TURISMEN PÅ SVALBARD...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TURISMEN PÅ SVALBARD..."

Transkript

1 Sysselmannens rapportserie Nr. 1/2006

2

3 BAKGRUNN... 6 FORMÅL... 7 METODE... 7 DOKUMENTETS OPPBYGGING... 7 TURISMEN PÅ SVALBARD... 9 KORT HISTORIKK... 9 POLITISKE MÅL OG FØRINGER ST. MELD. NR. 39 ( ) VEDRØRENDE SVALBARD ST.MELD. NR. 40 ( ) SVALBARD ST.MELD. NR. 50 ( ) OM NÆRINGSUTVIKLING PÅ SVALBARD ST.MELD. NR. 22 ( ) OM MILJØVERN PÅ SVALBARD ST.MELD. NR. 9 ( ) SVALBARD SAMMENFATNING AV OVERORDNEDE OG POLITISKE MÅLSETTINGER OG FØRINGER FOR TURISME OG FRILUFTSLIV PÅ SVALBARD NOU 1999:21 LOV OM MILJØVERN PÅ SVALBARD OG OT.PRP. NR. 38 ( ) OM LOV OM MILJØVERN PÅ SVALBARD REISELIVSUTVIKLING TURISME SOM VIRKEMIDDEL I NORSK SVALBARDPOLITIKK UTVIKLING SIDEN ANTALL TURISTER PÅ SVALBARD CRUISETURISMEN INDIVIDUELL FERDSEL Antall personer og antall meldinger Formål med reisen fordelt på personer Antall personer i felt fordelt på måned AKTØRER I REISELIVSNÆRINGEN Lokale aktører Eksterne aktører ORGANISERTE AKTIVITETER ØKONOMI OG SYSSELSETTING LOKAL ORGANISERING FRILUFTSLIV JAKT OG FANGST FERSKVANNSFISKE HYTTER TURAKTIVITET LOVVERKET OG FORVALTNINGSPLANER SVALBARDMILJØLOVEN Innledende bestemmelser og aktsomhetsplikt Verneområder Flora og fauna Kulturminner Arealplanlegging Forurensning og avfall Ferdsel Motorferdsel Motorkjøretøy Motorfartøy Luftfartøy Hytter FORSKRIFTER TIL SVALBARDMILJØLOVEN Forskrift om høsting

4 Motorferdselforskriften Leirforskriften Forskrift om konsekvensutredninger og avgrensing av planområdene på Svalbard Virgohamna Magdalenefjorden Verneområder ANDRE RELEVANTE FORSKRIFTER Turistforskriften Forskrift om kontroll med passasjerskip på Svalbard av 29. juni 1984 nr FORVALTNINGSPLANER Forvaltningsplan for friluftsliv og turisme Forvaltningsplaner for vernede områder Kulturminneplanen Reiselivsplan for Svalbard ANDRE REISE- OG FRILUFTSLIVSRELATERTE TILTAK OG AKTIVITETER SYSSELMANNEN PÅ SVALBARD Informasjonstiltak Trykksaker Internett Annet Ferdselsreguleringer Skilting og andre fysiske tilretteleggingstiltak Miljøovervåking Feltinspektører Annen kontroll- og inspeksjonsvirksomhet Statistikk NORSK POLARINSTITUTT MOSJ Miljøovervåking for Svalbard og Jan Mayen NORDISK RÅDS PROSJEKTER Integrering av miljøhensyn i turistsektoren Overvåking av natur og kulturminner Integrering av miljøhensyn i forsknings- og undervisningssektoren Naturveiledere i Arktis REISELIVSNÆRINGEN Svalbard Reiselivsråd Guide- og turlederopplæringen på Svalbard Retningslinjer for organisert scooterferdsel Svalbardvettreglene Prosjektengasjement Gjesteundersøkelser Miljørettet reiseliv Svalbard Statistikk Association for Arctic Expedition Cruise Operators (AECO) MILJØVERNORGANISASJONER WWF SAMARBEIDET MELLOM SYSSELMANNEN OG REISELIVSNÆRINGEN Svalbard Reiselivsråd Turoperatørene STATISTIKK SIKKERHET OG REDNINGSTJENESTE GENERELT OM SIKKERHET Plikter og krav som følger av regelverk Sikkerhet ved ferdsel til sjøs Sikkerhet ved ferdsel på land og is REDNINGSTJENESTE ANTALL SØK OG REDNING (SAR) OG AMBULANSEOPPDRAG MULIG FREMTIDIG UTVIKLING VOLUM

5 FERDSEL OG AKTIVITETER UTFORDRINGER OG STRATEGIER VOLUM OG FERDSEL Innledning Volum bør det settes begrensninger på antall turister til Svalbard? Ferdselsformer på Svalbard Ferdsel i lufta Ikke motorisert Motorisert Ferdsel til lands Ikke motorisert - sommer Motorisert sommer Ikke-motorisert vinter Motorisert ferdsel vinter Scooterfrie områder Ferdsel til vanns (båt- og cruisetrafikk) Ferdselsreguleringer Kulturminner Natur ANDRE AKTIVITETER Leiretablering og andre overnattingsformer i terrenget Leiretablering Bruk av hytter til turistformål - næringshytter Andre overnattingsformer i terrenget Bruk av statens hytter Utsetting av depoter Avfall og brenning av bål Jakt og fiske INFORMASJON OG TILRETTELEGGING Informasjon Brosjyrer Internett Svalbardporten Forholdet til media Annet Skilting og fysisk tilrettelegging Skilting Merking av stier Bålplasser Merker/suvenirer i terrenget SAMARBEID OVERVÅKNING OG KONTROLL Inspeksjoner og kontroller Miljøovervåkning Statistikk SIKKERHET Generelt Sikkerhetstiltak Nødpeilesender Isbjørnsikring Feltlogg Sikkerhetsbrosjyre ANNET Markedsføring i reiselivsnæringen Sysselmannens prosjektengasjement Vedlegg: Oppsummering av høringsuttalelser 5

6 Bakgrunn Siden St.meld. nr. 50 ( ) Om næringsutvikling på Svalbard utpekte turisme som en av tre satsingsområder for næringsutvikling på øygruppen, har det vært en stor vekst innen turisme til Svalbard. Antall gjestedøgn i Longyearbyen er nesten firedoblet fram til i dag, til i underkant av gjestedøgn i Det er siden 1990 etablert en rekke lokale selskaper innen reiselivsnæringen og ca 230 arbeidsplasser i Longyearbyen var per 2003 direkte eller indirekte tilknyttet reiselivet. Antall gjestesenger i Longyearbyen er over 700, mot drøyt 200 for 12 år siden. Flykapasiteten til og fra Longyearbyen er økt fra 4-6 flygninger per uke på midten av 1990-tallet til fly per uke i høysesongen. Turistene kommer ikke til Svalbard for å sitte på et hotell i Longyearbyen; de etterspør aktiviteter og opplevelser. Reiselivsnæringen har derfor utviklet en rekke produkter, hovedsakelig produkter hvor natur- og kulturopplevelser er hovedelementet. Dette fører til en økt ferdsel ut i naturen både til lands og til vanns, en økt belastning på miljøet og nye utfordringer knyttet til sikkerhet. Cruiseturismen på Svalbard har mer enn 100 års tradisjon. Frem mot 1990-tallet hadde trafikken en jevn økning, mens det de siste ti årene har vært en mer betydelig vekst. På begynnelsen av 1990-tallet var antall personer om bord i cruisebåter til Svalbard per år, et tall som rundt årtusenskiftet var kommet opp i Cruisetrafikken er i vekst på verdensbasis og trendene tilsier fortsatt økning til mer fjerntliggende områder, som for eksempel Arktis. På Svalbard har det også vært en økning i den såkalte ekspedisjons-/kystcruisetrafikken. Lokale og eksterne turoperatører bruker passasjerbåter med plass til opp til 200 passasjerer for ekspedisjonspregede reiser rundt på gruppen, hvor mange ilandstigninger utgjør en viktig del av produktet. Dette har ført til at stadig flere steder, som tidligere sjelden eller aldri ble besøkt, nå jevnlig besøkes av turister. Over 160 ilandstigningspunkter kan årlig kartfestes på Svalbard. Siden 1990 er det kommet to nye stortingsmeldinger om Svalbard og det er utarbeidet en ny miljøvernlov. Her forsterkes føringene på at utviklingen som finner sted i reiselivet ikke må komme i konflikt med miljømålene; mål som i samme periode er blitt høyere. Samtidig framheves at det fortsatt skal legges til rette for at reiselivsnæringen skal være en av basisnæringene på Svalbard. I tillegg er det fremhevet at det ikke må utvikles produkter som kan medføre sikkerhetsmessig risiko. I juli 2002 trådte Lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) med tilhørende, forskrifter, i kraft. Samtidig ble Forskrift om turisme og annen reisevirksomhet på Svalbard revidert. Det nye lovverket har også konsekvenser for reiselivsutviklingen på øygruppen. Lover, regler og reguleringer er viktige verktøy for forvaltningen av turisme og friluftsliv på Svalbard. Alle utfordringene løses imidlertid ikke gjennom regelverket og reguleringer. Andre tiltak som for eksempel informasjon, opplæring, tilrettelegging og samarbeid, er viktige og kan i mange tilfeller gi bedre effekt enn forbud og påbud. 6

