Notat Utvalg for miljø, plan og byggesaker Formannskap Kommunestyret

Transkript

1 Notat Til: Utvalg for miljø, plan og byggesaker Formannskap Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 09/1217 Arkivnr : 140 KOMMUNEPLAN FOR FROGN VURDERING AV INNSPILL TIL HØRING AV KOMMUNEPLANEN MV Innhold Sammendrag... 3 Bakgrunn... 4 Innspill til samfunnsdelen, prosess mv... 4 Prosess og involvering... 4 Samfunnsdelen generelt... 5 Befolkningsutvikling - prognoser... 7 Tjenesteutvikling... 8 Generell arealpolitikk... 9 Kulturminneforvaltning Klima, energi og ROS Planbestemmelser Innsigelse til planbestemmelsene 6 og Høringsuttalelser til generelle planbestemmelser ( 1-16) Høringsuttalelser til planbestemmelser knyttet til arealformål ( 17-20) Høringsuttalelser til planbestemmelser knyttet til hensynssoner ( 21-26) Høringsuttalelser til retningslinjer for hensynssoner ( 27) Infrastruktur Infrastruktur generelt Kollektivdekning Nordre tverrvei Søndre tverrvei Vestbyveien Sogsti skole Småbåthavn - Tåjebukta, Håøya V Husvik bølgebryter Bolig Boligpolitikk og byggetakt Monsrud/Dammen/Skydsrud (nr 13 a-f) Nordre Frogn Seiersten, Ullerud, Dyrløkke... 54

2 Side 2 Holter Brunskogen Øierudåsen og Øierud SØ Nordre Elle Klommestein skog Museumsskogen Fritidsbebyggelse Gylteåsen Del av Hallangen skog Næring Mål for næringsutvikling Sentrumsutvikling mv Horgen (nr. 35) Klynderud, Kykkelsrud (nr. 8) Søndre Skiphelle hotell og friområde Farled Marka Markaplan Naturmangfoldloven/biologisk mangfold Meldeplikt for hogst SPR/ 100 m beltet Jordvern Andre innspill Heer og rv Sogsti Kopås, Drøbak Kolstad Bunnefjorden - Vassum Skorkeberg skog Tiltaksplan for trafikksikkerhet Tiltaksplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø Holt park Planrutiner, gebyrer mv Aspon Enkelteiendommer... 96

3 Side 3 Sammendrag I dette notatet vurderes høringsuttalelser til Kommuneplan for Frogn Det har kommet 111 høringsuttalelser til forslag til ny kommuneplan etter at planen ble sendt ut på høring sommeren Blant disse lå innsigelse fra regionale myndigheter til ni nye byggeområder samt to planbestemmelser. Innsigelsene er avklart gjennom egne behandlinger. Alle høringsuttalelser er oppsummert i et eget notat. I notatet her er alle høringsuttalelser tematisk omtalt og vurdert som grunnlag for rådmannens forslag til justert kommuneplan. Forslag til endringer som anbefales på grunnlag av vurderingene er vist i rammer og også redegjort for i saksfremlegg av Rådmannen fremmer også noen forslag til endringer basert på egne vurderinger. Kommuneplan for Frogn , justert i forhold til endringsforslagene vil legges fram for annengangsbehandling. Kopi av rådmannens forslag til justering av plan (samfunnsdel og planbestemmelser) der alle endringer er synliggjort er tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Justert arealplankart er også tilgjengelig på hjemmesiden.

4 Side 4 Bakgrunn Forslag til ny kommuneplan for Frogn ble lagt ut på høring sommeren Det kom inn 111 høringsuttalelser. Høringsuttalelsene kan lastes ned på kommunens hjemmeside og en sammenfatning av uttalelsene kan lastes ned samme sted. Kommunen mottok innsigelser fra Akershus fylkeskommune (Fylkesutvalget), Statens vegvesen, region øst og Fylkesmannen i Oslo og Akershus landbruksavdelingen og miljøvernavdelingen, til en rekke forslag til nye byggeområder for bolig og næring samt to planbestemmelser. Det er gjennomført to drøftingsmøter med innsigelsesmyndighetene og innsigelsene er behandlet i flere omganger. Kommunestyret vedtok å ta innsigelser til arealer i Drøbakområdet til følge samt å ta Nordre Frogn ut av planen for utarbeiding av en egen kommunedelplan for området. Avgrensing av området for kommunedelplan ble behandlet i møte Det ble da vedtatt at ny kommuneplan likevel skal omfatte hele kommunens areal, men uten rettsvirkning for nye foreslåtte boligområder i Nordre Frogn som det er fremmet innsigelse til, dvs.: Kjøyaveien (nr. 25), Brevik (nr. 26), Slottet (nr. 29), Slottet/Garderveien (nr. 30) og Del av Slottebråtan gård (Flaggstangåsen) (nr. 31). Øvrige høringsuttalelser til disse områdene vil dermed ikke omtales og vurderes nærmere. Innspillene vil legges på ny sak om Kommunedelplan for Nordre Frogn. Innsigelser til planbestemmelsene 6 ble avklart av formannskapet 15. mai Innsigelse til 10 ble ikke hensyntatt og må til mekling. Alle innsigelser er direkte eller indirekte vurdert. I notatet her gir rådmannen en faglig vurdering av resterende uttalelser som kommunestyret ikke ennå har tatt stilling til. Innspill er også vurdert opp mot kommuneplanforslagets målsettinger. Rådmannen gir anbefaling om hvordan innspill kan følges opp, dvs om innspillene skal tas til følge eller ikke. Noen uttalelser berører områder og problemstillinger som ikke omfattes av kommuneplanen. Disse kommenteres kort i siste kapittel. Innspill til samfunnsdelen, prosess mv Prosessløp for rullering av kommuneplan er generelt gitt gjennom plan- og bygningsloven, kap IV. Mer spesifikt for rullering av Kommuneplan for Frogn ble prosessløpet bestemt gjennom planprogram for planarbeidet. Planprogrammet ble vedtatt i formannskapet , og stadfestet av kommunestyret Prosess og involvering En privatperson stiller spørsmål til hvorfor kommuneplanprosessen ikke er knyttet nærmere opp til kommunevalget, og mener dette ville vært bedre for demokratiet. Rådmannens kommentar: Denne kommuneplanprosessen har vært omfattende på grunn av ønsker om å utrede mange problemstillinger og utviklingsområder. Prosessen har strekt seg over tid og var godt i gang ved kommunevalget i Det er opp til partiene å bruke kommuneplantema i sine valgkampanjer. I

5 Side 5 følge ny plan- og bygningslov, vil plansystemet med tilhørende planprosesser i fremtiden få følgende milepæler: senest ett år etter valg og konstituering av kommunestyret skal det vedtas en planstrategi, dvs. bestemmes hvorvidt kommuneplanen skal revideres, eller om den skal delvis eller fullt ut revideres. I planstrategien gjøres opp en status for lokalsamfunnet og vurdering av behov for planer og utredninger. Deretter følger evt. kommuneplanprosess. Dette innebærer at kommuneplanarbeidet evt. starter tidlig i kommunestyreperioden og sannsynligvis vil vedtas i god tid før nytt valg. Begrunnelsen for dette har vært at sittende kommunestyre i større grad får tid til å følge opp kommuneplanen de selv har vedtatt. Samfunnsdelen generelt Frognmarkas venner støtter de fire grunnprinsippene/satsingsområdene i planen. Oslofjordens friluftsråd (OF) er særlig positiv til at folkehelse og livskvalitet er et av satsingsområdene. Rådmannens konklusjon: De fire satsingsområdene for Frogn kommune fram mot 2025 opprettholdes slik som i høringsforslaget. Frogn kirkelige fellesråd omtaler planen som god og ambisiøs, men etterlyser nærmere vurdering av befolkningsutvikling sett i forhold til etnisk bakgrunn og kulturell og religiøs tilknytning. Den norske kirke er klart det største trossamfunnet i Frogn i dag, men behov for tilrettelegging for andre gruppers religiøse og kulturelle behov for aktiviteter og seremonier bør vurderes nærmere. Det samme gjelder utfordringer knyttet til integrering, boliger og sosiale ytelser. Fellesrådet står overfor tilsvarende utfordringer og bistår gjerne med vurderinger. Rådmannens vurdering: Frogn hadde per en andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre på 9,6 %. 5,7 % kom fra EU/EØS, Canada, Australia, New Zealand. 3,9 % var fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. Antall innvandrere har økt fra og den største veksten har vært blant europeere. Sammenlignet med Follokommunene har Frogn lavest andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra land utenfor Europa. Ås har høyest andel på 10,2 %, noe som er naturlig pga UMB. Årlig mottar Frogn kommune flyktninger. En større andel av flytningene er mindreårige med behov for oppfølging. Utfordringer som knytter seg særlig til anskaffelse av boliger er omtalt i boligmeldingen Boligmeldingen anbefaler også tiltak som følges opp gjennom årlig handlingsprogram. Det arbeides tverrsektorielt med tilbud sosialt, innen skole, utdanning og fritid. I kommuneplanen påpekes også utfordringer med økt fattigdom generelt. Det er formulert mål og intensjoner om arenaer for sosialt liv, idrett, kultur og fritid hvor alle skal kunne delta. Se sidene 31, Rådmannen mener perspektivet er ivaretatt i kommuneplanen, og har som intensjon å følge opp dette. Behovet for å legge til rette for andre trossamfunn er ikke kartlagt i denne kommuneplanprosessen. Dette er noe som vil bli ivaretatt i det nye flerbrukshuset.

6 Side 6 Verneforeningen Gamle Drøbak ønsker et eget kapittel om vernesonen i Drøbak (Antikvarisk Spesialområde) og mener betydningen av trehusbebyggelsen og bomiljøet i Drøbak som attraksjon og konkurransefortrinn i Osloregionen ikke er trukket godt nok fram. Det bør være et grunnleggende premiss for hele planen at disse verdiene beholdes og videreutvikles. Akershus fylkeskommune påpeker også at de historiske sporene som den verneverdige bebyggelsen og miljøet i Drøbak representerer har betydning for identitet og trivsel, og er avgjørende for stedets attraksjon som besøksmål og i reiselivssammenheng. Rådmannens vurdering: Klima og energi, folkehelse, stedsutvikling og næringsutvikling er løftet frem som satsningsområder i kommuneplanen. Betydningen av vernesonen og målformuleringer om vern er tatt inn både under tema om stedsutvikling og næringsutvikling i planen. Betydningen av kulturhistoriske verdier kan med fordel løftes ytterligere under begge kapittel (kap 5.3 og 5.4) og ellers i planen. Skiforeningen mener det må være riktig å avkreve av politikerne en klarere og mer konkret plan, og at de ikke kan ha forstått omfanget av den frivillige innsatsen som legges ned for å tilrettelegge for friluftslivet og betydningen friluftslivet har for folkehelsen. Rådmannens vurdering: Vi viser til kommuneplanens samfunnsdel Del 2, kapittel 3 om Kirke, kultur, idrett og friluftsliv og Del 1, kapittel 5.2.om livskvalitet og folkehelse, som er et eget satsningsområde, og mener behovet og målsetningene er synlige der. Særlig er viktigheten av friluftsliv i folkehelseperspektiv vektlagt. For mer konkrete tiltak må kommuneplanen følges opp gjennom strategier og prioriteringer som gjøres gjennom tiltaksplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø (del av Handlingsprogrammet) og den årlige budsjettbehandling. Det er viktig at idrettsrådet, lag og foreninger deltar i disse prosessene og gir konkrete innspill og forslag. Tiltak som utvikling av idrettsanlegg på Seiersten og svømmehall har høy politisk prioritet. Rådmannens konklusjon: Samfunnsdelen i rådmannens forslag til justert plan endres; Rådmannen foreslår å tydeliggjøre betydningen av vern av kulturmiljøet i Drøbak ved å justere Del 1, kapittel 5.3 Stedsutvikling og kapittel 5.4 Næringsutvikling og verdiskaping. Videre justeres Del 3, kapittel 1 Prinsipper for utbygging og bevaring og kapittel 3.3 Kulturminner og landskap, samt kapittel 5 Tettstedsutvikling i Drøbak og omegn. Her er målsettinger for ny områdeplan for Gamle Drøbak (ny verneplan) listet. Justeringene har ikke konsekvenser for innholdet i planen, men vil bidra til å synliggjøre politikken på dette området. Alternativ innstilling er beskrevet i saksfremlegg av

7 Side 7 Befolkningsutvikling - prognoser Planforslaget har en målsetting om en jevn og balansert befolkningsutvikling på gjennomsnittlig 1,5 % årlig i planperioden. Bygging av inntil 100 boliger årlig hvor minst 80 % etableres som leiligheter eller rekkehus skal i følge planen bidra til å nå dette målet. Befolkningsutviklingen i Frogn er referert i del 1, kapittel 3 i høringsforslaget. Her er Folloprognoser fra 2010 tatt inn for å synliggjøre mulig framtidig befolkningsutvikling i regionen. Det oppgis samtidig at oppdaterte prognoser vil presenteres og innarbeides i høringsperioden. Nye Folloprognoser 2012 for perioden viser som varslet en lavere vekst enn Folloprognosene fra Dette skyldes først og fremst at forutsetningene for boligbygging som er lagt inn i prognosen er lavere - med ca. 80 boliger i året i snitt for Frogn de første årene, deretter ca. 100 boliger årlig frem til Justeringen ble gjort på grunnlag av vurdering av boligprogram og reell byggetakt. Erfaringsmessig er den årlige variasjonen i hvor mange boliger som bygges stor (figur 1). Dette skyldes både tilfeldigheter, svingninger i marked og til en viss grad rutiner for registrering av nybygg , , , , , ,6 Figur 1. Nye bygde og registrerte boliger (kilde: Kompas) og prosentvis befolkningsøkning (SSB). I den nyeste prognosen er det lagt inn forutsetninger om en høyere bolig- og befolkningsvekst i Ski og Ås. Dette påvirker også prognosen for Frogn når det gjelder netto innflytting. Folloprognosen fra 2012 viser dermed en lavere vekst for Frogn enn SSB sine trendanalyser. Det er mange faktorer som påvirker reell utvikling. Rådmannen finner det derfor hensiktsmessig å presentere alle tre alternative prognoser i kommuneplanen; SSBs alternativ med middels nasjonal vekst, SSBs alternativ med lav nasjonal vekst, og Folloprognosen Forventet vekst for Frogn varierer da mellom 0,7 % og 1,3 %. Reell vekst i perioden har vært 1,8 % årlig befolkningsøkning. Gjennomsnittlig er det bygd 94 boliger i året i perioden. Dersom det bygges en større andel leiligheter og rekkehus i sentrale områder, vil det bli en større intern rokkering ved at eldre flytter fra eneboliger til leiligheter og frigjør boliger til familier. Dette vil bidra til å øke netto innflytting. Målsettingen om at 80 % nye boliger er leiligheter eller rekkehus blir derfor viktig å opprettholde. Det anbefales å fortsatt legge til rette for inntil 100 nye boliger per år gjennom regulering.

8 Side 8 Rådmannens konklusjon: Erfaringstall og prognosene for befolkningsutvikling i Frogn og Follo er oppdatert i planforslaget. Høringsinnspill vedr. boligpolitikk og byggetakt er t.o. oppsummert og vurdert under hovedkap. Bolig. Tjenesteutvikling Mål for oppvekst og for helse. Frognskolene er blant de 10 beste i landet faglig og sosialt, barn som trenger spesiell hjelp eller oppfølging blir fanget opp tidligst mulig og at veksten i antall unge uføre er begrenset med 20 % fra 2010 nivå til Dessuten skal det vært nulltolleranse for mobbing. Når det gjelder helse er følgende mål prioritert: Innbyggernes sykefravær knyttet til muskel- og skjelettlidelser er redusert med 20 % fra 2010 nivå til Innbyggernes sykefravær knyttet til psykiske plager er redusert med 50 % fra 2010 nivå til Frogn kommune tilrettelegger for at alle gis muligheter til å delta på sosiale, idrettslige eller kulturelle arenaer. Videre skal Frogn kommune bidra til innovasjon i helse og omsorg. FMs helseavdeling savner beskrivelse av eksisterende og fremtidige sosiale ulikheter i helsetilstand, samt beskrivelse av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. For øvrig er samhandlingsreformen og folkehelse godt implementert i planen. Rådmannens vurdering: Når det gjelder sosiale forskjeller peker kommuneplanen på en generelt økende fattigdomsproblematikk hos enkelte grupper, og at økende skjevutvikling hos enkelte utsatte grupper av befolkningen vekker bekymring. Mønstre som viser økning i omsorgssvikt, uheldig sosial arv og plutselige ulykker er viktig å bryte ved tidlig innsats, riktige hjelpetiltak og økonomisk råd og veiledning. Det pekes på grupper som er overrepresentert i gruppen med lavinntekt: småbarnsfamilier, enslige forsørgere, barnerike familier, aleneboende, personer/familier med innvandrerbakgrunn, - sosialhjelpsmottakere, ulike trygde- og stønadsmottakere. Frogn har spesielt erfaring med innbyggere med høy privatgjeld som er mer sårbare ved for eksempel langvarig sykdom, alvorlige rusrelaterte problemer, og reduserte inntekter, arbeidsledighet, livskriser som skilsmisse og tap av egen bolig. Behovet for økonomisk gjeldsrådgivning har økt senere år. Andre økonomisk vanskeligstilte i Frogn er ungdom som ikke fullfører videregående skole, flyktninger som ikke får arbeid etter endt introduksjonsprogram og fattige familier med vedvarende lavinntekt. På bakgrunn av økonomiske skjevheter som påvirker livskvalitet og helse er det fremsatt følgende mål: Frogn kommune tilrettelegger for at alle gis muligheter til å delta på sosiale, idrettslige eller kulturelle arenaer. For ungdom vet vi at frivillig deltakelse i ulike aktiviteter er positivt, både mht. sosialisering, inkludering og sosial utjevning. Vi nevner også at effekten av deltakelse i frivillighet synes å være aller størst for ungdom fra vanskeligstilte hjem. Derfor er dette et satsningsområde. Når det gjelder å måle/registrere sosiale ulikheter i helsetilstand er dette noe Frogn kommune har merket seg og som vil bli tatt videre i handlingsprogram og rapportering. Nylig er også ny omsorgsmelding og strategier for folkehelse utarbeidet. Helsestasjon og skolehelsetjeneste er organisert i enhet for barn, unge og familie og har en rekke ansvarsområder som Helsestasjon, Helsestasjon for ungdom, Svangerskapsomsorg, Skolehelsetjenesten, Familieteam, PP tjeneste, Utekontakt, SLT-koordinator, Bolig for mindreårige asylsøkere, Barnevern, Forebyggende og kurativ helsetjeneste. Disse arbeider individuelt, men også

9 Side 9 helhetlig og tverrfaglig. Med de hovedutfordringer vi peker på i kommuneplanen er det særlig tidlig innsats for god helse som er i fokus. Rådmannen mener derfor dette perspektivet er ivaretatt uten å gå inn på beskrivelse av hver enkelte tjeneste i organisasjonen. Rådmannens konklusjon: Rådmannen forslår ingen endringer i samfunnsdelen mht. temaet. Rådmannen viser til videre utforming av strategier for folkehelse og omsorgsmelding. Generell arealpolitikk Overordnet mål for stedsutvikling er: En by - og tettstedsutvikling basert på tydelig senterstruktur, god kommunikasjon, urbane kvaliteter og grønne verdier. Andre målsetninger: - En levende by og attraktive lokalsentra - Frogn har et utbyggingsmønster som reduserer transportbehov, flere kan gå og sykle til daglige gjøremål - Drøbaks verdifulle kulturminner, kulturmiljøer og naturmiljøer er ivaretatt - Frogn har sammenhengende grønnstruktur og tilgjengelige nærfriluftsområder - Høyproduktiv dyrka jord, verdifulle kulturlandskap og biologisk mangfold er ivaretatt. - Frogn har hele boligområder med universell utforming og tilgjengelige leiligheter i alle nye boligprosjekter. - Boliger for flyktninger og økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet er integrert i øvrig bebyggelse - Boliger som bygges er miljøvennlige og energieffektive - Boligutformingen har god kvalitet, med særlig vekt på å ivareta menneskers behov for både privat og sosialt liv og grønne omgivelser Sentrale prinsipper når det gjelder utbygging og bevaring er; - flerkjernet utvikling konsentrert til tettsteder med god kollektivdekning - arealeffektivt utbyggingsmønster - effektivt, miljøvennlig og tilgjengelig transportsystem for alle - bevaring av overordnet grønnstruktur Et av Frogns bidrag til dette er å satse på boligbygging tett på Drøbak sentrum og bygge opp under Drøbak by som et levende og bærekraftig sentrum. De fire satsingsområdene for kommuneplanen skal også være i fokus ved avklaring av arealbruk. Kort oppsummering av innspill Statens vegvesen, Region Øst støtter kommunens intensjoner for arealutviklingen som beskrevet i samfunnsdelen, og peker særlig på styrking av eksisterende tettsteder, fokus på å gå og sykle og styrking av kollektivgrunnlaget. Et privat innspill etterlyser også bedre sammenheng mellom mål og

10 Side 10 konsekvenser av foreslåtte utbyggingsområder i planen. Frognmarkas venner mener at Frogn kommune kan og bør utvikles uten å rasere Frognmarka. De støtter tettstedsutvikling i området Seiersten Ullerud Dyrløkke og på Dal/Brevik. Oslo kommune ved Bymiljøetaten (BYM) trekker også fram kommuneplanens tilslutning til prinsippet om «flerkjernet utvikling av konsentrerte tettsteder med god kollektivdekning» og med gode gang- og sykkelveiforbindelser og trygg sykkelparkering. BYM peker videre på viktigheten av regionalt samarbeid om arealutvikling i regionen. Norsk Ornitologisk forening Oslo/Akershus avd. Drøbak/Frogn mener næring og verdiskaping prioriteres fremfor vern og hensynssoner, mens BYM berømmer kommunens satsing på næringsutvikling. I tillegg til å gi flere arbeidsplasser lokalt vil arbeidsplasser utenfor Oslo bidra til bedre kapasitetsutnyttelse av etablert infrastruktur («motpendling»). Kommunen må ha fokus på økt kollektivandel også for å avverge økt biltrafikk eller belastning på veinettet i Oslo. Rådmannens vurdering Ved førstegangsbehandling av planen ble en rekke nye utbyggingsområder tatt inn i planforslaget. Arealdelen ble dermed noe i utakt med samfunnsdelens fokus på knutepunktutvikling og oppfølging av lokaliseringsprinsipper. Rådmannen har derfor forståelse for høringsparter som opplever at plankartet ikke samsvarte med mål og argumentasjon i samfunnsdelen. Dette kommer også tydelig fram ved at det ble fremmet innsigelse til flere nye byggeområder i planforslaget. Disse innsigelsene er for en stor grad nå avklart, eller vil vurderes videre gjennom ny Kommunedelplan for Nordre Frogn. Rådmannen forslår at føringer for områdeplanarbeid for Dal-Brevik videreføres som føringer for kommunedelplanarbeidet, med noen justeringer og tillegg. Det er dermed nå større sammenheng mellom føringer i samfunnsdelen mht. arealutvikling og arealdelen. Rådmannens konklusjon: Rådmannen forslår ingen endringer i samfunnsdelen mht. beskrivelse av kommunens generelle arealpolitikk, foruten oppdatering av planen i h.h.t. vedtak (avklaring av områder med innsigelser). Planen er også oppdatert mht. at det skal utarbeides en egen kommunedelplan for Nordre Frogn som vil avklare byggetakt og lokalisering av nye byggeområder nærmere. Kulturminneforvaltning Bakgrunn Når det gjelder stedsutvikling i Frogn er ett viktig mål å ivareta verdifulle kulturminner og kulturmiljøer. Kulturarven skal bevares gjennom bruk. Dette er også viktig for næringsutviklingen og satsning på Drøbak som en levende by. Ett viktig prinsipp for næringslokalisering og næringsutvikling er: Vern av kulturmiljøet med trehusbebyggelsen i Drøbak sentrum og Oscarsborg som basis for å utvikle Drøbak som reiselivsdestinasjon. Kort oppsummering av innspill Akershus fylkeskommune mener Kulturhistorisk stedsanalyse (DIVE) bør foreligge før man tar stilling til framtidige utviklingsmuligheter og føringer innenfor sentrum i Drøbak. Fylkeskommunen mener også de fysiske endringer som tillates innenfor vernesonen bør skjerpes inn. Nybygg må få god tilpasning. Verneforeningen Gamle Drøbak mener det må satses på planlegging, byggesaks-behandling og rådgivning til utbyggere og huseiere for å gi kunnskap om hva som skal til for å bevare og

11 Side 11 videreutvikle trehusbebyggelsen og bymiljøet på en forsvarlig måte. Bygningsvernsentret bør også kunne bidra. Rådmannens vurdering: DIVE-analyse for Drøbak er gjennomført og prosjektplan for videre arbeid med områdeplan for Gamle Drøbak (Verneplan) er behandlet. Hovedutvalg for miljø, plan- og byggesaker vedtok å avvise nye detaljreguleringer som blir framlagt fra til august I august 2014 forventes ny verneplan å være vedtatt (PS 130/12). Medvirkning blir ivaretatt gjennom en referansegruppe for planarbeidet. Som en videreføring av planarbeidet vil det også vurderes å utarbeide mer detaljert veiledningsmateriell for bevaring og restaurering av Drøbak. Styrking av en kvalifisert lokal håndverksbransje vil være gunstig for tiltak som skal gjennomføres på bygningene i Gamle Drøbak. Dette kan også være et viktig varemerke for Drøbak å bygge videre på, ref. også målformuleringen for satsingsområdet Næringsutvikling i planen; Del 1, kapittel 5.4. Kommuneplanen fastsetter mål for kulturminnevernet i hele Frogn. Ved oppstart av prosjekt kulturminnevern i august 2011 ble mulig revisjon av kulturminnevernplan for Frogn fra 1997 også varslet. Gjennomgang av Fylkesdelplan for Kulturminner og kulturmiljøer i Akershus avdekket at flere områder er foreslått vernet gjennom Verneplan for Oscarsborg festning. Områdene er nå vist i kommuneplanens arealdel med hensynssone båndlegging etter lov om kulturminner framtidig. Rådmannens konklusjon: Målsettinger for ny områdeplan for Gamle Drøbak (verneplan) foreslås listet i Del 3, kapittel 5 Tettstedsutvikling i Drøbak og omegn. Alle områder foreslått vernet gjennom Verneplan for Oscarsborg festning vises i kommuneplanens arealdel med hensynssone båndlegging etter lov om kulturminner framtidig. Spir Arkitekter har på vegne av Elektromontørenes forening innspill til samfunnsdelen om føringer for feriehjemmene (Del 3, punkt 3.6), om at dagens struktur skal opprettholdes. Foreningen ber om at dette punktet strykes, ev. at Fuglesangåsen utelates. Rådmannens vurdering: Det ligger en rekke feriehjem i Frogn kommune, med variasjoner over temaet spredte enkelthytter rundt et til flere fellesbygg med ulike funksjoner (bespisning, opphold, service). Et av feriehjemmene er fredet (Digerud). De øvrige har ulik grad av autentisitet. Rådmannen har ikke vurdert disse nærmere, men mener at den generelle føringen om bevaring av feriehjemmenes struktur bør opprettholdes. Eventuell annen utvikling av Fuglesang eller andre feriehjem må vurderes konkret gjennom regulering. Rådmannens konklusjon: Det foretas ingen endring i samfunnsdelens Del 3, punkt 3.6. En stor del av Froenområdet er midlertidig fredet i h.h.t kulturminnevernloven. Dette er angitt i gjeldende plan og er også angitt i høringsforslaget med hensynssone båndlegging etter lov om kulturminnevern framtidig. Båndlegging i kommuneplan i påvente av endelig fredningsvedtak er tidsbegrenset til fire år, men kan etter søknad forlenges med fire år. Kommunen har ikke sendt søknad

12 Side 12 om slik forlengelse, men anbefaler som et alternativ at området avsettes med hensynssone landskap etter pbl 11-8 c) og at det gis særskilte retningslinjer for denne hensynssonen for å sikre at det åpne kulturlandskapet opprettholdes. Det nære området rundt kirka og Froen gods foreslås angitt med hensynssone bevaring av kulturmiljø i tillegg. Avgrensing av dette området foreslås tilsvarende område 14 i kommunens kulturminnevernplan. Denne planen er kilde til avgrensing av en rekke andre områder angitt med samme hensynssone i kommuneplanen. Fylkeskommunen har vurdert forslaget og støtter innføring av nye hensynssoner for bevaring av kulturmiljø og bevaring av landskap, med tilhørende retningslinje på Froen. Sammen med de generelle bestemmelsene som foreslås under kommuneplanens 12 Estetikk og landskap (byggeskikk og terrengtilpasning), 15 Kulturminner og kulturmiljø og 19 LNF, vil retningslinjene kunne ivareta omgivelsene rundt det fredete anlegget på Froen, forutsatt at de blir fulgt. Fylkeskommunen forutsetter at områder som allerede er fredet angis med hensynssone båndlagt kultur eksisterende, etter pbl 11-8-d. Fylkeskommunen har også gitt signaler om at den varslede fredningssaken etter kulturminnevernloven vil tas opp til ny vurdering, uavhengig av kommuneplanens formål og hensynssoner. Rådmannens konklusjon: Hensynssone båndlegging etter lov om kulturminnevern framtidig på Froen erstattes med hensynssone landskap, med samme avgrensing. Det gis særskilte retningslinjer for hensynssonen. Det nære området rundt kirka og Froen gods angis med ny hensynssone bevaring av kulturmiljø, med avgrensing som i kommunens kulturminnevernplan (område 14). Middelalderkirkegården angis videre med hensynssone båndlagt etter kulturminnevernloven. Klima, energi og ROS Bakgrunn Klima og energi er et av fire satsningsområder i høringsutkast til kommuneplan for Frogn Målformuleringene for klima og energi i høringsforslaget var imidlertid foreløpige. Det ble gjennomført temadiskusjoner for konkretisering av målene i september 2012 og april 2013, og som grunnlag for endelig Klima- og energiplan for Frogn kommune. Forslag til justert plan (datert mars 2013) ble fremmet til behandling april Behandlingen ble imidlertid utsatt i påvente av Stortingsmelding for klimatilpasning. Kort oppsummering av innspill Bondelaget påpeker i sin uttalelse at kommunen må vurdere risikoen for ny bebyggelse når det kommer til økt nedbørsmengde, springflo og håndtering av overvann. Nedbygging av dyrka mark og utmark gir økt avrenningshastighet og derved økes flomtoppene. Bondelaget understreker sammenhengen mellom lokal matproduksjon, vern av dyrka mark, kulturlandskap, biologisk mangfold, grøntstruktur, folkehelse, lokalklima m.m. Norsk Ornitologisk forening Oslo/Akershus avd. Drøbak/Frogn ønsker en generell konkretisering av lokale og regionale tiltak for reduksjon av klimabelastning. En privat høringspart savner tiltak og kommunens bidrag til reduksjon av klimabelastning. En annen foreslår følgende satsning for klima og energi i Frogn: «For å sikre matproduksjonen for framtiden bør nedbygging av dyrket og dyrkbar

