MØTEINNKALLING. Statusnotat utskrivningsklare pasienter, korttidsplasser og langtidsplasser pr. februar Notat fra rådmannen, datert

Transkript

1 Frogn kommune Frogn kommunes råd for personer med nedsatt funksjonsevne Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres roller Klarhet i beslutningsgrunnlag gir klarhet i vedtak Vi er modige, synlige og glade MØTEINNKALLING Utvalg: FROGN KOMMUNES RÅD FOR PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Møtested: En av boligene. Stedet er ikke avklart. Nærmere beskjed vil bli gitt Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes snarest til sekretariatet tlf eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. ORIENTERINGER: Statusnotat utskrivningsklare pasienter, korttidsplasser og langtidsplasser pr. februar Notat fra rådmannen, datert Tilsynsrapporter høst 2012 og vår 2013 helse og omsorg. Notat fra rådmannen, datert TIL DISKUSJON: Den 29. mai arrangeres årets fellesmøte for rådene i Follo. Frogn er vertsskap. Rådet må diskutere arrangementet. Referater: Ingen SAKLISTE Type Side 5/13 PROTOKOLL FRA MØTE RÅDET FOR PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 6/13 KOMMUNEPLAN FOR FROGN INNSIGELSER TIL BYGGEGRENSE OG PARKERINGSKRAV 7/13 OMRÅDEREGULERING - VERNEPLANEN FOR GAMLE DRØBAK

2 8/13 KULTURMELDING /13 REGNSKAP OG ÅRSMELDING 2012 EVENTUELT Drøbak, den 26. april 2013 Eva Anderssen Leder

3 Sak 5/13 FROGN KOMMUNE Frogn kommunes råd for personer med nedsatt funksjonsevne SAKNR: 5/13 PROTOKOLL FRA MØTE RÅDET FOR PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Saksbehandler: Anne Lise Larsson Arkivsaksnr.: 13/124 Løpenr.: 7613/13 Arkiv: 033 &70 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Frogn kommunes råd for personer med nedsatt funksjonsevne 5/ INNSTILLING: Protokoll fra møte 2. april 2013 i Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne godkjennes. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Protokoll fra møte 2. april 2013 i Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne legges frem for godkjenning. Rådmannen i Frogn, den 26. april 2013 Vedlegg: Protokoll

4 Sak 6/13 FROGN KOMMUNE Frogn kommunes råd for personer med nedsatt funksjonsevne SAKNR: 6/13 KOMMUNEPLAN FOR FROGN INNSIGELSER TIL BYGGEGRENSE OG PARKERINGSKRAV Saksbehandler: Randi Margrethe Tornås Arkivsaksnr.: 09/1217 Løpenr.: 6641/13 Arkiv: 140 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Frogn kommunes råd for personer med nedsatt funksjonsevne 6/ Kommunestyret / INNSTILLING: Innsigelse fra Statens vegvesen til 6 i kommuneplanbestemmelsene hensyntas ved at byggegrense/miljøsone til E6 blir 100/150 m og byggegrense til rv 23 blir 100 m. Dette samsvarer med grenser i gjeldende kommuneplan Avstanden skal regnes fra midtlinjen i kjørebane. Innsigelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til 10 5 i kommuneplanbestemmelsene kan ikke hensyntas fordi anbefalte parkeringskrav til kontor og handel med plasskrevende varer er for strenge. For næring kan maksimumskrav innføres og minimumskrav reduseres noe i forhold til høringsutkastet, men ikke til det nivå fylkesmannen anbefaler. Det kan settes følgende krav: Virksomhet Enhet Bil Min. Bil Maks. Sykkel MC o.l. Kjøpesenter / forretninger 100 m2 BRA 2,0 4,0 4,0 0,2 Kontor 100 m2 BRA 1,5 2,0 6,0 0,2 Hotell gjesterom 0,5 1,0 1,0 0,1 Bevertning 100 m2 BRA 0,3 6,0 2,0 0,2 Industri 100 m2 BRA 0,5 1,0 1,5 0,1 Lager 100 m2 BRA 0,3 1,0 1,5 0,1 Bensinstasjon Bensinstasjon Båthavn Båtplass 0,3 0,5 0,2 Parkeringskrav for næring i Frogn kommune må ses i sammenheng med krav i andre Follokommuner. Urbaniseringsgrad, kollektivtilbud, forventet befolkningsvekst m.m. varierer i de ulike kommunene. Maksimumsnormer i kommuneplansammenheng bør primært etableres i mer urbane områder hvor det planlegges for en sterk befolkningsvekst. At Frogn kommune skal stille strengere krav enn mer urbane kommuner virker lite hensiktsmessig.

5 Sak 6/13 Kommunestyret vil be fylkesmannen om innledning av formell mekling knyttet til innsigelsen. Mekling må gjennomføres før planen vedtas, jf pbl 11-16, 5-6. Dette kan påvirke fremdrift og medføre at kommuneplan må vedtas etter sommeren SAKSUTREDNING: Sammendrag: Statens vegvesen har i uttalelse av fremmet innsigelse til 6 i kommuneplanbestemmelsene. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i uttalelse av fremmet innsigelse til 10-5, bestemmelse om parkeringskrav for næringsvirksomhet. Formannskapet vedtok i møte at rådmannen skulle drøfte innsigelser til 6 og 10 med respektive parter for om mulig å komme frem til en omforent løsning. Rådmannen legger nå frem resultatet av drøftingene. Rådmannen anbefaler at innsigelse til byggegrenser mot vei hensyntas og at kravene i gjeldende kommuneplan videreføres. Innsigelse til parkeringskrav for næring anbefales ikke hensyntatt fordi fylkesmannen setter for strenge krav. Rådmannens har lagt frem et justert forslag med økt minimumskrav til sykkelparkering, med maksimalkrav for næring og en reduksjon i min. kravet for bl.a. kontor. Fylkesmannen vurderer at Frogn kommune i hovedsak har foreslått akseptable parkeringsnormer, med unntak for normene for kontor og forretning. For å trekke innsigelsen må kravet for kontor bli enda strengere og det må innføres krav for handel med plasskrevende varer. Parkeringskrav for næring i Frogn kommune må ses i sammenheng med krav i andre Follokommuner. Urbaniseringsgrad, kollektivtilbud, forventet befolkningsvekst m.m. varierer i de ulike kommunene. Maksimumsnormer i kommuneplansammenheng bør primært etableres i mer urbane områder hvor det planlegges for en sterk befolkningsvekst. At Frogn kommune skal stille strengere krav enn mer urbane kommuner virker lite hensiktsmessig. Grunnlaget for parkeringskrav i Frogn må ses i sammenheng med at store deler av kommunen er lite urban. I kommuneplanforslaget er et overordnet mål å halvere kommunens totale klimagassutslipp innen 2030 (sett i forhold til 1991 nivå). Det er også mål om at kommunens areal- og transportpolitikk skal minske behovet for bilbruk og at klimagassutslipp fra veitrafikk skal være redusert. Kommunen har imidlertid lange avstander mellom funksjoner, ikke tilstrekkelig kollektivtilbud og «om alle tar bussen» er det heller ikke grunnlag for et godt kollektivtilbud overalt. Bratt terreng ned mot sjøen og en høy andel eldre medfører også behov for bilbruk. Minimumskrav til parkering er viktig for å unngå villparkering som igjen kan medføre trafikkfarlige situasjoner. Minimumskrav er også en forutsetning for planforslagets bestemmelse om frikjøp av p-plasser. Rådmannens innstilling innebærer at mekling må gjennomføres før planen vedtas, jf pbl 11-16, 5-6. Dette kan påvirke fremdrift og medføre at kommuneplan må vedtas etter sommeren Bakgrunn for saken:

