064/15 Utval for tekniske saker og næring /15 Kommunestyret

Transkript

1 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 064/15 Utval for tekniske saker og næring /15 Kommunestyret Saksbehandlar: Ine Woldstad Sak - journalpost: 12/235-15/14183 Plan Reguleringssak - Detaljregulering - Gang- og sykkelveg langs fv 44 Grødaland - Brattland Rådmannen si innstilling: Detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv. 44 Grødaland - Brattland, plan 1136, blir i medhold av plan- og bygningsloven 12-10, jf godkjent Utval for tekniske saker og næring Rådmannen si innstilling blei samrøystes vedtatt. UTN- 064/15 Vedtak: Detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv. 44 Grødaland - Brattland, plan 1136, blir i medhold av plan- og bygningsloven 12-10, jf godkjent Kommunestyret Utval for tekniske saker og næring si tilråding blei samrøystes vedtatt. KS- 052/15 Vedtak: Detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv. 44 Grødaland - Brattland, plan 1136, blir i medhold av plan- og bygningsloven 12-10, jf godkjent.

2 Bakgrunn for saken: Statens vegvesen har på vegne av Rogaland fylkeskommune utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for ny gang- og sykkelveg langs fv 44, på strekningen mellom Grødaland og Brattland. Formålet med planen er å legge til rette for en sammenhengende gang- og sykkelveg langs fv. 44. Strekningen er en av de gjenværende strekningene langs fv. 44 i kommunen, som mangler gang- og sykkelveg. Det er opparbeidet gang- og sykkelvegforbindelse både sør og nord for strekningen. Strekningen med gang- og sykkelveg vil øke tilgjengeligheten for gående og syklende mellom Varhaug og Nærbø. Planen legger og til rette for etablering av busslommer hvor det er nødvendig. Avkjørslene langs strekningen er og vurdert i planarbeidet. Oppstart for planarbeidet ble varslet med høringsfrist Planen ble førstegangsbehandlet , med påfølgende offentlig ettersyn i perioden Det kom inn 9 innspill, 5 fra offentlige instanser og 4 fra private. Innspill etter oppstart, informasjonsmøte ( ) og til offentlig ettersyn legges ved saken. Oppsummering og kommentarer til innspill framgår i vedlagt merknadsvurdering. Planmessige forhold: Reguleringsplanen omfatter en vegstrekning på 2,25 km. Området er ikke regulert tidligere, men det er vist ny gs-veg på strekningen i gjeldende kommuneplan. Planforslaget samsvarer med gjeldende kommuneplan, hvor gang- og sykkelvegen er lagt på vestsiden/sørsiden av fylkesvegen. Tilstøtende gang- og sykkelveger er også lagt til sørsiden av fylkesvegen. I nord grenser planområdet til plan 1052 for fv. 44, parsell kryss ved Grødaland. I sør grenser planområdet til plan 1027 for g/s-veg langs rv. 44, parsell Reiestadbekken - Brattland. Gs-vegen sør for planområdet er ferdig bygd, mens gang- og sykkelvegen for plan 1052 ikke er opparbeidet. Flere målpunkt for syklister, som Grødalandstunet og avkjørsel til Hå gamle prestegård, ligger på sørsiden av fylkesvegen. Plasseringen på sørsiden gjør at man og unngår krysninger av kjøreveg i forbindelse med sykling til strendende.

3 Figur 1 Utklipp fra gjeldende kommuneplan, som viser omtrentlig avgrensing av planområde Trafikkbilde: Fv. 44s årsdøgntrafikk (ÅDT) er på (tall fra 2014), med fartsgrense på 80 km/t. Det er forventet at trafikken vil øke til ÅDT til Strekningen anses i dag som usikker for skolebarn og andre myke trafikanten. Fartsgrensen og trafikkmengden tilsier at vegen er underdimensjonert i henhold til Statens vegvesens standarder. Vegbredden varierer mellom 6,5 og 7,2 m, men den burde ha vært minimum 8,5 m (dimensjonerings-klasse UH4)(SVV). I forbindelse med reguleringsplanen skal det ikke gjøres noe med vegstandarden, men vegvesenet påpeker at vegen burde hatt høyere standard. Arealbehov: Matjorden i området er verdifulle med høy kvalitet og er innenfor kjerneområde for landbruk. Arealet innenfor planområdet er disponert til LNF-formål i kommuneplanen, mens gs-veg og fylkesveg er vist med juridiske linjer. De gir ikke en indikasjon på bredden på gs-vegen. Noe av jordbruksarealet ligger lavere enn fylkesvegen og skråningsarealene varierer langs strekningen med store vegskråningen hvor vegen krysser bekkene Tvihaugsåna og Rongjabekken. Dette er areal som ikke benyttes til landbruksformål.

