Detaljregulering rv. 509 Tanangervegen - kryss Kolnesvegen og Sola Prestegårdsveg - plan Reguleringsbeskrivelse og konsekvensutredning

Transkript

1 Detaljregulering rv. 509 Tanangervegen - kryss Kolnesvegen og Sola Prestegårdsveg - plan 0424 Reguleringsbeskrivelse og konsekvensutredning Region vest Stavanger kontorstad Planseksjonen Dato:

2 Side 2 av 91

3 Innhold 1 Bakgrunn Innledning Tidligere behandlinger og saksprosess Råd om igangsatt reguleringsarbeid Varsling av planoppstart med planprogram Fastsetting av planprogram Gjeldende fylkesdelplaner og regionale planer Transportplan for Jæren Revidert handlingsprogram Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP Jæren) Nasjonal Transportplan Regionalplan for Transportkorridor vest, vedtatt Kommuneplan , Sola kommune Tilstøtende reguleringsplaner Reguleringsplan 0053 og 0053B, Sola skole Reguleringsplan 0413, Kolnes rideskole og hestesportsenter Reguleringsplan 0431 rv. 509, kryss Sømmevågen vest og Flyplassvegen 14 2 Beskrivelse av planområdet Planområdets plassering og avgrensing Eierforhold Landskap og topografi Markslag Vegetasjon, natur- og grunnforhold Resultater av grunnundersøkelser Vind, lokalklima og solforhold Eksisterende bebyggelse og arealbruk Kultur- og fornminner Naturmangfold Friområder og friluftsliv Barn og unges forhold Transportsituasjon Kollektivtilbud Spesielle miljøforhold Kommunalteknisk infrastruktur, kabler og rør 23 3 Alternative adkomstforhold vurdert i planen 25 4 Beskrivelse av planforslaget Normalprofil og dimensjonering Boliger Estetikk Arealregnskap Side 3 av 91

4 4.5 Fellesområder og grønne områder Adkomst- og avkjørselsforhold Kollektivbetjening Tilrettelegging for syklende og gående Trafikksikkerhet Forurensning og miljøhensyn Gjennomføring og rekkefølge av tiltak Midlertidig trafikkavvikling 34 5 Virkninger av planforslaget Innkomne merknader Vurdering av merknadene Områdets karakter Biologisk mangfold Kulturminner Landskap Landbruk Barn og unge Eksisterende boliger Eksisterende næringsdrivende Støy Vibrasjoner Trafikk Innspill til ytre miljøplan 51 6 Risiko- og sårbarhetsanalyse Generelt Metodikk Utfylt sjekkliste Kommentarer til sjekklisten Oppsummering 58 7 Konsekvensutredning Metode Utredningstema Forhold for motorisert trafikk Forhold for myke trafikanter Nærmiljø og støy Biologisk mangfold Landskap Kulturminner og kulturmiljø Sikring av jordressurser (landbruk) Oppsummering av konsekvensutredningen Side 4 av 91

5 8 Vedlegg Forprosjekt Planprogram Innkomne merknader Støyrapport med støysonekart, Norconsult Notat adkomstforhold øst for rv. 509, Norconsult Sjekkliste kriminalitetsforebygging Tabell arealregnskap Sjekkliste egenkontroll Geoteknisk rapport, Statens vegvesen Notat overvannsbasseng, Norconsult Konsekvensutredning naturmiljø, Statens vegvesen Rapport kulturhistorisk registrering, hovedanlegg Notat undergangsløsning Rapport kulturhistorisk registrering, rensebasseng Notat om Tanangervegen 745 og D-perspektiver Rapport fra kulturhistorisk registrering, plan 0431 rv. 509, kryss Sømmevågen vest og flyplassvegen Side 5 av 91

6 1 Bakgrunn 1.1 INNLEDNING Det er utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for rv. 509, Tanangervegen - kryss Sola Prestegårdsveg og Kolnesvegen, plan nummer 0424, i Sola kommune. Planen innebærer ny firefeltsveg omtrent i eksisterende trase. Utvidelse fra to til fire felt gjennomføres for å bedre framkommeligheten for kollektivtrafikk gjennom området, og for tungtransport til og fra Risavika. Det planlegges også tosidig gang- og sykkelveg som kobles til Sola skole med en ny undergang like ved skolen. Planen omfatter også ny rundkjøring nord for Sola skole i nytt kryss mellom Sola Prestegårdsveg og Kolnesvegen. Det er utarbeidet alternativt planforslag som viser annen vegføring for deler av Sola Prestegårdsveg. Statens vegvesen, Region Vest, er forslagsstiller og tiltakshaver for planarbeidet. Sola kommune er ansvarlig planmyndighet. Det er i tidligere planfase gjennomført alternativsvurdering for vegtrase på strekningen Sømme Tjora. Forprosjekt er behandlet politisk i Sola kommune, og er lagt til grunn for utarbeidelsen av det endelige reguleringsforslaget. Deler av planområdet inngår i en A-lokalitet i naturbasen. Dette omfatter en registrert naturtype av nasjonal verdi, karakterisert som svært viktig kalkrik eng. I tillegg er det høyproduktiv dyrket mark og stort potensial for kulturminner innenfor planområdet. Det er derfor konkludert med at reguleringsplanen utløser konsekvensutredningsplikt, jfr. plan- og bygningsloven 4.2. Planprogram i saken ble vedtatt i møte i Utvalg for arealsaker i Sola kommune den , saksnummer 3/12, og dette er lagt til grunn for utarbeidelse av konsekvensutredningen. Figur 1 Dagens rv. 509 inn mot kryss Sola Prestegårdsveg og Kolnesvegen Side 6 av 91

7 1.2 TIDLIGERE BEHANDLINGER OG SAKSPROSESS Råd om igangsatt reguleringsarbeid I forkant av reguleringsplanen ble det utarbeidet et forprosjekt som vurderte ulike alternativer for vegtraseen. Forprosjektet anbefalte alternativ 9 som endelig løsning for strekningen. Det faste utvalg for plansaker i Sola kommune vedtok følgende i møte den , saksnummer 125/10: Det faste utvalg for plansaker/bygningsrådet vedtak med 6 mot 1 (Nilsen) stemmer i samsvar med rådmannens tilrådning punkt 1, med tilleggspunkt 2 fremmet av Venke Hetlelid: 1. I samsvar med PBL 12-3 tilrår Det faste utvalg for plansaker at det blir igangsatt en reguleringsprosess for alternativ 9 fra Statens vegvesens Forprosjekt/alternativsvurdering, datert juni Det faste utvalg for plansaker ber om at det vurderes ny utforming av påkjørsel til Prestegårdsvegen Varsling av planoppstart med planprogram Planoppstart ble varslet i Solabladet i juli 2011, og grunneiere, myndigheter og interesseorganisasjoner ble varslet per brev datert Frist for merknader var 31. august Det kom inn 15 merknader. Innkomne merknader er oppsummert og kommentert i kapittel 5. På grunn av utredninger av adkomst- og støyproblematikk kom det fram behov for å innlemme Tanangervegen 745 i reguleringsplanen. Det ble derfor sendt ut tilleggsvarsel til berørte grunneiere hvor utvidelse av plangrensen ble varslet. Det kom ikke inn merknader til tilleggsvarselet. Tidligere merknader fra eier av Tanangervegen 742, som kom i forbindelse med plan 0431 rv. 509, kryss Sømmevågen vest og Flyplassvegen, er tatt med i den foreliggende reguleringsplanen. I tillegg kom det fram behov for rensebasseng for overvann, og ytterligere utvidelse av planområdet ble varslet i juni Det kom ikke inn merknader til dette tilleggsvarselet Fastsetting av planprogram Utvalg for arealsaker vedtok følgende i møte den , saksnummer 3/12, med tillegg fremmet av Svein Ragnvald Tjora: I samsvar med plan- og bygningsloven 4-1 og kapittel III - 7 av forskrift om konsekvensutredninger fastsettes planprogram for reguleringsplan 0424 Rv509 Tanangervegen Kryss Sola Prestegårdsveg og Kolnesvegen. Utvalget påpeker viktigheten av at kommuneplanens føringer for høyverdig kollektivtilbud ivaretas Side 7 av 91

8 1.3 GJELDENDE FYLKESDELPLANER OG REGIONALE PLANER Transportplan for Jæren Revidert handlingsprogram Kollektivprosjekter Kollektivfelt på rv. 509 er et av flere aktuelle kollektivprosjekter i revidert handlingsplan. Kollektivfelt på rv. 44 er med også i gjeldende handlingsplan. På bakgrunn av den tunge arealbrukssatsingen som i Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren er lagt til grunn i disse aksene i byområdet, er det behov for en betydelig tyngre satsing på kollektivinfrastruktur. Regionalt sykkel- og gangvegnett I handlingsplanen legges det til grunn en fortsatt offensiv satsing på utvikling av et høyverdig gang- og sykkelvegsystem med videreutvikling av det overordnede regionale sykkelvegnettet og bydelsruter. Trafikksikkerhetstiltak I handlingsplanen legges det til grunn en fortsatt offensiv satsing på spesielle trafikksikkerhetstiltak Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP Jæren) Planområdet er i FDP Jæren vist som kjerneområde landbruk. I tillegg krysser et belte med overordnet grønnstruktur planområdet Det overordnede hovedvegnettet, dvs. stamvegen E39 med tilknytninger mot viktige terminaler havner, godsterminal og flyplass, og rv. 44 fra Stangeland og sørover på Jæren, skal utvikles med god framkommelighet for næringstrafikk Risavikaområdet som regional havn er et betydelig regionalt arbeidsplassområde, som skal videreutvikles som nærings- og industriområde Figur 2 Utsnitt fra Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Side 8 av 91

9 1.3.3 Nasjonal Transportplan Regional utvikling og et konkurransedyktig næringsliv krever målrettet satsing på tiltak som gir bedre framkommelighet og bedre pålitelighet i transportsystemet. Havnene må sikres god tilknytning til det landbaserte transportnettet. For å styrke samspillet mellom ulike transportformer med sikte på overføring av transport fra veg til sjø eller bane der det er grunnlag for det, vil regjeringen bruke store ressurser blant annet til utvidelse av terminaler, kryssingsspor, tiltak i farleder og i innseiling til enkelte stamnetthavner, samt bedre riksvegtilknyttingen til slike havner og jernbaneterminaler. Regjeringen vil styre mot et mål om at tallet på drepte eller hardt skadde i trafikken skal reduseres med minst en tredel innen Sikkerheten for de andre transportformene skal opprettholdes. Nord-Jæren er et av landets sterkeste vekstområder. Prognosene for befolkningsutviklingen i Stavanger/Sandnes tyder på at befolkningsveksten vil skje svært raskt, som igjen gir spesielle transportutfordringer. Næringslivet har de siste årene hatt sterk økonomisk vekst, hvilket stiller store krav til framkommelighet på vegnettet og god kommunikasjon via flyplassen Regionalplan for Transportkorridor vest, vedtatt Utvikling av fraktterminalen på Sola lufthavn, Ganddal godsterminal og Risavika havn som logistikkknutepunkt, samt utbygging av E39 som fergefri forbindelse nordover Vestlandet, vil bidra til utviklingen av et logistikksenter for Vestlandet. Flyplassene utgjør ett av de viktigste knutepunktene for persontransporten og krever god tilgjengelighet. Trafikken er i dag høyere enn kapasiteten på store deler av rv. 509 og det oppstår derfor trafikkavviklingsproblemer i rushtiden. Den største forsinkelsen i nåværende situasjon er i grove trekk i retning Risavika om morgenen og fra Risavika om ettermiddagen. Strekningene Sømmevågen-Risavika/Kontinentalvegen og Tananger Ring Sør Kverntorget (delstrekning 1, 3, 4 og 5) Fire kjørefelt etableres, hvorav to felt forbeholdes sambruk mellom kollektiv- og godstrafikk (tungtrafikkfelt). For myke trafikanter planlegges det delt gang- og sykkelveg langs kjørevegen. I tillegg skal det vurderes behov for egen sykkelveg langs kjørevegens motsatte side. Gang- og sykkeltilbudet skal gis en gjennomgående standard uten hyppige systemskifter. Inkludert sykkelveg bør det i den videre planleggingen settes av samlet vegbredde på minimum 33 meter. Anlegget skal utformes som veg Planområdet er preget av dels åpent landskap, dels tettsteder. Det er ingen steder langs transportkorridoren som har eller bør ha typisk gatepreg. Kortere strekninger kan ha en slik karakter, men det er ikke ønskelig å dele opp vegen i mange korte biter med ulik standard. Utformingen som en veg legges til grunn for hele transportkorridoren. Fartsgrense Fartsgrensen er i dag på 50, 60 og 70 km/t. Fartsgrense på 70 km/t er ikke vanlig på nyanlegg og det bør derfor skiltes med 60 eller 80 km/t. Målet om god framkommelighet tilsier at planen legger opp til høyere fartsgrense enn det man har i dag på noen strekninger. På rv. 509 fra Sømmevågen til Hafrsfjord bru anbefales 80 km/t med unntak av gjennom rundkjøringene, der det anbefales 60 km/t Side 9 av 91

10 Underganger for gående og syklende Alle løsninger skal ivareta kravene til universell utforming. På rv. 509 skal gående og syklende krysse vegen planskilt. Plassering og utforming av planskilte kryssinger må vurderes spesielt og skal blant annet sees i sammenheng med plassering av busslommer og tilstøtende gang- og sykkelveger. Det må være planskilt kryssing ved alle busslommer, og det skal vurderes nødvendige kryssinger i en samlet plan for gitte strekninger. Som hovedprinsipp skal kryssende gang- og sykkelveg gå under kjøreveg. Fall på gang- og sykkelvegramper inn mot undergangene bør ikke overstige fem prosent. Det må sikres gode siktforhold mot eventuelle gangvegkryss på hver side av undergangene, og innvendig bredde og høyde må være tilfredsstillende for å gi et åpent og luftig preg. Undergangene skal være godt opplyst for å skape trygghet. Avkjørsler Planen forutsetter at det foretas sanering av eksisterende avkjørsler. Detaljerte løsninger skal behandles i forbindelse med reguleringsplaner. Rv. 509 med midtdeler skal være avkjørselsfri. Mindre avkjørsler ledes til separate veger og føres til nærmeste kryss. Større avkjørsler anlegges som separate adkomstveger med 5-6 meter bredde og ledes til nærmeste kryss. Gang- og sykkelvegen bygges med minimum fire meter bredde. Disse tiltakene forutsettes løst i reguleringsplan. Busslommer skal være utformet slik at de ivaretar trafikksikkerhet i forhold til annen tungtrafikk. Vegtrafikkstøy Beregning av støy viser at det er behov for støyskjermingstiltak langs store deler av korridoren der det er bebyggelse. Terrenget har betydning for utformingen på det enkelte sted og skjermingstiltak bør gjennomføres på detaljnivå. Enkelte steder er det også behov for å støyskjerme enkeltbygg Side 10 av 91

11 1.4 KOMMUNEPLAN , SOLA KOMMUNE Kommunestyret i Sola vedtok kommuneplan i møte , sak 77/11. Planområdet er i kommuneplanen i hovedsak disponert til offentlig eller privat tjenesteyting og landbruksområde (LNFR). I tillegg går det en hensynssone med Regionalt grøntdrag gjennom planområdet. Området ved Strandnesvågen er vist som hensynssone med «Båndlagt etter Natumangfoldloven» (H720_1). Rv. 509 er vist som kollektivakse. Figur 3 Utsnitt kommuneplan Sola kommune, , plan 5007 Kommuneplanen gir noen føringer av betydning for reguleringsplanen: Offentlig/allmennyttig formål. Funksjoner Det foreslås endringer i arealdisponering for offentlig eller privat tjenesteyting i perioden. Planen fremmer bl.a. forslag om 2,5 daa endret fra LNF-område til offentlig tjenesteyting ved Sola skole, som foreslås til utvidelse av skolens uteareal. Det pågår arbeid med en skolebruksplan for Sola kommune som inkluderer Sola skole. Havn og sjøarealer. Risavika havn Det er utarbeidet kommunedelplan for Risavika. Planen ble vedtatt av Sola kommune , og har senere blitt stadfestet av Miljøverndepartementet pga. innsigelse. Kommunedelplanen legger opp til at det skal etableres firefelts-veg (rv. 509) forbi Risavika. Støybestemmelser, trase for kollektivtrafikk, Side 11 av 91

12 lokaliseringsstyring, utbyggingsrekkefølge, normer for utbyggingstetthet, parkering, og intern havnekommunikasjon er viktige tema som er tilknyttet planområdet. Veg og transport Det skal legges til rette for oppgradering av rv. 509 i takt med trafikkutviklingen på denne vegstrekningen og i tråd med regional plan for Transportkorridor vest Det skal sikres god framkommelighet og sikkerhet for alle trafikanter i ulike omgivelser Utdrag fra kommuneplanbestemmelser Ved alle større tiltak der dyrka jord reguleres til et annet formål enn landbruk, skal matjorda fjernes før anleggsarbeidet påbegynnes og fraktes/legges ut på jordbruksareal der matjorda kan nyttes på en landbruksfaglig tilfredsstillende måte. Matjorda skal, så langt det er mulig, brukes på tilgrensende/lokale landbrukseiendommer. Før matjord fjernes fra opphavseiendommen skal det tas prøver for påvisning av eventuell forekomst av gul/hvit potetcystenematode («potetål») og analyseresultatene sendes kommunen og Mattilsynet i god tid før tiltaket påbegynnes. Det skal sikres nødvendig areal til høyverdig kollektivtilbud langs hovedkollektivtrase Sømmevågen Tananger bru. Sykkelvegnettet skal planlegges ut fra de to standardene hovedrutenett og bydelsnett. Ved bygging av nye sykkelveger og ved forbedring av eksisterende vegnett, skal et ensartet system og en helhetlig standard tilstrebes Side 12 av 91

13 1.5 TILSTØTENDE REGULERINGSPLANER Reguleringsplan 0053 og 0053B, Sola skole Områder innenfor reguleringsplan 0053 og 0053B er regulert til offentlig bebyggelse og allmennyttig formål. Figur 4 Reguleringsplan 0053 Sola skole Figur 5 Reguleringsplan 0053B Sola skole, tomt for ny barnehage Side 13 av 91

14 1.5.2 Reguleringsplan 0413, Kolnes rideskole og hestesportsenter Områder innenfor reguleringsplan 0413 er regulert til område for jord- og skogbruk, kjøreveg, annen veggrunn og gang- og sykkelveg. Figur 6 Reguleringsplan 0413 Kolnes rideskole og hestesportsenter Reguleringsplan 0431 rv. 509, kryss Sømmevågen vest og Flyplassvegen Reguleringsplan 0431 rv. 509, kryss Sømmevågen vest og Flyplassvegen ble vedtatt av Sola kommunestyre Planvedtaket ble kunngjort Reguleringsplanen gjelder for rv. 509, fra reguleringsplan ved Sola skole til og med sammenkobling med toplanskryss i Sømmevågen øst (Solasplitten). I tillegg innbefatter den rv. 509 Flyplassvegen fram til og med rundkjøring med fv. 374 Nordsjøvegen. Figur 7 Varslet planområde for reguleringsplan Side 14 av 91

15 2 Beskrivelse av planområdet 2.1 PLANOMRÅDETS PLASSERING OG AVGRENSING Varslet planområde ligger langs rv. 509 Tanangervegen, i Sola kommune. Området har et areal på ca 280 daa. Planområdet omfatter eksisterende rv. 509, diverse kryss og adkomstveger i området, flere boligtomter, gårdsbruk med tilhørende landbruksjord, en skole, to barnehager og offentlig og privat bebyggelse. Landbruket er primærnæring innenfor planområdet. Figur 8 Varslet planområde Side 15 av 91

16 2.2 EIERFORHOLD Eiendommene innenfor planområdet eies i dag av ulike private og offentlige grunneiere. Noen av arealene langs eksisterende offentlige veger i området eies av Sola kommune og Statens vegvesen. Figur 9 Kartutsnitt med eksisterende eiendomsgrenser (rød) Eiendommer som blir direkte berørt av planforslaget er: Gnr/Bnr Grunneier 15/25 Gro Elin og Endre Sanne 15/47 Kjetil Andreas Sanne 15/286 Arne Sanne 15/288 Kåre Inge Aasen 15/204 Erling Bjarne og Solfrid Alice Eliassen 15/209 Sissel Meling og Trond Stokka Meling 15/44 og 50 Tone Høivik Side 16 av 91

17 15/287 Sven Tønnesen 15/424 Stiftelsen Hammaren barnehage 15/20 og 373 Sola kommune 15/2 Jan Kåre Sola 15/100 Anne Judit Lie 15/3 Vegard Jansen Voll 15/400 Neil Douglas McIvor 15/293 Bedehuset Salem Sola 15/421 Statens vegvesen 15/259 Bjarne Hodne 15/46 Leiv Arild Lie Tabell 1 Oversikt over eiendommer som blir direkte berørt av planforslaget 2.3 LANDSKAP OG TOPOGRAFI Terrenget i området er tilnærmet flatt. Området preges av å være et landbruksområde med tilhørende flate marker. Det åpne landskapet gir vid utsikt. Området ligger nær Hafrsfjord/Sømmevågen, og på grunn av de små nivåforskjellene i området kan man enkelte steder se sjøen. Figur 10 Landskapet sett mot vest ved Sola skole Side 17 av 91

18 2.4 MARKSLAG Planområdet består stort sett av fulldyrket jord, vegarealer og bebygd areal. For utfyllende beskrivelse for landbruksjord, se konsekvensutredning kapittel Figur 11 Kartutsnitt fra = fulldyrka jord = innmarksbeite Side 18 av 91

19 2.5 VEGETASJON, NATUR- OG GRUNNFORHOLD Planområdet har forholdsvis ensartet natur. Det er stort sett fulldyrka landbruksjord med tilhørende randbeplantning. Randbeplantningen består for det meste av høye løv- og bartrær. I tillegg finnes noen gressdekte voller og rabatter langs rv Under vises kartutsnitt over grunnforhold fra Skog og landskap. Figur 12 Kart over grunnforhold fra = jorddekt mark Bildet under viser at det er store grønne innslag i området, stort sett i form av dyrket mark. Figur 13 Oversiktsbilde ved Sola skole Side 19 av 91