6 Sak 6/13 Statens vegvesen har i uttalelse av fremmet innsigelse til 6 i kommuneplanbestemmelsene. Fylkesmannen i Oslo og Akershus fremmet i høringsuttalelse av innsigelse til 10-5, bestemmelse om parkeringskrav for næringsvirksomhet. Formannskapet vedtok i møte at rådmannen skulle drøfte innsigelser til 6 og 10 med respektive parter for om mulig å komme frem til en omforent løsning. På bakgrunn av dette arrangerte Fogn kommune v/rådmannen et møte med Fylkesmannens miljøvernavdeling, Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen, Region Øst. I møtet ble innsigelser til kommuneplanforslaget drøftet. Det ble avtalt av Statens vegvesen redegjør for hjemmelsgrunnlaget for å fremme innsigelse til byggegrenser og at Frogn kommune sender et brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus med faglig begrunnede maksimale parkeringstall og vurderer muligheten for å redusere minimumskravene for næring. Begge brev følger vedlagt. Bestemmelse 6 byggegrenser til vei Statens vegvesen har fremmet innsigelse til 6 som setter krav om 100 m byggegrense til E6 og 75 m til Rv 23. Etaten viser til gjeldende kommuneplan og mener byggegrense til E6 fortsatt skal være 100m for rv. 23 og byggegrense/miljøsone for E6 skal være 100/150 m. Statens vegvesen viser til veienes betydning og planer om utvidelse til 4- felt for Rv 23, og mener korridorene er viktige for å sikre helhetlig arealplanlegging med utgangspunkt i veiens funksjon og fremtidig utvikling, bidra til bedre landskapskvaliteter og med tanke på redusert støy-, støv- og luftforurensing. Rådmannen anbefalte i saksfremlegg av (PS 86/12) at innsigelsen ikke hensyntas fordi Statens vegvesen ikke har kompetanse som fagmyndighet til å fremme innsigelse for å få etablert byggegrenser utover veglovens rammer. Et uforholdsmessig stort areal beslaglegges og helhetlig arealplanlegging i denne sonen sikres av kommunen som planmyndighet. Det vises til saksfremlegg av for nærmere begrunnelse og referat fra møte den I møtet stilte rådmannen spørsmål ved Statens vegvesens juridiske kompetanse for å fremme innsigelsen. Høringsutkastets forslag til byggegrenser er i tråd med særlov. Veglovens 29 gir rammen for byggegrenser langs offentlig vei og dermed Statens vegvesens kompetanse som fagmyndighet. Innsigelsesretten er begrenset til vegmyndighetens kompetanse, jf. pbl 5-4. Veglovens 29 sier at 50 m er hovedregelen, og at det for særskilt fastsatte riksvegstrekninger kan settes større eller mindre avstand. Likevel ikke større enn 100m. Hensyn til veisystem, trafikk, miljø og samfunn er vektlagt når grensene i veiloven er fastsatt. Rådmannen påpekte også at store areal, hvor noen tiltak kan være aktuelle, beslaglegges, og at helhetlig arealplanlegging i denne sonen sikres av kommunen som planmyndighet. Rådmannen la også vekt på at byggegrenser ivaretas i reguleringsplaner. Rv 23, byggetrinn 2 er under planlegging og byggegrenser vil det være naturlig å få vurdert i planarbeidet. Rådmannen viste også til næringsområdet Måna øst, som ligger sør for og inntil Rv. 23. I vedtatt plan er byggegrensen 75 m fra Rv 23, og dette er akseptert av Statens vegvesen i notat av Det ble derfor stilt spørsmål med hvorfor ikke 75 m også kan aksepteres på øvrige deler av veistrekningen. Rådmannen påpekte også at byggegrenser i andre kommuneplaner varierer og viste til byggegrenser i følgende kommuneplaner:

7 Sak 6/13 Statens vegvesen poengterte i møtet at det er lagt ned et betydelig arbeid i miljøtiltak langs E6. Statens vegvesen mener Rv 23 byggetrinn 2 viser hvor viktig det er å sikre en bred korridor langs veien. Statens vegvesen stiller også spørsmål ved hvorfor Frogn kommune tar dette opp nå, og viser til at deres krav om byggegrenser og miljøsone er i tråd med gjeldende kommuneplan. Veivesenets ser ikke noen grunn til å endre grensen på kommuneplannivå. Vegvesenet presiserte at dette er viktige veistrekninger, og hvor fremtidig utvikling også må vektlegges. Statens vegvesen begrunner i brev av den juridiske kompetansen for å fremme innsigelse. Det vises til en felles praksis knyttet til spørsmålet om byggegrense/ miljøsone i Region Øst, samt retningslinjer fra Vegdirektoratet (NA 98/20). Vurdering av hjemmelsgrunnlaget Veglova 29 angir byggegrenser for riks- og fylkesveger. Loven angir 50 m byggegrense for riksveg, med byggegrense på inntil 100 m for særskilte tilfeller. Byggegrenser for riksveg gjelder «om ikkje anna følgjer av arealdel i kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven». Veglova 29 gjelder altså i uregulerte områder, eller der hvor vedtatte planer ikke tar stilling til byggegrenser langs veg. Det er derfor et viktig unntak fra standardregelen i veglova, at andre avstander kan fastsettes i arealplaner etter plan- og bygningsloven. Etter veglova 29 første ledd, første punktum gjelder byggegrense som er fastsatt i arealplan foran bestemmelsene i 29. Statens vegvesen jobber for at byggegrenser i størst mulig grad innarbeides i overordnete kommunale arealplaner i de respektive kommunene. Krav til byggegrense/miljø- sone fremsettes som en del av planprosessen for kommunens rullering av kommuneplanen, etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Hjemmel til å sette bestemmelser om byggegrenser i kommuneplanens arealdel finnes i pbl 11-9 pkt 5. I planer etter plan- og bygningsloven er det ingen formell maksimums- eller minimumsbegrensning for bredden på byggegrensen. Ved fastsettelse av byggegrenser i kommuneplan vil man i tillegg til å begrunne med hensyn fra veglova 29, også kunne gjøre individuelle vurderinger rundt andre hensyn. Statens vegvesen er fagmyndighet og har sektoransvar for veg, trafikk og trafikksikkerhet. Kravet om byggegrense/miljøsone, er et resultat av en konkret faglig vurdering av situasjonen langs E6 gjennom Follo, som ble gjort i forbindelse med utbyggingen av vegen. Vurderingen konkluderte med at krav om 150 m byggegrense/miljøsone langs Europaveien er viktige tiltak for: å sikre friheten til fremtidig utvikling av vegnettet å bidra til bedre landskapskvaliteter langs vegtraseene, som også positivt for trafikantenes opplevelse av vegens omgivelser og derfor er viktig for trafikksikkerheten