7 I kjølvannet av denne utviklingen dukker det stadig opp nye spørsmål og utfordringer som forvaltningen må ta stilling til. Sysselmannen følte derfor behov for et strategidokument som behandler dette temaet og som kan være et verktøy i forvaltningen av friluftsliv og turisme på Svalbard. Formål Dette dokumentet har tittelen Turisme og friluftsliv på Svalbard Utvikling, politiske føringer, rammebetingelser, utfordringer og strategier - og: Gir en beskrivelse av utvikling og status innen turisme og friluftsliv. Sammenfatter politiske mål og føringer. Gir en beskrivelse av lovverket, reguleringene og andre verktøy. Vurderer mulige fremtidige utfordringer. Behandler de mest sentrale utfordringene for forvaltningen av turisme og friluftsliv med utgangspunkt i beskrivelsen av nåsituasjonen. Skal være et verktøy i forvaltning av turisme og friluftsliv generelt og i behandlingen av enkeltsaker. Metode Høsten 2001 ble det nedsatt en arbeidsgruppe hos Sysselmannen bestående av fire personer med miljøfaglig -, politifaglig -, informasjonsfaglig - og reiselivsfaglig kompetanse. Reiselivsrådgiveren har hatt hovedansvaret for dokumentet. Deltakere i arbeidsgruppen og andre fagpersoner hos Sysselmannen har bidratt med skriftlig materiale til dokumentet. I oppstartsfasen ble det innkalt til et bredere tverrfaglig internt arbeidsseminar, hvor man forsøkte å skaffe seg oversikt over de problemstillingene og utfordringene som er knyttet til emnet. Arbeidsprosessen ble etter hvert forlenget i påvente av ikrafttredelse av svalbardmiljøloven og tilhørende forskrifter og i fortsettelsen har fagpersoner fått ansvaret for å skrive eller kvalitetssikre temaer innenfor eget fagfelt. Dokumentets oppbygging Innledningsvis er det gitt en historisk beskrivelse av turismen på Svalbard. Mot slutten av 1980-tallet/begynnelsen av 1990-tallet skjedde det en betydelig endring i reiselivsutviklingen på Svalbard. Dokumentet gir en beskrivelse av de politiske mål og føringer som lå til grunn for denne endringen og videre en beskrivelse av utviklingen som har funnet sted siden, samt utviklingstall tilknyttet lokalbefolkningens friluftsliv. Lovverket som har betydning for turisme og friluftsliv, samt relevante planer er beskrevet. Det samme er aktuelle tiltak og aktiviteter både i forvaltningen, reiselivsnæringen og 7

8 interesseorganisasjoner. Dokumentet inneholder også et kapittel om redningstjeneste og sikkerhet. I de avsluttende kapitler er det først gjort noen betraktninger om forventet utvikling i årene som kommer. Deretter er det beskrevet utfordringer både ut fra dagens situasjon og mulig fremtidig utvikling. For hver beskrevne utfordring er det forsøkt konkludert med hvordan forvaltningen i tiden som kommer vil forholde seg til disse utfordringer og hvilke tiltak som eventuelt er påkrevd. 8

9 Turismen på Svalbard Kort historikk Det er sannsynligvis mer enn 200 år siden de første turistene fant veien til Svalbard. Flere reiseskildringer fra Svalbard ble skrevet og trykket i løpet av 1800-tallet, selv om antallet turister på denne tiden var svært beskjedent. I 1871 kom de første organiserte turistturene i gang med dampfartøy fra Hammerfest til Svalbard. Fra 1890-tallet var det regelmessige organiserte turer fra fastlands-norge til Svalbard og enkelte år også fra andre land. Det første hotellet på Svalbard ble satt opp på Hotellneset ved Longyearbyen i Hotellet hadde 30 senger og i et par sesonger blomstret et organisert reiseliv. Etter noen sesonger ble imidlertid både turistruten og hotellet lagt ned. I mellomkrigsårene fikk turisttrafikken til Svalbard ett nytt oppsving. Særlig populært ble området for tyske turistfartøy, men også fra fastlands-norge ble det igangsatt aktiviteter. Faste båtruter beregnet for transport av personell til og fra gruvene på Svalbard, gjorde det også mulig for turister å ta turen nordover. I tillegg var det ikke uvanlig at ishavsskippere skaffet seg ekstra inntekter ved å ta med turister til Svalbard i forbindelse med transport av fangstmenn og deres utstyr. På 1950-tallet begynte turisttrafikken å ta seg opp igjen etter krigen. Det ble innledet en periode med safarijakt på isbjørn. Frem til isbjørnen ble fredet i 1973, ble det felt ca 700 bjørner i forbindelse med turistturer. I 1975 åpnet Svalbard lufthavn og tilgjengeligheten til øygruppen ble enklere. I og med at det ikke fantes tilbud om overnatting og heller ikke spisesteder eller butikker hvor man kunne få handle mat og utstyr, var det å være turist på Svalbard kun for de spesielt interesserte. Det fantes ingen lokal reiselivsnæring med tilbud til turister. Cruisetrafikken har holdt seg levende i mer enn 100 år. Da Andrée startet sin ulykksalige ballongferd fra Virgohamna i 1897, var det flere cruiseskip som hadde ankret opp ved Danskøya for å følge begivenheten. Pressedekningen av hendelsen bidro til økt interesse for Svalbard. I Kongsfjorden skal det mot slutten av 1930-tallet har vært registrert opp til turister ombord i cruisebåter. Interessen for området førte til at man åpnet hotell i Ny-Ålesund like før andre verdenskrig, med de forestående krigsutbruddet gjorde at hotellet ble lagt ned etter kort tid. Frem mot 1970-tallet var volumet på cruisetrafikken relativt lavt og stabilt. På begynnelsen av tallet var det årlige antallet ca turister, men i 1979 var steget til ca

10 Politiske mål og føringer St. meld. nr. 39 ( ) Vedrørende Svalbard Reiseliv som næring på Svalbard har vært gjenstand for behandling i en rekke stortingsmeldinger de siste tiår. I St.meld. nr. 39 ( ) ble reiselivet viet betydelig plass og mulige utviklingsbaner ble diskutert. Selv om meldingen gjorde det klart at man ikke ønsket å utvikle Svalbard til et utpreget turistområde, ble det foreslått en rekke tiltak for å møte den forventede økningen i turismen som følger av åpningen av Svalbard lufthavn i Blant annet var planene for et hotell i Longyearbyen kommet langt, og man anså det som mulig at det også ville bli behov for innkvartering andre steder. Tanken på å organisere turer med kvalifiserte guider var også skapt. Regjeringen ønsket å innføre alminnelig melde- og forsikringsplikt for individuell ferdsel, og fremla forslag om merkede turløyper, selvbetjeningshytter og avmerkinger av turstier på kart. Meldingens behandling av reiselivet var i hovedsak basert på at man måtte ta konsekvensene av den forventede veksten og viet ikke større oppmerksomhet til de mulighetene turismen hadde til å utvikle seg til en lønnsom næring. St.meld. nr. 40 ( ) Svalbard I St.meld. nr. 40 ( ) fulgte man opp mange av punktene fra den forrige meldingen, men nå var det miljøvernproblemene som den økte turismen ville føre med seg, som ble viet størst oppmerksomhet. I motsetningen til St.meld. nr. 39, så man nå for seg at turismen kunne vise seg å representere et ikke ubetydelig ressurspotensiale, og ville kunne styrke og utvide næringsgrunnlaget på Svalbard. Meldingen fortsatte diskusjonen omkring innkvartering, registrering og kontroll. St.meld. nr. 40 ble fulgt opp ved at det ble nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skulle utrede mulighetene for, og ønskeligheten av å utvikle reiselivet som næring på Svalbard. Gruppens innstilling ble oversendt Næringsdepartementet i 1988 og dannet grunnlaget for behandlingen av reiselivet i St.meld. nr. 50 ( ). St.meld. nr. 50 ( ) Om næringsutvikling på Svalbard I St.meld. nr. 50 var det en merkbar endring i holdningen til reiselivet som næring på Svalbard. Fortsatt var problematikken rundt turisme kontra miljøvern et av hovedpunktene, men diskusjonene var gått over i en vurdering av potensialet og økonomisk virkning av reiselivet. Meldingens hovedinnhold var diskusjonen om ny næringsutvikling på Svalbard som skulle erstatte arbeidsplasser som var forventet å gå tapt som følger av nedtrapping i gruvedriften. Reiseliv, sammen med forskning og undervisning, ble utpekt som nye satsningsområder. Meldingen konkluderte med at det skulle utvikles en stedlig reiselivsnæring, men at denne utviklingen skulle tilpasses de begrensninger som miljøet og gjeldende lover, forskrifter og regler satte. Det ble påpekt at det hastet med å komme i forkant av utviklingen. Justisdepartementet ville utarbeide en forskrift for turisme, mens Næringsdepartementet fikk ansvaret for utarbeidelse av en reiselivsplan. Vertskapsfunksjonen og infrastrukturen skulle 10