13 Side 13 mark stoppes umiddelbart. Alle utbyggingsarealer, slik som for Holter-Kykkelsrud, Måna syd, Holt næringspark, Kolsås bør kartlegges for dyrket og dyrkbar mark og disse bør opprettholdes som LNF områder.» Det foreslås også at bærekraftig utvikling må være en hovedsatsning i kommunen. Det foreslås at følgende tas inn i kommuneplanen: «Høyproduktive skogsarealer bør bevares som råvareprodusenter, CO 2 fangere og som en sikker og lett tilgjengelig varme og energikilde i krisesituasjoner.» Rådmannens vurdering I h.h.t. utkast til klima- og energiplan for Frogn, som ble lagt fram for Hovedutvalg for miljø, plan- og byggesaker i april, er det et mål at Frogn kommune skal være forberedt på å møte forventede klimaendringer. Det er også et eget kapittel med forslag til tiltak, blant annet for å håndtere økte nedbørsmengder, springflo og vern av eksisterende bebyggelse. Planen har også nye planbestemmelser om sikring av bebyggelse og installasjoner mot stormflo og krav til fordrøyning av overvann. Områder med ras og skredfare er tatt inn som faresoner i plankartet. Risiko for kvikkleireskred og andre områder med usikker grunn er imidlertid mangelfullt kartlagt og må sjekkes ut i den enkelte plan eller byggesak. Rådmannen mener kommunen i planforslaget har kommet et godt stykke på vei med tilpasning til nye klimautfordringer. Tiltaksdelen av klima- og energiplanen vil evt. justeres når Stortingsmelding om klimatilpasning og ny kartlegging av grunnforhold foreligger. Kommuneplanen har også målsettinger om bevaring av dyrka mark. Se eget kapittel om vurdering av jordvern. Bevaring av dyrka mark går hånd i hanske med konsentrert utbygging som er viktig for å begrense energiforbruk og utslipp av klimagasser knyttet til transport. Se kapittel om generell arealutvikling. Forslag til klima- og energiplan forslår også økt satsing på kortreist mat, tilrettelegging for lokalt reiseliv og økt bruk av lokalt trevirke til oppvarming og byggeformål. Rådmannen mener målformuleringene i forslag til Klima- og energiplan for Frogn fra mars er tilstrekkelig ambisiøse og foreslår at disse tas inn i kommuneplanen. Rådmannen jobber videre med tiltaksdelen i klimaplanen og vil innarbeide konkrete tiltak for klima- og energitiltak i Handlingsprogrammet for Egen sak om bruk av Energisparekontrakt med garanti, som virkemiddel for gjennomføring av ENØK-tiltak på kommunens bygningsmasse og andre energibesparende/utslippsreduserende tiltak, blir også lagt fram i junimøtet Innspill til kommuneplanen knyttet til klima og energi vil også tas med i det videre arbeidet med klima- og energiplan for Frogn. Rådmannen har også gjort noen nærmere vurderinger mht. klimatilpasning og foreslår å presisere planbestemmelse 4 pkt 3 mht. sikring mot springflo og presisering av at overvann er en vesentlig del av avløpsvannet som må håndteres, jfr 5 pkt 1. Rådmannens konklusjon: Målformuleringer i Del 1, kapittel 5.1er oppdatert i henhold til forslag til Klima- og energiplan for Frogn kommune slik den ble lagt fram til behandling i april Planbestemmelse 4 pkt 3 og 5, pkt 1 er justert. Alternativ innstilling er beskrevet i saksfremlegg av

14 Side 14 Planbestemmelser Planbestemmelsene var omstrukturert i høringsforslaget sammenlignet med bestemmelsene i gjeldende kommuneplan, både i h.h.t. ny planlov og etter felles arbeid om planbestemmelser i Follo, og slik at det skulle være enklere å finne relevante bestemmelser for et bestemt område. De innholdsmessige endringene ble listet i saksframlegget ved førstegangsbehandling. Endringsforslagene er også drøftet og begrunnet i saksframlegget ved førstegangsbehandling. Det har kommet en del høringsuttalelser knyttet konkret til planbestemmelser. Disse er vurdert i kapitlet her. Innspill knyttet til utbyggingsområder og justering av planbestemmelser som følge av dette er vurdert konkret under omtale av det enkelte område. I tillegg har rådmannen foretatt en kvalitetssikring av planbestemmelsene i høringsperioden og foretatt en rekke tekniske oppjusteringer av bestemmelsene. Endringer av innholdsmessig betydning er vurdert og listet under, og synliggjort i rådmannens justerte forslag til planbestemmelser. Innsigelse til planbestemmelsene 6 og 10 Statens vegvesen fremmet innsigelse til planbestemmelse 6 vedr byggegrenser til vei og Fylkesmannen i Oslo og Akershus fremmet innsigelse til 10 vedr. parkeringsbestemmelser. Innsigelsene er drøftet med innsigelsesmyndighetene og behandlet politisk i formannskapet 15. mai. Det ble fattet følgende vedtak: «Innsigelse fra Statens vegvesen til 6 i kommuneplanbestemmelsene hensyntas ved at byggegrense/miljøsone til E6 blir 100/150 m og byggegrense til rv 23 blir 100 m. Dette samsvarer med grenser i gjeldende kommuneplan Avstanden skal regnes fra midtlinjen i kjørebane. Innsigelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til 10 5 i kommuneplanbestemmelsene kan ikke hensyntas fordi anbefalte parkeringskrav til kontor og handel med plasskrevende varer er for strenge. For næring kan maksimumskrav innføres og minimumskrav reduseres noe i forhold til høringsutkastet, men ikke til det nivå fylkesmannen anbefaler. Det kan settes følgende krav: Virksomhet Enhet Bil Min. Bil Maks. Sykkel Kjøpesenter / forretninger 100 m2 BRA 2,0 4,0 4,0 0,2 Kontor 100 m2 BRA 1,5 2,0 6,0 0,2 Hotell gjesterom 0,5 1,0 1,0 0,1 Bevertning 100 m2 BRA 0,3 6,0 2,0 0,2 Industri 100 m2 BRA 0,5 1,0 1,5 0,1 Lager 100 m2 BRA 0,3 1,0 1,5 0,1 Bensinstasjon Bensinstasjo n MC o.l. Båthavn Båtplass 0,3 0,5 0,2

15 Side 15 Parkeringskrav for næring i Frogn kommune må ses i sammenheng med krav i andre Follokommuner. Urbaniseringsgrad, kollektivtilbud, forventet befolkningsvekst m.m. varierer i de ulike kommunene. Maksimumsnormer i kommuneplansammenheng bør primært etableres i mer urbane områder hvor det planlegges for en sterk befolkningsvekst. At Frogn kommune skal stille strengere krav enn mer urbane kommuner virker lite hensiktsmessig. Kommunestyret vil be fylkesmannen om innledning av formell mekling knyttet til innsigelsen. Mekling må gjennomføres før planen vedtas, jf pbl 11-16, 5-6. Dette kan påvirke fremdrift og medføre at kommuneplan må vedtas etter sommeren 2013.» Parkeringskrav for områder omfattet av eldre arealbruksplaner Planbestemmelse 1 angir at tidligere vedtatte reguleringsplaner går foran kommuneplanen, med noen unntak. Et av unntakene i høringsforslaget gjelder krav til parkering. Rådmannen forslo i utgangspunktet at nye parkeringskrav bør gjelde alle områder. Kommuneplanbestemmelsen vil med andre ord ha tilbakevirkende kraft og vil eksempelvis overstyre krav til parkering i allerede regulerte næringsområder. Etter vurdering av innsigelse og forslag til justering av parkeringskrav, som foreløpig ikke er akseptert av fylkesmannen, mener rådmannen at dette unntaket bør tas ut av planen, dvs både i 10 og 1. I reguleringsplaner der krav til parkering er vurdert lokalt og fastsatt gjennom reguleringsplanbestemmelsene, mener rådmannen at dette kravet fortsatt bør gjelde. For reguleringsplaner der det ikke er satt krav til parkering vil kommuneplanens bestemmelser da være førende, men ikke juridisk bindende. 6 byggegrense mot vei Statens vegvesen har fremmet innsigelse til 6 som setter krav om 100 m byggegrense til E6 og 75 m til Rv 23. Etaten viser til gjeldende kommuneplan og mener byggegrense til E6 fortsatt skal være 100m for rv. 23 og byggegrense/miljøsone for E6 skal være 100/150 m. Statens vegvesen viser til veienes betydning og planer om utvidelse til 4- felt for Rv 23, og mener korridorene er viktige for å sikre helhetlig arealplanlegging med utgangspunkt i veiens funksjon og fremtidig utvikling, bidra til bedre landskapskvaliteter og med tanke på redusert støy-, støv- og luftforurensing. Statens vegvesen oppfordrer også til at det settes punktum etter «kjørebane» i siste setning, første avsnitt i 6. Rådmannens vurdering Rådmannen mener foreslåtte byggegrenser i høringsutkastet til ny kommuneplan er i tråd med særlov, at 100 m for Rv 23 og 150 m byggegrense/miljøsone langs E6 innebærer at et uforholdsmessig stort areal beslaglegges hvor helhetlig arealplanlegging kan sikres av kommunen som planmyndighet. Rådmannen konstaterer imidlertid at Statens vegvesen ikke deler dette synet, men fastholder at gjeldende byggegrenser må videreføres. Rådmannen anbefaler derfor at Statens vegvesens innsigelse til 6 hensyntas ved at byggegrenser for vei i gjeldende kommuneplan videreføres. Rådmannen forventer at Statens vegvesen også i fremtidige plan- og byggesaker er konstruktiv med tanke på å etablere anlegg i denne uforholdsmessig brede

16 Side 16 byggeforbudssonen, jf. reguleringsplan for næringsområdet Måna Øst hvor 75m byggegrense ble akseptert. Statens vegvesen oppfordrer til at det settes punktum etter «kjørebane» i siste setning, første avsnitt i 6. Rådmannen har derfor justert teksten. Rådmannens konklusjon: Planbestemmelsene justeres i rådmannens forslag til justert plan i hht vedtak i formannskapet 15.mai 2013: Innsigelse fra Statens vegvesen til 6 i kommuneplanbestemmelsene hensyntas ved at byggegrense/miljøsone til E6 blir 100/150 m og byggegrense til rv 23 blir 100 m. Dette samsvarer med grenser i gjeldende kommuneplan Avstanden skal regnes fra midtlinjen i kjørebane. 10 parkering Fylkesmannen i Oslo og Akershus har fremmet innsigelse til 10-5, bestemmelse om parkeringskrav for næringsvirksomhet. Oslo kommune v/bymiljøetaten anbefaler å omforene prinsipper for parkeringsnormer og innfartsparkering i Follo, og særlig en maksimal norm for bilparkering i sentrale områder for å styrke kollektivtransporten. Akershus fylkeskommune påpeker også at parkeringsbestemmelsene bør omfatte maksimumskrav. Mulighet for «frikjøp» av p-krav for å finansiere offentlig parkering i Drøbak støttes, så fremt frikjøpet er rimelig. Statens vegvesen vil fraråde kommunen å legge opp til minimumsbegrensning på parkeringsdekning i bestemmelse 10, og mener det bør endres til maksimumsbegrensning. En privatperson mener kravet om parkeringsareal bør reduseres ved større lagerbygg, over f.eks 5000m 2. Kravet kan halveres for del av bygg som overstiger 5000 m2. Han mener store lager ikke har behov for parkeringsareal som øker proporsjonalt med lagerets størrelse. Innspill knyttet til innfartsparkering og parkering i Drøbak er referert og vurdert i kapittel under. Rådmannens vurdering Rådmannen mener parkeringskrav for næring i Frogn kommune bør ses i sammenheng med krav i andre Follokommuner. Urbaniseringsgrad, kollektivtilbud, forventet befolkningsvekst m.m. varierer imidlertid i de ulike kommunene. Grunnlaget for minimumstall i Frogn må derfor også ses i sammenheng med at store deler av kommunen er lite urban. I kommuneplanforslaget er et overordnet mål å halvere kommunens totale klimagassutslipp innen 2030 (sett i forhold til 1991 nivå). Det er også mål om at kommunens areal- og transportpolitikk skal minske behovet for bilbruk og at klimagassutslipp fra veitrafikk skal være redusert. Rådmannen påpeker at kommunen har lange avstander mellom funksjoner, ikke tilstrekkelig kollektivtilbud og «om alle tar bussen» er det heller ikke grunnlag for et godt kollektivtilbud overalt. Bratt terreng ned mot sjøen og en høy andel eldre medfører også behov for bilbruk. Minimumskrav til parkering er viktig for å unngå villparkering som igjen kan medføre trafikkfarlige situasjoner. Minimumskrav er også en forutsetning for planforslagets bestemmelse om frikjøp av p-plasser. Rådmannen viser også til TØI rapport 1243/2012 Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo av desember I rapportens s. 62 står det bl.a. følgende: «Frogn kommune er i en særstilling fordi handel og service i stor grad er etablert uten for sentrum (Drøbak sentrum) og parkeringstilbudet er allerede begrenset og til dels priset. Utfordringen består

17 Side 17 mer i å etablere parkeringsmulighet for å parkere utenfor sentrum både for besøkende til Drøbak og mating inn til sentrum. Slike parkeringstilbud kan også benyttes av pendlere som skal ut av kommunen (innfartsparkering).» Rådmannen kan ikke anbefale at innsigelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til 10 5 i kommuneplanbestemmelsene hensyntas. Næringslivet i kommunen kan tape dersom kommunen innfører en strengere parkeringspolitikk enn nabokommuner. At Frogn kommune skal stille strengere krav til parkering enn mer urbane nabokommuner virker lite hensiktsmessig. Fylkesmannen understreker at de vil stille krav til maksimale parkeringsnormer også i andre kommuner ved neste kommuneplanrullering. Spørsmålet er om Frogn er riktig kommune å starte i. Rådmannen mener en har strukket seg langt i forslaget til justerte krav, og kan ikke anbefale at kravene for kontor og forretning strammes ytterligere inn. En privatperson mener kravet om parkeringsareal bør reduseres ved større lagerbygg, over f.eks 5000m. Rådmannen er enig i at behov for parkeringsareal ikke nødvendigvis øker proporsjonalt med lagerets størrelse. Større lagerbygg vil kreve regulering og dette kan da vurderes i den enkelte reguleringssak. Mekling Dersom en ikke kommer til enighet om en innsigelse må kommunen be fylkesmannen om innledning av formell mekling knyttet til innsigelsen. Mekling må gjennomføres før planen vedtas, jf pbl 11-16, 5-6. Om en ikke kommer til enighet ved mekling må planen vedtas uten parkeringskrav for kjøpesenter/forretning og kontor. I en ev. reguleringssak for kjøpesenter/forretning eller kontor vil da samme problemstilling komme opp. Rådmannens konklusjon: Innsigelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til 10 5 i kommuneplanbestemmelsene kan ikke hensyntas fordi anbefalte parkeringskrav til kontor og handel med plasskrevende varer er for strenge. For næring kan maksimumskrav innføres og minimumskrav reduseres noe i forhold til høringsutkastet, men ikke til det nivå fylkesmannen anbefaler. Det kan settes følgende krav: Virksomhet Enhet Bil Min. Bil Maks. Sykkel Kjøpesenter / forretninger 100 m2 BRA 2,0 4,0 4,0 0,2 Kontor 100 m2 BRA 1,5 2,0 6,0 0,2 Hotell gjesterom 0,5 1,0 1,0 0,1 MC o.l. Bevertning 100 m2 BRA 0,3 6,0 2,0 0,2 Industri 100 m2 BRA 0,5 1,0 1,5 0,1 Lager 100 m2 BRA 0,3 1,0 1,5 0,1 Bensinstasjon Bensinstasjo n Båthavn Båtplass 0,3 0,5 0,2 Parkeringskrav for næring i Frogn kommune må ses i sammenheng med krav i andre Follokommuner. Urbaniseringsgrad, kollektivtilbud, forventet befolkningsvekst m.m. varierer i de ulike kommunene. Maksimumsnormer i kommuneplansammenheng bør primært etableres i mer urbane områder hvor det planlegges for en sterk befolkningsvekst. At Frogn kommune skal stille strengere krav enn mer urbane kommuner virker lite hensiktsmessig.

18 Side 18 Kommunestyret vil be fylkesmannen om innledning av formell mekling knyttet til innsigelsen. Mekling må gjennomføres før planen vedtas, jf pbl 11-16, 5-6. Høringsuttalelser til generelle planbestemmelser ( 1-16) 1 Forholdet til eldre arealbruksplaner Rådmannen foreslår at parkeringskrav gitt i ny kommuneplan kun skal gjelde for uregulerte områder og nye reguleringsplaner. Dvs. at bestemmelse om at parkeringskravet går foran bestemmelser i eldre arealbruksplaner eller skal gjelde for planer der parkeringskrav ikke er fastsatt gjennom plan, tas ut av ny kommuneplan. Jfr nærmere begrunnelse i avsnittet over. 2 Krav om regulering Ved en inkurie er krav om regulering ved fradeling av eiendom til fritidsbebyggelse gitt i gjeldende kommuneplan, ikke kommet med i høringsforslaget. Det er viktig å opprettholde dette kravet. Rådmannen anbefaler derfor at kravet innlemmes i 2. 6 Byggegrenser Byggegrense mot vei er vurdert i avsnittet om innsigelser. Byggegrenser mot sjø og vassdrag er vurdert i eget kapittel lenger ned. Oppsummering av uttalelser: Kystverket sørøst ønsker følgende formulering bes tatt inn under bestemmelse 6 pkt 3: «Tiltak i sjø krever tillatelse med hjemmel i havne- og farvannsloven». Dette særlig med ref. til ny ansvarsfordeling som følger av ny havne- og farvannslov som trådte i kraft Borge Bringsværd omtaler utnyttelsesgrad, eksponerte åssider, nye bruksenheter og hytteområdene/tiltak innenfor 100 m grensen. Han foreslår følgende vurderingskriterier i disp. saker for å gi et bedre grunnlag for avgjørelse: Vil tiltaket hindre allmenn ferdsel. Er tiltaket i tråd med overordnet plan (f.eks byggeområde for fritidsboliger). Er tiltaket spesielt eksponert fra sjø/sti/vei. Tiltakets beliggenhet, tett utbygget struktur, eller spredt eiendomsstruktur Er tiltaket tilbaketrukket i forhold til bestående bebyggelse (ved tilbygg) Er tiltaket godt tilpasset lokalmiljøet og terreng Medfører tiltaket ordnet vann og avløpssituasjon Er det naboprotester

19 Side 19 Har saksbehandler befart området sammen med kjentperson/tiltakshaver Kommer tiltaket i konflikt med planlagt kyststi For allmenn ferdsel mener han det er viktig at vellene holder stiene åpne, og at det ikke settes stengsler og privatiserende tiltak langs kysten. Rådmannens vurdering Rådmannen tar forslaget fra Kystverket sørøst til etterretning og har innarbeidet dette under 6 pkt 3. Rådmannen leser forslaget fra Bringsværd som en vurderingsinstruks snarere enn en bestemmelse, og mener de foreslåtte kriteriene bør tas opp til vurdering av kommunens nye rutiner for saksbehandling av dispensasjonssaker i 100-metersbeltet. Endrede planbestemmelser for byggeområde i 100 m beltet og statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen vil også være førende for disse rutinene. Innspill vedrørende stengsler og privatiserende tiltak oppfatter rådmannen at blir ivaretatt gjennom friluftslovens bestemmelser. Rådmannen kan ikke se at forslaget medfører behov for endring i bestemmelsene. Rådmannens konklusjon: Planbestemmelse 6 er justert som følger i rådmannens forslag til ny kommuneplan: Under pkt. 3 er følgende setning lagt til: «Tiltak i sjø krever tillatelse med hjemmel i havne- og farvannsloven.» 8 Utearealer Til første gangs behandling foreslo rådmannen et punkt om utforming og plassering av uteoppholdsarealer som ble tatt ut ved behandling i utvalgene. Det anbefales at setningen: «Ikke overbygd del av veranda, terrasser og takterrasser kan regnes som uteoppholdsareal», tas inn igjen. Dette er i tråd med kommunens praksis, og må i henhold til Byggteknisk forskrift, bestemmes i tilknytning til kommuneplanen dersom vi ønsker å ha muligheten til å godkjenne dette. Rådmannen viser til at dette er en hensiktsmessig bestemmelse sett i forhold til det bratte terrenget i kommunen. Dersom bestemmelsen ikke tas inn vil kravet til uteoppholdsareal måtte dekkes på bakken, noe som enkelte steder vil være en stor utfordring. I tillegg antas det at dette vil skape behov for dispensasjon i mange saker. 9 Skilt og reklame Frogn kommunes vedtekter for skilt og reklame er tatt inn og det er kun gjort små justeringer som å ta bort henvisning til vedtektene og gammel plan- og bygningslov. Under punkt 4 er det tatt inn en setning om uthengsskilt for å sikre hensiktsmessig vedlikehold av trafikk- og gangareal: «Skilt som henger lavere enn 2,8 m må henges i kjetting e.l. slik at de ikke er til hinder for vanlig vedlikehold.» 11 Støy Fylkesmannen påpeker at 11 bør oppdateres i hht revidert retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2012). Statens vegvesen har kartlagt støy langs riks- og fylkesveier og oppfordrer kommunen til å ta inn kartet som vedlegg til planen og henvise til dette i bestemmelser eller retningslinjer (ref. T-1442/2012).

20 Side 20 Rådmannens vurdering Rådmannen tar Fylkesmannens merknad til følge og oppdaterer planbestemmelsene i hht. revidert retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2012). Endringene anses å være en teknisk oppretting som ikke innebærer behov for ny høring. Når det gjelder merknad fra Statens Vegvesen viser Rådmannen til at det i kommuneplanen er lagt inn hensynssone for støy langs veiene, og at det i 22 er gitt bestemmelser for etablering av bebyggelse nær støysoner. I tillegg gjelder 11 hvor det er vist til revidert retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2012). Rådmannen finner på bakgrunn av dette at merknad fra Statens Vegvesen er ivaretatt i forslaget. Rådmannens konklusjon: Planbestemmelse 11 er justert med henvisning til revidert retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2012) som det fremgår av rådmannens forslag til ny kommuneplan for Frogn Naturmiljø Fiskeridirektoratet registrerer at det ikke er avsatt områder til akvakulturanlegg i arealdelen. Direktoratet er tilfreds med at det i 13 Naturmiljø er satt bestemmelser om at alle tiltak skal vurderes i henhold til naturmangfoldloven 8 12, og at dette også vil gjelde for strand- og sjøområdene. Rådmannen tar merknaden til orientering og ser ikke at den medfører behov for endringer av planforslaget. Rådmannens konklusjon: Rådmannen foreslår ingen endring av 13 forslag til ny kommuneplan. 16 rammeplan for avkjørsler Statens vegvesen mener fv 76 hp 1 må ha holdningsklasse streng i 16 rammeplan for avkjørsler siden denne er omkjøringsvei for rv 23 ved ev. stenging av Frogntunnelen og tunnelen ved Vassum. Rådmannens vurdering Statens vegvesen har i e-post av påpekt at det er Fv 76 hp2 Osloveien de mener (Fv. 76 hp1 er Klommesteinveien). Fv 76 hp 2 Osloveien er sammen med Fv. 152 omkjøringsvei for rv 23. Rådmannen anbefaler å endre holdningsklassen for Fv 76 hp 2 Osloveien i tråd med anbefaling fra Statens vegvesen. Rådmannens konklusjon: Planbestemmelse 16 Rammeplan for avkjørsler justeres med følgende: Fv 76 hp 2 Osloveien flyttes fra holdningsklasse mindre streng til holdningsklasse streng.

21 Side 21 Høringsuttalelser til planbestemmelser knyttet til arealformål ( 17-20) 17-1 Boligbebyggelse Borge Bringsværd mener uttrykket «Eksponerte åssider» er utgått på dato. Kommuneplanen legger opp til 20 % BYA. Han mener det er gledelig, men ikke tilstrekkelig for å unngå dispensasjoner. Tomtestrukturen i eksponerte åssider har i praksis høyere utnyttelse (mange %). En vurdering basert på en % vis BYA er for snever ramme for å vurdere bygge- og delesaker. Viktigst er lokal tilpasning, streng estetisk vurdering og brannsikkerhet. Bedre vei og trafikksikkerhet er også viktig. Viktigere er også byggeskikk (bygningshøyder, farger, materialbruk, vindusflater, terrasser og terrengutforming). Områdene har et potensiale for fortetning og ligger sentralt mht kommunikasjon. Nye bruksenheter Han mener krav til regulering og dispensasjon fra kravet ved opprettelse av én ny bolig bør diskuteres grundig i kommuneplanen. Planen bør bli mer konkret og forutsigbar mht vurdering av slike saker. Regulering av enkelttomter koster mye for tiltakshaveren. Komplett byggesak som alternativ, kan ivareta redegjørelse for biologisk mangfold, arkeologi, gi færre frustrasjoner, klager og mindre merarbeid. En privatperson viser til høringsutkastets kap. 6.2, 17-1 pkt. 3 I bygge- og anleggsområder for boligbebyggelse avsatt til hensynssone landskap (eksponerte åssider) skal utnyttelsesgraden ikke overstige 20 % -BYA. Hun har beregnet følgende BYA for 47 eiendommer i området fra Elleveien til Røsslyngveien: Gjennomsnittlig BYA for alle eiendommene er 22 % 72 % av eiendommene i beregningsgrunnlaget har BYA større eller lik 17,5 %. 66 % av eiendommene i beregningsgrunnlaget har BYA større eller lik 20 %. 49 % av eiendommene i beregningsgrunnlaget har BYA større eller lik 23 %. Hun antar en økning i BYA for eksponerte åssider skyldes ønske om en maksimal grense som reflekterer den reelle utnyttelsesgraden og tilrettelegging for eplehagefortetting der utnyttelsesgraden er lav. En økning av BYA fra 17,5 % til 20 % vil ikke være tilstrekkelig dersom målet er å unngå fremtidige dispensasjonssøknader og arbeidskrevende prosesser for kommunen. Slik det foreslås nå, vil mange måtte sende inn søknad om dispensasjon bare for å sette opp en lekestue. Ved å øke BYA til min. 23 % vil kommuneplanen bedre gjenspeile virkeligheten i de eksponerte åssidene. Dersom målet er et luftigere uttrykk fra sjøsiden med større grønne arealer mellom husene, kan dette reguleres med bygningshøyde, tilpasning til det eksisterende miljø og plass til stier mellom eiendommene m.m. Flere beboere innenfor eksponerte åssider ønsker 17% utnyttelsesgrad for tomter over 800 m2 og 20 % for tomter under 800 m 2. De mener dette vil ivareta ønsket om småhusbebyggelse og gjøre det attraktivt å dele opp store tomter. 20% for alle tomter kan gi store hus på store tomter og ingen fortettingsgevinst. De mener videre at småhusbebyggelse bør omkranse Antikvarisk spesialområde og ikke blokkbebyggelse. De mener maksimal mønehøyde må være 7,5 m, og at opprinnelig eller opparbeidet terreng skal danne grunnlag for husets høyde og ikke gjennomsnittlig opparbeidet terreng som kan gi fasader mot sjøen på m. Det vises til byggesaksforskriften som også anbefaler slik

22 Side 22 beregning i skrånende terreng. De mener det ikke skal tillates parkering på tak, jf pbl De viser til regneeksempler med foreslått utnyttelselsgrad. Postkom, Skanska, Follo boligbyggerlag og Tun Eiendom AS har bl.a. følgende kommentarer til kommuneplanbestemmelsene: Krav til uteoppholdsareal, MUA på 300 m²(eneboliger) /200m² (andre boligtyper) og 50 m²(ettroms/sekundærleilighet) skal dekkes på tomten bygningen ligger. Utbyggerne mener dette er for høyt. I Ski kommune er kravet lavere. MUA for andre boligtyper reduseres til 100 m². MUA bør bestemmes ved detaljregulering og beregnes samlet for det delarealet det søkes tiltak for. Leilighetsbygg tillates oppført i inntil 15m høyde i forbindelse med detaljregulering. Bestemmelse om utnyttelsesgrad settes til 23 % for småhusbebyggelse, inntil 35 % for tett/lav bebyggelse og inntil 45 % for områder med etasjebygg. Tillatt grad av utnyttelse bør avklares gjennom detaljregulering for områdene. Rådmannens vurdering: Eksponerte åssider Bringsværd mener uttrykket «Eksponerte åssider» er utgått på dato. Virkeområdet for RPR strekker seg opp til og stedvis over horisontlinjen og er angitt i plankartet. De mest eksponerte områdene nær Drøbak er angitt som eksponerte åssider. I disse områdene er det gitt noe lavere utnyttelsesgrad og lavere mønehøyde på boliger enn i kommunens øvrige boligområder. Hensynet bak dette er å forhindre nedbygging av de grønne åssidene. Det er ansett som viktig å opprettholde den grønne karakteren og fjernvirkningen hvor bebyggelsen fremstår som punkter i et grønt teppe. Formannskapet vedtok i februar 2012 at fortetting i disse områdene skulle unngås. På den måten bevares det grønne preget i åssiden, som også bidrar til å avgrense og synliggjøre trehusbebyggelsen i Gamle Drøbak. Funksjonen som «buffersone» er en ny funksjon som er innført ved denne kommuneplanrulleringen. Dette er i tråd med innspill over. På bakgrunn av dispensasjonspraksisen innenfor eksponerte åssider i denne kommuneplanperioden har rådmannen foreslått å øke utnyttelsesgraden fra 17 til 20 % -BYA. Økningen er basert på at gjennomsnittsstørrelsen for byggetomt i sonen er like over 1 dekar. Økningen på 3 % tilsvarer omtrent det arealet som avsettes til parkering (36 m 2 ). Rådmannen er klar over at det fremdeles vil være eiendommer der utnyttelsesgraden allerede er fullt utnyttet. Forslaget vil imidlertid legge til rette for å hjemle dagens dispensasjonspraksis. En større økning i utnyttelsesgraden vil etter rådmannens vurdering være i strid med hensynet bak bestemmelsen om å hindre nedbygging av de eksponerte åssidene. Rådmannen foreslår derfor ikke å ta innspillene over til følge på dette punktet. Mønehøyde Det følger av veiledning til TEK at mønehøyde er høyde til skjæringen mellom to skrå takflater. Mønehøyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Videre står det at i planbestemmelser har man som regel bestemmelser om høyde på byggverk. Etasje er ikke noen presis angivelse av høyde, og kan ikke brukes for å regulere høydefastsettelse. Høydefastsettelse med kotetall er konkret og entydig. Bygningers høyde kan også reguleres i meter over planert terrengs gjennomsnittsnivå, eller i forhold til gatenivå.

23 Side 23 Rådmannen mener at det er ønskelig med høydefastsettelse med kotetall i reguleringsplaner. Imidlertid vil ikke dette være gjennomførbart i en overordnet plan som kommuneplanen. Foreslått bestemmelse er i tråd med de tillatte høydeangivelsene iht. byggteknisk forskrift, og rådmannen peker på at det ikke er anledning til å tillate andre beregningsmåter enn de som går frem av forskriften og norsk standard. Parkering på tak Flere beboere mener det ikke skal tillates parkering på tak. Parkering på tak har ikke vært tatt opp som et særskilt tema i plansammenheng tidligere. Dette er omsøkt i en byggesak i Furuveien 1 hvor det er avslått med hjemmel i plan- og bygningsloven 29-1 og 29-2 vedrørende utforming av tiltak og visuelle kvaliteter. Avslaget begrunnes med at flatt tak med parkeringsareal er lite tilpasset nærmiljøet og uten tilknytning til byggeskikk i Frogn. Reguleringskrav Det er kommet forslag om en oppmykning av reguleringskravet for oppføring av én ny bolig. Rådmannen viser til at det i forslaget er gitt et slikt unntak fra reguleringskravet i 2 nr. 1. Det er imidlertid klart at det er behov for en presisering i forhold til denne bestemmelsen, jfr. 5 nr. 1, Rekkefølgebestemmelser. Rådmannen mener det bør presiseres at det er i områder som ligger i gangavstand fra skole at det kan fortettes uten reguleringsplan eller dispensasjon. Det anses i denne forbindelse at gangavstand må defineres som grensen for skoleskyss, 2 km. Veien må for øvrig være trafikksikker. Dersom ikke disse forholdene foreligger kan det heller ikke sies å være grunnlag for unntak fra reguleringskravet. Uteoppholdsareal Det er innkommet forslag om å redusere kravet til minste uteoppholdsareal. I denne forbindelse er det vist til kravene i Ski kommune. Videre er det vist til at dette bør fastsettes ved detaljregulering. Rådmannen bekrefter at kravene til uteoppholdsarealer i Ski er mindre enn våre. Det er imidlertid slik at Ski er en større kommune med et større bypreg enn vi har i Frogn. Det bemerkes også at det kun er i de uregulerte områdene at disse kravene gjelder direkte. Der det skal bygges med en høy fortettingsgrad antas det at det vil være krav til regulering. Det er i kommuneplanen sagt at kommuneplanbestemmelsene skal være retningsgivende ved regulering. Det er ikke det samme som at de skal videreføres i reguleringsplan uten en vurdering. Rådmannen er åpen for at det kan settes lavere krav til uteoppholdsareal der dette kan begrunnes faglig. Utnyttelsesgrad Det er fremmet ønske om 23% utnyttelsesgrad for småhusbebyggelse, inntil 35 % for tett/lav bebyggelse og inntil 45 % for områder med etasjebygg. Rådmannen ser ikke grunnlag for å endre utnyttelsesgrad i kommuneplanen. Ved område- eller detaljregulering kan disse forholdene vurderes nærmere. I f.eks. områdeplan for Ullerud Seiersten Dyrløkke er noe av hensikten med grepet fortetting, og planarbeidet vil da avklare hva slags utnyttelsesgrad som kan tillates i området/delområder. Utnyttelsesgrad i en detaljregulering vil bl.a. avhenge av hvor i kommunen man befinner seg. Kommuneplanen gir et utgangspunkt, men samtidig skal dette vurderes særskilt i hver sak ut fra stedlige forhold.

