Referat fra programstyremøtet for studiet i nanovt onsdag 25. februar 2009

Transkript

1 Bergen, Referat fra programstyremøtet for studiet i nanovt onsdag 25. februar 2009 Tilstede: Knut Børve (leder), Bodil Holst, Hee-Chan Seo, Aurora Martinez, Kamilla Kjølberg, Gaute Otnes, Marte Caspersen Nerland, Tore Skodvin, Hege Ommedal (sekretær). i) Godkjenning av innkalling og saksliste. Det kom en kommentar på at innkallingen må ikke sendes som rar-fil. Man må bruke zipformat. Dette vil bli tatt hensyn til ved en senere anledning. Sakslisten ble godkjent. ii) Orienteringssaker: Styrets sekretær orienterte om: Lunsj for nanostudentene den 6. mars Midtsemesterevaluering av NANO100 i uke 11 Masterstudiet i nanovitenskap er nå lansert i UiBs eksternweb Orienteringer fra Nanos v/gaute o Det vil bli arrangert skidag for alle nanostudenter og andre interesserte den 14. mars. Invitasjon er sendt på e-post via nano@uib.no. o Næringslivsdag for nanostudentene fredag i regi av Nanos Nanoteknologistudentenes fagutvalg (Nanos) har gjort et stort arbeid for å arrangere en næringslivsdag. Hensikten var å invitere aktuelle næringslivsbedrifter og presentere studieprogrammet og studentenes kompetanse til potensielle arbeidsgivere. I slutten av januar ble det sendt ut invitasjon til 44 bedrifter på e-post. Ved fristens utløp, var det kommet respons fra én interessert bedrift. En intensiv ringerunde resulterte i totalt 4 interesserte bedrifter. Det førte til en avlysning av arrangementet på grunn av for få påmeldte bedrifter. Det hersker nå en bekymring i studentgruppen for om deres kompetanse etter endt utdanning er aktuell for arbeidsmarkedet. Programstyrets tilbakemelding var at Nanos har gjort et flott arbeid for å komme i dialog med næringslivet. Å oppnå kontakt og gehør hos bedrifter er en meget ressurskrevende prosess. Det er mange faktorer som spiller inn, blant annet tidspunktet i studiet. Det er mulig at bedrifter som primært vil rekruttere master- og Ph.d-kandidater er mindre motivert for utadrettet virksomhet i forhold til første- og andreårs studenter. Det vil derfor være feil å tolke den manglende oppslutningen om dette arrangementet som uttrykk for laber interesse for nanoteknologer i fremtiden. Programstyret tar allikevel denne tilstandsrapporten på alvor og ber om at det blir lagt frem forslag til tiltakspakke for å bedre kontakten med næringslivet på neste programstyremøte. o Informasjonsmøte om masterprosjektene i nanoteknologi Fra studenthold er det ønske om et informasjonsmøte om mulige masterprosjekter i nanovitenskap, hvor kursporteføljen til ulike prosjekter blir presentert med tanke på gode valg av emner i sjette semester.

2 Sak 04/09 Bachelorprosjektemne i nanoteknologi Bakgrunn: Saksforelegg til sak 04/09 med vedlegg 1 til 5, som ble sendt til Programstyrets medlemmer på epost den 13. februar. Vedleggene skisser fire ulike modeller for bachelorprosjektemne, hentet fra ulike fagtradisjoner. Modellene har til felles at hver student gjennomfører et avgrenset forskningsarbeid i veilederens forskningsgruppe, og at arbeidet blir dokumentert i journalform og presentert i form av en vitenskapelig rapport eller poster samt evt som foredrag. Modellene skilles hovedsakelig ved vektlegging av praktisk/teoretisk prosjektarbeid i forhold til formalisert opplæring og skrivetrening. MNF201 har dessuten en vitenskapsteoretisk vektlegging. Emne MOL231 MAT 292 PHYS117 MNF201 Læringsmål Å gje studenten (i) innføring i forskingsstrategi og praktisk forskingsarbeid med molekylærbiologiske metodar: (ii) øving i å lesa vitskapelege artiklar og (iii) forskingsbasert skrivetrening. Å lære skriftleg og munnleg formidling av matematisk stoff Å få erfaring frå eksperimentelt arbeid, prosjektsamarbeide på fysiske problemstillingar og skrivetrening. Diskusjonen i styret gav en rekke innspill som kan ses i lys av vektlegging prosjekt/formalisert opplæring: BSc som forberedelse til masterprosjekt: Skriveprosessen i masterprosjekter kommer gjerne for sent i gang, mens det ideelle vil være at skriveprosessen blir en integrert del av prosjektarbeidet. Dette er et veilederansvar og kan behjelpes for eksempel ved at det blir satt en tempoplan for skriving i prosjektet. Et annet oppstartsproblem i MSc-studiet er tilegning av informasjon fra primærlitteratur, - dét å hente ut informasjon fra vitenskaplige artikler. Vektlegging av skrive- og lesetrening i BSc prosjektet vil være en meget nyttig forberedelse med tanke på MSc prosjekt. Dette kan skje på individuelt nivå ( tutoring ved veileder), eller man kan benytte en seminarmodell (studentene samles 1-2 timer i uken med fokus på lese- og skrivetrening: kritisk lesing og kommentering på hverandres tekster, presentasjon av resymé av utvalgte vitenskapelige artikler). Uansett modell bør skrivetreningen knyttes til rapportering av egne resultater, slik at skriving brukes som metode for bevisstgjøring rundt betydningen av resultatene og som forberedelse til videre arbeid. Studentenes ønsker: o Individuelle BSc-prosjekter o At emnet forbereder for masterstudiet, både med tanke på praktisk laboratoriearbeid