11 ivaretas over offentlige budsjetter. Meldingen påpekte behovet for en betydelig kompetanseheving i næringen og at det burde satses på kvalitet i alle deler av reiselivsproduktet. St.meld. nr. 50 har vært førende for den utviklingen innen reiselivet som har funnet sted de siste årene. St.meld. nr. 22 ( ) Om miljøvern på Svalbard Denne stortingsmeldingen hadde, som navnet tilsier, miljøvern som hovedfokus. I meldingen ble det lagt opp til en styrket miljøvernpolitikk på Svalbard. Det ble slått fast at et av Norges overordnede mål i svalbardpolitikken er bevaring av områdets særegne villmarksnatur. De miljømessige rammebetingelsene som følger av dette, setter rammer for all virksomhet på øygruppa. Det ble vist til at Stortinget flere ganger har uttrykt sin støtte til regjeringens politikk om at turismen skal styres og ikke bygges ut i et omfang som kan true områdets særegne villmarksnatur. I melding ble det slått fast at Norge bør ha et høyt ambisjonsnivå for miljøvernforvaltningen på Svalbard og øygruppen skal, på bakgrunn av sine dokumenterte miljøverdier, framstå blant de best forvaltede villmarksområdene i verden. Det ble lagt opp til at det skulle utarbeides en samlet miljøforvaltningsplan for Svalbard. Planen skulle bygge på føre-var-prinsippet. Stortingsmeldingen var den første som sidestilte natur- og kulturmiljøet på Svalbard, og som påpekte kulturminnenes sårbarhet og viktigheten av å kontrollere ferdselen for å unngå for store slitasjeskader på disse. Sidestillingen av hensynet til kulturminner og naturmiljø ble fulgt opp i St.meld. nr. 9 ( ) Svalbard, og i den nye miljøvernloven. Ved behandling av St.meld. nr. 22 (Innst. S. nr ) uttalte energi- og miljøkomiteen at ved konflikt med andre interesser skal miljøhensyn veie tyngst. Det ble påpekt at spesielt den økende turismen stiller krav til forvaltningen av området, og at det er nødvendig at myndighetene styrer utviklingen. Komiteen uttalte også at reiselivsnæringen vil komme til å utgjøre en svært viktig del av næringslivet på Svalbard i framtiden og at det derfor er viktig å etablere et nært samarbeid mellom de ulike partene, slik at hensynet til både vern og næringsutvikling ivaretas på en best mulig måte. St.meld. nr. 9 ( ) Svalbard St.meld. nr. 9 ( ) gav en helhetlig vurdering av svalbardsamfunnet, og miljø og næringsvirksomhet ble sett i sammenheng. Reiselivsnæringen ble behandlet ut fra en beskrivelse av nåsituasjonen og den utviklingen som har funnet sted siden næringen ble utpekt som et satsingsområde. Meldingen slo fast at det hadde vært en sterk vekst i reiselivsnæringen og at den var blitt et viktig grunnlag for bosetning og virksomhet, spesielt i Longyearbyen. Samtidig ble det påpekt det at økt besøksvirksomhet og ferdsel hadde ført til miljøeffekter som støy, slitasje på vegetasjon, jordsmonn og kulturminner, forstyrrelse av dyrelivet m.v. 11

12 Det ble videre understreket at det hadde utviklet seg et svært positivt samarbeid mellom den lokale reiselivsnæringen og myndighetene, og at dette samarbeidet burde utvikles videre. Reiselivsnæringen ble gitt økt ansvar gjennom å skulle overta eierskapet til Info-Svalbard 1. Potensialet for en videre vekst i reiselivsnæringer ble ansett som stort, og det var derfor en viktig utfordring for myndighetene å sikre at turismen utvikles og utøves i tråd med overordnede mål for svalbardpolitikken. Selv om reiselivsnæringen selv hadde bidratt til å dempe de negative konsekvensene av økt motorisert ferdsel, så myndighetene behov for reguleringer. Arealbruksmessig aksepterte man noe mer intensiv bruk av Longyearbyens nærområder enn områder ellers på Svalbard. Regjeringen gikk videre inn for at det skulle være strenge miljømessige rammebetingelser for den videre utviklingen av reiselivet og at det ikke skulle utvikles produkter som innebærer en miljømessig eller sikkerhetsmessig risiko. Tiltak ville bli vurdert i lys av forslaget til den nye svalbardmiljøloven. Turistforskriften, inkludert størrelsene på forsikringene/bankgarantiene, skulle bli revidert. Regjeringen så svært positivt på Svalbard Reiselivsråds guide- og turlederopplæring og signaliserte at det ville bli vurdert om man i fremtiden skal stille krav til lokalkunnskap og eventuelt bruk av godkjente guider i reiselivsnæringen. Avslutningsvis mente regjeringen at det bør legges økt vekt på å utvikle organiserte turer med guide. Sammenfatning av overordnede og politiske målsettinger og føringer for turisme og friluftsliv på Svalbard St.meld. nr. 22 og 9 slår fast at bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur er ett av flere overordnede mål for norsk svalbardpolitikk. Det skal sikres at menneskelig tilstedeværelse og aktivitet holdes innenfor de rammer hensynet til bevaring av øygruppens særegne villmarksnatur fastsetter. Svalbard skal fremstå som ett av verdens best forvaltede villmarksområder og ved konflikt med andre interesser skal miljøhensyn veie tyngst. Samtidig er det politisk slått fast at reiselivsnæringen i dag er et viktig grunnlag for bosetning og virksomhet på Svalbard. Potensialet for næringen anses som stort og det skal legges til rette for at næringen får utvikle seg innen visse rammer. Turismen skal styres og ikke utbygges i et omfang som kan true områdets særegne villmarksnatur. Det skal satses på en miljømessig og sikkerhetsmessig forsvarlig utvikling av turisme som næring på Svalbard. Disse føringene er videreført blant annet gjennom Lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven). Andre politiske føringer: - Det er ikke ønskelig at den masseturismen som man har i Magdalenefjorden får spre seg til andre områder. 1 Info-Svalbard ble opprettet i 1992 som avdeling i Svalbard Samfunnsdrift AS, senere Svalbard Næringsutvikling AS, for å ivareta vertskapsfunksjonen i reiselivet, herunder drift av turistinformasjon. 12

13 - Aktiv oppsøking av for eksempel isbjørn anses som en svært uheldig form for turisme. - En bør søke å unngå at det legges opp til helikoptersightseeing for turister. - Det er ikke ønskelig, verken av sikkerhetsmessige eller miljømessige årsaker, at scooterturisme til mer fjerntliggende områder får utvikle seg. - Det vil være nødvendig å styre og begrense den motoriserte ferdselen. - Det er viktig å bygge videre på samarbeidet som eksisterer mellom reiselivsnæringen og myndighetene. - Nødvendige reguleringer skal settes direkte inn mot de aktivitetene som kan skade naturmiljøet og kulturminnene - Hjemmel til å stille krav om lokal tilknytning eller lokal kunnskap bør vurderes i revisjon av turistforskriften. Det samme bør krav om at turer skal inngå i organiserte opplegg. - Regjeringen vil se på muligheten for å pålegge turoperatører å benytte godkjente guider. - Det bør innføres restriksjoner overfor turoperatører som ikke melder sin virksomhet etter gjeldende regler, for eksempel ved å nekte turopplegg for kommende sesong. NOU 1999:21 Lov om miljøvern på Svalbard og Ot.prp. nr. 38 ( ) Om lov om miljøvern på Svalbard Med bakgrunn i St.meld. nr. 22 Om miljøvern på Svalbard og Innst. S. nr. 11 hvor Stortinget slutter seg til regjeringens forslag, ble det i 1996 nedsatt et utvalg som skulle utarbeide forslag til en miljøvernlov for Svalbard. Utvalgets mandat inkluderte gjennomgang av eksisterende regelverk for vurdering av behov for endringer, også sett i forhold til andre overordnede politiske målsettinger. Et mål for lovarbeidet var dessuten å gi oversiktlige forhold i miljøvernlovgivningen for øygruppen. I mandatet ble det også påpekt spesielle problemstillinger, bl.a. hvordan strenge reguleringer kunne komme i konflikt med næringsinteresser og lokalbefolkningens behov. Utvalget ble derfor bedt om å foreta en vurdering av bestemmelser som regulerer ferdsel på land, til vanns og i luften og vurdere om de gav en tilstrekkelig og hensiktsmessig beskyttelse av naturmiljøet og kulturminnene. I utvalgets vurderinger heter det at målet om høy miljøstandard tilsier en streng regulering, slik at en unngår ferdsel som kan ødelegge eller forstyrre naturmiljøet og kulturminnene. Samtidig satses det imidlertid på næringsaktivitet og norsk tilstedeværelse på øygruppa. En miljøvernlov for Svalbard må derfor være utformet på en slik måte at den ikke stenger for ønsket aktivitet som må anses som miljømessig forsvarlig. Lovutvalget påpeker at det mangler undersøkelser og forskningsresultater som påviser skadevirkninger på en del områder. Dette gjelder for eksempel hvilke påvirkning motorisert ferdsel har på vegetasjon og dyreliv. Føre-var-prinsippet skal imidlertid kunne brukes i tilfeller hvor man er usikker på konsekvensene og bl.a. demme opp for en utvikling med nye ferdselsformer i terrenget på Svalbard. Snøscooterkjøringen er særskilt behandlet og utvalget går inn for at man stort sett opprettholder de fastboendes mulighet for ferdsel med snøscooter, men innfører større begrensninger på de tilreisendes ferdsel. Denne ferdselen bør i størst mulig grad foregå i 13