8 Sak 6/13 å oppnå en mer miljøriktig arealbruk langs vegene: redusere belastning fra støy, støv og luftforurensing for bebyggelse langs vegen. Det anses som bedre å forebygge enn å gjøre det nødvendig med støyskjermer, voller og andre avbøtende tiltak. Byggegrenser skal sikre at arealbruk langs vegene planlegges helhetlig med utgangspunkt i vegens funksjon. Det er gjort store investeringer for å heve standarden og bedre trafikksikkerhet ved anleggelsen av E6 gjennom Follo. E6 er en av landets viktigste veger og er Norges viktigste vegforbindelse mot Europa. Det er i kommunal planlegging som omfatter vegspørsmål, viktig for Statens vegvesen å sikre interesser innen etatens ansvarsområder. Statens vegvesen ønsker også å presisere at det er kommunen som planmyndighet som gir eventuelle dispensasjoner fra byggegrense langs veg, innenfor det som er hjemlet i kommuneplanen. Statens vegvesen vil være høringspart i slike tilfeller. Statens vegvesen og kommunen bør etter deres mening, ha felles interesse i å ha en sterkere styring av arealbruken langs hovedvegnettet gjennom byggegrensebestemmelser. Kommentarer til byggegrenser i andre kommuner Statens vegvesen gir følgende begrunnelse for hvorfor man i Ski har byggegrense på 100 m for E6 og E18. - E6 gjennom Ski går i sin helhet i et område som ligger innenfor marka. Markaloven lovfester markagrensen. Innenfor lovens virkeområde er det et generelt byggeforbud. Igangsetting av arbeid med kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan etter planog bygningsloven krever tillatelse fra Miljøverndepartementet. Kommunale planvedtak må stadfestes av departementet for å få rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Statens vegvesen vurderer at markaloven sikrer tilstrekkelig forutsigbarhet rundt arealutviklingen langs E6. På bakgrunn av dette er byggegrense på 100 m lang E6 videreført fra tidligere kommuneplan. - E18 er gjennom Ski foreløpig kun tofelts «landeveg» (gjelder også E18 i Oppegård). Ny E18 gjennom Ski og Ås planlegges nå som firefelts veg og det vil være naturlig for Statens vegvesen å gjøre en ny vurdering av byggegrense langs den nye vegen i prosessen frem mot ferdigstillelsen. Rådmannen etterlyste i e-post svar på hvorfor man for næringsområdet Måna øst, som ligger sør for og inntil Rv. 23, aksepterte en byggegrensen 75 m fra Rv 23 (akseptert av Statens vegvesen i notat av ) og hvorfor ikke 75 m også kan aksepteres på øvrige deler av veistrekningen. SVV begrunner i e-post av at dette eksempelet er en konkret utbyggingssak. Statens vegvesen ønsket i utgangspunktet byggegrense på 100 m også her. Det spesielle med Måna øst er at den ligger mellom rv. 23 og fv Samlet ville full byggegrense mot begge veger legge vel store begrensninger på tomta. Dette, kombinert med at utbygger gjorde utredninger ift terreng og landskap mot veg og innsyn fra vegen, gjorde at Statens vegvesen inngikk et kompromiss med utbygger og kommunen om byggegrense på 75 m. En generell byggegrense langs hele rv. 23 kan etter etatens mening derfor ikke baseres på dette enkeltstående tilfellet, men ha grunnlag i mer overordnet vurdering av vegens funksjon og viktighet.

9 Sak 6/13 Utgangspunktet for vurdering av byggegrense langs rv. 23 er en annen i dag enn den var i Det er bestemt at rv. 23 skal utvides til 4-felts veg i Frogn. Dette blir et nytt og større veganlegg. Bakgrunnen for ønske om opprettholdelse av 100 m byggegrense er utviklingsmulighet, landskapskvaliteter langs veganlegget og en mer miljøriktig bruk av arealene langs vegen. Avgjørelsen om utvidelse av rv. 23 viser hvor viktig det er med byggegrenser langs hovedveger. SVV mener vi må ta høyde for nødvendig utvikling av vegnettet for fremtidige behov. Når, og på hvilken måte behovene inntreffer er noen ganger vanskelig å vite. Bestemmelse 10-5 parkering for næringsvirksomhet Fylkesmannen i Oslo og Akershus fremmet i høringsuttalelse av innsigelse til bestemmelsen om at det minst skal opparbeides følgende antall parkeringsplasser pr. enhet. Enhet er da eksempelvis en båtplass eller 100 m 2 BRA i et kjøpesenter. Fylkesmannen mener det må settes faglig begrunnede maksimale parkeringstall fordi parkeringspolitikk er et svært effektivt virkemiddel for å begrense biltrafikk og bidra til lavere klimagassutslipp i samsvar med nasjonale føringer. Særlig i næringsområder kan strenge maksimale krav til parkeringsdekning medvirke til en høyere kollektivandel på arbeidsreiser og en bærekraftig lokalisering av arbeidsplassintensive virksomheter i tilknytning til kollektivbetjente tettsteder. Det påpekes at bestemmelsene må harmonere med nyere planer for næringsområder i sammenliknbare områder. Rådmannen anbefalte at innsigelsen hensyntas ved at det også settes et faglig begrunnet maksimalt parkeringstall. Det vises til samlet saksfremlegg av (PS 86/12) for nærmere begrunnelse. Konklusjon fra møte var at kommunen legger frem et forslag til løsning med faglig begrunnede maksimale parkeringstall og vurderer muligheten for å redusere minimumskravene for næring. Brev til fylkesmannen med forslag til maksimalkrav I brev av fremmer Frogn kommune forslag til faglig begrunnede maksimalkrav (Brevet følger vedlagt). I brevet gir rådmannen en orientering om bakgrunn for kravene i kommuneplanforslaget, viser til krav i flere reguleringsplaner i Follo, bl.a. for et næringsområde på Mastemyr i Oppegård, Vestby næringspark øst, Vestby senter og Måna Øst. Bakgrunn for bestemmelser i kommuneplanforslaget Kravene i kommuneplanforslaget samsvarer med krav i andre Follokommuner. Rådmannen samlet inn følgende informasjon våren 2012 fra gjeldende kommuneplaner: Parkering i Follo Krav i gjeldende kommuneplaner/vedtekter, våren /100 m 2 Forretning Kontor Industri/ Hotell/ Bevertning Sykkel Lager Overn. Frogn 2/100 m 2 2/ m 2 Enebakk 1/50 m 2-1/100 m

