16/75 16/2747 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL AV OG /76 16/2717 SØKNAD OM KONSESJON PÅ SØRE BRAATEN GNR 169 BNR 3

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for næring og drift Møtested: Kommunehuset Møtedato: Tid: 14:00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for næring og drift Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/75 16/2747 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL AV OG /76 16/2717 SØKNAD OM KONSESJON PÅ SØRE BRAATEN GNR 169 BNR 3 16/77 16/2754 SØKNAD OM MOTORFERDSELTILLATELSE TIL NOREFJELLMARSJEN /78 16/2783 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STORVILTJAKT I TRILLEMARKA SAMEIE 16/79 16/2460 HØRING - FORSLAG TIL NY LOV OM ENDRING AV LOV OM KONSESJON, LOV OM JORD, LOV OM ODELSRETT OG ÅSETESRETTEN 16/80 16/1251 GNR 143 BNR 12 FNR 5 - ANNEKS OG UTHUS 16/81 16/2033 GNR 84 BNR 47 - TILBYGG FRITIDSBOLIG 16/82 16/2095 GNR 167 BNR 451 MEDALEN CAMPING, PLASS 041 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN, SPIKERTELT 16/83 16/2138 GNR 167 BNR TILBYGG FRITIDSBOLIG

2 16/84 16/2312 GNR 160 BNR TILBYGG FRITIDSBOLIG 16/85 16/2352 GNR 143 BNR 111 ETTERREGISTRERING AV UTHUS/LAGER 16/86 16/2415 GNR 73 BNR 9 - BOLIG 16/87 16/2559 GNR 145 BNR DISPENSASJON FRITIDSBOLIG 16/88 16/2729 GNR 141 BNR DISPENSASJON ANNEKS 16/89 16/1047 GNR 174 BNR 4, GNR 173 BNR 1 OG GNR 172 BNR 2 - REGULERINGSPLAN FOR DEL AV EIENDOMMENE 16/90 16/1914 GR 136 BNR 5 - ENDRING AV REGULERINGSBESTEMMELSENE FOR SØLAND LANGSETERMARK 16/91 16/2747 DELEGERTE VEDTAK 16/92 16/2747 REFERERTE SAKER Sakene er utlagt på Kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Svein Jakob Hollerud (sign.) leder 2

3 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 75/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5804/16 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Siri Skare Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/75 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL AV OG Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll av og godkjennes. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: Møteprotokoll av Møteprotokoll av SIDE: 1

4 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 76/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5617/16 Arkivnr.: GNR 169/3 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/76 SØKNAD OM KONSESJON PÅ SØRE BRAATEN GNR 169 BNR 3 Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av konsesjonslova av 28. november 2003 innvilger Sigdal kommune Frode Kjernaas sin søknad om konsesjon på Søre Braaten gnr 169 bnr. 3 i Sigdal kommune. Konsesjon blir gitt på følgende vilkår: Søre Braaten gnr. 169 bnr. 3 kjøpes som tilleggsareal til Kodalen gnr. 171 bnr. 2 og 4 og Solli gnr. 169 bnr. 1, og regnes med dette som en del av driftsenheten. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: - Søknad om konsesjon av Kart over Søre Braaten gnr. 169 bnr Kjøpekontrakt datert 4. mars Kart over konsesjonssøkers eiendommer Saksutredning Konklusjon: I medhold av konsesjonslova av 28. november 2003 innvilger Sigdal kommune Frode Kjernaas sin søknad om konsesjon på Søre Braaten gnr 169 bnr. 3 i Sigdal kommune. Konsesjon blir gitt på følgende vilkår: Søre Braaten gnr. 169 bnr. 3 kjøpes som tilleggsareal til Kodalen gnr. 171 bnr. 2 og 4 og Solli gnr. 169 bnr. 1, og regnes med dette som en del av driftsenheten. Bakgrunn: Frode Kjernaas søker 29. juli 2016 om konsesjon for erverv av eiendommen Søre Braaten gbnr 169/3 i Nordbygda i Eggedal. Søknaden gjelder erverv av eiendommen som tilleggsjord til konsesjonssøkers eksisterende eiendommer. Oversikt over den omsøkte eiendommen og konsesjonssøkers øvrige eiendommer er vist under. SIDE: 1

5 OPPLYSNINGER OM SØRE BRAATEN GBNR 169/3: Kommune Gnr Bnr Eiendommens navn Sigdal Søre Braaten Sak 76/16 Parter: Eier: Kristi Holth, 3359 Eggedal Erverver: Frode Kjernaas, 3359 Eggedal Eiendommens arealer: Fulldyrka Overfl. Dyrka/gjødsla Skog H Skog M Skog L Anna areal Totalt areal beite Formålet med ervervet: Jord- og skogbruksdrift. Overdragelsessum: Kr ,-. Eiendomstype: Landbrukseiendom. Drift på eiendommen: Skogbruk, jord ikke i drift. Området ligger i: LNF-område Bakgrunn: Søknaden gjelder kjøp av Søre Braaten gnr. 169 bnr. 3 i Nordbygda i Eggedal. Eiendommen ligger på vestsida av elva rett overfor den gamle butikken i Nordbygda, ca 7 km nord for Eggedal sentrum. Søre Braaten består av 2 teiger, med en teig rundt husene og en seterteig sør for Solli Langseter. Eiendommen har et totalareal på 711 dekar, der 15 dekar er fulldyrka jord, 15 dekar skog i høg bonitet, 254 i middels, 229 dekar i låg og 198 dekar er definert som anna areal. Eiendommen har hovedsakelig skog- og utmarksressurser. Den dyrka marka har ikke vært i drift de siste årene, og er mest aktuell som innmarksbeite. Selger er Kristi Holth. Kjøpet er inngått med forbehold om konsesjon. Konsesjonssøker er Frode Kjernaas. Han eier eiendommene Kodalen gbnr 171/2 og 4 og Solli gbnr 169/1 fra før. Eiendommen hans består av 5 teiger. Kodalen som er driftssenteret ligger nord i Vestbygda, mens de andre teigene ligger i åsen mellom Vestbygda og Nordbygda. Hovedteigen på konsesjonseiendommen har felles grense mot søkers eksisterende eiendom, mens seterteigen ligger nær en av søkers eksisterende teiger. VURDERINGER: Søknaden skal behandles etter Konsesjonslova av 28. november Lovens 9 gjengis i sin helhet: 9, (særlige forhold for landbrukseiendommer) SIDE: 2

6 Sak 76/16 Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen og 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Vedr 9 pkt 2 vil Søre Braaten gnr. 169 bnr. 3 ikke bestå som sjølstendig eiendom om Kjernaas får konsesjon. Dette kan være negativt for bosettinga i området, da eiendommen ikke kan pålegges boplikt. Våningshuset på eiendommen er i dårlig forfatning, og har ikke vært i bruk som fast bosted siden begynnelsen av 1980-tallet. Vedr 9 pkt 2 og 5. Det er en ønsket utvikling å styrke ressursgrunnlaget på landbrukseiendommene for å gi mer robuste og drivverdige enheter, samtidig å få ned leiejordandelen. Ønske om større og mer robuste enheter er ikke alltid forenlig med ønske om økt bosetting. Økt bosetting er et viktig mål i vår kommune. I denne saken må det gjøres en vurdering om driftsenheten skal bestå som sjølstendig bruk, eller om eiendommen skal bli en del av en større driftsenhet. Konsesjonskjøpers eiendom ligger med felles grense til omsøkte eiendom, og det ligger godt til rette for eiendommen som tilleggsareal. Kodalen sammen med søkers tidligere eiendom vil heller ikke bli en uforholdsmessig stor enhet. Konsesjonssøker har ammeku og ønsker også å utnytte Søre Braatens utmarksressurser i sin drift. I rundskriv M-2/2016 gis det retningslinjer om at prisvurdering skal unnlates for bebygde konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under kr. Denne beløpsgrensen gjelder for eiendommer med boligbebyggelse som har en brukbar standard slik at kjøperen kan tilflytte eiendommen. Våningshuset på Søre Braaten er i for dårlig forfatning til at denne eiendommen kan defineres i denne kategorien. Selv om kjøpesummen er lavere skal det derfor gjøres en prisvurdering. Generelt for verdivurdering av landbrukseiendom, jf 9 pkt 1, er det for jord- og skogressursene avkastningsverdi, dvs bruksverdien som skal benyttes. I henhold til Rundskriv M-3/2002 kan det for å stimulere til rasjonaliseringstiltak legges marginal verdibetraktning til grunn. Ramme for eventuelt tillegg i forhold til vanlig avkastningsverdi fastsettes inntil 50% for jord. Rundskriv M-7/2002 sier at det må kunne tas hensyn til en rasjonaliseringseffekt også ved kjøp av tilleggskog. Dette gjelder spesielt der aldersfordelinga på skogen bedres ved kjøpet. Når det gjelder bygninger er det nedskreven gjenanskaffelsesverdi, dvs kostnadsverdi som skal brukes. Det har i de siste åra kommet flere endringer vedr pris. Rundskriv M-3/2002 ligger fortsatt i bunn, men rundskriv M-7/2002, M-1/2010 og M-2/2012 har kommet etterpå. Bygninger: Vurderingene er basert på overflatisk befaring 11. august, da vi ikke har fått tilgang på utført takst på eiendommen. SIDE: 3

