Evaluering av partnerskapsavtalen mellom Tromsø kommune og Husbanken Region Hammerfest

Transkript

1 Tromsø kommune Husbanken Evaluering av partnerskapsavtalen mellom Tromsø kommune og Husbanken Region Hammerfest Rapporten er utarbeidet i samarbeid mellom Tromsø kommune og Husbanken Region Hammerfest Februar 2015

2 1. Innledning I 2010 ble det inngått partnerskapsavtale mellom Tromsø kommune og Husbanken region Hammerfest for perioden For å sikre at målsetning med avtalen er oppnådd foretas det nå en felles gjennomgang av erfaringer og vurdering av utvikling i perioden. Erfaringene fra samarbeidet så langt, vil være en del av grunnlaget for vurdering av videre samarbeid og ny partnerskapsavtale. 2. Bakgrunn For å bistå kommunene og andre aktører innenfor områdene boligsosialt arbeid og boligpolitikk har regionskontorene i Husbanken utviklet arbeidsmodeller. Husbanken Region Hammerfest og Bodø har utviklet en metodikk som har differensiert tilnærming til samtlige kommuner i Nord-Norge, og tilbud og samarbeid tilpasset kommunenes behov og etterspørsel. Et ledd i metodikken er å inngå gjensidig forpliktende og langsiktig samarbeid med de kommunene som har de største boligsosiale utfordringene. Samarbeidet formaliseres i partnerskapsavtaler, og det utarbeides årlige arbeidsplaner. Det har over lang tid vært et godt samarbeid mellom Husbanken og Tromsø kommune. Dette til tross ble det i desember 2006 avdekket at Tromsø kommune hadde utfordringer med å framstå som en enhetlig organisasjon overfor Husbanken. Det ble tatt tak i denne utfordringen. I løpet av 2007 kom partene fram til at det var hensiktsmessig å inngå en forpliktende 3. Formålet med partnerskapsavtalen Partnerskapsavtalen tar utgangspunkt i rollefordelingen i norsk boligpolitikk hvor Husbanken som statens sentrale gjennomføringsorgan skal legge til rette for at kommunen ivaretar sitt boligpolitiske ansvar. Kommunen skal utvikle og gjennomføre en lokalt tilpasset boligpolitikk basert på nasjonale føringer og lokale utfordringer. Innholdet i avtalen baserer seg blant annet på stortingsmelding nr. 23 ( ) «Om boligpolitikken» hvor visjon og hovedmål for god boligpolitikk er Alle skal bo godt og trygt o Velfungerende boligmarked o Skaffe boliger til vanskeligstilte o Øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger Formålet med avtalen var å etablere forpliktende og langsiktig samarbeid slik at partenes felles målsettinger skulle nås. Avtalen skulle videre forankre og legge føringer for samarbeidet. 4. Arbeidsmetodikk for samarbeidet Med bakgrunn i styringssignalene som Husbanken mottar for sin virksomhet, samt den rollen Husbanken har i boligpolitikken og det boligsosiale arbeidet, har Husbanken Region Hammerfest og Bodø utviklet en metode for boligpolitisk arbeid i kommunene, BONO. BONO s målsetting er å gi et differensiert tilbud hvor alle kommunene i Nord-Norge ivaretas, samtidig som kommunene med de største utfordringene prioriteres. Intensjon i metoden er å nå alle nivåer i kommunene og tilpasse informasjon og tilnærming til forskjellige møtearenaer. Aktuelle arenaer er regionrådsmøter, regionale fagdager, møter i enkeltkommuner samt fagseminarer og opplæring. (Se vedlegg; BONOarbeidsmetodikk) 2

3 Det har over lang vært et godt samarbeid mellom Husbanken og Tromsø kommune. Dette til tross ble det i desember 2006 avdekket at Tromsø kommune hadde utfordringer med å framstå som en enhetlig organisasjon overfor Husbanken. Det ble tatt tak i denne utfordringen. I løpet av 2007 kom partene fram til at det var hensiktsmessig å inngå en forpliktende samarbeidsavtale. Avtalen la grunnlag for hvordan partene skulle samarbeide og hva det skulle samarbeides om. I desember 2007 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom kommunen og Husbanken. Avtalen la grunnlag for hvordan partene skulle samarbeide og hva det skulle samarbeides om. Media ble invitert i forbindelse med inngåelse av avtalen. I invitasjonen framgikk at ordfører, regiondirektør og styreleder for Husbanken Region Hammerfest ville delta. Videre ble det opplyst: «Tromsø kommune signerer tirsdag en samarbeidsavtale med Husbanken Region Hammerfest for perioden Det er første gangen dette skjer og vi inviterer media til å være med på signeringen. I forbindelse med signeringen vil ordfører Arild Hausberg og Husbanken si hvilken betydning denne avtalen har for folk i Tromsø.» I evalueringen av avtalen fra ble det konkludert med at erfaringene med samarbeidsavtalen var så positive at man ønsket å inngå ny avtale. Den nye avtalen ble en partnerskapsavtale som skal følge boligsosial handlingsplan Planen ble vedtatt av kommunestyret november Begrepet partnerskapsavtale ble valgt for å understreke partenes jevnbyrdighet i samarbeidet. For ytterligere å forplikte og strukturere samarbeidet ble partene også enige om å innføre årlige arbeidsplaner som framforhandles og vedtas av partene. Både samarbeidsavtalen og partnerskapsavtalen ble forankret i Tromsø kommune gjennom behandling og vedtak i kommunestyret. De årlige ledermøtene mellom Husbanken og Tromsø kommune har vært en viktig arena i forankringen av samarbeidet. Tromsø kommune har i denne sammenheng hatt en bevisst mediestrategi i å profilere det 3

4 boligsosiale samarbeidet som Husbanken og Tromsø kommune har. I forbindelse med ledermøtene har det vært avholdt pressekonferanser hvor byens aviser og NRK har deltatt. Som en del av den bevisste markedsføringen, fulgte man samme dag som pressekonferansen opp med denne saken. 5. Partnerskapsavtalen mellom Tromsø kommune og Husbanken Region Hammerfest Bakgrunn Som den største byen i Nord-Norge har Tromsø boligpolitiske og boligsosiale utfordringer i samme størrelsesorden som andre storbyer i Norge. Kommunen har over tid hatt et bevisst forhold til dette og allerede i 1997 presenterte de sin første boligsosiale melding. I forordet står det blant annet: «Denne meldinga er skrevet som et bidrag til utforming av en bred kommunal boligpolitikk, der også forholdene for de grupper som faller mer eller mindre utenom det ordinære boligmarkedet vektlegges». Meldinga ble fulgt opp med Boligsosial handlingsplan for perioden I november 2009 ble ny boligsosial handlingsplan vedtatt av kommunestyret for perioden Den tiltaksrettede innretninga i denne boligsosiale planen ble lagt merke til og har dannet grunnlag for utforming av planer i mange av landets kommuner. Tromsø kommune er nå i ferd med å utarbeide boligpolitisk handlingsplan hvor intensjonen er et dokument som skal danne grunnlag for kommunens helhetlige boligpolitikk og ivaretakelse av de boligsosiale utfordringene i årene fremover. Planen skal ha en kortsiktig og konkret handlingsplan for perioden , samtidig som planen trekker opp et langsiktig perspektiv. Tromsø var en av 7 bykommuner som deltok i det nasjonale «Prosjekt bostedsløse» ( ) og videre aktiv deltaker i kommunenettverket i strategiperioden «På vei til egen bolig» ( ). Her var også Husbanken en sentral informasjonspart i utarbeidelsen av strategien. 4