4 Figur 2 Rongjabekken og Tvihaugsåna ligger innenfor planområdet. Landskap: I forbindelse med valg av Nordsjøvegen som nasjonal turistvegstrekning er det laget en sårbarhetsanalyse som understreker strekningen særegne jordbrukslandskap, store åpne rom og høy himmel. Steingardene og bygg som gamle Lerbrekk skule og vånings- og hønsehuset på motsatt side av skulen, er med på å bidra til en kulturhistorisk dybde i reiseopplevelsen. Strekningen er i følge rapporten plassert i et landskap med svært stor sårbarhet. Det vil si at tiltak av en viss dimensjon vil påvirke landskapsbilde betraktelig. Natur, vegetasjon og dyreliv: Det er ikke registrert arter som er regnes som truet eller sårbare i henhold til rødlisten eller utvalgte naturtyper og prioriterte arter i planområdet. Kartlagte naturtyper innenfor planområdet er tilknyttet Rongjabekken og Tvihaugsåna, begge har blitt registrert med verdi «viktig». Avkjørsler, busslommer og underganger: Busslommene blir i hovedsak benyttet av skolebuss. I alt er det 4 busslommer langs strekningen, tre på vestsiden og en på østsiden. Hvorav en av de vestlige kan brukes av kjøretøy i begge retninger. Kulturminner:

5 Det er registrert fire forminner i nærheten av planområdet, hvorav 1 av disse er innenfor planområdet. Riksantikvaren har i sin uttale til planen bedt om at de tre kulturminnene blir merket med bestemmelsesområde #1, #2 og #3. Støy: I henhold til T-1442 (2012), Retningslinje for behandling av støy, kan planforslaget ses på som et trafikksikringstiltak. Det vil si at tiltaket ikke fører til økt støynivå. I slike tilfeller kan prosjektet iverksettes uten at støysituasjonen utbedres. SVV forholder seg til vegdirektoratets skriv, som sier at for boliger/tiltak som er i rød sone ihht. T-1442 skal det vurderes støyforebyggende tiltak, så langt det er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig gjennomførbart, etter egne kost- nyttevurderinger. Vurderinger av støytiltak langs fv.44 er beskrevet på side under pkt i planbeskrivelsen. Vurdering: Vurderingen er gjort punktvis, med en oppsummerende konklusjon. Trafikkbilde og trafikksikkerhet Tiltaket gir bedre forhold for alle trafikantgrupper ved etablering av gs-vegen. På sikt sikrer planen en sammenhengende gs- veg mellom Varhaug og Nærbø. Det er regulert inn en passeringslomme ved Lerbrekkvegen. Tiltaket gir en mer oversiktlig trafikkbilde og kan i fremtiden føre til færre trafikkuhell. Det skal og etableres gatelys langs strekningen. Det er ikke planlagte underganger for myke trafikanter, på grunn at det er få som må krysse vegen. Vegvesenet har basert beslutningen på nytte-kostvurderinger og kommet frem til at det ikke er økonomisk forsvarlig å bygge underganger. Enkelte grunneiere har ønsket undergang ved Lerbrekk skule. Samtidig er dette et kryss hvor det bør vurderes opparbeidet en passeringslomme. Passeringslomme og undergang kan ikke kombineres. Statens vegvesen støtter vurderingen om at det er behov for passeringslommen basert på dagens trafikkbilde. Planen legger opp til en avkjørselssanering ved eiendommene gnr 44, bnr 7, 24 og 31, hvor eiendommene får en samlet avkjøring. Grepet gir et bedre og enklere trafikkbilde for bilist og myke trafikanter. Noen jordbruksavkjørsler stenges gjennom reguleringsplanen, men alle eiendommene er sikret minst en adkomst. For mer informasjon om jordbruksavkjørsler se plankart og planbeskrivelse s. 29 under pkt 3.1. Arealforbruk Tiltaket vil føre til inngrep i jordbruksjord. Jordvernforeningen ber i sitt innspill om at minst mulig arealkrevende løsninger velges. Alternative løsninger som å legge gs-vegen lavere enn vegen for å spare jord er blitt vurdert, men det spares ikke areal ved å senke gs-vegen ytterligere da det igjen vil gi behov for skråningsareal mellom veg og gs-veg i henhold til vegvesenets normer. Forslag som reduksjon av fartsgrensen vil og gi lavere krav til bredde mellom kjørebane og gang- og sykkelveg, men Statens vegvesen mener at det ikke er grunnlag for å sette ned fartsgrensen. Rådmannen støtter denne vurderingen. Det er lite hensiktsmessig å sette ned fartsgrensen på en strekning som er dimensjonert for en høyere hastighet. Avvik fra vegvesenets håndbok og regler er heller ikke aktuelt

