Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2011

Transkript

1 Rapport IS-2067 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2011

2 Rapportens tittel: Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2011 Utgitt: Mai 2013 Bestillingsnummer: IS-2067 ISBN-nr Utgitt av: Helsedirektoratet, Avdeling økonomi og analyse Forfattere: Bjørnar Alexander Andreassen Ola Kindseth Sara Marie Nilsen Postadresse: Besøksadresse: Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Sluppenveien 12 C, 7037 Trondheim Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Grafisk design: 07 Gruppen AS

3 Forord I denne rapporten presenteres analyser av statistikk på området rehabilitering i spesialisthelsetjenesten for I kapittel 1 analyseres ventetider og rettighetstildeling ut fra ventelistedata som ble rapportert til Norsk pasientregister (NPR) i I kapittel 2 analyseres rehabilitering ved de private rehabiliteringsinstitusjonene som har driftsavtale med de regionale helseforetakene. I kapittel 3 analyseres rehabilitering ved helseforetakene. Kapittel 4 omfatter en sammenstilling av rehabilitering i de private institusjonene og helseforetakene. Kapittel 5 gir en kortfattet beskrivelse av data og metode. dag. Det er en lengre vei å gå for å få statistikken for rehabilitering i kommunen opp på et tilfredsstillende nivå. I Helsedirektoratets rapport Samhandlingsstatistikk 2011 er det gjort en sammenstilling av statistikk som omfatter begge forvaltningsnivåene. Denne analyserapporten fokuserer bare på spesialisthelse tjenesten, men det er en målsetting at tilsvarende analyserapporter i framtiden skal omfatte rehabilitering i både helse- og omsorgstjenesten i kommunen og spesialisthelsetjenesten. I tillegg er det et mål å inkludere habilitering i framtidige rapporter. Rehabilitering skjer både i helse- og omsorgstjenesten i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Det gjenstår noe arbeid før manglene hva gjelder statistikk på rehabilitering i spesialisthelsetjenesten er fullt ut utbedret, men denne rapporten viser hva som er mulig i Rapporten som her foreligger er en del av SAMDATA, Helsedirektoratets styringsinformasjon for spesialisthelsetjenesten. Rapporten er utarbeidet av avdeling for økonomi og analyse i samarbeid med avdeling for rehabilitering og sjeldne tilstander.

4 2 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2011

5 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Innhold Forord 1 Sammendrag 5 1 Ventetider og rettighetstildeling Omsorgsnivå og alder Rettighetstildeling og alder Ventetider og rettighetstildeling ved helseforetakene Påbegynt helsehjelp per innbygger 12 2 Private rehabiliteringsinstitusjoner Behandlingsepisoder Innleggelser i private rehabiliterings institusjoner nasjonale trekk Innleggelser i private rehabiliterings institusjoner institusjoner Innleggelser i private rehabiliterings institusjoner befolkningsbaserte rater 22 3 Rehabilitering ved helseforetakene og institusjoner som omfattes av ISF Behandlingsepisoder Rehabiliteringspasienter Dag- og polikliniske rehabiliteringspasienter Innlagte pasienter primær rehabilitering Innlagte pasienter sekundær rehabilitering Primære avdelingsopphold for innlagte rehabiliteringspasienter ved helseforetakene 36 4 Rehabilitering ved helseforetakene og private Rehabiliteringsinstitusjoner 39 5 Diagnosebasert sammenligning mellom de FORSKjellige rehabiliteringsformene 43 6 Definisjoner, datagrunnlag og metode 47