5 Samarbeidet for perioden ble formalisert med partnerskapsavtale undertegnet av ordfører og regiondirektør. 6. Årlige arbeidsplaner For å operasjonalisere samarbeidsområdene i partnerskapsavtalen er det utarbeidet arbeidsplaner for hvert år i avtaleperioden. De to første årene av det formaliserte samarbeidet var arbeidsplanene knyttet nært opp til tiltakene i kommunens boligsosiale handlingsplan, spesielle satsingsområder og samarbeid i henhold til Husbankens virkemidler. De årlige arbeidsplanene har bidratt til operasjonalisering av målene i partnerskapsavtalen. Tiltakene tar utgangspunkt i utfordringer som kommunen har og beskriver aktiviteter og utviklingsarbeid i kommunen. Dette er bidrag til å nå de målene som Husbanken har i sine styringsdokument. Kommunen ble tildelt rammebeløp til å øke antallet kommunalt disponerte utleieboliger samt kompetansetilskudd til utviklingsprosjekt. Det var også stort fokus på bruk av startlån og bostøtte. I 2012 ble arbeidsplanen endret noe. I tillegg til nye og videreførte utviklingsprosjekt i hht boligsosial handlingsplan, boligfremskaffelse og bruk av de økonomiske virkemidlene, ble det også fokusert på områder innenfor boligkvalitet. Dette medførte at disse områdene også er synliggjort i arbeidsplanene for påfølgende år. Arbeidsplanene blir utarbeidet av kommunen og Husbanken i samarbeid og danner grunnlag for årets aktiviteter. Samarbeidet mellom Husbanken og Tromsø kommune har vært godt over meget lang tid. Det forpliktende samarbeidet ble likevel forsterket gjennom samarbeidsavtalen som ble inngått i 2007 og påfølgende partnerskapsavtale i Begrepet partnerskapsavtale ble brukt for å understreke jevnbyrdigheten i samarbeidet. Avtalene har medvirket til en god forankring av samarbeidet i alle nivåer i kommunen. Både ledelse og operative leddene i kommunen er godt kjent med Husbanken og de statlige virkemidlene som Husbanken forvalter. Dette innebærer at kommunen i sin planlegging og realisering av aktuelle tiltak har god og konstruktiv dialog i prosessene. Husbankens fagkunnskap og kunnskap om kommunen anses som en viktig ressurs. Det kan konkluderes med at Tromsø kommune etter all sannsynlighet ikke ville hatt den samme fokus på og prioriteringer av boligsosiale utfordringer og arbeid uten samarbeidet som har vært mellom partene. Tromsø kommune anser årlige arbeidsplaner som hensiktsmessig redskap. Det er en utfordring at Husbanken ikke har avklaring på sine prioriteringer før mot våren. Husbankens viktigste mål er å øke bosettingen av vanskeligstilte på boligmarkedet og har hatt følgende arbeidsmål i perioden: 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial kompetanse i kommunene 3. Økt boligsosial aktivitet i kommunene Husbanken vurderer at de årlige arbeidsplanene har gitt strukturert tilnærming til utfordringer og god innsats for å nå felles mål innenfor boligsosialt arbeid og helhetlig boligpolitisk planlegging. Husbanken ser også verdien av innsikten man har fått i Tromsø kommunes boligpolitiske utfordringer. Kommunens metoder, utfordringer etc., har gitt stor overføringsverdi for Husbanken og dermed også andre kommuner. Samtidig har inngående kjennskap til metoder og utfordringer i Tromsø kommune gitt nyttig kunnskap i utvikling av nasjonal boligpolitikk. I 2015 skal kommunen blant annet delta i en ressursgruppe knyttet til utarbeidelse av ny boligsosial veileder. 5

6 Tromsø kommune har også erfart at det kan være utfordring å ha tilstrekkelig fokus på gjennomføring av enkelttiltak. Arbeidsplanene kan sies å være nødvendige verktøy for å operasjonalisere tiltak i partnerskapsavtalen og Husbankens styringsdokument. Det anses imidlertid som en utfordring at Husbankens prioriteringer er klare et godt stykke ut i året, og at det dermed kan være vanskelig å ha en endelig arbeidsplan på plass så tidlig som man skulle ønske. 7. Husbankens økonomiske virkemidler Husbanken har stort fokus på målrettet bruk av de økonomiske virkemidlene. Virkemidlene sett i sammenheng skal bidra til at de som har mulighet til det, skal kunne etablere seg eller opprettholde egnet bolig. I 2010, 2011 og 2012 fikk kommunen i hht partnerskapsavtalen rammetildeling innenfor virkemidlene boligsosialt kompetansetilskudd og tilskudd til fremskaffelse av kommunalt disponerte utleieboliger. Hensikten var at kommunen mente å kunne ha større handlingsrom ved å ha en ramme å forholde seg til hvert år. Husbanken ble pålagt å endre dette i hht retningslinjene, og fra og med 2013 måtte kommunen søke om midler til hvert enkelt tiltak innenfor disse ordningene. Tromsø kommune, har sammen med de øvrige partnerskapskommunene i regionen, vært høyt prioritert ved tildeling av Husbankens økonomiske virkemidler. I avtaleperioden har det vært endringer i retningslinjer, målgruppe og rapportering når det gjelder flere av de økonomiske virkemidlene. Dette kan gi utslag i kommunens statistikk for bruk av virkemidlene. Startlån: Startlån Ordningen forvaltes av kommunen. Skal bidra til at personer med langvarige betalingsproblemer skal kunne skaffe seg og beholde egnet bolig. Kommunen har i perioden en lånerammer på 530 mill. kroner. Startlån har vært ansett som svært viktig boligsosialt virkemiddel for å stimulere til at flest mulig skal kunne skaffe seg egen eid egnet bolig. Vanskeligstilte og unge førstegangs etablerere har vært nytt godt av kommunens vilje til å bruke dette virkemidlet. Dette har det var en betydelig vekst i bruk av startlån de siste årene. Husbanken har hvert år fram til 2014 tildelt de midler kommunen har søkt om. Husbanken anser at kommunen følger de retningslinjer som til enhver tid gjelder, og bruker startlånet målrettet. Man har videre hatt en gjensidig god dialog om erfaringer og utfordringer som kommunen har erfart. Innstrammingen i målgruppen som kom i 2014 medfører at det er forholdsvis stor gruppe som nå faller utenfor muligheten til å skaffe seg egen eid bolig. For å kontrollere om kredittvurdering er forsvarlig 6