20 2.6 RESULTATER AV GRUNNUNDERSØKELSER Statens vegvesen har utført grunnundersøkelser i området. Fra sammendraget av rapport fra Statens vegvesen (juni 2012) heter det at: «Det er for det meste av prosjektet funnet sand eller siltig sand i de øverste meterne av grunnen. Massene kan noen steder være humusholdige, men det er også en del innslag av grus. De øverste meterne varierer som regel fra T1 til T2 masser, men T4 masser forekommer også. De fleste boringene er avsluttet i berg, eller etter ca. 10 m dybde. For konstruksjon mellom profil , viser de utførte sonderingene stort sett masser med middels sondermotstand. På begge sider av eksisterende veg er det funnet berg i samtlige boringer, mens det ved BMX-banen ikke er funnet berg, men avsluttet i meget faste masser. Berget er funnet fra 4,1? 6,9 meters dybde. Løsmassene i området er for det meste humusholdig siltig sand og sandig siltig materiale, T2 og T4, med innslag av grus. Med de gitte grunnforholdene kan en eventuell bru sannsynligvis fundamenteres i gitte dybder på faste masser, eller på berg. Det er i tillegg til totalsonderinger og prøvetaking også satt ned rør for overvåking av grunnvann. Siden grunnvannsrørene har blitt installert, har de blitt avlest 3 ganger per dags dato. De 3 punktene ligger nær hverandre rundt eksisterende kulvert. Punkt 19 ligger på sørvest-siden av eksisterende veg, mens punkt 23 og 26 ligger på østsiden av eksisterende veg og kulvert. Grunnvannet ser ut til å ligge litt høyere på vestsiden av kulverten, enn på østsiden av kulverten. Dette kan skyldes at berg gradvis faller fra sørvest mot nordøst i området.». 2.7 VIND, LOKALKLIMA OG SOLFORHOLD Planområdets beliggenhet og topografi medfører at området er utsatt for en del vind. Det er ingen særlige terrengformasjoner som demper vinden, eller som gir påvirkning på solforholdene. Lokaliseringen nær kysten nord på Jæren gjør generelt at området er utsatt for mye regn, og vinden kan til tider være kraftig. Figur 14 Eksempel på flatt terreng i området 2.8 EKSISTERENDE BEBYGGELSE OG AREALBRUK Planområdet består stort sett av spredte gårdsbygninger med tilhørende bolighus og landbruksjord. Ellers finnes en barneskole, to barnehager og et bedehus innenfor planområdet Side 20 av 91

21 Figur 15 Eksempler på eksisterende bebyggelse i området 2.9 KULTUR- OG FORNMINNER Området har en rik kulturhistorie. Det er gjort funn av fornminner i planområdet, og svært rike funn noe lenger nord for planområdet, på Tjora. Rogaland fylkeskommune har gjennomført arkeologisk registrering innenfor planområdet. Det ble påvist automatisk freda kulturminner under dagens markoverflate i form av forhistoriske bosetnings-/aktivitetsspor. I tillegg finnes det nyere kulturminner innenfor området. Blant annet finnes en bautasteinslokalitet ved Sola skole som er automatisk fredet. Like utenfor planområdet finnes flere gravminner som også er automatisk fredet. Kulturminner er nærmere omtalt i konsekvensutredningen i kapittel NATURMANGFOLD Innenfor planområdet finnes store områder med dyrkede marker. Det er begrenset naturmangfold i slike områder. Planområdet preges ellers av veg og trafikkområder. Strandnesvågen er vernet som naturreservat etter naturvernloven. Formålet er å bevare et våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv. Området er en viktig trekk- og overvintringslokalitet for ulike våtmarksfugl. Figur 16 Eksempel på vegetasjon i planområdet Side 21 av 91

22 2.11 FRIOMRÅDER OG FRILUFTSLIV Iht. FDP Jæren og gjeldende kommuneplan for Sola krysser regional grønnstruktur over rv. 509 like nord og nordvest for Sola skole. Det er ikke etablert turstier i denne eller i nærområdene. Sola kommune arbeider med plangrunnlag for framføring av turvegnett langs Hafrsfjord. Figur 17 Regional grønnstruktur ved Sola skole 2.12 BARN OG UNGES FORHOLD Innenfor planforslaget er det etablert ensidig gang- og sykkelveg langs vestsiden av rv. 509 på strekningen sør for Sola skole. Den kobles på Kolnesvegen/Erlingvegen, der det i dag er sammenblanding av trafikantgrupper. På nordsiden av Sola skole ligger gang- og sykkelvegen etablert på østsiden av rv Kryssing av rv. 509 skjer i undergang ved Sola skole. På østsiden av rv. 509 ligger BMX-bane og ballbinge. Figur 18 Eksempler på anlegg som benyttes av barn og unge Side 22 av 91

23 2.13 TRANSPORTSITUASJON Rv. 509 er en forkjørsregulert tofeltsveg med fartsgrense 70 km/t. Det er i NVDB (Norsk VegDataBank) registrert ÅDT for rv. 509 på Rv. 509 er en del av Transportkorridor vest, som er en viktig hovedvegforbindelse gjennom fire næringsområder i den vestre delen av Nord-Jæren. I planområdet finnes det to T-kryss. De ligger på hver side av rv. 509, ved Sola skole og Salem bedehus, og er litt forskjøvet i forhold til hverandre. Kryssene leder adkomsttrafikk til omliggende eiendommer. Sola Prestegårdsveg leder trafikk mot øst, og har fartsgrense 30 km/t. Kolnesvegen leder trafikk mot vest, og har fartsgrense 50 km/t. Det finnes også flere boliger med avkjørsel direkte fra rv Figur 19 Eksisterende kryssløsninger 2.14 KOLLEKTIVTILBUD Innenfor planområdet er det lokalisert to bussholdeplasser, en på hver side av rv. 509, nær krysset med Kolnesvegen. Bussholdeplassene er utformet som lommer uten refuge, med tilhørende busskur. To bussruter går på rv. 509 gjennom planområdet. Rute 9 går fra Stavanger Tananger Stavanger lufthavn Forus Kvadrat Sandnes, og har halvtimes- og timesavganger fra tidlig på morgenen fram til midnatt. Rute X77 går fra Stavanger Sola Forus Kvadrat, og har avganger i morgen- og ettermiddagsrushet SPESIELLE MILJØFORHOLD Kommuneplanen viser at planområdet fram til og med Sola skole ligger i gul flystøysone. Støyforhold i og rundt planen er nærmere beskrevet og utredet i konsekvensutredningen i kapittel KOMMUNALTEKNISK INFRASTRUKTUR, KABLER OG RØR Det ligger flere kommunale vann-, spillvann-, overvann- og felles avløpsledninger innenfor planområdet. I tillegg finnes en pumpestasjon øst for eksisterende rv. 509, ved BMX-banen. Lyse har el-kabler og -linjer innenfor planområdet. Av betydning er tre eksisterende 50 kv-kabler og to 50 kv-linjer. 50 kv-kablene går langs Tanangervegen, og 50 kv-linjene går fra endemast ved Tanangervegen til Risavika. En eventuell omlegging må avklares med linjeeier i forbindelse med teknisk planlegging/byggeplan. Det finnes også flere lavspenttraseer både i luftstrekk og i grøft i planområdet, og diverse nettverkskabler fra Songs network og Sola bredbånd ligger langs vegene. Lyse fibernett har stamnettkabel innenfor varslet planområde Side 23 av 91

24 Lyse har i tillegg en hovedledning for gass langs nordsiden av Tanangervegen fra Sømmevågen til Sola Prestegårdsveg, og som er komplisert å flytte. Figur 20 Eksisterende gassledning innenfor planområdet (vist med brun strek) Side 24 av 91

25 3 Alternative adkomstforhold vurdert i planen Det har kommet inn kommentarer fra grunneiere angående adkomstforholdene til eksisterende eiendommer. Det er derfor vurdert alternative adkomstforhold i planprosessen. Adkomstforholdene er også ønsket forbedret i kommunens vedtak om å regulere alternativ 9 fra forprosjektet. Det ble opprinnelig vurdert seks mulige adkomstforhold til eiendommer øst for rv Figur 21 Prinsippskisse fra forprosjekt, alternativ 9 Konklusjonen ble at en valgte å gå videre med alternativ 6. Dette bygger på at alternativ 6 vil begrense inngrep i eksisterende eiendommer. Det vil bli noe økt påvirkning på to eiendommer på grunn av økte trafikkmengder forbi eiendommene. Dette ble likevel ikke vurdert som et stort hinder da det er snakk om lokal adkomsttrafikk. Sola Prestegårdsveg og øvrige adkomstveger dimensjoneres ut fra dagens krav til kommunale adkomstveger Side 25 av 91

26 Figur 22 Adkomstveger, alternativ 6 fra vurdering i notat, jfr. vedlegg 8.5 I alternativ 6 etableres ca 880 meter ny adkomstveg øst for rv Adkomsttrafikk fordeles på to adkomstveger, og det etableres snuhammere dimensjonert for lastebil (L) i begge adkomstvegene. Alternativ 6 er utarbeidet i samsvar med alternativ 9 fra forprosjektet, men med noen modifikasjoner. Det er tidligere avklart med Sola kommune at alternativ 6 skulle legges til grunn for reguleringsplanen. Etter gjennomgang av planforslaget med Sola kommune ble det imidlertid lansert et syvende alternativ, som kombinerer alternativ 5 og 6. Det vises til vedlegg 8.5 for nærmere omtale, der også dette alternativet er omtalt og vurdert. Etter at planen har blitt innsendt for førstegangsbehandling i Sola kommune, og etter dialog mellom Statens vegvesen og Sola kommune, er også alternativ 7 tegnet ut som et eget planforslag Side 26 av 91

27 4 Beskrivelse av planforslaget Planforslaget foreslår en endring i tverrprofilet for rv. 509, som utvider vegen til firefeltsveg der kjørefeltet til høyre brukes som kombinert kollektiv- og tungtransportfelt. I tillegg planlegges avkjørselssanering langs rv. 509, og ny rundkjøring med nye adkomstveger som gir tilkomst til eksisterende eiendommer i området. Tosidig gang- og sykkelveg og to bussholdeplasser anlegges også i området. Fartsgrensen for rv. 509 blir trolig 80 km/t, og settes ned til 60 km/t inn mot Sola skole og ny rundkjøring. Figur 23 Planlagt veggeometri i planforslaget Side 27 av 91

28 4.1 NORMALPROFIL OG DIMENSJONERING I planforslaget er det lagt stor vekt på å tilrettelegge for økt bruk av kollektivtrafikk og gang- og sykkeltrafikk. Rv. 509 planlegges med dimensjonerende vegklasse S7. Vegklasse S7 er valgt for å dekke trafikkmengde og fartsnivå på vegstrekningen. Vegklasse S7 gjelder for «stamveger og andre hovedveger» med ÅDT over og fartsgrense 80 km/t, jfr. Statens vegvesens håndbok 017. Valg av standardklasse er også avklart i Regionalplan for Transportkorridor vest hvor det står: Fire kjørefelt etableres, hvorav to felt forbeholdes sambruk mellom kollektiv- og godstrafikk (tungtrafikkfelt). For myke trafikanter planlegges det delt gang- og sykkelvei langs kjøreveien. I tillegg skal det vurderes behov for egen sykkelvei langs kjøreveiens motsatte side. Gang- og sykkeltilbudet skal gis en gjennomgående standard uten hyppige systemskifter. Inkludert sykkelvei bør det i den videre planleggingen settes av samlet veibredde på minimum 33 meter. Vegklasse S7 er også lagt til grunn i tilliggende reguleringsplan 0431 rv. 509 Sømmevågen vest og Flyplassvegen. Det er i foreliggende reguleringsplan tatt utgangspunkt i toplanskryss i Sømmevågen, og en vil da oppnå ønsket effekt av fartsgrense på 80 km/t fordi det blir lenger avstand mellom kryss som krever fartsreduksjon. Inn mot ny rundkjøring og området utenfor Sola skole senkes fartsgrensen til 60 km/t med hensyn på trafikksikkerhet, framkommelighet i rundkjøring og støy i nærmiljøet. Tosidig gang- og sykkelveg er foreslått regulert på strekningen. Det er av nasjonal interesse å heve standard og framkommelighet for fotgjengere og syklister, og det er lagt stor vekt på å legge til rette for økt bruk av både kollektiv- og gang- og sykkeltransport i planforslaget. Figur 24 Planlagt normalprofil rv. 509, bredde 34 meter 4.2 BOLIGER Planforslaget inneholder ikke byggeområder for boliger, og berører ingen regulerte boligområder. Boligene i området har i dag status som spredt bebyggelse i LNF-områder. De boligene som inngår i planforslaget, og som i dag er del av landbrukseiendommer, reguleres til landbruksformål, og det er henvist til kommuneplanens bestemmelser til formålet i reguleringsbestemmelsene. To eksisterende (uregulerte) boliger må løses inn som følge av reguleringsplanen. 4.3 ESTETIKK Planforslaget fører til økt vegbredde, og veganlegget blir større enn det er i dag. Bestemmelsene til reguleringsplanen skal sikre at alle utforminger i sammenheng med veganlegget blir utført med høye estetiske krav Side 28 av 91

29 Statens vegvesen har igangsatt arbeid med en formingsveileder, som på sikt skal gjelde for hele Transportkorridor vest. Denne vil være viktig når det igangsettes arbeid med byggeplaner for ulike parseller og delstrekninger. Formingsveilederen vil så langt gjelde for vedtatt reguleringsplan 0431 rv. 509 Sømmevågen vest og Flyplassvegen, og foreliggende reguleringsplan 0424 rv. 509 Tanangervegen, som begge inngår i Transportkorridor vest. 4.4 AREALREGNSKAP Som det framkommer av regnskapet under går det med 33,3 daa dyrka landbruksjord til etablering av nytt vegnett i området. Det bemerkes til tabellen under at 42,6 dekar av planområdets totalareal reguleres til landbruksformål, og at dette derfor ikke gir arealavgang av dyrket mark. Av registrert dyrket mark er 32,2 dekar videreført som landbruksområde i reguleringsforslaget. Reell arealavgang for dyrket mark blir dermed 33,3 dekar. I tillegg skal en del av skråningene langs kommunale veger (Sola Prestegårdsveg og Kolnesvegen) kunne benyttes til landbruksformål etter vegetableringen. Arealformål Sosi-kode Dyrka Dyrkbar Annet Sum Vann- og avløpsanlegg ,2 0 0,3 3,5 Offentlig eller privat tjenesteyting , ,4 Barnehage ,1 0 3,7 3,8 Undervisning ,1 0 3,7 5,2 Kjøreveg ,8 0 16,3 30,1 Fortau ,5 0,5 Gang- og sykkelveg ,5 0 6,3 10,8 Gangveg/gangareal ,5 6,5 Annen veggrunn tekniske anlegg ,9 0 1,3 2,2 Annen veggrunn grøntareal ,0 0 5,9 14,9 Leskur/plattformtak Kollektivholdeplass ,4 0,4 Landbruksformål ,2 0 10,4 42,6 Naturområde i sjø og vassdrag Sum 66,1 0 55,2 121,3 Tabell 2 Arealregnskap Tabellen er laget ut fra kategorier som skal rapporteres inn til KOSTRA (kommune-stat-rapportering). De ulike kategoriene omfatter: Dyrket jord: fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite Dyrkbar jord: areal som ved oppdyrking kan settes i slik stand at de vil holde kravene til fulldyrket jord, lettbrukt eller mindre lettbrukt Annet: myr, annet jorddekket fastmark, grunnlendt mark, fjell i dagen, blokkdekket mark 4.5 FELLESOMRÅDER OG GRØNNE OMRÅDER Planforslaget medfører inngrep som påvirker eksisterende BMX-bane og ballbinge på østsiden av rv Ballbingen er sikret ny plassering gjennom planforslaget og rekkefølgebestemmelser Side 29 av 91

30 Bedehuset mister 387 m 2 arealer permanent og 450 m 2 midlertidig. 280 m 2 av arealene som beslaglegges permanent er i dag asfaltert og brukes trolig til parkeringsplasser (vest for bedehuset, ut mot rv. 509). Det er plass til rundt åtte til ti biloppstillingsplasser på dette området. Planforslaget har ikke sikret erstatningsarealer for disse parkeringsplassene, men heller ikke gjeldende reguleringsplan/ bebyggelsesplan har vist i detalj hvordan uteområdene til bedehuset skal disponeres. Med nye adkomstløsninger i området kan derimot dagens veg, som går fra Sola Prestegårdsveg, gjennom parkeringsarealene til bedehuset, langs rv. 509 og ned til Hammaren barnehagen, fjernes og benyttes som en del av uteområdene. Parkeringsplassene som går tapt ut mot rv. 509 Tanangervegen vil kunne erstattes med nye som etableres på eiendommen 15/293. Dette forholdet er likt også med alternativ vegføring for Sola Prestegårdsveg. Sømme barnehage får ikke inngrep i uteområdene. Hammaren barnehage får en reell økning i sine arealer sett i forhold til gjeldende reguleringsplan/bebyggelsesplan. I bebyggelsesplanen er det regulert et større isolasjonsbelte med indikert støyvoll i området mellom barnehagetomta og rv Med ny reguleringsplan tas det sikte på å etablere støyskjerm betydelig nærmere rv. 509 enn dagens støyvoll, og de resterende arealene foreslås regulert til byggeområde barnehage. Sola skole får tilført totalt m 2 skoletomt, der nordre delene får nye støyskjermingstiltak. Dette skjer i form av at det blir tilført en del arealer når dagens gang-/sykkelvegløsning og tilliggende arealer inn mot Kolnesvegen omarbeides som følge av ny vegløsning. I tillegg reguleres det nytt areal i søndre del av skoletomta i tråd med arealdisponeringen i gjeldende kommuneplan. Sistnevnte tilsvarer et areal på m 2. Det er påpekt at det ved Sola skole og ved uteområdene på østsiden av rv. 509 Tanangervegen «går tapt» mye areal som er regulert som skråningsutslag, i form av annen veggrunn grøntareal. Spesielt gjelder dette på østsiden. Sola kommune har stilt spørsmål ved om skråningene kan erstattes med mur, slik at uteområdene kan bli større. Ved Sola skole er skjæringen begrenset, slik at arealgevinsten ved å bygge med mur er begrenset. På østsiden er det derimot større skjæringer. Her skal det imidlertid bygges mur på vestsiden av rampen som leder ned til undergangen, mot gjennomgående gang-/sykkelveg. Dersom skråningen opp mot barnehagetomten skal erstattes med mur, vil dette medføre en «sjakt» med mur på begge sider, ned mot kulverten. Dette har også vært tema på prosjekteringsmøter tidlig i planfasen og blitt nedvurdert. En slik sjakt vil gi økt fare for hærverk, økt utrygghetsfølelse m.m. Slik anlegget nå er foreslått utformet (med skråning) er tanken at elever på Sola skole som benytter uteområdene på østsiden av rv. 509 kan benytte skråningen som «snarvei» opp mot ballbinge og BMX-bane, istedenfor å måtte gå rampen. Med dette som bakgrunn er det valgt å beholde skråningene, men det er tatt med i reguleringsbestemmelsene at skråningene kan/skal være en del av uteområdene etter anleggsetablering. De opprinnelig beregnede skråningene er i siste reviderte planforslag foreslått regulert som hhv. område for undervisning (Sola skole), område for offentlig eller privat tjenesteyting (BMX-banen og bedehuset) og område for barnehage (Hammaren barnehage). Disse områdene blir ikke flate, men kan altså inngå som en del av uteområdene. Det har vært ønskelig å opprettholde formålet annen veggrunn grøntareal på grunn av hjemmelen til evt. ekspropriasjon, men siden Sola kommune er grunneier til områdene anses ikke grunnervervsspørsmålet her som en aktuell problemstilling. 4.6 ADKOMST- OG AVKJØRSELSFORHOLD Planforslaget medfører at rv. 509 blir avkjørselsfri. Det anlegges ny rundkjøring mellom rv. 509, Kolnesvegen og Sola Prestegårdsveg og tilhørende adkomstveger, for å erstatte adkomstene som er direkte koblet på rv. 509 i dag. Både Sola Prestegårdsveg og Kolnesvegen legges om fordi ny Side 30 av 91

31 rundkjøring anlegges ca 120 meter lenger nord enn dagens kryss med de to vegene. Det vises til eget notat ang. adkomstløsninger på østsiden av rv. 509 Tanangervegen. Sidevegene, dvs. Kolnesvegen og Sola Prestegårdsveg, er planlagt anlagt med standard som Sa1- veger. Dette innebærer samleveger med ÅDT mindre enn Sola Prestegårdsveg er planlagt med samme standard i tilgrensende reguleringsplan 0431 rv. 509, kryss Sømmevågen vest og Flyplassvegen. Det er derfor naturlig å sette samme kravet for Sola Prestegårdsveg og Kolnesvegen også i foreliggende reguleringsplan. I tillegg kommer nødvendige breddeutvidelser i kurver for dimensjonerende kjøretøy. Dimensjonerende kjøretøy er ST (semitrailer). Dette gjelder også for alternativt reguleringsforslag/vegløsning for Sola Prestegårdsveg. På disse sidevegene går det en del tungtrafikk i form av lastebiler, traktorer, melkebiler osv. Det er lagt opp til å følge tilsvarende standard som er valgt andre steder i nærområdet. Dersom man skal velge at andre krav skal gjelde, så kan det bli å betrakte som et fravik som må behandles særskilt. Dimensjoneringsklasse for kommunale veger og bru innen plan 0431 rv. 509, kryss Sømmevågen vest og Flyplassvegen er for øvrig avklart med avdeling Kommunalteknikk i Sola kommune. Det er påpekt fra Sola kommune at det synes unødvendig å regulere skråningsutslag langs sidevegene. Statens vegvesen har valgt å opprettholde reguleringsmåten for å kunne ta høyde for evt. ekspropriasjon hvis det blir problemer med gjennomføringen. Landbruksformålet gir ikke hjemmel til å ekspropriere. Det er tatt med reguleringsbestemmelse om at skråningsutslagene langs sidevegene skal kunne benyttes til landbruksarealer etter etablering. Det kan bli aktuelt å omarbeide planforslaget etter høringsperioden, med smalere sideveger og uten at skråningsutslagene reguleres. Eiendommene vest for rv. 509 vil kjøre mot vest i ny rundkjøring, og kobles på Kolnesvegen. Adkomsten til eiendommene og Sola skole ordnes videre via eksisterende adkomstveger. Ny adkomstveg til eiendom 15/209 etableres langs eiendomsgrense på eiendom 15/50. Eiendommer øst for rv. 509 vil kjøre mot øst i ny rundkjøring og kobles på Sola Prestegårdsveg. Videre etableres det ny adkomstveg langs eiendom 15/3, 15/25 og 15/47. Det er også sørget for etablering av nødvendige landbruksadkomster i planforslaget. I alternativt planforslag «brekkes» ny trase for Sola Prestegårdsveg relativt kjapt av etter avkjøringen fra rv. 509 Tanangervegen og mot sør, og ledes mellom boligene Sola Prestegårdsveg 2 og 12 (hhv. gnr./bnr. 15/100 og 15/400). Med denne vegløsningen vil vegen ligge 8,5 meter fra husveggen i Sola Prestegårdsveg KOLLEKTIVBETJENING Det legges opp til to nye bussholdeplasser nær dagens plassering ved Kolnesvegen. Det legges opp til busslommer uten refuge, med 2,0 meter bred plattform og tilhørende busskur. Planforslaget legger opp til kombinert kollektiv- og tungtrafikkfelt på rv Alle anlegg i forbindelse med kollektivanlegget utformes universelt Side 31 av 91