6

7 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Sammendrag I 2011 mottok drøyt pasienter ved helseforetakene og om lag pasienter ved de private rehabiliteringsinstitusjonene rehabilitering. Om lag halvparten av pasientene i helseforetakene ble behandlet på omsorgsnivåene dagbehandling og poliklinikk, mens de fleste pasientene i de private rehabiliteringsinstitusjonene ble behandlet ved innleggelse. De fleste rehabiliteringspasienter gis en planlagt behandling. Det vil si at de henvises og settes på venteliste. Ventelistedata fra helseforetakene 1 viser at om lag halvparten av pasientene ble henvist fra andre aktører i spesialisthelsetjenesten, mens den andre halvpart ble henvist fra aktører i kommunehelsetjenesten. Over 80 prosent av pasientene ble henvist til omsorgsnivåene dag og poliklinikk. Den høye andelen skyldes at de fleste pasientene som rehabiliteres ved innleggelse blir henvist til poliklinikken for utredning før de blir innlagt. Både ventelistedata (kapittel 1) og aktivitetsdata (kapittel 2) viser at gjennomsnittlig ventetid til rehabilitering i helseforetakene var om lag 2 måneder i Median ventetid var noe lavere (46 dager), da det er en del pasienter som venter lenge. Eldre pasienter hadde kortere ventetid enn yngre pasienter, og 24 prosent av pasientene på ventelistene var gitt rett til nødvendig helsehjelp. Det var betydelige forskjeller i ventetid og andel pasienter med rett til nødvendig helsehjelp mellom helseforetakene. Ved utgangen av 2011 var det knapt pasienter som sto på venteliste for rehabilitering ved helseforetakene. Om lag pasienter ble behandlet ved private rehabiliteringsinstitusjoner i Halvparten av disse var over 60 år, 27 prosent hadde rett til nødvendig helsehjelp og 5 prosent hadde individuell plan ved ankomst til institusjonen. Pasienter som var henvist fra institusjoner i spesialisthelsetjenesten og fra institusjoner i kommunehelsetjenesten hadde ventetid på henholdsvis 22 og 73 dager. Det var betydelig forskjell i ventetid ut fra om pasientene var henvist fra andre institusjoner i spesialisthelsetjenesten (22 dager) eller fra institusjoner i kommunehelsetjenesten (73 dager). Gjennomsnittlig liggetid eller behandlingstid ved de private rehabiliteringsinstitusjonene var i 2011 om lag 3 uker, og om lag 40 prosent av pasientene ble rehabilitert på grunn av sykdommer i muskel/skjelettsystemet. Nesten hver fjerde polikliniske rehabiliteringspasient ved helseforetakene ble rehabilitert på grunn av rygglidelser i Av de polikliniske pasientene var 40 prosent gitt rett til nødvendig helsehjelp. De polikliniske pasientene var yngre enn de pasientene som blir innlagt. Av de innlagte pasientene var 37 prosent gitt rett til nødvendig helsehjelp. Drøyt pasienter mottok sekundær rehabilitering 2 i Knapt halvparten av disse pasientene fikk kortvarig rehabilitering ved akuttavdelingen før de ble skrevet ut fra sykehuset og eventuelt henvist til rehabilitering ved en privat rehabiliteringsinstitusjon. Drøyt halvparten ble overført fra akuttavdelingen til en avdeling for rehabilitering ved samme helseforetak 3. I 2011 var det 10,4 rehabiliteringspasienter per innbyggere i Norge. Det var dobbelt så mange rehabiliteringspasienter i Midt-Norge som på Vestlandet. I Midt- Norge og Nord-Norge var det mange rehabiliteringspasienter i alle foretaksområder, mens det var få rehabiliteringspasienter i alle foretaksområder på Vestlandet. Også på Sørlandet og i noen foretaksområder på Østlandet (Hedmark, Oppland, Vestfold og Telemark) var det relativt mange rehabiliteringspasienter. 1 Det er bare ventelistedata fra helseforetakene som har vært tilgjengelig for analyse. 2 Sekundær rehabilitering som definert i Innsatsstyrt finansiering (ISF). 3 I analysen her er det brukt avdelingsopphold ved helseforetakene med rehabilitering som hovedformål og innleggelser ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Også de polikliniske pasientene ved helseforetakene inkluderes for å få en totaloversikt over rehabiliterings pasienter i spesialisthelsetjenesten.

8 6 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2011 Forbruk av spesialisthelsetjenester påvirkes av tilbud (behandlingsplasser) og etterspørsel (henvisninger). Etterspørselen er til dels avhengig av behov, og behov er videre på påvirket av alder. Områder med en høy gjennomsnittsalder i befolkningen vil ha et større behov for spesialisthelsetjenester enn områder med lav gjennomsnittsalder. Rogaland har landets yngste befolkning og Stavangerområdet har den laveste raten for spesialisthelsetjenester. Raten for rehabilitering er dobbelt så høy i Vestfold som i Østfold, selv om gjennomsnittsalderen i disse områdene er lik. Diagnosefordelingen viser større likhetstrekk mellom rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjoner og poliklinisk rehabilitering i helseforetak enn døgnrehabilitering i helseforetak. Dette kan skyldes at det jevnt over utføres mer kompleks rehabilitering for mer sammensatte medisinske problemstillinger for inneliggende pasienter i helseforetakene enn i poliklinikkene og de private rehabiliteringsinstitusjonene. For døgnrehabili tering i helseforetakene er det få pasienter med manglende diagnose. For poliklinisk rehabilitering i helseforetak og rehabiliteringen i de private rehabiliterings institusjonene er det flere pasienter med manglende diagnose 4. Rehabiliteringsvirksomheten i spesialisthelsetjenesten i denne rapporten er basert på innrapporterte data for Det er behov for en presisering av hvilke aktiviteter som er behandling og hvilke som er rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Ulik koding/registreringspraksis av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten gjør at data må tolkes med varsomhet. 4 På sikt vil det være et mål at ingen pasienter skal mangle medisinsk diagnose i rapporteringen.