7 og hensiktsmessig har Husbanken ved flere anledninger vært invitert til å vurdere kommunens praksis. Dette har gitt svært nyttig læring. I den siste runden ble det konkludert fra Tromsø kommunes side at man ikke brukte hele det handlingsrommet som var til stede i det nye regelverket som kom i Oppsummert: Tromsø kommune bruker ordningen aktiv og målrettet mot prioriterte grupper. Startlån er i stor grad brukt til kjøp av boliger, og vi kan se at kommunen også har brukt ordningen til utbedring av boliger. I 2013 kom signaler om enda mer målrettet bruk av ordningen. Dette medførte reduksjon av finansiering til førstegangsetablerere og samtidig en økning av finansiering til de mest vanskeligstilte gruppene som kan betjene låneopptak. Tromsø kommune sin bruk av startlån ser ut til å ha fulgt den til enhver tid gjeldende nasjonale intensjon med startlånet. Kommunen har jobbet godt med startlån hele perioden. Kommunens kunnskap om målgrupper og virkemidlene startlån og bostøtte anses som å være svært høy, og kommunens bemerkning i forhold til grupper som havner utenfor etter innstrammingen av startlånet, er et viktig innspill i videre utvikling av virkemidlene. Tilskudd til etablering: Tilskudd til etablering Forvaltes av kommunen. Tilskuddet gis til personer med langvarig lav inntekt og som ikke er i stand til å betjene fullt lån til egnet bolig. Ordningen er behovsprøvd og bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få tilskudd. Kommunen har i perioden fått tildelt kr Kommunen har i utgangspunktet en relativt restriktiv praktisering hvor funksjonshemmede - og psykisk utviklingshemmede som ønsker etablert i egen eid bolig er prioritert. I kredittvurdering som foretas blir lånepotensialet først utnyttet før tilskudd gis. Husbanken prioriterer Tromsø kommune høyt ved fordeling av tilskudd til etablering. Dette blant annet med bakgrunn i de utfordringene kommunen har med høye boligpriser og stor befolkningsvekst. Kommunen har stort fokus på at de som har mulighet skal kunne eie egen bolig eller beholde den boligen de har. Denne tilskuddsordningen bidrar til at kommunen kan 7

8 Tilsagn følger ikke utbetalingsperioden. Derfor er avvik mellom tildelt midler og utbetalt tilskudd. oppnå dette. Man har hatt en jevnlig dialog om å se virkemidlet i sammenheng med startlån og bostøtte. Oppsummert: Tromsø kommune er blitt lagt merke til for sin brukt av virkemidlet. Tilskuddet er gitt etter behovsprøving og bare til de aller mest vanskeligstilte i kommunen. Forandringer i Husbankens ramme har ført til reduksjoner i bruken av ordningen. Kommunen har en bevisst tanke om hvordan de ønsker å bruke tilskuddet i forhold til andre virkemidler og målgrupper. Tilskudd til tilpasning: Tilskudd til tilpasning Forvaltes av kommunen. Tilskudd til enkeltpersoner som har behov for tilrettelagt bolig. Det skal vektlegges at noen i husstanden har behov for spesialtilpasning for å kunne bli boende i boligen over tid. Den økonomiske behovsprøvingen skal gjøres ut fra en helhetsvurdering av husstandens økonomiske situasjon på sikt etter at tilpasningstiltaket er gjennomført. Kommunen har i perioden fått tildelt kr Det har vært en utfordring å få brukt disse midlene. Dette til tross for at det har vært informert om disse midlene internt overfor fagpersonell som jobber mot målgruppen. Alle fleste søknader som kommer inn går på ordinært vedlikehold av boligen. På samme måte har de fleste søkere betydelig oppspart kapital at det ikke har vært hensiktsmessig å gi tilskudd. Kommunen har vært høyt prioritert av Husbanken ved tildeling. I kontakt med kommunen har vi oppfordret til å utforme strategi for bedre utnyttelse av denne tilskuddsordningen og videreutvikle samarbeidet med NAV hjelpemiddelsentralen. Kommunen har fått søknad om tilskudd av betydelig størrelse i forbindelse med tilrettelegging for barn med store funksjonshemminger. Det er en klar forventing at det offentlige skal bistå i betydelig grad med finansering ved tilrettelegging av boligen. Dette selv om husstanden har god økonomi. Derfor 8

9 har det vært forelagt kommunestyret en sak for å avklare prinsipielle sider av denne type saker. Det konkludert med at også i disse tilfeller skal det foretas en ordinær kredittvurdering og behovsprøving. Det er inngått samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen hvor man skal se de forskjellige hjelpeordningene under ett. Dette for å målrette bedre virkemiddelbruken. Selv om partene er kjent med hverandres virkemidler har ikke dette i seg selv utløst større og mer riktig etterspørsel. Oppsummert: Tilskudd til etablering og tilpasning har fram til 2013 hatt en slik innretning at kommunene kunne fordele sin totalramme fritt innenfor disse to formålene. Forandringer i Husbankens rammer og regler har ført til en differensiert bruk av ordningene, og man må nå forholde seg til de to ulike pottene kommunene får. I forbindelse med Husbankens satsning på utbedringstilskudd for vanskeligstilte, ble tilskuddet en sterk prioritet i Statistikker kan ikke vises på grunn av personvern. Kommunen rapporterer på kjente problemstillinger rundt virkemidlet. På tross av at det antakelig er mye boligmasse innenfor målgruppene som har behov for tilpasningsmidler, har man utfordringer med å få brukt opp midlene. Mye av søknadene som kommer inn, treffer ikke i forhold til målgruppe. Problemstillingen bør løftes på nasjonalt nivå, og samtidig jobbes videre med mellom Husbanken og kommune. I forbindelse med Husbankens satsning på utbedring til vanskeligstilte, Bostøtte: Bostøtte Formålet med den statlige bostøtten er å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en tilpasset bolig. Tromsø kommune vurderer den statlige bostøtten som en viktig inntektssikring. På samme måtet anses virkemidlet å være målrettet som sikrer at flest mulig økonomisk vanskeligstilte kan bo hensiktsmessig i en trygt og god bolig. Fra kommunens side har man hatt den forståelse at det finnes grupper i kommunen som er berettiget bostøtte, men har ikke søkt eller er kjent med ordningen. Husbanken mener at kommunen har gode rutiner for å fange opp de som kan ha krav på bostøtte. Husbanken arrangerer jevnlige kurs i bostøttebehandling og informasjon om endringer i regelverket. Dialogen mellom Tromsø kommune sine saksbehandlere og Husbanken oppfattes som veldig god. Bostøtten har derfor vært reklamert for i alle sammenhenger hvor dette har vært naturlig ut mot relevante målgrupper og ansatte-grupper som er i kontakt med målgruppen. I gjennom avisene Tromsø har det også flere ganger vært satt fokus på den antatte underdekning i bruk av 9