7 Sak 76/16 Våningshuset: Har ei grunnflate på ca 50 m 2. Huset er i halvannen etasje, med jordkjeller. Det er innlagt vann med kran på kjøkkenet, men ikke avløp. Huset har ikke bad eller toalett. Det er synlige tegn til fukt og råteskader i huset. SEFRAK registrert. Driftsbygningen: Laftet tømmerlåve med bølgeblikk på tak. I liten grad omgjort fra opprinnelig utforming. Tømmerkassa i grei forfatning. Opprinnelig tømmerlåve har liten verdi som driftsbygning i dag. SEFRAK registrert. Påbygd garasje/høytørke nord for gammel låve på ca 30 m 2. Støpt plate, kjøreporter. Bruksverdi som garasje/ redskapshus. Stabbur: Har ei grunnflate på ca 25 m 2 i to etasjer. Bølgeblikk på tak. Kledde gavlvegger, opprinnelige tømmervegger på langsidene. God tilstand. SEFRAK registrert. Garasje/vedskjul: Reisverk på støpt plate med bølgeblikk på tak. Bygd på 1980-tallet. Garasje i ene enden og vedskjul i andre. Størrelse ca 50 m 2. Sommerfjøs: Størrelse ca 15 m 2 og ligger ved dyrka marka sør for tunet. Reisverk på steinpilarer, bølgeblikk på tak. Liten bruksverdi i dag. Løe: Hus på ca 15 m 2 til lagring av for ved den søndre teigen av dyrkamarka. Liten bruksverdi i dag. Hytte med uthus Miset: Hytte fra 1960-tallet med reisverk og bølgeblikk på tak. Størrelse ca 50 m 2. Uthus med vedskjul og utedo. Godt vedlikeholdt i opprinnelig standard. Nærmeste bilvei ved Solli Langseter ca 800 meter fra hytta. Jordbruksarealer: Jorda i Søre Braaten består av 15 dekar fulldyrka. Arealet har dårlig arrondering, og ligger nær tunet. Det er ikke kjent om det finnes grøfter på arealet. Jorda har ikke vært drevet de siste årene, og egner seg best som innmarksbeite. Skogen inkl jakt: Skogen er fordelt på 2 teiger, men størstedelen av den produktive skogen ligger i en velarrondert teig øst og sør for tunet. Skogen er totalt på 497 daa produktiv skog, hvorav 15 daa er høy bonitet, 254 daa middels bonitet og 229 daa lav bonitet. Skogen har bonitetsfordeling omtrent som gjennomsnittet for Sigdal. Bru på felles gårdsvei trenger opprusting for å tilfredsstille dagens krav til tømmerbiler. I skogoversikten med skogdata fra 2004/05 er det anslått en tilvekst på ca 88 kubikkmeter per år. Det er varierende driftsforhold i skogen, og ikke skogsbilveier utover leggeplass på tunet. Uttaket fra skogen har vært noe under tilveksten siste 10 årsperiode. Eiendommen inngår i et elg- og hjortevald, og det er grunnlag for 1 rådyrtillatelse per år på eiendommen. SIDE: 4

8 Sak 76/16 Prisvurdering: Våningshus: Kr ,- Driftsbygning/garasje: Kr ,- Garasje/vedskjul: Kr ,- Stabbur: Kr ,- Sommerfjøs/løe: Kr ,- Hytte- Miset: Kr ,- Jordbruksareal: Kr ,- Skog inkl jakt: Kr ,- SUM: Kr ,- Den avtalte prisen vurderes å være innenfor konsesjonslovens ramme for prisvurdering. Sigdal kommune ser det som positivt at Søre Braaten blir en del av søkers driftsenhet. Dette gir en mer robust landbrukseiendom for framtida. Søker driver jordbruk i Eggedal og leier mange eiendommer. Han driver også som skogsentrepenør. Søker vurderes i henhold til 9 pkt 4, som godt egna til å overta Søre Braaten. SIDE: 5

9 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 77/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5612/16 Arkivnr.: K01 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/77 SØKNAD OM MOTORFERDSELTILLATELSE TIL NOREFJELLMARSJEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: Norefjellmarsjen-N3 gis løyve for nødvendig bruk av motorkjøretøy (ATV) i forbindelse med Norefjellmarsjen lørdag 10. september Det gis tilsvarende rammeløyve for årene 2017 og 2018 med samme vilkår under forutsetning av at datoer for arrangementet meldes til Sigdal kommune i god tid før gjennomføring. Det settes følgende vilkår for vedtaket: - Tillatelsen gjelder i Sigdal kommune i den merkede turløypa fra Leppejuv til Høgevarde. - Motorkjøretøy kan brukes til følgende formål: frakt av utstyr til mat- og drikkestasjoner ved Leppejuv, Steinmannen og Høgevarde på etablert sti/vei. - Løyvet gjelder for nødvendig forarbeid dagen før og på selve løpsdagen. - Kopi av dette løyvet skal medbringes ved kjøring. - Løyvet forutsetter grunneiers tillatelse til kjøring. Vedtaket er fattet med hjemmel i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 1, og Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, 15. mai 1988, med endringer i 1990 og 1995, 6 og 7. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Saksutredning Konklusjon: Tillatelse til nødvendig kjøring kan gis som en dispenasjon etter nasjonal forskrift 6 og 7. Bakgrunn: Krødsherad Idrettslag arrangerer hvert år et løp/turmarsj på Norefjell som kalles «Norefjellmarsjen- N3». De søker nå om løyve for å bruke ATV for å transportere utstyr, mat og drikke inn til mat- og drikkestasjoner langs løypa på Norefjell. Løypa går fra Bøeseter-hotellet til Leppejuv-Steinmannen- Høgevardehytta. Årets løp går den 10. september. Det vil være fire drikke- og matstasjoner under SIDE: 1

10 Sak 77/16 løpet. Til disse stasjonene har arrangøren behov for å bruke motorisert kjøretøy fortrinnsvis 6 hjuls ATV for å transportere inn mat og drikke. Stasjonene skal ligge ved Leppejuv, Augenshaug, Steinmannen og Høgevardehytta. Vurdering: Søknaden behandles etter Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Forskriften gir ingen direkte adgang til å nytte kjøretøy på barmark på den måten søkeren ber om. Kjøring på barmark kan gi langt større terrengskader enn kjøring på vinterføre. Bestemmelsene er derfor klart strengere for kjøring på barmark enn for kjøring på vinterføre. Kommunen kan, i unntakstilfelle, gi dispensasjon fra forbudet etter 6 i forskriften, men lovregelen skal praktiseres strengere for barmarkskjøring enn for kjøring på vinterføre. Søkeren må påvise et særlig behov som ikke kan dekkes på annen måte. Det er kun kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, som kan gi slik dispensasjon. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og denne lovs forskrifter (Rundskriv T1/96), p tillatelse ved særlig behov ( 6) hvor det bl.a. heter: Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis; o søkeren må påvise særlig behov. o behovet må ikke knytte seg til turkjøring o behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og o behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Etter bestemmelsen kan kommunen i unntakstilfelle gi tillatelse. Dette betyr at det beror på et forvaltningsmessig skjønn om tillatelse skal gis eller nektes dersom vilkårene er oppfylt. Administrasjonen finner at vilkårene for å gi dispensasjon etter 6 er oppfylt i denne saken. En viktig betingelse for å gi dispensasjon er at kjøring skal foregå i den merkede turstien som går inn til Høgevarde samt turstien som er opparbeidet fra Bøseter til Leppejuv. Antall turer er også svært begrenset. Erfaringene med tidligere års arrangementer er gode. Berørte grunneieres tillatelser må innhentes før kjøring finner seted. Vurdering etter naturmangfoldlovens 8-12: Kjøring langs den omsøkte traseen, med et begrenset antall turer vil ikke berøre viktige miljøverdier i noen særlig grad. Konsekvensene for naturmiljøet av kjøringen anses som akseptable. Etter en helhetsvurdering finner vi at kjøringen kan tillates som omsøkt. SIDE: 2

11 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 78/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5714/16 Arkivnr.: GNR 130/6 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/78 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STORVILTJAKT I TRILLEMARKA SAMEIE Rådmannens forslag til vedtak: Retningslinjene for tildeling av elg- og hjortejakt i Trillemarka sameie og kommunens skoger praktiseres ved høstens tildeling slik at jaktlag som har hatt jakta tidligere, stiller med lavere prioritet enn jaktlag som ikke har hatt jakta tidligere. Kun jaktlag hvor alle jegerne bor i Sigdal kommune er kvalifisert for å delta i trekningen om jakta. Styret for kommunens skoger foretar trekning av elg- og hjortejakta etter disse prinsippene. Styret for kommunens skoger utarbeider selv et utfyllende sett med kriterier for tildeling i god tid før neste jaktperiode starter høsten Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: - Notat fra leder for styret for kommunens skoger om retningslinjer for tildeling av storviltjakt i Kopi av annonse for utlysning av jakt Saksutredning Konklusjon: Retningslinjene for tildeling av elg- og hjortejakt i Trillemarka sameie og kommunens skoger praktiseres ved høstens tildeling slik at jaktlag som har hatt jakta tidligere stiller med lavere prioritet enn jaktlag som ikke har hatt jakta tidligere. Kun jaktlag hvor alle jegerne bor i Sigdal kommune er kvalifisert for jakta. Styret for kommunens skoger foretar trekning av jakta etter disse prinsippene. SIDE: 1