9 1 Ventetider og rettighetstildeling I 2011 var det henvisninger til helseforetakene med formål utredning/behandling innenfor fagområdet rehabilitering. Slik ventelistedata er organisert og rapportert, kan samme pasient være registrert med flere henvisninger i løpet av året. Av disse henvisningene ble 90 prosent ordinært avviklet (tatt til behandling), mens de øvrige 10 prosentene fordeler seg på som ikke ønsket behandling, 143 henvist til annet sykehus og med andre årsaker. Avviklinger som var pasientbestemt (5 773) eller utsatt av medisinsk bestemmelse (152) er ekskludert. Analysen er dermed basert på henvisninger som ble tatt til behandling i 2011 og som ventet på behandling ved utgangen av Omsorgsnivå og alder Tabell 1.1 viser antall tatt til behandling på de ulike omsorgsnivåene. Det var få pasienter som ble tatt til behandling på omsorgsnivå dag i 2011 (199). Disse er derfor slått sammen med de som ble tatt til behandling ved poliklinikkene. Over 80 prosent av pasientene som ventet på rehabilitering i 2011 ventet på omsorgsnivå poliklinikk. Et rehabiliteringsforløp starter ofte med en poliklinisk utredning og derfor står de fleste pasientene på venteliste ved dette omsorgsnivået. Antallet som behandles ved innleggelse er langt høyere enn antallet som blir henvist direkte til dette omsorgsnivået. Tabell 1.1 viser at av knapt venter på poliklinisk utredning og behandling ved utgangen av Majoriteten av de ventende er pasienter under 60 år som venter på poli klinisk omsorgsnivå. Tabell 1.2 viser antall henvisninger til de ulike omsorgsnivåene i 2011 i pasientenes bostedsregioner. Noen henvisninger er uten gyldig kommunenummer og er derfor ekskludert. Tabellen viser også hvor stor andel av henvisningene som er gitt med rett til nødvendig helsehjelp. Det er en del forskjeller mellom regionene i omfanget av rettighetstildeling på de ulike omsorgsnivåene. Tabell 1.1 Antall henviste pasienter tatt til behandling i 2011 og antall ventende ved utgangen av 2011 etter omsorgsnivå og alder. Fagområde 230 Fysikalsk medisin og rehabilitering. Antall tatt til behandling i 2011 Antall ventende ved årets slutt Alder Poliklinikk og dag Innleggelse Totalt Poliklinikk og dag Innleggelse Totalt 0 29 år år år år år år år og over Totalt

10 8 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2011 Tabell 1.2 Antall henviste pasienter tatt til behandling og andel gitt rett til nødvendig helsehjelp i 2011 etter omsorgsnivå og bostedsregion. Fagområde 230 Fysikalsk medisin og rehabilitering. Antall tatt til behandling i 2011 (henvisninger) Poliklinikk og dag Innleggelse Totalt Bostedsregion Antall Pst med rett Antall Pst med rett Antall Pst med rett Helse Sør-Øst , , ,8 Helse Vest , , ,7 Helse Midt-Norge , , ,9 Helse Nord , , ,9 Totalt , , ,8 Tabell 1.3 inneholder to ulike mål på hvor lenge pasientene venter på behandling. Gjennomsnittlig ventetid påvirkes i stor grad av ekstreme ventetider, som ofte skyldes dårlig datakvalitet. Negativ ventetid (avviklingsdato er før ansiennitetsdato) er satt til 0 dager, og vente tid over 365 dager er satt til 365 dager. Median ventetid er den ventetiden som deler antall pasienter i to like store grupper, og er mindre påvirket av ekstremverdier. Det er en del av henvisningene som mangler gyldig ansiennitetsdato. Det gjør at det ikke er mulig å beregne ventetiden. Derfor er antall pasienter tatt til behandling noe lavere i beregningene av gjennomsnittlig og median ventetid i tabell 1.3 enn i tabell 1.1. Det er henvisninger som ligger til grunn for disse beregningene. Data fra 5 helseforetak er så ufullstendige at de er holdt utenfor i tabellene om ventetider 5. Manglende datoregistrering kan være tilfeldig eller systematisk fordelt og ventetidene bør derfor tolkes med varsomhet. Tabell 1.3 viser at gjennomsnittlig ventetid og median ventetid for henviste pasienter til fysikalsk medisin og rehabilitering i 2011 var på henholdsvis 63 og 46 dager. Kortest ventetid hadde pasienter som var over 70 år, mens de yngste pasientene hadde lengst ventetid. Vi har også sett på variasjonene i ventetider ut fra om pasienten er gitt rett til nødvendig helsehjelp i de ulike aldersgruppene. På nasjonalt nivå er det små forskjeller med en gjennomsnittlig ventetid på 60 dager for pasien- Tabell 1.3 Gjennomsnittlig og median ventetid etter omsorgsnivå og alder i Fagområde 230 Fysikalsk medisin og rehabilitering. Gjennomsnittlig ventetid 2011 Median ventetid 2011 Alder Poliklinikk og dag Innleggelse Totalt Poliklinikk og dag Innleggelse Totalt 0 29 år år år år år år år og over Totalt Se kapittel 6 for en utdypning av dette.