10 bostøtten. Oppsummert: De siste årene har det vært en nedgang i bostøtte i forhold til antall mottakere og total beløp. Når vi sammenligner Tromsø kommune med andre sammenlignbare kommuner (Bergen, Trondheim og Stavanger) ser vi at de har hatt en lignende utvikling. Tendensene i bostøttebruken følger ellers som endring av lovverk. Tromsø kommune har i avtaleperioden vist et svært høyt fokus på markedsføring av bostøtteordningen. Dette for å fange opp grupper som er berettiget bostøtte, men ikke søker. Husbanken er for øvrig fornøyd med kommunens rutiner og fokus på virkemidlet som en sentral brikke i det boligsosiale- og boligpolitiske arbeidet. Tilskudd til utleieboliger: I perioden har Tromsø kommune fått ca. 7 millioner i tilskudd til utleieboliger for å finansiere 22 boliger. Antall boliger Beløp Tilskudd til utleieboliger 16 Kr Tilskudd til utleieboliger (bolig til flyktninger) 6 Kr Tilskuddet ble gitt i noen tilfeller direkte til kommunen for å skaffe utleieboliger. I andre tilfeller, ble tilskuddet gitt til andre aktører forutsatt at kommunen har sikret seg disposisjonsrett. Tilskudd til utleiebolig til flyktninger ses i egen kategori fordi regelverket tillater en høyere utmåling dersom boligen skal brukes til å bosette flyktninger. 10

11 Tilskudd til utleieboliger Tilskudd til kommunalt disponerte utleieboliger for vanskeligstilte Ved fastsettelse av husleie for kjøp av boliger legger Tromsø kommune til grunn kostnadsdekkende husleie ut mot leietaker. Uten tilskudd fra Husbanken ville medføre så høy husleie at anskaffelsene har ikke kunne blitt gjennomført. Dette tilsier at tilskuddet er viktig virkemiddel. Rammetildeling av tilskudd fungerte svært hensiktsmessig. Endringen som kom i 2013 som forutsetter at kjøpet på boligen skal foreligge ved søknad om tilskudd er både byråkratisk og i praksis vanskelig å håndtere. Særlig gjelder dette for boliger som foreligger ute på det ordinære salgsmarkedet hvor omsetningsprosessene går mye raskere enn søknadsfristene hos Husbanken forutsetter. Som ledd i partnerskapet fikk kommunen de 3 første årene av avtaleperioden rammetilskudd til framskaffelse av kommunalt disponerte utleieboliger. Dette for å ha større mulighet til å anskaffe boliger i et marked med høy omsetningshastighet. Selv om denne ordningen opphørte fra 2013, anser Husbanken at vi innenfor vårt handlingsrom har gitt kommunen mulighetene til hurtige beslutninger og forutsigbarhet i kjøpsprosesser og planlegging. Oppsummert: Det synes å være litt ulike syn på i hvor stor grad endringene av 2013 fører til ulemper ved kjøp av boliger på det åpne salgsmarkedet. Virkemidlet synes for øvrig å ha en viktig rolle for Tromsø kommune, spesielt strategisk på boligmarkedet. Boligsosialt kompetansetilskudd: Boligsosialt kompetansetilskudd Tilskuddet skal bidra til å heve kompetansen innen boligsosialt arbeid og boligsosial politikk. Kompetansetilskuddet skal også bidra til å formidle kunnskap om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk generelt. Kommunen har i perioden fått tilsagn om tilskudd på kr ,-. Dagens partnerskapsavtale mellom partene ble på mange måter muliggjort gjennom kompetansemidler bevilget til utarbeidelsen og oppfølging av boligsosiale handlingsplan for Tildelte kompetansetilskudd har vært uvurderlig viktig for Tromsø kommune videre satsning på det boligsosiale arbeidet i sine forskjellige fasetter. Gjennom de prosjekter og utredningsarbeidet som tilskuddet har muliggjort har tilskuddet medvirket i betydelig grad til god forståelse og forankring av det boligsosiale Denne ordningen ble også gitt som rammetilskudd i 2010, 2011 og Husbanken har prioritert høyt det utviklingsarbeidet og de prosjektrettede tiltakene som kommunen har søkt finansiert med boligsosialt kompetansetilskudd. Endringen fra 2013 har ikke medført endring i prioritering av søknadene. Kommunen har med bistand fra Husbanken vært i stand til å utrede og utvikle metoder, rutiner og kompetanse på det boligsosiale feltet. Dette har bidratt til kunnskap både i 11

12 arbeidet og prioriteringer i kommunens administrasjon og politiske ledelse. kommunen og Husbanken. Husbanken mener Tromsø kommune alltid har vært tidlig ute med å ta tak i nye utfordringer på det boligsosiale feltet og satt i gang prosjekter og utviklingsarbeid for å få ny kunnskap innenfor dette feltet. Forbedringspotensialet for Husbanken ligger i å formidle erfaringene og resultatene, i samarbeid med kommunen, i større utstrekning enn det som er gjort til nå, både internt og eksternt. Oppsummert: Partnerskapssamarbeidet synes å ha hatt stor verdi for å initiere kompetanseutviklingsprosjekter og i utviklingen av det boligsosiale arbeidet i kommunen Virkemidlet synes å være svært viktig for å sørge for stadig utvikling av boligpolitisk arbeid i en kommune som Tromsø. 8. Samarbeidsområder i partnerskapsavtalen - aktiviteter og vurdering av måloppnåelse A. Kompetanseheving innen organisering/forvaltning av boligpolitikken som skal medvirke til sterkere eierskap og forankring politisk og administrativt i kommunen på alle nivå i kommunen innen fagområdene boligsosialt, universell utforming, stedsutvikling og miljø Boligsosial handlingsplan ble godt mottatt og fikk full tilslutning fra kommunestyret. For å synliggjøre hvem som er ansvarlig for hva ble det laget et klart skille mellom tiltak som trengte politisk prioritering og hvilke saker som administrasjonen på egen hand er ansvarlig for. Boligsosiale handlingsplan har vært en aktiv plan, men det har likevel vært utfordringer knyttet til å få tilstrekkelig prioritet i økonomiplanen hav gjelder anskaffelser av boliger. Når Byrådet framla sin planstrategi var de meget tydelig på viktigheten av å rullere boligsosiale handlingsplan, samt å utvide denne til å bli en boligpolitisk handlingsplan. Plane vil komme opp til behandling i kommunestyret første halvår Byrådet har i enkeltsaker og økonomiplanen for utvist betydelig vilje til å ta tak i de Tromsø kommune er en av 8 satsingskommuner i Nord-Norge. Husbanken har i samarbeid med Tromsø kommune lagt til rette for at strategisk og politisk ledelse i satsingskommunene har møttes for utvikling av felles forståelse for utfordringer knyttet til helhetlig boligpolitikk og boligsosialt arbeid samt forankring av dette arbeidet. Det har vært to slike samlinger i perioden. Husbanken vurderer at både administrativ og politisk ledelse i Tromsø kommune har god forståelse for sammenhengen mellom boligsosiale utfordringer og helhetlig planlegging av boligpolitikken. Det har vært gjennomført årlige samlinger for partnerskapskommunene, dette i samkjøring med region Bodø og deres partnerskapskommuner. De to første årene var det fokus på forankring av politisk og administrativ ledelse. Husbanken har utarbeidet boligpolitisk analyse for Tromsø kommune i 2011 og Analysen skal gi kommunen statistisk kunnskap til dagens situasjon og skape grunnlag for fremtidig 12