6 pga hastighet. Det er planlagt støttemur på en del av strekningen, for å unngå for store skråningsutslag. Den dyrka og dyrkbare jorda, som går med til tiltaket er totalt 12,165 daa. Tabellen under viser foredlingen av inngrepene per eiendom. Figur 1 planforslaget gir inngrep i dyrka jordbruksjord på i alt 8 gardsbruk, samt inngrep i to boligeiendommer og 2 andre eiendommer/gårdsbruk. Landskap I et åpent landskap vil nye tiltak påvirke landskapsbilde. Inngrepet vil etter rådmannens vurdering ikke gi endringer som påvirker landskapet vesentlig. De største endringene er at det blir mer åpent mot boligene langs vegen. Lyktestolper langs vegen vil også forstyrre noe av utsikten mot havet langs strekningen. Natur, vegetasjon og dyreliv I planen er det lagt opp til mindre inngrep i naturområdene langs Rongjabekken og Tvihaugsåna. For å unngå store skråningsutslag ved Rongjabekken er det planlagt bru for å verne sidearealene. Lødde støttemurer skal oppføres for å unngå skjemmende inngrep i skråningsarealene. Over Tvihaugsåna skal det etableres kulvert. Det er vurdert at tiltaket ikke vil påvirke dyrelivet i området, men at det må tas spesielle hensyn i byggefasen. Dette er sikret i bestemmelsene 2 d, samt pkt. 4.4 i

7 planbeskrivelsen om Ytre miljøplan. Busslommer I planforslaget som ble lagt frem til førstegangsbehandling, var det regulert inn en busslomme på østsiden av fv. 44 ved avkjøringen til eiendommen gnr 40 og bnr 1. Grunneier har vært negativ til forslaget, fordi det vanskeliggjorde driften av garden. Etter dialog med vegvesenet, grunneier og representant fra Hå kommune, har planforslaget blitt endret til å opprettholde dagens avkjørsel til gården, samt jordbruksavkjøringen på vestsiden av fv. 44. Dette er en løsning vim forstår grunneier er fornøyd med. Støy: Støykartene som er utarbeidet viser at 8 boligbygg ligger innenfor rød sone. Eventuelle tiltak vil vurderes i byggeplanfasen. På side 27 i planbeskrivelsen finner man en oversikt over de berørte eiendommene. Tiltakene skal vurderes etter kost- nytteprinsippet. Det sikres i bestemmelsene 2 c, at støytiltak skal vurderes i byggeplanfasen. Det sikres imidlertid ikke hvilke tiltak som skal gjennomføres eller omfanget av disse. I følge Miljøverndepartementets sitt rundskriv T-1442 kan dette prosjektet ses på som et trafikksikringstiltak, som ikke fører til økt støynivå. I følge T-1442 kan slike prosjekter bli iverksatt uten at tiltakshaver bedrer støyforholdene. Rådmannen ser det som positivt at vegvesenet likevel vil vurdere å gjennomføre støytiltak i byggeplanfasen. Konklusjon: Vegvesenet har vært i dialog med flere grunneiere langs strekningen og planen har blitt justert flere ganger siden første utkastet. Planen har bl.a. som formål økt trafikksikkerhet langs hele strekningen. Rådmannen tilrår at planen godkjennes slik den nå foreligger. Vedlegg: Plankart- del 1 Plankart- del 2 Plankart- del 3 Reguleringsbestemmelser Merknadsvurdering til høringsrunden, fv 44 Grødaland - Brattland Innkomne merknader ved oppstartvarsling og etter informasjonsmøte Støysonekart uten skjerming 1 Støysonekart uten skjerming 2 Støysonekart uten skjerming 3 Grunnerversliste 1 Grunnerversliste 2 Grunnerversliste 3 Planbeskrivelse

8