12 Sak 78/16 Bakgrunn: Jakta i Trillemarka sameie og kommunens tilliggende skoger administreres av styret for kommunens skoger. Det ble valgt nytt styre ved fjorårets valg, og dagens leder er Per Lyder Frøvoll. Selve hovedeiendommen Trillemarka gbnr 130/4 eies i sameie hvor Sigdal kommune eier 75%, og Bjørg Guttormsen eier 25 %. Av praktiske hensyn er det derfor gjort en avtale om at Sigdal kommune disponerer storviltjakta på elg og hjort i 3 år, og Guttormsen det 4. året. Vi går nå inn i en ny 3 årsperiode for jakta, og jakta ble annonsert i Bygdeposten tidligere i sommer. Kriteriene for tildeling av jakt står i vedlagte annonse. I tråd med Fru Bugges ønske om at eiendommen skulle komme Sigdals innbyggere til glede er jakta forbeholdt innenbygdsboende og jaktlag som har hatt jakta før stille bakerst i prioritetsrekkefølgen. Innkomne søknader fører til at et av medlemmene i styret og valgt varamedlem er inhabile. Styret for kommunens skoger ved leder ber derfor Hovedutvalg for næring og drift om å klargjøre retningslinjene for tildeling av jakt for denne jaktperioden, slik at det er forankret politisk hvordan kriteriene skal forstås. Det er to hovedpunkter som må fastslås. Det ene er om innenbygdsboende skal tolkes så strengt som at alle på jaktlaget må bo i Sigdal kommune, eller om bare et gitt flertall av medlemmene i jaktlaget må bo her. Det andre punktet er om jaktlag som har hatt jakta tidligere skal stille bakerst i prioritet til evig tid eller om det skal gjelde for et gitt antall år. Hovedutvalgets vedtak i saken vil bli brukt for årets tildeling. Styret for kommunens skoger vil så i god tid før neste tildeling presisere prinsippene for tildeling slik at disse er kjent før neste gangs utlysning av jakt om 4 år. Prinsippene for tildeling skal brukes for å avgjøre hvilke søkere som skal være med i trekningen om jakta for de neste 3 årene. Styret vil selv foreta selve trekningen. Vurdering: Hovedutvalget må ta stilling til om: 1. Skal alle jegere i jaktlaget bo i Sigdal kommune for at jaktlaget skal være kvalifisert for å delta i trekningen. Eller er det nok med at en viss andel er hjemmehørende lokalt. 2. Skal elgjaktlag som har hatt jakta tidligere stille med lavere prioritet uansett hvor lenge det er siden forrige gang de hadde jakt. Eller skal dette bare gjelde for et visst antall år. Kommentarer til punktene: 1. Leder av styret mener at det ut fra annonsen og i tråd med fru Bugges ønsker skal være slik at alle som er med i jaktlaget må bo i Sigdal kommune. 2. Siden det ikke står tidsbegrensning i annonsen mener styreleder at lag som har hatt jakta tidligere stiller med lavere prioritet. Hvis det er flere søkere, og andre jaktlag som ikke har hatt jakta før søker vil jaktlag som har hatt jakt før da i praksis ikke bli tatt med i trekningen om jakta. SIDE: 2

13 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 79/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5746/16 Arkivnr.: V60 &13 Saksbeh.: Gunvor Synnøve Green Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/79 Kommunestyret KS-/ HØRING - FORSLAG TIL NY LOV OM ENDRING AV LOV OM KONSESJON, LOV OM JORD, LOV OM ODELSRETT OG ÅSETESRETTEN Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune ønsker i hovedsak å opprettholde dagens regelverk vedr lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsrett og åsetesrett. Gjeldende regelverk legger til rette for at landbrukseiendommene skal være boplasser, i tillegg til at de skal ha et prisnivå som gir mulighet for å drive landbruk og matproduksjon. Fradeling av arealer og rasjonalisering av bruksstrukturen er fullt mulig innenfor dagens lovverk, samtidig som gjeldende regler ivaretar eiendommens ressurser i et langsiktig perspektiv. Sigdal kommune er positiv til at lengda på jordleieavtaler reduseres og at det gjøres endringer i sanksjonsmulighetene vedr driveplikta. I tillegg støttes forslaget om endringer vedr tilbakebetaling av tilskudd. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Kommunestyret Vedlegg: 1. Høring. Forslag til lov om endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsrett og åsetesrett. Brev fra LMD av Klargjøring-høringsnotat om forslag til lov om endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsrett og åsetesrett. Brev fra LMD av Høringsnotat. Forslag til lov om endring av lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., lov om jord (jordlova) og lov om odelsretten og åsetesretten (odelslova). LMD Saksutredning Bakgrunn: Bakgrunnen for høringa er at Stortinget i februar behandla regjeringas forslag om å endre konsesjonslova og oppheve priskontrollen. Stortinget vedtok da å sende lovforslaget tilbake til SIDE: 1

14 Sak 79/16 regjeringa. Samtidig ba de regjeringa komme tilbake til Stortinget med en rekke forslag til endringer i konsesjonslova, odelslova og jordlova. I Landbruks- og matdepartementet (LMD) sitt brev av sendes forslag om endring av konsesjon, lov om jord og lov om odelsrett og åsetesrett på høring. LMD har i tillegg sendt ut et brev av , med klargjøringer rundt høringsnotatet. Vurdering: Høringsforslaga er lista opp og vurdert under: 1. Arealgrenser for konsesjon og odel Arealgrensa for konsesjonsplikt ved erverv av bebygd eiendom og lovbestemt boplikt foreslås hevet fra 25 til 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord. I tillegg foreslår departementet å heve grensa for odlingsjord tilsvarende. Dagens grense for konsesjonsplikt på totalt 100 dekar beholdes og det samme gjelder grensa for odlingsjord på 500 dekar produktiv skog. Konsesjonslovas formålsparagraf er gjengitt i sin helhet: 1.(lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Det finnes for øvrig en rekke unntak fra konsesjonsplikten, eks ved eiendommens karakter og ved eks slektskap. Konsekvensen ved de foreslåtte endringene er at det vil være færre eiendommer som vil være underlagt konsesjonsplikt, priskontroll, boplikt og færre eiendommer vil kunne odles. Dette betyr at i Norge kan flere eiendommer kjøpes uten konsesjon (3 %), landbrukseiendommer mister boplikten (15 %), og eiendommer ikke lenger omfattes av odelsretten (3 %). Mindre landbrukseiendommer er attraktive både som bosted og fritidseiendom. Økes konsesjonsgrensa vil det bli flere eiendommer uten boplikt. Vi har pr i dag ingen oversikt over hvor mange eiendommer dette gjelder for vår kommune. SIDE: 2

15 Sak 79/16 Vedr grensa for odel vil det være enkelt at denne er sammenfallende med grensa for konsesjonsplikt. Odelsloven har imidlertid ikke samme tyngde som før, da landbrukseiendommen var svært viktig for slektas eksistens. I dag er det viktigere at noen bor og driver landbrukseiendommene, enn at slekta har en landbrukseiendom og overta. Økning i grensa for hva som er en odelseiendom vil derfor ikke ha så stor betydning. 2. Priskontroll etter konsesjonslova Beløpsgrensa for priskontroll blir fastsatt ved forskrift (ikke som i dag ved rundskriv) Arealgrense for konsesjon og boplikt bør lovfestes. Priskontroll ved erverv av reine skogeiendommer oppheves. (Gjelder stk eiendommer på landsbasis) Ved erverv av bebygd eiendom foreslås grensa for konsesjon heva fra 25 dekar til 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka. Dagens arealgrense for erverv på 500 dekar produktiv skog er foreslått fjerna. Det betyr at det er kun eiendommer med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka som vil være konsesjonspliktige. Det er også foreslått at dette skal være grensa for en odelseiendom. (Dette vil berøre eiendommer) Ved erverv av ubebygde eiendommer med både jord og skog har departementet foreslått to alternativer: o Ingen endringer jf eksisterende regler, dvs alltid priskontroll ved slike erverv. o Priskontrollen unnlates om eiendommen ikke består av mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord. (Dette vil berøre eiendommer) For begge alternativene gjelder ordlyden for eiendommer som skal brukes til landbruksformål. For de arealene som skal selges som tilleggsareal for å styrke eksisterende landbrukseiendommer er det viktig at prisene ikke blir for høye. Derfor er det nødvendig at dagens regelverk videreføres. Pr i dag kan en legge marginal verdivurdering til grunn ved kjøp av tilleggsarealer og prisen vil slik sett kunne økes med inntil 50% på dyrka mark. Dette stimulerer således til salg av tilleggsareal med dagens regler. Arealgrensa bør være lovfesta slik at det er Stortinget som vurderer evt endringer. Regler blir også lettere tilgjengelig om står i lovtekst eller forskrift, jf i rundskriv. Slik forslaget legger opp til vil dagens grense for prisvurdering på 500 dekar produktiv skog fjernes. Det betyr at har eiendommen lite dyrka mark, kan den ha mye skog og ikke være underlagt priskontroll. De fleste landbrukseiendommer i vårt område har både jord- og skogressurser. Landbruket har lange tradisjoner for å utnytte begge deler. Det er ikke naturlig med en splitting av verdisettinga for jord og skogressursene. Skogen utnyttes sammen med jordbruket til beiting av husdyr, samt at utleie av jakt, fiske, hyttebygging og småkraftverk kan være viktige inntektskilder for eiendommen. Det kan være høyst aktuelt for en landbrukseiendom å kjøpe til reine skogteiger for å styrke eiendommen ressurser. Dette vil være vanskeligere å få til SIDE: 3