13 boligpolitiske og sosiale utfordringene. I de første årene av partnerskapsavtalens periode var det i all hovedsak fokus kun på de boligsosiale utfordringene kommunen står overfor. Etter hvert har også andre området blitt mer aktualisert. Dette gjelder Boligpolitisk området, UU, stedsutvikling og boliger/bygg innen helseområdet. boligpolitikk. Ledelsen i Tromsø kommune og Husbankens regionale ledelse har møttes årlig. Hensikten er å vurdere om målene i partnerskapsavtalen nås, forankring av samarbeidet samt utveksling av erfaringer og mulige nye samarbeidsområder. Det har vært gjennomført flere fagdager og interne møter hvor ansatte fra flere etater har vært representert. De møteplassene Husbanken har lagt til rette for har vært basert på at det skulle være arenaer for kunnskapspåfyll, kompetanseheving og erfaringsutveksling. Innhold har vært basert på innspill fra kommunene samt ivaretakelse av Husbankens rolle som formidler av forskning og utvikling innenfor boligsosialt og boligpolitisk arbeid. For å sikre bred deltakelse fra Tromsø kommune på de arenaene som Husbanken anser som viktige i samarbeidet, har Husbanken gitt kompetansetilskudd som økonomisk bidrag. Oppsummering: Dette med forankring og innflytelse på økonomiplanen virker å være en utfordring for svært mange kommuner. I det konkrete samarbeidet mellom Tromsø kommune og Husbanken kan det se ut som man har klart og fått til dette (jf. nest siste avsnitt fra Tromsø kommunes vurdering). For øvrig kan vi vel se en utvikling fra sterkt faglig fokus på boligsosialt arbeid i partnerskapet utvidet til å bli mer faglig kompleks og bli en helhetlig boligpolitisk tilnærming fra begge aktørene. B. Gjennom tverrfaglig samhandling sikre bedre utnyttelse av de boligsosiale virkemidlene slik at flere kan eie eller leie boliger tilpasset den enkeltes behov Det er gjennomført prosjekter hvor det utprøve forskjellige tjenestekonsepter: - Miljøvaktmester - Fravikelse - Inntaksteam - Fra leie til eie - Fra bostedsløs til beboer De to sistnevnte prosjekter er ikke avsluttet. Når det gjelder prosjektet «fra leie til eie» er erfaringene så gode at det er bestemt at tjenestetilbudet skal videreføres permanent når prosjektet avsluttes mai Erfaringene til tre første prosjekter har gitt viktig kunnskap om og viktige insitament til en bedre samhandlende kommune på tvers av enhetene. Husbanken opplever at Tromsø kommune har søkt å utrede godt grunnlag for metodikk knyttet til at flest mulig skal kunne eie egen bolig eller bli tildelt kommunal bolig best mulig tilpasset den enkelte. Kommunen har i perioden fått 30 mill. kroner til videretildeling for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg i egen bolig. I perioden har kommunen fått 535 mill. kroner i startlån. Som resultat av prosjektet «Samhandlingsarena for boligpolitiske utfordringer» ( ) ansatte Tromsø kommune boligsosial rådgiver som en av de første kommunene i landet. 13

14 I dag har kommunen et prosjekt «fra leie til eie» som skal avsluttes i 2015 samt prosjektet «Fra bostedsløs til beboer» som organisatorisk er plassert på NAV Tromsø. Disse to prosjektene er delvis finansiert med boligsosialt kompetansetilskudd fra Husbanken. Oppsummering: Tromsø kommune og Husbanken har hatt god dialog. Kommuner jobber godt med utnyttelse/samhandling av virkemidlene, men har litt å gå på i forhold til tilskudd til utbedring. C. Kommunen ønsker å innføre metodiske tiltak for å gjøre vanskeligstilte på boligmarkedet mest mulig selvstendig og selvhjulpen Det har vært gjennomført prosjekter i samarbeid med frivillig sektor, sammen med Husbanken eller andre eksterne finansierer. Målsettingen har vært å gi bistand til personer som skal bosettes i det private leiemarkedet. Erfaringene er entydig positive. Gjennom prosjektet «fra leie til eie» prøves ut tilbud hvor det gis bistand til vanskeligstilte i forbindelse med kjøp av bolig. Prosjektet «Inntaksteam» ble avsluttet høsten Intensjonen i prosjektet var å prøve ut ny modell for organisering av arbeidet med de vanskeligstilte på boligmarkedet, skaffe nødvendig informasjon slik at riktige tiltak iverksettes, utrede at riktig person kunne bosettes i rett bolig og kortere tid i kommunal bolig gjennom større grad av at beboer skulle bli selvhjulpen. Flere av de utviklingsprosjektene som Tromsø har gjennomført de senere år har vært samfinansiering mellom kommunen og Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd. Prosjektet «Miljøvaktmester» ( ) ble finansiert av kommunen, Husbanken og fylkesmannen i Troms. Prosjektet skulle gjennom relasjonsbygging og trygghet aktivisere beboerne som ble fulgt opp av rus/psyk.tjenesten. Erfaringene fra prosjektet viste at det var stort behov for denne type stilling, både i forhold til beboernes behov, men også for å unngå større utgifter til vedlikehold av boligene. Kommunen har også vært representert i prosjektene «Gode naboer» og «Bo for livet» i regi av Kirkens sosialtjeneste Huset. Målet i disse prosjektene har vært å utvikle systemer for samarbeid for at vanskeligstilte skal få bolig og oppfølging etter fengsel eller institusjonsopphold. Begge disse prosjektene er finansiert med boligsosialt kompetansetilskudd fra Husbanken. Oppsummering: Her synes man å ha lyktes svært godt. Mange gode og målrettede prosjekter har vært gjennomført. 14