24 Side 24 Rådmannens konklusjon: Planbestemmelse 2 Krav om reguleringsplan - er justert i rådmannens forslag til ny kommuneplan for Frogn Det er satt inn en presisering for hvor tomtedeling og/eller bygging av boliger uten reguleringsplan kan gjennomføres. Det stilles krav til at området må ligge i inntil 2 km gangavstand til skole Fritidsbebyggelse Kort oppsummering av uttalelser Gylteåsen vel og to privatpersoner har innspill til denne bestemmelsen. Dette er vurdert i kapittelet om fritidsbebyggelse. Borge Bringsværd foreslår å øke BRA til 100m 2 for hytter utenfor 100 m sonen, og viser til økte krav til komfort, at mange er tilknyttet vann og avløp og nye bad krever plass. Rådmannens vurdering Rådmannen ser at en økning kan være positivt for enkelte hytteeiere, men er bekymret for sumvirkningen av en slik nedbygging i hytteområdene. Det er et mål at områdenes spredte utbyggingsstruktur skal opprettholdes. Rådmannen vil i den sammenheng også påpeke at en slik liberalisering vil gjøre det enklere å bo på hytta. I Frogn kommune er det en utfordring med ulovlig beboelse, og rådmannen tilrår ikke å gjøre dette enklere. Se for øvrig begrunnelse for endringer i 17 2 i kapittel om fritidsbebyggelse. Planbestemmelse utgår og erstattes med følgende: : All bebyggelse skal tilpasses det naturlige terreng og utformes på en slik måte at den eksponeres minst mulig «Trapper» tas ut av listen over hva som tillates med et samlet areal på inntil 40 kvm. Alternativ innstilling er beskrevet i saksfremlegg av LNF FM oppfordrer kommunen til å vurdere begreper, bestemmelser, retningslinjer og bruk av de ulike virkemidlene i «markaplanen» nøye og sørge for at bestemmelsene har gyldighet jfr. annet lovverk. Rådmannens vurdering Rådmannen har gjennomgått bestemmelsene med fokus på planbestemmelsene ikke overstyrer annet særloverk. På dette grunnlag foreslår rådmannen å ta bort planbestemmelse 20, punkt 2. Kantsone mot vassdrag er sikret av vannressurslovens 11. Det trenger ikke gjentas i plan. Pløying nær vassdrag styres også av særlovverk og landbrukets tilskuddsordninger. Ved nærmere vurdering av planbestemmelser knyttet til LNF foreslår rådmannen også å styrke setningen «Tilbygg, påbygg eller nybygg til næringsvirksomhet krever dispensasjonssøknad» for områder angitt som LNF-4 for spredt næring. Hensikten med LNF-sonen er at videreutvikling av næring i området skal være noe mer liberal enn det som ligger innenfor det generelle LNF-begrepet og

25 Side 25 utvikling av stedegen næring. Hvis ikke kunne området like gjerne vært angitt som ordinært LNF (LNF-2). I praksis handler dette om videreutvikling av gartnerivirksomhet på Berger-Knardal. Rådmannens konklusjon: Planbestemmelse 20 punkt 2 tas ut av planen og planbestemmelse 19-4 er justert. 20 Bruk og vern av sjø og vassdrag Norsk Ornitologisk forening Oslo/Akershus avd. Drøbak/Frogn etterspør konkretisering av «åpenhet for allmennheten» i småbåthavner, og om det betyr kun ferdsel eller også bading, fiske fra brygger, kai, flytebrygger. Rådmannen mener «åpent for allmennheten» ikke kun innebærer ferdsel. Det bør også være mulig å bade og fiske fra brygger. Friluftslov og plan- og bygningsloven gir føringer og begrensninger, jf bl.a. friluftslovens 7. Når nye tiltak skal godkjennes bør det åpnes for større grad av tilgjengelighet enn friluftslovens rammer. Det kan i den sammenheng nevnes at for Husvik bølgebryter er det satt krav om at anlegget skal være åpent for allmenn ferdsel, jf planbestemmelse Høringsuttalelser til planbestemmelser knyttet til hensynssoner ( 21-26) 26 1 Krav om felles planlegging områdeplan. I hensynsoner for områdene Dyrløkke, Ullerud og Seiersten er det lagt inn følgende justering: Detaljregulering kan igangsettes når områderegulering er 1. gangs behandlet og sendt på høring. Rådmannen mener denne endringen er viktig med tanke på fremdrift av utviklingsprosjekter i områdene. Det er også lagt inn en bestemmelse om at det kan utarbeides detaljreguleringsplan for nytt helsebygg på Ullerud før områdereguleringsplanen er vedtatt. Rådmannen ser ikke behov for at detaljreguleringsplanen må vente på vedtatt områderegulering. Dette er nærmere beskrevet i kapittelet for området Seiersten, Ullerud og Dyrløkke. Rådmannens konklusjon: Planbestemmelse 26-1 er justert for hensynssonene Dyrløkke, Ullerud og Seiersten ved at følgende er tatt inn: Detaljregulering kan igangsettes når områderegulering er 1. gangs behandlet og sendt på høring. Det kan utarbeides detaljreguleringsplan for nytt helsebygg på Ullerud før områdereguleringsplanen er vedtatt.

26 Side 26 Høringsuttalelser til retningslinjer for hensynssoner ( 27) 27 pkt 2 Bevaring av landskap I møte med Akershus fylkeskommune ble retningslinje for hensynssonen over Froengodset/Frogn kirke vurdert. Akershus fylkeskommune tok opp behovet for å opprettholde det åpne kulturlandskapet rundt kirken og gårdsanlegget, og hvordan en i retningslinjen kan sikre at dette blir ivaretatt. Rådmannen anbefaler å justere denne hensynssonen. Retningslinjen er i dag som vist i første avsnitt. Rådmannen foreslår deretter en egen retningslinje under (understreket), som kun gjelder for hensynssonen ved Froengodset/Frogn kirke. «2. Bevaring av landskap Sonen omfatter områder der kulturlandskapet er vurdert å være av nasjonal eller regional verdi. Alle tiltak innenfor sonen skal vurderes opp mot hensynet til denne verdien. Det bør ikke godkjennes tiltak som fører til forringelse av kulturlandskapets verdi. For hensynssone Froengodset/Frogn kirke gjelder i tillegg følgende: Det åpne landskapet må opprettholdes. Nye tiltak som kommer i konflikt med dette skal forelegges Akershus fylkeskommune.» Området hvor dette skal gjelde sammenfaller med båndleggingssonen etter lov om kulturminner. Rådmannens konklusjon: Planbestemmelse 27 2 er justert som følger i rådmannens forslag til ny kommuneplan for Frogn : For hensynssone Froengodset/Frogn kirke gjelder i tillegg følgende: Det åpne landskapet må opprettholdes. Nye tiltak som kommer i konflikt med dette skal forelegges Akershus fylkeskommune. 27 pkt 5. Bevaring av friluftsinteresser NOF-A/O-avd. Drøbak har innspill til retningslinjer til hensynssoner «Bevaring av friluftsinteresser». Kulepunkt: «Grunneier plikter å rydde etter seg etter hogst.» Foreningen foreslår å legge til følgende setning under samme kulepunkt: «Grunneier plikter å rydde etter seg etter hogst, så snart dette er praktisk mulig. Stier, turveier, vilttråkk etc. skal prioriteres og ryddes umiddelbart etter hogst.» Rådmannen mener dette fremgår av skogbrukslov (se lovens 8), og ser ikke behov for å spesifisere dette ytterligere i retningslinjene. Rådmannens konklusjon: Det foreslås ingen endring.

27 Side 27 Infrastruktur Det er et stort nytt infrastrukturgrep i høringsforslaget, høring av to nye alternative traseer for nordre tverrvei (fra Åsveien til Vestbyveien) og gjenopptaking av søndre tverrvei (fra Vestbyveien til Skiphelle). Søndre tverrvei har ett forslag til trasé, men med ulike alternative løsninger i nordre del, der veien kobles på Vestbyveien. Rv 23 er angitt med nytt løp og byggegrenser som regulert; Nytt detaljplanarbeid er satt i gang. Omlegging av fv 156 er angitt i hht vedtatt kommunedelplan. Omlegging av fv 152 Gislerud-Måna er angitt i h.h.t. gjeldende regulering. Her pågår også ny detaljregulering. For øvrig er omlegging av veitraseer tatt inn i h.h.t. nyere vedtatte detaljreguleringsplaner; omlegging av fv 152 i Trolldalen og omlegging av fv 78 fra Måna til Holt park. Lokalisering av bussterminal drøftes i planen og vil være tema i det videre områdeplanarbeidet for Seiersten-Ullerud-Dyrløkke. Områdeplan for Dyrløkke vil også ha særskilt fokus på trafikk. Det er kommet få innspill til infrastruktur generelt, enkelte innspill til parkering (innfartsparkering, parkering i Drøbak) og kollektivdekning og mange innspill til foreslåtte traséer for tverrveiene. Det har også kommet enkelte innspill knyttet til ny rv 23 og framtidig kryssing av Oslofjorden. Infrastruktur generelt Kort oppsummering av innspill Akershus fylkeskommune viser til to vedtak mht øst-vest strategi og lokalisering ved Oslofjordforbindelsen; Det bør vurderes nærmere om en forlengelse av Oslofjordforbindelsen til E18 øst (Follo) og E18 vest (Drammen) kan utgjøre en del av en trafikkavlastende «ring 4» syd for Oslo». E18 bør knyttes til E6 ved Vassum. Tilførselsveier fra Frogn og Nesodden bør omfattes av prosjektet ved utbedring av rv 23 til fire felt under Oslofjorden (NTP ). Oppgraderingen vil baseres på forlenget bompengeinnkreving. En privat høringspart framhever betydningen av øst-vest forbindelsen for utvikling av Folloregionen, næringslivet i Frogn, og mener det bør etableres bussforbindelse også her. Norsk Ornitologisk forening Oslo/Akershus avd. Drøbak/Frogn påpeker at en omlegging av E18 fra Ås (Holstad) mot Frogn (Vassum) vil medføre store klimagassutslipp i Frogn og mer trafikk gjennom kommunen. Rådmannens vurdering Høringsforslaget har fokus på øst-vestforbindelsene mht. potensiale for næringsutvikling (Del 1, kapittel 5.4). Nytten av gode kollektivløsninger på tvers av Follo blir også framhevet (Del 3, kapittel 1.3). Forlengelse av Oslofjordforbindelsen til E18 øst vil vurderes i det pågående KVU arbeidet for kryssing av Oslofjorden. Detaljregulering av firefelts rv 23 er igangsatt. Ny fv 156 fra Bråtan (rv 23) til Tusse inngår i kommuneplanen, i tråd med vedtatt kommunedelplan. Rådmannen forutsetter at

28 Side 28 detaljert kryssutforming avklares i detaljreguleringen, gjennom nært samarbeid med Nesodden kommune. Ny fv. 78 er regulert og vil bygges fram til og som del av nytt industriområde på Holt. Det er ikke planlagt oppgradering av vegen fra Holt til Nesodden grense. Kommuneplan for Nesodden legger opp til utvikling av Fagerstrand. God forbindelse fra Fagerstrand til Follo er da viktig. Valg av hovedadkomst til Nesodden fra rv. 23 er også av stor betydning for videre utvikling av Nordre Frogn og bør inngå i kommunedelplanarbeidet her. Rådmannens konklusjon: Avklaring av veiadkomst til Dal fra Drøbak og Fagerstrand tas inn i forslag til føringer for Kommuneplan for Nordre Frogn. Kollektivdekning Kort oppsummering av innspill Velforeningen Brevik Vel påpeker behov for flere bussavganger og mulighet for pendlerparkering ved Glennekrysset og Bekkevold. Dette kan gi grunnlag for vurdering av alternative utbyggingsområder. Akershus Fylkeskommune hevder at dagens kollektivbetjening på Dyrløkke er uoversiktlig. Ruters forslag om å utbedre Dyrløkke bussterminal bør revurderes slik Frogn kommune foreslår. Det bør vurderes å trekke busstrafikken nærmere sentrum til en terminal i nærheten av Seiersten-Ullerudområdet. Dette kan bidra til redusert busstrafikk i Storgata og mer effektiv transport på tvers i Follo. En privatperson mener også at bussknutepunkt innenfor lett gangavstand til Drøbak er viktig, og at bussknutepunkt på Dyrløkke, slik Ruter har ønsket, bør revurderes. Oslo kommune v/ BYM peker også på viktigheten av utvikling av konsentrerte tettsteder med god kollektivdekning, som også skal ha gode gang- og sykkelveiforbindelser, samt trygg sykkelparkering. Mht innfartsparkering anbefaler BYM å omforene prinsipper for parkeringsnormer og innfartsparkering i Follo. Rådmannens vurdering Rådmannen er enig i at dagens kollektivbetjening på Dyrløkke er uoversiktlig og ser fordeler av et knutepunkt nærmere Drøbak sentrum. I forslag til kommuneplan fremgår det at alternativ lokalisering av bussterminal skal vurderes i områdeplanarbeidet for Dyrløkke Ullerud - Seiersten. Problemstillingen foreslås også løftet i Del 1, kapittel 1.3 infrastruktur og samferdsel. Det vil være vesentlig å tidlig etablere god dialog med fylkeskommunen/ruter og vegvesenet for å sikre gode løsninger for kollektivdekningen i Drøbak. Dersom flere skal reise kollektivt må det tilrettelegges for at det er enkelt å velge dette. Se mer om dette i kapittelet om områdeplan for Dyrløkke, Ullerud og Seiersten. Parkeringsnormen setter også krav til sykkelparkering. Det er viktig at dette følges opp i den enkelte plan- og byggesak. Økt bruk av sykkel er også et viktig tiltak for klima, energi og folkehelse. Rådmannen er i ferd med å sette i gang et planarbeid for ny sykkelstrategi. Plassering og utforming av sykkelparkering vil naturlig inngå i dette prosjektet. Innfartsparkering skal bl.a. vurderes i reguleringsplanarbeidet for fv. 152 Måna Gislerud. I planprogrammet er det satt krav om en slik vurdering, og en plassering nær Frogn videregående skole. Innspillet fra Velforeningen Brevik Vel om flere bussavganger og mulighet for pendlerparkering ved Glennekrysset og Bekkevold er det naturlig å vurdere i kommunedelplan for Nordre Frogn.

29 Side 29 Rådmannens konklusjon: Ønsket om lokalisering av bussterminal så nær Drøbak som mulig synliggjøres også i samfunnsdelens Del 1, kapittel 5.3 Stedsutvikling, bolig- og nærmiljø, under overskriften infrastruktur og samferdsel. Nordre tverrvei Alt. 2 Alt. 1 Kommuneplan Kommuneplan på høring Trasé for nordre og søndre tverrvei som rådmannen nå anbefaler Rådmannen anbefaler alt 2 for nordre tverrvei, med noen justeringer av traseen.

30 Side 30 Bakgrunn Nordre tverrvei mellom Åsveien, fv. 152, og Vestbyveien er i høringsutkastet lagt inn med to alternative traseer. Lengden på traseene er på om lag 1350 m. Alternativ 1 ligger øst for nytt boligområde, Kolstad, og slynger seg ned mot Vestbyveien på vestsiden av hytteområdet Øierud. Alternativ 2 ligger i Trolldalen i god avstand fra Odalsbekken, bortsett fra ved ett punkt, der veien krysser bekken. Kryssingen bør antakelig gjøres via bro. Veialternativet vil også medføre noen fyllinger som vil berøre bekkemiljøet. Videre går traseen ned mot Odalen langs nytt boligområde og barnehage (offentlig formål - framtidig); Klommestein skog. I rekkefølgebestemmelsene i høringsutkastet ligger det inne at gang-/sykkelforbindelser mellom Kolstad og Skorkeberg nord/dyrløkke skal være etablert før utbygging av Kolstad. Det skal etableres også god gang-/sykkelforbindelse mellom Kolstad og Sogsti skole. Det skal etableres «stop & drop» sone («kiss & ride») langs Vestbyveien nedenfor Sogsti skole. «Stop & drop» sone etableres for å redusere trafikken inn til Sogsti skole. Boligområdene Kolstad, Klommestein Skog og Nordre Elle kan heller ikke utvikles før nordre tverrvei er etablert. I høringsutkast til kommuneplan ligger det videre rekkefølgekrav for industriområdet Holter-Trolldalen: «Framtidig næringsareal på Holter-Trolldalen kan ikke utvikles før omlegging av rv 152 gjennom Trolldalen er gjennomført, med ny kryssløsning og tilfredsstillende gang- og sykkelvei.» I reguleringsplan for Holter deponi er det også satt rekkefølgekrav om ny adkomst fra sør. Kort oppsummering av innspill Det er gjort funn av liten salamander og andre amfibier øst for Kolstad, og seks uttalelser mener det er viktig å ta hensyn til naturmangfoldet i området. Høringspartene er særlig negative til østre trasé når det gjelder hensynet til naturmangfoldet. To av høringsuttalelsene ønskes imidlertid bevaring av Odalsbekken og det viktige bekkemiljøet med rikt biologisk mangfold. Bevaring av Odalsbekken som gytebekk for sjøørret nevnes i de samme uttalelsene. Det vises også til byggeforbudssone langs bekken. Frognmarkas venner peker i sin uttalelse på at verdifulle friluftslivområder går tapt at ved å velge vestre alternativ for nordre tverrvei. Fire andre uttalelser peker også på verdien av eksisterende stinett i Trolldalen og til bygdeborgen som ligger øst for trasealternativ 1. Tre høringsparter påpeker at tverrvei øst for Kolstad vil beslaglegge og ødelegge dyrkbar jord. Dette vil være til ulempe for driften på tilgrensende gårder. Kommunen har også mottatt uttalelser angående kulturminner i Trolldalen/Kolstad der uttalepart er engstelig for at disse blir berørt ved utbygging av vei, særlig ved østre alternativ. Flere høringsuttalelser (3 stk.) ønsker seg vestre alternativ dersom nordre tverrvei skal etableres. To høringsuttalelser ønsker at ny tverrvei skal ta hensyn til eksisterende bebyggelse i Odalen. En uttalepart ønsker at tverrveien skal legges i tunnel fra Åsveien til Vestbyveien. Utbygger ber om at krav om bruforbindelse fra Kolstad over Odalen utgår og erstattes med krav til etablering av gangforbindelse mellom Kolstad og Skorkeberg. Det bes også om at krav til gangforbindelser i tilknytning til Klommestein utgår og erstattes med generelt krav til gangveier som løses ved detaljregulering.

31 Side 31 Rådmannens vurdering Rådmannen vil her vurdere fordeler og ulemper ved begge traséalternativ. Det må tas stilling til om begge traséalternativ skal vedtas i ny kommuneplan, evt. begrunnes hvorfor ett alternativ anbefales. En uttalepart ønsker tverrvei i tunnel fra Åsveien til Vestbyveien. Rådmannen vurderer en slik løsning som urealistisk med tanke på investerings-, drifts- og vedlikeholdskostnader, som er betydelig høyere ved en tunnel- enn en dagløsning. Rådmannen ser ikke grunnlag for å vurdere en tunnel nærmere. Ny veitrasé må legges i god avstand fra sårbare arter som er lokalisert i området, slik at leveområder for salamander og andre amfibier sikres. Det går i dag et regionalt viktig viltdrag nord/syd gjennom området nord for Vestbyveien. På grunnlag av sporadiske sporinger og kunnskap om hvor viltet krysser Åsveien har både bekkedraget og høyden mot øst verdi. Korridoren er en viktig forbindelse for vilt mellom skogområdene i «sørmarka» mot Vestby, og til Midtbygda/ videre mot Nesodden, særskilt for arealkrevende arter som elg og rådyr. Kulturlandskapet øst for Kolstad er forholdsvis åpent helt til Korsegården. Det er vanskelig å forutsi hvilke konsekvenser etablering av ny vei, i tillegg til utbygging av nytt boligområde på Kolstad, vil få for viltets arealbruk. Det er da også vanskelig å forutsi hvilke traséalternativ som vil være mest gunstig for viltet. Ved å velge østre alternativ vil Odalen forbli forholdsvis urørt, men med utfordringer for viltet både i nordre og søndre del; med kryssing av ny, oppbygd fv 152 i nord, og passering av nytt boligområde/ barnehageområde på Klommestein skog sør og med ny vei parallelt med bekken i sørøst. Ved valg av vestre trasé spares skogsområdene i øst for noen inngrep. Veien er lagt forholdsvis høyt sammenlignet med bekken så det blir god høyde under brua og slik at denne til en viss grad vil få funksjon som viltundergang. Dette betinger at det ikke gjøres alt for mange andre tiltak i bekkedalen. I detaljreguleringen må man se på hvordan en eventuell konflikt mellom vilttrekk og vei kan løses. Når det gjelder bevaring av natur- og friluftsområde Trolldalen-Odalen er det åpenbart at vestre veitrase vil være en barriere mellom Skorkeberg og naturområdene her. Ved å tilrettelegge gode gang- / sykkelforbindelser langs og på tvers av tverrveien vil man sikre fremtidig bruk av Trolldalen/Odalen som nærturområde. Detaljregulering av tverrveien må legge vekt på bevaring av de viktigste natur- og friluftsområdene og forbindelsen til disse fra Sogsti/Skorkeberg/Dyrløkke. Ved å velge østre veitrase vil man komme i konflikt med dyrkbare jordbruksarealer. I tillegg vil det medføre et ytterligere utviklingspress og potensiale for ekspansjon av tettstedet Drøbak mot øst. Rådmannen mener det er uheldig å legge opp til en ytterligere ekspansjon mot øst og beslaglegge dyrkbar jord og skogsarealer. Det kan også være uheldig at en ny vei legges gjennom boligområdet Kolstad og Øierud i forhold til støy og trafikksikkerhet. Det er imidlertid ikke gjort nærmere støyvurderinger av vestre alternativ. Dette må utredes særskilt i detaljplan. Akershus Fylkeskommune registrerte 16 automatisk fredete kulturminner mellom fv. 152 og Vestbyveien, innenfor g/bnr. 11/14 og 12/4 (ved Kolstad), jfr rapport datert Det ble blant annet gjort funn fra eldre steinalder, jernalder og senmiddelalder. Området nord for Vestbyveien betegnes som «kulturlandskap med nasjonal verdi». Det er også gjort flere registreringer av kulturminner på vestsiden av Odalsbekken som må hensyntas ved etablering av vei.

32 Side 32 I uttalelse fra utbyggerne for Kolstad, Klommestein, Nordre Elle og Skiphelle blir det pekt på at østre veialternativ byr på større terrengutfordringer enn det vestre. Østre alternativ er dermed trolig en dyrere løsning på grunn av store terrenginngrep. Østre traseforslag vil trolig også komme i konflikt med eksisterende høyspentanlegg som vil være fordyrende for prosjektet. Behov for framføring av nytt ledningsnett gjennom Trolldalen favoriserer også det vestre alternativet, som trolig blir den rimeligste løsningen totalt. Rådmannen mener at en ny veitrase vil avlaste Sogstiveien og deler av Vestbyveien for trafikk, og bedre myke trafikanters fremkommelighet mellom Åsveien og Vestbyveien. Det forventes imidlertid økt trafikk på Vestbyveien sammenlignet med dagens situasjon. Krav til etablering av gang- og sykkelvei også her opprettholdes derfor i planen. Ved å bygge nye veier må det samtidig forventes økt total trafikkmengde. Foreløpige beregninger viser at nordre tverrvei kan få en ÅDT på Veien kan trolig få fartsgrense på over 50 km/t i nordre del, mens søndre del (ned til Vestbyveien) bør ha en lavere fartsgrense (40 km/t) siden denne strekningen vil bli mer uoversiktlig. Vurdering av hastighet vil også avhenge av detaljutforming av avkjøring til Kolstad og evt. kryssing av tverrveien for gående og syklende her. Videreføring av tverrvei mellom Åsveien og Holter/Trolldalen industriområde er ikke avmerket i høringsutkast til kommuneplan. Det ligger, som tidligere nevnt, en rekkefølgebestemmelse om opparbeidelse av nytt kryss med fv. 152 før utvikling av området. Rekkefølgebestemmelsen løftes inn i kommuneplanen. Adkomst til Holter deponi fra sør vil trolig også bli adkomst til Hauer gård og noen boliger som i dag har en midlertidig adkomst. Det etableres rundkjøring eller kanalisert kryss mellom Åsveien og nordre tverrvei. Nordre tverrvei videreføres til Holter/Trolldalen industriområde og vil erstatte midlertidig adkomst til Hauer gård og eksisterende boliger her. Nordre tverrvei vil skape en bedre adkomst til Drøbak ridesenter. I dag kjøres hestetransport langs Sogstiveien og Vestbyveien, og dette kan skape farlige situasjoner for myke trafikanter. En ny tverrvei vil avlaste Sogstiveien for denne typen trafikk og vil skape en enklere og tryggere adkomst til Drøbak ridesenter. Gang-/sykkelvei langs nordre tverrvei vil skape en rask og effektiv trasé for syklister som skal til Skiphelle eller Elle-området. Når det tilrettelegges for sykkel, håper man at sykkelbruken i Frogn øker. Krav om etablering av gode forbindelser på tvers (Kolstad-Dyrløkke) står fast i planen, og må løses i detalj gjennom detaljregulering. Der nordre tverrvei møter Vestbyveien er dalen ganske smal og bratt, og forholdsvis tett bebygd med eneboliger og noen tomannsboliger. Det vil bli vanskelig å bevare all eksisterende bebyggelse i krysningspunktet, og antakelig vil ett til to bygg måtte fjernes ved veietablering. Rådmannen har knyttet til seg eksternt veifaglig bistand og foreslår at traséen for nordre tverrvei justeres noe østover sammenlignet med høringsforslaget. Hovedveiføring vil gå fra Vestbyveien og videre nordover nordre tverrvei. Avkjøring til Vestbyveien i retning Haver vil bli underordnet mht trafikkmengde og størrelse. Detaljert kryssløsning og vurdering av hvilke boliger som blir berørt og hvilke som kan bevares må vurderes grundigere i forbindelse med detaljreguleringen. Rådmannen anbefaler vestre trasé (veialternativ 2) for nordre tverrvei fordi: - Alternativet vil føre til lavere investeringskostnader på grunn av mindre terrengforskjeller. - Alternativet muliggjør samlokalisering med trasé for vann og avløp til Kolstad. Det gir følgelig også mindre terrenginngrep.