14 organiserte former, og utvalget forslår at det kun innenfor Forvaltningsområde 10 2 skal være anledning å kjøre snøscooter på individuell basis for tilreisende. I tillegg påpeker utvalget behovet for å skille mellom motorisert og ikke-motorisert ferdsel og at sistnevnte gruppe, både individuelle og næringsdrivende, må få større muligheter i nærområdet til Longyearbyen. Dette er også begrunnet i behovet for bevaring av villmarkskarakteren og muligheten for naturopplevelser uten støy. Når det gjelder ferdsel til vanns påpeker utvalget at faren for forurensning ved sjøulykker er en av de største miljøtruslene på Svalbard. Økningen i cruisetrafikken er i denne sammenhengen vesentlig. I lovforslag blir det derfor tatt inn en hjemmel for Sysselmannen til å fastsette egen forskrift for sjøfart dersom denne aktiviteten utøves i tilknytning til aktivitet på land, som for eksempel ilandstigninger fra cruiseskip. Lovforslaget inkluderer også hjemmel til å fastsette forskrift som forbyr helikopter- og flysightseeing i turistøyemed. Utvalget mener at slik trafikk ikke er forenlig med miljøvernmålene for Svalbard. For ikke-motorisert ferdsel legges allemannsretten til grunn, men det gis også rom for reguleringer av fotturismen dersom denne utvikler seg og gir virkninger som ikke er forenlig med opprettholdelse av den uberørte villmarken. Dette vil kunne innebære begrensninger i forhold til merking av stier og andre tilretteleggingstiltak. I Ot.prp. nr. 38 ( ) understrekes det at slike begrensninger også kan gjelde terrengsykling og ridning. Videre foreslås det at allemannsretten som prinsipp, lovfestes. Også leiropphold over lengre tid foreslås regulert slik at man må gi melding eller få tillatelse fra Sysselmannen dersom oppholdet har en viss varighet. For ikke å øke presset på hyttebygging på Svalbard har lovforslaget en bestemmelse som forbyr personer som ikke er eller har vært fastboende på Svalbard å eie eller leie fritidshytter. Loven inneholder også hjemmel til å innføre et gebyr for tilreisende (turistgebyr) hvor innkrevde penger skal inngå i et eget miljøvernfond som kan brukes til det beste for Svalbards natur og miljø. Reiselivsutvikling Turisme som virkemiddel i norsk svalbardpolitikk Mot slutten av 1980-tallet skjedde det en endring i norsk næringspolitikk på Svalbard. Usikkerhet knyttet til gruvedriften førte til at norske myndigheter, for å opprettholde bosetningen i Longyearbyen, gikk inn for at det satses på nye næringer. I St.meld. nr. 50 ( ) om næringsutvikling på Svalbard, ble det lagt opp til at turisme og forskning/utdanning, i tillegg til gruvedrift, skulle utvikles til basisnæringer på Svalbard. Det ble åpnet og lagt til rette for ny næringsetablering. Longyearbyen har derfor utviklet seg fra å være en company town til å bli et normalsamfunn. 2 I Forvaltningsplan for turisme og friluftsliv på Svalbard ( ) ble Svalbard inndelt i ulike forvaltningskategorier og områder. Forvaltningsområde 10 er sentrale deler av Spitsbergen, også kalt turområde, og tilsvarer det området hvor tilreisende ikke har meldeplikt ved individuelle ferdsel. 14

15 Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD) ble skilt ut fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS i 1989 for å ivareta de infrastrukturelle oppgavene i samfunnet. Samtidig ble Svalbard Næringsutvikling AS (SNU) etablert som et heleid datterselskap av SSD. SNU skulle aktivt medvirke til nye etableringer i Longyearbyen, både med rådgivning og som aktiv pådriver ovenfor ulike miljøer. Det ble også åpnet for at selskaper på Svalbard kunne søke og motta lån og tilskudd fra Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). I perioden ble det gitt til sammen ca 29 millioner kroner i lån og tilskudd til bedrifter på Svalbard. Av disse var ca 16 millioner til reiselivsbedrifter. Lokalt ble det lagt til rette for ny næringsetablering bl.a. med tilrettelegging av tomter og oppføring av næringsbygg med kontorer for leie, samt bygging av ny kai som bl.a. gjorde cruiseanløp med store skip til Longyearbyen mulig. SSD/SNU fikk i St.meld. 50 ( ) også ansvaret for vertskapsfunksjonen i reiselivsnæringen og etablerte i 1992 Info-Svalbard som en egen avdeling. Info-Svalbards hovedoppgave var drift av turistinformasjonen og andre vertskapsoppgaver, samt rollen som et felles organ for reiselivet på Svalbard. I tillegg skulle SNU/Info-Svalbard arbeide aktivt for å få etablert en organisasjon for den lokale reiselivsnæringen. Gjennom et 2-årig forprosjekt ble Svalbard Reiselivsråd formelt stiftet i Reiselivsrådet har hatt en sentral rolle siden og deres aktivitet er nærmere beskrevet senere i dokumentet. SNU ble lagt ned i 1999, og Info-Svalbard ble overført til SSD. Ett år senere, i tråd med føringer lagt i St.meld. nr. 9, overtok Svalbard Reiselivsråd eierskapet til Info-Svalbard, som samtidig skiftet navn til Svalbard Reiseliv AS. Utvikling siden 1990 På midten av 1980-tallet åpnet den første vanlige kolonialbutikken i Longyearbyen og fra slutten av 1980-tallet har det vært kommersielle overnattingstilbud i Longyearbyen. I en startfase var Spitsbergen Travel, som da var et datterselskap av Store Norske Spitsbergen Kulkompani, den dominerende aktøren med få lokale konkurrenter innenfor reiselivet. Fra begynnelsen av 1990-tallet har det imidlertid skjedd en rekke bedriftsetableringer innen reiselivsnæringen, antall sysselsatt har hatt stor økning, aktivitetstilbudet er betydelig utviklet og ikke minst har det vært en stor økning i antall reisende til Svalbard. Som følge av økt antall tilreisende er også flykapasiteten til og fra Svalbard økt fra to-tre regulære fly i uka på midten av 1980-tallet til fly per uke i høysesongen I tillegg trafikkeres Svalbard lufthavn også av noen charterfly, men denne trafikken er begrenset. I de påfølgende avsnitt vises en del tall som beskriver de siste års utvikling innen reiselivsnæringen på Svalbard. Antall turister på Svalbard I perioden har det vært følgende utvikling i gjestedøgn på hotell og gjestehus i Longyearbyen

16 Kilde. Svalbard Reiseliv Antall gjestedøgn I 2004 ble det registrert gjestedøgn i Longyearbyen. Dette var en økning på 9,7 % fra året før. I perioden var antall gjestedøgn relativt stabilt, mens det i 2000 og 2001 var en betydelig økning. Fra 2001 til 2003 var det nedgang, før en ny økning ble registrert i (Den store økningen fra 1995 til 1996 skyldes i hovedsak kampanjebilletter som Braathens lanserte for 500 kr innenriks og som førte til en betydelig tilstrømming til Svalbard.) Gjestedøgn deles inn i grupper (segmenter) etter formålet med oppholdet. Tallene for 2004 viser en segmentsfordeling hvor ferie-/fritidsreisende utgjør 60,3 %, kurs- og konferansetrafikk 18,1 % og yrkesreisende 21,6 %. Gjennomsnittlig overnattingstid for gjestene var 2,5 døgn. Gjestedøgn må ikke forveksles med antall ankomne gjester. I 2004 ble det registrert ankomne gjester (som til sammen har oppholdt seg gjestedøgn). Yrkesreisende utgjør 21,6 %, og disse holdes utenfor beregningen av turismen på Svalbard. Resterende, ca personer, er kommet til Svalbard i forbindelse med ferie-/fritidsreise eller i kurs- og konferansesammenheng. Kurs- og konferansedeltakere kombinerer i stor grad faglige aktiviteter med ferie-/fritidsaktiviteter under oppholdet og regnes i denne sammenhengen som en del av turismen til Svalbard. I tillegg kommer antall turister som har bodd på campingplassen, reist direkte ut i felt eller oppholdt seg på båt under hele perioden de har vært på Svalbard. Spesielt tallet for hvor mange som har gått direkte om bord i kystcruise er usikkert, da noen programmer inkluderer overnatting på hotell i Longyearbyen. Disse gjestene vil da være medregnet i gjestedøgnsstatistikken og skal derfor ikke telles en gang til. Nye beregninger fra og med 16