15 D. Tilpasse antallet kommunalt disponerte utleieboliger, herunder omsorgsboliger og bofellesskap, i hht behov Prosjektet «Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg» har forsøkt å trekke opp utviklings- og prioriteringslinjene for de kommende 20 år innen området. Prosjektet har vært meget vellykket og har frambrakt et svært tjenlig redskap. Strategidokumentet blir aktivt brukt i kommunens planarbeid for øvrig. Erfaringene og arbeidsmetodikk er planlagt brukt på et nytt prosjekt som er innrettet mot kommunale leieboliger. I perioden har kommunen fått 12,7 mill. kroner i tilskudd til kommunalt disponerte boliger. Gjennom Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd har kommunen utredet og belyst utfordringer knyttet til kom. disp. boliger til vanskeligstilte grupper. Blant annet har tverrfaglige arbeidsgrupper i samarbeid med frivillige organisasjoner laget følgende utredninger - Utredning og bruk av Grønnegata/Natthjemmet - Optimal anvendelse av boligene på Ørretholmen - Hardbrukshus for utagerende brukere - Vanskeligstilt ungdom - Tiltak for de som kommer ut av fengsel eller institusjon Høsten 2013 ferdigstilte kommunen «Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø mot 2030» I prosjektet er behovet for boliger og tjenester fremover kartlagt, samt at det forslås løsninger for brukerne. Strategien for utvikling av eiendommer til helse og omsorg er satt inn i et byutviklingsperspektiv. Prosjektet er delvis finansiert med Husbankens boligsosiale kompetanstilskudd. Kommunen har fått tilsagn om midler fra Husbanken til å gjennomføre tilsvarende utredning vedrørende øvrig kommunal boligmasse i Oppsummering: Det har vært stor aktivitet og godt resultat på området. Tromsø kommune har stor etterspørsel og behov for flere utleieboliger. E. Øke antallet universelt utformede boliger i kommunen og boliger tilpasset målgruppene i boligsosial handlingsplan Tromsø kommunen ligger lavt sammenlignet Arbeidet på dette området har i hovedsak vært 15

16 med andre kommuner hva gjelder kommunale utleieboliger pr 100 innbyggere. Dette til tross har det vært i avtaleperioden vanskelig å få tilstrekkelig prioritet på anskaffelser av boliger. Det meste av nyanskaffede utleieboliger har skjedd via boliger med tildelingsrett og innleide boliger i det private markedet. Det har også vært viktig å medvirke til at funksjonshemmede klarer å skaffe seg egen bolig. preget av at saksområdet har vært tatt opp i felles møter mellom Husbanken og Tromsø kommune. Det er kun det siste året at vi har gjennomført konkrete aktiviteter relatert til området. November 2013 arrangerte Husbanken en regional fagdag for bransje, kommuner og andre aktører. Dagen ble arrangert i Tromsø i november 2013, og var rettet mot kommune og bransje. Ca. 80 påmeldte samt streaming av fagdagen med opptil 200 følgere, dvs. ca. 300 totalt sett. Formålet med fagdagen var kompetansespredning med tanke på å øke antall UU boliger i fremtiden. Utover dette er UU omentrent alltid et tema i møter mellom HB og TK hvor konkrete prosjekter diskuteres. Konkrete resultater på dette er ikke målt, men vi har tro på at antallet UU boliger har økt som følge av dette. Oppsummering: Innspillene fra kommunen og Husbanken på dette punktet kan tyde på at temaene UU, miljø/energi generelt boligmiljø o.l. ikke har vært arbeidet så mye med rent metodisk i partnerskapssamarbeidet. Man har imidlertid sett økt fokus på dette det siste året. F. Husbanken og kommunen skal involvere hverandre i større boligprosjekter og prosesser der begge parter kan bidra til en sosial boligpolitikk. Med en høy utbyggingstakt er det er utfordring å sikre kvalitet i nye utbygginger. Viktige kvalitetsområder er universell utforming, energi- og miljøvennlig bygging og god stedsutvikling. Partene gir også gjensidig informasjon om større private planinitiativ og utbyggingsprosjekter, og der det er relevant koordineres innsatsen overfor de private aktørene. Det er fortløpende kontakt mellom Husbanken og Tromsø kommune. Dette medfører at partene er godt kjent med hva som er under planlegging både fra kommunens side og private aktører. Det er satt fokus på hvordan Husbanken og Tromsø kommune sammen kan medvirke til at virkemiddelapparatet kan stimulere til den generelle boligforsyningen. Den nye boligpolitiske handlingsplanen som er under utarbeidelse har også fokus på dette. HB og TK har i avtaleperioden gjennomført møter hvor konkrete prosjekter/prosesser har blitt diskutert. Informasjonsutveksling har skjedd gjennom faste møter, ad-hoc møter og per telefon. Det er grunn til å anta at man har oppnådd målet om økt kvalitet i nye prosjekter. Når det gjelder større private planinitiativ har informasjon om disse vært litt mer ustrukturert. HB har inntrykk av at TK arbeider godt opp mot bransjen på områder som generell boligforsyning og informasjon om kommunens fremtidig behov. 9. Aktivitet og utvikling 16

17 I perioden har det vært en rekke aktiviteter både felles med de øvrige satsingskommunene i Nord- Norge og internt i kommunen. Forankringsmøter med ledelsen Dagsorden i møtene har i stor grad vært styrt av fremdrift i forhold til de årlige arbeidsplanene samt fokus på Husbankens oppdrag og kommunens innsats og utvikling på området. Boligpolitisk analyse er presentert og har dannet grunnlag for gode diskusjoner. Hensikten med møtene har vært å sette helhetlig boligpolitikk og boligplanlegging på dagsorden på overordnet nivå. Vurdering: Husbanken opplever at boligpolitikk og boligsosialt arbeid er godt forankret både administrativt og politisk. Både Husbanken og kommunen vurderer møtene mellom ledelsen i partene å være en god arena for å oppnå dette. I Tromsø kommune er de fleste boligsosiale virkemidlene tillagt Boligkontoret. Boligkontoret har siden begynnelsen av 2000-tallet vært organisert som egen resultatenhet. Dette tilsier likevel ikke at det boligsosiale arbeidet alltid har vært godt forankret i ledelsen eller den totale organisasjonen. Felles forankringsmøter for satsningskommunene Foredrag og diskusjon om forankring av boligpolitikk på ulike nivå. Fokus på helhetlig boligplanlegging og utfordringer og muligheter i boligsosialt arbeid. Målsetting har vært å legge til rette for kompetanseheving og kunnskapsoverføring mellom kommunene på ledelsesnivå. Vurdering: Det har vært lagt inn i de årlige arbeidsplanene at Tromsø kommune skal delta aktivt i forskjellige nettverk og samlinger med andre kommuner. Dette har også gitt mye positiv læring for deltakere fra Tromsø kommune, og som de har kunnet ta med seg inn i egen organisasjon. Husbanken opplever at boligpolitikk og boligsosialt arbeid er godt forankret både administrativt og politisk. Møtene mellom ledelsen i kommunen og Husbanken anses å være en god arena for å oppnå dette. Samlinger Satsningskommunene har møtt 1 2 ganger pr. år. Det har vært innlegg om aktuelle temaer både med eksterne og interne foredragsholdere. Innhold har også vært basert på ønsker fra kommunene samt Husbankens oppdrag. Dette er en arena for kunnskapsinnhenting, kompetanseheving og erfaringsutveksling. Vurdering: Tromsø kommune har selv vært bidragsyter og hatt ansvar for denne type samling. Samlingene har vært prioritert da det faglige innholdet har vært av interesse. Dette gjelder både erfaringsutvekslingen mellom kommunene og de faglige innlegg som eksterne foredragsholdere har bidratt med. Husbanken synes samlingene har fungert bra for å knytte kontakt og danne nettverk mellom deltakerne fra satsingskommunene. Utfordringen har vært å få til bred deltakelse fra kommunene som grunnlag for forankring på alle nivå. Tromsø kommune har bidratt med viktig kunnskap og erfaringsoverføring på ulike områder under samlingene. Boligpolitisk analyse 17