10 Sak 6/13 0,5/0,3/100 m 2 Ski 2/100 m 2 1/100 0,5/rom 0,3/100 m 2 2 m 2 Ås Vestby 1/30 m 2 1/60 m 2 1/100 m 2 0,6/rom 0,2/plass - Oppegård 1/50 el.25 m 2 1/50 m 2 1/100 m 2 1/50 m 2 1/50 m 2 1,2/2 Nesodden - - 1/100 m Ski kommune har min. krav i selve kommuneplanen, mens Oppegård kommune har en parkeringsvedtekt og ikke krav i selve kommuneplanen. Tabellen over gir kun en oversikt over parkeringskrav, ikke min. eller maks. krav. Parkeringskrav for næring i Frogn kommune bør ses i sammenheng med krav i andre Follokommuner. Urbaniseringsgrad, kollektivtilbud, forventet befolkningsvekst m.m. varierer imidlertid i de ulike kommunene. Grunnlaget for minimumstall i Frogn må derfor også ses i sammenheng med at store deler av kommunen er lite urban. I kommuneplanforslaget er et overordnet mål å halvere kommunens totale klimagassutslipp innen 2030 (sett i forhold til 1991 nivå). Det er også mål om at kommunens areal- og transportpolitikk skal minske behovet for bilbruk og at klimagassutslipp fra veitrafikk skal være redusert. Rådmannen påpeker at kommunen har lange avstander mellom funksjoner, ikke tilstrekkelig kollektivtilbud og «om alle tar bussen» er det heller ikke grunnlag for et godt kollektivtilbud overalt. Bratt terreng ned mot sjøen og en høy andel eldre medfører også behov for bilbruk. Minimumskrav til parkering er viktig for å unngå villparkering som igjen kan medføre trafikkfarlige situasjoner. Minimumskrav er også en forutsetning for planforslagets bestemmelse om frikjøp av p- plasser. At Frogn kommune skal stille strengere krav til parkering enn mer urbane kommuner virker lite hensiktsmessig. Rådmannen viser også til TØI rapport 1243/2012 Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo av desember I rapportens s. 62 står det bl.a. følgende: «Frogn kommune er i en særstilling fordi handel og service i stor grad er etablert uten for sentrum (Drøbak sentrum) og parkeringstilbudet er allerede begrenset og til dels priset. Utfordringen består mer i å etablere parkeringsmulighet for å parkere utenfor sentrum både for besøkende til Drøbak og mating inn til sentrum. Slike parkeringstilbud kan også benyttes av pendlere som skal ut av kommunen (innfartsparkering).» Krav i kommuneplanforslaget I høringsutkastet til kommuneplan er det oppgitt minimumskrav til p-plasser. Kravene er mer differensierte og det er strammet noe inn i forhold til gjeldende bestemmelser. Det er også foreslått krav om sykkelparkering, ladestasjoner og en egen bestemmelse om frikjøp for bygging av parkeringanlegg. Det er viktig å se sammenhengen mellom bestemmelse om frikjøp og minimumskrav til parkering. I kommuneplanforslaget er minste parkeringskrav for næringsvirksomheter følgende: Virksomhet Enhet Bil Sykkel MC o.l. Kjøpesenter / forretninger 100 m2 BRA 2,0 2,0 0,2 Kontor 100 m2 BRA 2,0 4,0 0,2 Hotell gjesterom 0,5 0,5 0,1

11 Sak 6/13 Bevertning 100 m2 BRA 0,3 1,5 0,2 Industri 100 m2 BRA 0,5 1,0 0,1 Lager 100 m2 BRA 0,3 1,0 0,1 Bensinstasjon Bensinstasjon Båthavn Båtplass 0,3 0,5 0,2 Rådmannen mener maksimumsnormer i kommuneplansammenheng primært bør etableres i mer urbane områder hvor det planlegges for en sterk befolkningsvekst. For å møte fylkesmannens krav om maksimale normer foreslår rådmannen å også innføre faglig begrunnede maksimale bilparkeringstall for næring og å øke minimumskravet til sykkelparkering. For kjøpesenter/forretninger settes kravet til maks 4 plasser pr 100 m2 BRA. Det er lavere enn minimumskravet i Vestby senter. For kontor foreslås en reduksjon i min.kravet fra 2 til 1,5. Det foreslås samtidig maks 2,0 plasser pr.100 m2 BRA, tilsvarende maksimumskravet for nylig vedtatt plan Måna Øst og Måna Nord. For bevertning foreslås maksimalt 6,0 plasser pr 100 m2. Dette er strengere enn nylig vedtatt plan for Måna Øst hvor kravet var maks 10,0 plasser pr.100 m2 BRA i bevertning. Dette gir følgende krav: Virksomhet Enhet Bil Min. Bil Maks. Sykkel MC o.l. Kjøpesenter / forretninger 100 m2 BRA 2,0 4,0 4,0 0,2 Kontor 100 m2 BRA 1,5 2,0 6,0 0,2 Hotell gjesterom 0,5 1,0 1,0 0,1 Bevertning 100 m2 BRA 0,3 6,0 2,0 0,2 Industri 100 m2 BRA 0,5 1,0 1,5 0,1 Lager 100 m2 BRA 0,3 1,0 1,5 0,1 Bensinstasjon Bensinstasjon Båthavn Båtplass 0,3 0,5 0,2 Rådmannen ba i ovennevnte brev om en tilbakemelding på om innsigelsen kunne trekkes om foreslåtte endringer vedtas. Fylkesmannen konkluderer i brev av med at deres innsigelse til kommuneplanbestemmelse 10-5 vil kunne trekkes dersom parkeringsnormene for kontor og handel/forretning justeres i samsvar med deres anbefaling. Fylkesmannen finner at Frogn kommune har oversendt en grundig vurdering, og at det er svært positivt at det nå legges opp til bruk av maksimums- i tillegg til minimumsnormer. Fokuset på parkering som virkemiddel har økt sterkt i den senere tid, og fylkesmannen anser derfor at det er parkeringskrav fra reguleringsplaner vedtatt de siste par årene som bør legges til grunn for utformingen av de nye parkeringsnormene. Det er i kommunens oversendelse vist til at de fleste andre kommunene i Follo kun har minimumskrav for parkering i sine kommuneplaner eller vedtekter. Fylkesmannen understreker at de vil stille krav til maksimale parkeringsnormer også i andre kommuner ved neste kommuneplanrullering. Fylkesmannen vurderer at Frogn kommune i hovedsak har foreslått akseptable parkeringsnormer, med unntak for normene for kontor og forretning. Fylkesmannen mener disse er blant de aller viktigste for å styre lokalisering av transportintensive virksomheter til sentrale områder med god