33 Side 33 - Østre trasé vil flytte grensene for Drøbak by østover og medføre økt press på jordbruksarealene øst for Kolstad. Rådmannen anbefaler at følgende vilkår for vestre traséalternativ presiseres i planen: - Det må etableres veibro over Odalsbekken, hvor viltet kan gå under (må fungere som viltundergang). Trolldalen er en viktig viltkorridor. - Det skal etableres en gangbro-forbindelse mellom Kolstad og Skorkeberg nord/dyrløkke. Gangbro er viktig for å gjøre det enkelt å gå/sykle til skole/barnehage. Barnehage på Kolstad bør etableres så nær denne gangbrua som mulig. - Hensynssone felles planlegging for Klommestein skog og barnehage utvides ned til justert veitrase - Det skal etableres en «stop & drop» sone langs Vestbyveien nedenfor Sogsti skole. «Stop & drop» sonen etableres for å redusere trafikken inn til Sogsti skole og ny barnehage på Klommestein skog. En «stop & drop» sone/parkering langs nordre tverrvei øst for Klommestein barnehage (ny) skal vurderes i detaljplanlegging av veien. Da bør det også vurderes en fremtidig pendlerparkering med eget busstopp. Rådmannens konklusjon: Alternativ 1 for nordre tverrvei tas ut av kommuneplanforslaget. Ny kommuneplan for Frogn viser kun tverrvei i Trolldalen. Etablering av «stop & drop» sone øst for barnehageareal på Klommestein skog vurderes i detaljplan. Veitrasé fra Trolldalen til Holter/Trolldalen avmerkes ikke i plankartet, men plasseres endelig i en ev. detaljreguleringsplan. Alternativer til innstillingen er beskrevet i saksfremlegg av

34 Side 34 Søndre tverrvei Kommuneplan på høring Justert trasé for søndre tverrvei som rådmannen anbefaler Bakgrunn Søndre tverrvei må særlig sees i sammenheng med utvikling av Skiphelle fjordhotell. Adkomst til hotellet går i dag via Elleveien som er smal og ikke tilpasset den trafikkmengde en utvikling av hotellet vil medføre. Veien er også en utfordring uten utvidet hotell, med den bebyggelsen som sogner til veien. Friområdet på Skiphelle medfører også mye trafikk sommerstid. En ny vei vil være gunstig både for friluftsområdet, hotellet og eksisterende bebyggelse. Ny vei vil også gi en bedre adkomst for ridesenteret og boligområdet Nordre Elle. Søndre Tverrvei, fra Vestbyveien til Skiphelle ligger i høringsforslaget så nært inntil bebyggelsen vest for Odalsbekken som mulig, og følger her Arne Høilandsvei og Elleveien/Skiphelleveien. Ved ridesenteret er veien vist med tre alternative traseer og med to alternative punkter for påkobling på Vestbyveien. Kort oppsummering av innspill Søndre tverrvei er, ved siden av Brunskogen, det arealforslaget det har kommet flest innspill til. Innspillene uttrykker en betydelig motstand mot etablering av veien slik den er foreslått. Noen høringsparter stiller også spørsmål ved behovet for søndre tverrvei. Det er i flere høringsuttalelser (8 stk) pekt på at brukbar dyrket mark går tapt ved bygging av søndre tverrvei. Fylkesmannen sier i sin uttalelse at kommunen bør vurdere å justere traseen slik at omdisponering og oppsplitting av dyrka jord reduseres i størst mulig grad. Fylkesmannen legger også vekt på bevaring av bekkemiljøet langs Odalsbekken og natur- og friluftsverdiene i området. Beboere i Arne Høilandsvei mener det knyttes usikkerhet til om ny tverrvei vil avlaste Sogstiveien/Elleveien for trafikk. Det vises til notat av , s. 20 om at det er usikkert om en

35 Side 35 ny vei vil avlaste. I tillegg vises det til Asplan Viak sin KU fra 2010 der det heter at nytt hotell ved Skiphelle vil øke trafikken på Elleveien med 13 % og Sogstiveien med 6 %. Over 30 beboere i Arne Høilandsvei samt Drøbak ridesenter og utbyggere av Kolstad, Klommestein, Nordre Elle og Skiphelle fremmer et østre veialternativ for søndre tverrvei som det mest gunstige. Dette begrunnes med at østre alternativ vil være til mindre ulempe for beboere i Arne Høilandsvei og ridesenteret som er lokalisert i Odalen. I tillegg påpekes det at et østre alternativ vil spare god dyrkbar jord (en høringspart påpeker at det er dårlige jordbruksarealer øst for Odalsbekken), og kommunen bes utrede verdien av kulturminnene øst for Odalsbekken. Noen høringsparter påpeker at fornminner allerede er ødelagt av graving. To høringsparter ønsker vei over Leiumsåsen. I ti av høringsuttalelsene som omhandler søndre tverrvei, er det vektlagt at etablering av ny vei vil umuliggjøre videre drift av Drøbak ridesenter. Ridesenterets verdi for barn og unge og lokalmiljøet er vektlagt i høringsuttalelsene. Det blir bedt om at behovet for en ny vei vurderes på nytt. Det påpekes også at jordet ved ridesenteret er akebakke og at det her er skiløyper og at ny vei gir ulemper ved kryssing av veien på ski. Beboere i Arne Høilandsvei (over 30 personer) peker på at ny søndre tverrvei via Arne Høilandsvei, som vist i høringsutkast til kommuneplan for Frogn, vil endre karakteren for dette området. I tillegg pekes det på at ny tverrvei ikke vil avlaste Sogstiveien/Elleveien for trafikk slik som tenkt, og at bedre fremkommelighet vil føre til at flere velger bil. I fire høringsuttalelser påpekes det at ny vei er trafikkfarlig. En høringspart ønsker å endre ROSskjemaet for veien: Endre risikoen for trafikkulykker til meget sannsynlig, farlig stor risiko. Beboere på Elleflaten ønsker en utbedring av Elleveien slik at veien blir mer trafikksikker enn den er i dag. I uttalelser er det fremmet ønske om fortau langs Elleveien og bedre møteplasser for biler, fartsdumper og veibelysning. En høringspart har kommentert at kommunen er inkonsekvent ifht utbygging i Elleveien. Rådmannens vurdering Behovet for en ny vei Flere høringsparter er opptatt av behovet for søndre tverrvei. Videre utvikling av Skiphelle fjordhotell er avhengig av at tilfredsstillende adkomst etableres, enten ved ny søndre tverrvei eller tilfredsstillende oppgradering av Elleveien, jfr også rekkefølgebestemmelsene i kommuneplanen. Flere høringsparter er opptatt av utbedring av Elleveien. Dagens vei har ikke tilstrekkelig kapasitet i forhold til trafikkmengden. Rådmannen vurderer trafikksikkerheten og -situasjonen i Elleveien som utilfredsstillende og mener noe oppgradering av Elleveien bør gjøres uavhengig av om det etableres tverrvei. Forholdene i Elleveien skal utredes i 2013, jf. tiltaksplan for trafikksikkerhet, vedtatt av kommunestyret som del av Handlingsprogramemet Mulighetene for utvidelse, etablering av fortau /gang-/sykkelvei og andre tiltak slik som fartshumper og veibelysning vil inngå i vurderingene. Det må vurderes hvilke tiltak som er tilstrekkelige for at veien kan betjene den trafikken som boligene og friområdene i området skaper, og om dette er mulig uten urimelig store utgifter eller inngrep i private eiendommer. Gjennom utredningen vil det også vurderes hvorvidt det er mulig å oppgradere veien til en standard som også tåler trafikk fra et utvidet hotell, evt. hvilke kostnader en slik oppgradering medfører. Utfallet er ikke gitt, men ny søndre tverrvei vil trolig være avgjørende for muligheten for utvikling av

36 Side 36 et større hotell på Skiphelle. Ny vei vil også gi direkte adkomst til friområdet på Skiphelle. Med økende befolkning i Follo vil antall brukerne av friområdet og kystområdene videre sørover trolig øke. Bedret adkomst vil trolig også bidra til dette. Ny søndre tverrvei vil også avlaste Vestbyveien og Sogstiveien for en del trafikk, og bedre myke trafikanters fremkommelighet mellom Vestbyveien og Skiphelle. Bomiljø Konsekvenser for bomiljø av en ny vei, og spesielt i Arne Høilandsvei, opptar mange av høringspartene. De er bekymret for økt trafikk i veien og tilhørende ulemper. Rådmannen er enig i at ny vei vil gi ulemper for nærmeste bebyggelse sammenlignet med dagens situasjon, hvor Arne Høilandsvei er en blindvei med meget begrenset trafikk. Søndre tverrvei innebærer økt trafikk og tilhørende ulemper for den nærmeste bebyggelsen. Veien vil imidlertid få begrenset trafikk sammenlignet med f.eks. nordre tverrvei og Sogstiveien. Foreløpige beregninger tilsier ÅDT 1 på ca , avhengig av utvikling i området og eventuelle andre aktiviteter knyttet til hotellet. Til sammenligning har Sogstiveien en ÅDT ca (målt i perioden ). Med god utforming av veien og avbøtende tiltak mener rådmannen det er mulig å få etablert en akseptabel løsning forbi bebyggelsen. Veien bør også ha lav hastighet. Tilkopling til Vestbyveien Høringsforslaget viser tre alternative traseer for to ulike tilkoplingspunkter for søndre tverrvei. Med bistand fra en ekstern veiplanlegger anbefaler rådmannen en ny mulig kryssløsning øst for eksisterende avkjørsel til ridesenteret. Krysset/ rundkjøringen vil da ligge forholdsvis plant og med mulighet for tilfredsstillende frisiktsoner. Noe utretting av Vestbyveien gir mer rom for «stop&drop» sone for Sogsti skole. Avkjørsel sørover vil også bli hovedadkomst til nytt boligområde på Nordre Elle. Rådmannen anser dette som den best mulige løsningen for å ivareta trafikksikkerhet og god trafikkflyt. Detaljert utforming må avklares gjennom reguleringsplan. Rådmannen anbefaler følgende tilkopling for søndre tverrvei til Vestbyveien 1 ÅrsDøgnTrafikk, årsgjennomsnittlig trafikkmengde per døgn. Beregningene er gjort i samråd med ekstern veiplanlegger.

37 Side 37 Drøbak ridesenter Videre sørover anbefaler rådmannen at traséen legges vest Drøbak ridesenter. Dette gir en god veiføring, og bidrar til at belastningen på ridesenteret blir så liten som mulig. Flere høringsparter er opptatt av konsekvenser for ridesenteret og mener veien vil rasere tilbudet. Rådmannen er enig i at en vei gir ulemper for ridesenteret gjennom arealbeslag, økt trafikk med tilhørende støv og støy, men ikke at en vil «rasere tilbudet». Utviklingen av ridesenteret har også foregått delvis med kjennskap til muligheten for etablering av søndre tverrvei (jfr kommuneplan ) og med fradeling av tilgrensende område til boligformål slik at spillerommet både for utvikling av senteret og framføring av vei har blitt begrenset. Veiforslaget er også lagt slik at det skal gi best mulig rom for utvikling av boligområdet Nordre Elle. Aktuelle tilpasninger og tiltak for å redusere ulempene for ridesenteret og nytt boligområde må gjøres gjennom detaljreguleringen. Rådmannen mener videre at søndre tverrvei også vil gi en vesentlig bedre og mer trafikksikker adkomst til Drøbak ridesenter enn i dag. I dag kjøres hestetransport langs Sogstiveien og Vestbyveien, med krevende avkjøring fra Vestbyveien. Plasseringen gir også en mer trafikksikker avkjøring for framtidig boligområde på Nordre Elle sammenlignet med tidligere innsendte forslag til regulering. En østre trasé Flere høringsparter ønsker å få utredet en østre trasé og to høringsparter ønsker vei over Leiumsåsen. Utredning av søndre tverrvei øst for Odalsbekken vil være uheldig for videre tettstedsutvikling. Rådmannen mener kulturlandskapet i Odalen bør utgjøre østre grense for Drøbak tettsted. Vei på østsiden av Odalsbekken vil bidra til et stort press på arealer som ligger langt fra sentrumsfunksjoner, og bør ikke bebygges. En vei her vil også komme i konflikt med jordbruket i Odalen og berøre andre vesentlige verdier knytta til biologisk mangfold og kulturminner/ kulturmiljø. Etablering eller videre utredning av søndre tverrvei øst for Odalen anbefales derfor ikke. Dyrka mark Ved etablering av søndre tverrvei som forslått vil noe dyrket mark gå tapt mellom Ridesenteret og Skiphelle, og langs eksisterende Arne Høilandsvei og Skiphelleveien og inntil Vestbyveien. Framføring av en søndre tverrvei er etter rådmannens vurdering ikke mulig uten at dyrka mark går tapt. Biologisk mangfold I dag er det et rikt biologisk mangfold langs Odalsbekken. Man finner gode gyteplasser for sjøørret, leveområder for fugl og verdifulle naturmiljø i form av gråor/heggeskog i dette området. Bekkedragsbiotoper er viktige leveområder for svært mange arter. Odalsbekkens bekkedragsbiotop bevares ved lokalisering av tverrvei langs Arne Høilandsvei. Kulturminner Mellom Vestbyveien og Skiphelle finner man en historisk hulvei som strekker seg fra Røis til Skiphelle og denne er fredet etter kulturminneloven. Hulveien er en av de best bevarte i Follo og har flere traseer i området. Området vurderes som komplett og med stor tidsdybden mht kulturminner. Rådmannen ser det som svært uheldig å utrede et østre veialternativ som kan påvirke kulturminnene her. Kulturhistorisk hulvei bevares ved å lokalisere veitrasé langs Arne Høilandsvei. Ved Nordre Elle, som er avsatt som fremtidig boligområde, er det også gjort funn av kulturminner. Dette må avklares nærmere i detaljregulering.

38 Side 38 Krav til videre detaljplanlegging Rådmannen anbefaler at søndre tverrvei følger samme trasé som vist i kommuneplanforslaget, men med en justering av adkomst i nord. Søndre tverrvei må løses gjennom god detaljplanlegging. Rådmannen vil her peke på viktige forhold i det videre planarbeidet. Forbi Drøbak ridesenter må det i detaljreguleringen tas hensyn til bekkemiljøet ved Odalsbekken, at det gis gode utbyggingsmuligheter ved Nordre Elle. Samtidig må ridesenterets interesser vektlegges. Rådmannen mener det gjennom en detaljreguleringsprosess vil være mulig å tilrettelegge for videre drift av ridesenteret, sikre en trafikksikker og god adkomst til nytt boligområde på Nordre Elle samt tilrettelegge for trafikk til Skiphelle hotell og friluftsområde. Støyskjermende tiltak mot Ridesenteret må vurderes. Rekkefølgebestemmelsene i kommuneplanen sier at veien må etableres før Nordre Elle og Skiphelle fjordhotell kan utvikles. Detaljreguleringen av søndre tverrvei må også sikre en trafikksikker og god veiføring langs eksisterende Arne Høilandsvei. Veien kan karakteriseres som en gate. Det vil være behov for en gangforbindelse langs veien på samme side som bebyggelsen i Arne Høilandsvei, skille mellom myke trafikanter og biltrafikken og en fartsgrense på under 50 km/t. Støyskjermende tiltak for eksisterende bebyggelse langs Arne Høilandsvei må også vurderes. Ved etablering av ny vei bør det tilrettelegges for at det i fremtiden kan etableres kollektivrute til Skiphelle/Elle. En gang-/sykkelvei vil tilrettelegge for sykkel og gange fra Skorkeberg, Kolstad og Holter til Skiphelle og Elle, og kan bidra til at sykkelbruken i området øker. Snittet over viser hvordan søndre tverrvei kan utformes med gang- og sykkelsti nærmest bebyggelsen i Arne Høilandsvei. Opphøyet skille mellom biltrafikk og myke trafikkkanter vil gi økt trafikksikkerhet. Rådmannens konklusjon:

39 Side 39 Ny kommuneplan for Frogn oppdateres med kun én veitrase for søndre tverrvei i arealplankartet. Traseen følger høringsforslaget i søndre del, deretter følger traseen ridesenterets østre side fram til ny tilkobling på Vestbyveien. Alternative tilkoblinger og traséalternativ for søndre tverrvei tas ut av planforslaget. Hensynssone felles planlegging justeres tilsvarende. Alternativer til innstillingen er beskrevet i saksfremlegg av Vestbyveien Sogsti skole Vestbyveien Kommuneplan på høring Anbefalt traséjustering av Vestbyveien

40 Side 40 Bakgrunn I høringsutkast til kommuneplan ligger det inne et rekkefølgekrav om opparbeidelse av gang-/sykkelvei langs Vestbyveien fra kryss tverrvei til adkomst til Sogsti skole og «stop & drop» sone sør for skolen og fremtidig barnehage på Klommestein skog. Det er kommet inn tre høringsuttalelser som gjelder Vestbyveien/Sogsti skole. Kort oppsummering av innspill Høringsuttalelsene etterspør gang-/sykkelvei langs Vestbyveien. En uttalelse påpeker viktigheten av trafikksikkerhet ved etablering av ny tverrvei nær Sogsti skole. Flere høringsparter er også opptatt av bevaring av akebakken sør for Sogsti skole. Rådmannens vurdering Justering av trasé for nordre og søndre tverrvei medfører en mindre omlegging av Vestbyveien vest for Odalsbekken. Dette gir bedre muligheter for god veiføring, trafikksikre kryssløsninger og gir også større rom for stop&drop sone for Sogsti skole. Konsekvenser for akebakken må vurderes i detaljplanleggingen. Vestbyveien er skolevei for flere barn og store deler av den er i dag uoversiktlig og smal. Ved lokalisering av ny barnehage ved Klommestein skog, vil det bli økt trafikk på Vestbyveien; både biler og myke trafikanter. Med ytterligere fortetting i området mellom Sogstiveien og Odalen samt en videre utbygging på Røysepytten og Haveråsen, melder det seg et større behov for trygg gang- /sykkelvei langs Vestbyveien helt fra Røisepytten til Drøbak sentrum. Det er viktig at gode trafikksikkerhetstiltak blir etablert gjennom detaljregulering av tverrveien. Det må sikres trygg adkomst fra gang-/sykkelvei langs tverrveien til Sogsti skole og ny barnehage ved Klommestein skog. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at det på sikt etableres en gang-/sykkelvei langs Vestbyveien fra Røisepytten til Drøbak sentrum. Rådmannen anbefaler ingen endring av planforslag eller bestemmelser, utover en mindre justering av trase for Vestbyveien. Denne må vurderes nærmere i detaljregulering. Alternativer er beskrevet i saksfremlegg av

41 Side 41 Småbåthavn - Tåjebukta, Håøya V Kort oppsummering av innspill I tillegg til Kystverket kom det fire kommentarer til foreslått ny småbåthavn i Tåjebukta på vestsiden av Håøya; fra Oslofjordens friluftsråd (OF), Oslo kommune ved Bymiljøetaten (BYM) og ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) samt fra Frognmarkas venner. Største delen av Håøya er eid av Oslo kommune. EBY tar som grunneier til etterretning at det kreves reguleringsplan for evt. realisering av ny småbåthavn i Tåjebukta, samt at Hensynssone bevaring av kulturmiljø omfatter Tåjebukta-Håøybukta. BYM oppfatter at det er sammenfall mellom kommuneplanforslaget og pågående arbeid med utarbeiding av forvaltningsplan for nordre del av Håøya. I tillegg til ny gjestehavn i Tåjebukta peker BYM på behovet for istandsetting av fergekaiene, elektrifisering og bevaring gjennom aktiv bruk av bygningsmassen og ønske om kontrollert tilrettelegging av Håøya som rekreasjonsområde (merking av sti f.eks). OF er positiv til ny gjestehavn i Tåjebukta på Håøya og påpeker at gjestehavn, oppgradering av servicebygg og tilrettelegging for bevegelseshemmede vil bidra til bedre tilgjengelighet til dette regionalt viktige friluftsområdet. OF har et konkret forslag til løsning for molo/kai i Tåjebukta. Frognmarkas venner minner om Håøyas betydning for rovfugl og biologisk mangfold for øvrig. Rådmannens vurdering Eksisterende stier kan merkes og bygninger brukes i hht dagens rammer. Ved evt. søknad om opparbeidelse av ny sti eller endret bruk av bygninger el. vil det legges til grunn at området er et regionalt friluftslivsområde. Områdene med hovedandelen bygninger og tekniske innretninger med tilrettelegging for friluftsliv er angitt som friområde i planen. Konkret omdisponering vurderes imidlertid i den enkelte byggesak der for eksempel kulturhistoriske verdier, krav til brannsikring osv. vurderes opp mot ønsket endret bruk/ tilpasning av bygningen. Ved behandling av søknader skal det alltid vurderes om kunnskapen om det biologiske mangfold er tilstrekkelig og om tiltaket får konsekvenser for dette mangfoldet, ref. naturmangfoldloven. Rådmannens konklusjon Innspillene medfører ingen endring i planen.

42 Side 42 Husvik bølgebryter I høringsutkastet er det i plankart og bestemmelser foreslått utvidelse av område for privat småbåthavn på Husvikholmen vest, med formål å etablere ny bølgebryter utenfor eksisterende. Bølgebryteren skal beskytte båtene i småbåthavna mot kraftige bølger, og spesielt krappe bølger fra store båter i Drøbaksundet. Det legges samtidig til rette for nye båtplasser. Det fremgår av 2 i planbestemmelsene at det ikke er krav om regulering for utvidelsen. I 20-7 er det satt vilkår for etableringen som er tenkt avklart gjennom byggesaksbehandling. Kort oppsummering av innspill Fylkeskommunen påpeker at kommunen må vurdere tålegrensen for antall båtplasser i Husvikområdet, i forbindelse med økt trafikk på smale veier mv. Fylkeskommunen henviser til Husvik som militærhistorisk område med tilknytning til Oscarsborg og at området Husvik-Husvikodden- Husvikholmen og Vindfangerbukta utgjør et sammenhengende landskap med bebyggelse med høy kulturminneverdi. Kystverket sørøst mener utvidelse av småbåthavn ved Husvikholmen vil være uheldig av sikkerhetsmessige årsaker. Dersom ny bølgebryter likevel tillates krever Kystverket at den ikke stikker lenger ut enn dagens brygger i nord. Vinfangerbukta og Gylte vel mener man ikke har tilstrekkelig data for å se hvordan eksisterende båthavn og siste års store utvidelser påvirker miljøet angående forurensning, trafikk, rekreasjon og beboerne i området. Vellet mener området allerede er mer enn nok belastet, og at det ikke bør gjøres utvidelser av båthavnen på Husvik. De mener følgende må gjennomføres før en ev. utvidelse og ny aktivitet: Belastningen for nærområdet må dokumenteres. De viser til alle anlegg bygd de senere år. De miljømessige konsekvensene av eksisterende småbåthavner i området må kartlegges og dokumenteres. Det må tas prøver av grunn og bunnsedimenter i og rundt båthavnene for å kartlegge forurensingen av nærområdet. Det må dokumenteres at eksisterende havn har tilfredsstillende håndtering og rutiner for miljøskadelige stoffer. De trafikkmessige konsekvensene av dagens båthavner må undersøkes og dokumenteres. En kartlegging og evaluering av virkningene av de store utvidelsene som allerede har skjedd med hensyn til trafikkbelastning, støy, trafikksikkerhet og hvordan henting/levering av folk og utstyr til båthavna bak Gylte fungerer. Rekkefølgebestemmelsene om gangvei etc. er ikke ferdigstilt. Vellet mener lovens krav til konsekvensutredning for båthavner med mer enn 500 båtplasser gjøres gjeldende. De er bekymret for at utvidelsen vil medføre en visuell og faktisk gjentetting av Oslofjordens smaleste punkt, at inngrepet kan ødelegge Vindfagerbuktas karakter som en beskyttende bukt og forringe barns lek. De påpeker at Heitmann som forslagsstiller ikke bør «belønnes» med

43 Side 43 ytterligere utvidelser fordi: han over lang tid har anlagt båtplasser i strid med reguleringsplaner, uten byggesøknad og unnlatt å fjerne plasser når tillatelser har gått ut, aksepterer at folk bosetter seg i båter og ikke tar tak i løsbar støyproblematikk. Kystverket krever at bølgebryteren ikke stikker lenger ut enn dagens brygger i nord. Rådmannens vurdering Fylkeskommunen påpeker at kommunen må vurdere tålegrensen for antall båtplasser i Husvikområdet, i forbindelse med økt trafikk på smale veier mv. Vellet er opptatt av konsekvenser for omkringliggende bebyggelse og bomiljø. Konsekvenser av utvidelsen, både i sjø og på land, ble vurdert i grunnlagsnotat av Angående trafikk på veien påpekte rådmannen av Husvikveiens funksjon som skolevei må vektlegges og viste til etablering av gang- og sykkelsti langs veien som forbedrer situasjonen for myke trafikanter. En bølgebryter med båtplasser er ikke konfliktfri og vil medføre økt trafikk og tilhørende støy- og støvproblematikk. For å redusere ulempene med tiltaket, er det satt vilkår for utvidelsen i Rådmannen mener disse kan skjerpes ytterligere. I vilkårene er det, ved en inkurie, ikke satt begrensning for antall båtplasser. Det er viktig å sette en øvre grense for antall båtplasser. Det fremgår av grunnlagsnotatet av at ny bølgebryter legger til rette for ca. 90 nye båtplasser. Av hensyn til trafikk og mulig parkeringsareal anbefaler rådmannen at det settes vilkår om inntil 50 båtplasser. Det innebærer et parkeringsareal på land på ca. 300 m 2. Tilstrekkelig parkering må dokumenteres som del av byggesøknaden. Kystverket krever at bølgebryteren ikke stikker lenger ut enn dagens brygger i nord. Rådmannen foreslår en skjerping i bestemmelsene, ved at «bør» byttes ut med «skal». Vellet krever kartlegging og dokumentasjon av konsekvenser av eksisterende småbåthavner. I 20 7 er det satt krav om en miljøoppfølgingsplan som beskriver anleggsarbeid, transport og miljømessige konsekvenser i anleggsfasen. Rådmannen mener planen også bør gjelde for driftsfasen og foreslår derfor en justering av bestemmelsen. Prøver av grunn og bunnsedimenter i og rundt båthavnene for å kartlegge forurensingen kan være en del av miljøoppfølgingsplanen. Anlegget skal være åpent for allmennheten. Midlertidig dispensasjon for bølgebryter for Husvik småbåthavn Det er gitt tillatelse til oppføring av ny småbåthavn på Husvika, og ny båthavn er bygd i område S17 i tråd med reguleringsplan for Husvik/Gylte. Det er videre søkt om endring av gitt byggetillatelse for å forlenge bølgebryter for båtanlegget videre nordover inn i område regulert til trafikkområde i sjø. Det er også søkt dispensasjon fra krav til reguleringsplan for slik etablering. Søknad om dispensasjon ble først avslått i vedtak 12/263, datert Avslaget ble påklaget av ansvarlig søker.

44 Side 44 Rådmannen har nå innvilget en midlertidig dispensasjon, under forutsetning av at det startes opp et reguleringsarbeid for å sikre en permanent løsning av havneanlegget. Løsningen må da også sees i sammenheng med ny bølgebryter på Husvikholmen, som ny kommuneplan åpner for. Rådmannen finner det derfor viktig å påpeke forholdet allerede ved sluttbehandling av kommuneplan. Senere behandling av søknader vil måtte forholde seg til ny plan slik den vedtas med rettsvirkning av kommunestyret. I møte (PS 29/13) ble det til orientering fattet følgende vedtak; Bølgebryter det er gitt midlertidig dispensasjon for. «Hovedutvalget for miljø- plan og byggesaker slutter seg til vurdering og konklusjon i saksutredningen. Hovedutvalget finner at det er fremkommet nye momenter og tar klage på vedtak i sak 12/263 delvis til følge. Med hjemmel i pbl 19-2 anbefales det å gi midlertidig dispensasjon for inntil 2 år for etablering av bølgebryter, i påvente av utarbeidelse av reguleringsplan. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren/tiltakshaver uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte jf pbl Midlertidig dispensasjon gis under forutsetning av at det ikke etableres flere båtplasser. Det må søkes om tillatelse til tiltak for utlegging av bølgebryter på vanlig måte. Søknad behandles av administrasjonen.» Rådmannen erfarer at det foreligger en privatrettslig avtale om at bølgebryteren det nå er gitt midlertidig dispensasjon til skal fjernes når bølgebryteren i forslag til ny kommuneplan etableres. Rådmannen fremmer likevel som alternativ innstilling at område det er gitt midlertidig dispensasjon for etablering av bølgebryter i også angis med formål ny privat småbåthavn. Ny hensynssone med krav til felles planlegging som dekker hele området tas inn i planen slik at detaljert avklaring av hvordan de to båthavnene best kan skjermes mot vind og skadesjø kan avklares i detaljplan. Alternativ innstilling innebærer med andre ord at det etableres plankrav også for bølgebryteren på Husvikholmen. Dette kan være rimelig også av andre grunner. I følge plan- og bygningsloven skal reguleringsplan utarbeides i følgende tilfeller: «12-1 Reguleringsplan: Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. ( )»

45 Side 45 Både fylkeskommune og vellet har påpekt at etablering av ny bølgebryter med tilhørende båtplasser skaper mer trafikk og støy osv. Gjennom regulering får naboer og andre berørte parter bedre anledning til å delta i prosessen. Plankrav til etablering av bølgebryter og utvidet småbåthavn på Husvikholmen kan også vurderes som rimelig sett i forhold til at Hovedutvalg for miljø- plan- og byggesaker allerede har tatt stilling til forlengelse av bølgebryteren i S17, som planlegges uten båtplasser, skal avklares gjennom en reguleringsplan. Det er også tilt krav om reguleringsplan for etablering av ny småbåthavn for allmennheten i Tåjebukta på Håøya. Rådmannens konklusjon Planbestemmelse 20 7 justeres til følgende (endringene er streket under): Det kan etableres inntil 50 båtplasser. Det må dokumenteres vinteropplagsplass for halvparten av antall båtplasser. Parkeringskravet følger av 10 i disse bestemmelsene. Parkeringsplasser skal være opparbeidet før det kan gis midlertidig brukstillatelse. Bølgebryteren må ha en estetisk og hensiktsmessig utforming. For å redusere den visuelle virkningen av anlegget skal anlegget legges mest mulig parallelt med eksisterende brygger, og det skal ikke stikke lenger ut enn dagens brygger i nord. Det skal vektlegges en enhetlig material- og fargebruk som gjør anlegget lite eksponert i landskapet. Lyssetting av anlegget må ikke blende for nyttetrafikken i området, og bidra til sikker farled. Anlegget skal være åpent for allmenn ferdsel og må gis en universell utforming. Før ev. anleggsarbeid kan igangsettes må det lages en miljøoppfølgingsplan som beskriver anleggsarbeid, transport og miljømessige konsekvenser i anleggs- og driftsfasen. For øvrig gjelder bestemmelser for reguleringsplan for Husvik - Gylte Alternativ innstilling er beskrevet i saksfremlegg av

46 Side 46 Bolig Planforslaget angir et mål om en befolkningsvekst på 1,5 % og boligbygging på ca. 100 boliger i gjennomsnitt per år. Det innebærer planlegging av 1200 boliger i planperioden. De første tre til fire år er det mulig å bygge boliger i Drøbak-Sogsti-Heer området innenfor rammene av gjeldende planer. Dette følger av allerede vedtatte reguleringsplaner samt noen varslede reguleringsplaner (ref. boligprogrammet). For å sikre en god margin for gjennomføring av ønsket boligutvikling og takt, bør kommuneplanen gi rom for 1200 nye boliger. En fornying og omforming med bedre arealutnyttelse i området Seiersten-Ullerud-Dyrløkke, og boligbygging på Kolstad, Nordre Elle og Klommestein vil kunne dekke boligbehovet for hele planperioden. Frogn kommune vil med dette være godt skodd for å oppnå den ønskede veksten og boligpolitiske målsettinger som handler om gode boligtilbud for eldre, førstegangstetablerere og vanskeligstilte på boligmarkedet. Planforslaget omfattet også store nye boligområder på Dammen-Skydsrud området, et nytt boligområde på Holter, øst for Holterkollen, samt to mindre nye utbyggingsområder i Brunskogen. Avgrensing av boligområde på Nordre Elle og Klommesten er noe justert i høringsforslaget, mens boligområde i Ødegård skog (Museumsskogen) er tatt ut. Boligpolitikk og byggetakt Bakgrunn Overordnet er det en målsetning om jevn og balansert befolkningsutvikling. For å tilnærme oss dette målet bør også boligtilbudet være mangfoldig og variert. En større andel leiligheter og rekkehus må til. Derfor er det satt mål om at 80 % av nye boliger som bygges i planperioden skal være leiligheter eller rekkehus. Det er et mål om å styrke befolkningsgrunnlaget ved Dal-Brevik. Når det gjelder lokaliseringsprinsipper for boliger er dette først og fremst fremsatt på grunnlag av kartlagte behov og preferanser for etablerere, eldre og vanskeligstilte: - Sentrumsnære leiligheter av varierende størrelse (nær handel, kultur og sosiale møteplasser, nær offentlig kommunikasjon). - Tilgjengelige boliger og universelt utformete uteområder med både offentlige og private soner - Boligtilbud med omsorgstjenester og oppfølgingstjenester, noen i ordinære boligområder, noen som kan lokaliseres i randsonen/eller ved knutepunkt - For å sikre rimelige boliger for førstegangsetablerere må det søkes å sikre arealer med lavere tomtepriser for boligbygging, og å inngå utbyggingsavtaler med rimelige boliger som mål. Oppsummering av høringsuttalelsene Det er kommet 9 innspill til generell boligutvikling/utbyggingstakt. Innspill knyttet til enkeltområder er vurdert i kapitlene under. Akershus fylkeskommune påpeker at kommunestyret ikke følger opp føringene i samfunnsdelen. Nye boligområder langt ut over arealbehovet kommuneplanen legger opp til er ubegrunnet og tilsynelatende vilkårlig lagt ut. Fylkeskommunen etterlyser en helhetlig vurdering og prioritering av boligområder. Fylkesmannen i Oslo og Akershus savner en oversikt over hvor mye ledig byggeareal som finnes hvor, inkl. fortettingspotensiale. Fylkesmannen påpeker også at utbygging av boligfelt med eneboliger og rekkehus i utkanten av/utenfor tettstedene er i strid med nasjonale føringer for et

47 Side 47 bærekraftig utbyggingsmønster. Grensen mellom bebygde områder og LNF skal være klar. Det skal legges vekt på økt konsentrasjon av utbygging innenfor byggesonen. Statens vegvesen, Region Øst støtter kommunens intensjoner for arealutviklingen som beskrevet i samfunnsdelen (styrking av eksisterende tettsteder, fokus på å gå og sykle, styrke kollektivgrunnlag). Bondelaget påpeker at de foreslåtte boligarealene gir 4 ganger så mange boliger som behovet i kommunens egen målsetting, og at veksten derfor er overestimert. Frognmarkas venner mener planforslaget gir en utbygging som tilsvarer 3 4 ganger boligtakten på 100 boliger i året. De mener 50 boliger per år er i tråd med kommunens behov og regional areal- og transportplan, og at vi ikke trenger nye feltutbygginger. Foreningen har regnet på tetthet med to boliger per dekar, en arealeffektiv boligbygging og med en større andel leiligheter under 60 m² og 2,5 personer per bolig. Dette gir totalt antall boliger på ca og en beregnet befolkningsøkning på Dette er beregnet ut i fra høringsutkastet. De mener følgende taler for en lavere boligbyggetakt: Planstrategien for areal og transport i Oslo og Akershus slår fast at videreføring av historisk utbyggingsmønster er lite aktuelt fordi det medfører nedbygging av dyrka mark/grønne arealer, reduksjon av biologisk mangfold og økt biltrafikk som gjør det vanskelig å redusere klimagassutslipp. De mener utbygging av Dammen/Monsrud/Skyssrud og Kolstad derfor er lite aktuelt. Planstrategien peker på konsentrert utvikling av byer og fortetting i mange knutepunkter som aktuell langsiktig utviklingsstrategi. De mener Ski er det mest aktuelle knutepunktet, hvor det planlegges nesten dobbelt så mange boliger som antatt bef. vekst. Regional planstrategi skal legges til grunn for kommunens planarbeid, og derfor må årlig antall boliger og utbyggingsareal nedjusteres. De mener kun politikerne ønsker en så høy utbyggingstakt. Skiforeningen påpeker at foreslått utbyggingsareal er langt større enn utbyggingstakt i planperioden uten konkret prioritering. Norsk Ornitologisk forening Oslo/Akershus avd. Drøbak/Frogn mener næring og verdiskaping prioriteres fremfor vern og hensynssoner. Årlig boligbygging på 100 anses som altfor høyt, og de anmoder om å justere til under 50. Foreningen foreslår at planen sier noe om forholdet mellom større utbygging og hva dette utløser av konsekvenser mht, boligetterspørsel og andel pendling. Den mener massiv boligutbygging medfører mer pendling, press på næringsarealer, men at ny næring ikke medfører lavere pendling og at ny næring fører til høyere prispress på boliger. Korsmo, Solvoll m.fl. peker på at utbyggingstakten er større enn boligbehovet, at sentrale myndigheter har uttalt at utbygging skal foregå langs jernbanen. De mener det ikke er boligmangel i Frogn, og påpeker at prisene har gått ned det siste året. Frogn idrettsråd vil ha følgende inn i kommuneplanen: I nye boligområder og ved fortetting planlegges nærmiljøanlegg og aktivitetsarealer. Rådmannens vurdering av innspillene Gjennom behandling av innsigelsene fra regionale myndigheter er områdene Monsrud/Dammen/Skyssrud tatt ut av kommuneplanforslaget. Endringen gir bedre samsvar mellom samfunns- og arealdelen.