18 Tar for seg statistikk og analyse og vurdering av denne som bidrag til å formulere boligpolitikken i kommunen. Vurdering: Tromsø kommune anser det kunnskapstilfang som Husbanken har bidratt med som positiv. I denne type analyser er det viktig at det er sammenlignbare data fra forskjellige kommuner som brukes. Anbefales at Husbanken og Tromsø kommune i fellesskap lager analyser for å sikre god kvalitet. Husbanken ser dette som et nyttig verktøy. Kommunen får informasjon om tilstand i hht tilgjengelig statistikk og utfordringer og muligheter knyttet til dette. Husbanken får bedre oversikt over forholdene i kommunen. Husbanken har utarbeidet analyse i 2010 og Arbeidsplaner Planer for innhold i samarbeidet for hvert år. Hensikten er å innrette aktiviteten i kommunen og Husbanken for å nå de boligpolitiske målene satt i partnerskapsavtalen. Vurdering: Tromsø kommune anser årlige arbeidsplaner som hensiktsmessig redskap. Det er en utfordring at Husbanken ikke har avklaring på sine prioriteringer før mai. Tromsø kommune har også erfart at det kan være utfordring å ha tilstrekkelig fokus på gjennomføring av enkelttiltak. Husbanken vurderer at arbeidsplanene er et nødvendig verktøy for å operasjonalisere tiltak i partnerskapsavtalen og Husbankens styringsdokumenter Studieturer Informasjon om helhetlig planlegging i andre kommuner samt kunnskap om tiltak innrettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet. Målsettingen er å få inspirasjon og innspill til utvikling og aktivitet i egen kommune. Vurdering: Det er gjennomført flere studieturer med stort positivt utbytte. Studieturene har skjedd både som eget opplegg eller i regi av Husbanken. Husbanken mener dette er en nyttig aktivitet for læring både for kommunene og Husbanken. Samtidig kan kommunene få bekreftelse på at tiltak og utvikling i egen kommune er på rett vei. Kunnskapsmøter Arena hvor nyere forskning innenfor boligsosialt arbeid og boligpolitikk blir presentert av forskerne for fagfeltet. Målsetningen er å legge til rette for gjensidig meningsutveksling og diskusjoner. Vurdering: Viktig arena både for forskerne, de forskjellige fagfeltene på området og Husbanken. Tromsø kommune har deltatt aktivt i disse møtene både som deltaker og kommentarer og erfaringsformidler. Av kommunen anses møtene som viktig i innhenting av ny kunnskap. Fagdager for alle kommunene I perioden har Husbanken arrangert en rekke fagdager med relevante temaer, f.eks. knyttet til kommunale utleieboliger, startlån, bostøtte og øvrige virkemidler. I tillegg til å formidle kunnskap om 18

19 virkemidlene er dette ment å være en arena for kunnskapsformidling og erfaringsutveksling mellom Husbanken, kommunene og andre aktuelle aktører Vurdering: Tromsø kommune har bidratt både med deltakelse og innlegg på flere fagdager. Husbanken opplever at kommunen er svært villig til å dele sin kunnskap med andre. Disse typer fagdager har vært tilrettelagt slik at fagpersonell i kommunen får anledning til å innhente kompetanse og teste ut egen praksis og jobbutførelse. Fagdager internt i Tromsø kommune For å oppnå god bruk av de økonomiske virkemidlene sett i sammenheng og forståelse for boligsosialt arbeid har kommunen arrangert en rekke interne fagdager. Det har i perioden vært gjennomført flere møter mellom kontaktpersonene for oppfølging av arbeidsplanene og gjennomgang av status i samarbeidet Vurdering: Fagdagene er ledd i den interne kompetansehevingen som er skissert i partnerskapsavtalen og de årlige arbeidsplanene. Det har vært avhold fagdager for å bringe inn ny kunnskap i fagmiljøene. Eksempelvis fagdag hvor «housing first» var tema. Det har også vært avholdt fagdager hvor det er gitt opplæring i de boligsosiale økonomiske virkemidler. Selv om innretningen har vært mot forskjellige faggrupper internt i kommunen har også interesseorganisasjoner og helsepersonell fra UNN vært invitert. Oppfølgingsmøter Det har i perioden vært gjennomført flere møter mellom kontaktpersonene for oppfølging av arbeidsplanene og gjennomgang av status i samarbeidet Vurdering: For å sikre felles forståelse for oppdrag, gjennomføring av aktiviteter og informasjon er det nødvendig med hyppig kontakt. Utarbeidelse av arbeidsplaner, fortløpende evalueringer har i stor grad skjedd gjennom planleggings- og oppfølgingsmøter mellom partene. Erfaringene tilsier at dette er viktig for å holde fokus, prioritere og sikre framdrift. Husbanken.no Nyheter og annen informasjon på internett Vurdering: Husbanken har jevnlig informert om rapporter, arrangementer og nyheter. For alle prosjekter er det utarbeidet del- og sluttrapport. Også dette anses som viktige redskap i utviklingsarbeidet som har vært gjennomført. Utviklingstiltak/prosjekter Tromsø kommune har i perioden gjennomført og er i gang med en rekke tiltak som skal bidra til større kunnskap på de områdene som er skissert i partnerskapsavtalen. 19