3 og skrive/lese-trening. o At emnet gir studenter som ikke går videre med master, noe av den samme treningen som et masterprosjekt gir. Fra et ressurs- og veiledningssynspunkt, kan det være nyttig at flere studenter arbeider sammen om et prosjekt, evt har beslektede prosjekter. Det er enighet om at Det bør være mulig å velge enten en praktisk eller en teoretisk oppgave. Det skal utarbeides en felles mal for rapportens struktur og utforming. Det bør være ekstern vurdering. Viktig med drypp av vitenskapsteori og fokus på kritisk kildebruk. Følgende problemstillinger må avklares? 1. Hvordan skrivetrening organiseres? 2. Individuelle prosjekter eller gruppearbeid, eller begge deler? Dette er et ressursspørsmål. Det billigere å veilede studenter i grupper. Det er nærliggende å tenke seg at de instituttene som tar i mot studenter til prosjektarbeid må bære kostnadene med å ha en student i laboratoriearbeid og til veiledning. Samtidig vil det være nødvendig med ekstra ressurser til undervisning. 3. Hvordan skal man ivareta tverrfagligheten i nanoteknologistudiet i et bachelorprosjektemne? Det er ønskelig med prosjektoppgaver som har komponenter fra to nanovitenskapelige fagmiljøer. Vedtak: Programstyret er enig i at det bør opprettes et bachelorprosjektemne i nanoteknologi. Programstyrets leder og sekretær oppsummerer synspunktene, som kom frem på møtet og utreder saken på nytt for ny behandling i Programstyret. Sak 05/09: NANO200 Bakgrunn: Saksforelegg i møteinnkallingen. Arbeidsgruppens leder/emneansvarlig presenterte NANO200 på møtet. Innkjøp Emneansvarlig delte ut et notat angående NANO200 på møtet samt kopi av de innkomne tilbudene på utstyr (hhv vedlegg 1 og vedlegg 2 5 til referatet). Utgiftene til tungt utstyr beløper seg til i størrelsesorden NOK ,-, etter de justeringene som kom frem på møtet. I tillegg kommer utgifter til glassutstyr og kjemikalier. Arbeidsgruppen ble oppfordret til å utarbeide et fremlegg om innkjøp av Microfluidics -utstyr med kostnadsanalyse. Hele budsjettet finnes vedlegg 1 til referatet. Øvelsesportefølje Det er planlagt ni øvelser i NANO200. Arbeidsgruppen ble oppfordret til å utarbeide en beskrivelse av hver øvelse angående problemstilling, utstyr og karakteriseringsmetode. Det pågår nå testing av noen kjemiøvelser, men detaljene er ikke klarlagt. Samtidig poengterte emneansvarlig at det vil bli utarbeidet detaljerte øvelsesprotokoller for alle øvelsene når nødvendig instrumentering og utstyr er på plass. En foreløpig beskrivelse av øvelsesporteføljen finnes i vedlegg 1.

4 Emnebeskrivelse Emnemalen for NANO200 ble gjennomgått, og referat er gitt under sak 06/09 om studieplanendringer for høsten Vedtak: Programstyret slutter seg til fremlegget om det konkrete øvingsopplegget for NANO200 med de kommentarene som kom frem på møtet. Programstyret godkjenner de forpliktende tilbudene fra utstyrsleverandørene og gir tillatelse til innkjøp av utstyr som følger: Røntgendiffraktometer, AFM, bordreaktor, og ovn, røreverk og varmeskap i henhold til de prisene som ble gitt på møtet. Det forutsettes at innkjøpene gjøres i tråd med UiBs innkjøpsreglement. Sak 06/09: Mindre studieplanendringer for bachelorprogrammet i nanoteknologi for høst 09 Bakgrunn: Saksforelegg i møteinnkallingen. NANO200 Den foreslåtte emnemalen for NANO200 ble gjennomgått av emneansvarlig, og det ble foretatt følgende endringer: Krav til studierett Fra: Emnet er ope for alle studentar med ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, men studentar som er tatt opp ved bachelorstudiet i nanoteknologi har førerett til emnet. Dersom det er ledige plassar vil ein tilby desse til andre studentar som oppfyller krava til forkunnskapar. Til: Emnet er berre ope for studentar som er tatt opp på Bachelorprogrammet i nanoteknologi. Tilrådde forkunnskaper Fra: NANO160, MOL100, MOL200, KJEM110, KJEM120 og PHYS101 eller PHYS111. Til: KJEM120, MOL100, MOL200. Krav til forkunnskaper Fra: KJEM110, MOL100 og PHYS101/PHYS111. Til: KJEM110, NANO160. Tatt opp som student på Bachelorprogrammet i nanoteknologi. Undervisning Det innføres obligatorisk fremmøte på forelesningene da disse er forberedelse til laboratorieøvingane, som er obligatoriske. Da laboratoriejournalene skal være karaktergivende oppfordret Gaute emneansvarlig om å utelate første laboratoriejournal i karaktergrunnlaget på bakgrunn av at en A bare kan oppnås dersom alle rapportene er godkjent etter første innlevering. Dette kan være vanskelig å oppnå i starten av et laboratoriekurs da det kan være usikkerhet om hva som kreves for å få godkjent en rapport. Det ble opplyst fra emneansvarlig om at det skal utleveres en manual for journalføring, slik at studentene er informert om hva som kreves for å få en rapport godkjent etter første innlevering. Viktigheten av å være oppmerksom på plagiering av laboratoriejournaler ble understreket og Programstyrets leder oppfordret til bruk av tekstgjenkjenningsprogrammet Ephorus. I tillegg må