32 Figur 25 Oversiktskart over framtidig plassering av bussholdeplasser 4.8 TILRETTELEGGING FOR SYKLENDE OG GÅENDE Det legges opp til tosidig sykkelveg med fortau. Løsningen medfører at en skiller gående og syklende med en ikke-avstøtende kantstein. Normalprofil for løsningen framkommer av figur under. Kryssing av rv. 509 vil skje i undergang under vegen ved Sola skole, og ramper til undergangen legges med maksimalt fem prosent stigning, slik at kravene til universell utforming innfris. Videre gis det adkomst til nyetablert fortau langs Kolnesvegen. Det etableres også trapp fra undergangen direkte inn på skolens uteområde. Det legges trolig inn lyssjakter i undergangen for å gi bedre lysforhold og gi en triveligere undergang. Det er mest hensiktsmessig at disse legges i de to planlagte siderabattene. Kryssing av sekundærvegene ved rundkjøringen legges til fotgjengerfelt gjennom ledeøy med to meter bredde ved kryssing. Gang- og sykkelvegene kobles til planlagte gang- og sykkelveger i reguleringsplan 0431, rv. 509 kryss Sømmevågen vest og Flyplassvegen, sørvest for planområdet. Figur 26 Normalprofil gang- og sykkelveg Side 32 av 91

33 Figur 27 Forslag til nytt gang- og sykkelvegnett innenfor planområdet 4.9 TRAFIKKSIKKERHET Barnehagene og skolen genererer myke trafikanter i ung alder. Det er derfor lagt opp til kryssing av rv. 509 gjennom undergang ved Sola skole. Trafikksikkerheten i området er nærmere vurdert og beskrevet i konsekvensutredningen i kapittel FORURENSNING OG MILJØHENSYN Det er utarbeidet støyrapport som kartlegger virkningene av støyforurensing i nærområdet. Støyrapport og tilhørende støykart er lagt med i vedlegg 8.4. Nærmere beskrivelse av støysituasjonen i planforslaget og avbøtende tiltak er vurdert i konsekvensutredningen i kapittel Utvidelsen av rv. 509 med økt trafikk krever rensing av overflatevann fra vegen. Det er derfor regulert areal for etablering av rensebasseng. Statens vegvesens håndbok 018 gir retningslinjer for dimensjonering av rensebassenget. Bassenget er foreslått plassert på østsiden av rv. 509 og mot sjø. Det aktuelle arealet er i dag jordbruksjord. Sola kommune har en 450 mm fellesledning med utløp til sjø i samme trase. Denne ledningen blir erstattet med ny overvannsledning. Det har ikke lykkes å avdekke om denne ledningen er omtalt i gjeldende hovedplan for VA i Sola kommune Foreslått basseng blir et åpent basseng som er inngjerdet. Bassenget bygges med støpt bunn og tømmeledning for vedlikehold. Det må bygges adkomstvei langs bassenget for drift og vedlikehold. Bassengets lengde er ca 110 meter og bredden på vannflaten ca 10 meter. Total bredde med skråninger og veg blir ca 23 meter. Det vises til nærmere beskrivelse av aktuelle rensemetoder under kapittel Side 33 av 91

34 I møte med Sola kommune ble det etterspurt andre muligheter for å anlegge rensebasseng. Sola kommune viste til løsninger der rensefilter og infiltrasjonsarealer er lagt i midtrabatt og veggrøft. Rensebasseng må ikke forveksles med fordrøyning, som skal dekke en helt annen funksjon. Det er viktig at rensebassenget er dimensjonert riktig for å kunne fungere etter hensikten. Sentralt i dette er våtvolum, oppholdstid og lengde for å sikre felling og nødvendig rensing. Hovedfunksjonen til det planlagte bassenget er at det skal fungere som et «utfellingsbasseng». Dette innebærer at partikler fra vegen føres inn i bassenget, og der får en så lav fart og så lang oppholdstid at partiklene faller til bunnen. Partiklene binder salter og annen forurensning fra vegen, og disse kan så samles opp ved bunnskraping med jevne mellomrom. Derfor må også bunnen i bassenget være betongstøpt. Ved å bruke grøftene mellom vegen og gang-/sykkelvegen til infiltrasjon oppnås ikke samme effekt som nevnt over, fordi grøftene ikke kan være åpne. De vil heller ikke ha tilfredsstillende forhold mellom lengde og bredde, og dermed vil vannet ikke oppnå tilfredsstillende oppholdstid. Med løsmasser eller andre infiltrasjonsløsninger vil grøftene etter noe tid «gå fulle» når partiklene felles ut. Grøftene kan ikke graves opp og gjenfylles med nye infiltrasjonsmasser når de går fulle, og vil derfor miste sin funksjon på sikt GJENNOMFØRING OG REKKEFØLGE AV TILTAK Det er utført grunnundersøkelser i området, og Statens vegvesen kan ikke se at det er avdekket forhold som tilsier at tiltaket ikke skal være gjennomførbart. Det vil bli utarbeidet faseplaner for byggeperioden, slik at trafikkflyten forbi området sikres. Dette er nærmere omtalt i eget kapittel. Det er gjennomført Anslag for tiltaket i begynnelsen av oktober. I Anslagsrapport framkommer det at «Det er 71 % sannsynlighet for at kalkylen ligger mellom Nedre verdi 166,89 mill. kr. Øvre verdi 203,98 mill. kr.» Forventet kostnad er 186,44 mill. kr. Rekkefølge for gjennomføring av tiltak i planen medfører krav om håndtering av matjordressurser i nærområdet. Det legges også opp til at utbygging kan foregå i flere etapper/byggetrinn, avhengig av bevilgninger og finansiering. Støyskjermingstiltak i samsvar med reguleringskart og bestemmelser skal være ferdig senest samtidig med at veganlegget åpnes for trafikk. Det skal også foretas utgraving av påviste automatisk fredede kulturminner. Regulerte anleggsbelter skal være istandsatt til regulert formål senest ½ år etter at hovedanlegget er etablert MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Målsettingen under utbyggingen er at det skal opprettholdes planskilt kryssing med eksisterende og ny kulvert separat eller i kombinasjon i hele anleggsperioden. To busslommer skal være tilgjengelig til enhver tid med inn- og utkjøring og gangadkomster. Det skal opprettholdes ensidig gang-/sykkelveg i hele anleggsperioden og tovegstrafikk med regulerte hastighet på minimum 50 km/t. Tosidig inn- og utkjøring til Kolnesvegen og Sola Prestgårdsveg skal være etablert i hele anleggsperioden. Bolig- og landbruksadkomster skal opprettholdes i hele anleggsperioden i gammel eller ny løsning. Det er utarbeidet faseplaner som del av reguleringsplanen. I etappe 1 benyttes eksisterende vegsystem, mens adkomstveg øst, rundkjøring med gang-/ sykkelramper, Sola Prestegårdsveg, Kolnesvegen og snuhammer i Sola Prestegårdsveg bygges. Når Side 34 av 91

35 gang-/sykkelrampene på østsiden er bygd flyttes gangtrafikken over hit slik at rundkjøringen kan bygges ferdig. Ledningsanlegg bygges også i denne etappen. Figur 28 Etappe 1 I etappe 2 benyttes dagens rv. 509 med busslommer, nye Sola Prestegårdsveg og Kolnesvegen via rundkjøringen. Eksisterende gang-/sykkelveg benyttes fram til rampene ved rundkjøringen. Det som skal bygges er østre del av kulvert (med spunting mot eksisterende veg), østre rampe for kulvert, østre busslomme med langsgående gang-/sykkelveg og østre løp for firefeltsveg fra eksisterende veg i sør og fram til kulvert. I tillegg må det bygges en midlertidig kulvert. Figur 29 Etappe 2 I etappe 3 flyttes vegtrafikken over til den delen av kulverten som er ferdig bygd. Vegtrafikk nord for rundkjøringen flyttes over til vestre del av firefeltsveg, mens gangtrafikken går på dagens rv Gangtrafikken går nå via den midlertidige kulverten, og det må også lages en midlertidig rampe på nord- og sørsiden. Sørlig del av kulvert ferdigstilles sammen med rampene mot sør, vestlig del av firefelt mot sør, østlig gang-/sykkelveg på nordsiden av rundkjøringen og to midlertidige busslommer Side 35 av 91

36 Figur 30 Etappe 3 I etappe 4 flyttes vegtrafikken sør for rundkjøringen over til det vestlige løpet for firefeltsvegen. Nord for rundkjøringen flyttes trafikken tilbake til det nordgående løpet. I denne etappen bygges nordlige ramper for ny gang-/sykkelveg og østlig felt på firefelt sør for kulvert. Gangtrafikk går gjennom ny kulvert og det må bygges en midlertidig rampe på øst- og vestsiden. Gangtrafikk på vestsiden må gå via barnehagetomten i denne perioden. Den gamle kulverten fjernes. Bolig, garasje og uthus på gnr. 15 bnr. 204 (Tanangervegen 729) og bolig på gnr. 15 bnr. 259 (Tanangervegen 745) fjernes/saneres. Utover dette vil det gjennom byggeperioden skje omlegginger av Sola Prestegårdsveg, avkjørsler til eiendommer osv. Flytting mellom gammel og ny kulvert vil etter all sannsynlighet skje i skoleferien om sommeren, da det er færre myke trafikanter. Figur 31 Etappe Side 36 av 91

37 5 Virkninger av planforslaget 5.1 INNKOMNE MERKNADER Norconsult varslet på vegne av Statens vegvesen oppstart av planarbeid for ny firefeltsveg og kryssløsning på Sømme i Sola kommune i juli Det var samtidig høring på forslag til planprogram for konsekvensutredningen som er utarbeidet til planen. I den sammenheng kom det inn 15 merknader fra ulike offentlige og private interessenter: 1. Fylkesmannen i Rogaland, mottatt og Fylkesrådmannen i Rogaland, mottatt Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen mottatt Kommunalteknikk Sola kommune, mottatt Kommunelegen, Sola kommune, mottatt Sømme og Utsola velforening, mottatt Jordvernforeningen i Rogaland, mottatt FAU Sola skole, mottatt Aksjonsgruppa rv. 509, mottatt Lyse, mottatt Jan Kåre Sola, mottatt Vegard Jansen Voll, mottatt Betzy Wegger, mottatt Tone og Einar Høivik, Christian Thrane Asserson, Advokatfirma Bull ANS, mottatt Bjarne Hodne, brev datert , og Sola BMX, mottatt På grunn av videre utredninger av adkomst- og støyproblematikk kom det fram behov for å innlemme eiendom på adressen Tanangervegen 745 i reguleringsplanen. Det ble derfor sendt ut tilleggsvarsel til berørte grunneiere hvor utvidelse av plangrensen ble varslet. Det kom ikke inn merknader i den forbindelse. Tidligere merknader fra grunneier av Tanangervegen 742 som kom i forbindelse med plan 0431 rv. 509, kryss Sømmevågen vest og Flyplassvegen er tatt med videre i den foreliggende reguleringsplanen. I tillegg kom det fram behov for rensebasseng for overvann i planen, og nødvendige tilleggsarealer for dette ble varslet i juni Det kom heller ikke inn merknader til dette tilleggsvarselet Side 37 av 91

38 5.1.1 Vurdering av merknadene Fylkesmannen i Rogaland, mottatt og På grunn av stor saksmengde trengte Fylkesmannen lengre høringsfrist i denne saken. Endelig uttale ble mottatt I uttalelsen sier fylkesmannen at det er behov for økt kapasitet for rv. 509 fra Sømmevågen og nordover, særlig for kollektiv- og næringstrafikk, og økt kvalitet og trygghet for syklende og gående. Fylkesmannen varsler innsigelse til at bybane er et tema i foreslått planarbeid, fordi det ikke finnes passasjer- og befolkningsgrunnlag. Konsekvensene av bybane her vil føre til en omfattende nedbygging av landbruksjord som er i strid med Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Fylkesmannen vil understreke at planarbeidet må ha særlig fokus på å bidra til en dreining av reisemiddelfordelingen mot kollektiv-, gang- og sykkeltrafikk, dersom planen skal bli godkjent. Det stilles også spørsmål til valg av vegklasse S7 for prosjektet. Vegen legges gjennom et nasjonalt viktig næringsområde for jordbruk (kjerneområde landbruk ifølge FDP-J) vil gi et stort arealbruk og høy kostnad. Det påpekes at eksisterende og ny rundkjøring vil ligge i forholdsvis korte avstander og en ikke vil oppnå ønsket effekt av en fartsgrense på 80 km/t. Fylkesmannen forutsetter derfor at et alternativ med vegklasse S6 blir en del av planarbeidet. Det er derfor oppfattet som varsel om innsigelse dersom det ikke blir tatt inn i planen. Forslag om tosidig gang- og sykkelveg tar etter Fylkesmannen sin vurdering ikke tilstrekkelig hensyn til nasjonale jordverninteresser i området. Et anlegg med delt gang- og sykkelveg på en side vil etter Fylkesmannens mening gi et trygt og godt kvalitativt tilbud til syklende og gående, også arbeidsreisende. Det varsles derfor innsigelse til at planen gjelder tosidig gang- og sykkelveg langs rv Kommentarer og oppfølging: Bybane er ikke en del av planforslaget. Det går derfor ikke med landbruksjord for tilrettelegging for framtidig bybane i denne reguleringsplanen. Det er lagt stor vekt på å tilrettelegge for økt bruk av kollektivtrafikk og gang- og sykkeltrafikk. Vegklasse S7 er valgt for å dekke trafikkmengde og fartsnivå på vegstrekningen. Vegklasse S7 gjelder for «stamveger og andre hovedveger» med ÅDT over og fartsgrense 80 km/t, jfr. Statens vegvesen håndbok 017. Valg av standardklasse er også avklart i Regionalplan for Transportkorridor vest. Ekstra vegbredde kommer som følge av tosidig gang- og sykkelveg på strekningen. Det er av nasjonal interesse å heve standard og framkommelighet for fotgjengere og syklister, og planforslaget legger stor vekt på økt bruk av både kollektiv- og gang- og sykkeltransport. Det er også lagt vegklasse S7 til grunn i reguleringsplan 0431 rv. 509 Sømmevågen vest og Flyplassvegen. Det er tatt utgangspunkt i toplanskryss i Sømmevågen, og en vil da oppnå ønsket effekt av fartsgrense på 80 km/t, fordi det blir lenger avstand mellom kryss som krever fartsreduksjon. Inn mot ny rundkjøring og området utenfor Sola skole senkes fartsgrensen til 60 km/t med hensyn på trafikksikkerhet, framkommelighet i rundkjøring og støy i nærmiljøet. Et alternativ med vegklasse S6 er ikke aktuelt, og er ikke vurdert videre i planarbeidet. S6 tillater kun 60 km/t iht. håndbok 017. «Sambruksfelt» for tungtrafikk og kollektivtrafikk er også uaktuelt iht. håndbok 017. En av hovedmålsettingene er å tilrettelegge for kollektivtrafikk og næringstrafikk. Det skal etableres et pilotprosjekt med sambruk av tungbil og buss i samme felt mellom Sømmevågen og Risavika. Dette fordrer at kjørebanebredder er 3,5 meter. S6 vil av den grunn ikke være et alternativ, da det ikke vil Side 38 av 91

39 bidra til å innfri hovedmålsettingen med planen, slik den også er nedfelt i vedtatt regionalplan for Transportkorridor vest. Det er forsøkt å finne mest mulig arealbesparende løsninger for å bevare mest mulig av dyrka landbruksjord i området. Noe landbruksjord blir omregulert for å realisere planforslaget. Konsekvenser for landbruk i området er vurdert i konsekvensutredningen i kapittel Et kriterium for å ta i bruk landbruksjord er at tiltaket er av stor samfunnsmessig betydning. Det gjeldende prosjektet vurderes å ha en slik samfunnsmessig betydning. Vi viser for øvrig til vedtatt regionalplan for Transportkorridor vest. Fylkesrådmannen i Rogaland, mottatt Fylkesrådmannen påpeker at det varslede planarbeidet med konsekvensutredning, i første rekke må vektlegge hensynet til landbruksdriften i området, og hensynet til trafikksikkerhet/støy i forhold til eksisterende skole, beboere og myke trafikanter. Videre må overordnede målsettinger om tilrettelegging for økt kollektiv- og sykkeltransport i regionen vektlegges. Det vises til at Regionalplanen for Transportkorridor Vest legger opp til delt gang- og sykkelveg langs den ene siden av kjørevegen, men samtidig åpner for egen sykkelveg langs kjørevegens motsatte side dersom det er dokumentert behov for dette. Planen må tydelig begrunne dette behovet, særlig fordi en økt samlet vegbredde (36,5 meter) i forhold til tverrprofilet som regionalplanen viser (33 meter) innebærer omdisponering av høyproduktiv matjord innenfor planområdet. En sammenhengende sykkelveg uten systemskifte langs hele transportkorridoren mellom Sømmevågen og E39 er en prioritert oppgave i Regionalplanen. Fylkesrådmannen vil likevel peke på nødvendigheten av at denne oppgaven må løses på en mest mulig arealbesparende måte i forhold til viktige landbruksinteresser. Fylkesrådmannen vil også påpeke at planprogrammet må være mer konkret når det gjelder de næringsmessige konsekvenser som skal utredes i forhold til landbruksinteressene. Et arealregnskap er ikke tilstrekkelig. Vurderingene må også ha et sterkt fokus mot andre prissatte konsekvenser, dvs. målbare produksjonstap og eventuell påført driftsomlegging som følge av tiltaket. Fylkesrådmannen minner om at omlegging av det lokale vegnettet inkl. gardsveger vil være en del av arealregnskapet og skal vises på reguleringsplankartet. Slik omlegging uten en streng tilnærming til jordverninteressene kan lede til innsigelse fra regional planmyndighet. Kommentarer og oppfølging: Konsekvensutredningen har omtalt landbruk i kapittel og trafikksikkerhet og støy i kapittel Avbøtende tiltak er også beskrevet i konsekvensutredningen. Normalprofilet er for øvrig 34,0 meter og ikke 36,5 meter, slik det framkommer i Fylkesmannens uttalelse. Tosidig gang- og sykkelveg er foreslått regulert på strekningen. Det er av nasjonal interesse å heve standard og framkommelighet for fotgjengere og syklister, og planforslaget legger stor vekt på å oppfordre til økt bruk av både kollektiv- og gang- og sykkeltransport. Behov for tosidig gang- og sykkelveg i området er vurdert og begrunnet i konsekvensutredningen i kapittel Ulike aspekter ved reguleringsplanens inngrep i omliggende landbruksjord er vurdert i kapittel i konsekvensutredningen. Arealregnskap for tap av landbruksjord omfatter også omlegging av det lokale vegnettet inkludert gårdsveger. Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen, mottatt Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen, har vurdert varselet om oppstart av regulering i det aktuelle området som sektormyndighet innenfor kulturminnevern. Det vises til tidligere Side 39 av 91

40 korrespondanse, særlig brev av til Statens vegvesen angående behovet for kulturhistoriske registreringer. I tillegg til den tidligere omtalte bautaen ved Sola skole, ble det ved kulturhistoriske registreringer foretatt i forbindelse med reguleringsplan for Sømmevågen vest gjort funn av automatisk freda kulturminner. Disse er gitt et automatisk rettsvern i henhold til kulturminneloven 3 og 4, og skal søkes bevart for framtiden. Rogaland fylkeskommune ser seg derfor nødt til å varsle innsigelse til planen i sin nåværende form. Innsigelsen kan imidlertid bortfalle dersom de aktuelle kulturminnene sikres for framtiden ved at kulturminnene, med sikringssone, blir regulert til hensynssone med tilhørende reguleringsbestemmelser. Alternativt kan tiltakshaver få vurdert dispensasjonsspørsmålet for de automatisk freda kulturminnene som i dag ikke er synlige på overflaten. Saken blir da oversendt Riksantikvaren med en tilrådning fra Rogaland fylkeskommune og Arkeologisk museum i Stavanger. En slik utgraving må bekostes av tiltakshaver. Det påpekes at planprogrammets forhold til automatisk freda kulturminner synes å være tilstrekkelig omtalt i nåværende fase av planprosessen. Kommentarer og oppfølging: Det er utarbeidet konsekvensutredning for kulturminner, jfr. kapittel I løpet av planprosessen vil det bli søkt til Riksantikvaren om dispensasjon til frigjørelse av kulturminner. Det betyr at det må gjennomføres arkeologiske utgravinger før bygging. Kommunalteknikk, Sola kommune, mottatt Det ligger kommunale ledningsanlegg i planområdet, bl.a. hovedvannledning av eternitt fra Sømmevågen til Tanangerområdet. Dette må tas med i planene for omlegging og utvidelse av vegen. Det må reguleres en korridor som sikrer framføring av vann, avløp, kabler, gass og fjernvarme med mer. Nærmere opplysninger om de kommunale ledningsanleggene fås ved å ta kontakt med kommunalteknikk. Kommentarer og oppfølging: Det er utarbeidet forprosjekt for vann- og avløpsløsninger i området. Det er vurdert at omlegging kan bli aktuelt, og dette må behandles nærmere ved utarbeidelse av byggeplan. Kommunelegen, Sola kommune, mottatt Støy må kartlegges og nødvendige tiltak må planlegges slik at retningslinjene i T-1442 følges. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet må tas med i bestemmelsene. Det må sikres hensiktsmessige og trygge trafikksikkerhetsforhold, også med tanke på gang- og sykkelveger og trygg adkomst til skole, barnehage og kollektivforbindelse. Det må sikres trygge, gode, hensiktsmessige og tilgjengelige arealer og miljø for skolen, barnehagene, lekeområdene og boligene i området med universell utforming med god tilgjengelighet for alle. Endret aktivitet må ikke føre til økning i forurensing av luft, jord eller vann. Kommentarer og oppfølging: Det er utarbeidet en støyrapport med beregninger av dagens og framtidig situasjon. Konsekvenser og avbøtende tiltak er beskrevet nærmere i konsekvensutredningen i kapittel Trafikksikkerhet og adkomstforhold er vurdert i konsekvensutredningen i kapittel og Barn og unges forhold er vurdert i konsekvensutredningen i kapittel og Side 40 av 91