17 2001 gjør at dette tallet er høyere enn det man tidligere har estimert. For de tre siste årene er derfor estimatet for denne gruppen høynet. Antar man at personer som bor på i telt på campingplassen eller reiser direkte ut i felt utgjør ca personer, betyr det at det i 2004 kom opp mot ca turister og kurs- /konferansedeltakere med fly til Svalbard. I tillegg er cruisetrafikken betydelig (se under) Ferie/fritid kurs/konferanse Andre SUM Kilde: Svalbard Reiseliv/Sysselmannen på Svalbard I tillegg til i Longyearbyen finnes det mulighet for innkvartering for turister på Kapp Linné, i Barentsburg og i Ny-Ålesund, men disse stedene har et beskjedent antall gjestedøgn som er tilknyttet turismen. Turister som overnatter på disse stedene har som regel også hatt overnatting i Longyearbyen. De er derfor statistisk medregnet i tallene ovenfor. Besøkende til fastboende, som bor privat, utgjør et betydelig antall. Denne trafikken finnes det ikke statistikk for. Volumet kommer i tillegg til det som er vist her. Cruiseturismen Nedenfor følger en oversikt over antall personer (passasjerer og mannskap) som årlig har vært i Svalbards farvann. Statistikken er inndelt som følger: Dagsturbåter: Båter med utgangspunkt Longyearbyen som hovedsakelig går på dagsturer til Barentsburg og indre deler av Isfjorden. Båtene fører opp til 75 personer og sesongen strekker seg fra slutten av mai til midten av september. Trafikken har vært vanlig siden begynnelsen av 1990-tallet. I 2004 var det tre båter som gikk i dagsturtrafikk fra Longyearbyen. Ekspedisjons-/kystcruisebåter: Båter som hovedsakelig har Longyearbyen som utgangspunkt for cruise langs Svalbards kyster. Turenes varighet varierer mellom 3 dager og ca to uker. Størrelsen varierer fra 10 personer til ca 200 personer om bord, gjennomsnittet er ca 65 personer om bord. Sesongen strekker seg fra primo/medio mai til primo september. De fleste turene inkluderer flere daglige ilandstigninger og produktet er basert på gi gjestene en opplevelse av og kunnskap om Svalbards natur, kulturminner (historie) og lokalsamfunn. Disse båtene står for nesten alle seilinger og ilandstigninger på Øst-Svalbard og Sør-Spitsbergen. Denne trafikken er økende sett over tid men de siste tre årene har den vært relativt stabil. I 2004 var det 16 båter som gikk i kyst-/ekspedisjonscruisetrafikk på Svalbard. Oversjøiske cruiseskip: Dette er store skip som har Svalbard som ett av flere besøkssteder på en lengre reise som gjerne har startet på kontinentet. En del inkluderer seilinger langs norskekysten, mens andre kan komme direkte fra for eksempel Island eller Grønland. Skipenes størrelse varierer fra ca 140 til 2200 personer om bord. Sesongen strekker seg normalt fra medio juni til medio august. Oppholdet på Svalbard kan vare fra noen timer til et par dager. Normalt vil de foreta 1 3 ilandstigninger totalt i løpet av oppholdet og nesten uten unntak vil disse ilandstigningene finne sted i Magdalenefjorden, Møllerhamna (Krossfjorden), Ny- Ålesund, Barentsburg og/eller Longyearbyen. Også den oversjøiske cruisetrafikken har økt på 17

18 Svalbard sett over tid, men den kan variere noe fra år til år. Oversjøiske cruiseskip har besøkt øygruppen siden 1870-tallet. Ca antall personer (passasjerer og mannskap) om bord i turistskip på Svalbard * Antall skip 2004 Oversjøiske cruiseskip Ekspedisjons-/kystcruise Dagscruise Isfjorden Kilde: Sysselmannen på Svalbard For oversjøiske cruiseskip fordeler andelen passasjerer og mannskap som føler Antall passasjerer og mannskap på oversjøiske cruiseskip Antall skip Antall passasjerer Antall besetning Totalt om bord Kilde: Sysselmannen på Svalbard Før 2001 har det vært noe manglende tilbakemeldinger fra en del oversjøiske cruisebåter. Dette har ført til at de offisielle tallene for cruiseturismen på Svalbard sannsynligvis har vært lavere enn realitetene. I perioden har så godt som samtlige båter som hadde meldt inn seilingsplaner gitt tilbakemeldinger med tall for personer om bord og opplysninger om hvor det har vært foretatt ilandstigninger og hvor mange som har vært i land. Samtidig har Sysselmannen fra og med 2001 lagt om registreringssystemet. Ekspedisjons- /kystcruise i regi av eksterne cruiseoperatører som tidligere har vært registret som oversjøiske cruise, er nå registrert som ekspedisjons-/kystcruise. Det vil si at tallene fra før og etter 2001 ikke er helt sammenlignbare. Ilandstigninger er en viktig del av opplevelsen på ekspedisjons-/kystcruise og det er ikke uvanlig at passasjerene om bord på disse båtene er i land 2-3 ganger daglig. Denne trafikken er økende og i de senere årene har er det vært en spredning i trafikken og økning i volum på nye steder. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall ilandstigningsplasser for alle typer turistbåter, men som nevnt ovenfor begrenser ilandstigning fra oversjøiske cruisebåter seg til en håndfull faste steder. 18

19 Antall steder det foretas ilandstigning fra turistbåter ( landingsplasser ) Antall landingsplasser Kilde: Sysselmannen på Svalbard Kartet er en illustrasjon på hvor mange steder det har vært foretatt ilandstigninger fra båter, 19

20 I tabellen under vises eksempler på antall personer i land de ulike stedene. Dette varierer svært mye, fra en håndfull til mellom og i bosetningene og Magdalenefjorden. Antall personer i land Lokalitet Gnålodden - Hornsund Gåsbergodden - van Mijenfjorden Barentsburg Trygghamna/ Alkhornet Ny-Ålesund Ny-London julibukta Krossfjorden Møllerhamna Krossfj Magdalene-fjorden Virgohamna Smeerenburg Andøyane Liefdefjorden Mushamna Woodfjorden Mosselbukta Wijdefjorden Vibebukta Hinlopen Lågøya Nordaustlandet Andréeneset Kvitøya Halvmåneøya Ækongen Tusenøyane Diskobukta Edgeøya Sundneset Barentsøya Individuell ferdsel Selv om tilreisende til Svalbard i stor grad benytter seg av tilbud om organiserte aktiviteter, er det også en del som ferdes på egenhånd. Spesielt om sommeren er det mange som går fotturer i nærområdet til Longyearbyen. Vinterstid er ferdsel på egenhånd med leid scooter relativt vanlig, mens mer ekspedisjonspregede skiturer, spesielt til Atomfjellene, skjer i begrenset omfang. Stort sett hvert år er det også noen få grupper som går Spitsbergen på langs på ski. I Forvaltningsområde 10 er det i henhold til turistforskriften 3 ikke melde- og forsikringsplikt for slik ferdsel, og det finnes derfor ikke tall som viser volumet eller hvor de tilreisende ferdes innenfor dette området. Vinterstid er imidlertid de mest besøkte stedene Barentsburg og Fredheim/Von Postbreen (egentlig Tunabreen) og vi kan derfor anta at hovedtyngden av trafikken går i disse retningene. Sommerstid er det fjellene og breene i nærheten av 3 Forskrift om turisme og annen reisevirksomhet på Svalbard, 18. oktober

21 Longyearbyen som besøkes oftest, men fotturer og padleturer på Isfjordområdet er også vanlig. I de senere årene har det vært økning i antall private småbåter som seiler langs vestkysten av Spitsbergen og av og til videre til nordsiden og rundt Spitsbergen. Fra å ha ligget på rundt ca private båter per år, har antallet i løpet av få år steget til ca 50 i Tilreisendes individuelle ferdsel utenfor Forvaltningsområde 10 skal meldes til Sysselmannen. Fra 1996 er alle innmeldte turopplegg lagt inn i en database på enhetlig vis. Statistikken nedenfor er hentet fra denne databasen. Det tas forbehold om at ikke alle melder fra om sin ferdsel, og at feilføringer i meldeskjemaene og tilbakerapporteringene forekommer. Den individuelle ferdselen meldes til Sysselmannen ved at det fylles ut et skjema. En gruppe som reiser sammen fyller bare ut ett skjema, men av dette fremkommer det hvor mange deltakere det er totalt i gruppen. Antall personer og antall meldinger År Meldinger Personer Kilde: Sysselmannen på Svalbard Formål med reisen fordelt på personer I meldingen skal man krysse av for hva som er formålet med ferdselen. Som det fremgår av tabellen nedenfor dreier det seg oftest om rekreasjon, men ferdsel i forbindelse med vitenskapelige oppdrag utgjør også en betydelig andel. Tallet for vitenskapelig formål er nok for lavt, da en rekke prosjekter ikke fanges opp av det meldesystemet som denne statistikken er basert på. Formål Rekreasjon Vitenskapelig Næring Annet/ Ikke fordelt Kilde: Sysselmannen på Svalbard 21

22 Antall personer i felt fordelt på måned Nesten all ferdsel finner sted i perioden mars august. Som det fremgår av tabellen nedenfor, er april måneden med størst ferdsel om vinteren, mens juli og august er de mest populære månedene om sommeren. Måned jan feb mars april mai juni juli aug sept Kilde: Sysselmannen på Svalbard Aktører i reiselivsnæringen Det var noen spredte forsøk på etablering av aktivitet fra turoperatører i perioden , før den stedlige reiselivsnæringen skjøt fart. Det foreligger ikke registreringer som gir god oversikt over hvor stor denne aktiviteten har var, men det dreier seg om noen kystcruise og en del organiserte fot- og skiturer. I det påfølgende gis en beskrivelse av dagens situasjon. Lokale aktører Med lokale aktører menes her virksomheter som er etablert og registrert som bedrifter på Svalbard. Etter at Spitsbergen Travel, Spitsbergen Safari og Svalbard Polar Travel ble slått sammen til ett selskap høsten 2001, er dette blitt en svært dominerende aktør innen reiselivsnæringen i Longyearbyen. Selskapets andel av omsetning som lokale operatører representerer, anslås til mellom 70 og 80 %. Virksomheten er variert med aktiviteter som for eksempel ekspedisjons- /kystcruise, fotturer, skiturer, scooterturer, grotteturer, gummibåtturer, totalarrangement for grupper og reisebyråvirksomhet. De har også mellom 70 og 80 % av romkapasiteten med SAS Radisson Hotel, Spitsbergen Hotel og Spitsbergen Guesthouse. Det er i tillegg andre lokale turoperatører som tilbyr forskjellige aktiviteter både sommer og vinter; de fleste er små aktører. To av disse har i tillegg overnattingstilbud. Det er for tiden fem serveringssteder (kaféer/puber) i Longyearbyen. SAS/Braathens flyr i regulær passasjertrafikk til og fra Longyearbyen og lokalt er det to bussog drosjeselskaper som har en vesentlig del av sin omsetning fra turisme. Innen handels- og servicenæringen regner enkelte bedrifter med at så mye som 50 % av omsetningen følger av turisttrafikken i Longyearbyen. 22