11 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten ter som er gitt en rett og 63 dager for pasienter uten slik rett (median ventetid er henholdsvis 52 og 43 dager). 1.2 Rettighetstildeling og alder Tabell 1.4 viser at 24 prosent av de som henvises og tas til behandling i 2011 hadde rett til nødvendig helsehjelp. Blant de eldste (80 år og over) og yngste (under 30 år) er andelen med rett noe høyere (over 30 prosent). Tabell 1.4 viser også at 19 prosent av de som venter ved utgangen av 2011 er tildelt rett til nødvendig helsehjelp. At andelen med rett som venter er lavere enn andelen med rett som tas til behandling indikerer at pasienter med tildelt rett venter noe kortere enn de øvrige pasientene. Tabell 1.4 Antall henviste pasienter tatt til behandling i 2011 og antall ventende ved utgangen av 2011 etter rettighetstildeling og alder. Fagområde 230 Fysikalsk medisin og rehabilitering. Tatt til behandling i 2011 Antall ventende ved årets slutt Alder Med rett Pst med rett Totalt Med rett Pst med rett Totalt 0 29 år år år år år år år og over Totalt

12 10 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2011 Tabell 1.5 Antall henvisninger/ pasienter tatt til behandling i 2011 etter omsorgsnivå og rettighetstildeling per helseforetak. Fagområde 230 Fysikalsk medisin og rehabilitering. Poliklinikk og dag Innleggelse Henvisninger Helseforetak Antall henv Pst m rett Antall henv Pst m rett totalt Sunnaas sykehus HF St. Olavs Hospital HF Vestre Viken HF Lovisenberg diakonale sykehus Akershus universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Østfold HF Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Helse Nord Trøndelag HF Helse Finnmark HF Universitetssykehuset Nord-Norge Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF Sørlandet Sykehus HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Telemark HF Oslo universitetssykehus HF Helse Møre og Romsdal HF I alt Ventetider og rettighetstildeling ved helseforetakene Tabell 1.5 viser antall pasienter som er tatt til behandling fra venteliste i 2011 ved de enkelte helseforetakene og andelen av disse som er gitt rett til nødvendig helsehjelp. Tabellen gir fordelinger ut fra omsorgsnivå og rettighetstildeling. Det er betydelige forskjeller når det gjelder i hvilken grad pasienter ved de ulike helseforetakene er gitt rett til helsehjelp. Nesten ingen pasienter ved foretakene Vestfold, Fonna og Vestre Viken er gitt rett til nødvendig helsehjelp på omsorgsnivå innleggelser. Til poliklinisk omsorgsnivå er det svært få som er gitt rett til nødvendig helsehjelp ved helsefore takene Vestfold, Telemark og UNN. Tabell 1.5 viser også at det trolig er ulik datakvalitet i rapporteringen fra helseforetakene. At ingen pasienter er henvist til rehabilitering ved innleggelse ved AHUS kan være et uttrykk for manglende rapportering. Det kan også være ulik registreringspraksis for rettighetstildeling i helseforetakene. Noen definerer pasienter som er kommet inn som øyeblikkelig hjelppasienter eller som ledd i f.eks. et planlagt kirurgisk inngrep for så å bli videresendt til en rehabiliteringsavdeling i spesialisthelsetjenesten som rettighetspasienter, andre ikke.