12 Sak 6/13 kollektivdekning. De minner om at kommuneplanens parkeringskrav vil gjelde for nye etableringer, og spesialtilfeller vil kunne vurderes nærmere i reguleringsplaner. Kontor: Nasjonale føringer tilsier at arbeidsplassintensive virksomheter som kontorer skal etableres i sentrumsområder med god kollektivdekning, og strenge parkeringskrav er et viktig virkemiddel for å sikre en slik lokalisering. Den foreslåtte maksimumsnormen på 2 parkeringsplasser på 100 m2 kontor er høy sammenliknet med andre planer som nylig har blitt vedtatt. I forbindelse med reguleringsplan for Høvik Verk Veritas i Bærum kommune hadde Fylkesmannen innsigelse til en høyere parkeringsdekning enn 1 parkeringsplass på 80 m2 (tilsvarer 1,25 parkeringsplass på 100 m2). Begrunnelsen var at trafikkvekst til/fra kontorbebyggelsen på Veritas må baseres på kollektivtrafikk og sykling/gange slik at etableringen ikke skal føre til økt personbiltrafikk. Fylkesmannen har også fått gjennomslag for strenge parkeringskrav i reguleringsplanen for Campus Ås. I en innsigelsessak som gjaldt reguleringsplan for Risavika i Sola kommune, avgjorde Miljøverndepartementet i 2012 at parkeringsnormen måtte settes til maksimalt 1 parkeringsplass pr 100 m2 bruksareal for kontor- og industrivirksomhet. Dette ble begrunnet i behovet for å øke kollektivandelen og redusere utslipp av klimagasser. Området har ifølge vedtaket et busstilbud med 4-5 avganger pr time på dagtid til Stavanger og 2-3 avganger pr time på dagtid til Sola/Sandnes. Fylkesmannen mener også at den foreslåtte minimumsnormen for kontor er for høy. Konsekvensen av en så høy minimumsnorm for kontor er at man vanskeliggjør sentral etablering. Når utbyggere er pålagt å bygge så mange parkeringsplasser, vil de unngå utbygginger der de må finne kostbare løsninger som underjordisk parkering. I stedet vil de søke mot mindre utbygde arealer i randsonen der de kan oppfylle kravet til parkeringsplasser på billigst mulig måte. Fylkesmannen mener på denne bakgrunn at både maksimums- og minimumsnorm for parkering knyttet til kontor i det oversendte forslaget må reduseres ytterligere. Forretning: Fylkesmannen finner de foreslåtte normene for kjøpesenter/forretning noe høye, men vil kunne godta disse dersom det lages egne normer for handel med plasskrevende varer. Målet med å ha strenge parkeringsnormer for plasskrevende varer er å forhindre bransjeglidning der det etableres handelskonsepter med en stor andel av detaljvarer i områder for plasskrevende varer. Handlende til butikker med plasskrevende varer benytter i hovedsak bil, og slike handelsområder trenger derfor ikke lokaliseres i sentrum med god kollektivbetjening slik detaljhandel skal. Fylkesmannen anser at etablering av handelsbedrifter med en stor andel detaljhandel i områder for plasskrevende varer vil kunne medføre økt trafikk og at områdene da blir en konkurrent til omkringliggende sentrumsområder. En vurdering av hva som er et nøkternt parkeringsbehov for handel med plasskrevende varer vil være den samme for alle lokaliseringer, uavhengig av kommune og region, og Fylkesmannen skal ha lik praksis overfor de ulike kommunene i fylket. Fylkesmannen viser til at de nylig har fått oversendt og akseptert vedtak i en byggesak for Maxbo på Holmen i Asker der parkeringsnormen er satt til 14 plasser per 1000 m2. I en reguleringsplan for Nygård næringspark i Ås hadde Fylkesmannen innsigelse til en parkeringsnorm på 18 plasser per 1000

13 Sak 6/13 m2 for handel med plasskrevende varer, og de krevde en minst like streng norm som for Holmen i Asker. Alternativer: Alt. 1 Rådmannens innstilling Alt. 2 Innsigelse fra Statens vegvesen til 6 i kommuneplanbestemmelsene hensyntas ved at byggegrense/miljøsone til E6 blir 100/150 m og byggegrense til rv 23 blir 100 m. Avstanden skal regnes fra midtlinjen i kjørebane. Innsigelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til 10 5 i kommuneplanbestemmelsene hensyntas ved at følgende parkeringskrav for næringsvirksomhet innføres: Virksomhet Enhet Bil Min. Bil Maks. Sykkel MC o.l. Kjøpesenter / forretninger 100 m2 BRA 2,0 4,0 4,0 0,2 Handel med 100 m2 BRA 1,4 plasskrevende varer Kontor 100 m2 BRA 1,0 1,5 6,0 0,2 Hotell gjesterom 0,5 1,0 1,0 0,1 Bevertning 100 m2 BRA 0,3 6,0 2,0 0,2 Industri 100 m2 BRA 0,5 1,0 1,5 0,1 Lager 100 m2 BRA 0,3 1,0 1,5 0,1 Bensinstasjon Bensinstasjon Båthavn Båtplass 0,3 0,5 0,2 Alt. 3 Innsigelse fra Statens vegvesen til 6 i kommuneplanbestemmelsene kan ikke hensyntas. Byggegrenser for E6 og Rv. 23 gitt i høringsutkastet til kommuneplanen opprettholdes. Det gis følgende begrunnelse for at innsigelsene ikke kan hensyntas: Innsigelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til 10 5 i kommuneplanbestemmelsene kan ikke hensyntas. Parkeringskrav for næringsvirksomhet i høringsutkastet til kommuneplanen opprettholdes. Det gis følgende begrunnelse for at innsigelsene ikke kan hensyntas: Kommunestyret vil be fylkesmannen om innledning av formell mekling av innsigelsene.