48 Side 48 Antall personer per bolig varierer mellom boligtyper og endrer seg avhengig av boligbehov sett i sammenheng med boligtilbud. Ut i fra våre prognoser er det ikke dramatiske veksttall med en målsetting om gjennomsnittlig 100 boliger per år. Rådmannen vurderer det slik at 50 nye boliger per år i kommende planperiode ikke vil være tilstrekkelig for å dekke opp behovet for boliger til vanskeligstilte, eldre, og nyetablerere, slik det er beskrevet i Kommunestyremelding for boligutvikling, behandlet i august I 2012 ble det utarbeidet ny befolkningsprognose for Follokommunene samlet. Sammenliknet med Folloprognosen for 2010, viste denne en noe lavere vekst enn den fra 2010 som ligger til grunn i kommuneplanforslaget. Dette skyldes forventninger om et noe lavere boligbyggetall de første årene, samt at det kan henge sammen med boligveksten i andre Follokommuner som Ski og Ås. 100 boliger gjennomsnittlig er et måltall. Utover i perioden er det lagt inn i gjennomsnitt 100 nye boliger per år. Dette gir en befolkning på noe over innbyggere i I januar 2013 hadde Frogn innbyggere. Trendutviklingsmodellen til SSB (dvs uten lokale boligforutsetninger) viser noe høyere befolkningsvekst med ca innbyggere i 2025, alternativ middels nasjonal vekst. Boligbygging og flytting til nye boliger og nettoflytting de siste årene har vært som tabellen nedenfor viser: Antall nye boliger Innflyttede i nye boliger Nettoflytting (kilde: Kompas, april 2013) Rådmannens konklusjon: Rådmannen foreslår å legge inn de oppdaterte prognosene fra 2012 i samfunnsdelen (kap 3).

49 Side 49 Monsrud/Dammen/Skydsrud (nr 13 a-f) Bakgrunn I forslag til ny kommuneplan er ca 1200 daa ( m 2 ) lagt ut som nye boligområder i områder rundt og hovedsakelig nord for Rv 23. Dette er nye boligområder som ligger ca. 2-3 km fra nærmeste senter (Heer). Kort oppsummering av innspill Statens vegvesen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus fylkeskommune fremmet innsigelser til arealforslagene. De påpekte at arealforslagene strider mot kommunens egne føringer om et utbyggingsmønster som reduserer transportbehovet, og at området vil overskride boligbehovet vist i samfunnsdelen og svekke fortettingspotensialet i mer sentrumsnære områder. Fylkesmannen påpeker at området er et sammenhengende skog- og jordbruksområde, del av en viktig overordnet grøntstruktur, og at deler av arealene er registrert som viktige for biologisk mangfold. Stiftstaden AS, Bjørn Holt, Oslofjord Utvikling AS, Loe Utvikling AS og OH Slåke Invest AS anbefaler at de nye boligområdene vedtas som vist i høringsforslaget. De påpeker bl.a. begrensede utbyggingsmuligheter for bolig i Drøbak sentrum, nær Dyrløkke og på Heer, at krysset mellom rv. 23 og fv. 152/fv. 78 vil bli et viktig kollektivknutepunkt, åpner for en båndby fra Drøbak til Fagerstrand, at storetablering av næring i Måna Holt skaper mange arbeidsplasser og arbeidsreisetrafikk, og områdene gir rimeligere boalternativ, noe som er positivt for nyetablerere, også sett i sammenheng med nye arbeidsplasser i området. Drøbak Maratonklubb, Frognmarkas venner, DFIs orienteringsgruppe og Frogn bondelag, Norsk Ornitologisk forening Oslo/Akershus avd. Drøbak/Frogn og Skiforeningen er imot disse boligområdene og fremhever områdenes verdi for friluftsliv, biologisk mangfold m.m. Konklusjon Rådmannen anbefalte i saksfremlegg av at innsigelsene tas hensyn til fordi Kommunen har tilstrekkelig med areal for å dekke boligbehovet i 12 års perioden. Tre myndigheter har fremmet innsigelse til områdene, et sterkt signal om at området ikke bør utvikles i kommende planperiode. Arealene må vurderes i et mer langsiktig perspektiv, og ikke avsettes til boligformål i denne planperioden. Kommunestyret vedtok i møte at boligområdene i denne omgang tas ut av planforslaget. Rådmannens konklusjon: Boligområdene Monsrud/Dammen/Skydsrud (nr. 13 a f) tas ut av kommuneplanforslaget i tråd med kommunestyrevedtak av Kommuneplan for Frogn oppdateres i tråd med dette.

50 Side 50 Nordre Frogn Bakgrunn: Kommunestyret vedtok at det skal utarbeides en egen kommunedelplan for Nordre Frogn. I aprilmøtet ble det videre vedtatt at foreslåtte nye byggeområder for bolig i området, Kjøyaveien, Brevik S, Slottet, Slottet-Garderveien og del av Slottebråtan (Flaggstangåsen), tas ut av planen og vedtas uten rettsvirkning. Kort oppsummering av innspill: Høringsuttalelser konkret knyttet til byggeområder for bolig som er lagt inn i planen uten rettsvirkning er ikke oppsummert eller vurdert i dette notatet. Spir Arkitekter har på vegne av Elektromontørenes forening bedt om at det inntas i bestemmelsene at detaljregulering kan inngå som en detaljert del av områdereguleringen og behandles samtidig med denne. Rådmannens vurdering Føringer for Kommunedelplan for nordre Frogn vil fastsettes gjennom planprogram. Rådmannen anbefaler at føringer for områdeplan Dal-Brevik, slik de er formulert i høringsforslaget, leggges til grunn. Rådmannen foreslår samtidig at hensynssone felles planlegging for Dal-Brevik tas ut av kommuneplanen. Det innebærer da også at innspillet fra Spir Arkitekter, om at detaljregulering kan inngå som en detaljert del av områdereguleringen, ikke følges opp. Gjennom arbeid med kommunedelplan for Nordre Frogn vil det avklares hvor detaljert kommunedelplanen blir; Om videre utvikling av byggeområder kun krever detaljregulering eller om det fortsatt er større infrastrukturgrep e.l. som bør løses gjennom områderegulering. Rådmannen legger til grunn at det vedtas ny arealdel av kommuneplan for hele kommunen i 2013 med unntak av de boligområdene i Nordre Frogn som det er fremmet innsigelse til. Disse klart avgrensede områdene unntas fra rettsvirkning jfr. Pbl og angis med hvit farge i plankartet. Midlertidig forbud mot tiltak i områder unntatt rettsvirkning I områder som unntas rettsvirkning har vi ingen plan som styrer arealbruken. I medhold av plan- og bygningsloven (pbl) 13-1 kan det vedtas midlertidig forbud mot tiltak (tidligere bygge- og deleforbud) i områder unntatt rettsvirkning. Dette for å hindre tiltak som kan vanskeliggjøre kommende kommunedelplan. Forbudet kan gjelde inntil kommunedelplan er vedtatt, jf pbl Et slikt forbud krever høring. Rådmannen anbefaler at det legges frem en egen sak om dette når kommuneplanen er vedtatt. Resterende deler av nordre Frogn vil angis med arealformål og hensynssoner som vist i høringsforslaget. I samfunnsdelen til kommuneplanen kan det angis at det vil utarbeides en egen kommunedelplan for Nordre Frogn for avklaring av framtidig boligutvikling innen Dal skolekrets.

51 Side 51 Med unntak av nevnte boligområder inneholder høringsforslaget for Nordre Frogn få reelle endringer sammenlignet med gjeldende plan. Det vedtas én samlet plan for hele kommunen, arealdel for hele kommunen er vedtatt i h.h.t. ny planog bygningslov og er angitt med et sett formålstyper og tegneregler samt likelydende planbestemmelser. Rådmannen legger til grunn at arbeidet med en kommunedelplan for nordre Frogn vil kunne medføre et annet forslag til arealplan for området enn det som framgår av foreliggende utkast til arealdel for hele kommunen. Planavgrensing I vedtaket er avgrensing av området som skal tas ut av kommuneplanen angitt som området nord for Bekkevoll Holtbråten Havsjødalen. Området som er vist med rød skravur under vil omfattes av en egen kommunedelplan. Begrunnelse for valgt avgrensing er gitt i samlet saksfremstilling av Området som er vist med rød skravur på kartet vil omfattes av ny kommunedelplan for Nordre Frogn

52 Side 52 Boligområde ved Brevik Gjeldende kommuneplan ( ) Høringsforslag I gjeldende kommuneplan er det satt av et areal til boligområde, fremtidig ved idrettsanlegget på Brevik. Området er regulert til boligformål gjennom reguleringsplan for Brevik, stadfestet Reguleringsplanen (Bergabakken) er imidlertid ikke realisert fordi det ble gjort funn av fornminner (bosetnings- og aktivitetsområde). Se angivelse på reguleringskart til venstre. Kartet viser også avgrensing av hele kommunens eiendom. Fornminnefunnet krever ny regulering og/ eller utgraving før fornminnene kan frigis. MPB vedtok i 2010 at det skulle settes i gang ny regulering basert på at registrert fornminne ikke skulle røres og at hele kommunens eiendom skulle reguleres. Dette planarbeidet er senere satt i bero. I høringsutkastet til ny kommuneplan er deler av regulert område angitt som naturområde grønnstruktur. Bakgrunnen for dette er at området har store friluftskvaliteter, i tillegg til funn av automatisk fredede kulturminner og en utfordrende adkomst. Særlig ved en større utvikling av Dalområdet vil kvalitetene knyttet til stranda på Brevik, Dalsbanen og forbindelsene mellom disse områdene og videre ut i marka være viktig kvaliteter å ivareta. Rådmannen anbefalte å endre arealformål i kommuneplanen for å ivareta viktige verdier for nærmiljøet på Dal-Brevik. Når områdeplangrepet for Dal-Brevik nå er tatt ut av planen og videre utvikling vil avklares gjennom kommunedelplan, anbefaler rådmannen at hele det regulerte byggeområdet for bolig i Bergabakken angis til formålet, som i gjeldende kommuneplan. Hensynssone for friluftsliv justeres tilsvarende. Det tas imidlertid inn som en føring for kommunedelplanarbeidet at en god forbindelse mellom Dalsbanen og Brevikstranda bør bevares. I notat av (sak 13/1) fra rådmannen til Formannskap og hovedutvalg er det antydet at Bergabakken kan bebygges med flere boenheter enn det gjeldende reguleringsplan legger opp til. Det er ønskelig med flere boliger i Dal-Brevik området, gjerne også mindre boenheter tilpasset eldre

53 Side 53 innbyggere og unge i etableringsfasen. Rådmannen anbefalte i notatet at videre framdrift for Bergabakken avventer utfall av behandling av innsigelser til kommuneplanen og politisk vedtak av ny kommuneplan. Rådmannen mener uansett at videre detaljplanlegging bør avvente kommunedelplanen. Mht. lokaliseringsprinsipper for boenheter tilpasset eldre innbyggere og unge i etableringsfasen (kap. 1.2 i planforslaget) kan det diskuteres om Brevik er riktig lokalisering av slike boliger. Rådmannen mener i utgangspunktet at andre arealer i Dal/Brevikområdet er bedre egnet til boligutvikling og at dette bør avklares nærmere gjennom kommunedelplanarbeidet. En alternativ innstilling er derfor at Bergabakken opprettholdes som i høringsforslaget, dels som byggeområde for bolig og dels med formål naturområdegrønnstruktur. Rådmannens konklusjon: Kommunestyret vedtok at det skal utarbeides en egen kommunedelplan for Nordre Frogn. Hensynssone felles planlegging på Dal-Brevik forslås tatt ut av planen. Kapittel 4.1 Omtale av områdeplan Dal-Brevik tas ut. Føringene foreslås justert og videreført som føringer for Kommunedelplan for Nordre Frogn. I aprilmøtet ble det vedtatt at foreslåtte nye byggeområder for bolig i området, Kjøyaveien, Brevik S, Slottet, Slottet-Garderveien og del av Slottebråtan (Flaggstangåsen), tas ut av kommuneplanen og vedtas uten rettsvirkning. I medhold av plan- og bygningsloven (pbl) 13-1 kan det vedtas midlertidig forbud mot tiltak (tidligere bygge- og deleforbud) i områder unntatt rettsvirkning. Dette for å hindre tiltak som kan vanskeliggjøre kommende kommunedelplan. Forbudet kan gjelde inntil kommunedelplan er vedtatt, jf pbl Et slikt forbud krever høring. Rådmannen anbefaler at det legges frem en egen sak om dette når kommuneplanen er vedtatt. I planbestemmelse 24 og 26-1, 2 og 3 tas henvisning til hensynssoner knyttet til byggeområder som nevnt over ut. Føringer for nye boligområder tas også ut av samfunnsdelen (kap 4.2). Hele område regulert til boligbebyggelse i Bergabakken, Brevik, angis til formålet (som i gjeldende plan). Hensynssone bevaring av friluftsinteresser justeres tilsvarende. Alternativ innstilling er gitt i saksfremlegg av

54 Side 54 Seiersten, Ullerud, Dyrløkke Områdeplan: Seiersten, Ullerud, Dyrløkke Bakgrunn: I forslag til ny kommuneplan er det foreslått å legge en hensynssone: krav om felles planlegging over områdene Seiersten, Ullerud, Dyrløkke. Bakgrunnen for hensynssonen er at kommunen ønsker å lage en områdeplan for å løse felles utfordringer i området. Det er ikke sagt hvorvidt det skal utarbeides en stor felles plan, eller flere mindre.totalarealet for hele området som er vist med felles hensynssone er på ca 630 daa. Det er gitt føringer for områdeplanarbeidet. Noen føringer er felles for hele hensynssonen, mens andre føringer gjelder delområder innenfor sonen. Utsnitt av forslag til kommuneplan, Seiersten, Ullerud, Dyrløkke, Holter Kort oppsummering av innspill: Det er kommet inn totalt 7 innspill som berører disse områdene og føringer for områdeplanarbeidet. I hovedsak er uttalelsene positive til områdeplan, og det er også merknader angående føringer for arbeidet. Kommunen har mottatt uttalelser fra regionale myndigheter, organisasjoner, næringsdrivende og en privat. Samtlige regionale myndigheter har uttalt seg positivt til felles planlegging i området, og til føringene som er foreslått. Fylkeskommunen støtter forslagene om å utvikle og fortette områdene Seiersten-Ullerudsletta-Dyrløkke-Holter og videreutvikle Dyrløkke-Holter som Drøbaks andre handelssentrum. Detaljhandel, publikumsrettet service eller arbeidsplassintensive virksomheter bør lokaliseres til Drøbak sentrum eller det andre handelssentrum Dyrløkke-Holter. Fylkeskommunen støtter forslaget om å revurdere Dyrløkke som bussterminal. Det bør vurderes å trekke busstrafikken nærmere sentrum til en terminal i nærheten av Seiersten-Ullerudområdet. Dette kan bidra til redusert busstrafikk i Storgata og mer effektiv transport på tvers i Follo. Fylkesmannen er positiv til områdeplan og fortetting i sentrumsnære områder med god kollektivdekning. Statens Vegvesen anbefaler at trafikale forhold på Holter og Dyrløkke sees i sammenheng i en større områdeplan. Oslo kommune v/bymiljøetaten berømmer kommuneplanens tilslutning til prinsippet om «flerkjernet utvikling av konsentrerte tettsteder med god kollektivdekning» og vektlegger gode gangog sykkelveiforbindelser, trygg sykkelparkering. Denne uttalelsen er av mer prinsipiell karakter, men slutter opp om føringer satt for områdeplanarbeidet.

55 Side 55 Frogn idrettsråd skriver at Seiersten bør oppgraderes til et kompakt idrettsanlegg med idrettshall, stadion og ev. svømmeanlegg og at Ullerud bør skjermes og utvikles for idrettsformål. Frognmarkas venner skriver at de støtter tettstedsutvikling i området Seiersten- Ullerud- Dyrløkke. Frogn Næringsråd legger i sin uttalelse vekt på gode kommunikasjonsløsninger, spesielt rundt Dyrløkke. De skriver at det er behov for bedre trafikkløsninger og avlastning med ny rundkjøring lenger syd i Åsveien. Det er kommet inn en uttalelse fra en privat angående kollektivknutepunkt. Hun skriver at bussknutepunkt innenfor lett gangavstand til Drøbak er viktig, og at bussknutepunkt på Dyrløkke, slik Ruter har ønsket, bør revurderes. Rådmannens vurdering av innspillene Generelt Ingen høringsuttalelser er negative til felles planlegging i området Seiersten, Ullerud, Dyrløkke. Imidlertid er det viktig å være klar over at områdeplanarbeidet får en del konsekvenser for kommunen: 1. Krav om felles planlegging innebærer at det ikke vil bli behandlet andre detaljplaner i området før felles områdeplan er vedtatt. Dette følger av kommuneplanbestemmelse 2.2 : det tillates ikke ny utbygging innenfor gjennomføringssonen før det er utarbeidet en reguleringsplan for hele det angitte området. Dette innebærer at en del prosjekter vil måtte vente på vedtatt områdeplan. Områder som er unntatt fra dette krav om å vente på områdeplan, og hvor det tillates en detaljregulering direkte er listet opp under 26 i høringsforslaget. 2. Planområdet er stort og planarbeidet vil kreve ressurser som går på bekostning av andre leveranser i kommunen. Det første punktet gjør at det er viktig å identifisere prosjekter og tiltak som bør kunne fortsette uten å vente på en vedtatt områdeplan. Et slikt tiltak vil være et nytt helsebygg på Ullerud/ Helsebygg B. I handlingsprogram er det avsatt i overkant av 200 millioner kroner til nytt helsebygg. Det er opprettet en prosjektgruppe, og det arbeides med konseptvalg. Nytt helsebygg forutsetter ny detaljregulering eller eventuelt endring av gjeldende plan. Arbeidet med detaljregulering og nytt helsebygg på Ullerud må kunne fortsette forut for en vedtatt områdeplan. Ullerud har avklarte trafikkforhold og egen avkjøring fra dagens rundkjøring. Den homogene bruken av området med helsetilbud gjør at behovet for en felles planlegging med området rundt heller ikke er like relevant som for øvrige områder innenfor hensynssonen. Videre er det vesentlig at detaljplan for Ullerud vil være kommunens egen plan, og ivareta kommunens behov for å sikre nok omsorgsboliger i Frogn. Det forutsettes godt internt samarbeid for å sikre at pågående arbeid med detaljplan for Ullerud og områdeplanarbeidet ikke kommer i konflikt med hverandre. Som følge av dette anbefaler rådmannen at Ullerud/Helsebygg B tilføyes på listen over detaljplaner som kan utarbeides forut for områdeplanen For å sikre at ikke området fryses over lang tid foreslås det en justering av bestemmelsene for områdeplanarbeidet for Dyrløkke, Ullerud, Seiersten. Det foreslås å åpne for å begynne å behandle detaljplaner innenfor området når områdeplanen er førstegangsbehandlet og sendt på høring. Detaljplanene kan ikke endelig vedtas før områdeplanen er vedtatt, men ved å åpne opp for oppstart av detaljplanarbeid kan en sikre framdrift og forutsigbarhet for viktige aktører i området. Dette kan også bidra til å gi områdeplanarbeidet legitimitet og sikre at private aktørers interesse blir en konstruktiv del av områdeplanarbeidet. Når det gjelder ressursbruk er det rådmannens vurdering at det er riktig og viktig å prioritere dette arbeidet til tross for at dette får konsekvenser for andre oppgaver. Store deler av området har aldri vært gjenstand for en overordnet planlegging, og det er behov for gode, felles løsninger.

56 Side 56 Innspillene fra næringsaktørene understreker behovet for felles løsninger: det bes om rundkjøring for å løse trafikale utfordringer, noe det også er kommet ønske om til næringsområdene i Trolldalen/Holter deponi. Etter rådmannens mening taler dette for at det er behov for å løfte blikket og tenke overordnete gode, trafikale løsninger for områdene på Dyrløkke og i Holterkollveien. Avgrensning Det er ikke kommet inn konkrete innspill knyttet til avgrensningen av hensynssonen, og rådmannen ser ikke grunnlag for å justere denne. Trafikk Innspillene som gjelder trafikale forhold kommer fra næringslivet. Næringsrådet ber om en rundkjøring inn til Drøbak City/Dyrløkke for å avlaste dagens rundkjøring. Statens vegvesen anbefaler at trafikale forhold på Dyrløkke og Holter ses i sammenheng i en større områdeplan. Rådmannen støtter at trafikale forhold bør løses overordnet. Planarbeidet vil avklare om det er behov for flere rundkjøringer eller andre grep og hvilke løsninger som bør velges for å løse utfordringene med adkomst til områdene Dyrløkke. Felles løsninger for trafikk og vei er viktig i hele området. Osloveien, Fv 152 går gjennom planområdet som en nerve og er den viktigste innfartsveien til Drøbak. Det blir viktig å identifisere Osloveiens kapasitet, særlig dersom området skal fortettes. Kapasitet og trafikkmengde på Osloveien vil også bli påvirket av nordre tverrvei, og avlastningen denne vil stå for. Kollektivknutepunkt Regionale myndigheter legger vekt på knutepunktutvikling og fortetting i områder med god kollektivdekning. I forslag til kommuneplan er det sagt at alternativ lokalisering av bussterminal skal vurderes i områdeplanarbeidet. Dette støttes av fylkeskommunen, og en privat uttalelse. Det vil være svært vesentlig å tidlig etablere god dialog med fylkeskommunen/ruter og vegvesenet for å sikre gode løsninger for kollektivdekningen i Drøbak. Dersom flere skal reise kollektivt må det tilrettelegges for at det er enkelt å velge denne transportformen. Idrettsformål Innspillet fra idrettsrådet omhandler Seiersten som idrettspark. Idrettsrådet skriver at idrettsparken bør oppgraderes og eventuelt svømmehall etableres. Disse forholdene håndteres gjennom det pågående arbeidet med detaljplan for Seiersten idrettsanlegg. Planene for Seiersten idrettspark vil ikke påvirkes av områdeplanarbeidet, og detaljplan kan utarbeides og vedtas før områderegulering er utarbeidet. Videre skriver idrettsrådet at Ullerudsletta ikke bør røres, men tilrettelegges for idrettsformål. Dette er i tråd med politisk vedtak, og det er allerede satt som føring for områdeplanarbeidet at Ullerudsletta ikke skal bebygges. Konsekvenser for kommuneplanen Når det gjelder føringer som er satt for områdeplanarbeidet er det rådmannens anbefaling at innspillene medfører enkelte mindre endringer: Det gjøres ingen endringer i føringer som er satt som felles for hele området. I politisk behandling av kommuneplanen ble det satt som føring at ballbanene på Ullerudsletta ikke skal bebygges. Ved en inkurie er en av føringene for Seiersten ikke tatt ut selv om dette følger av det politiske vedtaket. Følgende føring for områdeplanarbeidet på Seiersten utgår:

57 Side 57 Alternativ arealbruk for Ullerudsletta vurderes. Dersom området på sikt skal få annen arealbruk må erstatningsarealer for fotballen finnes Nye rundkjøringer er ønsket fra næringsdrivende, og medfører behov for å spesifisere bedrede adkomstløsninger for Dyrløkke og Holter. Framfor å skrive at det skal etableres rundkjøringer anbefaler rådmannen en noe rundere føring for å tydeliggjøre behovet. Rådmannen anbefaler at føring nr. 2 for Dyrløkke endres fra: Om mulig skille mellom adkomst til boligområder og adkomst til næringsområde. Føringen endres til å lyde: Adkomst til områdene skal bedres og etablering av nye rundkjøringer og avkjøringer skal vurderes. Det bør vurderes å skille mellom adkomst til boligområder og til næringsområde. Innspillene får ikke konsekvenser for arealplankartet. Avgrensningen av hensynssonen blir som vist i høringsforslaget. For å tilrettelegge for at Ullerud /helsebygg B kan realiseres forut for vedtatt områdeplan må dette inn i kommuneplanbestemmelsene. For å ivareta dette tilføyes Ullerud på lista under Det tillates detaljplan direkte for Ullerud/nytt helsebygg. Rådmannens konklusjon: Kapittel 5.2 i rådmannens justerte forslag til ny kommuneplan for Frogn oppdateres slik at følgende føring for områdeplanarbeidet på Seiersten utgår: Alternativ arealbruk for Ullerudsletta vurderes. Dersom området på sikt skal få annen arealbruk må erstatningsarealer for fotballen finnes Følgende føring for områdeplanarbeidet på Dyrløkke-området utgår: Om mulig skille mellom adkomst til boligområder og adkomst til næringsområde. Føringen erstattes av følgende: Adkomst til bolig- og næringsområdene skal bedres. Etablering av nye rundkjøringer og avkjøringer skal vurderes. Separate adkomster til bolig- og næringsområder skal vurderes, både i forhold til optimal trafikkflyt, støy, andre miljøforhold, og trafikksikkerhet. Planbestemmelse 26-1 i rådmannens justerte forslag til ny kommuneplan for Frogn justeres slik at det for Området Dyrløkke, Området Ullerud og Området Seieresten tilføyes at arbeid med detaljplan kan starte når områdeplan er førstegangsbehandlet og sendt på høring. Planbestemmelse 26-1 i rådmannens justerte forslag til ny kommuneplan for Frogn oppdateres slik at detaljplan for Ullerud/nytt helsebygg tilføyes på lista over detaljplaner som tillates direkte før områdeplanen er vedtatt.

58 Side 58 Holter Bakgrunn: I forslag til ny kommuneplan er det lagt ut et nytt boligområde på Holter på ca 54 da. Det er videre foreslått hensynssone: «krav om felles planlegging». Hensynssonen gjelder for både det framtidige boligområdet og det framtidige næringsområdet på Holter. Det er foreslått føringer for områdeplanarbeidet. Det ligger også inne en hensynsone rekkefølgekrav til infrastruktur for Holter Trolldalen. Kort oppsummering av innspill: Det er kommet inn totalt 9 innspill som angår det nye boligområdet på Holter. Flere av uttalelsene er negative til boligbygging på Holter på grunn av konflikt med jordvernet og tap av dyrka mark av god kvalitet. Uttalelsene kommer fra både regionale myndigheter, organisasjoner og foreninger og private. Fylkesmannen fraråder boligbygging på Holter i fordi det vil legge beslag på 30 dekar fulldyrka jord av nasjonal og regional verdi. Alternative boligarealer og fortetting må vurderes før dyrka mark omdisponeres. Drøbak Maratonklubb beskriver viktigheten av sammenhengende friluftsområder og mener utbyggingsplaner for Holter er med på å splitte opp disse. De nevner i tillegg flere næringsområder som også er med på å stykke opp sammenhengende friluftsområder, men disse ligger allerede inne i vedtatte planer. Bondelaget er kritiske til boligbygging på Holter og peker på konfliktnivået mellom næring og boligområder. Som en generell kommentar til kommuneplanen skriver de at den gode målsettingen om jordvern ikke er tilstrekkelig ivaretatt, og at alternativer til nedbygging av dyrka mark ikke er godt nok utredet. Frognmarkas venner mener boligområdet på Holter bør reduseres slik at det ikke berører dyrka mark. Kykkelsrudveien Vel mener Kykkelsrudveien og tilkoblingen til Fv 152 ikke er dimensjonert for økt trafikk. De mener det må settes vilkår om at veien oppgraderes, eller at kommunen selv overtar ansvar for vei og trafikksikkerhet. Bringebærhagen Borettslag, Bringebærsvingen sameie og Bringebærhagen Vel er i en felles uttalelse kritiske til nytt boligområde på Holter. De mener området har en viktig funksjon som buffer mellom eksisterende boligområder og planlagte næringsarealer. Holter Terrasse Vel støtter denne uttalelsen og er negative til nytt boligområde på Holter.

59 Side 59 Det er kommet inn uttalelse fra to private grunneiere i området. En skriver at nye boliger på Holter medfører varig nedbygging av dyrka mark i strid med nasjonale interesser. Avrenningshastighet for nedbør vil øke, dermed økt flombelastning på Storgrava-Årungen-Bunnefjorden, samt økt forurensning. I tillegg vil det bli behov for ny adkomst fra sør, samt utbedret avkjøring fra Fv152. Han er videre tvilende til at området vil bli lite bilbasert. En annen skriver at det er behov for ny adkomst til næringsområdene i Trolldalen/Holter deponi. Det foreslås en 4 eller fem armet rundkjøring ved eksisterende avkjøring til Fugleveien og ny veitrasè gjennom feltet opp til Kykkelsrud, og videre opp til Måna. Videre bes det om en avklaring av eiendom i Åsveien 32 som er foreslått som rent næringsareal i kommuneplanen. Eierne ønsker å endre status til bolig eller blandet formål bolig/næring fordi det er vanskelig å skaffe leieinntekter til rene næringslokaler. Rådmannens vurdering av innspillene Mottatte innspill knytter seg særlig til følgende forhold: - Nedbygging av dyrka mark - Utfordringer ved dagens trafikksituasjon - Tap av grønn buffer/konflikt mellom bolig og næring. Innspillene medfører også at områdeavgrensingen bør vurderes nærmere. Nedbygging av dyrka mark. Det første punktet er på mange måter av generell karakter. Og mange av innspillene som gjelder Holter kommenterer også øvrige foreslåtte boligområder i kommuneplanen. Fylkesmannen har fremmet innsigelse til en rekke av boligområdene som ble lagt ut i høringsforslaget. Flere av innsigelsene var begrunnet med tap av dyrket mark. Fylkesmannen har ikke fremmet innsigelse mot boligområdet på Holter. Rådmannen mener at flere av innspillene handler om det samlede tap av dyrka mark og friluftsarealer som følge av de foreslåtte boligområdene i høringsutgaven. På grunn av innsigelser er mange av disse områdene uaktuelle for boligbygging i denne omgang. Etter rådmannens vurdering må dette vektlegges når innspill mot Holter skal vurderes. Bondelaget skriver at planforslaget innebærer tap av 240 da dyrket mark. De fleste av disse arealene er nå gått ut som boligarealer i kommuneplanen som følge av innsigelse. Tapt dyrket mark på Holter er 30 da. Arealet er begrenset og ikke helt optimalt i forhold til drift. Kvaliteten er imidlertid god. Konsekvensen av tapt jordbruksareal ble vurdert til konsekvens -1 (skala: +2-2) i konsekvensanalyse til kommuneplanen. Området er godt egnet for boligformål og det er rådmannens vurdering at det samlet sett vil være en god løsning å omgjøre området til boligformål. Negativ konsekvens av tapt jordbruksarealet er mindre enn de positive effektene av å etablere et sentrumsnært boligområde på Holter. Trafikk Et nytt boligområde på Holter vil medføre økt trafikk og behov for nye og bedre trafikkløsninger. I forslagsstillers konsekvensvurdering er det beskrevet at reguleringen for Kykkelsrudveien ivaretar dette forholdet. I reguleringsplanen Holter Gislerud vedtatt , er det vist en justert kurvatur av Kykkelsrudveien og påkjøring på Fv 152. I bestemmelsene er det sagt at krysset må kanaliseres etter en detalj- byggeplan godkjent av Statens Vegvesen.