13 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Tabell 1.6 Gjennomsnittlig og median ventetid i 2011 etter omsorgsnivå per helseforetak. Fagområde 230 Fysikalsk medisin og rehabilitering. Gjennomsnittlig ventetid 2011 Median ventetid 2011 Poliklinikk Poliklinikk Helseforetak og dag Innleggelse Totalt og dag Innleggelse Totalt Sunnaas sykehus HF St. Olavs Hospital HF Vestre Viken HF Sykehuset Innlandet HF Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Helse Nord Trøndelag HF Helse Finnmark HF Universitetssykehuset Nord-Norge Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF Sørlandet Sykehus HF Sykehuset i Vestfold HF Helse Møre og Romsdal HF I alt Tabell 1.6 viser gjennomsnittlig og median ventetid ved de ulike helseforetakene. Det er noe kortere gjennomsnittlig ventetid for innleggelser enn polikliniske utredninger og behandling. Median ventetid er gjennomgående kortere enn gjennomsnittlig ventetid. Tabell 1.6 viser at det er betydelige forskjeller i ventetider mellom helseforetakene, både målt ved gjennomsnittlig og median ventetid. Målt ved gjennomsnitt er ventetiden over 80 dager ved 4 av foretakene og under 40 dager ved 2 av foretakene. Det er mest vanlig at gjennomsnittlig ventetid til innleggelse er kortere enn poliklinikk, men ved 6 av helseforetakene viser tabell 1.6 lengre ventetid til innleggelse enn til poliklinikk. Tabell 1.7 viser at pasienter med rettighetstildeling har kortere gjennomsnittlig ventetid ved flertallet av helseforetakene. Ved noen foretak kan det se ut som om det er lengre gjennomsnittlig ventetid for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp. Median ventetid er kortere enn gjennomsnittlig ventetid, men også dette målet gir et uklart bilde på om rettighetspasienter venter kortere eller lengre enn pasienter uten tildelt behandlingsrett. Det kan være grunn til å peke på at selv om maksimal vente tid er «trimmet» ned til 365 dager, er det fortsatt variabel og usikker datakvalitet.

14 12 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2011 Tabell 1.7 Gjennomsnittlig og median ventetid i 2011 etter rettighetstildeling per helseforetak. Fagområde 230 Fysikalsk medisin og rehabilitering. Gjennomsnittlig ventetid 2011 Median ventetid 2011 Helseforetak Med rett Uten rett Totalt Med rett Uten rett Totalt Sunnaas sykehus HF St. Olavs Hospital HF Vestre Viken HF Sykehuset Innlandet HF Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Helse Nord Trøndelag HF Helse Finnmark HF Universitetssykehuset Nord-Norge Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF Sørlandet Sykehus HF Sykehuset i Vestfold HF Helse Møre og Romsdal HF I alt Denne gjennomgangen, basert på innrapporterte data om ventelistene i 2011, indikerer noen sammenhenger: Eldre venter kortere enn yngre. Det er noe kortere ventetider til omsorgsnivået innleggelse enn poliklinikk. Tildelt behandlingsrett har ulik betydning ved ulike helseforetak for hvor lenge pasientene må vente på utredning og behandling innenfor fagområdet Fysikalsk medisin og rehabilitering. Det er betydelige forskjeller mellom helseforetakene når det gjelder rettighetstildeling og ventetider. Noe av forskjellene i rettighetstildeling representerer reelle forskjeller i praktisering av prioriteringsforskriften helseforetakene imellom, og noe skyldes forskjellig registreringspraksis. Det er usikker datakvalitet. Gjennomsnittlig og median ventetid bør derfor tolkes med varsomhet. Gjennomsnittlig ventetid for rehabilitering er over 60 dager, og yngre pasienter venter lengre enn gjennomsnittet. 1.4 Påbegynt helsehjelp per innbygger Hvor mange som står på venteliste ved de ulike helseforetakene og i de ulike helseregionene påvirkes av hvor stor befolkning helseforetaket og regionen skal betjene. Kommuner som sogner til et helseforetak kaller vi gjerne for foretakets opptaksområde. Befolkningsbaserte rater gir sammenlignbare tall mellom opptaksområdene.