14 Sak 6/13 Miljømessige konsekvenser: En parkeringspolitikk med maksimumsnormer og strengere krav til minimumsnormer kan begrense biltrafikk og bidra til lavere klimagassutslipp i samsvar med nasjonale føringer. Særlig i næringsområder kan strenge maksimale krav til parkeringsdekning medvirke til en høyere kollektivandel på arbeidsreiser og en bærekraftig lokalisering av arbeidsplassintensive virksomheter i tilknytning til kollektivbetjente tettsteder. Det kan også gjøre det lettere å velge gange og sykkel fremfor bil. For strenge parkeringskrav kan også gi villparkering og trafikkfarlige situasjoner, og ulemper for arbeidstakere og andre personer uten kollektivtilbud. Økonomiske konsekvenser: Næringslivet i kommunen kan tape dersom kommunen innfører en strengere parkeringspolitikk for næring enn nabokommuner. For kommunen innebærer innstilling og alternativ innstilling ulik ressursbruk knyttet til forberedelser og gjennomføring av ev. meklinger. Vurdering: Byggegrenser til E6 og Rv. 23 Rådmannen mener fortsatt at foreslåtte byggegrenser i høringsutkastet til ny kommuneplan er i tråd med særlov, at 100 m for Rv 23 og 150 m byggegrense/miljøsone langs E6 innebærer at et uforholdsmessig stort areal beslaglegges hvor helhetlig arealplanlegging kan sikres av kommunen som planmyndighet. Rådmannen konstaterer imidlertid at Statens vegvesen ikke deler dette synet, men fastholder at gjeldende byggegrenser må videreføres. Rådmannen anbefaler derfor at Statens vegvesens innsigelse til 6 hensyntas ved at byggegrenser for vei i gjeldende kommuneplan videreføres. Rådmannen forventer at Statens vegvesen også i fremtidige plan- og byggesaker er konstruktiv med tanke på å etablere anlegg i denne uforholdsmessig brede byggeforbudssonen, jf. Måna Øst hvor 75m byggegrense ble akseptert. Parkeringskrav for næring For å hensynta innsigelsen til 10-5 må bestemmelsene justeres i tråd med anbefalingen fra fylkesmannen. Rådmannen har i e-post av bedt om en tilbakemelding på om innsigelsen til 10-5 trekkes om følgende innføres: Kravene for kontor reduseres ytterligere Minimumskrav justeres fra 1,5 til 1.0 plass per 100 m2 BRA. Maksimumskrav justeres fra 2,0 til 1,5 plass per 100 m2 BRA. Kravene for kjøpesenter/forretninger opprettholdes, men det innføres en egen norm for handel med plasskrevende varer med maksimum 14 p-plasser per 1000 m2 BRA (maksimum 1,4 per 100 m2 BRA). Virksomhet Enhet Bil Min. Bil Maks. Sykkel MC o.l.

15 Sak 6/13 Kjøpesenter / forretninger 100 m2 BRA 2,0 4,0 4,0 0,2 Handel med 100 m2 BRA 1,4 plasskrevende varer Kontor 100 m2 BRA 1,0 1,5 6,0 0,2 Hotell gjesterom 0,5 1,0 1,0 0,1 Bevertning 100 m2 BRA 0,3 6,0 2,0 0,2 Industri 100 m2 BRA 0,5 1,0 1,5 0,1 Lager 100 m2 BRA 0,3 1,0 1,5 0,1 Bensinstasjon Bensinstasjon Båthavn Båtplass 0,3 0,5 0,2 Vi har ennå ikke mottatt svar fra fylkesmannen, men dette ettersendes. Rådmannen mener parkeringskrav for næring i Frogn kommune bør ses i sammenheng med krav i andre Follokommuner. Urbaniseringsgrad, kollektivtilbud, forventet befolkningsvekst m.m. varierer imidlertid i de ulike kommunene. Grunnlaget for minimumstall i Frogn må derfor også ses i sammenheng med at store deler av kommunen er lite urban. I kommuneplanforslaget er et overordnet mål å halvere kommunens totale klimagassutslipp innen 2030 (sett i forhold til 1991 nivå). Det er også mål om at kommunens areal- og transportpolitikk skal minske behovet for bilbruk og at klimagassutslipp fra veitrafikk skal være redusert. Rådmannen påpeker at kommunen har lange avstander mellom funksjoner, ikke tilstrekkelig kollektivtilbud og «om alle tar bussen» er det heller ikke grunnlag for et godt kollektivtilbud overalt. Bratt terreng ned mot sjøen og en høy andel eldre medfører også behov for bilbruk. Minimumskrav til parkering er viktig for å unngå villparkering som igjen kan medføre trafikkfarlige situasjoner. Minimumskrav er også en forutsetning for planforslagets bestemmelse om frikjøp av p-plasser. Rådmannen viser også til TØI rapport 1243/2012 Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo av desember I rapportens s. 62 står det bl.a. følgende: «Frogn kommune er i en særstilling fordi handel og service i stor grad er etablert uten for sentrum (Drøbak sentrum) og parkeringstilbudet er allerede begrenset og til dels priset. Utfordringen består mer i å etablere parkeringsmulighet for å parkere utenfor sentrum både for besøkende til Drøbak og mating inn til sentrum. Slike parkeringstilbud kan også benyttes av pendlere som skal ut av kommunen (innfartsparkering).» Fylkesmannen viser i sitt brev til reguleringsplan for Høvik Verk Veritas i Bærum. Rådmannen minner om at kontorene i Veritasparken, med flere hundre ansatte, ligger mye mer sentralt enn mange områder i Frogn kommune. Det går buss hvert tiende minutt mellom Skøyen og Vertias fra kl :55 og tilsvarende om ettermiddagen fra 15:35-17:55 og retur Veritas - Skøyen. Fylkesmannen viser også til en reguleringsplan for Campus Ås. Rådmannen antar at det fortsatt er mange studenter uten bil på Ås, minner om den relativt korte avstand til god togforbindelse. I tillegg stopper bussen rett utenfor universitetsområdet. I Frogn har vi dessverre ikke samme grunnlag for å etablere store kontorarbeidsplasser som i Veritasparken i Bærum, hvor de dermed har et godt busstilbud. Rådmannen har påpekt overfor fylkesmannen at vi ikke har tog, bane eller permanent båtforbindelse. Det er buss som er kommunens kollektivtilbud og vi har redegjort for busstilbudet til Oslo og noen av de andre kommunesentrene i nabokommuner.