23 Det er to hovedattraksjoner i Longyearbyen. Svalbard Museum hadde i besøkende, mens Galleri Svalbard hadde besøkende. Eksterne aktører Med eksterne aktører menes her virksomheter som er etablert et annet sted enn på Svalbard, men som har aktivitet på Svalbard i deler av året. Det er en rekke eksterne turoperatører som har virksomhet på Svalbard. Noen av disse har drevet reiselivsvirksomhet på øygruppen i mange år, mens andre dukker opp ett år for så å forsvinne igjen neste år. De kommer fra forskjellige land og fra fastlands-norge. Aktiviteten på Svalbard varierer svært mye. Hvert år dukker det opp flere nye operatører i denne kategorien. Antall eksterne turoperatører har de siste årene vært i overkant av 20 per år. Enkelte eksterne turoperatører har hatt betydelig aktivitet på Svalbard i flere år og er representert hele sesongen. Eksempel på disse fra 2003 er Oceanwide Expedition (nederlandsk fire ekspedisjonscruisebåter, Lindblad Expedition (amerikansk én ekspedisjonscruisebåt), GNGL (fransk skiturer om vinteren, kajakkturer om sommeren), PolarQuest (svensk én ekspedisjonscruisebåt) og Aurora Expedition (australsk én ekspedisjonscruisebåt). De selskapene som her er listet med båter representerer for eksempel majoriteten av kyst-/ekspedisjonscruise trafikken på Svalbard. Organiserte aktiviteter Hovedtyngden av tilreisende til Svalbard benytter seg av tilbudene om organiserte aktiviteter. Dette viser blant annet tre omfattende gjesteundersøkelser som Svalbard Reiselivsråd gjennomførte i 1995, 1997 og Vinterstid er dagsturer med snøscooter den mest solgte aktiviteten. Videre er hundesledeturer og isgrotting populært, mens skiturer ikke trekker det store volumet. Mange aktører tilbyr også lengre kombinasjonsturer med forskjellige aktiviteter, med overnatting i for eksempel teltcamper, snøhuler og på faste overnattingssteder som i Barentsburg og på Kapp Linné. I fire sesonger har det ligget en båt innefrosset i Tempelfjorden med tilbud om scooter- eller hundeturer til båten, kombinert med overnatting og/eller servering. Sommerstid er det (som vist i avsnittet om cruiseturisme), mange som drar på korte eller lengre båtturer. Videre er det relativt stort volum på korte fotturer i nærområdet til Longyearbyen. Også gummibåtturer og kajakkturer er populære aktiviteter. Som om vinteren, er det flere selskaper som tilbyr kombinasjonsturer hvor overnatting i for eksempel telt og ulike aktiviteter inngår. Helikopterturisme har ikke fått utviklet seg på Svalbard, men det har tidligere vært drevet litt sightseeingflyving med småfly. Slik flyging er nå forbudt ved forskrift. 4 I de senere år har Svalbard også blitt brukt til mellomlanding for flyturer til Nordpolen. Atomdrevne båter har 4 Forskrift om ferdsel med motorkjøretøy i terrenget og om bruk av luftfartøy til turistformål på Svalbard, 15. juni

24 ikke adgang i Svalbards farvann. Noen av disse har imidlertid byttet passasjerer med helikopter, mens fartøyet har ligget utenfor territorialgrensen. Økonomi og sysselsetting Reiselivet har i løpet av de siste årene utviklet seg til en betydelig stedlig næring. Tallene nedenfor viser reiselivets økonomiske betydning i millioner kroner og betydning i antall sysselsatte, sammenlignet med norsk kulldrift på Svalbard. Omsetning i millioner kroner og årsverk i antall ansatte Omsetning Reiseliv Kulldrift Årsverk Reiseliv Kulldrift Avledede årsverk Reiseliv Kulldrift I tall for reiselivsnæringen inngår primært overnatting, servering, aktiviteter og intern transport. Flyreiser til og fra fastlands-norge er holdt utenfor. Det samme er aktivitet generert av de fastboende. Avledet virksomhet er et mål på hvor store andeler av den lokale etterspørselen som kan tilskrives lønnsutbetalinger og lokale kjøp. Lokal organisering Svalbard Reiselivsråd ble etablert i Info-Svalbard (SSD/SNU) hadde frem til 2001 sekretariatsfunksjonen for reiselivsrådet. Fra januar 2001 overtok Svalbard Reiselivsråd eierskapet til Info-Svalbard som samtidig skiftet navn til Svalbard Reiseliv AS. Svalbard Reiseliv har tre fulltids ansatte og har ansvaret for drift av helårlig turistinformasjon og andre vertskapsoppgaver, samt iverksettelse av årlige handlingsplaner vedtatt av Svalbard Reiselivsråd. Finansieringen av aktiviteten skjer gjennom medlemskontingenter og offentlig bidrag fra Næringsdepartementet over Svalbardbudsjettet. Svalbard Reiselivsråd teller i dag i overkant av 40 lokale medlemmer. Alle stedlige reiselivsbedrifter er medlemmer i reiselivsrådet. I tillegg er en rekke bedrifter innen relatert næring; handel, service og transport, medlemmer. 24

REISELIVSSTATISTIKK FOR SVALBARD

REISELIVSSTATISTIKK FOR SVALBARD REISELIVSSTATISTIKK FOR SVALBARD 2011 Forside; Turister på Newtontoppen 5.mai 2011. Foto; Arild Lyssand 2 INNHOLD REISELIVSSTATISTIKK 1 Forside; Turister på Newtontoppen 5.mai 2011. Foto; Arild Lyssand

Detaljer

REISELIVSSTATISTIKK FOR SVALBARD

REISELIVSSTATISTIKK FOR SVALBARD REISELIVSSTATISTIKK FOR SVALBARD 21 Forside; Kontroll av individuelle reisende på Gallerbreen 6.mai 211. Foto; Arild Lyssand 2 INNHOLD REISELIVSSTATISTIKK 1 Forside; Kontroll av individuelle reisende på

Detaljer

Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard

Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard Politiske rammer fra Storting og Regjering Juridiske rammer Svalbardtraktaten Svalbardmiljøloven

Detaljer

Forside: Ekspedisjonscruiseskip og småbåtcruise i Liefdefjorden Foto: Margrete Keyser / Sysselmannen på Svalbard

Forside: Ekspedisjonscruiseskip og småbåtcruise i Liefdefjorden Foto: Margrete Keyser / Sysselmannen på Svalbard REISELIVSSTATISTIKK FOR SVALBARD 214 Forside: Ekspedisjonscruiseskip og småbåtcruise i Liefdefjorden Foto: Margrete Keyser / Sysselmannen på Svalbard 2 INNHOLD 1. Generelt om turisttrafikk til og på Svalbard

Detaljer

Forside: MS/ Nordstjernen i Magdalenefjorden sommeren 2012 Foto: Margrete. N. S. Keyser/ Sysselmannen på Svalbard

Forside: MS/ Nordstjernen i Magdalenefjorden sommeren 2012 Foto: Margrete. N. S. Keyser/ Sysselmannen på Svalbard REISELIVSSTATISTIKK FOR SVALBARD 2012 Forside: MS/ Nordstjernen i Magdalenefjorden sommeren 2012 Foto: Margrete. N. S. Keyser/ Sysselmannen på Svalbard INNHOLD REISELIVSSTATISTIKK FOR SVALBARD 2012 Forside:

Detaljer

Forside: Ekspedisjonscruiseskip, guideskuter og hundekjøring Foto: Elin Lien, Margrete Keyser og Torunn Mellison/ Sysselmannen på Svalbard

Forside: Ekspedisjonscruiseskip, guideskuter og hundekjøring Foto: Elin Lien, Margrete Keyser og Torunn Mellison/ Sysselmannen på Svalbard REISELIVSSTATISTIKK FOR SVALBARD 213 Forside: Ekspedisjonscruiseskip, guideskuter og hundekjøring Foto: Elin Lien, Margrete Keyser og Torunn Mellison/ Sysselmannen på Svalbard 2 INNHOLD 1. Generelt om

Detaljer

Ronny Brunvoll Reiselivssjef Svalbard Reiseliv AS. Sikker vinterferdsel for turister på Svalbard

Ronny Brunvoll Reiselivssjef Svalbard Reiseliv AS. Sikker vinterferdsel for turister på Svalbard Ronny Brunvoll Reiselivssjef Svalbard Reiseliv AS Sikker vinterferdsel for turister på Svalbard Svalbard Reiseliv Svalbard Reiselivsråd Destinasjonsselskapet organiserer 65 bedrifter: Markedsføring Felles

Detaljer

Vekst i reiselivet hvordan rigger vi oss? - hva kreves?