15 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Tabell 1.8 Pasienter tatt til behandling fra venteliste i alt og etter omsorgsnivå og rettighetstildeling i 2011 etter bostedsregion og bostedsområde. Rater per innbyggere. Poliklinikk og dag Innleggelse Henvisninger Bostedsregion Antall henv Antall m rett Antall henv Antall m rett totalt Helse Sør-Øst 5,6 1,1 1,1 0,1 6,8 Helse Vest 3,3 1,6 0,5 0,1 3,8 Helse Midt-Norge 4,8 1,4 1,6 0,5 6,3 Helse Nord 6,3 0,8 1,2 0,4 7,5 Alle regioner 5,1 1,2 1,1 0,2 6,2 Poliklinikk og dag Innleggelse Henvisninger Bostedsområde Antall henv Antall m rett Antall henv Antall m rett totalt Østfold 2,1 0,8 1,8 0,1 3,9 AHUS området (eks bydeler Oslo) 1,7 0,8 0,8 0,1 2,5 Hovedstadsområdet (Oslo) 3,9 2,5 0,7 0,1 4,6 Innlandet 4,5 1,0 1,3 0,3 5,8 Vestre Viken 3,5 0,5 0,9 0,1 4,4 Vestfold 11,6 0,3 1,5 0,0 13,1 Telemark 20,7 0,4 1,5 0,2 22,1 Sørlandet 9,2 1,2 1,4 0,2 10,5 Stavanger 3,7 0,7 0,4 0,1 4,1 Fonna 2,5 0,7 1,0 0,1 3,5 Bergen 3,2 2,4 0,3 0,0 3,5 Førde 3,9 3,2 0,9 0,4 4,7 Møre 4,4 2,0 3,0 0,5 7,4 St. Olavs 4,4 1,1 0,7 0,4 5,1 Nord-Trøndelag 6,3 0,9 0,8 0,6 7,1 Helgeland 8,5 2,3 2,1 0,8 10,6 Nordland 3,7 0,4 0,9 0,4 4,5 UNN 7,6 0,6 0,9 0,2 8,6 Finnmark 5,6 0,5 1,6 0,4 7,2 Alle områder 5,1 1,2 1,1 0,2 6,2 De fleste er pasienter ved sitt lokale helseforetak i sin egen helseregion, og dette er en god indikasjon på hvor omfattende tilbud til egen befolkning de ulike foretakene gir. Det er imidlertid viktig å huske at det er befolkningen som er bosatt i for eksempel Møre og Romsdal som danner nevneren i brøken over befolkningen bosatt i Møre og Romsdal. Noen av de som er bosatt i Møre og Romsdal har antagelig blitt rehabilitert ved andre helseforetak samtidig som Møre og Romsdal HF har rehabilitert noen pasienter bosatt i andre deler av landet. Raten for Møre og Romsdal gir imidlertid trolig en god indikasjon på omfanget av rehabiliterings tilbudet ved Møre og Romsdal HF. Tabell 1.8 viser forskjeller mellom regionene. Det er et lavere tilbud til befolkningen i Helse Vest enn i de øvrige regionene. Det er særlig færre pasienter uten rett til helsehjelp på omsorgsnivå dagbehandling/innleggelser i

16 14 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2011 denne regionen. På regionnivå er det små forskjeller i antall tatt til behandling mellom de øvrige 3 helseregionene i Mellom helseforetaksområdene er det større forskjeller. Raten per innbyggere varierer fra 2,5 i AHUS-området til 22 i Telemark. I tillegg til Telemark er det befolkningen i Vestfold, på Sørlandet og på Helgeland som i stort omfang blir henvist og tatt til behandling for rehabilitering ved sine helseforetak. Tabell 1.8 viser også at det er særlig pasienter uten rettighetstildeling og med poliklinisk omsorgsnivå som forklarer de høye ratene for tatt til behandling i Tidligere analyser og forskning peker på at det er store forskjeller i helseforetakenes kapasitet og tilbud når det gjelder rehabilitering. Trolig er dette hovedforklaringen på de store forskjellene. Ventelistene som er analysert i dette kapitelet er til helseforetakenes planlagte rehabiliteringstilbud. I tillegg har vi private rehabiliteringsinstitusjoner, hvor trolig så godt som alle pasienter blir tatt til behandling etter henvisning fra enten kommunehelsetjenesten eller helseforetakene. Disse pasientene står imidlertid ikke på ventelister som blir rapportert til NPR og er derfor ikke med i denne analysen.