16 Sak 79/16 om skogarealer fritas fra priskontrollen. Det vil da trolig være nødvendig å hente inntekter annet sted fra for å kunne vinne en evt budrunde. I desember 2012 skreiv daværende landbruksminister Sylvi Listhaug et brev som gikk ut til alle landets kommuner, at man ikke skulle legge avgjørende vekt på pris ved konsesjonsbehandlinga. Dette til tross for at gjeldende regelverk ikke var endra. I kommentarene til 9 i høringsnotatet står det følgende: «Pris er et moment som det skal legges særlig vekt på ved konsesjonsvurderingen. Momentet supplerer momentene som er nevnt i 9, og kan begrunne et avslag på konsesjon. Det skal imidlertid foretas en helhetsvurdering av alle momentene samlet. Selv om kommunen mener at prisen er for høy, kan den følgelig etter en samlet vurdering gi konsesjon.» Den foreslåtte endringa i høringa er om lag det samme som Listhaug i sin tid skrev i forut nevnte brev. Priskontrollen må være reell om det i det hele tatt skal være et poeng å videreføre den. 3. Deling, konsesjon og tilleggsjord Unntak fra delingsbestemmelsen i 12 i jordlova for å stimulere til salg av tilleggsjord- og skog. Forslaget er betinga av følgende: Eier deler i fra tunet med inntil fem dekar, og selger resten av eiendommen som tilleggsjord- eller skog Gjelder ervervet tilleggsjord må eiendommen arealet legges til være i drift. Den som erverver tilleggsarealet må enten være eier av tilgrensende eiendom, eller om ervervet gjelder jordbruksareal må erverver ha leid eller forpakta arealet i minst fem år før ervervet. Eiendommen som erverver eier fra før må ha mer enn fem dekar jordbruksareal eller 25 dekar produktiv skog for å komme inn under unntaket. Jordlovas formålsparagraf er gjengitt i sin helhet under: 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. SIDE: 4

17 Sak 79/16 Jordlovas formålsparagraf har et langsiktig perspektiv og skal ivareta arealressursene og legge til rette for landbruket, også gjennom driftsmessige gode løsninger. Dette er i motsetning til den store graden av teigoppdeling som skjedde i Norge etter svartedauden og fram til midten av 1800-tallet. Da eiendommene ble delt ved arveskifte eller etablering av husmannsplasser. Det er ikke ønskelig at mange års arbeid med utskifting og praktisering av jordlova for å samle jordbruksarealer nå blir forringa. Det er et ønske om at en større andel av arealene både eies og drives av samme person. I 2013 var leiejordsandelen i Norge på 44%. Dette til tross for at det i dag er vanligere å selge eiendom som tilleggsareal til nabobruk, enn hva som var tilfellet tidligere. Utfordringa er å få eiendommene på salg, ikke å få tillatelse til deling eller konsesjon. Forskning viser at det er andre faktorer enn pris og byråkrati som begrenser salget av eiendom. Det er derfor lite trolig at de foreslåtte endringene vil redusere den høye leiejordsandelen ved økt salg av eiendom. Det vil også være store geografiske forskjeller hvilke rasjonaliseringsgevinst sammenslåing av eiendommer vil ha. I henhold til nytt forslag er det ikke noe krav om at ervervet skal gi noen rasjonaliseringsgevinst. I en del bygder vil naboer og bosetting være langt viktigere enn tilleggsarealer. Mange steder i Norge er topografien slik at til tross for sammenslåing av eiendommer vil arealene fortsatt være bratte, dårlig arronderte og tungdrevne. Forslaget legger opp til at eiendommer ned til fem dekar jordbruksareal eller 25 dekar produktiv skog kan erverve tilleggsareal. Det er noe merkelig at en i dette tilfellet legger til grunn at så små eiendommer kan erverve tilleggsareal, når en ellers i forslaget øker arealgrensene. Blir forslaget gjennomført vil det være fornuftig at det også er eiendommer av en viss størrelse som kan erverve. Eks ved å sette tilsvarende arealgrense for ervervende eiendom som forslaget til ny konsesjonsgrense. Forslaget gir en automatikk i at landbrukseiendommer kan fradele tuna sine og selge eiendommen til enten eiendommer som har leid arealene tidligere eller som grenser inntil. Det er ikke lenger et krav om at fradelinga skal gi ei god driftsmessig løsning. Det er da fare for at landbrukseiendommer får arealene sine spredt ut over store områder, som gir lite gunstige driftsforhold. I Sigdal har vi eksempel på leieavtaler langt oppover i Numedal, og med de foreslåtte endringene kan slike arealer nå bli tilleggsjord til eiendommer i Sigdal. Endringen kan også føre til at store ressurssterke eiendommer splittes opp og legges inntil eiendommer helt ned til fem dekar. Det vil også være noe utfordrende at det er eier sjøl som kan sette arealgrensene for fradeling av tun og bygninger. Det kan fort bli eiers personlige og kortsiktige behov i dag som blir lagt til grunn for fradelinga, og ikke en langsiktig vurdering ut fra eiendommens ressurser. I et langsiktig perspektiv vil de driftsmessige løsningene være vel så viktig ved vurderinga av om arealene er egna som tilleggsareal, enn lengden på leieavtalene. Det er heller ikke satt noen formkrav til avtalene, ut over at kommunen skal ha en kopi, for at disse kan være grunnlag for salg. Unntak fra konsesjonsplikt for å stimulere til salg av tilleggsjord- og skog. Forslaget er betinga av følgende: SIDE: 5

18 Sak 79/16 Ervervet må gjelde hele eiendommen, med unntak av tun på ikke mer enn fem dekar Gjelder ervervet tilleggsjord må eiendommen arealet legges til være i drift. Den som erverver tilleggsarealet må enten være eier av tilgrensende eiendom, eller om ervervet gjelder jordbruksareal må erverver ha leid eller forpakta arealet i minst fem år før ervervet. Eiendommen som erverver eier fra før må ha mer enn fem dekar jordbruksareal eller 25 dekar produktiv skog for å komme inn under unntaket. Det er ønskelig med større og mer robuste enheter i landbruket. Ut fra dagens regelverk er dette som nevnt fullt mulig. Arealgrensene for konsesjon og prisvurdering har økt, og det er igjennom høringsutkastet et ønske om å stimulere til salg av tilleggsareal. Blir forslaget vedtatt bør det i så fall være reelle landbrukseiendommer som skal erverve tilleggsarealene. Eiendommen som erverver bør ha samme arealgrense som kravet til prisvurdering og konsesjon. I høringsuttalen står det bla: «Forslagene til unntak fører ut over dette til at reglene knyttet til deling og overdragelse av landbrukseiendom blir mer kompliserte enn de er i dag. Kommunen vil dermed få utfordringer med gjennomføring av veiledning og kontroll». Nytt forslag har flere vilkår som skal være innfridd, noe som kan gi grunnlag for avtaler som hverken er gunstige eller for den del lovlige. Å komme i etterkant og rette opp igjen i inngåtte avtaler kan være vanskelig både å oppdage og ikke minst og endre. Se for øvrig argumentasjon i punktet over. 4. Fradeling av tomter Høringsdokumentet inneholder et forslag om å unnta fradeling av ubebygde tomter til bolig, fritidsbolig og naust fra søknadsplikt etter jordlovas 12. Unntaket skal gjelde areal som ikke er jordbruksareal (dvs fulldyrka, overflatedyrka og innmarksbeite), og tomter inntil 2 dekar. Samtidig vil det bli unntak for slike arealer jf konsesjonslova 4 første ledd. Forslaget vil ikke få endringer for PBL, dvs søknad etter denne lova blir som før. I tilfeller der tomta krever ny adkomst, vil adkomsten ikke være omfattet av unntaket. Dagens behandling av slike saker i Sigdal skjer parallelt, dvs jordlova og PBL- behandlinga blir behandla i en og samme sak. I tillegg gjøres vurderinger etter Naturmangfoldlova. Normalt har også kulturminnemyndighetene vært inne og vurdert sine interesser. Det er en saksutredning, der alle lovverk er integrert i samme sak, og samme hovedutvalg behandler saken. Den mest tidkrevende og byråkratiske prosessen er behandlinga etter PBL, der sakene som oftest skal til Fylkesmannen og Fylkeskommunen til uttale. Fradeling i LNF- områder er alltid en dispensasjonssak i Sigdal kommune. Jordlovsbehandlinga er i dag en viktig del av behandlinga, der bla drifts- og miljømessige ulemper skal vurderes. Lovverket er ment å beskytte eiendommens arealressurser, og hindre fragmentering av arealer og forhindre framtidige konflikter mellom landbruket og boliger/fritidseiendommer. Tanken bak denne vurderinga er at man skal legge til rette for framtidig landbruk. Fradeling tett inntil gardstun eller i beiteområder kan føre til konflikter og restriksjoner som kan vanskeliggjøre aktiv landbruksdrift. Det er derfor nødvendig å tenke helhet SIDE: 6