41 Sømme og Utsola velforening, mottatt Velforeningen ønsker en grundig utredning av økt trivsel, støv, støy og rystelser særlig i tilknytning til Sola skole, Sømme og Hammaren barnehage. Det bes også om at det må foretas nye målinger av antall biler som kjører på vegen. Det er ikke foretatt nye etter at Risavika havn har åpnet. Velforeningen mener det hadde vært bedre å velge å legge vegtraseen langs sjøen, eller i kulvert under eksisterende vegtrase ved Sola skole. Dette hadde bedret forholdene betraktelig for barna, de ansatte på skolen og i de to barnehagene. Velforeningen mener kulvert bør bli vurdert mot kostnader for støy-/støvskjerming. Kommentarer og oppfølging: Nærmiljøet og støy er vurdert i konsekvensutredningen i kapittel Trafikktall brukt i reguleringsplan 0431, rv. 509 Sømmevågen vest og Flyplassvegen er benyttet også i dette prosjektet. Det er fattet prinsippvedtak i Sola kommune om at alternativ 9 fra Statens vegvesens forprosjekt/ alternativsvurdering, datert juni 2010, legges til grunn for planutarbeidelsen. Valg av alternativ er vurdert og begrunnet i forprosjektet, jfr. vedlegg 8.1. Trase langs sjøen anses dermed ikke aktuelt. Jordvernforeningen i Rogaland, mottatt Jordvernforeningen mener det ikke er grunn for, på dette stadiet i prosessen, ikke å kunne vurdere vegklasse S6 med 60 km/t og g/s veg på en side, i stedet for S7 som er valgt. Jordvernforeningen forventer at arealforbruk ved allminnelig 3,0-meter g/s veg på ene siden av veganlegget, blir holdt opp mot skisserte 4,5 meter g/s-veg på begge sider av vegen, i den kommende konsekvensutredningen. Det forventes også en oppstilling av arealforbruk ved nedklassing til kategori S6 imot skisserte S7. Det må i en eller annen form også utgreies om fartsgrense 80 km/t vil utgjøre en større trafikksikkerhetsrisiko enn 60 km/t med tanke på saktegående landbrukstrafikk. Å skilte forbud mot traktor er ikke et alternativ her, da veganlegget går midt gjennom et strengt vernet landbruksområde med stor landbrukstrafikk. Etter det Jordvernforeningen er kjent med har Rogaland fylkeskommune nylig gjort vedtak om at bybane ikke er prioritert på dette strekket, og ber derfor dette punktet tatt ut av det videre planarbeidet. En bør legge vekt på arealsparende løsninger i detaljutformingen av tilførselsveger og kryss/rundkjøringer. For eksempel mener jordvernforeningen at en bør vurdere å utelate gang- og sykkelveg langs ny del av Kolnesvegen, dersom gang- og sykkelveg likevel skal inn på denne 100 meter lenger sør. Påkjørsel fra Sola Prestegårdsveg bør også forsøke å unngå å dele av for stort areal dyrka jord, og tilbakeføring av eventuelle restarealer i dagens kryss. Kommentarer og oppfølging: Prinsippløsning for rv. 509 anses avklart i regionalplan for Transportkorridor Vest. Dette gir også føringer for valg av standard vegklasse. I tillegg er det vurdert at den mest framtidsrettede løsningen for gang- og sykkelveg er den valgte løsningen, med totalbredde 4,5 meter. Planlagte utbygginger av boliger og næringsområder nord og sør for planområdet tilsier at det bør legges bedre til rette for syklister. Dermed er det også ønskelig med gjennomgående løsninger for gang- og sykkel, med separering og minimalt med systemskifter. Planforslaget tillater ikke landbruksavkjørsler direkte til rv. 509, og all landbruksadkomst skal derfor ordnes via lokalvegnettet. FAU Sola skole, mottatt Det har blitt observert at vegbredden har økt fra 32 til 36 meter. FAU trodde at man ved flytting av rundkjøringen litt lenger nord ville bevare BMX banen og ballbingen. FAU er enige i at trafikksikkerheten blir økt, men at støy, støv, lys og vibrasjoner kommer til å bli et økt problem for ungene. FAU lurer på om det har blitt gjort undersøkelser av disse momentene i senere tid, og når det Side 41 av 91

42 ble utført en trafikktelling. De mener Statens vegvesen må undersøke alle momentene som er nevnt, og at det må kostnadsvurderes mot en eventuell kulvert. Kommentarer og oppfølging: Vegbredden er satt ut fra gjeldende krav til vegklasse S7 og tosidig gang- og sykkelveg gitt i Statens vegvesens i håndbok 017, og er 34 meter. Ballbingen vil flyttes, og BMX banen vil fremdeles kunne benyttes. Støy og nærmiljø er omtalt i konsekvensutredningen i kapittel Trafikkmengder brukt ved utarbeidelse av reguleringsplan 0431 rv. 509 Sømmevågen vest og Flyplassvegen, er brukt også i denne planen. Reguleringsplanen er planlagt i tråd med alternativ 9 fra Statens vegvesens forprosjekt/alternativsvurdering, datert juni Dette er i tråd med vedtak fattet i Sola kommune. Valg av alternativ er vurdert og begrunnet i forprosjektet. Aksjonsgruppa rv. 509, mottatt Det er observert at vegens bredde har økt fra 32 til 36 meter, noe som vises igjen ved skoleområdet, ballbingen og BMX banen. Hva sier beregningene angående flytting av ballbingen og BMX banen? Aksjonsgruppa er enig i at trafikksikkerheten bedres, men at støyforholdene og trivsel i nærmiljøet forverres kraftig. Deres forslag er å legge vegen i kulvert gjennom området. Aksjonsgruppa mener en kulvert vil bli billigere enn de støy-, støv og sikkerhetsinstallasjonene som trengs i foreslåtte løsning, og har håp om at alternativene ved sjøen vil bli vurdert på ny eller en eventuell flytting av skolen. Kommentarer og oppfølging: Vegbredden er satt ut fra gjeldende krav til vegklasse S7 og tosidig gang- og sykkelveg gitt Statens vegvesens i håndbok 017. Ballbingen vil flyttes, og BMX banen vil fremdeles kunne benyttes. Støy og nærmiljø er omtalt i konsekvensutredningen i kapittel Reguleringsplanen er planlagt med alternativ 9 fra Statens Vegvesenets forprosjekt/alternativsvurdering, datert juni 2010 som utgangspunkt. Valg av alternativ er vurdert og begrunnet i forprosjektet. Lyse, mottatt Lyse gjør oppmerksom på eksisterende 50 kv-kabler og 50 kv-linjer innenfor planområdet. Eventuell omlegging må avklares i god tid i forvegen, og alle omkostninger må bekostes av den eller de som ønsker kablene eller linjene flyttet. Langs nordsiden av Tanangervegen, fra Sømmevågen til Sola Prestegårdsveg, har Lyse en hovedledning for gass. Det er komplisert å flytte ledningen. Regulering for utvidelse av vegen bør ikke medføre flytting av ledningen. I tilfelle ledningen må flyttes, må det samordnes med framdriften for vegen og skje om sommeren. Lyse har planer om videreføring av fjernvarmeledning fra Skadberg til Risavika. Ledningen vurderes lagt langs deler av rv Dette ønsker de å komme nærmere tilbake til i prosjekteringsfasen. Lyse fibernett har stamnettkabel innenfor det regulerte området, og ber om at det blir tatt spesielt hensyn til dette. Kommentarer og oppfølging: Det er vurdert at omlegging kan bli aktuelt, og eventuell omlegging må behandles nærmere ved utarbeidelse av byggeplan. Ansvar for kostnad behandles/omtales ikke i reguleringsplanen Side 42 av 91

43 Jan Kåre Sola, gnr./bnr. 15/2, mottatt Gang- og sykkelveg for tilkomst til Kolnesvegen er tenkt å gå gjennom hagen og vil krysse innkjørselen til gårdsrommet. Sola sier det er uaktuelt, og at gang- og sykkelvegen må plasseres på andre siden av vegen. Figur 32 Beliggenhet for gnr. 15 bnr. 2 Kommentarer og oppfølging: Adkomstforholdene i planen er vurdert i planprosessen, og adkomstforholdene er endret i samsvar med vurdering. Vurderingene framkommer av vedlegg 8.5. Vegard Jansen Voll, gnr./bnr. 15/3, mottatt Ser ut fra skisser at all trafikk til begge barnehagene, BMX-banen og bedehuset må forbi hans låve og innkjørsel. Han mener Sola Prestegårdsveg ikke er dimensjonert for dette, og at det blir for mye biler forbi eiendommen. Voll har vedlagt to ulike alternativer til dette. Voll anbefaler å legge utvidelsen til firefeltsveg mest mulig på vestsiden av eksisterende veg. Han påpeker at det er viktig å ta miljø- og trafikksikkerhetshensyn til de som bor i Sola Prestegårdsveg. Da dette forringer hans eiendom tar han for gitt at det kompenseres etter samme takster som gjelder for utbyggingen av Risavika og på Myklebust/Jåsund Side 43 av 91

44 Figur 33 Beliggenhet for gnr. 15 bnr. 3 Kommentarer og oppfølging: Adkomstforholdene i planen er vurdert i planprosessen, og adkomstforholdene er endret i samsvar med vurdering. Vurderingene framkommer av vedlegg 8.5. Eventuelle godtgjørelser omtales ikke som en del av reguleringsplanen. Betzy Wegger, gnr./bnr. 15/6, mottatt Området i Salemskrossen er et knutepunkt for opphold av små barn. Det planlagte krysset og vegen ligger tett inntil en barneskole, to barnehager og idrett-/lekeplass. Det skjer derfor mye bevegelser og transport av barn både per bil, sykkel og til fots. Området er i tillegg veldig flatt, slik at lyd bærer langt ettersom det ikke er noen naturlige hinder. Med en større og bredere veg vil gjerne farten også bli høyere, trafikken øke og vegen komme nærmere beboelse og lekeområder. Støyskjerming har i tillegg en sikkerhetsmessig side som har vært en prioritert sak for alle beboere og skole og barnehager i mange år. En god støyskjerming blir derfor avgjørende, og fartsgrensen forbi tettstedet bør være 60 km/t og ikke 80 km/t. Det er lite aktivitetstilbud for unge og barn på begge sider av vegen i nærmiljøet, utenom nettopp i dette senteret ved Salem, ballbingen og BMX-banen. Det er et negativt signal og vil ha stor innvirkning på trivselen i området at dette blir splittet/fjernet. Behovet for plass til skolen og barnehagene vokser, og det er argument for at Wegger synes vegen bør legges lenger nord-øst mot Sømmevågen, eventuelt i kulvert under eksisterende trase. Hun forstår ikke hvorfor alternativ 3 (langs Sømmevågen) ikke er et alternativ som skal vurderes videre. En trase her i kombinasjon med turvegen langs Hafrsfjord med støyvoll mellom burde kunne gjøres på en tilfredsstillende måte Side 44 av 91

45 Figur 34 Beliggenhet for gnr. 15 bnr. 6 Kommentarer og oppfølging: Barn og unges forhold er vurdert i konsekvensutredningen i kapittel og med tanke på framkommelighet for myke trafikanter og nærmiljø. Støy og nærmiljø er omtalt i konsekvensutredningen i kapittel Det vises til at reguleringsplanen er utarbeidet med bakgrunn i vedtak i Sola kommune om at alternativ 9 fra Statens Vegvesenets forprosjekt/alternativsvurdering, datert juni 2010 skal legges til grunn. Valg av alternativ er vurdert og begrunnet i forprosjektet i vedlegg 8.1. Tone og Einar Høivik, gnr./bnr. 15/50, v/ advokat Christian T. Asserson, Advokatfirma Bull ANS, mottatt Planforslaget medfører store ulemper for Tone og Einar Høyvik. Dersom planen blir vedtatt slik det er foreslått, vil det være nødvendig å ekspropriere verdifulle jordbruksområder fra et gårdsbruk som allerede har marginale jordbruksressurser. Det betyr at den regulerte vegen kan få alvorlige jordbruksmessige konsekvenser for grunneierne. Høivik påpeker at en del eiendommer i dag har direkte adkomst fra rv. 509, og at det beste og minst byrdefulle var om det forble slik i nytt planforslag. Dette er praktisk mulig, noe det har vært eksempler på i tilsvarende reguleringer. Norconsult bør sørge for at reguleringen gjør minst mulig jordbruksmessig skade. Det er unødvendig å legge beslag på jordbruksareal. Høivik kan ikke se at det er noen saklig grunn for å anlegge et så omfattende vegnett inn i et jordbruksområde, når adkomst kan ordnes på en enklere måte. Deres forslag er at den planlagte adkomstvegen over eiendommen fjernes Side 45 av 91

46 Figur 35 Beliggenhet for gnr. 15 bnr. 50 Kommentarer og oppfølging: Det tilstrebes å utarbeide et planforslag som ut fra gitte rammer gir minst mulig ulempe for tilstøtende arealer. Konsekvenser for landbruksjord er vurdert i kapittel Det vurderes at området fortsatt er drivverdig. Rv. 509 skal i følge regionalplan for Transportkorridor Vest være avkjørselsfri: Planen forutsetter at det foretas sanering av eksisterende avkjørsler. Detaljerte løsninger skal behandles i forbindelse med reguleringsplaner. Rv. 509 med midtdeler skal være avkjørselsfri. Bjarne Hodne, brev datert , og I første brev skriver Hodne at han den fikk telefon fra Statens vegvesen, der det ble uttrykt ønske om møte for å diskutere innløsning av boligtomten Tanangervegen 745. Hodne skriver at han ikke har fått varsel om dette. Han fikk i etterkant kopi av relevant planmateriell fra Sola kommune. Hodne foreslår to alternative løsninger til innløsning: enten bygging av nytt hus vest for eksisterende, eller å flytte vegen mot øst slik at eksisterende bolig kan beholdes. I brev nr. to gir Hodne tilleggsmerknader til det første brevet, samtidig som han viser til møte med Statens vegvesen Han skriver at han er villig til å rive tilbygg mot fv. 509 for å unngå inngrep i boligen. Resten av brevet, som går på vegløsning forbi gnr. 15 bnr. 12 (sørøst for planområdet) anses som ikke relevant i denne sammenheng, da dette området ikke er en del av planforslaget. I brev nr. tre påpekes det at en løsning for å bevare boligen kan være å bygge ny grunnmur vest for eksisterende bolig, og så flytte eksisterende bolig over på denne. Dette vil være billigere enn å løse inn boligen og eiendommen Side 46 av 91

47 Kommentarer og oppfølging: Det ble avholdt møte mellom Bjarne Hodne og Statens vegvesen Det foreligger brev/referat fra møtet. Det vises også til eget notat/vedlegg fra Statens vegvesen om eiendommen. Sola BMX, mottatt BMX-banen i planområdet eies av Sola kommune, men driftes av Sola BMX. De påpeker viktigheten av at BMX-banen innfrir gitte mål for å kunne delta i aktuelle konkurranser på anlegget. BMX-banen må være minimum 6 meter bred og ca 350 meter lang Starten må være utstyrt med 8 startposter på 1 meter Depot/ryttergård må inneha en viss størrelse slik at minimum 200 ryttere kan oppholde seg der samtidig Det må være plass til publikum av en viss mengde samt parkering i tilknytning til anlegget Sola BMX påpeker at dersom det blir inngrep i området til BMX-banen i forhold til dagens mål, må erstatningstomt stilles til rådighet, og ny BMX-bane ferdigstilles før utbyggingsplanene fra Statens vegvesen iverksettes. Kommentar: Banen er i dag ca 300 meter lang, og innfrir ikke krav om minimum 350 meter. Den innfrir krav til bredde og antall startspor, men det vurderes å være knapt med plass i ryttergård til 200 ryttere. Det er heller ikke satt av egne parkeringsarealer til BMX-banen. Flytting/utvidelse av banen er vurdert til ikke å være nødvendig, da bruk av banen fremdeles er mulig. 5.2 OMRÅDETS KARAKTER Området må karakteriseres som landbruksområde, og tiltakene i planforslaget vil ikke endre på dette. Ny rv. 509 legges i eksisterende terreng og i eksisterende trase for rv. 509, men utvidelsen kommer i nordre del på østsiden av dagens rv Eksisterende rv. 509 er en sterkt trafikkert hovedveg. Ny firefeltsveg vil øke omfanget av vegen, og dette vil innebære inngrep i omliggende eiendommer og landbruksjord. Ny veg vil framstå mer dominerende enn dagens trase. Som følge av det nye veganlegget må en eksisterende høyspentmast like nordvest for Sola Prestegårdsveg (på vestsiden av rv. 509 Tanangervegen) flyttes. Det er ikke tatt stilling til hvordan denne masten skal plasseres i reguleringsplanen. Figur 36 Utsnitt av forslag til reguleringsplan, lagt oppå ortofoto. Pilen viser dagens plassering av høyspentmast. Bildet er laget av Sola kommune Side 47 av 91

48 5.3 BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold i planområdet kan bli påvirket av planforslaget. Det er registrert et område med rikeng vest for rv. 509 som er av spesiell interesse å bevare mest mulig. Temaet er nærmere vurdert i konsekvensutredningen i kapittel KULTURMINNER På eiendommen til Sola skole finnes en bautastein. Dette er SEFRAK-registrert som et arkeologisk minne fra førreformatorisk tid, og er automatisk fredet (ID: 14870). Figur 37 Bauta ved Sola skole Det ble gjennomført kulturhistorisk registrering i området i perioden Av rapport fra Rogaland fylkeskommune, datert , framkommer det at det ble det registrert fire lokaliteter med automatisk fredede kulturminner i form av bosetning-/aktivitetsspor under dagens markoverflate. I tillegg er det registrert ytterligere tre automatisk fredede lokaliteter med bosetnings-/ aktivitetsspor under dagens markoverflate (Eilertsen, Krister Scheie 2011: Rapport fra kulturhistorisk registrering. Sømme gnr. 15, bnr. 5, 12, 25, 32, 50, 166 og 440. Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen). 5.5 LANDSKAP Landskapsformen i planområdet vil ikke endres i planforslaget, da vegen legges mest mulig i eksisterende terreng. Vegen vil framstå mer dominerende i landskapet etter utvidelsen. Det finnes flere steingjerder i området. Noen blir fjernet/delvis fjernet som følge av planforslaget. Det er spesielt sett på et steingjerde langs vestsiden av teig på eiendom 15/25. Dette gjerdet er bygget opp med varierende steinstørrelse og ligger for det meste skjult av vegetasjon. Steingjerdet går langs grensen mot begge barnehagene og langs BMX-banen. Ved begge barnehagene er det satt opp eget gjerde inn mot steingjerdet. Slik steingjerdet framstår, er det ikke et klart element i kulturlandskapet. Det er ikke av spesielt god kvalitet og er knapt nok synlig på grunn av vegetasjon. På bakgrunn av dette innstilles det ikke på reetablering av dette steingjerdet, som vil ligge langs ny kommunal adkomstveg i planforslaget. Forhold til bevaring av landbruksjord, kostnader ved reetablering, oppbygging av erstatningsgjerde, sikkerhet og etterfølgende drift og vedlikehold har vært med i vurderingen. Unntak kan være på eiendom 15/3, der steingjerdet kan reetableres dersom dette er et ønske fra grunneier. Temaet landskap er vurdert nærmere i kapittel LANDBRUK I overkant av 30 dekar fulldyrket landbruksjord blir omregulert i planforslaget, og en vil få endringer i adkomstforhold til flere landbrukseiendommer. Området ligger innenfor langsiktig grense for landbruk i Side 48 av 91

49 følge Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. En konsekvens for landbruksdrift ved etablering av anlegget vil være at forbindelsen nordover langs rv. 509 trolig stenges for landbrukskjøretøy. Endelig beslutning om dette fattes som en del av arbeidet med Transportkorridor vest. Det blir også noe lenger omkjøring for en av eiendommene som har landbruksteig på begge sidene av rv Temaet er nærmere vurdert i kapittel Det er vurdert om det kan utføres samferdselsjordskifte for å omdisponere arealene, slik at gårdsbruket på østsiden av rv. 509 slipper å kjøre rundt via Kolnesvegen og Erlingvegen for å nå sin teig på vestsiden av rv Statens vegvesen mener at det i dette tilfellet ikke ligger til rette for samferdselsjordskifte, fordi prosjektet ikke avskjærer/deler opp nye landbrukseiendommer, og fordi Statens vegvesen ved reguleringsplanbehandlingen ikke har hånd om tilleggsarealer. Fra før er det én eiendom som har areal på begge sider av riksvegen. Reguleringsplanen sikrer adkomst til den aktuelle teigen. Dersom Statens vegvesen får hånd om makebyttearealer vil man i utgangspunktet forsøke å få i stand makebytteavtaler. I den forbindelse kan det være aktuelt å forsøke å få til et «minnelig jordskifte» der dette ene bruket får samlet sine arealer på en side av vegen. Statens vegvesen mener imidlertid det er best å forsøke å få dette til gjennom frivillige avtaler, og ikke gjennom samferdselsjordskifte. 5.7 BARN OG UNGE Planområdet inneholder en skole, to barnehager, en BMX-bane og en ballbinge. I tillegg er det bedehus innenfor planområdet. Barn og unges forhold er derfor av stor betydning i planforslaget. Trafikksikkerhet er avgjørende i et nærmiljø mange brukergrupper, og i planforslaget er det lagt vekt på gode og tilrettelagte forhold med tanke på gang- og sykkelveger og krysninger av vegene i området. Det foreslås etablert tosidig gang- og sykkelveg langs hele traseen på rv. 509, og krysning av rv. 509 skjer og vil skje i planskilt undergang ved Sola skole. Ramper, gang- og sykkelveger og bussholdeplasser foreslås universelt utformet. For å bedre trygghetsfølelsen i undergangen vil det trolig lages lyssjakter med dagslys i tillegg til elektrisk lys. Nytt veganlegg kommer i konflikt med BMX-banen og ballbingen i planområdet, og det er regulert arealer slik at eksisterende ballbinge kan reetableres. BMX-banen blir noe redusert i størrelse, men kan fremdeles brukes av barn og unge i området. Forholdet for barn og unge er nærmere vurdert i konsekvensutredning i kapittel Planforslaget medfører at det blir økt areal tilgjengelig ved Sola skole. Dette skyldes følgende forhold: 1. Kolnesvegen legges om, og rv. 509 trekkes noe østover ved Kolnesvegen. Samtidig omarbeides gang-/sykkelvegsystemet. De «overskytende» arealene reguleres til områder for undervisning. Dette gir et tilskudd på 725 m 2 til skoletomta. Disse områdene opp mot gamle Kolnesvegen støyskjermes også, slik at uteområdene får økt støymessig kvalitet i forhold til dagens situasjon 2. I tillegg reguleres det arealer i søndre del av skoletomta i tråd med kommuneplanens arealdisponering. Dette gir et tilskudd på m 2 til skoletomta Side 49 av 91