20 Andre møter Vurdering: Husbanken har i perioden bidratt med kompetansetilskudd til boligsosialt arbeid i en rekke prosjekter. Dette for å bidra til god utvikling innenfor feltet i kommunen og også for at andre skal kunne få tilgang på erfaringene fra Tromsø. Tromsø kommune har gjennomført et betydelig antall prosjekter og utviklingstiltak. Mye av dette er implementert da det har medvirket til utvikling av tjenester. Dette har også medvirket til at mange av tiltakene i boligsosiale handlingsplan ble bedre utredet og forberedt til gjennomførelse. Kunnskap om forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Vurdering: I samarbeid med KBL er det gjennomført flere kurs med fokus på husleieloven og forvaltning av kommunale utleieboliger. Med utgangspunkt i Riksrevisjonens kritikk mot mange kommuners praktisering av husleieloven og forvaltningsloven utarbeidet KBL kursopplegg i praktiseringen av lovverket. Husbanken har finansiert kursene. Tromsø kommune har både deltatt og stått som arrangørsted for denne type kurs. Derfor har mange i kommunen fått anledning til å delta i kursopplegget uten at dette har kostet kommunen noe. Boligkontorets jurist har påtatt seg å utarbeide kursopplegg i fravikelse for KBL. Det er stort behov for denne type kunnskap i kommunene. 10. Rapportering Kommunen rapporterer hvert halvår skriftlig til Husbanken i hht årlig arbeidsplan. Dette er en svært viktig oppgave og danner noe av Husbankens grunnlag for videre rapportering til Husbanken sentralt. Kommunens rapportering bidrar også til nødvendig justering av arbeidsplanen. Kommunen svarer årlig på rapportering til Husbanken sentralt. Husbankens regionale ledelse og representanter for kommunal ledelse har møttes to ganger i året. På agendaen står oppsummering av samarbeidet, eventuell justering av arbeidsplan og gjensidig informasjon. I et partnerskapsarbeid av denne art mener Tromsø kommune at det er både rett med, og viktig, å gjennomføre regelmessig skriftlig rapportering. Erfaringene tilsier også at det er påkrevd med halvårlige evalueringsmøter og årlig ledermøte. Rapportering fra Tromsø kommune og øvrige satsingskommuner utgjør godt grunnlag for Husbanken til å vurdere måloppnåelse i forhold til interne oppdrag. Møtene på ledelsesnivå vurderes av Husbanken å være en god arena for forankring og synliggjøring av hva partnerskapet har bidratt til, 20

21 Dette er viktig for å forankre partnerskapet og sikre framdrift. både for kommunen og Husbanken. Kommunen har sørget for at media har fått intervju med ledelsen og dermed offentlig får satt boligsosiale og boligpoltiske saker i fokus. Rapportering foregår også uformelt ved møter mellom kontaktperson i kommunen og Husbanken, hvor felles aktiviteter blir drøftet og informasjon utvekslet. Oppsummert: Rapporteringen er et nødvendig verktøy for HB for oppsummering/oppdatering av en periode, samt for å kunne rapportere videre til KMD. Rapporteringen virker heller ikke å være en «byrde» for kommunen, men tvert imot et godt verktøy for forankring og fremdrift. 11. Avslutning Husbankens viktigste arbeidsområder beskrives i avtalen å være boliger og tiltak for bostedsløse og andre vanskeligstilte, universelt utformede boliger, miljøvennlig boligbygging samt god byggeskikk og stedsutvikling. Tromsø kommune fokuserte på bredt og målrettet innsats på det boligpolitiske fagområdet med utfordringer og tiltak beskrevet i boligsosial handlingsplan Videre at fagområdene byggeskikk, miljøvennlig boligpolitikk og universelt utformede boliger er forankret i kommunens strategiske satsingsområder. Ifølge partnerskapsavtalen forpliktet partene seg til å sette av ressurser både økonomiske og medarbeidere, til å ivareta de avtalte samarbeidsområdene. Kommunen skulle sette av ressurser innen berørte enheter og prosjekter for å nå målsettingene i hht formålet i avtalen. Husbanken skulle bistå kommunen gjennom å formilde relevant kompetanse inn i samarbeidet. Årlige arbeidsplaner skulle danne grunnlag for rammetildelinger og Husbanken skulle prioritere kommunen i fht til de økonomiske virkemidlene. Det har vært et omfattende og konstruktivt samarbeid mellom partene. Fra Tromsø kommune side kan det konkluderes med følgende: 1. Husbanken og Tromsø kommune har hatt samme målsetting, at flest mulig skal bo trygt og godt. 2. Oppnådde resultater har ikke vært mulig uten et gjensidig likeverdig partnerskap. 3. Ønskelig å videreføre partnerskapet til å gjelde planperioden for kommende boligpolitisk handlingsplan. Husbanken mener at de samarbeidsområdene som er beskrevet i partnerskapsavtalen i stor grad er ivaretatt. Dette gjenspeiler seg særlig i den boligsosiale aktiviteten som har foregått i perioden og dette fokuset må ivaretas i det videre samarbeidet. Når det gjelder tiltak innenfor enkeltområder, som f.eks. stedsutvikling, har det vært liten aktivitet. De årlige arbeidsplanene som er utarbeidet av kommunen og Husbanken i samarbeid har bidratt til å ivareta fokusområdene i kommunen samt oppdrag i Husbankens styringsdokument. 21

22 Forankring av samarbeidet i ledelsen i kommunen og Husbankens regionale ledelse anses å være god. For å beholde den gode forankringen, må jevnlige møter på dette nivået videreføres. Når det gjelder forankring i hele organisasjonen kan det være potensiale for større innsats både i Husbanken og kommunen. Husbanken mener at både kommunen og Husbanken har bidratt med store personellressurser i samarbeidet. Omfanget har variert i forhold til hvilke temaer og fagområder som har vært involvert i aktivitetene. Tromsø kommune har vært en foregangskommune for arbeidet i regionen. Kommunen har oppnådd gode resultater innenfor boligsosialt og boligpolitisk arbeid. Kommunens kompetanse har vært etterspurt og har vært benyttet både av Husbanken og andre kommuner. Husbanken har hatt stor nytte av samarbeidet for å nå de målsettinger på feltet som ligger i Husbankens oppdrag og vi ser frem til videre godt samarbeid med Tromsø kommune. Oppsummert: Som avslutning kan det konkluderes med at man tydelig kan se gevinst av det formaliserte og tette samarbeidet. Økt fokus på helhetlig boligpolitisk arbeid, samt stadig høyere nivå og kompleksitet i planlegging og utføring, kan fremheves som viktige effekter av et godt samarbeid. Læringseffekten har vært god begge veier. Samtidig viser evalueringen at det i en kommune som Tromsø er behov for en stadig utvikling av det boligpolitiske arbeidet. Tromsø kommune er åpenbart dyktige til å ta tak i nye utfordringer når de dukker opp. Like fullt viser denne evalueringen at det tette samarbeidet med Husbanken er viktig for å systematisk håndtere boligpolitiske utfordringer, holde fokus på de til enhver tid gjeldende nasjonale innsatsområder og utvikle egen kunnskap. Om fremtiden: Våren 2015 vedtas boligpolitisk handlingsplan. Denne gir god oversikt over kommunale utfordringer i boligsosialt arbeid spesielt og boligpolitikk generelt. Dokumentets strategi vitner om helhetlig boligpolitisk planlegging og organisering, og imøtekommer også behovet for kommunale utleieboliger. Samtidig lanseres den nasjonale strategien «Bolig for velferd», , som Husbanken har et koordineringsansvar for og som danner grunnlag nasjonale målsetninger i årene som kommer. Tromsø kommune har vært imøtekommende for nye satsninger og bidratt godt. Det er viktig å etablere samarbeidsarenaer som ivaretar kommunale satsninger og strategier, samt nasjonale målsetninger. Det formaliserte samarbeidet via gjensidige avtaleforpliktelser har pågått i 8 år. Erfaringene tilsier at det er viktig å forplikte partene hvis man skal holde stort fokus på felles oppgaver og målsettinger. 22