19 Sak 79/16 i slike saker, og da er vurderingene etter jordlova svært viktig for arealenes framtidige bruk. Forslaget legger ikke opp til noen vurdering av drifts- og miljømessige ulemper. Gevinsten ved å fjerne jordlovsbehandlinga i slike saker er minimal, mens konsekvensene kan bli svært uheldige. Gebyret for jordlovsbehandlinga er også lavt (kr 2 000,-), og utgjør en svært liten andel av den totale gebyrbelastninga i slike saker. En forenkling man kan tenke seg er å fjerne konsesjonsbehandlinga i saker der mindre arealer deles i fra i LNF- området. Eks fradeling av tilleggsarealer til bolig, større tomter og fradeling til næringsformål. Relevante vurderinger for konsesjonsbehandlinga er i disse sakene i stor grad gjort i delingssaken, og konsesjonsvurderinga er i praksis en formalitet. Både pkt 3 og 4 gir kommunen økte utfordringer med både veiledning og kontroll. Den største utfordringa er at kommunen vil komme seinere inn i sakene ved eks utfylling av egenerklæringsskjema. Det er langt mer problematisk å endre på inngåtte avtaler i etterkant om de ikke er i tråd med nytt regelverk. Forslaget til nye regler har en del vilkår som må være oppfylt, og erfaringsmessig er det ofte vanskelig å holde oversikt om reglene blir for komplekse. 5. Driveplikt Bakgrunnen for de foreslåtte endringene er et ønske om at det skal være større samsvar mellom den som eier og den som driver jorda. I dag er leiejordsandelen stor. Statistikken for 2013 viser en andel på 44 %. Departementet foreslår følgende: å oppheve kravet til at leieavtalene skal ha varighet på 10 år. å fjerne kravet om at leiejord skal være tilleggsjord til anna landbrukseiendom. Dermed også kravet om at avtala skal føre til driftsmessige gode løsninger. Eieren får plikt til å sende kopi av avtala til kommunen. Myndigheten til å inngå avtale om bortleie av jord når pålegg om bortleie, tilplanting eller andre tiltak ikke etterkommes oppheves. at jordlova skal gjelde også for arealer som er regulert til anna formål, helt til arealet faktisk er omdisponert og ikke kan brukes til jordbruksformål. Kommunen har små ressurser til å følge opp dagen regler vedr jordleie. Dagens krav er at avtala skal være skriftlig, gi en driftsmessig god løsning og være på 10 år. Intensjonen med langsiktige avtaler er god, men i praksis har det ikke fungert slik. Det er for mange vanskelig å skrive avtaler for 10 år, både for leietaker og eier. Samtidig er det viktig at avtalene er langsiktige både som grunnlag for investeringer i driftsapparat, spesielt bygninger og ikke minst for god agronomi. Det er nyttig med en noe mer fleksibel løsning i avtaleverket rundt jordleie. Det er allerede krav om at leieavtalene skal være skriftlige, og for at kommunene skal kunne vurdere om de oppfyller kravet til driveplikt, må avtalene leveres kommunen. Dette er en praksis som allerede gjennomføres i midtfylket. Om dagens ordning skal håndheves etter lovens bokstav er den byråkratisk og tidkrevende. Kommunen skal da vurdere om leieavtalene fører til driftsmessige gode løsninger. Det er vanskelig å bryte inn i allerede inngåtte avtaler. Blir forslaget vedtatt vil leieavtaler gi mulighet SIDE: 7

20 Sak 79/16 til, uten deling og konsesjon, å overta landbruksareal. Det er da lite fornuftig om man samtidig fjerner kravet om at avtalene skal føre til driftsmessige gode løsninger. Sigdal kommune foreslår at lengda på avtalene bør være på minimum 5 år, men det er en stor fordel om avtalene inngås for 10 år. Langsiktige avtaler gjør at det investeres mer i jorda, eks ved grøfting, kalking osv. Tvangsgebyr etter jordlovas 20 vil trolig være en enklere sanksjonsform enn krav om bortleie mm. Det viktigste formålet med driveplikta er at jorda blir drevet og holdes i hevd. For en del arealer går det lang tid fra arealet er regulert til anna formål til det tas i bruk til anna enn jordbruksproduksjon. Det er derfor viktig at arealet utnyttes til jordbruksproduksjon helt fram til det i praksis tas i bruk til andre formål. 6. Bestemmelser om tilskudd I høringsuttalen er det foreslått å innføre en hjemmel i jordlova som gjør vedtak om tilbakebetaling av tilskudd til tvangsgrunnlag for utlegg. Da vil et endelig vedtak vedr tilbakebetaling av tilskudd kunne gjennomføres uten å gå veien gjennom søksmål og dom, slik det er i dag. Det er viktig at statlige tilskudd som er urettmessig utbetalt blir tilbakebetalt. Endringa gjør at offentlige midler forvaltes på en mest mulig riktig og kostnadseffektiv måte. Som høringsdokumentet peker på vil de administrative og økonomiske konsekvenser vedr alle endringene i sum kunne føre til sparte offentlige ressurser, men samtidig kan kontrollen med de nye reglene by på utfordringer. Slik reglene i stor grad er i dag, kommer forvaltninga inn på et tidligere tidspunkt med både rådgivning og vurderinger. Det vil være mer tidkrevende å endre de avtalene som evt er i strid med nytt regelverk i etterkant, og vanskeligere for den enkelte å vite hva som kan tillates eller ei når regelverket blir mer komplekst. Oppsummering: Om endringsforslagene blir vedtatt blir det flere landbrukseiendommer som kan selges uten konsesjonsplikt, boplikt og priskontroll. Konsesjonslova som ble vedtatt i 1909 hadde som formål å sikre at ressursene våre ikke ble kjøpt opp av utenlandske kapitalister. Familiejordbruket var ei motvekt til leilendingsbruket, og konsesjonslova har vært svært viktig for vårt familiedrevne jordbruk i Norge. Dagens regjering har tidligere forsøkt å fjerne konsesjonslova med priskontrollen. Dette nådde ikke fram, da det ikke ble flertall for forslaget i Stortinget. De endringene som nå er foreslått gir en uthuling av dagens regelverk, i tillegg til at endringene vil være uoversiktlige for både grunneiere og forvaltninga. Totalt vil forslaget være et dårligere verktøy for å ivareta dagens landbruk og ikke minst landbruket i et langsiktig perspektiv. Hvilke regler vi har er avgjørende for hvem som skal eie produksjonsressursene våre i framtida. Priskontrollen bidrar til at landbrukseiendommer blir omsatt til en pris som gir muligheter for å drive matproduksjon på arealene. I tillegg skal det være en mulighet for at unge kan komme inn i næringa. Jord- og skog er interessante og sikre investeringsobjekt. Ser man til utlandet invester både land og store selskaper i jord og skog. SIDE: 8

21 Sak 79/16 1. Arealgrenser for konsesjon og odel Det er ønskelig å opprettholde dagens konsesjonsgrense slik at ikke de små landbrukseiendommene ender opp som fritidseiendommer. Grensa for hva som skal være en odelseiendom er ikke like viktig, da odelsinstituttet ikke har samme betydning som tidligere. 2. Priskontroll etter konsesjonslova Det er spesielt viktig at reglene for prissetting på ubebygd eiendom videreføres. Dette for at målet om mer robuste driftsenheter og bedre samsvar mellom den som eier og driver skal nås. Det er derfor viktig at prisen på slike arealer tilgodeser de som skal ha yrket sitt i landbruket. 3. Deling, konsesjon og tilleggsjord Det er de foreslåtte endringene rundt fradeling og salg av tilleggsareal som kan gi de mest uheldige konsekvensene. Denne lovendringa kan føre til driftsmessig dårlige løsninger med store avstander mellom driftssenter og leiejorda/tilleggsjorda. 4. Fradeling av tomter Det skjer ingen endringer i slike saker vedr PBL-behandlinga. Det er som oftest den som er den mest byråkratiske og tidkrevende. Jordlova er både billig og mindre byråkratisk i sammenlikning. Jordlova ivaretar i tillegg eiendommens ressurser og mulighetene for aktiv landbruksdrift i framtida. I Sigdal kommune foregår behandlinga etter PBL og jordlova samtidig. Rasjonaliseringa vil således være liten, mens de praktiske konsekvensene kan bli svært negative. 5. Driveplikt Dagens krav om 10 årige leieavtaler virker mot sin hensikt, da mange vegrer seg mot å skrive så langsiktige avtaler. Forvaltninga har i dag ikke ressurser til å følge opp alle jordleieavtalene. Det viktigste er at jordbruksarealene blir drevet, men det er også viktig at jordleieavtalene fører til driftsmessige gode løsninger. Jordleieavtalene bør minimum være på 5 år for å gi forutsigbarhet for begge parter, og for å muliggjøre investeringer i leiejorda. Skal jordleieavtalene være grunnlag for salg uten deling og konsesjon er det viktig at det er et krav om driftsmessige gode løsninger. Tvangsfullbyrdelse vil trolig være en mer effektiv sanksjonsform enn bortleie. 6. Bestemmelser om tilskudd Endringen gir en bedre og mer effektiv forvaltning av offentlige midler. Konklusjon: Sigdal kommune ønsker i hovedsak å opprettholde dagens regelverk vedr lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsrett og åsetesrett. Gjeldende regelverk legger til rette for at landbrukseiendommene skal være boplasser, i tillegg til at de skal ha et prisnivå som gir mulighet for å drive landbruk og matproduksjon. Fradeling av arealer og rasjonalisering av SIDE: 9