50 Figur 38 Områder nord for Sola skole ved Kolnesvegen, som omreguleres til område for undervisning (kartutsnitt laget av Sola kommune) 5.8 EKSISTERENDE BOLIGER Planforslaget inneholder ikke byggeområder for boliger, og berører ingen regulerte boligområder. Boligene i området har i dag status som spredt bebyggelse i LNF-områder. De boligene som inngår i planforslaget, og som i dag er del av landbrukseiendommer, reguleres til landbruksformål, og det er henvist til kommuneplanens bestemmelser til formålet i reguleringsbestemmelsene. To eksisterende (uregulerte) boliger foreslås sanert i planforslaget. En av disse er bolig på eiendommen 15/204, som ligger i direkte konflikt med nytt veganlegg. Boligen på eiendommen 15/259 blir også innløst på grunn av de høye kostnadene til skjermingstiltak. Foruten betydelig lokal skjerming må det foretas tilleggsisolering av bygg, utskifting av vinduer og etablering av balansert ventilasjonsanlegg. Boligen vil ligge meget nær utvidet veg, på det nærmeste syv meter fra gang- og sykkelvegen. På bakgrunn av at dette er en eldre bygning som trenger vedlikehold er det besluttet at sanering er det mest hensiktsmessige i dette tilfellet. Det er utarbeidet eget notat 8.15 som omtaler aktuelle eksisterende boliger i området. 5.9 EKSISTERENDE NÆRINGSDRIVENDE Landbruket er en primærnæring, og det er betydelig virksomhet i området. Planforslaget krever innløsning av landbruksjord, men Statens vegvesen vil i størst mulig grad unngå ulemper ift. landbruksdrift. Utover primærnæringen er det ikke annen næringsvirksomhet i området STØY Ny firefeltsveg genererer økt støy i området, og støyskjermingstiltak foreslås etablert. Deler av planområdet ligger også innenfor gul støysone fra flyplassen, og en får derfor sumstøyproblematikk i planforslaget. Det er utarbeidet støyrapport, og temaet er nærmere omtalt i konsekvensutredningen i kapittel Side 50 av 91

51 5.11 VIBRASJONER På bakgrunn av de grunnforholdene som finnes i området ved skolen, er det ingenting som tilsier at rystelser i bygningsmassen via grunnen skulle bli et problem ved Sola skole. De utførte grunnundersøkelsene i området viser stort sett masser med middels sondermotstand (mellom profil 480 og 540). På begge sider av eksisterende veg er det funnet berg i samtlige boringer, mens det ved BMX-banen ikke er funnet berg, men avsluttet i meget faste masser. Berget er funnet fra 4,1 6,9 meters dybde. Løsmassene i området er for det meste humusholdig siltig sand og sandig siltig materiale, T2 og T4, med innslag av grus. Det er også relativt grunt til berg før profil 480. De påviste massene er masser som ikke er spesielt ømfintlige for rystelser eller transport av rystelser. Grunnforholdene er med andre ord slik her at de ikke vil gi rystelser langt fra vegen, selv med tunge kjøretøyer/busser i nærmeste kjørebane. NS 8176 "Vibrasjoner og støt. Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for bedømmelse av virkning på mennesker" gir noen anbefalinger for maksimale grenseverdier for rystelser i boliger. Det eksisterer ikke noen egne anbefalinger for skoler eller andre typer bygninger. NS 8176 anses derfor ikke relevant i dette tilfellet. Den nye firefeltsvegen vil komme lengre bort fra skolen enn dagens tofeltsveg. Sørøstre hjørne til skolen ligger i dag ca 28 meter fra nærmeste vegkant for tofeltsvegen. Denne avstanden vil øke til ca 36,5 meter for nærmeste vegkant på firefeltsvegen i ny situasjon. Tilsvarende ligger nordøstre hjørne ca 28 meter fra nærmeste vegkant for tofeltsvegen, og vil i ny situasjon komme ca 41 m fra nærmeste vegkant for firefeltsvegen. I tillegg bygges ny veg opp med bedre overbygning enn dagens veg, og en liten del av vegen vil også legges oppå kulvert. Det vurderes derfor at etablering av firefeltsvei i området ikke gir noen økning i rystelser i området TRAFIKK Forholdene for motorisert trafikk og myke trafikanter er nærmere beskrevet og vurdert i konsekvensutredningen i kapittel og INNSPILL TIL YTRE MILJØPLAN En ytre miljøplan (YM-plan) skal vise prosjektet sine utfordringer knyttet til ytre miljø, og hvordan disse skal håndteres. YM-planen er i hovedsak et dokument for byggherren som skal ivareta miljøtema i forhold til lover og forskrifter. Planen skal være både grunnlag for prosjektering og konkurranse, og en oppsummering/vedlegg til sluttkontrakt. Statens vegvesen sin håndbok 151 Styring av utbygging-, drifts- og vedlikeholdsprosjekt setter krav om at det skal utarbeides ytre miljøplan på alle prosjekt. Statens vegvesen har også sin egen veileder for utforming av ytre miljøplan. Temaene som framkommer av tabellen under er hentet fra denne veilederen. Følgende tema inngår ikke i ytre miljø: Forhold for gående og syklende Universell utforming Naturressurser: Næringslivstema Klimaendringer og klimatilpasning Ytre miljøplan for rv. 509 Tanangervegen skal utarbeides i byggefasen, som del av prosjektets styrende dokumenter. Miljøhensyn er vurdert i arbeidet med reguleringsplan rv. 509 Tanangervegen. Reguleringsplan med plankart og reguleringsbestemmelser er et resultat av at ytre miljø er vurdert. Det skal senere utarbeides konkurransegrunnlag for prosjektet, der løsningene vil bli mer detaljerte. I tabellen nedenfor er det listet opp spesielle miljøutfordringer som skal det skal arbeides videre med i YM-plan Side 51 av 91

52 Tema Problemstillinger/vurderinger Støy - Retningslinjen T-1442 (2012) om støy i arealplanlegging skal legges til grunn for gjennomføringen av reguleringsplanen - Det må vurderes støytiltak for anleggsfasen - Det skal tas hensyn til sumstøyproblematikk (vegtrafikkstøy og flystøy) ved vurdering av støytiltak Vibrasjoner - Grunnforholdene i området tilsier at det er liten grunn til å tro at det vil oppstå vibrasjoner fra vegtrafikk eller rystelser/vibrasjoner som følge av bygge- og anleggsvirksomhet Landskapsbilde/bybilde - Ved utforming skal det generelt vektlegges at veganlegget blir tilpasset terreng og kulturlandskap - Det bør være fokus på å unngå inngrep ut over de arealene der inngrep er uunngåelige - Det skal utarbeides rigg- og marksikringsplan - Støyskjermer/-voller skal utformes bevisst og i kombinasjon med grønne vegger og skjermvegetasjon - Elementer som er viktige for landskapets karakter - lønnealleer og grønne vegetasjonsøyer - bør gjenskapes og integreres i landskapsutformingen rundt det nye veglandskapet - Lønnetrærne der Sola Prestegårdsveg legges om utenom gårdstunet til gnr. 15 bnr. 3 skal kontrollmåles. Ved etablering av ny veg må dette skje skånsomt, og byggherre og entreprenør må ha et bevisst forhold til trærne i byggeperioden for å unngå skade på marken rundt trærne og rotsonen - Trærne i alleen ved gårdstunet til gnr/bnr 15/3, som ikke står i veglinje, skal sikres med byggegjerde i anleggsperioden - Når en del av den eksisterende vegetasjonen må fjernes, anbefales det at området beplantes med hekker og trær for å forsterke romligheten og skape lune, grønne rom. Det anbefales nyetablering av den samme typen miljøer med tette lønnealleer i tilknytning til kommende veganlegg Nærmiljø og friluftsliv - Støyskjermer/-voller skal utformes bevisst og i kombinasjon med grønne vegger og skjermvegetasjon - Rundt barnehagene og aktivitetsmiljøene anbefales oppmykende beplantinger i tilknytning til skjermene. Her bør vegetasjon med god diversitet som busker og trær av ulike høyder, blomstring, høstfarger og tekstur brukes for å motvirke de visuelle virkningene av støyskjermene - Det bør etableres lyssjakter i undergangen for å gi en åpnere følelse og mer naturlig lys inn i undergangen Side 52 av 91

53 Naturmiljø - Gjøre inngrep i registrert kalkrik eng så lite som mulig - Jord/løsmasser fra det kalkrike området bør lagres for seg og tilbakeføres i vegkant/-skråning innenfor det aktuelle området - Fordrøynings-/sedimentasjonsbasseng eller anleggsarbeidet knyttet til selve bassenget skal i minst mulig grad berøre areal innenfor Strandnesvågen naturreservat - Ledning fra rensebasseng ned mot Strandnesvågen skal legges ned så skånsomt som mulig. Vegetasjon innenfor naturreservatet skal berøres i minst mulig grad. - Grøfter som leder overvann fra vei til rensebassenget må være tette slik at vegvann ikke «lekker ut» i tilgrensende areal Kulturminner/kulturmiljø - I byggefasen skal kulturminner håndteres i tråd med reguleringsbestemmelser og arkeologisk rapport, og i samarbeid med Rogaland fylkeskommune Materialvalg og avfallshåndtering - Ta vare på murer/steingjerder som går tapt, til bruk i nytt anlegg - Gjenbruke asfalt og andre materialer der det er aktuelt/mulig - Tiltak skal planlegges i tråd med formingsveileder for Transportkorridor Vest Landbruk - Skråningene fra veganlegget skal ikke være brattere enn 1:8, for å sikre at sidearealene kan brukes til maskinell landbruksdrift. Skråning mot kalkrik eng kan være brattere. - Skråningene ned mot fordrøynings-/sedimentasjonsbasseng skal utformes slik at minst mulig jordbruksareal går tapt. - Før matjord blir fjernet fra opphavseiendommen skal det tas prøver for påvisning av eventuell forekomst av gul/hvit potetcystenematoder (potetål). Eventuell smittet jord skal behandles i tråd med «Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere» Side 53 av 91

54 6 Risiko- og sårbarhetsanalyse 6.1 GENERELT Til reguleringsplanen er det utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Plan- og bygningsloven stiller krav om risiko- og sårbarhetsanalyse ved all planlegging, jfr. 4.3: 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser.» 6.2 METODIKK Sola kommune har i sin startpakke for reguleringsarbeid vedlagt foretrukket metodikk for ROSanalyse. Det er denne metodikken som er brukt for å utarbeide ROS-analysen. ROS-analysen utføres gjennom å fylle ut sjekkliste iht. Startpakken. 6.3 UTFYLT SJEKKLISTE EMNE FORHOLD ELLER UØNSKET HENDELSE VURDERING JA/NEI Naturforhold Er området utsatt for snø eller steinskred? NEI Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? Er området utsatt for springflo/flom i sjø/vann? Er det radon i grunnen? NEI NEI IKKE RELEVANT Annet? (angi) Infrastruktur Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området? Side 54 av 91

55 - hendelser på veg? NEI - hendelser på jernbane? NEI - hendelser i sjø/vann/elv? NEI - hendelser i luften? NEI Vil utilsiktede / ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nær-liggende virksomheter (industriforetak etc.) utgjøre en risiko for området? - utslipp av giftige gasser / væsker? NEI - utslipp av eksplosjonsfarlige / brennbare gasser / væsker? Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området: NEI - elektrisitet? NEI - teletjenester? NEI - vannforsyning? NEI - renovasjon / spillvann? NEI Dersom det går høyspentlinjer ved / gjennom området: - påvirkes området av magnetisk felt fra el.-kraftlinjer? IKKE RELEVANT - er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? IKKE RELEVANT Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området: - til skole / barnehage? NEI - til nærmiljøanlegg (idrett etc.)? NEI - til forretning etc.? NEI - til busstopp? NEI Brannberedskap - omfatter området spesielt farlige anlegg? NEI - har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? IKKE RELEVANT - har området bare én mulig atkomstrute for brannbil? NEI Side 55 av 91

56 Tidligere bruk Er området påvirket / forurenset fra tidligere virksomheter - gruver: åpne sjakter, steintipper etc.? NEI - militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc.? NEI - industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering? NEI - annet (angi)? Omgivelser Ulovlig virksomhet Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? Annet (angi)? Sabotasje og terrorhandlinger NEI - er tiltaket i seg selv et sabotasje- / terrormål? NEI - finnes det potensielle sabotasje- / terrormål i nærheten? NEI 6.4 KOMMENTARER TIL SJEKKLISTEN Naturforhold Er området utsatt for snø eller steinskred? Vurdert til NEI på grunn av ubetydelige nivåforskjeller i terrenget. Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? Vurdert til NEI på grunn av ubetydelige nivåforskjeller i terrenget. Grunnundersøkelser er gjennomført Er området utsatt for springflo/flom i sjø/vann? Vurdert til NEI på grunn av stor avstand til sjø og elv. Er det radon i grunnen Vurdert IKKE RELEVANT for et veganlegg. Infrastruktur Vil utilsiktede hendelser på veg utgjøre en risiko for området? Vurdert til NEI - området er ikke spesielt sårbart overfor utilsiktede hendelser på veg. Vil utilsiktede hendelser på jernbane utgjøre en risiko for området? Vurdert til NEI - området inkluderer ikke jernbane. Vil utilsiktede hendelser i sjø/vann/elv utgjøre en risiko for området? Vurdert til NEI - det ingen elver og lignende i området. Vil utilsiktede hendelser i luften utgjøre en risiko for området? Vurdert til NEI - det er ikke spesiell risiko forbundet med utilsiktede hendelser i luften. Vil utilsiktet utslipp av giftige gasser eller væsker medføre en risiko for området? Vurdert til NEI - ingen kjent drift med fare for utslipp i området. Vil utilsiktet utslipp av brennbare eller eksplosjonsfarlige gasser eller væsker medføre en risiko for området? Vurdert til NEI - ingen kjent drift med fare for utslipp i området Side 56 av 91

57 Medfører bortfall av elektrisitet spesielle ulemper for området? Vurdert til NEI - bortfall av elektrisitet medfører for eksempel at gatelysene ikke fungerer, men dette er vurdert som en helt ordinær ulempe som følge av elektrisitetsbrudd langs veg. Medfører bortfall av teletjenester spesielle ulemper for området? Vurdert til NEI - bortfall av teletjenester vurderes som uvesentlig for området. Det er mulig at enkelte overvåkningstjenester faller ut, men det vurderes som ordinært ved bortfall av teletjenester. Medfører bortfall av vannforsyning spesielle ulemper for området? Vurdert til NEI - bortfall av vannforsyning vurderes som normal ulempe. Medfører bortfall av renovasjon/spillvann spesielle ulemper for området? Vurdert til NEI - bortfall av renovasjon/spillvann vurderes som normal ulempe. Risiko vedrørende magnetiske felt fra høgspentlinjer i området. Vurdert IKKE RELEVANT - planområdet endrer ikke eksisterende magnetiske felt. Dersom høyspentlinjer i området kables som del av gjennomføringen, vil magnetiske felt kunne forsvinne. Risiko vedrørende klatring i høgspentmaster i området. Vurdert IKKE RELEVANT Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnettet til skole/barnehage? Vurdert til NEI hovedformålet med planen er å bedre sikkerheten ved bruk av transportnettet. Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnettet til nærmiljøanlegg? Vurdert til NEI hovedformålet med planen er å bedre sikkerheten ved bruk av transportnettet. Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnettet til forretning etc.? Vurdert til NEI hovedformålet med planen er å bedre sikkerheten ved bruk av transportnettet. Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnettet til busstopp? Vurdert til NEI hovedformålet med planen er å bedre sikkerheten ved bruk av transportnettet. Har området spesielt farlige anlegg mht. brannberedskap? Vurdert til NEI - området omfatter ingen kjente farlige anlegg mht. brann. Har området utilstrekkelig brannvanntrykk? Vurdert til IKKE RELEVANT - området omfatter ingen kjente farlige anlegg mht. brann. Har området bare én mulig adkomstrute for brannbil? Vurdert til NEI - det er flere ruter for brannbiler. Tidligere bruk Er området påvirket eller forurenset av gruvedrift: åpne sjakter, steintipper etc.? Vurdert til NEI - det foreligger ikke informasjon om gruvedrift i området. Er området påvirket eller forurenset av militære anlegg? Vurdert til NEI - det foreligger ikke informasjon om militære anlegg i området. Er området påvirket eller forurenset av industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering? Vurdert til NEI - det foreligger ikke informasjon om forurensinger i området. Er det andre kilder til forurensing som kan medføre risiko? Vurdert til NEI - det foreligger ikke informasjon om forurensinger i området. Omgivelser Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? Vurdert til NEI - det er ikke regulerte vannmagasiner i nærheten Side 57 av 91

58 Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? Vurdert til NEI - det meste av terrenget er trafikkareal og landbruksareal. Ulovlig virksomhet Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? Vurdert til NEI - et veganlegg har lite potensiale som terrormål, konsentrasjonen av mennesker lav og skadepotensialet er lite. Som sabotasjemål vurderes det ikke å være noen større risiko for det her enn i andre veganlegg. Finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? Vurdert til NEI - flyplassen vurderes til å ligge i trygg avstand for området. 6.5 OPPSUMMERING Det er ikke funnet noen forhold som medfører at tema i kommunens sjekkliste ble besvart med JA, og dermed kreves det ingen videre ROS-analyse Side 58 av 91

59 7 Konsekvensutredning 7.1 METODE Temaene som skal utredes er definert i planprogram til saken. Planprogrammet ble vedtatt i Utvalg for arealsaker Hvert tema er utredet etter metode beskrevet i Statens vegvesen sin håndbok 140 Konsekvensanalyser. Som det framgår av figuren under, angis konsekvensen på en skala fra meget stor negativ konsekvens ( ) til meget stor positiv konsekvens ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises positive konsekvenser, og under streken negative konsekvenser. Nullalternativet er referansen som alle alternativer skal sees i forhold til. En beskrivelse av nullalternativet tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i tillegg forventede endringer uten tiltaket i analyseperioden. Konsekvensene for hvert tema sammenlignes med nullalternativet og plasseres på en konsekvensvifte, hvor både verdien og omfanget for tiltaket framkommer. Figur 39 Konsekvensvifte som vist i håndbok Side 59 av 91

60 7.2 UTREDNINGSTEMA Forhold for motorisert trafikk Fastsatt planprogram sier at: Trafikken mellom Sola sentrum og Tananger/Risavika har betydelige køproblemer i dag. Redusert reisetid/transportkostnad for både person- og godstrafikk er avgjørende for prosjektet. Planforslagets konsekvenser for framkommelighet, trafikksikkerhet og adkomstforhold til eksisterende boliger, landbruk og lokale fasiliteter, skal utredes. Kapasitetsberegninger og trafikkmengder på vegnettet både i dag og i framtiden skal utarbeides og sammenstilles i en samlet vurdering av trafikkavviklingen i området. Dagens forhold I dag er vegnettet på strekningen mellom Sola skole og Flyplassvegen overbelastet. Det står lange køer fra krysset i Sømmevågen og nordvestover mot Risavika, Tananger og Kvernevik. Konsekvensene av køproblemene er betydelig økt reisetid for alle trafikanter på vegen. Risavika er EU-havn og framkommeligheten for godstrafikken til og fra Risavika er høyt prioritert. Det samme er persontransport i form av buss til og fra virksomhetene i Risavikaområdet. Arbeidstakere som må bruke privatbil er ikke prioritert. Prosjektet må sees i sammenheng med utbyggingen av Solasplitten og planene for nytt toplanskryss i Sømmevågen. Rv. 509 utvides fra to til fire felt for å sikre framkommelighet til buss og tungtransport. Det er tidligere (2007) registrert trafikkmengder i fire maskinelle tellepunkter i området. Kun tellepunkt 2 refereres her, da de andre ikke anses som aktuelle for planområdet. Tallene og beskrivelsen under er i stor grad hentet fra reguleringsplan 0431 rv. 509 Sømmevågen vest og Flyplassvegen. Tellepunkt 2: : SOLA - Nivå: 3 RV 509 HP: 3 Meter: 2670 År kl. Felt ÅDT std SDT std YDT std HDT std JDT std R Forklaring kl. 20 = alle kjøretøy Felt R0 = alle felt samlet ÅDT = Årsdøgnstrafikk std = standardavvik for trafikkmengden (for hhv. ÅDT, SDT, YDT, HDT, JDT) SDT = sommerdøgnstrafikk YDT = Yrkesdøgntrafikk HDT = Helgedøgnstrafikk JDT = julidøgnstrafikk Side 60 av 91