Vekst i reiselivet hvordan rigger vi oss? - hva kreves? Vekst i reiselivet hvordan rigger vi oss? - hva kreves? Svalbard Reiselivsråd Visit Svalbard AS Ronny Brunvoll Reiselivssjef Reiseliv på Svalbard Stortingsmelding # 50, 1990-1991, om Svalbard Stortingsmelding

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF. Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF. Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015 Bakgrunn NS-EN ISO 14001:2004 sier følgende: «Den øverste ledelsen skal fastsette organisasjonens miljøpolitikk og sikre at miljøpolitikken

Detaljer

NÅR DU FERDES PÅ SVALBARD INFORMASJON TIL TURISTER OG TILREISENDE. Informasjon om svalbardmiljøloven med forskrifter

NÅR DU FERDES PÅ SVALBARD INFORMASJON TIL TURISTER OG TILREISENDE. Informasjon om svalbardmiljøloven med forskrifter Svalbardmiljøloven ble gjort gjeldende fra 1. juli 2002. Loven er en rammelov som utfylles av en rekke forskrifter bl.a.: Forskrift om høsting Forskrift om leiropphold Forskrift om ferdsel med motorkjøretøy

Detaljer

S S yss ys elm s a e n l nen på Sv mann alb e a n rd

S S yss ys elm s a e n l nen på Sv mann alb e a n rd Sysselmannen på Svalbard Innhold 2-3 Sysselmannen på Svalbard 4-5 Miljøvern 6-7 Politioppgaver 8-9 Andre gjøremål 10 Satsingsområder 11 Transportmidler og utstyr 12 Om Svalbard Sysselmannen er regjeringens

Detaljer

VEILEDNING FOR BESØKENDE I ARKTIS

VEILEDNING FOR BESØKENDE I ARKTIS VEILEDNING FOR BESØKENDE I ARKTIS Foto: Spitsbergen Travel Jørn Henriksen Kjære gjest Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO) er en internasjonal organisasjon for ekspedisjonscruiseoperatører.

Detaljer

FOR BESØKENDE I ARKTIS. Miljø Sikkerhet Kulturelle og sosiale hensyn

FOR BESØKENDE I ARKTIS. Miljø Sikkerhet Kulturelle og sosiale hensyn VEILEDNING FOR BESØKENDE I ARKTIS Miljø Sikkerhet Kulturelle og sosiale hensyn Velkommen til Arktis Velkommen til arktis Kjære gjest. Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO) er en internasjonal

Detaljer

Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO)

Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO) Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO) Miljøvennlig vennlig, sikker og ansvarlig turisme i Arktis Jan Sverre Sivertsen, styreleder AECO AECO Stiftet 2003 13 medlemmer fra 7 land 20 skip

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Motorferdsel i utmark

Motorferdsel i utmark Direktoratet for naturforvaltning r naturforvaltning B e s ø k s a d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 P o s t a d r e s s e : 7 4 8 5

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

side 1 Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen

side 1 Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen side 1 Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen Svalbard 18. 21. august 2015 Kart over Svalbard med seilingsruten for MS Nordstjernen. side 2 Tirsdag, 18. august, 13:00, 78 10 N Longyearbyen Norsk bosetning og

Detaljer

Regional plan for Nordfjella

Regional plan for Nordfjella 1 Regional plan for Nordfjella Tema «Reiseliv» Geilo, 28 08 2012 Ragnhild Kvernberg RePlan as / Hallingdal Reiseliv as 2 RePlan as daglig leder/eier Destinasjons-og områdeutvikling Reiselivsplaner/strategier

Detaljer

Persontransport i utmarksnæring: Høring om behov for endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag

Persontransport i utmarksnæring: Høring om behov for endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag HØRINGSNOTAT FRA KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET Persontransport i utmarksnæring: Høring om behov for endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 1 Innledning Klima-

Detaljer

Longyearbyen, 22.02.62

Longyearbyen, 22.02.62 Longyearbyen, 22.02.62. Klima- og forurensningsdirektoratet v/vigdis Vestreng og Elin Økstad Norsk institutt for luftforskning v/roland Kallenborn UNIS v/roland Kallenborn Norwegian Arctic Climate Climate

Detaljer

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040 Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Stiftet april 2009, i drift 1. januar 2010 19 ansatte Administrasjon: 2 Nordland: 6

Detaljer

Vurdering av behovet for å stille krav til sertifisere guider eller andre krav for å sikre kvalitet i reiselivsnæringen på Svalbard

Vurdering av behovet for å stille krav til sertifisere guider eller andre krav for å sikre kvalitet i reiselivsnæringen på Svalbard Høringsnotat: Del 1: Vurdering av behovet for å stille krav til sertifisere guider eller andre krav for å sikre kvalitet i reiselivsnæringen på Svalbard Del 2: Forslag til endringer i forskrift om turisme

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Destinasjon Trysil BA 2008 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Kort om Destinasjon Trysil Stiftet 1984 (tidligere Trysil Ferie og Fritid) 155 andelseiere Hovedsakelig medlemsbasert finansiering

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2000 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder

Detaljer

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Paradokset næringsvirksomhet og verneområder Verneområder opprettes for å verne arealene mot menneskelig

Detaljer

MOTORFERDSEL PÅ VASSDRAG I LUNNER - VURDERING AV MULIGHETER FOR Å UTARBEIDE FORSKRIFT

MOTORFERDSEL PÅ VASSDRAG I LUNNER - VURDERING AV MULIGHETER FOR Å UTARBEIDE FORSKRIFT Arkivsaksnr.: 11/1673-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset MOTORFERDSEL PÅ VASSDRAG I LUNNER - VURDERING AV MULIGHETER FOR Å UTARBEIDE FORSKRIFT Hjemmel: Lov om motorferdsel

Detaljer

Forvaltningsplan for naturreservatene på Øst-Svalbard Åpent møte, Longyearbyen 11. september 2012

Forvaltningsplan for naturreservatene på Øst-Svalbard Åpent møte, Longyearbyen 11. september 2012 Forvaltningsplan for naturreservatene på Øst-Svalbard Åpent møte, Longyearbyen 11. september 2012 Guri Tveito, miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard Organisering Miljøverndepartementet oppdragsgiver

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

TA VARE PÅ SVALBARDNATUREN

TA VARE PÅ SVALBARDNATUREN TA VARE PÅ SVALBARDNATUREN INFORMASJON TIL FASTBOENDE Informasjon om svalbardmiljøloven med forskrifter Ta vare på svalbardnaturen Svalbardmiljøloven med tilhørende forskrifter er det viktigste miljøregelverket

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

Fra hovedvei til drømmefisken!

Fra hovedvei til drømmefisken! Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei

Detaljer

Vi viser til brev av 8. oktober 2008 hvor vi inviteres til å kommentere forslaget til overnevnte reguleringer.

Vi viser til brev av 8. oktober 2008 hvor vi inviteres til å kommentere forslaget til overnevnte reguleringer. Sysselmannen på Svalbard Postboks 633 9171 Longyearbyen Your ref: 2006/00331-29 a.511 Our ref: Longyearbyen, 10.12.2008 Høring forslag om endringer i verneforskrift for Nordaust- Svalbard og Søraust-Svalbard

Detaljer

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen, Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere

Detaljer

EUROPEAN CRUISE SERVICE

EUROPEAN CRUISE SERVICE EUROPEAN CRUISE SERVICE Etablert 1850 - tidligere Bennett Cruise Service Hovedkontor i Bergen 100% norskeid Shore Excursions operatør for innkommende cruiseskip Skipsagenter for innkommende cruiseskip

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

S S ys y s s elm s a e n l nen m p a å n Sva n l e ba n rd

S S ys y s s elm s a e n l nen m p a å n Sva n l e ba n rd Sysselmannen på Svalbard Innhold 2-3 Sysselmannen på Svalbard 4-5 Miljøvern 6-7 Politi og påtale 8-9 Andre gjøremål 10 Satsingsområder 11 Materielle ressurser 12 Om Svalbard Sysselmannen er regjeringens

Detaljer

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID Oslo, 20. februar 2015 LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID 1 SAMMENDRAG Den 11. februar 2015 var det høring i energi- og miljøkomiteen om endringer i lov 10. juni

Detaljer

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige

Detaljer

Nye Straumhella Prosjektskisse. Nye muligheter for allmennheten og reiselivsbedrifter gjennom samarbeid

Nye Straumhella Prosjektskisse. Nye muligheter for allmennheten og reiselivsbedrifter gjennom samarbeid Prosjektskisse Nye muligheter for allmennheten og reiselivsbedrifter gjennom samarbeid Straumhella 240 mål Eiendom med potensial for utvikling for allmennheten Stor eiendom på 240 mål kan forene ulike

Detaljer

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen

Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Kartlegging av besøkstrafikkens betydning i Best of the Arctic - regionen Utarbeidet av Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge etter oppdrag fra Best of the Arctic Versjon per 21102010

Detaljer

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Sandra Diana Bratland European Cruice Service Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Sandra Diana Bratland Director Shore Excursions European Cruise Service frem

Detaljer

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen* Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 03.06.2015

Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 03.06.2015 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/2783-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: 13.05.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 03.06.2015 Trondhjems

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

Problemer med å lese dette nyhetsbrevet? Klikk her. Del:

Problemer med å lese dette nyhetsbrevet? Klikk her. Del: Problemer med å lese dette nyhetsbrevet? Klikk her Del: Svalbard Svalbard betyr «kjølig kant» og er en øygruppe som ligger under norsk suverenitet på 78 grader nord. I Norge opererer man med fire årstider,

Detaljer

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Sammendrag: Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI rapport 1295/2013 Forfatter(e): Eivind Farstad, Petter Dybedal og Iratxe Landa Mata

Detaljer

Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen. Svalbard 21 24 juli.

Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen. Svalbard 21 24 juli. Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen Svalbard 21 24 juli. Kart over Svalbard med seilingsruten for MS Nordstjernen. Tirsdag, 21. Juli 13:00, 78 10 N Longyearbyen Norsk bosetning og regnet som Svalbards hovedstad.