16 Sak 6/13 Rådmannen kan ikke anbefale at innsigelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til 10 5 i kommuneplanbestemmelsene hensyntas. Næringslivet i kommunen kan tape dersom kommunen innfører en strengere parkeringspolitikk enn nabokommuner. At Frogn kommune skal stille strengere krav til parkering enn mer urbane nabokommuner virker lite hensiktsmessig. Fylkesmannen understreker at de vil stille krav til maksimale parkeringsnormer også i andre kommuner ved neste kommuneplanrullering. Spørsmålet er om Frogn er riktig kommune å starte i. Rådmannen mener en har strukket seg langt i forslaget til justerte krav, og kan ikke anbefale at kravene for kontor og forretning strammes ytterligere inn. Rådmannens innstilling innebærer at mekling må gjennomføres før planen vedtas, jf pbl 11-16, 5-6. Dette kan påvirke fremdrift og medføre at kommuneplan må vedtas etter sommeren Konklusjon: Rådmannen anbefaler at innsigelse fra Statens vegvesen til 6 i kommuneplanbestemmelsene hensyntas ved at byggegrense/miljøsone til E6 blir 150 m og byggegrense til Rv. 23 blir 100 m. Avstanden skal regnes fra midtlinjen i kjørebane. Rådmannen kan ikke anbefale at innsigelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til 10 5 i kommuneplanbestemmelsene hensyntas, og anbefaler at kommunestyret ber fylkesmannen om innledning av formell mekling av innsigelsen. Rådmannen i Frogn, Harald K. Hermansen Vedlegg: - Brev av fra Statens vegvesen med vurdering av juridisk kompetanse for å fremme innsigelse til byggegrenser/miljøsone langs E6 og rv Brev av fra Frogn kommune til Fylkesmannen i Oslo og Akershus med vurdering av minimums kontra maksimumstall for næringsvirksomhet. - Brev av fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus med innspill til parkeringskrav. Følgende dokumenter ligger på saken: - Referat fra drøftingsmøte med innsigelsesmyndigheter Sakens øvrige dokumenter

17 Sak 7/13 FROGN KOMMUNE Frogn kommunes råd for personer med nedsatt funksjonsevne SAKNR: 7/13 OMRÅDEREGULERING - VERNEPLANEN FOR GAMLE DRØBAK Saksbehandler: Liv Lund Nygaard Arkivsaksnr.: 12/464 Løpenr.: 6995/13 Arkiv: L12 SKAL BEHANDLES/ER BEHANDLET I: Utvalg Saknr Møtedato Eldrerådet 17/ Frogn kommunes råd for personer med nedsatt funksjonsevne 7/ Hovedutvalget for miljø, plan- og byggesaker / INNSTILLING: Hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker vedtar prosjektbeskrivelsen for områdereguleringen - Verneplanen for Gamle Drøbak, datert med følgende justeringer: - Kartet i prosjektbeskrivelsen side 6 som viser foreslått planavgrensning utgår og erstattes med vedlagt kart, datert SAKSUTREDNING: Sammendrag: Prosjektbeskrivelsen for områdereguleringen verneplanen for Gamle Drøbak viser en oversikt over hvordan planarbeidet er tenkt gjennomført og hvilke hensyn som må ivaretas. Prosjektbeskrivelsen omhandler formålet med områdereguleringen, forslag til planavgrensning, organisering av planprosessen, framdrift i planarbeidet og prosesser for medvirkning. Varsel om oppstart av reguleringsarbeidet ble kunngjort og sendt på offentlig ettersyn , med høringsfrist på 6 uker. Planarbeidet bygger på gjeldende lovverk, føringer og vedtak, både på nasjonalt -, regionalt - og lokalt nivå. Områdereguleringen er hjemlet i plan- og bygningsloven Et sentralt tema i prosjektbeskrivelsen er planavgrensningen av verneområdet. Etter at prosjektbeskrivelse ble sendt på høring er avgrensningen av planområdet ytterligere bearbeidet og justert. Kartet i prosjektbeskrivelsen er erstattet med nytt kart, som ligger vedlagt saken. Arbeidet med revidering av dagens verneplan er organisert gjennom en prosjektgruppe som ledes av en styringsgruppe. Medvirkning skal sikres gjennom en referansegruppe av ressurspersoner fra lokalmiljøet. I tillegg planlegges to åpne temamøter. Øvrig medvirkning vil sikres gjennom vanlig høring i planperioden.

18 Sak 7/13 Oppstart av planarbeidet ble varslet i mars 2013 i henhold til framdriftsplanen. Det planlegges 1. gangs behandling av områdereguleringen i desember 2013, og endelig vedtak i august Planarbeidet må svare på spørsmålene om hvorfor, hva og hvordan vi ønsker å verne kulturminner, og avklare planens forhold til landskap, teknisk infrastruktur, stedsutvikling, energibruk, universell utforming og naturmangfoldloven. Bakgrunn for saken: Grunnlaget for oppstart av ny områderegulering for Gamle Drøbak er vedtaket i Hovedutvalg for miljø-, plan og byggesaker i møtet : Ny områderegulering - Gamle Drøbakframdrift og vilkår for revidering av reguleringsplan antikvarisk spesialområde, saknr. 130/12 arkivnr. 12/464. I etterkant av vedtaket om oppstart er det utarbeidet en prosjektbeskrivelse for planprosessen. Varsel om oppstart av reguleringsarbeidet ble kunngjort og sendt på offentlig ettersyn , med brev til alle hjemmelshavere innenfor foreslått planområde, samt kunngjøring i lokal dagspresse og på Frogn kommunens hjemmeside. Det ble satt 6 ukers frist for å komme med merknader til prosjektbeskrivelsen. Høsten 2012 fikk Frogn kommune utført en kulturhistorisk analyse (DIVE). Denne analysen danner et viktig grunnlag for arbeidet med områdereguleringen. I ettertid er det utført en nødvendig bearbeidelse av DIVE analysen gjennom en lokal registrering av spesielle kulturminner, slik at grunnlagsmateriale for plankart og reguleringsbestemmelser blir mest mulig pålitelige. Den lokale registreringen er utført i et samarbeid mellom ekstern konsulent på Akershus bygningsvernsenter/riktig restaurering og Frogn kommune. Planforhold: Reguleringsplanen for antikvarisk spesialområde bevaring Drøbak med tilhørende reguleringsbestemmelser og plankart ble vedtatt og revidert , i medhold av plan- og bygningsloven (1985) Planavgrensning: Bakgrunn for planavgrensningen i prosjektbeskrivelsen er et innspill fra Verneforeningen Gamle Drøbak og bygger på deres lokale kunnskap om verneverdig bebyggelse i området. I varsel om oppstart av planarbeidet sendt ut , ble områdeavgrensningen i prosjektbeskrivelsen vedlagt. I høringsperioden er det foretatt en grundig gjennomgang av verneområdets planavgrensning. Dette har resultert i en justering av forslaget. Justert forslag til planavgrensning omfatter dagens reguleringsområde til spesialområde for bevaring vedtatt i 2000/2005, samt en mindre utvidelse som inkluderer kyststripen nordover mot Husvik; vest for Husvikveien til Husvikholmen, og mindre arealer mot øst bl.a. ved Engenehøy på toppen av Buggebakken, samt en utvidelse mot sør til Sjøstuveien; vest for Løkkedalsveien. Se vedlagt kart datert og beskrivelse av eiendommene som omfattes av utvidelsene. Begrunnelse for forslaget om å utvide planavgrensningen utover eksisterende plan er at det i foreslåtte områder ligger verdifulle kulturminner tett inntil eksisterende verneplan som har både stor kulturhistorisk, arkitektonisk og miljømessig betydning. Før 1. gangs behandling i hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker i desember 2013, vil forslaget til