22 Sak 79/16 bruksstrukturen er fullt mulig innenfor dagens lovverk, samtidig som gjeldende regler ivaretar eiendommens ressurser i et langsiktig perspektiv. Sigdal kommune er positiv til at lengda på jordleieavtaler reduseres og at det gjøres endringer i sanksjonsmulighetene vedr driveplikta. I tillegg støttes forslaget om endringer vedr tilbakebetaling av tilskudd. SIDE: 10

23 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 80/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5735/16 Arkivnr.: GNR 143/12/5 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/80 GNR 143 BNR 12 FNR 5 - ANNEKS OG UTHUS Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap. 19 og gir dispensasjon fra reguleringsplan 4.1 for oppføring av anneks og uthus utenfor avsatt byggeområde for eiendommen 143/12/5. Plassering av bygninger skal skje innenfor gjeldende eiendomsgrenser og i tråd med innsendt situasjonskart datert 15/ Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad 2. Reguleringsbestemmelser 3. Plankart 4. Situasjonsplan, opprinnelig 5. Revidert plassering, endelig 6. Tegninger 7. Nabomerknad 8. Bekreftelse om endelig omforent plassering Saksutredning Konklusjon: Teknisk sektor anser at kriteriene gitt i plan- og bygningslovens kap 19 er oppfylt og anbefaler at søknaden om dispensasjon fra reguleringsplan 4.1 for oppføring av anneks og uthus på uregulert område men innenfor eiendomsgrensene til 143/12/5 kan innvilges. Bakgrunn: 7/ mottar kommunen søknad om tillatelse for oppføring av tilbygg til hytte i to etasjer, samt uthus og anneks på eiendommen 143/12/5. Det foreligger ingen merknader SIDE: 1

24 Sak 80/16 ved denne søknaden, men etter samtale mellom tiltakshaver og byggesaksavdelingen trekkes søknaden om tilbygg i to etasjer og søknaden sendes tilbake for revidering. 14/ mottas revidert søknad. Dispensasjonssøknaden i forhold til plassering av anneks og uthus er uendret. Tilbygget på hovedhytte er endret. Tiltaket blir på nytt nabovarslet og det kommer inn en merknad i forbindelse med plassering av anneks. Grunnet ferieavvikling ber ansvarlig søker om at søknaden deles opp, slik at den delen som ikke trenger dispensasjonsbehandling gjennomgår standard byggesaksbehandling. Byggetillatelse for tilbygg til fritidsboligen gis 28/ / mottas ny situasjonsplan etter at tiltakshaver og nabo har oppnådd enighet om plassering av anneks. Vurdering: Byggeområde for den aktuelle eiendommen er i plankartet for reguleringsområde avtegnet som en fiktiv sirkel rundt festepunktet. Dette er gjort på bakgrunn av at det for gjeldende eiendom ikke er gjennomført tinglyst oppmålingsforretning. Området rundt eiendommen er avsatt til LNF-formål. Eiendomsgrensen som vist på situasjonsplanen strekker seg sydover og havner ikke innenfor byggeforbudssonen mot vann. Søk i naturbasen har ikke avdekket forhold som kan stå til hinder for tiltak på tomta. Omsøkte anneks og uthus ligger innenfor eiendomsgrensene. Tiltaket er ikke til hinder for allmenn ferdsel i området. Administrasjonen er av den oppfatning at om eiendomsgrensene for 143/12/5 hadde vært tinglyst og stadfestet på tidspunktet da reguleringsplankartet ble utarbeidet, ville dette arealet vært avsatt som byggeområde for eiendommen og dispensasjonskravet ville vært unngått. Omsøkte anneks og uthus ligger innenfor gjeldende eiendomsgrense og skaper ingen ulemper for almen ferdsel i område. Administrasjonen kan ikke se at endelig plassering av anneks skaper ulemper for allmennheten. SIDE: 2

25 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 81/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5721/16 Arkivnr.: GNR 84/47 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/81 GNR 84 BNR 47 - TILBYGG FRITIDSBOLIG Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap 19 og innvilger dispensasjon fra kommuneplanens arealplanbestemmelse for LNF-1, områder med eksisterende hyttebebyggelse ikke innenfor regulert område, første kulepunkt. Tilbygg tillates med oppføring av pilarer mellom 0,5 og 1,9meter. Totalt bebygd areal for eiendommen blir 134,5m 2. Det gis dispensasjon for omdisponering av totalt tillatt areal. (120m 2 +15m 2 ) Utnyttelsesgraden for eiendommen er dermed fullt utnyttet. Etter en samlet vurdering er hensikten bak bestemmelsen ikke vesentlig tilsidesatt og ulempene ved å gi dispensasjon ikke større enn fordelene. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad 2. Kommuneplanbestemmelser 3. Situasjonskart 4. Plantegning 5. Fasader, øst og sør 6. Fasader, vest og nord 7. Avstandserklæring Saksutredning Konklusjon: Administrasjonen anbefaler søknaden og legger til grunn at tiltaket ville utløst adskillig større og varige terrenginngrep dersom byggetomta skulle vært sprengt ut og planert. Ulempene ved å gi dispensasjon anses derfor å være mindre enn fordelene. SIDE: 1

26 Sak 81/16 Bakgrunn: 8/ mottar kommunen søknad om dispensasjon for tiltak på eiendommen 84/47. Eksisterende hytte, bygd rundt 1960, ligger for seg selv like nord for Endeberg. Den har i dag fundamenter og søyler som er høyere enn hva bestemmelsene tilsier. Tilbygget ønskes oppført i samme stil som dagens hytte. For å unngå store varige terrenginngrep ved plassering av tilbygg, søkes det om at deler av dette kan bygges på søylefundamenter i høyder mellom tillatte 50cm i kommuneplanen og opp til 190cm. Vurdering: Administrasjonen vurderer at utforming av tilbygget ikke vil få negative konsekvenser for omkringliggende naboeiendommer eller allmennheten for øvrig. Det forutsettes at tiltak treffes for å forhindre at dyr ikke kan sette seg fast innunder tilbygget. Bebygd areal etter tiltak er 134,5m 2. Dette fordi terrasser over 50cm fra terreng regnes inn i tomtas BYA. Iht. kommuneplanen er det i dag tillatt med hovedhytte på 120m 2 og uthus på 15m 2. Tiltaket er derfor innenfor den totale arealbegrensningen på 135m 2 men det må gis tillatelse til omdisponering av uthusarealet. SIDE: 2

27 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 82/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5765/16 Arkivnr.: GNR 167/451 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/82 GNR 167 BNR 451 MEDALEN CAMPING, PLASS 041 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN, SPIKERTELT Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap. 19 og innvilger søknad om dispensasjon fra kommuneplanens avsnitt 7.0, størrelse og takform for spikertelt i tilknytning til campingvogn på Medalen Camping. Etter en samlet vurdering anses fordelene ved å gi dispensasjon som større enn ulempene og hensynet bak bestemmelsen som ikke vesentlig tilsidesatt. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad 2. Planbestemmelser 3. Situasjonskart 4. Bilder spikertelt 5. Nabovarsling, e-post Saksutredning Konklusjon: Kommuneplanen er under revidering. Utforming og størrelse på tiltaket og vogn er ikke uvanlig for dagens utnyttelse på campingplasser. Administrasjonen konkluderer med at tiltaket ikke strider vesentlig mot planens intensjon og anser at fordelen ved å gi muligheter for økt utnyttelse og dermed bruk av campingplasser er klart større enn ulempene tiltaket medfører. Teknisk sektor anbefaler derfor å godkjenne søknaden. Bestemmelsene i dagens plan bør gjennomgås før ny kommuneplan vedtas. Bakgrunn: Søknad om dispensasjon er mottatt 14/ Søknaden var ikke nabovarslet og saken kunne ikke behandles tidligere. Bekreftelse på nabovarsling mottas 21/ SIDE: 1

28 Sak 82/16 Retningslinjene for kommunens campingplasser er regulert i kommuneplanens avsnitt 7.0. Dette for å unngå unødvendig mange søknader i forbindelse med oppføring av såkalte spikertelt. Omsøkte tiltak strider mot disse retningslinjene, og det utløser derfor krav om dispensasjon. Kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer er under revidering i forbindelse med det pågående planarbeidet. Vurdering: Administrasjonen anser at det for campingnæringa og kommunen for øvrig er fordelaktig å legge til rette for økt fleksibilitet og tilpasning av vogner og tiltak samt campingplassens utnyttelsesmuligheter. Tidligere plasseier har godkjent utforming av spikerteltet. Nabovogn har identisk påbygg. Det foreligger ingen merknader i forbindelse med tiltaket. Det er vesentlig at plasseier kan godkjenne, administrere og sørge for ønsket utforming på sin eiendom iht. gitte overordnete rammer. Det er gitt tillatelse til tilsvarende søknader tidligere. SIDE: 2