17 2 Private rehabiliteringsinstitusjoner 2.1 Behandlingsepisoder I dette kapittelet analyseres omfang og type rehabilitering ved de private rehabiliteringsinstitusjonene som har avtaler med de regionale helseforetakene og rapporterte aktivitetsdata til NPR for driftsåret I 2011 ble det rapportert innleggelser og polikliniske konsultasjoner (episoder) til NPR fra private rehabiliteringsinstitusjoner. Tabell 2.1 viser fordelingen ut fra omsorgsnivå, rettighetstildeling og individuell plan. Tabellen viser at det er mange episoder knyttet til dag- og poliklinisk omsorgsnivå. I aldersgruppen 0 29 år er det relativt mange som ikke har rett til nødvendig helsehjelp og som har individuell plan. Data for enkeltinstitusjoner viser at 90 prosent av de polikliniske episodene og dagepisodene er knyttet til PTØ-senteret, Hamar (5 693), Godthaab (2 433), Oppfølgingsenheten Frisk (2 286) og Åstveit (714). Bak de polikliniske episodene er det 974 pasienter. Ved PTØ-senteret er det 82 pasienter som rehabiliteres på grunn av cerebral parese. Ved Frisk er det 143 pasienter som rehabiliteres etter sykdommer i hud og underhud. Tabell 2.1 Episoder ved private rehabiliteringsinstitusjoner etter omsorgsnivå og andel med rettighetstildeling og individuell plan etter alder i Omsorgsnivå 2011 Pst Pst Alder Innlagt Dag og Poliklinikk Episoder i alt med rett nødv hj med IP ved ankomst 0 29 år år år år år år år og over Totalt

18 16 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2011 Tabell 2.2 Innlagte pasienter 6 ved private rehabiliteringsinstitusjoner etter henvisningsinstans og andel med rettighetstildeling og individuell plan og alder i Henvist fra 2011 Pst Pst Alder Sykehus poliklinikk Kommune helsetj. andre Pasienter i alt med rett Nødv. hj med IP ved ankomst 0 29 år år år år år år år og over Totalt Innleggelser i private rehabiliteringsinstitusjoner nasjonale trekk Tabell 2.2 viser at de som er og år hyppigst er rehabiliteringspasienter. De er de yngste som i minst utstrekning blir behandlet på rehabiliteringsinstitusjoner. En større andel av de eldre pasientene (over 60 år) er henvist fra sykehus (knapt 60 prosent), mens de yngre i større grad henvises fra kommunehelsetjenesten og andre. Totalt er drøyt en fjerdedel av pasientene tildelt rett til nødvendig helsehjelp. Knapt 40 prosent av de eldste (over 70 år) er tildelt rett, mot bare om lag 20 prosent av de yngre. I den aller yngste aldergruppen er 27 prosent tildelt rett til nødvendig helsehjelp og i aldersgruppen år er rettighetsprosenten 30. Individuell plan utarbeides oftest for de yngste pasientene. Over 20 prosent av pasientene under 30 år har IP, om lag 10 prosent av pasientene fra år har IP mens under 5 prosent av pasientene over 60 år har individuell plan. Tabell 2.3 viser hovedårsaken til rehabiliteringen etter alder. Ut fra forskjeller i hvor de henvises fra, om de er tildelt rett til helsehjelp og om de har individuell plan settes det et skille mellom pasienter under 60 år og pasienter 60 år og eldre. Dette skillet i alder deler rehabiliteringspasientene i 2 like store deler (om lag 50 prosent i hver gruppe). SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2011 viste at 40 prosent av alle opphold var knyttet til sykdommer i muskel/skjelettsystem 7. Tabell 2.3 viser at 40 prosent av pasientene er under 60 år og 60 prosent er 60 år og eldre. Mange yngre rehabiliteringspasienter har sykdommer knyttet til endokrine- og ernæringslidelser, psykiske lidelser og atferdsproblemer. De fleste pasienter uten registrert hoveddiagnose er også yngre. De eldre pasientene rehabiliteres ofte med diagnoser knyttet til sirkulasjonssystemet, åndedrettssystemet, skader og forgiftninger. Det er flest pasienter over 60 år som rehabiliteres etter sykdommer knyttet til skjelett/ muskelsystemet (60 prosent). I tillegg utgjør denne pasientgruppen så mange pasienter at de for gruppen 60 år og eldre utgjør nesten halvparten av pasientene (46 prosent). 6 Det er pasienter og ikke innleggelser som er benyttet i denne analysen. SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2011 viser i tabell 13.1, side 168 at det var 1,1 innleggelse per pasient i Tabell 13.3 i SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2011 (side 169) omfatter også polikliniske pasienter og har dermed 963 flere pasienter enn tabell 11 her.