60 Side 60 Etter rådmannens vurdering vil det være naturlig at det også vurderes andre løsninger for kryssløsning mellom Kykkelsrudveien og fv 152 og påkopling til fv 152 i sør. For å være sikker på at dette hensynet ivaretas er det lagt inn en hensynssone: Infrastruktursone over de nye områdene. Det bør også beskrives at krysset Kykkelsrudveien/ Fv 152 skal oppgraderes før framtidig boligområde og næringsområde på Holter kan etableres. Gang- og sykkelvei må også være etablert. Konflikt mellom bolig og næring Det tredje forholdet knytter seg til verdien av å ha en buffersone mellom eksisterende boligområde og nye næringsarealer. Rådmannen ser at det potensielt kan bli interessekonflikt, og at bolig /næring kan være en vanskelig kombinasjon- avhengig av hva slags type næring som etableres på Holter. Denne potensielle konflikten er forsøkt unngått gjennom føringer for felles områdeplan på Holter. Det er blant annet sagt at det skal avsettes en grønn buffersone mellom næring og bebyggelse der type næring som finnes/tillates medfører støy eller på andre måter ikke bør ligge nær boligbebyggelse. Det er ikke sagt noe om hvor stor en slik buffersone må være. Størrelsen på buffersonen avhenger av konfliktnivået og støynivået. Det er også sagt at det skal vurderes hvilke områder innen hensynssonen som er best egnet for framtidig bolig og næringsbebyggelse. En slik vurdering vil inngå i et planarbeid, og bidra tilå redusere konfliktnivået mellom næring og bolig. Det kan virke urimelig at de som skal planlegge boligområdet også må planlegge/regulere hele det framtidige industriområdet. Rådmannen mener likevel at den potensielle interessekonflikten mellom næring og bolig (også belyst gjennom mottatte innspill) understreker behovet for å se på området helhetlig, vurdere arealformål i sammenheng og løse felles utfordringer gjennom en større plan. På samme måte som for Dyrløkkeområdet gis det tydeligere føringer for vurdering av adkomstforhold til området, god trafikkflyt og vurdering av behov for separering av trafikk til nærings- og boligområder, særlig med fokus på myke trafikanter Avgrensing av planområdet Innspillene fra næringsaktør Frank eiendom understreker behovet for felles, gode løsninger for de eksisterende næringsarealene på Holter. Det fremgår av planbestemmelse 24 at fremtidig næringsareal på Holter Trolldalen ikke kan videreutvikles før omlegging av fv 152 gjennom Trolldalen er gjennomført, med ny kryssløsning og tilfredsstillende gang- og sykkelvei. Hensynssonen for Holter Trolldalen er ved en glipp ikke trukket helt ned til Fugleveien og den gamle eksisterende planen for Trolldalen industrifelt i arealplankartet. Rådmannen anbefaler at hensynsonen benevnes Holter Tomta - Trolldalen. Frank eiendom beskriver at dagens adkomst til Holter området (Holterkollveien) er uholdbar. Rådmannen er enig i at det er behov for en fornyet, helhetlig plan for området med gode trafikale løsninger for adkomst fra Åsveien, og interne veier på området. Holter deponi ble brukt for deponering av masser i forbindelse med Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 1. Holter deponi kan også være aktuelt for deponering for byggetrinn 2. Et alternativ kan være at det utarbeides en ny plan for Holter for deponering av nye masser fra byggetrinn 2 for Oslofjordforbindelsen. En anleggsvei som etter bruk kan oppgraderes til en ny adkomstvei til området kan være en del av planen. Holter deponi kan ikke videreutvikles, ut over rammer for reguleringsplanen, før ny adkomst fra fv. 152 i sør er regulert og etablert.

61 Side 61 Vurdering av arealformål for eiendommen i Åsveien 32 vil kunne inngå i et slikt planarbeid. Områdene er i all hovedsak privat eiendom, kommunen eier også enkelte eiendommer. Blant annet området for bussgarasjene/bussopplaget som festes bort til Norgesbuss. Næringsliv Frank eiendom ber om en avklaring av formål for Åsveien 32, og ber om at formålet endres til bolig eller delt formål næring/bolig. Rådmannen mener det ikke er ønskelig med et rent boligbygg mellom Åsveien og næringsarealene i bakkant, og vil derfor ikke anbefale at eiendommen gis rent boligformål. Konsekvenser for kommuneplanen Boligområdet på Holter frarådes av fylkesmannen, men de fremmer ikke innsigelse. Mange øvrige boligområder som ble foreslått i høringsutgaven er utgått på grunn av innsigelser. Rådmannen mener at det samlede tapet av dyrka mark som følge av kommuneplanen vil bli lite, og selv om det er god kvalitet på jordbruksarealet er området lite, og dermed ikke optimalt i forhold til drift. Områdets sentrale plassering gjør det godt egnet for boligbygging, og rådmannen mener at negative konsekvenser ved tap av jordbruksareal er mindre enn de positive konsekvensene ved å utvide det eksisterende, etablerte boligområdet på Dyrløkke/Holter. Rådmannen anbefaler at det legges til en ekstra hensynssone: rekkefølgekrav, infrastruktur for å sikre at Kykkelsrudveien får en god og trafikksikker utforming før det bygges boliger og næring på Holter. Det er også viktig at hensynet til myke trafikanter blir godt ivaretatt. Hensynssonen Holter Trolldalen justeres slik at den samsvarer med rekkefølgebestemmelsen. Rådmannens konklusjon: Føringer for områdeplanarbeid suppleres som følger; Gjennom planarbeidet kan formål som angitt i kommuneplanen justeres. Hovedadkomst til næringsområdene skal vurderes særskilt. Trafikk til næringsområdene skal ikke være til belastning for eksisterende eller framtidig bomiljø i området. Skolevei vektlegges særskilt. Hensynssone med rekkefølgekrav Holter Trolldalen benevnes Holter Tomta Trolldalen og legges over hele området, som beskrevet i høringsutkastet. Planbestemmelse 24 suppleres med rekkefølgekrav: Framtidig bolig og næringsareal på Holter-Tomta kan ikke utvikles før følgende er etablert: krysset Kykkelsrudveien x fv 152 er oppgradert. Krysset må kanaliseres etter en detalj- / byggeplan godkjent av Statens Vegvesen. Alternativer til regulert kryss skal vurderes. gang- og sykkelvei langs Kykkelsrudveien skal være etablert før det gis ferdigattest til nye boliger på Holter. alternativ til adkomst til næringsarealet via Kykkelsrudveien kan være fra Holter deponi i sør. Holter deponi kan ikke videreutvikles (ut over det reguleringsplanen hjemler) før ny adkomst fra fv. 152 i sør er regulert og etablert. Alternativ innstilling er gitt i saksfremlegg av

62 Side 62 Brunskogen Bakgrunn: I forslag til ny kommuneplan er det foreslått å legge ut to delområder med formål framtidig boligområde. De to arealene er på om lag 10 daa hver. Øvrig arealer utgjør ca 70 daa. Disse er vist med formålet naturområde, grønnstruktur i kommuneplanforslaget. Det er gitt føringer for framtidig detaljregulering av området. Kort oppsummering av innspill: Det er kommet inn 9 ulike innspill der Brunskogen er omtalt. Innspillene kommer fra både privatpersoner, organisasjoner og foreninger. I tillegg har kommunen mottatt en underskriftsaksjon med 1400 underskrifter Regionale myndigheter har i liten grad uttalt seg om Utsnitt av forslag til kommuneplan, Brunskogen Brunskogen. Fylkeskommunen påpeker, som kulturminnemyndighet, at tunet på Tverkjegla bør avsettes med hensynssone bevaring av kulturmiljø i forbindelse med en regulering til boligbygging i Brunskogen. Samtlige øvrige innspill er protester mot boligbygging i Brunskogen. Drøbak Montessori barnehage, Frognmarkas venner, Norsk ornitologisk forening og Boligsameiet Flatåsen I, II, III og IV påpeker verdien av Brunskogen som nærskog og 100- metersskog og betydning av dette for rekreasjon, friluftsliv og folkehelse. Det påpekes i innspillene at skogen er mye brukt, og at verdien av skogen vil forringes dersom skogen blir mindre. Barnehagen påpeker verdien av naturlige lekearealer i barnehagens pedagogiske virksomhet. Verneforeningen og boligsameiet fremhever betydningen av skogen som grønn ramme og bakteppet til gamle Drøbak. Boligsameiet uttrykker i tillegg bekymring for at eksisterende kvaliteter ved dagens boligområder vil forringes, og er skeptiske til hvordan adkomst til områdene kan løses. Norsk ornitologisk forening skriver at furuskogen er viktig, men at det ikke er spesielle rødlisetarter her. Grunneiere og private har uttalt seg både samlet og enkeltvis. Kommunen har mottatt fire uttalelser fra private/grunneiere. I tillegg har aksjonen «Bevar Brunskogen» levert et innspill som ved innsendelse til kommunen var signert av 1409 personer. Aksjonen har fortsatt som aksjon på facebook etter at frist for innspill til kommunen gikk ut. Aksjonsgruppen ønsker å bevare Brunskogen som friareal og mener utbyggere og tomteeiere har fått for stort gjennomslag i kommuneplanen på bekostning av miljø og kommunens øvrige innbyggere. Øvrige uttalelser fra private omtaler i stor grad samme forhold som tidligere nevnt. Frekvens av bruk: Skogen brukes mye, av mennesker og dyr. Brunskogen utgjør en viktige silhuett for Drøbak. Én skriver at leiligheter i Brunskogen vil bli dyre og at boligbygging bør skje andre steder i kommunen, der det vil være mulig å bygge rimeligere leiligheter. Videre anbefales det at kommunen heller bør kjøpe/ekspropriere skogen. Én uttalelse beskriver skogens størrelse som viktig for å fungere som leveområde for dyr. En reduksjon av totalarealet vil redusere det utnyttbare arealet mer enn den faktiske reduksjonen tilsier.

63 Side 63 Rådmannens vurdering av innspillene: Med unntak av et innspill fra fylkeskommunen kommer samtlige innspill fra lokale organisasjoner og privatpersoner i Drøbak. Samtlige av disse er mot boligbygging i Brunskogen. Forholdene som er påpekt er særlig grad av bruk. Det fremheves at Brunskogen er et viktig rekreasjonsområde, og blir mye brukt av både skoler, barnehager og private. Dette forholdet er grundig vurdert i bakgrunnsnotatet for konsekvensutredning Brunskogen (vedlegg 7 til høringsutkastet). I følge grunnlagsnotatet og konsekvensutredning undervurderer tiltakshaver grad av bruk og konfliktnivå i innsendt konsekvensutredning. Konfliktnivået mellom ønsket tiltak (boligbygging) og blant annet barn og unge er høyere enn utbygger har beskrevet. Rådmannen vurderer at innspillene som omtaler grad av bruk ikke er nye forhold sammenlignet med tidligere KU, men at det bør vektlegges at flere har valgt å poengtere nettopp dette. Flere innspill er kritiske til at samlet skogsareal reduseres ved tiltaket. Det påpekes flere uheldige forhold ved dette: Samlet verdi av skogen både som rekreasjonsområde og naturområde vil forringes ved en reduksjon, og konsekvenser for dyr kan bli uforholdsmessig stor ved en reduksjon. Dette forholdet, spesielt knyttet til rekreasjonsverdi og opplevelse av å være i skogen ble vurdert i bakgrunnsnotatet til konsekvensutredning av tiltaket. Det er vanskelig å fastslå med sikkerhet hvor stor utbygging Brunskogen tåler før områdets kvaliteter forringes. Rådmannen vurderer at innspillene som omtaler faren for forringelse av hele skogen ved en reduksjon ikke er nye forhold, men støtter opp om vurdering i rådmannens tidligere konsekvensutredning. Konsekvenser for dyreliv ved en reduksjon av skogen er ikke spesielt vektlagt i tidligere vurdering. Det er ikke registrert rødlistearter eller prioriterte naturtyper i Brunskogen. Det finnes lite registreringer av dyrelivet her. Konsekvensene for dyrelivet i Brunskogen er vanskelig å vurdere, og etter rådmannens vurdering ikke av avgjørende betydning. Generelt er grønne korridorer og forbindelser viktigere leveområder for dyr framfor isolerte områder. Området utgjør imidlertid det største utmarksområdet innen bebyggelsen i Drøbak og er blant annet beite- og tilfluktssted for rådyr og leveområde for fugl. Rådyrbestanden er generelt redusert de siste årene, men det lever fortsatt en del dyr i tettbebyggelsen i Drøbak. Brunskogen har stor lokal verdi for rådyrene og bidrar til å opprettholde bestanden av rådyr i tettbebyggelsen. Med henvisning til naturmangfoldlovens krav til helhetlig vurdering og økosystemtilnærming vurderer rådmannen at konsekvensene på rådyrbestanden i Frogn kommune samlet ved å bygge ned deler av Brunskogen ikke er vesentlig. Boligbygging av deler av Brunskogen kan således ikke sies å ha vesentlig større negativ effekt enn tap av andre grønne områder inne i tettbebyggelsen. Silhuettvirkningen og Brunskogens betydning som grønt bakteppe for Drøbak by er fremhevet i to av høringsinnspillene. Forholdet er vurdert under tema fjernvirkning i bakgrunnsnotat for konsekvensutredning. Fjernvirkningen er størst for tiltak i delområdet bak Flatåsen da området er eksponert både mot sjøen og Drøbak sentrum. I innspillene er det ikke skilt mellom de to delområdene. Rådmannen mener hensynet til silhuettvirkning er vurdert tidligere, og at innspillene slutter opp om tidligere konklusjon i konsekvensutredningen. Forhold knyttet til nærvirkning og utfordringer med adkomstforhold er nevnt i innspillet fra Flatåsen boligsameie. Forholdet er tidligere vurdert under tema nærvirkning i bakgrunnsnotat for konsekvensutredning. Utfordringen med å etablere en god adkomst gjelder spesielt delområdet bak Flatåsen. Boligsameiet påpeker også at det allerede i dag er utfordringer og begrensninger knyttet til adkomst. Rådmannen vurderer at forhold knyttet til nærvirkning og adkomst allerede er belyst i konsekvensutredningen, men at dagens utfordringer i liten grad er belyst. Rådmannen mener det vil være fornuftig at ved en eventuell ny boligbygging må det etterstrebes å finne helhetlige, gode

64 Side 64 løsninger for adkomst til både eksisterende og nye boligområder. Slike forhold vil belyses i en eventuell reguleringsplan. I et av innspillene skrives det at leiligheter i området trolig vil bli dyre, og at boligbygging bør skje andre steder der det vil være mulig å bygge rimeligere leiligheter. Rådmannen vurderer at innspillet ikke tidligere er vurdert, men at hensynet heller ikke er av avgjørende betydning. Det er et mål at 80 % av nye boliger skal være leiligheter eller rekkehus. Ny bebyggelse bør ligge sentrumsnært. Det vil, dersom det er ønskelig, være anledning til å sikre variert boligbygging ved at en viss andel av boligene skal bygges som mindre leiligheter. Varierte boligstørrelser er et viktig grep for å sikre flere innpass på boligmarkedet. Konsekvenser for kommuneplanen. Rådmannen vurderer at det er kommet fram få nye forhold i mottatte innspill. Etter rådmannens oppfatning er det i liten grad kommet innspill som ikke tidligere er belyst i bakgrunnsnotatet for konsekvensutredningen. Rådmannen var skeptisk til boligbygging i Brunskogen, og i KU-notatet konkluderes det med å anbefale at hele brunskogen sikres gjennom arealformål, grøntstruktur Rådmannens innstilling til kommuneplanen var likevel å legge det nord/østre området ut på høring. Området ble vurdert til å gi mindre negative konsekvenser for bruk, eksponering og tap av naturkvalitet enn det andre området. De fleste hensyn som er omtalt i innspillene er forhold som også ble påpekt før forslag til kommuneplan ble vedtatt av kommunestyret. Det er altså ikke kommet frem nye hensyn som må vurderes selvstendig og på nytt, men det er rådmannens oppfatning at grad av engasjement bør vektlegges ved vurdering av innspillene. Rådmannen mener at antall underskrifter bør tillegges vekt. I tillegg bør det vektlegges at samtlige lokale innspill er knyttet til ønsket om å bevare Brunskogen som friareal. Svært mange har skrevet under på at de ønsker å bevare Brunskogen, og er negative til boliger i området. Dette kan tale for at kommunestyret bør revurdere formålet for arealene i Brunskogen. Basert på den brede mobiliseringen og lokalt engasjement mot boligbygging i Brunskogen, og med henvisning til rådmannens tidligere uttrykte skepsis i KU-notatet, er det rådmannens vurdering at kommuneplanforslaget bør endres og at hele Brunskogen bør vises med formål, naturområde, grønnstruktur i ny kommuneplan for Frogn. Ingen av innspillene skiller mellom de to områdene, og alle innspillene må dermed betraktes som å gjelde begge de foreslåtte boligområdene. Rådmannen har tidligere innstilt på å høre et av boligområdene. Basert på høringsinnspill anbefaler rådmannen at begge områder foreslått til framtidig boligområder heller vises som naturområde, som Brunskogen for øvrig. Rådmannens konklusjon: Kapittel 3, 5.1 Brunskogen avsnitt 2 endres til : Brunskogen skal sikres som grøntområde for framtidige generasjoner og har formål grøntstruktur, naturområde. Føringer for framtidig detaljregulering utgår. Arealplankart i rådmannens justerte forslag til ny kommuneplan for Frogn oppdateres slik at Brunskogen i sin helhet vises som grøntstruktur, naturområde. Planbestemmelse 26-2 i rådmannens justerte forslag til ny kommuneplan for Frogn oppdateres slik at Brunskogen utgår fra liste, krav om felles planlegging, detaljregulering.

65 Side 65 Alternativer til innstillingen: Konsekvenser og konfliktnivå ved boligbygging er ulikt for de to delområdene. Det kan derfor være et alternativ til innstillingen å tillate en begrenset boligbygging i det delområde som gir minst negative konsekvenser i form av fjernvirkning, tap av rekreasjonsområde og naturkvalitet. dvs delområdet lengst mot nordøst/nærmest Tverrkjegla. Tiltaket vil stride mot samtlige innkomne lokale høringsinnspill, men konflikter knyttet til nærvirkning for eksisterende boligområder, og fjernvirkning/silhuettvirkning er begrenset ved tiltaket. Ved å tilpasse avgrensingen av området til terreng og kvaliteter knyttet til Tverkjegla gård, og også sette vilkår om utnyttelsesgrad, høyder og utforming kan dette likevel være en akseptabel løsning. Det vestre området bør etter rådmannens vurdering ikke tillates utbygd. Bebyggelse i området vil ha store fjernvirkninger, legge beslag på en viktig del av Brunskogen mht rekreasjonsverdi og vil dessuten forringe Flatåsens kvaliteter. Det foreslås at et område på 13 da med avgrensning som vist på illustrasjon til høyre vises med formålet framtidig boligformål i ny kommuneplan for Frogn. Nordre del av Brunskogen, som vist i kartutsnitt, gis formål framtidig boligområde. Følgende føringer for framtidig detaljregulering av området innarbeides i planbestemmelsene: Maks 35 boliger/ boenheter tillates Variasjon i boligtyper: 1/3 av de nye boligene skal være leiligheter på under 60 m2 Tunet og områder rundt Tverrkjegla gård vises med hensynssone bevaring av kulturmiljø. Adkomster til Brunskogen bevares Variasjon i takhøyder Krav om materialbruk og mørke farger i fasade Vern av enkelte trær og andre verdifulle naturkvaliteter mellom bebyggelsen innenfor planområdet Utomhusplan i egnet målestokk for hele området bør inngå i reguleringsplanen. Alternativ 2 Det er ikke belyst nye, ikke tidligere vurderte forhold i mottatte innspill knyttet til Brunskogen. Videre utvikling av Brunskogen skjer i tråd med høringsforslaget til kommuneplan for Frogn, men med visse justerte føringer for planarbeidet: Følgende føringer for framtidig detaljregulering av området innarbeides i planbestemmelsene: Det skal sikres variasjon i boligtyper, og minst 1/3 av de nye boligene skal være leiligheter på under 60 m2 Tunet og områder rundt Tverrkjegla gård vises med hensynssone bevaring av kulturmiljø. Adkomster til Brunskogen bevares Variasjon i takhøyder Krav om materialbruk og mørke farger i fasade

66 Side 66 Vern av enkelte trær og andre verdifulle naturkvaliteter mellom bebyggelsen innenfor planområdet Utomhusplan i egnet målestokk for hele området bør inngå i reguleringsplanen. Nye adkomstveier og trafikkløsninger skal sikre gode løsninger for både eksisterende og nye boligområder. Øierudåsen og Øierud SØ Kommuneplan Kommuneplan på høring Bakgrunn Øierudåsen og Øierud SØ er i høringsutkast til kommuneplan foreslått konvertert fra område for fritidsbebyggelse, eksisterende til område for boligbebyggelse, fremtidig. I høringsutkast til kommuneplan for Frogn ligger det følgende hensynssone og rekkefølgekrav for Øierudåsen: «Fritidsbebyggelse på Øierudåsen tillates ikke omdisponert til bolig før omlegging av fv 152 gjennom Trolldalen er gjennomført med ny kryssløsning og tilfredsstillende gang- og sykkelvei, samt nordre Tverrvei fra Åsveien til Vestbyveien med tilhørende gang- og sykkelvei er etablert.» Kort oppsummering av innspill Tre høringsparter ønsker Øierudåsen bevart som område for fritidsbebyggelse slik det er i dag. De er skeptiske til etablering av tverrvei og dersom denne etableres er vei i Trolldalen (alt. 2) ønsket. Rådmannens vurdering Nordre tverrvei gjennom Trolldalen (alt. 2 i høringsutkastet) vil ikke være tilfredsstillende adkomstvei for konverteringsområdet Øierudåsen. Med tverrvei i Trolldalen bør Øierudåsen fortsatt være område for fritidsbebyggelse, slik det ligger inne i kommuneplan I dag har området to avkjørsler fra Vestbyveien; begge er smale og uoversiktlige. Avkjørselen lengst vest er svært bratt og ligger i en sving. I høringsutkast til kommuneplan ble det satt krav om at gang- /sykkelvei langs Vestbyveien er etablert fra kryss tverrvei/vestbyveien til Sogsti skole før Kolstad V kan utvikles. Dette må også gjelde for Øierudåsen dersom området skal omdisponeres til bolig. Det må tilrettelegges en trygg skolevei til Sogsti skole før man kan tillate boligbebyggelse på Øierud. Ved utvikling av Kolstad bør det legges opp til at internveiene på feltet kan knyttes til Øierud. Alternativ innstilling for nordre tverrvei er østre trasé. Dersom det innstilles på denne traseen (alt. 1 i høringsutkastet), må det vurderes om det er mulig å knytte alle tomtene på Øierudåsen-feltet til nordre tverrvei via nytt boligområde på Kolstad.

67 Side 67 Rådmannens konklusjon: Målformuleringer i kapittel 5.5 om konvertering av fritidsbebyggelse tas ut av kommuneplanen. Hensynssone med rekkefølgekrav om konvertering av Øierudåsen under planbestemmelse 24 tas ut av kommuneplanen. Øierudåsen tilbakeføres til område for fritidsbebyggelse og med avgrensing slik det ligger inne i kommuneplan Nytt boligområde på Øierud SØ tas ut av planen. En enkelteiendom opprettholdes som i høringsforslaget. Alternativer til innstillingen er beskrevet i saksfremlegg av Nordre Elle Kommuneplan Kommuneplan på høring Bakgrunn I kommuneplan for Frogn er det krav om etablering av tverrvei før Nordre Elle og Klommestein kan utbygges (rekkefølgebestemmelse). Begrunnelsen for dette er at begge utbyggingsområder vil bidra til økte trafikkmengder i Vestbyveien og Sogstiveien. Rekkefølgebestemmelsen for Nordre Elle er opprettholdt i høringsutkast til kommuneplan og lyder som følger: «Framtidig boligområde på Elle N kan ikke utvikles før omlegging av fv 152 gjennom Trolldalen er gjennomført, med ny kryssløsning og tilfredsstillende gang-/sykkelvei, nordre tverrvei fra Åsveien til Vestbyveien med tilhørende gang- og sykkelvei er etablert, ny adkomst til boligområde på Nordre Elle fra Vestbyveien er planlagt gjennom felles regulering og etablert (nordre del av søndre tverrvei), samt gang- og sykkelvei fra Nordre Elle fram til Sogsti skole.» Kort oppsummering av innspill Utbyggere av Nordre Elle, Kolstad og Klommestein har gitt innspill til Nordre Elle. Innspillet er av en positiv karakter. Utbyggerne har også uttalt seg i forbindelse med utnyttelsesgraden for områdene og mener denne bør økes til 35 % for tett/lav bebyggelse og inntil 45 % for områder med etasjebygg. Rådmannens vurdering Når det gjelder utnyttelsesgraden for boligområdet Nordre Elle, mener rådmannen dette må håndteres i en detaljreguler. En trafikksikker adkomst til området må sikres via ny tverrvei fra Åsveien til Skiphelle. Det skal etableres gang-/sykkelvei langs ny tverrvei, og myke trafikanter må sikres trygg fremkommelighet på tvers av tverrveien og internt i området.

68 Side 68 Nordre Elle settes av som boligområde, fremtidig. Det settes rekkefølgekrav om adkomst via ny tverrvei. Det skal etableres gode og trygge gang-/sykkelforbindelser til Sogsti skole, barnehage på Klommestein og til Ridesenteret. Det skal tas hensyn til kulturminner ved utbygging av boliger på Nordre Elle. Støyskjermende tiltak mot søndre tverrvei må vurderes i detaljreguleringen. Det legges ikke opp til etablering av ny barnehage på Nordre Elle. Rådmannens konklusjon: Arealplankart i ny kommuneplan for Frogn viser Nordre Elle som fremtidig boligområde, og er en videreføring av kommuneplan Det er ingen endring i forhold til høringsforslaget. Alternativer til innstillingen Ingen alternative innstillinger. Klommestein skog Kommuneplan Kommuneplan på høring Bakgrunn Klommestein skog er i høringsutkast til kommuneplan gitt følgende formål: fremtidig bolig, offentlig formål barnehage fremtidig og grønnstruktur - friområde, fremtidig. Ny tomt for barnehage, som oppfyller alle lokaliseringskriterier for barnehage, er lagt sør for boligområdene på Klommestein. Grønnstrukturen gjennom området er viktig for bevaring av lokalt naturmiljø; stier, gapahuk osv. Det skal etableres sone for «stop & drop» ved Vestbyveien for henting/levering av barn til Sogsti skole og ny barnehage på Klommestein. Kort oppsummering av innspill Det er kommet to høringsuttalelser til utvikling av Klommestein skog. Grunneier ønsker området avsatt med boligformål og at friområde bør få sin avgrensning gjennom detaljregulering. Arealer til barnehage ønskes koordinert mellom Klommestein, Kolstad og Nordre Elle. Utbygger av Klommestein ønsker adkomst fra ny tverrvei. En annen uttalelse påpeker at området ved gapahuken som barnehagene bruker, er for lite med svært trang adkomst. Rådmannens vurdering

69 Side 69 Rådmannen mener en barnehage på nedre del av Klommestein oppfyller alle lokaliseringsprinsipper for barnehage, jfr. barnehagemeldingen og ref. hvor det står i planen goså: Nær boligområder, men uten at trafikk til barnehagen går gjennom boligområde Biladkomst via gjennomfartsvei Trafikksikker adkomst fra boligområdene, gang- og sykkelvei Nærhet til skole (fremmer at foreldre går/sykler for å følge barnehagebarn sammen med større søsken framfor å kjøre) Nærhet til skogområde egnet for barnehagebruk Gode lysforhold mv Om adkomst til boligene på Klommestein skal foregå fra ny tverrvei eller fra Skorkebergåsen kan vurderes gjennom detaljreguleringen. Adkomst til ny barnehage kan foregå via ny «stop & drop» sone ved nordre tverrvei. Denne kan i fremtiden tenkes etablert pendlerparkering og busstopp når det kommer bussrute langs nordre tverrvei. Nordre tverrvei og «stop & drop» sone må vurderes i detaljplan. Det skal sikres trafikksikker gangadkomst fra Sogsti skole til ny barnehage, og ned til av og påstigningssone ved Vestbyveien. Det bør beholdes et grønt belte, som buffer, mellom nordre tverrvei og barnehagen. Ved detaljplanlegging skal det vurderes om det også er hensiktsmessig å etablere avog på stigningssone, pendlerparkering og busstopp i denne sonen, men slik at det fortsatt er tilstrekkelig avstand og grønnstruktur for skjerming av barnehagen. Klommestein settes av til bolig, barnehage og friområde slik det er vist i høringsutkast til kommuneplan Det settes av areal til «stop & drop» sone langs Vestbyveien for levering/henting av barn til Sogsti skole og ny barnehage på Klommestein. Friområde med gapahuk på Klommestein skal bevares og sikres fremtidig bruk når utvikling av området finner sted. Rådmannens konklusjon: Arealplankart i ny kommuneplan for Frogn viser Klommestein med formål fremtidig bolig, offentlig formål barnehage, fremtidig og grønnstruktur - friområde, fremtidig slik det er vist i høringsutkast til kommuneplanen. I detaljplanlegging skal det vurderes å også etablere av- og påstigningssone øst for barnehageareal på Klommestein skog. Adkomst til boligområdene på Klommestein skog løses også gjennom detaljregulering og kan gjøres fra eksisterende veisystem. Alternativer til innstillingen er beskrevet i saksfremlegg av Museumsskogen Fylkesmannen ser positivt på at framtidig boligområde i Museumsskogen/ Ødegården skog er endret tilbake til LNF i høringsforslaget. Rådmannen tar innspillet til etterretning.