61 Figur 40 Oversikt over maskinelle tellepunkter. Bilde fra planbeskrivelse til plan 0431 rv. 509, Sømmevågen vest og Flyplassvegen Observasjoner i felt og beregning av framtidig trafikkbelastning (2030) Ved gjennomføring av manuelle tellinger i kryssene ble det samtidig gjort observasjoner av trafikkflyten både morgen og ettermiddag. Det var hovedsakelig god flyt i alle kryssene bortsett fra krysset mellom rv. 509 og Flyplassvegen, som skal bygges om til toplanskryss. Dette krysset hadde periodevis oppstuing av biler i alle vegarmer, spesielt fra øst og vest langs rv Det virket som om de største forsinkelsene oppstod for trafikk fra Tananger mot Sola. For trafikk i motsatt retning gled trafikken raskere, selv om det også her var kødannelse, spesielt mens trafikken var størst. I morgenrushet var det større problemer for trafikk fra øst enn i ettermiddagsrushet, mens det motsatte var gjeldende for trafikk fra vest. Rushretningen var vestover om morgenen og østover om ettermiddagen. Kollektivtrafikken til Flyplassen og til Tananger står i dag i de samme køene som biltrafikken. Fra de manuelle tellingene kan det beregnes hvor stor rushtidsfordelingen er i forhold til maskinelt talte tall for ÅDT. Total manuelt talt timetrafikk for tellepunkt 2, som også er talt maskinelt, er: Morgen: ,3 % av ÅDT Ettermiddag: ,8 % av ÅDT Tellepunkt 3 og 4, vist på bildet over, har trafikk som er spredt over større del av døgnet enn det tellepunkt 1 og 2 har. Dette kan skyldes at hovedtrafikken mellom Stavanger lufthavn, Sola, og de store sentraene Stavanger, Sandnes og Forus trafikkerer disse to tellepunktene i større grad utenfor rushtidene. Under utarbeidelse av reguleringsplanen for Solasplitten ble det laget prognoser for trafikkveksten i Sømmevågen. TASS-modellen som ble brukt viser at ÅDT for lenken mellom Sømmevågen vest og Sømmevågen øst øker til i Det vurderes at prognosen for 2030 for trafikk øst for krysset Sømmevågen vest er minst påvirket av feilkilder i TASS-modellen nevnt ovenfor. Her er trafikkveksten ca ÅDT 4400, eller 18,4 %, fram mot Mesteparten av denne trafikkveksten antas å oppstå på lenken Risavika Solasplitten. Selv om krysset i Sømmevågen vest er dimensjonert stort nok til å tåle en betydelig trafikkøkning i alle svingebevegelsene, kan det for eksempel tenkes at det vil kunne strekke seg kø fra Risavika og sørover til Sømmevågen dersom trafikken øker her og kapasiteten nordover ikke bedres Side 61 av 91

62 Planlagte tiltak En økning fra to til fire felt på en vegstrekning gir normalt en markant kapasitetsøkning. En firefeltsveg har normalt 330 prosent høyere kapasitet enn en tofeltsveg. For rv. 509 vil også kapasiteten for personbiltrafikk økes noe, selv om to av feltene planlegges forbeholdt tungtrafikk (buss/lastebil). Dette skyldes at tungtrafikk og buss ikke lenger vil kjøre i felt som personbiler kjører i etter at tiltaket er gjennomført. I forbindelse med det planlagte toplanskrysset i Sømmevågen ble det gjort trafikksimuleringer som viste god avvikling for alle trafikantgrupper etter at flaskehalsene (rundkjøringene) i Sømmevågen blir erstattet med toplanskryss og vegen blir utvidet. Det er ikke gjort egne simuleringer av kapasiteten for denne planen (vegstrekningen Tanangervegen - kryss Sola Prestegårdsveg og Kolnesvegen). Vegprofilet er det samme og avviklingen vil være tilnærmet lik. Vurdering av konsekvens mht. motorisert trafikk Det som skiller vegstandarden mellom planene her og i Sømmevågen er rundkjøringen ved Sola Prestegårdsveg og Kolnesvegen. Kolnesvegen og Sola Prestegårdsveg er planlagt anlagt med standard som Sa1-veger. Dette innebærer samleveger med ÅDT mindre enn 1.500, og er likt som for reguleringsplan i Sømmevågen. Trafikken fra sidevegene her er liten, og den største delen av trafikken vil kjøre tvers gjennom rundkjøringen langs rv Trafikantene må likevel ta hensyn til at trafikk imot kan være i ferd med å ta venstresving, de må også bremse opp, kjøre med redusert fart gjennom rundkjøringen og komme opp i fart igjen. Dermed vil tidslukene øke i lengde og avviklingen vil bli dårligere på grunn av rundkjøringen. Det vurderes at kapasiteten blir tilstrekkelig god til at man unngår køproblemer på grunn av rundkjøringen. Dette vil også gjenspeiles i skiltingen inn mot rundkjøringen nordfra og sørfra. Tungtrafikk og buss vil få egne felter, og med forventet prosentandel lastebil og buss på strekningen antas det ikke å bli avviklingsproblemer. Det vil heller ikke bli stående køer gjennom rundkjøringen og blokkere, fordi svært få skal svinge av rv Avviklingen for lastebil og buss vurderes å bli god. Eventuell spesialtransport vil ikke hindres av tiltaket. Midtrabatt osv. vil ha «normal» høyde, slik at eksempelvis bred transport vil ha framkommelighet tilsvarende dagens forhold. Det legges til grunn at spesialtransport varsles og foregår etter forskriftsmessige krav og etter avtale med Statens vegvesen og evt. politiet. Gode trafikkavviklingsforhold og -kapasitet på strekningen vurderes å ha stor verdi. Risavika er nasjonal transporthavn. Det er viktig å sikre framkommelighet fra godsterminalen på Ganddal til Risavika og videre til Mekjarvik, via Stavanger lufthavn, Sola. Dette omfatter spesielt kollektivtransport og næringstransport. Omfanget av tiltaket vurderes å være middels positivt. Ved sammenstilling av verdi og omfang vurderes det at planforslaget får middels positiv konsekvens (++) for motorisert trafikk Side 62 av 91

63 7.2.2 Forhold for myke trafikanter Fastsatt planprogram sier at: Forhold for myke trafikanter i området blir påvirket av planforslaget. Det skal vurderes trafikksikkerhet for gående og syklende langs traséen. Konsekvenser for gående og syklende skal utredes med spesielt fokus på skoleveg og adkomst til og fra sosiale aktiviteter for barn og unge. Det skal legges til rette for transportsyklister på aksen Forus vest Risavika Sola. Dagens forhold og planlagte tiltak Forholdene for myke trafikanter er viktige på grunn av den nære beliggenheten til Sola skole, barnehager, BMX-bane, ballbinge og liknende. Dette medfører at det er stort antall myke trafikanter i ung alder på vegnettet som medfører ekstra behov for lesbarhet og sikkerhet i området. Planforslaget legger opp til tosidig gang- og sykkelveg langs rv De etableres med 2,5 meter bredt sykkelfelt og 1,5 meter bredt fortau, som medfører en total bredde på 4,5 meter på hver side (totalbredden er inkludert 0,25 meter skulder på hver side). Dette vil bl.a. gi bedrede forhold for transportsyklister og minke konfliktnivået mellom gående og syklende. Kryssing av rv. 509 vil fortsatt skje i undergang ved Sola skole, og det etableres ny undergang på omtrent samme sted som i dag. Undergangen utformes universelt med ramper på maksimalt fem prosent stigning og tilfredsstillende siktforhold. Kryssing av lokale adkomstveger ved ny rundkjøring skjer i plan via fotgjengerfelt gjennom ledeøy inn mot krysset. Gang- og sykkeladkomst til Sola skole legges fra ny bussholdeplass og undergang vest for rv. 509 til fortau vest for Sola skole. Denne adkomsten utformes universelt. Det etableres i tillegg en «snarveg» via trapp fra undergang som leder direkte inn på skolegården. Gang- og sykkeladkomst til barnehager, BMX-banen og ballbingen legges via lokalt vegnett øst for rv Det er her lav trafikkmengde og fartsgrense, og sambruk av myke trafikanter og bilister anses som uproblematisk. Statens vegvesen har meget gode tellinger for syklister i Sømmevågen, siden dette er et nivå 1 punkt som ble etablert der i Tellepunktet befinner seg på gang-/sykkelvegen 20 meter øst for rundkjøringen i Sømmevågen vest. Det er ikke grunnlag for å si hvor stor andel av disse som fordeler seg på Flyplassvegen og på rv. 509 mot Tananger. I følge statistikken som foreligger for tellepunktet er det en gjennomsnittlig ÅDT for syklister her på 404 i 2010 (kun åtte måneder med registrering), 409 i 2011 og 418 i Mars til november utgjør periodene med høyeste registreringer, og normalt sett klart mest i mai, juni og august. Alternativsvurdering I planprosessen er det vurdert behov for tosidig kontra ensidig gang- og sykkelveg gjennom planområdet. Argumentene for å etablere ensidig løsning for gående og syklende gjennom planområdet er å spare fulldyrket landbruksjord. Det er tidligere vurdert å kutte ut gang-/sykkelveg på vestsiden av rv. 509, nord for Kolnesvegen, men planforslaget legger opp til at denne løsningen videreføres når det utarbeides ny reguleringsplan fram til Risavika og lenger nordover. Dette spørsmålet blir håndtert i reguleringsplan for Transportkorridor vest. Det legges trolig opp til at vegutbyggingen skjer i ett trinn fra Sømmevågen til Sundekrossen, og at løsning for gang-/sykkelveg dermed får sin avklaring gjennom forprosjekt for Transportkorridor vest og nytt forslag til reguleringsplan som vil strekke seg fra Sør-Tjora til Sundekrossen. Det kan bli aktuelt å justere planforslaget på vestsiden, nord for Kolnesvegen, dersom forprosjektet for Transportkorridor vest konkluderer med at det ikke skal etableres gang-/sykkelveg på vestsiden av rv Side 63 av 91

64 509 fram til Sundekrossen. Sola kommune ønsker tosidig løsning, da dette vurderes mest framtidsrettet ut fra planlagte utbygginger i Risavika, Jåsund/Myklebust mv. Dette blir til slutt et spørsmål om transportsikkerhet, trafikkavvikling og arealbruk. Statens vegvesen mener på sin side at regionale ambisjoner om mer sykkelbruk følges opp gjennom disse planarbeidene. Etter nøye vurdering og kartlegging av framtidig utvikling og målsettinger i overordnede planer er det besluttet å etablere et fullverdig tosidig tilbud både for gående og syklende gjennom hele planområdet. Bakgrunnen for valget bygger blant annet på: Trafikkmengder knyttet til myke trafikanter, og pågående og planlagte utbygginger både sør og nord for planområdet, gir økt behov for tilbud til gående og syklende i området, hhv. for skolebarn, fritidssyklister og transportsyklister. Tosidig løsning vil være med på å redusere behovet for etableringer av underganger, og reduserer antallet systemskifter for syklister. Det vises til referanse til tellepunkt i delkapitlet over. Tellingene viser en økende tendens, og det er grunn til å tro at andelen syklister vil øke jo flere områder som bygges ut i nord og i sør, og ikke minst når også sykkelanleggene blir utbedret Valgt tosidig løsning vil støtte opp om kommunene på Nord-Jæren, Statens vegvesen og Rogaland fylkeskommune sine ønsker om økt satsing på syklister og fotgjengere Sykling fremmer økt fysisk aktivitet og sunn helse blant befolkningen, som er viktig sett i et langsiktig samfunnsøkonomisk perspektiv Eksisterende reguleringsplaner ved Jåsund viser firefeltsveg regulert med tosidig gang- og sykkelløsning. Det legges derfor til grunn at dette blir standardløsningen for hele rv. 509 etterhvert Grønneberg kulvert Det ble opprinnelig foreslått tre alternativer, med varianter, for utformingen av undergangen ved Sola skole. Alternativene er sammenliknet med tanke på trivsel og estetikk, sikkerhet, kostnader, arealbruk og eventuelle andre problemstillinger, og er vurdert i notat i vedlegg Kulverten vil i sin helhet bli plassert innenfor det som er definert som vegareal, og derfor vil alle tverrsnitt og løsninger kunne være gjennomførbare. Reguleringsforslaget viser derimot en løsning som passer med kulvertløsning 3, alternativ 1c. Her legges det opp til et tverrsnitt på 8,6 meter bredde, med rette vegger og buet tak. Den gjennomgående gang-/sykkelvegen er lagt parallelt med hovedvegen, over kulverten. Dette betyr at man får kulvertlengde tilsvarende hele normalprofilet, dvs. 34,0 meter. Ramper fra kulverten opp til gjennomgående gang-/ sykkelveg ligger «på utsiden» av gang-/ sykkelvegen. Tverrsnittet i kulverten er bredt nok til at det vurderes å slippe inn mer dagslys enn normalt. På grunn av kulvertens lengde vurderes det allikevel om det i tillegg kan etableres lyssjakter fra siderabattene og ned i undergangen for å gi en åpnere følelse og enda mer naturlig lys inn i undergangen. Muligheten for lyssjakter i siderabattene må vurderes mer detaljert ift. rekkverksnorm osv., og dette anbefales utført i byggeplanfasen. Figur 41 Normalprofil ved undergang Side 64 av 91

65 Figur 42 Tverrsnitt kulvertløsning 3, alternativ 1c Vurdering av konsekvens mht. myke trafikanter Nytt planforslag legger opp til tosidig gang- og sykkelveg på hele strekningen. Gang- og sykkelvegen separeres for gående og syklende med ikke-avvisende kant, oppmerking e.l. I tillegg etableres en ny og mer åpen undergang ved Sola skole. Undergangen og rampene ned til denne blir universelt utformet med maksimalt fem prosent stigning. Gang- og sykkelvegen er lagt gjennomgående bak bussholdeplasser slik at konflikter mellom gjennomgangstrafikk og reisende med kollektivtrafikk reduseres. Det opparbeides fortau langs Kolnesvegen for å lede skolebarn på en tryggere måte fram til skolen. I tillegg etableres en trapp direkte fra undergang og inn på skolegården, slik at de som ønsker ikke trenger å gå langs rampene. Forholdene for myke trafikanter er viktig, spesielt ved nærmiljøer rundt skole, barnehager og fritidstilbud. Samfunnet ønsker også å legge til rette for økt sykkelbruk og gange, bl.a. for å dempe trafikkveksten. Verdi for temaet myke trafikanter vurderes å ha stor verdi. Planforslaget vurderes å forbedre forholdene for myke trafikanter betraktelig, og vil medføre økt trafikksikkerhet og framkommelighet for gående og syklende. Trygghetsfølelsen er viktig, og med tydelig markerte arealer for både gående og syklende vil en lede alle brukergrupper trygt til ønskede målpunkt på en trygg og hensiktsmessig måte. Omfanget av planforslaget vurderes å ha stort positivt omfang for myke trafikanter. Ved sammenstilling av verdi og omfang vurderes det at planforslaget får meget stor positiv konsekvens (++++) for myke trafikanter Nærmiljø og støy Fastsatt planprogram sier at: Tiltakets virkninger for beboerne og brukerne av planområdet, samt barrierevirkning og tilgjengelighet skal kartlegges. Konsekvenser med hensyn til lokale forurensinger samt vibrasjoner, luftkvalitet og økt støynivå på grunn av planforslaget skal vurderes. Støyberegning må utføres, og videre må det utredes hvilke avbøtende tiltak som kan gjøres for å redusere støyulempene. Området ligger i gul støysone fra flytrafikk. Sumstøy må utredes Side 65 av 91

66 Dagens forhold og planlagte tiltak Planforslaget griper inn i et lokalmiljø som omfatter mange barn og unge. I tillegg til offentlig og privat tjenesteyting finnes det også boligtomter i planområdet. Endringer for lokalmiljø og støy er derfor av betydning i denne planen. Et stort veganlegg med fire felt øker barrierevirkningen i området, og etablering av en god og trygg undergang er avgjørende. Øst for Sømme barnehage kommer det til å bli bygd ny adkomstveg i utkanten av privat tomt. Her kommer en liten skog med lønn og gran til å forsvinne. Granene er gamle og trærne bevokst med eføy, og de kommer derfor til å ha vanskelig for å overleve over lengre tid. Å fjerne noen trær her kan bli positivt for barnehagen, da det blir lysere på østsiden. Vest for Hammaren barnehage kommer en treklynge med stor verdi for lek og biologi til å bli delvis fjernet. Det er viktig å bevare så mye som mulig av denne da trærne er robuste og store og skaper et lunt og grønt miljø. Området ved treklyngen er i dag utsatt for støy, og forholdene her kommer trolig å bli bedre når støyskjerm bygges langs den nye vegen. Eksisterende adkomstveg til Hammaren barnehage kan fjernes, siden ny adkomst bygges fra Sola Prestegårdsveg. Ballbingen kommer sannsynligvis til å flyttes dit eksisterende adkomstveg går i dag. Fjerningen av dagens adkomstveg i vest og reetablering av ballbingen gir muligheten for å skape et helt nytt leke- og parkmiljø. I barnehagens sørlige hjørne vil den nye vegen «spise opp» en del av det området som er kommunens mark, og som er brukt av barnehagen i dag. For å skape et trivelig miljø rundt barnehagene og aktivitetsmiljøene anbefales oppmykende beplantinger i tilknytning til skjermene. Her bør vegetasjon med god diversitet som busker og trær av ulike høyder, blomstring, høstfarger og tekstur brukes for å motvirke den harde skjermen. Endelige vurderinger knyttet til utforming av støyskjermer og ev. vegetasjon tas opp i formingsveilederen, jfr. forslaget til reguleringsbestemmelser, og endelig løsningsvalg avklares i byggeplanleggingen. Rv. 509 er en sterkt trafikkert veg. Det finnes en støyvoll mot Hammaren barnehage, men støyforholdene i området er forholdsvis dårlige. Norconsult har utarbeidet støyrapport med tilhørende støykart, som finnes i vedlegg 8.4. Langsgående skjermingstiltak er dimensjonert for å begrense støybelastning på omliggende bebyggelse. Utgangspunkt for beregningene er støy fra vegtrafikk, men eiendommene som er eksponert for støy fra vegtrafikk ligger også i gul sone for støy fra flytrafikk. Vi har dermed en sumstøysituasjon. Det foreslås støyskjermer med høyde på 3,5 til 4 meter over terreng (m.o.t.). Buet støyskjerm vil kunne redusere høyden, men dette er ikke vurdert så langt i planprosessen. Med skjermingstiltak langs vegen vil antall støyfølsomme bygninger i rød støysone reduseres fra ti til seks, og totalt antall bygninger som blir utsatt for vegtrafikkstøy reduseres fra 25 til 24. Foreslåtte skjermingstiltak gjør at høyeste fasadenivå på husene reduseres med ca 2-5 db. Skjermenes effekt på første etasje er høyere, ca 5-12 db. Det er ikke alltid at støyskjerm kan avsluttes i terreng/støyvoll eller i vegetasjon eller ved gradvis nedtrapping, blant annet avsluttes av og til støyskjerm mot nærliggende bygninger. Det er tatt med i reguleringsbestemmelsene at formingsveilederen skal omtale avslutning og utforming av støyskjermer. Det må imidlertid gjøres stedlige vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Endelig løsning må derfor avklares gjennom byggeplan. Begge barnehagene vil få store deler av sine uteområder skjermet ut av gul støysone på mottakerhøyde 1,5 m.o.t. De foreslåtte skjermingstiltakene har god effekt selv om de ikke tar alle støyfølsomme bygninger ut av gul støysone Side 66 av 91

67 Figur 43 Framtidig støysituasjon med skjermingstiltak Vurdering av faren for vibrasjoner På bakgrunn av de grunnforholdene som finnes i området ved skolen, er det ingenting som tilsier at rystelser i bygningsmassen via grunnen skulle bli et problem ved Sola skole. De utførte grunnundersøkelsene i området viser stort sett masser med middels sondermotstand (mellom profil 480 og 540). På begge sider av eksisterende veg er det funnet berg i samtlige boringer, mens det ved BMX-banen ikke er funnet berg, men avsluttet i meget faste masser. Berget er funnet fra 4,1 6,9 meters dybde. Løsmassene i området er for det meste humusholdig siltig sand og sandig siltig materiale, T2 og T4, med innslag av grus. Det er også relativt grunt til berg før profil 480. De påviste massene er masser som ikke er spesielt ømfintlige for rystelser eller transport av rystelser. Grunnforholdene er med andre ord slik her at de ikke vil gi rystelser langt fra vegen, selv med tunge kjøretøyer/busser i nærmeste kjørebane NS 8176 "Vibrasjoner og støt. Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for bedømmelse av virkning på mennesker" gir noen anbefalinger for maksimale grenseverdier for rystelser i boliger. Det eksisterer ikke noen egne anbefalinger for skoler eller andre typer bygninger. NS 8176 er derfor ikke relevant i dette tilfellet. Den nye firefeltsvegen vil dessuten komme lengre fra skolen enn dagens tofeltsveg. Sørøstre hjørne til skolen ligger i dag ca 28 meter fra nærmeste vegkant for tofeltsvegen. Denne avstanden vil øke til ca Side 67 av 91