29 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 83/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5718/16 Arkivnr.: GNR 167/707 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/83 GNR 167 BNR TILBYGG FRITIDSBOLIG Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap. 19 og innvilger dispensasjon fra reguleringsbestemmelsen 3 for Storlifeltet hytteområde. Det tillates med dette tilbygg av fritidsbolig med 45m2 BYA. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad 2. Reguleringsbestemmelser 3. Kart 4. Situasjonsplan 5. Tegninger 6. Avstandserklæring Saksutredning Konklusjon: Administrasjonen anser at tiltaket ikke setter hensikten bak bestemmelsen vesentlig tilside eller innebærer ulemper for allmennheten og anbefaler at søknaden innvilges. Bakgrunn: 16/ mottar kommunen søknad om tiltak med krav om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsen 3, grad av utnytting. Det tillates et bebygd areal på 150m 2. Administrasjonen vurderer at hensikten bak bestemmelsen er å unngå nedbygging og fortetting av fjellområder som kan forringe allmenne friluftsopplevelser. Det er søkt om å tilbygge 45m2 på fritidsbolig. Dette gir en total utnyttelse på tomta på 180m 2 BYA. SIDE: 1

30 Sak 83/16 Vurdering: Tiltakshaver angir i sin søknad at overskridelsen iht. plan er 25m2. Teknisk sektor har kontrollmålt godkjente tegninger for eksiterende hytte og fastslår at bebygd areal BYA er 135m2. Reguleringsbestemmelsen 3 angir at bebygd areal skal måles etter utvendig veggmål. Iht. måleregler i grad av utnytting beskriver dette bygningens grunnflate BTA og ikke det bebygde arealet (BYA). Paragrafen anses med dette å være høyst uklar og villedende. Dette betyr at eksisterende areal som skal legges til grunn for beregning av grad av utnytting for eiendommen er 110m2. Påbygg øker arealet med 45m2 til 155m2 BTA Overskridelsen er dermed 5m2. Administrasjonen vurderer at overskridelsen utløser krav om dispensasjon men at hensikten bak bestemmelsen ikke er vesentlig tilsidesatt og at det ikke foreligger ulemper for allmennheten som skulle hindre at dispensasjon kan gis. Gjeldende reguleringsbestemmelse bør revideres grunnet uklar beskrivelse. SIDE: 2

31 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 84/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5732/16 Arkivnr.: GNR 160/145 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/84 GNR 160 BNR TILBYGG FRITIDSBOLIG Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap 19 og gir dispensasjon fra reguleringsplanens punkt 3 vedrørende maksimal grunnflate. Det gis tillatelse til å oppføre tilbygg som omsøkt. Dette overskrider planens arealbegrensning med 1,5m 2. Overskridelsen er marginal og hensikten bak bestemmelsen anses som ikke vesentlig tilsidesatt. Tiltaket gir ingen ulemper for almenheten. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad 2. Reguleringsbestemmelser 3. Kart 4. Situasjonsplan 5. Tegninger 6. Avstandserklæring Saksutredning Konklusjon: Administrasjonen anser at den omsøkte overskridelsen på 1,5m 2 er marginal og ikke setter hensikten bak bestemmelsen tilsides. Det kan ikke vises til ulemper ved å gi dispensasjon for dette tiltaket og søknaden anbefales innvilget. Bakgrunn: 9/ mottar kommunen søknad om tiltak på eiendommen 167/145 i Hamregrenda hyttefelt. Tilbygget utløser krav om dispensasjon fra planbestemmelsen punkt 3 grunnet overskridelse av totalt tillatt grunnflate på 1,5m 2. SIDE: 1

32 Vurdering: Sak 84/16 Overskridelsen av tillatt areal er lite Det er ingen naboeiendommer som blir berørt av tiltaket Det foreligger avstandserklæring fra grunneier om å bygge nærmere enn 4 meter til eiendomsgrensen SIDE: 2

33 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 85/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5767/16 Arkivnr.: GNR 143/111 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/85 GNR 143 BNR 111 ETTERREGISTRERING AV UTHUS/LAGER Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap. 19 og innvilger dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse 3.2 om maksimalt bebygd areal på 15 % BYA av eiendommen. Det gis dermed dispensasjon for oppført uthus på henholdsvis 13m 2 (etter delvis riving) og 32m 2. Utnyttelsesgraden vil være 17,6 %. Det ilegges ikke ulovlighetsgebyr i saken. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad 2. Reguleringsbestemmelser 3. Kart 4. Situasjonskart, før riving 5. Faktainformasjon eiendom 6. Enkel skisse 7. Målsatte bilder 8. Samlet korrespondanse etter 18/ Saksutredning Konklusjon: Administrasjonen anbefaler å gi dispensasjon for uthus på 13m 2 og 32m 2. Total utnyttelse for eiendommen blir 17,6 % BYA. Eier har søkt om riving på 9m 2 av eksisterende uthus. Teknisk sektor anser at dagens hjemmelshaver for eiendommen 143/111 har overtatt eiendommen i god tro. Det anbefales av den grunn at det ikke ilegges ulovlighetsgebyr for ulovlig oppførte bygninger. SIDE: 1

34 Sak 85/16 Bakgrunn: I forbindelse med gjennomgang av opplysninger i matrikkel og eiendomsarkivet ble det påvist avvik mellom godkjente byggetillatelser og oppførte bygninger. Saken må følges opp jf. plan- og bygningsloven Gjennomgang av sakshistorikk viser at opplysninger rundt eiendommen har vært etterlyst tidligere, men grunnet endret bemanning har saken blitt liggende uferdig. Teknisk sektor sender ut ny forespørsel til hjemmelshaver om redegjørelse rundt dagens situasjon den 8/ Det følger korrespondanse iht. vedlegg 8. Saken belyses ytterligere i møte mellom tiltakshaver og avdelingsleder samt saksbehandler som ender i enighet om at ulovlige oppførte bygninger etterregistreres og dispensasjonsbehandles. Komplett søknad mottas 5/ Vurdering: Teknisk sektor viser til at det er gjeldende hjemmelshaver som til enhver tid har ansvaret for sin eiendom. Like fullt anser administrasjonen at dagens eier har overtatt eiendommen i god tro og konstaterer på bakgrunn av eiendomsopplysninger at ulovlige forhold er utført av tidligere eier. Eier har besluttet å rive 9m 2 av uthuset. Det er ikke mottatt merknader fra naboer. Gjenværende bebyggelse vil gi en utnyttelse på 17,6 % BYA. Dette er 2,6 % mer enn planbestemmelsen for den aktuelle tomta og teknisk sektor anser etter en samlet vurdering at hensikten bak bestemmelsen ikke er vesentlig tilsidesatt. Administrasjonen anbefaler at dispensasjonen gis uten gebyr for ulovlige forhold. SIDE: 2

35 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 86/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5734/16 Arkivnr.: GNR 73/9 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/86 GNR 73 BNR 9 - BOLIG Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningslovens kap 19 og gir dispensasjon for oppføring av bolig på eiendommen 73/9. Fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene og kommuneplanen tillater i punkt 2 spredt boligbygging i dette området om det ikke kommer i konflikt med viktige landbruk-, natur, vilt-, friluft - og kulturlandskapsinteresser eller kulturminner. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad 2. Kommuneplanbestemmelser 3. Kart 4. Situasjonsplan 5. Tegninger Saksutredning Konklusjon: Administrasjonen anser at kriteriene for å kunne tillate boligbygging i dette område som oppfylt. Bygningen kommer ikke i konflikt med viktige landbruks-, natur, vilt-, frilufts - og kulturlandskapsinteresser eller kulturminner som skulle hindre å innvilge søknaden. Bakgrunn: 20/ mottar kommunen søknad om boligbygging i LNF-1, område der spredt boligbygging er tillatt. Søknaden er ingen komplett byggesøknad. Det er ønskelig at dispensasjonsspørsmålet avgjøres først, før endelig søknad sendes. Fremtidige tiltak er foreslått med følgende betingelser: Bebyggelsen skal i størst mulig grad tilpasses terrenget og området for øvrig. Hovedmøneretning og lengderetning skal ligge parallelt med høydekotene. SIDE: 1

36 Areal opptil 250m2 BYA totalt inklusive uthus. Største bygning skal ikke overstige 180m2 BYA. Maksimal mønehøyde på bolig 6,3meter. Øvrige bygninger i henhold til kommuneplanbestemmelser. Sak 86/16 Vurdering: Søknaden er i tråd med kommunens intensjon om økt bosetting og boligbygging og satsning på lokalt næringsliv jamfør kommuneplanens samfunnsdel. Planlagt tomt er godt egnet som byggetomt, det er ikke behov for omfattende terrenginngrep og søk i naturdatabasen har ikke avdekket forhold det må vises spesielle hensyn til. Tiltaket vi ikke komme i konflikt med dyrket mark. Det er ikke behov for ny avkjøring fra hovedveien. Utleie av rom i forbindelse med restaurantdriften vil kunne øke driftsgrunnlaget for Halvorseth. Etter en samlet vurdering anser administrasjonen at kriteriene for å kunne gi dispensasjon iht. pbl. kap. 19 er oppfylt og anbefaler at søknaden innvilges. SIDE: 2

