt. De fleste som arbeider i Svea, ukependler til og fra Longyearbyen. Ny-Ålesund Med sin beliggenhet på 79 N er Ny-Åle- Samme år ble Kings Bays nye servicebygg tatt i bruk, og i 2001 sto det nye havne- sund den nordligste permanente bosettingen lageret klart. i verden. Stortinget har bestemt at Ny- Ålesund skal være hovedsenteret for norsk og internasjonal naturvitenskapelig forsk- Fangst- og forskningsstasjonene I perioden har fire fangststasjoner vært i ning på Svalbard. For tiden pågår cirka drift. Tre av disse, Akseløya, Kapp Wijk og 100 forskningsprosjekter i regi av om lag Farmhavna er private stasjoner. Austfjord- 15 nasjoner. Det statseide aksjeselskapet neset eies av staten og forvaltes av Syssel- Kings Bay A/S eier de fleste bygningene og mannen. Bakgrunnen for statens engasje- har ansvaret for infrastrukturen på stedet. ment er først og fremst å bidra til å holde de Ny-Ålesund ligger ved Kongsfjorden på vestsiden av Spitsbergen. Flere land har forskningsstasjoner i den tidligere gruvebyen. Foto: Kolbein Dahle Sysselmannen fører kontroll med at virksomheten foregår i henhold til Svalbardtrakaten. Sysselmannen har i perioden vært formann i styret for Longyearbyen sykehus, Antall innbyggere varierer, men i gjennomsnitt oppholder mellom 30 og 50 personer seg i Ny-Ålesund om vinteren og om lag det dobbelte i høysesongen om sommeren. I august 1999 ble Norsk Polarinstitutts nye gamle fangstradisjonene på Svalbard i hevd. I tillegg til de tradisjonelle overvintringene på fangststasjonene overvintret en tysk statsborger i en hytte i Petuniabukta sesongen , og et norsk ektepar og vært styremedlem i Svalbardposten. Sysselmannen har møte- og talerett i Svalbardrådet. forskningsbygg, Sverdrupstasjonen, åpnet av miljøvernminister Guro Fjellanger. I mai 2000 åpnet HKH kronprins Haakon den nye luftmålestasjonen på Zeppelinfjellet. overvintret i egen hytte på Vindodden sesongen Samme år lå et østerriksk ektepar innefrosset i sin katamaran SvalSat på Platåfjellet er en av de nyeste virksomhetene som er kommet til Longyearbyen. Antennene ved stasjonen tar imot data fra satellitter i polare baner. Foto: Kolbein Dahle 28/29

16 Barentsburg Etter at gruven i Pyramiden ble stengt og byen fraflyttet våren 1998, er Barentsburg den eneste russiske bosettingen på Svalbard. Barentsburg har cirka 950 innbyggere. De aller fleste er russiske og ukrainske gruvearbeidere som har kontrakt med det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol. Bedriften Barents Tekstil sysselsetter cirka 40 kvinner som syr klær på oppdrag for norske firmaer, og som selges i Norge. Sysselmannen og russerne Sysselmannen har i hele perioden hatt god og hyppig kontakt med Russlands konsul i Barentsburg og ledelsen i Trust Arktikogul. Det holdes jevnlig møter der saker av felles interesse blir tatt opp. Representanter fra bosettingene i Longyearbyen og Barentsburg deltar i feiringen av hverandres merkedager. For å opprettholde et høyt servicenivå overfor de russiske og ukraniske innbyggerne har Sysselmannens tolk fast kontordag i På møtene blir det orientert om aktuelle lover og regler. Det blir delt ut mapper med informasjonsmateriell på russisk. Kulturutveksling Sysselmannen bidrar til gjennomføringen av de tradisjonelle utvekslingene innen kultur og idrett mellom Longyearbyen og Barentsburg. Idrettsutøvere fra Svalbard Turn og de russiske idrettsgruppene møtes til vennskapelig dyst. Da konkurreres det i alt fra sjakk og volleyball til bordtennis og fotball. Det blir også arrangert forestillinger der innbyggerne i Barentsburg viser sine kunster innen dans, sang og musikk i Longyearbyen og vice versa. Sysselmannen stiller ofte med transport til kulturutvekslingene. Det er også kontakt og utvekslinger mellom gruveselskapene og fagforeningene i de to bosettingene. Det er nære bånd mellom innbyggerne i Longyearbyen og Barentsburg. Russerne imponerer med dans, sang og fargerike kostymer når de kommer til Longyearbyen på kulturutveksling. Foto: Kolbein Dahle Sysselmannen og andre representanter fra Longyearbyen er faste gjester når Russlands uavhengighetsdag blir feiret i konsulatet i Barentsburg den 12. juni hvert år. Foto: Bjørn Frantzen Barentsburg har tradisjonelt vært et familiesamfunn, men i en periode fra 1997 bodde det ikke barn fast i byen. Fra 2000 begynte det igjen å komme familier med barn til Barentsburg. Trust Arktikugol har planer om å gjenåpne gruvevirksomhet i den såkalte Grumantforekomsten med gruveanlegg ved den tidligere russiske bosettingen i Coles Bay. Russisk forskningsaktivitet på Svalbard har vært lav på hele 90-tallet. De siste to årene har det imidlertid vært en økning, særlig innen naturvitenskapelige fag og arkeologi. Barentsburg hver måned. Kontoret blir også brukt når medarbeidere fra sysselmannskontoret er i tjenesteoppdrag i bosettingen. Ordningen med folkemøter for innbyggerne i Barentsburg er videreført. Hensikten med møtene er å skape kontakt mellom innbyggerne i Barentsburg og Sysselmannen. Redaktør: Terje Carlsen. Forsidefoto: Bjørn Frantzen. Foto side 2: Synnøve Haga, Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S. Foto side 3: Bjørn Frantzen. Grafisk design: Kritthuset. ISBN-nr Opplag Longyearbyen november Sysselmannen på Svalbard.

17 KRITTHUSET Sysselmannen på Svalbard Postboks 633, 9171 Longyearbyen. Tlf Faks