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2010

Gjesteundersøkelsen 2010 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2010 TØI-rapport 1135/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng og Iratxe Landa Mata Oslo 2011, 66 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge I 2010 kom

Detaljer

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern

Detaljer

INNHOLD: SEPTEMBER 2012

INNHOLD: SEPTEMBER 2012 SEPTEMBER 2012 INNHOLD: Ny buss på Norkyn Arena Nordkyn i oktober Hotel Nordkyn på tur Vi har en plan Fisketurismen vokser Vandreturisme på Nordkyn Sommersesongen 2012 Nordkyn Nordic Safari med ny båt

Detaljer

Christiania i. På seiltur. Edgeøya. Foto: Anders Bergan. 81 Tekst og foto: Johan J. Petersen. Sjuøyene. Kvitøya Moffen. Smeeremburg.

Christiania i. På seiltur. Edgeøya. Foto: Anders Bergan. 81 Tekst og foto: Johan J. Petersen. Sjuøyene. Kvitøya Moffen. Smeeremburg. 81 Tekst og foto: Johan J. Petersen Sjuøyene 80 Kvitøya Moffen N o rd a u s t l a n d e t Smeeremburg 79 Ny Ålesund Ve s t S p it s b e r g e n Kong Karls Land det sun land For Pyramiden Longyearbyen Isfjorden

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

Fremtidens friluftsliv. Hvorfor prosjekt om fremtidens friluftsliv? Teknologirådet - scenarier for friluftslivet i 2020

Fremtidens friluftsliv. Hvorfor prosjekt om fremtidens friluftsliv? Teknologirådet - scenarier for friluftslivet i 2020 9. Sesjon 4: Friluftsliv - trender og utfordringer 9.1. Framtidsscenarier for friluftslivet Jon Fixdal, Teknologirådet Fremtidens friluftsliv Teknologirådet - scenarier for friluftslivet i 2020 Landskonferansen

Detaljer

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Bruk av IT løsninger

Bruk av IT løsninger Bruk av IT løsninger Kartlegging av interne forutsetninger En kartlegging har som hensikt å forberede bedrifter i reiselivet på framtidige arbeidsoppgaver i forbindelse med elektronisk forretningsdrift.

Detaljer

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT Torill Olsson, 23 oktober 2012 REISELIVETS FIRE BEN OPPLEVELSE Andre bransjer Aktiviteter Overnatting Servering Transport FORSTUDIE I TILBUD OG MARKED OPPSUMMERING OPPLEVELSESTILBUD

Detaljer

SØKNADSSKJEMA HØST 2012

SØKNADSSKJEMA HØST 2012 SØKNADSSKJEMA HØST 2012 Prosjektnummer Mottatt dato Fylles ut av Svalbards miljøvernfond Søknadsfrist 15. SEPTEMBER 2012 1. Kort informasjon om søker og prosjektet/tiltaket Prosjektnavn Navn på søker Organisasjon

Detaljer

Strategidokument for Kvamskogen Vel

Strategidokument for Kvamskogen Vel Strategidokument for Kvamskogen Vel Vedtekter for Kvamskogen Vel 1 - Velforeningens formål er å medvirke til å utvikle og i vareta allmenne interesser som knytter seg til Kvamskogen som hytte-, rekreasjons-

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR VIDEREUTVIKLINGEN AV SVALBARD SOM FORSKNINGSPLATTFORM

STRATEGISK PLAN FOR VIDEREUTVIKLINGEN AV SVALBARD SOM FORSKNINGSPLATTFORM STRATEGISK PLAN FOR VIDEREUTVIKLINGEN AV SVALBARD SOM FORSKNINGSPLATTFORM Forord Norges forskningsråd er i St.meld. nr. 42 (1992 93) Norsk Polarforskning gitt et strategisk ansvar for polarforskningen

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG:

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Trondheim 12. oktober 2007. ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: 1. Innledning AMCAR (American Car

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Allemannsretten og reiselivsnæringen

Allemannsretten og reiselivsnæringen Allemannsretten og reiselivsnæringen Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no 2 Reiselivet må gjerne bruke naturen Reiselivsaktører arrangerer ofte ulike aktiviteter i naturen, men mange er usikre på hva de egentlig

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

Sammen bevarer vi miljøet på Svalbard. Anne-Line Pedersen, nestleder i styret for Svalbards miljøvernfond

Sammen bevarer vi miljøet på Svalbard. Anne-Line Pedersen, nestleder i styret for Svalbards miljøvernfond SVALBARDS MILJØVERNFOND Sammen bevarer vi miljøet på Svalbard Anne-Line Pedersen, nestleder i styret for Svalbards miljøvernfond Om fondet Opprettet i 2007 Økonomisk virkemiddel i miljøvernarbeidet på

Detaljer

Ordinær drift petroleum, og konsekvenser for reiselivsnæringen

Ordinær drift petroleum, og konsekvenser for reiselivsnæringen Ordinær drift petroleum, og konsekvenser for reiselivsnæringen 796/2012 Datagrunnlag Hvordan vil petroleumsdrift påvirke reiselivsnæringen? - Statusbeskrivelse av reiselivsnæringen fra Leka i Nord-Trøndelag

Detaljer

Sysselmannens rapportserie Nr. 2/2002

Sysselmannens rapportserie Nr. 2/2002 Plan for nye verneområder på Svalbard Konsekvensutredning Sysselmannen på Svalbard Postboks 633 N-9171 Longyearbyen Tlf. 79 02 43 00 Fax 79 02 11 66 firmapost@sysselmannen.svalbard.no Sysselmannens rapportserie

Detaljer

Innhold. 1 Litt om lufthavnen 3 2 Tilbud og flybevegelser 3 3 Passasjerer 4 4 Trafikkprognose 7

Innhold. 1 Litt om lufthavnen 3 2 Tilbud og flybevegelser 3 3 Passasjerer 4 4 Trafikkprognose 7 101 Transportokonornisk institutt Stiftetsen Norsk senter for samferdselsforskning Vede% Arbeidsdokument av 28. februar 2008 3160 Prosjektarbeid for AVINOR Cand oecon Harald Thune-Larsen 0L12052/2008 Trafikkprognose

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Norsk Friluftslivspolitikk

Norsk Friluftslivspolitikk Norsk friluftslivspolitikk Erlend Smedshaug Ørebro, 1 Den statlige definisjonen av friluftsliv Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse Definisjonen

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 UT I ØYAN - NY PROSJEKTFASE Rådmannens innstilling: 1. Prosjektplanen godkjennes. 2. Herøy kommune går inn som eier

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

Lovvedtak 29. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 75 L (2011 2012), jf. Prop. 147 L (2010 2011)

Lovvedtak 29. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 75 L (2011 2012), jf. Prop. 147 L (2010 2011) Lovvedtak 29 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 75 L (2011 2012), jf. Prop. 147 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

side 1 Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen

side 1 Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen side 1 Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen Svalbard 21. august - 25. august 2015 Kart over Svalbard med seilingsruten for MS Nordstjernen. side 2 Fredag, 21. august, 17:00, 78 10 N Longyearbyen Norsk bosetning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137 PROSJEKT - UT I ØYAN. Rådmannens innstilling: 1. Rammene, som beskrevet i saksutredningen, for prosjektplanen godkjennes.

Detaljer

Ringerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen

Ringerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref Dato 200703012 200702742-/MT Ringerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen Saken er oversendt Miljøverndepartementet

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2009

Gjesteundersøkelsen 2009 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2009 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI-rapport 1045/2009 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng Oslo 2009, 49 sider Gjesteundersøkelsen 2009 omfatter

Detaljer

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest.

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest. Flatanger 22.12.2014 VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING TILKNYTTET SØKNAD OM OPPRETTELSE AV AKVAKULTURANLEGG MED 6240 TN MTB PÅ LOKALITETEN KVEITSKJERET I FRØYA KOMMUNE. Marin Harvest Norway AS

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING

Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 AKTØRER I CRUISE- OG HURTIGRUTETRAFIKKEN... 3 2 MÅL... 4

Detaljer

Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen. Svalbard 11 14 august.

Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen. Svalbard 11 14 august. Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen Svalbard 11 14 august. Kart over Svalbard med seilingsruten for MS Nordstjernen. Tirsdag, 11. august, 13:00, 78 10 N Longyearbyen Norsk bosetning og regnet som Svalbards

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 STRATEGI FOR VIDERE UTVIKLING OG DRIFT AV REISELIVSATSNINGEN "UT I ØYAN" Rådmannens innstilling: 1. Prosjektplanen

Detaljer

Privat aktivitet Forskningsaktivitet

Privat aktivitet Forskningsaktivitet MELDINGSSKJEMA FOR AKTIVITETER I ANTARKTIS FORHÅNDSMELDING OG MILJØKONSEKVENSVURDERING IHT. 9 I FORSKRIFT 26. APRIL 2013 OM MILJØVERN OG SIKKERHET I ANTARKTIS (ANTARKTISFORSKRIFTEN) DEL 1: OM AKTIVITETEN

Detaljer

Kommunale retningslinjer for behandling av motorferdselsaker i Lierne kommune.

Kommunale retningslinjer for behandling av motorferdselsaker i Lierne kommune. Kommunale retningslinjer for behandling av motorferdselsaker i Lierne kommune. Vedtatt av Lierne kommunestyre den 29. juni 2004, med virkning fra 1. desember 2004 De kommunale retningslinjene gjelder inntil

Detaljer