37 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 87/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5728/16 Arkivnr.: GNR 145/179 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/87 GNR 145 BNR DISPENSASJON FRITIDSBOLIG Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap. 19 og gir dispensasjon fra begrensning på 1,5 meter for fylling i reguleringsplanen for Søre Teigeseter i forbindelse med søknad om tiltak på eiendommen 145/179. Etter en samlet vurdering anses hensikten bak bestemmelsen ikke å være vesentlig tilsidesatt. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad 2. Reguleringsbestemmelser, reguleringsplan 3. Kart 4. Situasjonsplan og terrengsnitt 5. Uttalelse ansvarlig foretak grunn- og terrengarbeider 6. Tegninger Saksutredning Konklusjon: Etter samlet vurdering anses planens intensjon som ikke vesentlig tilsidesatt. Tiltaket har ingen negativ påvirkning av almene interesser og overskridelsen er beskjeden. Bygningen for øvrig harmonerer med omkringliggende bebyggelse. Kriteriene iht. plan- og bygningsloven kap. 19 er dermed oppfylt og søknaden om dispensasjon fra fyllings- og skjæringshøyde for gjeldende tomt anbefales. Bakgrunn: Sigdal kommune har den 7/ mottatt søknad om tiltak på eiendommen gbnr 145/179. Eiendommen ligger i reguleringsområde til 145/1, Søre Teige lia hyttefelt, vedtatt av kommunestyret 20/ Tomta er godkjent og regulert inn i relativt bratt område. Plassering av bygning i utløser delvis større fylling enn begrensningen på 1,5meter iht. bestemmelsene. SIDE: 1

38 Sak 87/16 Vurdering: Planen er relativt nylig vedtatt av kommunestyret. Hovedmøneretning er lagt parallelt med høydekotene for best mulig tilpasning til terrenget. Bygningen er plassert på det mest egnete stedet på tomta. Regulert tomt er bratt men faller ikke inn under krav om begrensning av BYA eller underetasje jamfør reguleringsbestemmelsen 5.1 tredje ledd. Bestemmelsen det søkes dispensasjon fra angir at høyeste fylling og skjæring skal være 1,5 meter. Hensynet bak bestemmelsen er at tiltak i planområdet i størst mulig grad skal underordnes omgivelsene, slik at unødvendig store terrenginngrep unngås. Dette innebærer at bygninger må i størst mulig grad tilpasses terrenget og ikke omvendt. Jamfør plan- og bygningsloven 19-2 annet ledd kan dispensasjon ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt. Reduksjon av hyttestørrelsen ville kunne føre til bortfall av dispensasjonskravet. Overskridelsen av tillatt fyllings- og skjæringshøyde gjelder kun det sør-østre hjørne av tomta. 2/3 av tomtearealet retter seg etter kravet i bestemmelsene og det må vurderes om hensynet bak er å anse som vesentlig tilsidesatt eller ikke. Teknisk sektor kan ikke se at det vil være mulig å bebygge gjeldende tomt med ønsket hytte uten at det gis dispensasjon fra fyllings- og skjæringshøydebestemmelser. Det er ingen tomter sør i forkant av eiendommen som blir berørt av tiltaket. Det foreligger ingen nabomerknader. Det er gitt tilsvarende dispensasjon for lignende søknader i samme reguleringsfeltet tidligere. SIDE: 2

39 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 88/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5771/16 Arkivnr.: GNR 141/125 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/88 GNR 141 BNR DISPENSASJON ANNEKS Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap 19 og innvilger dispensasjon fra reguleringsbestemmelsen 3.3. Det tillates oppføring av anneks på 43m2 BYA. Dette gir en utnyttelse av eiendommen på 16,14 %. Tiltaket overskrider ikke maksimalt tillatt grunnflate for eiendommen. Etter en samlet vurdering er hensikten bak bestemmelsen ikke vesentlig tilsidesatt. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad 2. Planbestemmelser 3. Kart 4. Situasjonsplan 5. Tegninger og terrengprofiler 6. Byggetillatelse hovedhytte Saksutredning Konklusjon: Administrasjonen konkluderer med at tiltaket ikke setter planens intensjon om maksimal utnyttelse vesentlig til sides. Etter en samlet vurdering er ikke ulemper ved tiltaket større enn fordelene og det anbefales at dispensasjon innvilges. Bakgrunn: 31/ mottar kommunen søknad om rammetillatelse for tiltak på eiendommen 141/125. Søknaden omfatter hytte, garasje og anneks. Det foreligger merknader i forbindelse med plassering av bygninger fra en nabo i forbindelse med denne søknaden. SIDE: 1

40 Sak 88/16 Den 30/ mottas revidert søknad om tillatelse. Det er foretatt endring av bygningsplassering i tråd med konferanse med saksbehandler og innkommen nabomerknader. Annekset er trukket ut av denne søknaden og blir søkt på nytt den 3/ Søknaden utløser krav om dispensasjon fra 3.3 i reguleringsplanen grunnet overskridelse av tomtas utnyttelsesgrad på 15 %. Det foreligger ingen ytterligere merknader fra naboer. Vurdering: Tomta er sørvendt og har naboeiendommer til alle sider (5stk) med unntak av østre grense. Hovedretningslinjer i forbindelse med plassering av bygninger er at bygningsmassen skal i størst mulig grad tilpasses terrenget og ikke motsatt. Tomta har en stigning på 7 høydemeter på 40 meter fra sør mot nord. Teknisk sektor anser at eiendommens beskaffenhet er utfordrende med tanke på plassering av en stor bygningsmasse ettersom terrenginngrepet skal være minst mulig. Det er derfor en fordel at det bebygde arealet fordeles på flere bygninger. 3.3 i reguleringsplanen regulerer maksimalt tillatt areal både med utnyttelsesprosent og grunnflate. Utnyttelsesprosenten angir bebygd areal i forhold til tomteareal, maksimal grunnflate begrenser største tillatte bygningsmasse. For denne eiendommen på 1539,49m 2 betyr dette maksimal % - BYA 230,9 og maksimal grunnflate er satt til 250m 2. Annekset gir en utnyttelsesprosent for eiendommen på totalt 16,14 % (231,3m 2 ), 1,14 % over maksimalt tillatt areal men holder seg godt under maks tillat grunnflate. Overskridelsen av tillatt areal som oppføring av annekset medfører anses som marginal og administrasjonen kan ikke se at hensikten bak bestemmelsen i reguleringsplanen dermed er vesentlig tilsidesatt. Grunnet utfordrende terreng på eiendommen er det å foretrekke at tillatt areal fordeles på flere bygninger. Dette gir en bedre tilpasning av bebyggelse til terrenget og gir et harmonisk og variert uttrykk. Det er derfor en større fordel enn ulempe å gi dispensasjon. SIDE: 2

41 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 89/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5577/16 Arkivnr.: GNR 172/2, 173/1, 174/4 Saksbeh.: Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-16/89 Kommunestyret KS-/ GNR 174 BNR 4, GNR 173 BNR 1 OG GNR 172 BNR 2 - REGULERINGSPLAN FOR DEL AV EIENDOMMENE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-2 og egengodkjenner reguleringsplan Dønnhaugliseter i Vestbygda med planid med tilhørende plankart datert og bestemmelser datert Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Kommunestyret Vedlegg: Oversiktskart Reguleringskart nordlig del datert Reguleringskart sørlid del, datert Reguleringsbestemmelser datert Planbeskrivelse Vedtak KS-14/7 Vedtak KS-14/13 Vedtak KS-14/39 Brev fra Fylkesmannen i Buskerud hvor de trekker innsigelse Saksutredning Konklusjon: Reguleringsplanen kan vedtas da Fylkesmannen har trukket sin innsigelse. Bakgrunn: Området ligger i Vestbygda. Grunneiere er Geir Frøvoll, Vemund Frøvold og Jon Bøle. Planen var ute på høring til Det kom innsigelse til planen fra Fylkesmannen i Buskerud, og det endte med meklingsmøte Der trakk Fylkesmannen i Buskerud deler av innsigelsen sin (Gnr 173/1 og Gnr 174/4), men innsigelsen til planlagt vei til SIDE: 1

42 Sak 89/16 hytteområdet ved Rønningenseter og til de øverste tomtene ble opprettholdt (Gnr 172/2). Saken ble ikke sendt videre til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for endelig behandling. Fylkesmannen har nå tatt en fornyet vurdering av saken og kommet fram til at de trekker innsigelsen også på vei til hyttefeltet ved Rønningenseter og de nordlige tomtene. Deler av planen hvor Fylkesmannen trakk innsigelse i meklingsmøte (Gnr 173/1 og Gnr 174/4) ble vedtatt i sak KS-14/13 og KS-14/39. Det som er nytt i denne saken er derfor området som omhandler Gnr 172/2 og veien inn dit. Midt inne i den sørlige delen på Gnr 174/4 er det vedtatt en ny plan (Heimseterfeltet). Plankartet som nå vedtas har derfor et åpent felt midt inne i kartet der hvor Heimseterfeltet er gjeldende (Området med sterkere grønnfarge). Vurdering: Planen var på høring fra til Det kom inn merknader. De fleste omhandlet den sørlige delen som allerede er vedtatt. Innkomne merknader som omhandler Gnr 172/2; Mattilsynet Mattilsynet minner om godkjenningsplikten for vannforsyningssystemer som omfatter mer enn 20 hytter eller 50 personer jf drikkevannsforskriften 8.1. En unngår ikke krav om godkjenning ved å borre flere små brønner dersom en ikke kan dokumentere at kildene er uavhengige av hverandre. Buskerud Fylkeskommune Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner. Gunnar Jonassen SIDE: 2