19 Sak 7/13 områdeavgrensing bli drøftet i ulike forum som åpent møte, referansegruppen og i temadrøfting i hovedutvalget høsten Foreslått planområde strekker seg i sjøen ut til 30 meters dyp, ved normal vannstand. Om det finnes ytterligere skjulte kulturminner i sjøen og/eller i grunnen innenfor planområdet vil ofte ikke bringes på det rene uten nærmere undersøkelse. Dette må avklares med Akershus fylkeskommune. Det er ønskelig med en buffersone rundt reguleringsområdet. Det vil bli vurdert om dette ivaretas gjennom kommuneplanens hensynssone landskap. I tillegg er det egne bestemmelser for eksponert åsside som kan fungere som buffersone. Dersom det trengs andre bestemmelser for eksponert åsside for å ivareta hensynet mot gamle Drøbak må dette inn i ny kommuneplan. Innkomne merknader: Det er kommet in 6 merknader til prosjektbeskrivelsen. Rådmannen referer disse kort og tar kun stilling til kommentarer som berører prosjektbeskrivelsen. Generelle kommentarer til planarbeidet følger videre og vurderes ved 1. gangs behandling. Følgende har avgitt uttalelse: 1. Drøbak Gårdeierforening, mottatt Bror Gevelt, Vestbyveien 50, mottatt Lise og Nina Faye-Petersen Vestbyveien 54 (Hamsunhuset), mottatt Rolf Midtgården, Torget 1 mottatt Nina Pettersen og Harald Westerveld, Grandeveien 1, mottatt Ragnhild Enstad, Jørnsebakken 7, mottatt Drøbak Gårdeierforening mottatt Gårdeierforeningen ønsker å gi Frogn kommune ros for å legge fram et ambisiøst program for ny verneplan og ser det som et bidrag til økt debatt og interesse for hvordan Drøbak skal utvikle seg som by. Gårdeierforeningen mener det er et skritt i riktig retning med en differensiering av verneverdiene til ulike delområder, siden mange av foreningens medlemmer mener dagens plan er for regid. Foreningen håper at ny verneplan ikke medfører for strenge restriksjoner på bygningsmessige inngrep, da dette kan resultere i ledige lokaler og dermed færre muligheter for eier å vedlikeholde byggene. Gårdeierforeningen mener det er viktig at ny verneplan vektlegger prinsippet «vern gjennom bruk». Muligheter til konsekvensanalyse av hele eller deler av planen bør også beholdes i planprosessen. Rådmannens kommentar: Rådmannen setter pris på støtte fra gårdeierforeningen. Siden vi nå befinner oss tidlig i planprosessen er det vanskelig å si noe om hvilke endring den nye planen vil inneholde i forhold til dagens reguleringsplan. Rådmannen er av den oppfatning at verneplanen skal bidra til at bruk av kulturminner og kulturmiljøer er med på å utvikle lokalsamfunnet og næringslivet. Grunnen til at planarbeidet ikke utløser krav om konsekvensutredning er at den nye verneplanen bygger på en eksisterende verneregulering, og det er ikke tenkt at arealformålene skal endres, jf. prosjektbeskrivelsen side.13, redegjør for hvorfor områdeplanen ikke utløser konsekvensutredning. Elisabeth Gunnerud og Bror Gevelt, Vestbyveien 50 mottatt

20 Sak 7/13 1. Sammensetningen av referansegruppen er kun representert ved Drøbak Vel og ikke de andre velene innenfor foreslått verneområde, slik som Torkildsbyen og Ullerud vel, Drøbak syd og Bråtan vel. Forslår at samtlige vel blir representert i referansegruppen. Gunnerud/Gevelt stiller seg spørrende til utvidelse av dagens verneområde og mener at: 2. Området som skal underlegges spesielle reguleringsbestemmelser skal være mindre enn dagens reguleringsplan og sammenfalle med de faste grensene for Gamle Drøbak (angitt med skilt). Dette vil samsvare mer med kommunens ressurser og kompetanse og styrke begrepsbruken. 3. Registrerte kulturminner tas særskilt vare på i fremtidige reguleringsplaner. Ved å ta kulturminnedelen ut av den generelle områdereguleringen vil en bidra til å styrke overnevnte fokus(pkt. 2) samt hindre at beboere utenfor Gamle Drøbak pålegges unødig administrative reguleringer. Rådmannens kommentar: Rådmannen har vært av den oppfatning at Drøbak Vel representerte hele verneområdet. Det har ikke vært noe ønske fra kommunens side å utelukke noen fra referansegruppa. Kommunen har jobbet for å få med representanter fra et bredt utvalg. Rådmannen merker seg Gunnerud/Gevelt forslag til områdeavgrensning av verneområdet og deler synet på at det er viktig at avgrensningen er velbegrunnet, og ikke tar med unødvendig stort areal. Dette er også grunnen til at forestått avgrensning er grundig gjennomgått, og foreslått revidert. Enkelte eiendommer som inngår i verneplanen i dag er foreslått tatt ut. Siden dette er en verneplan for kulturminner gir det ikke mening å ta kulturminnene ut av områdereguleringen. Lise og Nina Faye-Petersen Vestbyveien 54 (Hamsunhuset) mottatt Faye-Petersen motstrider en omregulering av sin eiendom. Eier ønsker ikke at eiendommen skal ha vernestatus inn under foreslått verneområde. Dette oppleves som betydelig inngrep i den private eiendoms- og råderett og ikke minst en verdiforringelse av eiendommen. Eier opplever at en omregulering vil medføre en betydelig økning i kostnader til vedlikehold og oppussing. Rådmannens kommentar: I løpet av høringsperioden har det vært foretatt en grundigere gjennomgang av verneområdets planavgrensning. Dette har resultert i en justering planavgrensningen slik at Vestbyveien 54 nå ligger utenfor foreslåtte reguleringsområde. Vi vil allikevel gjøre oppmerksom på at et hus tegnet og oppført av Knut Hamsun vil ha en spesiell betydning, selv om det ligger utenfor dette reguleringsforslaget. Rolf Midtgården, Torget 1 mottatt Midtgården påpeker at det virker helt urimelig å ha en organisasjon som ikke omfatter huseier/gårdeierforeningen i planarbeidet, noe han mener er et bevisst valg. Videre må det utføres en grundig konsekvensanalyse for verneområdet, siden denne områdereguleringen vil legge lokk på en viss utvikling, utbygging og nybygging innenfor planområdet. Hvis ikke en konsekvensanalyse gjennomføres må det tas opp som egen sak i kommunestyret. Når det gjelder medvirkning mener Midtgården at det er av vesentlig betydning at berørte parter varsles i god tid underveis i prosessen. Derfor bør det sendes ut informasjon pr. post for å nå