68 36,5 meter for nærmeste vegkant på firefeltsvegen i ny situasjon. Tilsvarende ligger nordøstre hjørne ca 28 meter fra nærmeste vegkant for tofeltsvegen, og vil i ny situasjon komme ca 41 m fra nærmeste vegkant for firefeltsvegen. I tillegg bygges ny veg opp med en bedre overbygning enn dagens veg, og en liten del av vegen også legges oppå kulvert. Det vurderes derfor at etablering av firefeltsvei i området ikke gir noen økning i rystelser i området. Spesiell vurdering for støyskjerming av Tanangervegen 725 og 740 Etter møte med Sola kommune ble det etterspurt om det er vurdert langsgående skjermer for to boliger på sørvest- og nordøstsiden av rv. 509 Tanangervegen, hhv. Tanangervegen 725 og Tanangervegen 740. Fra støyrapporten som følger saken framkommer det at det ikke er vurdert langsgående tiltak langs rv. 509 Tanangervegen ved de to boligene, kun lokal skjerming. Årsaken er at langsgående tiltak her kan anses som uforholdsmessig dyre, og at langsgående skjermingstiltak på sørvestsiden av vegen, ved Tanangervegen 725, ikke er hensiktsmessig. Dette skyldes at uteplassen til boligen er orientert mot sør og at støyforholdene tilfredsstilles enklest med en lokal skjerm mot øst. På nordøstsiden vil en langsgående skjerm være støymessig gunstig for Tanangerveien 740 og de tre andre boligene i området. Det kreves da ca meter lang og fire meter høy skjerm for å få omtrent samme effekt på støy mot uteområdene som lokal støyskjerming. Skjermen vil da være sammenhengende med skjerm langs Hammaren barnehage. Lokale skjermer for de fire boligene er beregnet med en total lengde av 71 meter og en høyde på 2,2 meter. Kostnaden for lokale skjermingstiltak kan anslagsmessig vurderes til kr/løpemeter, og total i størrelsesorden kr. Kostnaden for en langsgående skjerm på fire meter høyde er ca kr/løpemeter, hvilket gir en kostnad for meter skjerm på opp mot kr. Ut fra meklingsresultatet i tilsvarende problemstilling i reguleringsplan for Sømmevågen, plan 0431, er det også i denne reguleringsplanen foreslått reguleringsbestemmelser om at det tilstrebes en skjermet uteplass på 25 m 2, og at størrelsen på skjermet uteplass skal være minst 9 m 2, jfr. veileder til T 1442 (2012). Størrelsen på skjermet uteplass skal avgjøres ut fra lokal stedstilpasning i samråd med aktuelle grunneiere og kommunen. Vurdering av konsekvens mht. nærmiljø og støy Ved å øke framkommelighet og trygghet for myke trafikanter vil en oppfordre til økt fysisk aktivitet blant befolkningen. Dette medfører store helsegevinster og økt trivsel og trygghet spesielt blant barn og unge. Bedret tilrettelegging for sykkel- og kollektivreisende bidrar også til redusert biltrafikk, som igjen fører til redusert støynivå og forurensende utslipp i nærmiljøet. I planforslaget er det valgt den beste av flere aktuelle/mulige undergangsløsninger ved Sola skole. Det er lagt vekt på å gjøre undergangen lysere og betydelig større enn den eksisterende, for å bedre trivsel og trygghet for barn og unge blant annet på skolevegen. Ballbingen som må fjernes som følge av vegutvidelsen erstattes innenfor samme område. Det er satt rekkefølgekrav som sikrer reetablering. Konklusjonen fra støyrapporten viser at selv med foreslått støyskjerming vil en del støyfølsomme bygninger ha støy på uteområder i gul eller rød støysone. Unntatt bedehuset vil disse ha krav på vurdering av lokale støytiltak på uteområder. Det må da vurderes om det er behov for å etablere lokalt skjermet uteplass ut i fra hvor boligene i dag har sine uteområder. Dette gjøres vanligvis i byggeplanfasen. I tillegg vil støyfølsom bebyggelse med fasadenivåer i gul eller rød støysone ha krav på vurdering av fasadetiltak. Alle støyfølsomme bygninger som er utsatt for støy mot fasade over Side 68 av 91

69 grenseverdien for gul eller rød støysone vil også ha krav på en tiltaksvurdering for å fastslå om krav til innendørs støynivå er oppfylt. Tabell 3 Antall boliger utsatt for sumstøy Regulering av alternativ 7 vurderes å gi negative konsekvenser for Sola Prestegårdsveg 2 og til dels 12, da Sola Prestegårdsveg vil komme kun 8,5 meter fra husveggen til førstnevnte. All lokaltrafikk til området, samt til bedehuset, BMX-banen og de to barnehagene vil derfor måtte passere tett opptil disse boligene. I tillegg vil anleggsbeltene langs rv. 509 Tanangervegen og ny trase for Sola Prestegårdsveg gjøre at Sola Prestegårdsveg 2 i praksis blir ubeboelig i anleggsperioden. Det vises til alternativt plankart der dette forholdet framkommer. Oppsummert Forhold for beboere og brukere i nærmiljøet er av stor verdi. Det opprinnelige planforslaget vurderes å forbedre forholdene med tanke på helse, trygghet og trivsel, og støyforholdene i området totalt forbedres. Det estetiske uttrykket og barrierevirkningen i området vil forverres på grunn av det veganleggets bredde og de høye støyskjermene. Omfanget av tiltaket vurderes derfor å være av lite positivt omfang. Ved sammenstilling av verdi og omfang vurderes det at planforslaget får liten positiv konsekvens (+) for nærmiljø og støy. Alternativt planforslag med justert linjeføring for Sola Prestegårdsveg vurderes å ha lite negativt omfang for Sola Prestegårdsveg 2 og til dels 12. Isolert sett for disse boligene, og spesielt førstnevnte, vurderes alternativt planforslag derfor å ha liten negativ konsekvens (-) Biologisk mangfold Fastsatt planprogram sier at: Det er et overordnet mål at naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter. Et regionalt grøntdrag, jfr. FDP Jæren, løper gjennom området. Planforslagets konsekvenser for naturmiljøet skal utredes. Deler av planområdet inngår i en A-lokalitet i Naturbasen. Lokaliteten er beskrevet som svært viktig kalkrik eng. Det vil si høyeste kategori. Konsekvenser og evt. mulige avbøtende tiltak i forhold til denne vil være sentrale tema. Statens vegvesen har utarbeidet en deltemarapport for naturmiljø for å kartlegge konsekvenser for biologisk mangfold i planområdet. Rapporten er skrevet av naturforvalter Synnøve Hognestad, som er fagansvarlig for naturmiljø i prosjektgruppen. Rapporten er vedlagt i vedlegg Side 69 av 91

70 Ut fra deltemarapporten er det påpekt at det er naturlig å se nærmere på konsekvensene på fire ulike konfliktområder: 1. Rådyrtrekk 2. Inngrep i område registrert som rikeng, verdi A i naturbasen (kalkrik eng) 3. Viktig leve- og hekkeområde for fugl, særlig våtmarksfugl. Fuglefredningsområde og Ramsar-område forholdsvis nær planlagt veganlegg 4. Utslipp av renset overvann fra veg ut i sjø i Strandnesvågen naturreservat 1. Rådyrtrekk Det finnes en relativt liten rådyrstamme i Tjora-området i Sola. Rådyr trives i relativt åpent jordbrukslandskap, men er avhengig av enkelte mindre skogområder. De små skogflekkene er avgjørende som oppholdsområde og som yngleområde. Rådyr er i seg selv ingen sjelden dyreart og er vanlig i jordbrukslandskapet på hele Jæren, men pga. stadig mer intensiv jordbruksdrift, utbygging og nye veganlegg blir leveområdene over tid redusert. Verdien av området for rådyr blir vurdert som liten. Nytt veganlegg vil ikke berøre områder som er registrert som viktig viltområde, men en ny firefeltsveg med midtrekkeverk og tosidig gang- og sykkelveg på til sammen 34 meter vil kunne utgjøre en stor barriere for rådyra. Bredden på vegen, sammen med forventet trafikkmengde, gjør at vegen vil framstå som en bortimot uoverstigelig barriere for rådyr, jfr. Håndbok 242 om veger og dyreliv, Statens vegvesen Når hele Transportkorridor vest står ferdig, vil området øst for rv. 509 mot Hafrsfjord dermed bli adskilt fra leveområdene vest og sør for vegen. Dette fører til at rådyra blir isolert i mindre bestander, og altfor mange dyr kan bli stående innenfor et begrenset område. Resultatet kan bli nedbeiting av næringsgrunnlaget og derved redusert egenproduksjon og lavere bestand. Omfanget blir vurdert som stort negativt. Konsekvensen totalt sett er vurdert til å være liten/middels negativ. Avbøtende tiltak Under- eller overgang for vilt bør vurderes. For at en eventuell viltundergang skal få full effekt, bør det legges i et av de tre hovedområdene som blir brukt som trekkrute mellom området øst og vest på rv. 509 på strekningen mellom Sømmevågen og Hafrsfjord bru. En bør eventuelt se på muligheten for å kombinere en viltundergang med en eventuell undergang for landbruksmaskiner. 2. Inngrep i område registrert som rikeng, verdi A i naturbasen (kalkrik eng) Den kalkrike enga er ett av relativt få slike områder igjen på Jæren. På Nord-Jæren er det i kartbasen til NGU (Norske Geologiske Undersøkelser) registrert 4-5 årer med kalkspatmarmor og kalksilikatgneis. Nedbygging og aktiv jordbruksvirksomhet gjør at det er stadig færre av disse kalkrike bergområdene igjen. Flere av de gjenværende kalkrike områdene er under press, både pga. gjødselpåvirkning fra landbruket og fordi områdene ikke lengre blir beitet. I Sola kommune er det 4-5 andre områder med kalkrik eng som fortsatt er mer eller mindre intakte. Den kalkrike enga på Sør- Tjora ble beskrevet som å ha den fineste utforming i hele kommunen ved kartleggingen i Selv om den berørte rikenga er noe gjengrodd, og nok ville ha blitt karakterisert med verdi B ved en revidert naturtypekartlegging, blir verdien vurdert til å være middels Side 70 av 91

71 Planlagt veg vil gripe inn i og ødelegge rundt ¼ av det registrerte området. Resten av området vil kunne bli beholdt intakt. Området er fra før av lite, snaue to dekar. Omfanget blir vurdert til å være middels negativt. Samlet konsekvens er vurdert som middels negativ. Avbøtende tiltak Det finnes ingen avbøtende tiltak annet enn å redusere bredden på veganlegget. Gang- og sykkelveg bare på den ene siden av vegen vil også kunne redusere det totale arealinngrepet. Dette vurderes ikke som en aktuell løsning. I partiet med kalkrik berggrunn bør en forsøke å reetablere noen av de kalkrike artene. Jordlaget i området bør tas vare på og tilbakeføres. 3. Hekke- og leveområde for fugl Verdien av leveområde for fugl i Hafrsfjord og i Jærstrendene fuglefredningsområde er stor. Dette kommer klart fram ved at områdene er fredet etter Naturvernloven og at området ved Hafrsfjord har fått status som Ramsar-område. Fuktige beiter fungerer som beiteområder for mange våtmarksfugler. Innenfor planområdet er det ingen slike områder. Ramsar-området og fuglefredningsområdet ligger forholdvis langt fra planlagt veganlegg. Det vil derfor trolig være få konflikter mellom fugleliv og planlagt veganlegg. Like sør for eksisterende BMX bane, tvers over vegen for Sola skole, ligger en liten lund med store eike- og hasseltrær. Dette området vil kunne være leveområde for spurvefugler m.m. Konsekvensen for hekkeog leveområde for fugl er likevel vurdert som lite negativt/nøytral. Samlet konsekvens er vurdert som ubetydelig (0). 4. Utslipp av renset overvann fra veg ut i sjø i Strandnesvågen naturreservat Verdien av området som leveområde for fugl er vurdert i punkt (jfr. vedlegg 8.11 Konsekvensutredning naturmiljø, Statens vegvesen). Det er også gjort registreringer av dvergålegras i Strandnesvågen. Videre er Hafrsfjord registrert som naturtype I03, fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet, med verdi B. Samlet gir dette stor verdi. Dårlig økologisk tilstand i Hafrsfjord, hovedsakelig som følge av avrenning fra landbruket, gjør at Hafrsfjord må sies å være en sårbar resipient. I vurdering av hvilken konsekvens avrenning av vann fra et overvannsbasseng vil ha, vil vurdering av om tenkt renseløsning fører til en forbedring av dagens avrenningssituasjon være av betydning. Det er i dag ingen oppsamling eller rensing av overvann fra rv Fra tidligere ligger det en rørledning med avrenning mot Strandnesvågen. Denne er eid av Sola kommune og fungerer som Side 71 av 91

72 utløp for overvann fra området rundt Sola skole. Også grøfter fra landbruksareal har avrenning mot Strandnesvågen. Det er ikke etablert eget avrenningssystem for eksisterende veg, men storparten av vegavrenningen vil trolig drenere inn i grøftesystemene til tilgrensende landbruksareal og videre ut i Hafrsfjord. Totalt vil ca 950 meter veg drenere mot Strandnesvågen. Konsekvensen av ny planlagt firefeltsveg for miljøverdiene i naturreservatet i Strandnesvågen er vanskelig å fastslå eksakt. ÅDT for dagens veg er på ca , og vil sannsynligvis øke til rundt Dette utgjør en økning på rundt biler, eller rundt 62 prosent økning av trafikkmengde sammenliknet med dagens trafikk. Det er vanskelig å estimere nøyaktig hvor mye forurensing en vil få fra overflateavrenning fra den nye vegen. Det er mulig å beregne samlet forurensing fra veg ut fra en gitt trafikkmengde, men om vegstøv blir virvlet opp og avsatt i tilgrensende areal eller om vegstøvet følger med overflateavrenningen henger blant annet sammen med totalmengden nedbør, nedbørsintensistet m.m. I utkast til håndbok 261 «Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging» er det gitt anbefalinger for hva som er rimelig å regne som utslippsmengde for ulike stoffer fra veg til vann. Tabellen nedenfor er hentet fra «Utslippsfaktorer fra veg til vann og jord i Norge UTB 2004/08» og viser beregnet avrenning fra en veg med en ÅDT på Tallene er oppgitt i vekt/km/år. Beregninger viser at avrenning fra veg til vann øker per bil når trafikkmengde øker. Dette har sammenheng med at bredden på vegen normalt øker med økende trafikkmengde, og at andelen av forurensing som følger vegvannet dermed øker. Grafene under viser estimert mengde g/km/år for ulike stoffer ved økende ÅDT. En økning i trafikkmengde fra en ÅDT på biler til ÅDT på rundt biler (62 prosent økning), vil derfor føre til mer enn 62 prosent økning i mengde tungmetaller Side 72 av 91

73 Forskningstall viser at rensegraden for vått overvannsbasseng varierer fra nærmere 90 prosent rensing til en rensegrad på rundt 30 prosent for ulike typer stoff. Høyest er rensegraden for PAH på 86 prosent. Rensegrad for suspendert stoff var målt til 85 prosent. Tungmetaller som bly og sink har en rensegrad på prosent. Minst er rensegraden for kobber (60 prosent) og nitrogen (29 prosent). (Overvåking av rensebasseng for overvann fra E6 Skullerudkrysset i Oslo, , UTB 2005/02, Statens Vegvesen). Tallene for rensegrad bygger på forholdsvis få resultat, og kan variere. Viktige faktorer for rensegrad er utforming av overvannsbassenget (lengde i forhold til bredde, vanndybde og vannets oppholdstid) og vedlikehold. Dersom en går ut fra at overflatevann fra veg i dag renner mer eller mindre urenset ut i Strandnesvågen og Hafrsfjord, er det grunn til å tro at etablering av et overvannsbasseng vil bidra til å redusere den ekstra forurensingen økning i trafikkmengde vil medføre. Med utgangspunkt i at Strandnesvågen har så stor biologisk og økologisk verdi, er det uheldig å legge opp til utslipp av forurensningskomponenter i det hele tatt. Planlagt tiltak vil sannsynligvis likevel ikke forverre forurensningssituasjonen sammenliknet med i dag. Omfanget blir derfor satt til lite negativt. Samlet konsekvens for avrenning til Strandnesvågen blir dermed vurdert som liten negativ sammenliknet med dagens situasjon. Nærmere om utforming av rensebasseng for overvann fra rv. 509 Det vises til vedlegg Framskrevne trafikktall medfører at det iht. Statens vegvesens håndbok 017 (Veg- og gateutforming) anbefales rensing av overvann fra rv Håndbok 018 (Vegbygging) beskriver ulike metoder for rensing av overvann fra veger. Håndbok 018 stiller følgende funksjonskrav til renseløsninger: Dimensjonering for fordrøyning tilpasses forholdene i nedstrøms vassdrag eller ledningsnett Dimensjonering for rensing tilpasses resipientkravene Anlegget skal ha enkel adkomst for maskinelt utstyr for drift og vedlikehold. Anlegget utformes slik at drift kan utføres på en enkel og effektiv måte. Ordinær drift vil bestå av kontroll av innog utløpets funksjon, kontroll av overløp og fjerning av sediment fra forsedimenteringsbasseng Anlegget skal fungere gjennom hele året (det må tas hensyn til betydningen av snø/is) Utforming av anlegg skal ivareta hensynet til sikkerhet for barn Utforming av anlegg skal gis en god landskapsmessig tilpasning - anleggene skal framstå som naturlige elementer og ikke som tekniske anlegg. Masseforflytning, terrengforming og vegetasjonsetablering er sentrale faktorer i utformingen Funksjonskrav til anleggselementer skal testes i anleggsfasen Overvannssystemet skal sikre at alt vegvannet transporteres fram til renseanlegget. Transportsystemets tetthet testes i anleggsfasen Overvann fra naturområder (rent vann) avskjæres fra tilrenning til renseanlegget Anlegget utformes med nødoverløp i forkant av anlegget for å beskytte anlegget ved ekstreme avrenningsforhold og overløp i anlegget som trer i funksjon når magasineringsvolumet er fullt Side 73 av 91

74 De aktuelle metodene er: 1. Vått overvannsbasseng 2. Infiltrasjons- og filterløsninger 3. Åpen filterløsning (lik pkt. 2, bortsett fra at det krever tilførte masser for rensedelen) 4. Våtmark 5. Tekniske renseanlegg (lukkede, underjordiske anlegg) 1. Vått overvannsbasseng Et vått overvannsbasseng består av to volum; tørrværsvolum og fordrøyningsvolum (magasineringsvolum). Tørrværsvolum er det permanente vannvolumet i dammen, og er viktigst for rensingen. Fordrøyningsvolum er det volumet som kan magasinere/fordrøye vann mellom høyeste og laveste vannstand. Krav til utforming: Dybde 1-1,5 m i tørrvær Dykket inn- og utløp (islegging, oljeavskilling akutte utslipp), struping av utløp (kfr. VA/miljøblad nr. 70) Forsedimentering med energidreper (med utforming og tilgjengelighet som muliggjør slamfjerning), integreres i hoveddammen eller anlegges separat Lengde-/breddeforhold 3:1 4:1 Fall sideskråninger over vannspeil 1:4 (pga. sikkerhet for barn) Tett bassengbunn God landskapsmessig tilpasning av dammen Overløp i forkant av bassenget og fra selve basseng Forsedimentering, ti prosent av tørrværsvolum 2. Infiltrasjons- og filterløsninger Et infiltrasjonsbasseng består av en infiltrasjonsflate og et magasineringsvolum. Overvannet infiltreres og renses i stedegne løsmasser. 3. Åpen filterløsning Et åpent filterbasseng har samme utforming, funksjon og dimensjonering som et infiltrasjonsbasseng. Forskjellen er at filteret er bygd opp av tilførte masser i stedet for stedegne masser. Normalt må det rensede vannet dreneres ut under filteret hvis undergrunnen ikke har tilstrekkelig dreneringsevne. Krav til utforming av pkt. 2 og pkt. 3: Infiltrasjonsmasser i grunnen iht. infiltrasjonsdiagram Grunnvannet bør ligge minimum en meter under infiltrasjonsflaten Forsedimenteringsdam med dykket utløp for tilbakeholdelse av slam og olje Overløp fra bassenget (flomveg) Grasdekt infiltrasjonsflate Fem volumprosent organisk materiale blandes inn i øverste jordsjiktet (30 cm) God landskapsmessig tilpasning av anlegget Infiltrasjonsoverflaten må ikke pakkes under bygging 4. Våtmark En våtmark er kjennetegnet ved tett vegetasjon på våte områder med generell liten og varierende vanndybde (15-30 cm). I en våtmark kan det forekommer arealer med fritt vannspeil og dybder tilsvarende vått basseng og arealer over vannspeilet, men de våte grunne områdene med tett vegetasjon er dominerende (60-80 prosent av overflaten) Side 74 av 91

75 I en våtmark er det store variasjoner i de fysiske og biologiske forholdene. En våtmark er komplisert mht. renseprosesser, og dette gjør løsningen vanskeligere dimensjonerbar som rensetiltak. Anleggstypen er mer arealkrevende enn vått basseng. Anleggets overflateareal dimensjoneres tilsvarende minimum det dobbelte av arealet for vått overvannsbasseng. Ved en slik dimensjonering vil rensegraden ligge på minst samme nivå som for vått basseng. Fordrøyningsvolumet dimensjoneres tilsvarende som for vått basseng. Anlegget tilpasses de lokale omgivelsene mht. landskapsutforming og vegetasjonstyper. Våtmarken skal ha et magasineringsvolum og det er hensiktsmessig at anlegget har en bassenglignende utforming. Anleggstypen er egnet til å utnytte lavtliggende og forsumpede områder. 5. Tekniske renseanlegg Situasjoner med arealknapphet, som i byområder, setter krav om kompakte løsninger for rensing. Løsningene får en mer teknisk utforming og vil for enkelte løsninger kreve mer vedlikehold. Følgende hovedtyper av renseløsninger er aktuelle i områder med begrenset arealtilgang: Vått overvannsbasseng og filterløsning (sandfilter) utformet som lukkede tekniske løsninger Ballastet flokkulering (kjemisk felling) utformet som lukket kompakt renseanlegg Håndbok 018 beskriver ulike løsninger for forbehandling og renseløsning for tekniske renseanlegg. Dimensjonering av bassengvolum kan reduseres dersom man ser bort fra såkalt «first flush» (de første mm av regnmengden), dvs. at den første delen av avrenningen ikke renses og da blir mer forurenset enn den påfølgende avrenningen. Dette anses ikke som en aktuell løsning her, da det i stor grad er i «first flush» at de forurensede delene av vegvannet ligger. Dette vil i tilfelle renne urenset ut i Strandnesvågen naturreservat. Med utvidet rensing, som vil være påkrevet her, må magasinvolumet være tilsvarende stort. Dersom det legges til grunn at tørrværsvolumet i bassenget tilsvarer «first flush», må dette dimensjoneres med nedbørsmengde multiplisert med det reduserte tilrenningsarealet. Nedslagsfeltet for det aktuelle området er beregnet til 7,4 ha (hektar), jfr. vedlegg Avrenningsfaktoren er satt til 0,61. Det reduserte tilrenningsarealet blir derfor 7,4 ha X 0,61 = 4,52 ha. Dermed blir nødvendig volum i bassenget her minimum 10 mm x 4,52 ha = 452 m 3. Det må således bygges et betydelig stort lukket basseng, som bl.a. medfører store byggekostnader. Arealet oppå bassenget vil ikke kunne benyttes til landbruksdrift. Oppsummert I dette prosjektet anses det best å bruke vått overvannsbasseng. Andre aktuelle metoder beskrevet i det foregående vurderes som vanskelig gjennomførbare fordi: infiltrasjons- og filterløsninger (inkludert åpen filterløsning, som krever tilførte masser) krever et minimumsnivå fra grunnvannsstand til bunn av infiltrasjonsanlegget som det ikke er mulig å oppnå i dette området. Slike anlegg vurderes heller ikke å være arealbesparende ift. vått overvannsbasseng våtmarksanlegg vil iht. håndbok 018 kreve dobbelt så mye areal som valgt løsning og er således heller ikke plassbesparende. Våtmark er komplisert mht. renseprosesser og dette gjør løsningen vanskeligere dimensjonerbar enn øvrige anlegg tekniske renseanlegg krever større behov for tilførsel av byggematerialer, som rør og gjenfyllingsmasser, enn de andre løsningene. For å unngå forurensningsproblemer knyttet til «first flush» må et lukket anlegg dimensjoneres relativt stort, og er derfor arealkrevende. Dersom arealene oppå skal kunne være dyrkbare, vil bassengvolumet måtte graves så dypt ned at det ikke vil oppnås tilstrekkelig avstand fra bunn i basseng til grunnvannsstand, og løsningen blir derfor ikke brukbar Side 75 av 91