70 Side 70 Fritidsbebyggelse Planforslaget åpner for ny hyttebebyggelse i «kommuneskogen» på Hallangen. For øvrig opprettholdes hytteområdene på øyene (Søndre Langåra, Lågøya, Aspon), på Hallangen (Strandmyr, Kommunefeltet, Tiurlia, Langebåt, Båtstø, Marikova, Spervikområdet, Holmen, Indre Hallangspollen, Kleiva og Segelckefeltet) og Drøbak Sør (Elleodden, Leium, Nordre Ekeberg, Søndre Ekeberg og Solberg) som reine hytteområder. Her åpnes det ikke for bruksendring til bolig og områdenes spredte utbyggingsstruktur skal opprettholdes. Dispensasjonspraksis holdes restriktiv. Ulovlige forhold følges opp. Allmenheten skal ha god tilgang gjennom områdene; Stier gjennom områdene, ut i marka og ned til sjøen opprettholdes. Framkommelighet langs sjøen (kyststi) skal sikres så nær strandlinjen som mulig. Nye tiltak på eiendommene skal ikke medføre vesentlig økning i den private sonen rundt hyttene. Kun et nytt hytteområde foreslås konvertert fra hytter til helårsboliger i planforslaget; Øierudåsen. Gjeldende plan åpner for konvertering av hytter til helårsboliger i Gylteåsen. En ny vurdering tilsier at området ikke er «modent» for konvertering og er i planforslaget tatt inn som hytteområde igjen, med føringer for videre utvikling av hyttene. Øvrige «konverteringsområder» i gjeldende plan opprettholdes i planforslaget, med noe justerte planbestemmelser blant annet i h.h.t. ny planlov. Gylteåsen Bakgrunn Gylteområdet er i kommuneplan lagt ut som et fremtidig boligområde. Erfaringen er at konvertering fra hytte- til boligformål er vanskelig å gjennomføre. Området vurderes ikke som «modent» for konvertering ennå og er i høringsforslaget lagt ut som område for fritidsformål igjen. I samfunnsdelen, Del 3, kap 3.6 er det angitt at «tiltak på eiendommene må ikke plasseres slik at det hindrer framtidig utvidelse av veinettet». Området utgjør en viktig framtidig boligressurs, og kan vurderes inntatt for konvertering ved en seinere rullering av kommuneplanen. Kort oppsummering av innspill: Det er kommet seks innspill til området. Akershus fylkeskommune mener tilbakeføring av Gylteåsen til eksisterende fritidsbebyggelse er en fornuftig avgjørelse. Oslofjorden Friluftsråd er enig i at Gylteåsen forblir hytteområde og mener mer trafikk på smale veier er negativt for områdets/ veienes bruk av turgåere. Gylteåsen vel mener: 17-2 må endres slik at tillatt BYA settes inntil 20 %. Begrunnelse: mange ønsker å bygge på hytta og trenger mer plass til å samle flere generasjoner.

71 Side 71 Maks 40 m 2 på uteplass er for snevert ( ) Begrunnelse: Kupert terreng krever mer plass til trapper og terrasser. Uteplass er normalt ikke søknadspliktig og oppleves som unødvendig inngripen. Rett til å føre opp «mindre frittliggende bygninger som ikke kan brukes som bebyggelse» ihht Pbl 20-3a er i konflikt med bestemmelse om kun ett hus på tomta. Gylteåsen vel planlegger utbygging av vann- og avløpsnett i 2013, noe som medfører utvidelse og opprustning av veiene. Legging av stikkledninger gir anledning til å bearbeide tomter, adkomster og parkeringsplasser. Dette bedrer trafikkforholdene og det bør gis mulighet til å bearbeide tomtene. Vellet vil fjerne om eksponering og argumenterer for at eksponering blir tydeligere med gavlvegg for mønets hovedretning mot sjø. Folk ønsker utsikt og da blir de nødvendigvis eksponert. De mener dette er unødvendig detaljstyring. Vellet ber om at punktene i 17-2 erstattes med følgende: 1. I område Gylteåsen skal det tillates en bolig/fritidsbolig pluss ett frittliggende uthus, garasje, carport e.l. på inntil 36m 2 på hver tomt. Maksimal tillatt prosent bebygd areal (%BYA) skal ikke overstige 20 % av tomtens areal. 2. Mønehøyde skal ikke overskride 7,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Ved ferdig planering tillates ikke åpen fylling/skjæring i forhold til eksisterende terreng utover 1,5 m. Fyllings-/skjæringskant skal være minimum 1 m fra grense mot naboeiendom eller annet formål, jf. pbl 12-7 nr I forbindelse med byggesøknad skal det vedlegges utomhusplan/situasjonsplan i målestokk 1:200 som viser utforming av ubebygde arealer på eiendommen, bygningers plassering og av minst 2 biloppstillingsplasser på egen grunn. Tomta skal være opparbeidet i samsvar med utomhusplan før ferdigstillelse gis for bygget Noen privatpersoner mener også at tillatt BYA bør settes til 20 %, at det er urimelig å begrense areal til trapper, terrasser, oppholdsarealer til 40m2 i det bratte terrenget, at området reguleres til bolig- /fritidsbebyggelse, at området over tid vil få flere fastboende og kommunen trenger areal til bolig. Begrensning på fradelinger gjør at belastning på vei ikke øker. Formålet bolig-/fritids-bebyggelse passer området i dagens situasjon. To privatpersoner er tilfreds med at områdets status som fremtidig boligområde fjernes, og at midlertidige forbud mot tiltak opphører. De fleste hyttene har relativt store tomter, og en begrensning i totalt bebygget areal i prosent virker mer fornuftig. En fleksibel løsning med høyere utnyttelsesgrad vil på sikt gjøre området mer attraktivt som boligområde, og kommunens ønske om å få flere boliger i området vil kunne oppnås i forståelse med grunneierne, hvor eiendommer utvikles over tid og naturlig transformeres til bolig- og fritidsformål. Rådmannens vurdering

72 Side 72 Gylteåsen vel og noen privatpersoner mener 17-2 må endres slik at tillatt BYA settes inntil 20 % fordi mange ønsker å bygge på hytta og trenger mer plass til å samle flere generasjoner. Ønsket om økt utnyttelsesgrad er noe som er generelt for hytteområdene, og rådmannen kan ikke se at det er grunn til å legge til rette for andre bestemmelser for Gylte enn for resten av hytteområdene i Frogn. Rådmannen ser at en økning til 20% kan være positivt for enkelte hytteeiere, men er bekymret for sumvirkningen av en slik nedbygging i hytteområdene. Det er et mål at områdenes spredte utbyggingsstruktur skal opprettholdes. En økning til 20 % vil være i konflikt med dette og vil gjøre hyttene mer eksponerte fra sjøen. En slik økning vil også gjøre det enklere å bo på hytta. Ulovlig beboelse er en utfordring i Frogn, og rådmannen vil fraråde å legge til rette for dette. Rådmannen vil også påpeke at gjeldende utnyttelsesgrad er 10%, mens høringsforslaget innebærer en økning til 12%. Det er derfor allerede tilrettelagt for noe utvidelse. Vellet og noen privatpersoner mener maks 40 m 2 på uteplass er for snevert fordi kupert terreng krever mer plass til trapper og terrasser. Uteplass er normalt ikke søknadspliktig og oppleves som unødvendig inngripen. Rådmannen deler ikke denne vurderingen. Begrensingen er viktig for å opprettholde det grønne preget i hytteområdene. Imidlertid ser rådmannen at det kan være en utfordring at trapper skal medregnes i disse 40 m 2. Generelt er hytteområdene i Frogn preget av svært bratt terreng, og det er ofte behov for trapper for å kunne utnytte tomta på en fornuftig måte. Et alternativ til trapp i terreng vil i mange tilfeller være større terrenginngrep, noe rådmannen mener er svært uheldig. Rådmannen mener derfor at høringsuttalelsen bør medføre endring av den foreslåtte bestemmelsen slik at trapper tas ut av oppramsingen av tiltakene som skal medregnes i 40 m 2. Det presiseres at dette gjelder enkle trapper i terreng. Der disse kombineres med større plattinger eller oppholdsarealer vil de medregnes i tråd med bestemmelsen. Vellet mener rett til å føre opp «mindre frittliggende bygninger som ikke kan brukes som bebyggelse» ihht Pbl 20-3 bokstav a er i konflikt med bestemmelse om kun ett hus på tomta. Rådmannen vil her påpeke første setning i pbl 20-3: «For følgende tiltak er søknad og tillatelse etter 20-1 ikke nødvendig dersom disse er i samsvar med plan.» I dette tilfellet vil da «mindre frittliggende bygning» ikke være i samsvar med plan dersom eiendommen allerede er bygd ut med en fritidsbolig og en frittliggende sekundærbygning. Rådmannen kan derfor ikke se at det her er noen konflikt.

73 Side 73 Gylteåsen vel vil fjerne om eksponering og argumenterer for at eksponering blir tydeligere med gavlvegg for mønets hovedretning mot sjø. Folk ønsker utsikt og da blir de nødvendigvis eksponert. De mener dette er unødvendig detaljstyring. Rådmannen foreslår at endres og at krav om gavlvegg mot sjø fjernes. Det vil fortsatt være krav om at bebyggelse skal tilpasses det naturlige terreng og utformes på en slik måte at den eksponeres minst mulig. I den enkelte sak må det vurderes hvordan dette konkret skal gjøres, og da må bl.a. eksisterende bygningsstruktur vektlegges. Rådmannen har ambisjon om å lage en planveileder som kan være til hjelp ved planlegging og utforming av ny bl.a. ny fritidsbebyggelse. Rådmannen deler ikke vurderingen om at gnr 22 /bnr 56 og gnr 22/bnr 55 bør forbli fremtidig boligområde, som i gjeldende kommuneplan. Området er en naturlig del av område for fritidsbebyggelse. Dersom det ønskes igangsetting av en privat detaljregulering for omregulering til bolig, må dette legges fram for Hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker til behandling i hht planog bygningslovens bestemmelser. Rådmannen mener høringsutkastets bestemmelser for fritidsbebyggelse med foreslått justering er et godt utgangspunkt for videre utvikling av Gylte og øvrige områder med fritidsbebyggelse. Rådmannens konklusjon: Planbestemmelse utgår og erstattes med følgende: : All bebyggelse skal tilpasses det naturlige terreng og utformes på en slik måte at den eksponeres minst mulig «Trapper» tas ut av listen over hva som tillates med et samlet areal på inntil 40 kvm. Alternativ innstilling. Del av Hallangen skog Bakgrunn I planforslaget er det lagt inn et ca. 100 da stort område for ny fritidsbebyggelse i kommuneskogen på Hallangen. Det er ikke satt vilkår eller føringer for utviklingen i planbestemmelser eller retningslinjer. KUnotat vil likevel være relevant å benytte som grunnlag for detaljregulering av nytt hytteområde Kort oppsummering av innspill

74 Side 74 Det har kommet fire høringsuttalelser vedr. nytt hytteområde på Hallangen. Fylkeskommunen har forståelse for at det foreslås nye hytter i kommunens skog. Tiltaket i seg selv er lite konfliktfylt og vil kunne gi inntekter på kort sikt. Kommunen bør imidlertid vurdere nøye om det er ønskelig med slik etablering. Fylkesmannen peker på vannbalanse i Søndre Sønderstødam og hensyn til storsalamander. Oslofjordens friluftsråd er kritisk til ny hyttebygging på Hallangen, av hensyn til biologisk mangfold og friluftsliv. Frognmarkas venner viser til planprogrammet for kommuneplanrulleringen, som ikke la opp til ny hyttebebyggelse i Frogn og mener det bør holdes fast på dette og ikke åpne for ny fritidsbebyggelse i kommuneskogen. De savner begrunnelse for forslaget om slik utvikling. Rådmannens vurdering av innspillene I henhold til planprogrammet skulle det ikke legges ut ny hyttebebyggelse i kommuneplanen ved rullering. Nytt byggeområde for fritidsbebyggelse antas derfor å være et rent investeringsprosjekt for kommunen, og ingen videreutvikling av Frogn kommune som hyttekommune. Rådmannen henviser derfor til usikkerheten knyttet til salgsinntekt av hyttetomtene. I KU-notatet er det vurdert at området kan gi ca. 40 hyttetomter på ca 1,5 daa. Hyttene mangler nærkontakt med sjøen. Det er også relevant å vurdere rimeligheten av at kommunen legger ut et stort nytt hytteområde på egen grunn, sett i forhold til behandling av andre tilsvarende saker. Utvalg for miljø- plan- og byggesaker avslo eksempelvis søknad om fradeling av parsell for fritidsbebyggelse på Solbergfeltet i 2011 (sak 21/11). Eiendommen var omkranset av fritidseiendommer og utenfor byggeforbudssone langs sjø og vassdrag. Det ble påpekt at fradelingen klart vil tilsidesette hensikten med kommuneplanens bestemmelse om ikke å etablere nye hytter/utvidelse av hyttefelt inn i LNF-områder. Det ble påpekt at det heller ikke er noe mål om å øke antall hytter i kommunen antall hytter i kommunen er allerede høyt i forhold til nære friluftsområder. Rådmannen påpekte også at kommunen har vært svært restriktiv mht. fradelinger av nye hyttetomter siden 1972, da vedtekt til bygningsloven om forbud mot nye hytter ble innført. Unntakene er fradeling av parsell til hytte som tidligere er godkjent oppført uten egen tomt. På denne bakgrunn anbefaler rådmannen å ta området ut av kommuneplanen. Alternativt opprettholdes området som byggeområde, med føringer mht. å ivareta dammiljø slik Fylkesmannen og OF anbefaler. Begrunnelse for alternativ innstilling er at dette området er det minst konfliktfulle og det best egnede område for etablering av nye fritidsboliger på kommunens eiendom gnr 59, ref.ku-notat for området utarbeidet før høring. Det har ikke innkommet innsigelser eller direkte frarådninger til etablering av nytt hytteormåde. Rådmannens konklusjon: Foreslått nytt byggeområde for fritidsbebyggelse i kommuneskogen (59/1) i høringsforslaget tas ut av planen ved endelig vedtak. Arealplankartet for ny kommuneplan for Frogn oppdateres og området legges ut til LNF-formål (som i gjeldende kommuneplan). Alternativ innstilling er vist i saksfremlegg av

75 Side 75 Næring Overordnet mål for næringsutvikling er i følge høringsforslaget at Drøbak skal være kjent og profilert som Oslofjordens trehusby, kultur-, bade- og ferieby. Det skal være liv i sentrum med et godt tilbud av handel og service og kulturarven skal bevares gjennom bruk. Det skal legges til rette for kompetanseog kulturintensive næringer. Det er også et mål å gi gode vilkår for kortreist mat og grønt reiseliv. Rett næring på rett sted er veien til målet om bærekraftig næringsutvikling. Arealkrevende næring som lager, engros, transport og industri lokaliseres nær riksveiene på aksene nord-syd og øst-vest. Mål for næringsutvikling Oslo kommune v/bymiljøetaten berømmer satsing på næringsutvikling. I tillegg til å gi flere arbeidsplasser kan det også bidra til bedre kapasitets-utnyttelse av etablert infrastruktur, fortrinnsvis buss, for innpendling til kommunen. Innspillet tas til orientering. Statens vegvesen krever at en begrensing/ spesifisering av hvilke type aktiviteter som aksepteres innen de ulike næringsområdene må tas inn i plankartet. I motsatt fall vil Statens vegvesen vurdere å fremme innsigelse i senere detaljplanlegging. Slik spesifisering vil tas inn i plankartet, jfr vedtatte reguleringsplaner/ gjeldende kommuneplan. NOF A/O avd Drøbak mener målet i punkt 1.4 må erstattes med følgende: «Arealkrevende næring som lager, engros osv. ønskes ikke, men kommunen ser for seg at det skal etableres arbeidseffektive og ikke arealkrevende næring på allerede vedtatte næringsområder. Dette skal også gjelde alle nye næringsområder.» Foreningen foreslår at planen sier noe om forholdet mellom større utbygging og hva dette utløser av konsekvenser mht, boligetterspørsel og andel pendling. Den mener massiv boligutbygging medfører mer pendling, press på næringsarealer, men at ny næring ikke medfører lavere pendling og at ny næring fører til høyere prispress på boliger. Peter Hoebeke mener mål for næringsutvikling bør endres til: «Arealkrevende næring som lager, engros, transport og industri, passer dårlig til Frogn som allerede har et svært høyt press på sine begrensede arealer. Disse anbefales lagt til steder med større arealer tilgjengelig. For å begrense klimagassutslipp fortrinnsvis til steder med togforbindelse.» Akershus fylkeskommune mener næringsetablering må forholde seg til ABC-prinsippet. Verneforeningen Gamle Drøbak ønsker et eget kapittel om vernesonen. En begrunnelse for dette er betydningen av trehusbebyggelsen og bomiljøet i Drøbak som attraksjon og konkurransefortrinn i Osloregionen som de mener må trekkes frem når en ser Frogn i et regionalt perspektiv. Drøbak mister sin attraktivitet om disse verdiene forsvinner, og en grunnleggende premiss må være å beholde og videreutvikle verdiene. Det må satses på planlegging, byggesaksbehandling og rådgivning til utbyggere og huseiere for å gi kunnskap om hva som skal til for å bevare og videreutvikle trehusbebyggelsen og bymiljøet på en forsvarlig måte. Rådmannens vurdering: Rådmannen viser her til endringer som vist under Samfunnsdelen generelt når det gjelder å synliggjøre bedre vern av gamle Drøbak som attraksjon. Veiledning og kunnskap om bevaring og videreutvikling er en viktig del av forvaltningen og noe Frogn kommune vil ha fokus på videre.

76 Side 76 Når det gjelder konsekvenser av massiv boligutbygging for pendling, press på arealer og pris: Dagens bolig- og befolkningsstruktur i Frogn er i noe ubalanse. Det er en målsetting å bidra til en større variasjon i boligtilbudet som passer bedre til demografien. Variasjon er stikkord for å betjene et mangfold av innbyggere i alder og økonomisk situasjon. Det er også et betydelig behov for boliger for vanskeligstilte. Målsetting på 100 boliger gjennomsnittlig per år kommende periode vurderer rådmannen som nødvendig for å oppnå dette. Rådmannen er enig i at en massiv utbygging i betydningen store utbygginger på kort tid er uheldig. Boligveksten bør være så jevn som mulig, noe som reguleres gjennom reguleringsvedtak og rekkefølgebestemmelser. Derfor legger planen ikke opp til en massiv utvikling. Frogn vil fortsatt ha mange innbyggere som pendler til Oslo. På noe lengre sikt vil Folloregionen styrkes som bolig- og arbeidsmarked, noe som åpner for nye muligheter for Frogn. Frogn vil i denne sammenheng ha en særlig viktig rolle som reiselivsdestinasjon, noe som vil prege reiselivsrelatert næringsliv i Drøbak. Rådmannen mener kultur og- kompetansenæring vil spille godt på lag med øvrig næringsliv i sentrale områder. Arbeidet med verneplanen og arbeidet som er lagt i egen sak om turisme og næring, samt oppfølging av dette i handlingsprogram svarer til innspill som vektlegger vern av Drøbak og satsning på Drøbak som turistmål. ABC-prinsippet er nevnt skal gjelde for næringsutvikling også i Frogn. Politisk har det vært ønskelig å utnytte tverrforbindelsen som transportåre ved etablering av næring. I kommuneplan ble arealkrevende næring lokalisert i dette området, noe som er fulgt opp gjennom regulering. Dette er i tråd med ABC. Det er ikke lagt ut flere områder for arealkrevende næring i ny kommuneplan. Rådmannens konklusjon: Rådmannen viser til endringer som vist under Samfunnsdelen generelt når det gjelder å synliggjøre bedre vern av Drøbak by. Spesifisering av hvilke type næring som tillates de de ulike nye næringsområdene tas inn i planen igjen, jfr. gjeldende kommuneplan og vedtatte reguleringsplaner på Holt, Måna øst, nord-sør og Holter. Tilsvarende presisering tas også inn for Hestehagen. ABC-prinsippet er fulgt opp og ingen nye arealer til arealkrevende næring utvikles. Altså for øvrig ingen endringer foreslått. Utfordringene med parkering i sentrum må løses med midlertidige tiltak som vedtatt i sak om turisme og næring i mars 2013 og på lengre sikt i reguleringsarbeid. Alternativ innstilling. Sentrumsutvikling mv Parkering Innspill og avklaring vedr. innsigelse til parkeringskrav i planbestemmelse 10 er vurdert under kapittel om planbestemmelser. Innspill til parkering i Drøbak knyttet til næringslivet i Drøbak omtales her. Frogn Næringsråd krever at arbeidet med å finne parkeringsløsninger i Drøbak sentrum gjenopptas omgående og rådet deltar gjerne i arbeidet. Rådet presiserer behov for 200 nye parkeringsplasser i Drøbak sentrum. Potensielle bilbrukere er siden 70-tallet økt med høyere biltetthet og økt befolkning på 40 %. At store deler av handelen er flyttet ut av sentrum har bidratt til å unngå kaos. For å nå overordnet målsetting om økt aktivitet, et godt tilbud av handel og service må man legge til rette for

77 Side 77 det. Parkering må løses raskt og må være sentrumsnær for beboere, næringsdrivende, handlende og tilreisende. Fiberoptisk nett Frogn kommune bør snarest ta initiativ for fremtidig forutsigbare nettverksforbindelser, fiberoptisk med assisterende trådløst nettverk, som innbyggere og næringsdrivende kan koble seg på Saksbehandling Raskere saksbehandling: Involvering tidlig i saker og vilje til å finne løsninger må i sterkere og tydeligere grad prege næring, utvikling og verdiskapende aktivitet. Næringsrådet ønsker å delta i arbeidet. Rådmannens vurdering: Minimumskrav til parkering ( 10) er en forutsetning for planforslagets bestemmelse om frikjøp av p- plasser. Rådmannen vil også vise til TØI rapport 1243/2012 Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo av desember I rapportens s. 62 står det bl.a. følgende: «Frogn kommune er i en særstilling fordi handel og service i stor grad er etablert uten for sentrum (Drøbak sentrum) og parkeringstilbudet er allerede begrenset og til dels priset. Utfordringen består mer i å etablere parkeringsmulighet for å parkere utenfor sentrum både for besøkende til Drøbak og mating inn til sentrum. Slike parkeringstilbud kan også benyttes av pendlere som skal ut av kommunen (innfartsparkering).» Dyrløkke er et viktig knutepunkt for handel og næring. Det er behov for bedre trafikkløsninger og avlastning med ny rundkjøring lenger syd i Åsveien. Dette vil løses gjennom områdeplan. Kommunen vil gjennomføre kortsiktige tiltak som å asfaltere og rydde plass til biler og busser fortrinnsvis på Seiersten. Dette vil foreløpig bidra til løsninger for høysesongen. På lengre sikt er parkeringsproblemene noe som må løses gjennom kommende reguleringsplaner i Drøbak og omegn. For øvrig er det også en intensjon å sørge for en sentrumsutvikling som legger bedre til rette for at flere vil gå og sykle fremfor å kjøre bil, og ikke minst øke bruk av busstilbud. Ved nyetablering av boliger og næring, vil fiber samordnes og legges sammen med rør for vann og avløp. Prinsipielt er det private aktører som skal sørge for fiberføringer. Den siste tiden har det vært flere og flere private aktører som tilbyr fiberoptisk nett. Næringsdrivendes muligheter til å få bredbånd med høyere kapasitet er blitt bedre. Kommunen vil legge til rette for privat næringsliv og boligområder der kommunen har behov knyttet til offentlige bygg/ tjenester. Det er godt mulig å utforme samarbeidsavtaler mht. drift og kostnad. Dette er også gjennomført, for eksempel nylig i Hestehagen. I Drøbak sentrum benytter kommunen et allerede etablert nettverk. Det jobbes med flere tiltak for å effektivisere og forbedre saksbehandlingen. Rådmannen er enig i at det er viktig med involvering av næringsaktører og andre parter tidlig i planprosesser for å oppnå gode planer og resultater. Revidering av reguleringsplan for Drøbak er et eksempel på involvering tidlig av næringsliv og andre aktører. Fremtidig områdeplan for Seiersten- Ullerud og Dyrløkke skal løse mange problemstillinger knyttet til infrastruktur, næring, bolig og andre funksjoner. Det er særlig viktig fremover å rigge en god prosess og samhandling for å finne gode løsninger. Rådmannens konklusjon:

78 Side 78 Parkeringsutfordringene løses midlertidig og kortsiktig med henvisninger og tilrettelegging fortrinnsvis på Seiersten. Løsninger på lengre sikt løses gjennom områderegulering for Seiersten- Ullerud og Dyrløkke, samt gjennom fremtidige reguleringer nær sentrum. Innspillene tas til etterretning og følges opp i kommende planprosesser og handlingsprogram, samt rutiner, men medfører ingen endringer i kommuneplanens samfunns- eller arealdel. Ved nyetablering av boliger og næring, vil fiber samordnes og legges sammen med rør for vann og avløp. Kommunen er åpen for å lage samarbeidsavtaler med bedrifter og borettslag om drift og kostnad på de områdene der kommunen har behov for fibernett knyttet til tjenester. Dette vil ikke gi endringer av kommuneplanforslaget, men spilles inn til handlingsprogrammet der det er nødvendig og legges inn i rutiner for etablering av fibernett. Horgen (nr. 35) I høringsforslag til ny kommuneplan lå Horgen inne som et fremtidig næringsområde. Det er kommet noen innspill til dette området. En privatperson påpeker manglende likebehandling vedr. innspill 2d) Horgen- Vassum - Bonn og 2. Vassum, og ber om at det åpnes for at innspill 2d) Horgen- Vassum - Bonn og 2. Vassum får mulighet til å gjennomføre konsekvensutredning og bli vurdert på lik linje med Horgen som næringsareal, subsidiert at Horgen også utsettes til neste rullering slik at likebehandling sikres. Naboer ber om at næringsområdet tas ut av planen. Innsigelse til Horgen næringsområde er fremmet av Statens vegvesen og fylkesmannen fordi foreslått næringsutvikling er i strid med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Det henvises til Miljøverndepartementets avgjørelse i 2006 som omtaler Horgen som en næringssatellitt i et sammenhengende natur- og kulturlandskap. Fylkeskommunen viser til samme vedtak og anbefaler at området opprettholdes som LNF-område. Rådmannen presiserte i drøftingsmøte med innsigelsesmyndighetene at området er godt egnet til næring, og at det er flere interessenter til området. Det ble også påpekt at området er brukt som massedeponi, og er et brakkland i dag. Adkomst til E6 er løsbar. Horgenkrysset sammen med Vassumkrysset sikrer tilknytning. SVV er forpliktet til å bygge gang- sykkelvei Horgen Sundbybakken (ved ÅDT over 500). Statens vegvesen, fylkesmannen og fylkeskommunen presiserte i samme møte at det ikke er kommet noen nye argumenter til støtte for næringsutvikling i området. Det ble vist til Miljøverndepartementets relativt nylige avgjørelse fra Det ble påpekt at adkomst til E6 ikke er det viktigste argumentet for at det ikke skal etableres næring i området. Hovedargumentet er at dette blir en næringssatellitt, og at foreslått utvikling er klart i strid med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Det ble påpekt at dette ikke er et egnet sted for etablering av arbeidsplasser. Det ble også påpekt at statlige føringer som underbygger denne konklusjonen er styrket siden avgjørelsen i Statens vegvesen påpekte at dersom massene gjør det vanskelig å bruke arealet til landbruksformål, er det en egen sak som grunneier bør ta opp med Statens vegvesen. I kommunestyremøte ble det vedtatt å ta hensyn til innsigelser til dette næringsområdet, og at områdene tas ut av planforslaget. Rådmannen vurderer derfor ikke høringsuttalelser til dette området nærmere.

79 Side 79 Rådmannens konklusjon: Næringsområdet Horgen (nr. 35) tas ut av kommuneplanforslaget i tråd med kommunestyrevedtak av (4/13). Kommuneplan for Frogn oppdateres i tråd med dette. Klynderud, Kykkelsrud (nr. 8) I høringsforslag til ny kommuneplan lå Klynderud, Kykkelsrud inne som et fremtidig næringsområde. Det er kommet noen innspill til dette området. Fylkesmannen (LA) fremmer innsigelse fordi utbygging av virksomheten er i strid med nasjonale føringer for jordvern og kulturlandskap, og mener tiltaket ikke er egnet for tilbakeføring til landbruk. Akershus Fylkeskommune fremmer ikke innsigelse, men setter vilkår om at krav til tilbakeføring til landbruk innarbeides i reguleringsplan. Rådmannen anbefalte å hensynta innsigelsen grunnet følgende (sa saksfremlegg av ): - Kommunen allerede har avsatt rikelig med arealer til næringsformål som ikke er utviklet. Det er også et potensiale for å utnytte eksisterende næringsarealer bedre. - Hensynet til jordvern, flombelatning og vilttrekk og konsekvenser for kulturlandskapet bør vektlegges. - Dersom det skal etableres opplevelsestilbud, som en del av turistsatsingen i Drøbak/ Frogn bør lokalisering av slike og valg av aktuelle konsepter vurderes i en mer strategisk og helhetlig sammenheng. Dette bør meldes inn som tema til arbeid med strategisk næringsplan. Det bør samtidig nevnes at det allerede er noe virksomhet «Fritt Vilt» i området. Kommunen ga midlertidig tillatelse til oppføring av lavvoer (forsamlingslokale). Det er også tidligere gitt midlertidig tillatelse. I kommunestyremøte ble det vedtatt å ta hensyn til innsigelser til dette næringsområdet, og at området tas ut av planforslaget. Rådmannen vurderer derfor ikke høringsuttalelser til dette området nærmere. Rådmannens konklusjon: Næringsområdet Klynderud, Kykkelsrud (nr. 8) tas ut av kommuneplanforslaget i tråd med kommunestyrevedtak av (4/13). Kommuneplan for Frogn oppdateres i tråd med dette.

80 Side 80 Søndre Skiphelle hotell og friområde Kommuneplan Kommuneplan på høring Se også omtale under kapitlet søndre tverrvei. Bakgrunn Det har gjennom flere år pågått en reguleringsprosess for Drøbak fjordhotell. Dagens bygningsmasse gir ikke mulighet for videre hotelldrift. Det er behov for et visst antall senger for å forsvare investering i ny bygningsmasse. Mindre hotell går dårlig i dagens marked. Fylkesmannen varslet innsigelse til planarbeidet (brev datert ) og Miljøverndepartementet henviste til statlig strandsonepolitikk og etterlyste nærmere utredninger av konsekvenser av hotellutvidelse for eksisterende friområde på Skiphelle (brev datert ). Fylkeskommunen var positiv til hotelletableringen, men hadde kommentarer knyttet til landskapstilpasning og adkomst (brev datert ). I høringsutkast til kommuneplan er byggeområde der hotellet ligger noe utvidet mot sjøen. Utvidelsen tilsvarer sist innsendte planforslag fra grunneierne. Ved en inkurie har byggeområdet rundt hyttene sør for hotellet falt ut av planforslaget. Det står ingen steder i saksdokumentene at dette området skal tas ut. Området vil bli innarbeidet i planen før sluttbehandling. Utvikling av hotell er avhengig av at tilfredsstillende adkomst etableres, enten ved ny søndre tverrvei eller tilfredsstillende oppgradering av Elleveien. Foreslåtte rekkefølgekrav i kommuneplanen sikrer tilfredsstillende adkomst før nytt hotell etableres. Kort oppsummering av innspill Både fylkesmannen og fylkeskommunen ga høringsuttalelse til kommuneplanforslaget. Fylkeskommunen påpekte at rekkefølgebestemmelsene, som sikrer adkomst før nytt hotell kan videreutvikles, ansees å være i tråd med tidligere uttalelse til planprogram. Fylkesmannen viste til, og opprettholder, tidligere varsel om innsigelse til planprogram for utvidelse av hotell; «Det er knyttet store friluftslivs- og landskapsinteresser til området rundt Skiphelle. Fylkesmannen finner det derfor svært uheldig at formålsgrensen for næringsområde er flyttet nærmere fjorden, og nå på det minste bare er 10 meter fra strandlinjen. Det er imidlertid positivt at næringsområdets utstrekning sørover er redusert. Vi forutsetter at det i det videre reguleringsarbeidet legges vekt på god landskapstilpasning og detaljutforming av prosjektet som sikrer og forbedrer allmennhetens tilgang til sjøen. Fylkesmannens miljøvernavdeling opprettholder vårt varsel om innsigelse til en reguleringsplan for området dersom forholdene for friluftslivet og hensynet til strandsonen ikke er godt nok ivaretatt.» Oslo Friluftsråd mener det bør utredes et redusert utbyggingsalternativ. De mener også at vurderinger i forhold til friområdet er mangelfulle og at allmennhetens interesser må sikres i større grad.