5 det utarbeides presise prosedyrer for hva som er forventet etisk standard for utarbeiding av selvstendig akademisk arbeid, og for konsekvenser for brudd på disse. Prosedyrene må publiseres på nødvendige steder i vår informasjonsflyt. Vedtak: Programstyret for bachelorprogrammet i nanoteknologi godkjenner det endelige utkastet til emnebeskrivelsen for NANO200 med de endringene som kom frem på møtet. Sak 07/09: Honorar til Programsensor Bakgrunn: Saksforelegg i møteinnkallingen. Det ble lagt frem følgende forslag til programsensorhonorar på møtet: Resonnement: Det tilbys en totalpris på hele oppdraget som Programsensor for BSc- og MScNano. Det er underforstått at oppdraget innebærer variabel arbeidsbelastning i tråd med arbeidsprogrammets føringer for prioriterte tema hvert år. Gevinsten er en rimelig honorarsats til Programsensor, og enkel administrasjon for administrativ- og økonomiansvarlig. Total pakkepris NOK 60000,-. Dette innebærer NOK 15000,- per kalenderår, men halv honorarsats første og siste kalenderår. Sensorperioden er fra og med høstsemesteret 2009 til og med vårsemesteret 2013 (i kontrakten satt til ). Kalenderår 2009: 15000,- : 2 = NOK 7500,- Kalenderår 2010: NOK 15000,- Kalenderår 2011: NOK 15000,- Kalenderår 2012: NOK 15000,- Kalenderår 2013: 15000,- : 2= NOK 7500,- Totalt NOK 60000,- ========== Vedtak: Programsensor for bachelorprogrammet i nanoteknologi og masterstudiet i nanovitenskap honoreres etter de satsene som kom frem på møtet. Honoraret utbetales i henhold til retningslinjer gitt av Studiestyret ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og under forutsetning av at Programsensor utarbeider en årlig evalueringsrapport til Programstyret innen 1. juli etter malen i Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia. Sak 08/09 Egen lesesal for bachelorstudentene i nanoteknologi Bakgrunn: Saksforelegg i møteinnkallingen. Bachelorprogrammet i nanoteknologi vil be Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet om å vurdere etablering av lesesal med et tilhørende grupperom i Realfagbygget til bachelorstudentene i nanoteknologi. Det vil eventuelt være nyttig å få antydet en tempoplan for etablering av en slik lesesal. Vedtak: Programstyret slutter seg til forslaget om å bringe saken om samlokalisering av nanostudentene videre til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Sak 09/09: Eventuelt Sak fra Aurora/Institutt for biomedisin

6 Er det mulig for ph.d.-studenter, som veileder NANO100-studenter, å få uttelling i form av studiepoeng? Svar fra Programstyreleder: Det er ikke sannsynlig at de vil få uttelling i form av studiepoeng. Det vil være aktuelt å gjøre henvendelser til de ulike instituttene, som tar i mot NANO100- studenter, og be om at tiden som PhD-studenter bruker til veiledning, integreres i deres totale undervisningsplikt. I denne sammenhengen må ph.d.-studentene få dokumentasjon på sitt bidrag til undervisning i NANO100. Vedtak: Dette vil bli diskutert med studieseksjonen ved Mnfak for en vurdering av muligheten for uttelling i form av studiepoeng. Det vil bli tatt kontakt med de ulike instituttene angående integrering av NANO100-undervisning i total undervisningsplikt for ph.d.-studentene og det vil bli utarbeidet et brev til ph.d.-studentene som bekrefter deres undervisningsbidrag i NANO100. Sak fra Bodil/NANO160 Bodil ønsker midtsemesterevaluering av NANO160. Programstyrets sekretær tar kontakt angående innhold i spørsmålene. Knut J. Børve Leder Hege Ommedal Sekretær