76 Grunnen til at vått overvannsbasseng anbefales er at det kreves generelt lite vedlikehold ved stabile grøfteskråninger gir lavere anleggskostnader gir mindre behov for tilførsel av byggematerialer, som rør og gjenfyllingsmasser er lettere å fastslå behov for eventuelt vedlikehold normalt har bedre reservekapasitet og sikkerhet ved flom enn lukket anlegg Planlagt renseanlegg foreslås regulert som bebyggelse og anlegg vann- og avløpsanlegg. Det planlegges lagt i skillet mellom eiendommene gnr./bnr. 10/2 og 15/3-15/46, på sørsiden av førstnevnte. I dette grenseskillet går det i dag en grøft med overløpsledning direkte ut i Strandnesvågen. Rensebassenget er i planforslaget regulert med 25 meter bredde og 125 meter lengde, tilsvarende et areal på m 2. I tillegg reguleres et areal for selve ledningen mot sjøen med fem meter bredde og 70 meter lengde. Denne traseen blir liggende på samme sted som dagens ledning. Området er ikke dyrkbart i dag pga. eksisterende ledning, og det blir således ingen nye restriksjoner som følge av ny regulering i dette området. Selve rensebassenget vil ligge minimum 70 meter fra Strandnesvågen. I arealet som reguleres ligger det også inne et areal som forutsettes brukt til adkomstveg knyttet til rensebassenget og ledningen ut i Strandnesvågen. Dette arealet utgjør 625 m 2 av totalarealet. I totalarealet er det også tatt høyde for evt. utvidelse av rensebassenget knyttet til videre utvidelser av rv. 509 knyttet til Transportkorridor vest. Det legges til grunn at arealer som evt. ikke behøves til rensebasseng i en tidlig fase benyttes til landbruksformål så lenge dette er mulig. Grøfter som leder overvann til rensebassenget må være tette slik at vegvann ikke «lekker ut» i tilgrensende areal. Detaljutformingen av rensebassenget og områdene rundt avgjøres i byggeplanfasen. Rensebassenget vil være et fordrøynings-/sedimenteringsbasseng der hovedsakelig rent vann slippes ut i Strandnesvågen etter gjennomstrømmingen, ved at vegsalter osv. felles ut og blir igjen i bassenget. Det forventes derfor en forbedring i vannkvaliteten som slippes ut i Strandnesvågen ift. dagens løsning. Oppsummering av konsekvens mht. biologisk mangfold: Konsekvens Rådyrtrekk X Kalkrik eng X Hekke og leveområde for fugl X Avløp fra overvannsbasseng i Strandnesvågen naturreservat X Sum X Ved sammenstilling av vurderingen på de ulike konfliktområdene vurderes temaet biologisk mangfold totalt til å ha middels til liten negativ konsekvens (- - / -) Side 76 av 91

77 7.2.5 Landskap Fastsatt planprogram sier at: Planforslagets innvirkning på de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av tiltaket må vurderes. Herunder både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse). Områdets karakteristiske trekk og uttrykk skal beskrives og verdivurderes. Eventuelle tiltak for estetisk tilpassing av planforslaget i landskapet må utredes. Dagens forhold og planlagte tiltak Området karakteriseres av at det er flatt, åpent og med stor del dyrket mark, rammet inn med steingjerder og med en viss nærhet til sjøen. Inntrykket er landlig. Klimatologisk har området et typisk kystklima med mye nedbør, relativt milde vintre og lav sommertemperatur. Øyer og korridorer av vindskjermende vegetasjon har bidratt til å gi jordbrukslandskapet sin karakter. Vegetasjonen er romdannende, skjermer fra vind og påvirker mikroklimaet i området. Vegetasjonen bryter opp perspektivet. Figur 44 Området har et landlig preg med åpne perspektiver med innslag av steingjerder, grønne alleer og grønne vegetasjonsøyer Spisslønnalleene (Acer platanoides) skaper karakter i området. Med sine tettstående stammer og grønne trekroner rammer de inn noen av vegene. Ved bygging av ny veg må de delvis fjernes for å minimere tapet av dyrket jord. Figur 45 Lønnealle ved gårdstunet 15/3. De tette stammene skaper kontrast i det ellers åpne landskapet, bryter opp og rammer inn Ny rundkjøring bygges for å skape gode adkomstveger til Sola Prestegårdsveg og Kolnesvegen. En del av eksisterende steingjerde må fjernes, men den delen av steingjerdet som er bevokst med rognebærtrær, kan bevares Side 77 av 91

78 Figur 46 Steingjerde må delvis rives ved ny rundkjøring En åre av kalkspatmarmor og kalksilikatgneis finnes i analyseområdet, og har gitt opphav til en liten rikeng, hvor vegetasjonssammensetningen etter hvert har blitt endret og fått mer innslag av trær. Dette området kommer stort sett til å skånes fra utbyggingen. Figur 47 Vegetasjonen en åre av kalksilikatgneis og kalkspatmarmor kan være rik på vegetasjon og sjeldne arter Nordøst for Sømme barnehage kommer det til å bli bygd ny adkomstveg gjennom privat tomt. Her kommer et skogholt med lønn og gran til å forsvinne. Granene er gamle og trærne bevokst med eføy, og de kommer derfor til å ha vanskelig for å overleve over lengre tid. Figur 48 Treklynge nordøst for Sømme barnehage med eføybevokst lønn som delvis må fjernes. Her kommer ny adkomstveg langs gjerdet Figur 49 Sømme barnehage med aktivitetsområde for barn. BMX-banen ses i forkant, og skogholt til høyre, der ny adkomstveg planlegges Vest for Hammaren barnehage kommer en treklynge til å bli delvis fjernet. Trærne er robuste og store og skaper et lunt og grønt miljø Side 78 av 91

79 Figur 50 Treklynge ved Hammaren barnehage er av stor verdi, og bør bevares så langt det er mulig. Adkomst fjernes og ballbinge flyttes hit Det etableres fortau fra dagens kryss Kolnesvegen/Erlingvegen/rv. 509 og sørover langs deler av Erlingvegen fram til Sola skole. Ved Sola skole vil viktig lekeskog i vest bevares, men den kommer å grense til nytt fortau. Erlingvegen utvides mot vest for å unngå fjerning av eksisterende tregruppe med lønn på skoleområdet. Figur 51 Treklynge med høystammede trær vest for Sola skole er av stor verdi Det må bygges ny adkomstveg til gnr/bnr 15/209 som følge av at dagens direkteadkomst til rv. 509 stenges. Eiendommen vil få ny adkomst via Erlingvegen, og langs eksisterende jorder fram til boligen. Konsekvensene av dette blir at en ny veg kommer til å gå mellom jorde og steingjerde som er vist på bildet under. En del vegetasjon må fjernes der ny adkomstveg kobles til Erlingvegen. Figur 52 Ny adkomst til gnr. 15 bnr. 209 kommer til å bli bygget ved eksisterende bevokste kolle Side 79 av 91

80 Figur 53 Flybilde av området Avbøtende tiltak Visuelle inngrep Inngrepene kommer til å forandre landskapet visuelt, siden vegen utvides til fire felt og med gang- og sykkelveg på begge sider. Det bygges støyskjerm med 3,5-4 meter høyde, noe som skaper en kraftig visuell og fysisk barriere. Vegen og støyskjermen vil dele landskapet i to. Det er viktig at støyskjerm utformes bevisst og i kombinasjon med grønne vegger og skjermvegetasjon. For plantevalg, se Grøntveileder for region vest, Statens vegvesen, Viktige landskapselementer gjenskapes i det nye veglandskapet Elementer som er viktige for landskapets karakter - lønnealleer og grønne vegetasjonsøyer - bør gjenskapes og integreres i landskapsutformingen rundt det nye veglandskapet. Sola Prestegårdsveg legges om, og vil etter at anlegget er ferdig gå utenom gårdstunet til 15/3. Lønnetrærne her er ikke kontrollmålt ift. ny geometri. Det er mulig noen av de østligste trærne må fjernes, på nordsiden av Sola Prestegårdsveg. Her anbefales skånsom etablering og et bevisst forhold til trærne i byggeperioden. Trærne i alleen ved gårdstunet til gnr/bnr 15/3, som ikke står i veglinje, skal sikres med byggegjerde i anleggsperioden. Sistnevnte framkommer også av reguleringsbestemmelsene til planen Side 80 av 91

81 Figur 54 Spisslønnalle ved Sola Prestegårdsveg Bevisst bruk av ny vegetasjon Firfeltsveg innebærer et større inngrep i landskapet enn den tofeltsvegen som finnes her i dag. Her må man tenke på å arbeide bevisst med bruk av ny vegetasjon som kompensasjon for den vegetasjonen som forsvinner. Når en del av den eksisterende vegetasjonen må fjernes anbefales det at området beplantes med hekker og trær for å forsterke romligheten og skape lune, grønne rom. Det anbefales nyetablering av den samme typen miljøer med tette lønnealleer i tilknytning til kommende veganlegg. Figur 55 Oversikt over veganleggets påvirkning på omgivelsene Side 81 av 91

82 Verdi av landskapet i området Landskapet i området vurderes å ha middels verdi. Dette begrunnes med at området har visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i området. Landskapet og bebyggelsen i området har også vanlige gode visuelle kvaliteter. Omfang av tiltaket Tiltaket vurderes å gi negativt til lite/intet omfang. Det vurderes at tiltakets tilpasning mht. lokalisering og linjeføring i horisontal- og vertikalplanet gir lite/intet omfang, fordi tiltaket stort sett har en visuell forankring i landskapet/stedet. Dette begrunnes med at det allerede ligger et betydelig veganlegg i området i dag, som går gjennom dagens spredtbygde bebyggelsesstruktur. Tiltaket tilpasses dagens terreng nøye, med små skråningsutslag og ingen skjæringer. Det vurderes videre at tiltakets dimensjon gir negativt omfang for områdenes dimensjon/skala. Dette begrunnes med at tiltaket har en dimensjon som ikke harmonerer med skalaen i landskapet/stedet. Selv om det ligger et veganlegg i området i dag vil omfanget av utvidelsen være så stort at dette ikke harmonerer med landskapet rundt, dvs. eksempelvis landbruksområdene, jordbruksveger mv. Til slutt vurderes det at tiltakets utforming i form av konstruksjoner, materialbruk, kryssutforming og utstyr/design gir lite/intet omfang. Dette begrunnes med at vegtiltakets utforming med konstruksjoner og utstyr tilpasses eller underordnes omgivelsene. Det tas sikte på å la veganlegget «gli» inn i terrenget. Selv om det etableres støyvoller og/eller skjermer vil disse søkes gitt en grønn utforming og vil på sikt kunne gro igjen. Materialbruk, utforming osv. vil bli harmonisert og søkt tilpasset ved detaljplanlegging av strekningen. Samlet vurdering av konsekvens for landskap: Ved sammenstilling av verdi og omfang vurderes det at planforslaget er av liten negativ (-) til ubetydelig (0) konsekvens for landskap Kulturminner og kulturmiljø Fastsatt planprogram sier at: Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen, har vurdert regulering i det aktuelle området som sektormyndighet innenfor kulturminnevern. Det ble foretatt en befaring av området 27.april 11, og det ble observert tilslått flint i dyrka mark, noe som indikerer at det er stort potensial for automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er registrert. Det er derfor klart behov for nærmere arkeologiske registreringer i området. Krav om registreringer er hjemlet i Kulturminnelovens 9, 1.ledd. Registrerte kulturminner i planområdet må kartlegges og analyseres. Potensialet for ikke kjente kulturminner må vurderes og tiltakets innvirkning og konsekvenser må utredes. Det ble gjennomført kulturhistorisk registrering i perioden Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen, gjør i sin oversendelse datert det klart at registrering av varslet utvidet planområde (rensepark og drensvann) ikke er gjennomført, og det vil komme egen rapport fra denne når registreringen er ferdigstilt. Av vedlagt rapport, datert , framkommer det at det ble det registrert fire lokaliteter med automatisk fredede kulturminner i form av bosetning-/aktivitetsspor under dagens markoverflate. Fra før er det registrert ytterligere tre automatisk fredede lokaliteter med bosetnings-/aktivitetsspor under dagens markoverflate (Eilertsen, Krister Scheie 2011: Rapport fra kulturhistorisk registrering. Sømme gnr. 15, bnr. 5, 12, 25, 32, 50, 166 og 440. Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen), og en bautasteinslokalitet (id 14870). Slike kulturminner er gitt automatisk rettsvern i henhold til kulturminneloven 3 og 4, og skal sikres for framtiden som nasjonale minnesmerker. Rogaland Side 82 av 91

83 fylkeskommune kulturseksjonen, ser seg derfor nødt til å varsle innsigelse til planen i sin nåværende form. Det framkommer av oversendelsesbrev, datert , at «Innsigelsen kan imidlertid bortfalle dersom de aktuelle kulturminnene sikres for fremtiden ved at kulturminnene med sikringssone blir regulert til hensynssone 11-8d), med tilhørende reguleringsbestemmelser der det går frem at; "Det er ikke tillatt å foreta noen form for fysiske inngrep innenfor området avsatt til hensynssone 11-8 d)- Automatisk freda kulturminne. Eventuelle tiltak innenfor området må på forhånd avklares med kulturminnemyndighetene, jf. Lov om kulturminner 3 og 8. Fortrinnsvis bør slike tiltak fremmes i form av reguleringsendring." Alternativt til innsigelsen kan tiltakshaver få vurdert dispensasjonsspørsmålet for de automatisk freda kulturminnene. Vi gjør oppmerksom på at det må ligge tungtveiende samfunnsmessige hensyn til grunn for en evt. dispensasjonssøknad, og at man først må ha søkt å finne alternativer som ikke kommer i konflikt med de automatisk freda kulturminnene. Da det dreier seg om vegutvidelse langs eksisterende vegtrasé har vi forståelse for at det nødvendigvis ikke vil la seg gjøre å unngå konflikt med alle de registrerte automatisk freda kulturminnene. Vi ber imidlertid om at man spesielt søker å unngå konflikt med den tidligere registrerte bautasteinslokaliteten. Dette da denne i dag er synlig og har opplevelsesverdi, i tillegg til å ha informasjonsverdi. Ved en evt. dispensasjonssøknad blir saken oversendt Riksantikvaren med en tilråding fra Rogaland fylkeskommune når planen kommer på offentlig ettersyn. Saken oversendes da også Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger, som skal vurdere tilråding og uttale seg til dispensasjonsspørsmålet. Vi gjør oppmerksom på at Riksantikvaren normalt har en behandlingstid på mnd. etter at saken er mottatt på offentlig ettersyn (jf. Lov om kulturminner 9, 2. ledd). En evt. dispensasjon gis som hovedregel med krav om en forutgående arkeologisk utgraving som skal utføres av Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger. En slik utgraving vil måtte bekostes av tiltakshaver jf. 10 i kulturminneloven. Vi vil kunne gi endelige uttale til planene, når de resterende kulturhistoriske registreringene er fullført (i område for rensepark og drensvann), og forholdet til automatisk freda kulturminner er avklart.». Vurdering av konsekvens mht. kulturminner og kulturmiljø Som det framkommer av rapport fra Rogaland fylkeskommune er de aktuelle kulturminnene fredet ved lov (kulturminneloven), og de vurderes derfor å ha stor verdi. De aktuelle områdene som er avdekket foreslås i reguleringsplanen regulert som hensynssone - båndlegging etter lov om kulturminner. De gitte ID-nummerne som framkommer av kulturminnerapporten er påført reguleringsplanen for hvert enkelt område. Disse refereres også i reguleringsbestemmelsene, med teksten som foreslås av Rogaland fylkeskommune Side 83 av 91

84 Figur 56 Oversiktskart med områder som er undersøkt. Kart fra rapport kulturhistorisk registrering, Rogaland fylkeskommune 2012 Figur 57 Detaljutsnitt som viser berørte kulturminnelokaliteter. Lokalitet 4 blir ikke berørt av tiltaket Kulturminnefeltene under markoverflaten ligger i stor grad under nye veganlegg. Det anses svært lite sannsynlig at disse kan bevares. Det legges derfor opp til alternativ saksgang slik det forespeiles av Rogaland fylkeskommune, ved at det i løpet av planbehandlingen (trolig under offentlig ettersyn) vil bli tatt initiativ til søknad om frigivelse til Riksantikvaren. En evt. frigivelse vil kreve arkeologiske undersøkelser i området. Inngrep i kulturminnene vurderes å ha stort negativt omfang. Dette er imidlertid meget usikkert da det på nåværende tidspunkt ikke er klarlagt i detalj hvilke fornminner som ligger i bakken, og dermed hvilken verdi disse har. Ved sammenstilling av verdi og omfang vurderes det at planforslaget er av stor negativ konsekvens (- - -) for kulturminner og kulturmiljø Side 84 av 91

85 7.2.7 Sikring av jordressurser (landbruk) Fastsatt planprogram sier at: Arbeidet skal tilstrebe arealeffektive løsninger. En del av arealene som vil gå med til utvidelse av vegen er dyrket mark. Her må gjennomføres arealregnskap. Planens konsekvenser for landbruket og tapt landbruksjord må utredes. En vil også se på produksjonstap og eventuell driftsomlegging på de ulike eiendommene som blir direkte berørt av planforslaget. Dagens forhold Det er i dag et utpregende landbruksmiljø i planområdet. Området i sin helhet ligger innfor grense for kjerneområde landbruk i Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Den nasjonale interessen for å bevare landbruksjord er stor. Figur 58 Dagens landbruksarealer i planområdet. Kilde: Omfanget av planen medfører at det vil gå med m 2 dyrket mark (33,3 dekar). I tillegg vil adkomstforholdene for noen av landbrukseiendommene endres. Det legges ikke opp til bruk av at ny firefeltsveg skal brukes av landbrukskjøretøyer mellom Sømmevågen og ny rundkjøring nord for Sola skole, og vegen skal ikke ha avkjørsler. Det legges dermed opp til at landbrukseiendommer i området får adkomst til og fra teigene via lokale adkomstveger som Sola Prestegårdsveg og Kolnesvegen. Adkomstforhold til alle teiger er sikret i planforslaget. Arealtype Arealbeslag (m 2 ) Fulldyrka arealbeslag Fulldyrka restareal 0 Dyrkbar jord arealbeslag 0 Dyrkbar jord, restareal 0 Sum Tabell 4 Arealtap jordressurser Side 85 av 91

86 Areal- og driftskonsekvenser per landbrukseiendom Det er kartlagt areal- og driftskonsekvenser per eiendom i planforslaget. Grunnlagsdata er hentet fra Dataene er sist lastet i 2009, og kommunen er ansvarlig for ajourføring. Fargebeskrivelse: Fulldyrka jord Åpen jorddekt fastmark Eiendom 15/47: Eiendommen har et totalt areal på 66,9 daa. Den er registrert med 56,8 daa fulldyrka jord, og en teig. Som følge av reguleringsforslaget blir det nødvendig å omregulere 0,2 daa dyrka jord. Eiendommen får tap av driftsareal på 0,35 prosent av dagens drift. Adkomst til eiendommen legges til ny adkomstveg via Sola Prestegårdsveg. Eiendom 15/50: Eiendommen har et totalt areal på 65 daa. Den er registrert med 55,3 daa fulldyrka jord, 3,5 daa innmarksbeite og en teig. Som følge av reguleringsforslaget blir det nødvendig å omregulere 3,3 daa dyrka jord. Eiendommen får tap av driftsareal på 5,9 prosent av dagens drift. Adkomst legges via Kolnesvegen og Erlingvegen. Figur 59 Eiendom 15/47 Figur 60 Eiendom 15/ Side 86 av 91

87 Eiendom 15/100: Eiendommen har et totalt areal på 9,8 daa. Den er registrert med 6,8 daa fulldyrka jord og en teig. Som følge av reguleringsforslaget blir det nødvendig å omregulere 1,4 daa dyrka jord. Eiendommen får tap av driftsareal på 20,6 prosent av dagens drift. Det er usikkert om det er selvstendig drift på eiendommen, eller om denne drives sammen med naboeiendommen. Med alternativ vegløsning blir eiendommen splittet i to og svært berørt av vegtraseen, og må i dette tilfellet anses som unyttbar til landbruksformål. Adkomst legges via eksisterende Sola Prestegårdsveg. Figur 61 Eiendom 15/100 Eiendom 15/3: Eiendommen har et totalt areal på 98,5 daa. Den er registrert med 91,7 daa fulldyrka jord og tre teiger. Som følge av reguleringsforslaget blir det nødvendig å omregulere 10,8 daa dyrka jord. Eiendommen får tap av driftsareal på 11,8 prosent av dagens drift. Figur 63 Eiendom 15/3 Den største teigen deles av som følge av omlegging av Sola Prestegårdsveg og det blir fire teiger på eiendommen. Adkomst til teig vest for rv. 509 legges via ny trase på Kolnesvegen og veg regulert som KV2, jfr. figur til venstre. Med alternativt planforslag blir østre deler av denne eiendommen i mye mindre grad berørt, fordi Sola Prestegårdsveg legges i en skarpere bue og går på vest- og sørsiden av 15/3. Arealene i nord knyttet til overvannsbasseng blir likevel uforandret. Figur 62 Ny adkomst til vestre del av 15/ Side 87 av 91