81 Side 81 En høringspart etterspør hvorfor boligområde øst for fjordhotellet ikke er tatt med som arealinnspill til kommuneplanen. En høringspart mener spahotell ikke skaper ikke arbeidsplasser og er vanskelig økonomisk. Rådmannens vurdering Rådmannen mener at etablering av hotell, sett i et sysselsettings-, nærings- og turismeutviklingsperspektiv er positivt for Drøbak. Samtidig er det en realitet at hotellmarkedet for tiden er presset og at økonomien i et SPAhotell er noe usikker. Tilfredsstillende adkomst og god landskapstilpasning av ny hotellbebyggelse er en forutsetning. Rådmannen anbefaler ikke at bygningsmassen plasseres nærmere sjøen enn eksisterende bebyggelse, og nytt hotell og eksisterende friområde bør sees i sammenheng. Det må tilrettelegges for allmennheten; for eksempel ved utvidelse av strand og etablering av kyststi. Nye tiltak må balanseres i forhold til ønske om bevaring av strandsone med svaberglandskap. Det må være god tilgjengelighet til og langs sjøen. Det vurderes om hotellet kan gi Drøbaks innbyggere et badetilbud. Når det gjelder boligområde øst for Drøbak fjordhotell, er dette et område kommunen ikke ønsker utvikling for boliger. På bakgrunn av dette er arealinnspillet ikke tatt inn i høringsutkast til kommuneplan Rådmannens konklusjon: Arealplankart i forslag til ny kommuneplan for Frogn oppdateres slik at område med eksisterende hytter tilhørende hotellet, som ved en inkurie har falt ut av planforslaget, tas inn i planen med formål næringsvirksomhet nåværende og hensynssone H 430, 800 og 810. Alternativer til innstillingen er vist i saksfremlegg av Farled Kystverket sørøst påpeker at framtidig arealdisponering må ta høyde for at hovedleder og bileder forbeholdes sjøverts ferdsel. Det kan ikke påregnes at fartsrestriksjoner som følge av ulemper fra passerende fartøy vil kunne innføres. De etterlyser også bi-led Hallangstangen-Håøyfjorden-Langåra (farledsnr 2013) i plankartet. Konsekvenser av denne for småbåthavn i Tåjebukta må også vurderes. Rådmannen anbefaler at bi-leden blir lagt inn i plankartet. Et nytt småbåtanlegg i Tåjebukta må tåle sjø også fra større båter. Dimensjonering av anlegget vurderes og fastsettes gjennom behandling av reguleringsplan og byggesøknad. Drøbaksundet er smalt og større båter må ha høy nok fart til at de ikke påvirkes av vind el slik at de kan manøvrere trygt gjennom sundet. Rådmannen har forståelse for at transporthastighet også er av betydning. Rådmannen forventer at kystverket gjør en faglig avveining mellom disse hensynene når de fastsetter tillat hastighet. Anlegg langs sjø må også være tilstrekkelig robuste til å tåle både noe skadesjø og springflo. Planen gir konkrete angivelser mht springflo. Rådmannen anbefaler at bestemmelsene suppleres med at byggverk i strandsonen skal være robuste og tåle noe sjøgang. Innspillet fra kystverket medfører endring av planbestemmelsene.

82 Side 82 Rådmannens konklusjon: Bileden Hallangstangen-Håøyfjroden-Langåra (farledsnr. 2013) tas inn i plankartet. Alternativ innstilling. Marka Kommuneplanforslaget har fire hovedsatsningsområder. Ett av dem er livskvalitet og folkehelse, et tema som skal være gjennomgående i alle kommunens virksomheter. Fysisk aktivitet, friluftsliv og naturopplevelser er trukket spesielt frem fordi det har markant positiv påvirkning på folkehelsa. Dette gjelder i forebyggende og behandlende sammenheng. Det er det enkle friluftslivet, med turgåing, jogging og skigåing som øker mest og som har størst betydning for mosjon og folkehelse. Større sammenhengende områder av grønnstruktur, 100-meters skoger og grønne lunger og i og ved tettbebyggelse er avgjørende. Markaplan Bakgrunn Deler av høringsforslaget for ny arealdel var trukket ut som en egen «markaplan» for Frogn kommune, ved bruk av fire nye virkemidler gitt i ny planlov; formål grønnstruktur-naturområde og turdrag, hensynssone friluftsliv og grønnstruktur. Avgrensing av hensynssone-friluftsliv utgjør i planforslaget Frogns lokale «markagrense» og omfatter de tre mest brukte by- og tettstedsnære utmarksområdene; Seierstenmarka, Sørmarka og Fuglesangåsen i Nordre Frogn. I følge planen er det her det tetteste, best opparbeidede stinettet bør være og der slitasjen og behovet for tilrettelegging og kanalisering vil være størst. Mindre områder nær bebyggelsen er angitt med formål grønnstruktur-naturområde og utgjør de viktigste nærturområdene og 100 m skogene. Eksempler på disse erbrunskogen og søndre del av Seierstenmarka. Forbindelseslinjer og de viktigste innfallsportene til marka er angitt som grønnstruktur-turdrag. Hensynssone grønnstruktur omfatter den store sammenhengende grøntstrukturen som strekker seg fra Nesodden til Vestby, og med berøringspunkter mot Ås. Det er gitt bestemmelser og føringer knyttet til disse arealformålene og hensynssonene. Det er i tillegg gitt generelle bestemmelser knyttet til viktig naturmiljø og kulturminner for å sikre at tilstrekkelig vurderinger av disse verdiene blir gjort ved konkret planlegging og behandling av enkeltsaker. Kort oppsummering av innspill Fylkeskommunen slutter seg i hovedsak til grepene i «markaplanen» og betegner arbeidet med sikring av marka, grøntstrukturen og kystsonen som det vesentligste bidraget for friluftsliv og folkehelse i kommuneplanen. Fylkesmannen støtter også bruk og avgrensing av hensynssonene for grønnstruktur, men oppfordrer kommunen til å vurdere begreper, bestemmelser, retningslinjer og bruk av de ulike virkemidlene i «markaplanen» nøye og sørge for at bestemmelsene har gyldighet jfr. annet

83 Side 83 lovverk. Landbrukets ressurser mht. skog og skogbruk anbefales også løftet i mål og strategier i planbeskrivelsen, blant annet for å ivareta miljø- og klimahensyn. Betydningen av lange turer i skog og mark for folkehelsa blir framhevet av flere organisasjoner og enkeltpersoner. En rekke høringsparter er opptatt av å bevare et sammenhengende utmarks/ friluftsområde fra Vestby til Nesodden og Ås, som også ivaretar tilrettelagte turløyper, og mener ny utbygging bør lokaliseres til områder med lav verdi for friluftslivet. Utmarksområdene bør sikres og forvaltes aktivt for vilt, naturopplevelse og friluftsliv. Kommunestyret i Nesodden kommune er positiv til hensynssone grønnstruktur som sammenfaller med områder i Nesodden og som har tilnærmet like retningslinjer. Frognmarkas venner mener hele kommuneskogen og området fra Sønderstø til Digerud også skulle vært omfattet. Det samme gjelder det ubebygde arealet innerst ved Bunnefjorden på vestsiden. Viltkorridorer skulle også vært tegnet inn. Frognmarkas venner mener videre at arealer omfattet av markagrensen (hensynssone-friluftsliv) blir som satellitter uten sammenhengende tilknytning slik de er avgrenset. Norsk Ornitologisk forening Oslo/Akershus avd. Drøbak/Frogn har en tilsvarende uttalelse. Områdene skulle vært større og blant annet omfattet forbindelsen fra Skanseåsen/ Kolstad over Odalen mot Skorkeberg. Skiforeningen er også opptatt av at boligfeltene på Skorkeberg og sydover får tilgang til løypenettet uten å måtte bruke bil. Flere høringsparter ønsker en mer bindende markagrense og er også kritiske til at grønn strek er tatt ut av planen. Frognmarkas Venner hevder grøntområdene i Drøbak tettsted er mer enn halvert i løpet av siste tretti år, og at grønne korridorer fra sentrum og ut i marka er borte. Dette har skjedd ved en bit for bitutbygging uten helhetsvurderinger. Private parter framhever bevaring av akebakken ved Sogsti skole og foreslår opparbeiding av infrastruktur i Seierstenmarka for bevegelseshemmede, eldre, barnevogner. For øvrig er det ingen innspill knyttet til avgrensing av arealformål grønnstruktur naturområde eller turdrag. Rådmannens vurdering av innspillene Samfunnsdelen Fylkesmannen anbefaler at landbrukets ressurser mht. skog og skogbruk løftet i mål og strategier i planbeskrivelsen, blant annet for å ivareta miljø- og klimahensyn. Landbrukets rolle i klimaarbeidet er synliggjort gjennom ny målformulering og vil følges videre opp gjennom klima- og energiplanen. Hensynssone grønnstruktur er skjematisk avgrenset for å synliggjøre den regionale hovedstrukturen. Om mindre verdifulle utmarksområder faller innenfor eller utenfor må etter rådmannens vurdering ikke tillegges vesentlig betydning. Rådmannen kan likevel være enig i at hensynssonen med fordel kunne vært trukket helt ut til sjøen sør for Digerud. Innspill fra Frognamrkas venner medfører endring av arealplanen. Rådmannen mener foreslått avgrensing på vestsiden innerst ved Bunnefjorden i tilstrekkelig grad viser den regionale strukturen. Rådmannen har også forståelse for at avgrensing av hensynssone friluftsliv, som også utgjør «markagrensa», i Frogn sørmark kunne vært utvidet for å synliggjøre den viktige forbindelsen over til Skorkeberg. Her ligger imidlertid byggeområder for fritidsbebyggelse og framtidig bolig i gjeldende plan. Hensynssone friluftsliv ville mistet sin legitimitet ved å trekkes over byggeområder. Innspillet medfører ikke endring. Områder angitt som friområder i kommuneplankartet kan imidlertid også

84 Side 84 vises i «markaplankartet» for å ennå tydelig synliggjøre friområder langs sjøen og viktige grønne forbindelsene fra marka og inn mellom bebyggelsen. På østsiden av Odalen må avsetting av mindre grønne korridorer internt i framtidig boligområde på Kolstad avklares gjennom detaljregulering. Rådmannen anser «markaplankartet» som et godt grunnlag for forvaltning av Frogn kommunes utmarksområder framover. Forhold knyttet til planbestemmelser, retningslinjer, inkludert meldeplikt for hogst er vurdert i egne avsnitt. Rådmannens konklusjon: På grunnlag av rådmannens vurderinger anbefales følgende endringer i plankartet; * Hensynssone grønnstruktur justeres og trekkes helt ut til sjøen sør for Digerud * Hensynssone bevaring av friluftsinteresser på Fuglesangåsen er også justert ved Bergabakken. Se nærmere omtale under avsnitt om Nordre Frogn. * Områder angitt som friområder i kommuneplankartet vises også i «markaplankartet» for å synliggjøre de viktige grønne forbindelsene fra marka og inn mellom bebyggelsen. Forslag fra Nesodden kommune om justering av hensynssone ved Blylaget vil vurderes nærmere gjennom kommunedelplan for Nordre Frogn. Alternativ innstilling Det gjøres ingen endring i avgrensing av hensynssone grønnstruktur. Naturmangfoldloven/biologisk mangfold Kort oppsummering av innspill Fylkesmannen minner om at Frogn har et særlig ansvar for hule eiker, stor salamander og ålegasenger. For øvrig anser de at hensyn til biologisk mangfold er tilfredsstillende ivaretatt / innarbeidet i planen. Norsk Ornitologisk forening Oslo/Akershus avd. Drøbak/Frogn foreslår at det avsettes en hensynssone på 300 meter mot alle dammer med rødlistearter (amfibier), og viser til dom i Oslo Tingrett mot Ås kommune om å foreta full utredning i forbindelse med utbygging sør for Ås sentrum. Frognmarkas venner mener områder som er kartlagt som viktige biotoper må ivaretas og gis tilstrekkelig vern i ny kommuneplan. Foreningen mener også det skal foretas grundig undersøkelse og fremskaffes oversikt over dette før det lages reguleringsplaner. Rådmannens vurdering av innspillene For enkelte dammer vil funksjonsområdet til amfibier (salamandere) på land kunne være en sirkel 300 fra dammen. Terreng, vegetasjon, bebyggelse m.m. er avgjørende for om landområder er egnet leveområde for salamandere og rådmannen støtter derfor ikke forslaget om en standardisert hensynssone rundt dammer. Forholdene må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Rådmannen mener i utgangspunktet at krav til dokumentasjon, utredning og ivaretagelse av biologisk mangfold er godt nok ivaretatt gjennom Naturmangfoldlovens bestemmelser. Planbestemmelse 13 forsterker disse kravene og gir føringer for hvordan verdi av biologisk mangfold skal vektes i Frogn. Gjennom planbestemmelsene er viktige kartlagte biotoper på den måten sikret. Rådmannen mener ikke det har hensikt å ta alle verdisatte vilt- og naturtypeområder inn i plankartet. Informasjonen finnes

85 Side 85 tilgjengelig på temakart biologisk mangfold ( og som er et tilgjengelig dynamisk kart som oppdateres med ny informasjon og kunnskap etter hvert som den legges til. Temakart for biomangfold brukes aktivt i saksbehandlingen. Innspillene medfører ikke endring. Meldeplikt for hogst I planforslaget er det lagt inn retningslinje om meldeplikt for hogster over en viss størrelse innenfor områder omfattet av hensynssone bevaring av friluftsinteresser, eller hogster innen disse tre områdene som i stor grad berører stinettet. Fylkesmannen påpeker at meldeplikt for hogst krever vedtak etter skogbruksloven. Ingen andre parter har kommentert forslag om innføring av meldeplikt for hogst. Rådmannen har tidligere varslet at sak om vedtak av innføring av meldeplikt vil legges fram for behandling parallelt med endelig vedtak av kommuneplanen. Siden meldeplikten omfatter tre konkrete områder fattes vedtaket som et ordinært enkeltvedtak etter skogbrukslovens 11. Siden det ikke har kommet negative innspill til innføring av meldeplikt på de vilkår som framgår av retningslinjene for hensynssone bevaring av friluftsinteresser (planbestemmelse 27-5) legges saken fram for behandling direkte og i samme sak som vedtak av ny kommuneplan. Rådmannens konklusjon: Sak om innføring av meldeplikt for hogst i hht skogbrukslovens 11 i områder for arealformål grønnstruktur naturområde og hensynssone bevaring av friluftsinteresser, og med vilkår som angitt i retningslinjene til hensynssonen i høringsforslaget til kommuneplan, legges fram til behandling parallelt med sluttbehandling av kommuneplanen. Eiendommer som berøres av meldingsplikten varsles særskilt. Eiendommene er listet opp i saksfremlegget. Alternativ 3 Bestemmelse og retningslinje om meldeplikt for hogst for henholdsvis områder omfattet av arealformål grønnstruktur-naturområde og hensynssone bevaring av friluftsinteresser tas ut av planen. Det innføres ikke meldeplikt for hogst i medhold av skogbrukslovens 11. Dette medfører behov for ny høring. SPR/ 100 m beltet Kort oppsummering av innspill Fylkesmannen er positiv til foreslått innskjerping i hva som kan tillates innen byggeområde i 100 m beltet fra sjø. Det er uheldig at kommunen ikke nå har definert hvilke reguleringsplaner i strandsonen som skal revideres eller oppheves, jfr. SPR. Dette forutsettes inntatt i planstrategien. Fylkesmannen noterer seg imidlertid at kommuneplanen gjelder foran gamle reguleringsplaner i 100 m beltet, jfr 6. Frognmarkas venner ber om at 6-2 rettes til 100 meter på hver side av vassdraget, og viser til fylkesmannens uttalelse ved forrige planrullering: Det er positivt at byggeforbudssonen langs vassdrag er synliggjort i kartet. Av plandokumentene synes det å gå fram at en ønsker å endre byggeforbudsbeltet på hver side av vassdraget fra 100 til 50 meter. Med 100- metersbeltet langs

86 Side 86 vassdrag menes 100 meter på hver side av vassdraget ikke 50 meter, slik det presenteres i den foreslåtte kommuneplanen. Frognmarkas Venner påpeker at 1-8 i ny plan- og bygningslov utvider bestemmelsen om byggeforbud i 100-metersbeltet til også å omhandle vassdrag: I 100 metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Foreningen kan ikke se at planforslaget begrunner halveringen, og tror ikke kommunen kan fastsette 50 m for alle vassdrag (bekker). De påpeker at vannforekomster gir økt opplevelseskvalitet og naturmangfold og er en viktig del av grøntstrukturen, men er sårbare. De henstiller til kommunestyret å fastholde en sone på 100 m langs vassdrag i detaljplaner. Frognmarkas venner mener strandsonen må gis bedre vern og viser til innskjerping i statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen 6-2. De foreslår at det tas inn henvisning til retningslinjene etter overskriften i paragraf 6.3. De påpeker også kravet til gjennomgang av eldre planer i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen (retningslinjens pkt fjerde kulepunkt) og ønsker opplyst om kommunen har gjort en vurdering. Postkom, Skanska, Follo boligbyggerlag og Tun Eiendom AS mener byggeforbudssonen langs Odalsbekken bør reduseres til 7 m fra vannkonturene, men at viktige naturtyper unntas fra nedbygging. Oslofjordens friluftsråd (OF) mener reguleringsplaner som åpner for tiltak i strid med almene strandsoneinteresser bør tas opp til ny vurdering. Statlig planretningslinje for diff. forvaltning av strandsonen bør nevnes i kap 6. Bringsværd påpeker at for allmenn ferdsel er det viktig at vellene holder stiene åpne, og at det ikke settes stengsler og privatiserende tiltak langs kysten. En privatperson mener kommuneplanen viser gode intensjoner med satsing på Dal/Brevik og vern om store sammenhengende grønne områder med hensynssoner. Dette står i sterk kontrast til utvikling i Solbukta, Nordre Frogn. I klage på reguleringsplan for Kornveien vises det til statlige planretningslinjer for strandsonen og naturmangfoldloven. Det bes om at Frogn kommune følger opp kommuneplanens intensjoner ved å omgjøre vedtak om reguleringsplan for Kornveien. En privatperson anmoder om at vedtatt reguleringsplan for Kornveien vurderes på nytt. Hun anmoder også om ny vurdering av omregulering av eiendom 51/530. Hun viser til bestemmelser i SPR om at t eldre planer som er i strid med planretningslinjene skal revideres eller oppheves. Hun påpeker at en sårbar, fredet amfibiebestand vil bli direkte berørt av vedtatt plan for Kornveien. Planen er i konflikt med amfibienes gamle trekkrute i området. Denne problematikken er derfor et av hovedtemaene i høringsuttalelsen. Verneforeningen Gamle Drøbak - savner en politisk vedtatt plan for kyststien og forslag til opparbeiding og merking gjennom Drøbak. Det vises til nylig vedtatt plan for strandområde i vernesonen (Lehmannsbrygga) hvor kyststi ikke er nevnt. Rådmannens vurdering Rådmannen deler ikke ønsket om å øke eller redusere byggegrensen til Odalsbekken eller andre vassdrag. Bekkemiljøet har et rikt biologisk mangfold som er viktig å bevare. Byggeforbudssonen i høringsutkastet er et godt utgangspunkt og bør videreføres i planen.

87 Side 87 Fylkesmannen har notert seg at kommuneplanen gjelder foran gamle reguleringsplaner i 100 m beltet, jfr 6. I 6-3 står det følgende: «Forbudet gjelder ikke der det senere fastsettes en annen restriksjonsgrense med tilhørende bestemmelser i regulerings- eller kommuneplan som bygger på en faglig vurdering av bruksmessig og økonomiske forhold.» Rådmannen er ikke enig i fylkesmannens forståelse av at dette. Hovedregelen er at eldre reguleringsplaner gjelder foran kommuneplanen, også i 100 meters beltet. Det er gitt noen unntak hvor kommuneplanen skal gjelde foran eldre reguleringsplan. Disse unntakene fremgår av 1 i kommuneplanbestemmelse. Verken byggeforbudssone langs sjø eller vassdrag inngår som unntak i denne generelle bestemmelsen. Tolkning av planbestemmelse 6-3 må gjøres i lys av planbestemmelse 1. Rådmannen er enig i at det burde vært definert hvilke reguleringsplaner i strandsonen som skal revideres eller oppheves, jfr. statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen. Temaet ble også aktualisert i sak på Marikova i Det ble i saken her hevdet at det var lite uforløst utbyggingspotensiale i gjeldende reguleringsplaner i strandsonen. Etter nærmere gjennomgang kan det likevel være behov for en detaljert gjennomgang. Rådmannen har tidligere varslet at dette arbeidet vil bli belyst i ny planstrategi og vurdert i detalj gjennom neste rullering av kommuneplan, evt. i egen sak. Dersom byggeområder skulle vært omgjort til LNF i ny kommuneplan måtte endringene vært hørt. En alternativ innstilling er dermed at gjennomgangen gjøres og at endringene høres. Det vil imidlertid forsinke prosessen med å få vedtatt ny kommuneplan nå. Angående innspill om kyststi vil det legges på sak om rullering av tiltaksplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø som behandles som del av Handlingsprogrammet høsten Dette er beskrevet i senere kapittel. Det er en generell målsetting å etablere kyststi langs strandsonen i Frogn. Innspill til Kornveien må vurderes i forbindelse med klagebehandling av reguleringsplanen, og øvrige innspill til Nordre Frogn må vurderes videre i kommunedelplanen som nå skal prioriteres. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler ingen endring i ny kommuneplan for Frogn Alternativ 3 Forslag til kommuneplan for Frogn datert , med endringer som listet under, vedtas utlagt til fornyet offentlig ettersyn i medhold av plan og bygningslovens A. SPR alternativ 1 o Alle byggeområder innen 100 m beltet fra sjø som vist i plankartet endrer formål til LNF SPR alternativ 2 o Alle byggeområder innen 100 m beltet fra sjø som vist i plankartet, som har vesentlig uforløst utviklingspotensiale angis med LNF formål i plankartet. Endringen er vesentlig og krever ny høring.

88 Side 88 Jordvern Bakgrunn: Å ta vare på dyrka mark som grunnlag for matproduksjon er angitt som et prinsipp for næringslokalising og utvikling i høringsforslaget. Det er mye høyverdig dyrka mark i Frogn kommune. Bevaring av denne er viktig for landbruksnæringa. Dette er også anført som en målsetting under kapitlet om stedsutvikling, bolig og næringsmiljø i planen «Høyproduktiv dyrka jord, verdifulle kulturlandskap og biologisk mangfold er ivaretatt». Den viktigste dyrka marka er også angitt med hensynssone bevaring av jordbruk. Planbestemmelse 27-3 angir retningslinjer for områdene. Mye av innmarka omfattes også av hensynssone bevaring av landskap (planbestemmelse 27-2). Oppsummering av høringsuttalelser: Frogn bondelag og Frognmarkas venner er sterkt kritiske til at høringsforslaget åpner for nedbygging av mye dyrka mark, ca. 240 daa. Begge henviser til nasjonal jordvernpolitikk og behovet for å ta vare på arealer til matdyrking særlig i lys av matbehovet til en økt befolkning og utfordringer for matproduksjon som følge av klimaendringer lokalt og globalt. Bondelaget peker på planens (samfunnsdelens) gode målsetting om jordvern, men at dette ikke er tilstrekkelig ivaretatt i arealdelen. Utbygging av områdene Kykkelsrud Holter og Dammen-Monsrud Skydsrud er særlig konfliktfulle. Hensyn til jordvern, miljø, grønt og kulturlandskap må gå foran utbyggingshensyn. En privat høringspart mener også at disse områdene må opprettholdes som LNFområder og foreslår at jordvern bør løftes som en satsing mht klima- og energi i planen, med konkret forslag til formulering til planen. Bondelaget etterlyser utredning av alternativer til nedbygging av dyrka mark, slik pbl krever. Rådmannens vurdering: Alternative utviklingsretninger for Drøbak ble utredet og vurdert tidlig i planprosessen. Konsekvenser av de ulike alternativene mht tap av dyrka mark ble vurdert her. Konkrete områder som ble vurdert for ny utvikling i disse alternativene lå både på dyrka mark og uten berøring med dyrka mark. Andel dyrka mark innenfor de ulike nye boligområdene framgikk av konsekvensutredning av de enkelte arealene. Høringsforslaget omfattet større arealer til nye byggeområder for bolig enn det er behov for i planperioden, sett i forhold til vedtatt byggetakt. Rådmannen anser at krav til utredning av alternativer gitt i pbl er tilstrekkelig ivaretatt. Flere store nye byggeområder for bolig i høringsforslaget er allerede vedtatt tatt ut av planen, ved vurdering og behandling av innsigelsene. Dette omfatter nye boligområder på Dammen-Monsrud- Skydsrud samt i Nordre Frogn. Områdene på Dammen-Monsrud-Skydsrud er angitt som LNF mens fem områder i Nordre Frogn ikke er gitt arealformål i påvente av ny kommunedelplan for Nordre Frogn. Rådmannens konklusjon: Det er allerede vedtatt å ta store byggeområder for bolig ut av planen sammenlignet med høringsforslaget. Rådmannen foreslår at ytterligere områder tas ut.

89 Side 89 Innstillingen innebærer derfor at et vesentlig redusert areal dyrka mark beslaglegges sammenlignet med høringsutkastet. Andre innspill Det har kommet inn enkelte høringsuttalelser til tiltak eller tema som kommuneplanen ikke avklarer. Kommuneplanen er et overordnet styringsdokument som ikke i detalj avklarer hvordan kommunen skal løse alle oppgaver og hvilke mindre tiltak som ev. skal prioriteres. Vi har også fått innspill til deler av kommuneplanen som ikke har vært på høring, og som i utgangspunktet da heller ikke er gjenstand for diskusjon i denne fasen av planarbeidet. Alle innspill er imidlertid referert og kommentert i dette dokumentet. Der det er mulig svarer rådmannen ut forslaget direkte, eller henviser til den mer detaljerte planen eller prosessen der innspillet kan tas videre. For innspill som gjelder trafikksikkerhetstiltak eller tiltak til idrett eller friluftslivsformål vil disse eksempelvis legges videre som innspill til behandling av handlingsprogram (budsjett) for Heer og rv 23 Kort oppsummering av innspill Frogn idrettsråd ønsker at areal for Frogn idrettspark settes av i området Heer Måna. DFIs orienteringsgruppe ønsker støyskjerm ved rv 23 fra Måna til Frogntunnelen for å skjerme det verdifulle friluftsområdet øst for veien. Henning Ottarsrud, Tor Otto Bråten, Terje Bråten og Tor Frode Bråten i samarbeid med Kreativ Eiendomsutvikling AS fremmer via Follo Prosjekt et forslag om nytt boligfelt på Heer. Et areal på ca 58 daa, del av gnr/bnr 22/4 og 63/1, foreslås til bolig (60 stk.) og det påpekes at: området er skogsmark/utmark uegnet til tømmer, dyrka mark unngås, en liten del berører restriksjonssonen over Oslofjordtunnelen, ingen konflikt med grønn strek, naturlig utvidelse av Heer og kort avstand til skoler, butikk, Seierstenmarka, god adkomst og eksisterende infrastruktur med kapasitet. Vedlagt følger tidligere innspill, kart over området og KU. Henning Ottarsrud ber også om at området B2 legges ut til boligformål i kommuneplanen bl.a fordi området er godt egnet for boligområde, adkomst i ny rundkjøring ved Frogn videregående gir liten trafikkøkning, dyrka mark som inngår er inneklemt og dårlig egnet for landbruksmaskiner, det er kort avstand til kommunalt vann- og kloakknett med annen infrastruktur tilstede og kort avstand til kollektivtilbud, skoler, barnehager, friluftsmuligheter, dagligvarebutikk m.m. Han påpeker at B2 ikke fortrenger verdifulle områder, utgjør en naturlig utvikling av Steensletta og det planlagte boligfeltet i Ottarsrudgrenda. Rådmannens vurdering Boligområdene og areal for idrettspark ble ikke innlemmet i høringsforslaget og har derfor ikke blitt hørt. Skal områdene tas inn nå, er det behov for en ny høring. Angående boligområdene vil rådmannen også vise til at flere boligområder nå er tatt ut av kommuneplanen i forbindelse med behandling av innsigelser fra regionale myndigheter. Noe av kritikken fra innsigelsesmyndighetene er at

90 Side 90 boligområdene overskrider boligbehovet vist i samfunnsdelen, og svekker fortettingspotensialet i mer sentrumsnære områder. Rådmannen mener tilstrekkelig areal er satt av til boligformål og kan ikke se at det er grunnlag for å sette av ytterligere areal nå. Innspill om støyskjerm ved rv 23. er ikke relevant i kommuneplansammenheng. Orienteringsgruppa må ev. gi innspill til planprosessen for byggetrinn 2 av Oslofjordforbindelsen. Planprogrammet for prosjektet er til politisk behandling 27. mai Sogsti 29 beboere i "trekanten" Skogveien, Sogstiveien og Vestbyveien ønsker en helhetlig reguleringsplan for området avgrenset av Sogstiveien i vest, Vestbyveien i sør og Skogveien i øst/nord, ca. 30 eneboliger, tilsvarende som for nordre del av Skogveien. Små reguleringsplaner for store boenheter gir en tyngre utvikling enn området tåler. Hovedadkomst til området er dessuten den sterkt belastede Sogstiveien, hvor barn går til Seiersten skole fordi kapasiteten på Sogsti skole er sprengt. En ny plan må ha fokus på grønne lunger og ensartet arkitektonisk stil. Kort kommentar fra rådmannen: Det er ikke foreslått hensynssone med krav om felles planlegging for dette området i høringsforslaget. Rådmannen tar med seg innspillet ved behandling av nye detaljreguleringsplaner i området. Kopås, Drøbak En privatperson mener at sydlig og vestlig del av skogen på Kopås Øst bør angis som friområde/ grønnstruktur, ikke næring eller bolig. Området er ikke en del av Drøbak sentrum og utvikling her vil ikke bidra til mer liv på Drøbak torg mv. Skogen har stor verdi for biologisk mangfold og friluftsliv (beboere, barnehager, SFO) og bør bevares. Kort kommentar fra rådmannen: Det var ikke foreslått endringer i arealbruk i området i høringsforslaget sammenlignet med tidligere vedtatt kommuneplan. Rådmannen tar med seg innspillet ved behandling av nye detaljreguleringsplaner i området.

91 Side 91 Kolstad Kommuneplan på høring Bakgrunn Kolstad ligger inne som utbyggingsområde for bolig fremtidig som i kommuneplan for Frogn Kolstad kan ikke bygges ut før nordre tverrvei er etablert. Det skal etableres trafikksikre, universelt tilrettelagte gang- og sykkelforbindelser mellom Kolstad og Skorkeberg nord/dyrløkke fram til Dyrløkkeåsen skole og det skal etableres gang-/ sykkelvei til Sogsti skole. Det skal sikres gode og trafikksikre gangforbindelser gjennom ny boligbebyggelse på Kolstad, over tverrvei og til turområder på Haver/Øierud. Det er registrert forekomster av verdifulle arter nær Kolstad og biologisk mangfold skal ivaretas når området utvikles. Fredede kulturminner på Kolstad skal sikres og det settes byggegrenser på min. 5 m fra forekomsten. Kolstad skal bygges ut med varierte boligtyper som skal være universelt utformede og ha fokus på miljøvennlige løsninger. Det skal etableres høydebasseng på Kolstad før boligutbygging kan tillates. Kort oppsummering av innspill En høringspart peker på verdien av det biologiske mangfoldet nær Kolstad og funn av liten salamander og andre amfibier. En annen mener utbygging av Kolstad bør begrenses og at man bør sikre god arkitektur og ungdomsboliger. Tre høringsparter mener det ikke kan bygges ut på Kolstad som i dag er et LNF-område. De mener videre at de store grønne strukturene i kommunen skal bevares for vilt og friluftsinteresser. Markaplan/markagrense etterspørres og målsettinger om å beholde en grøntkorridor mellom Skiphelle og Åsveien. En av høringsuttalelsene etterspør også hensynssone for kulturminnene på Kolstad.