19 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Tabell 2.3 Innlagte pasienter ved private rehabiliteringsinstitusjoner etter utvalgte ICD-10 kapitler som hoveddiagnose og aldersgruppe i ICD-10 KAPITTEL Under 60 år 60 år og over Innlagte pasienter Pst under 60 år Manglende hoveddiagnose Kapittel XIII Sykdommer i muskel/skjelettsystem Kapittel IX Sykdommer i sirkulasjonssystemet Kapittel IV Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer Kapittel VI Sykdommer i nervesystemet Kapittel XIX Skader, forgiftninger Andre kapitler Kapittel II Svulster Kapittel X Sykdommer i åndedrettssystemet Kapittel V Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser Kapittel XVIII Symptomer, tegn, unormale kliniske funn Totalt Tabell 2.4 viser fordelingen av pasienter i de 4 hyppigste diagnosegruppene ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Ved noen institusjoner er de hyppigste diagnose gruppene nesten ikke representert, f.eks. på Betania Malvik, Conrad Svendsen Senter, Coperiosenteret, Oppfølgingsenheten Frisk og Idrettens helsesenter.

20 18 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2011 Tabell 2.4 Antall pasienter i 4 utvalgte ICD-10 kapitler og totalt per institusjon i Institusjon Endokrine ernærsd Innlagte pasienter i de største sykdomsgruppene Sd i nervesystemet Sirkulasjons systemet Muskel/ skjelettsystem Alle pasienter Skogli Nord-Norges Kurbad Beitostølen Vikersund Haugland Godthaab Hokksund Jeløy kurbad NIMI hjelp Røros Landaasen Fram Helserehab Telemark Valnesfjord Ringen Steffensrud Rauland Muritunet Nordtun Ravneberghaugen Catosenteret Grande Finnmark Aure Sørlandets Eiken Bakke Meråker Selli Hakadal MS-Senter Åstveit Kastvollen Namdal Tonsåsen Evjeklinikken Skibotnsenteret Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus Hernes Krokeidesenteret Krokeide Oppfølgingsenheten Frisk

21 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Tabell 2.4 Antall pasienter i 4 utvalgte ICD-10 kapitler og totalt per institusjon i Institusjon Endokrine ernærsd Innlagte pasienter i de største sykdomsgruppene Sd i nervesystemet Sirkulasjons systemet Muskel/ skjelettsystem Alle pasienter Betania Malvik Eiksåsen MS-Senter Coperiosenteret Krokeidesenteret Nærland Helgeland rehabilitering Røysumtunet PTØ-senteret Hamar Idrettens helsesenter Conrad Svendsen Senter I alt Tabell 2.5 viser median vente- og liggetider og har ut fra hvor pasientene er henvist fra og en del ut fra om pasientene er tildelt rett til nødvendig helsehjelp. Median liggetid var om lag 3 uker uavhengig av alder, henvist fra sykehus eller kommunehelsetjenesten og behandlingsrett. Liggetidsfordelingen i data viser at innleggelsene ofte varer mellom en til fem uker. Ventetidene for pasienter henvist fra sykehus faller betydelig med økende alder hos pasientene. Det gjør de også for pasienter som er henvist fra kommunehelsetjenesten, men eldre pasienter har lengre liggetid enn de som er henvist fra sykehus. Ventetidene for pasienter med behandlingsrett faller også betydelig med pasientenes økende alder. Også for pasienter uten behandlingsrett faller ventetiden med økende gjennomsnittsalder hos pasientene. Sammenhengene mellom ventetider og Tabell 2.5 Innlagte pasienter ved private rehabiliteringsinstitusjoner etter median ventetid og median liggetid i ulike aldersgrupper. Pasienter ut fra henvisende instans fordelt på sykehus og kommunehelsetjeneste. Pasienter ut fra rettighetstildeling fordelt på med rett til nødvendig helsehjelp i Henvist fra Rettighetstildeling Sykehus Komunehelsetj Rett nødv hhjelp Ikke rett n hhjelp Alder Ventetid Liggetid Ventetid Liggetid Ventetid Liggetid Ventetid Liggetid 0 29 år år år år år år år og eldre Totalt

22 20 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2011 alder i tabell 2.5 er konsistente med de funn vi gjorde under avsnitt 1.1 og tabell 1.2 om alder og ventetider. Eldre pasienter venter kortere tid på rehabilitering enn yngre pasienter. 2.3 Innleggelser i private rehabiliteringsinstitusjoner institusjoner Dette avsnittet fokuserer på innlagte pasienter i de ulike private rehabiliteringsinstitusjonene. Det er imidlertid også en poliklinisk og dagbehandlingsaktivitet ved institusjonene. For å vise omfanget av dette er det tatt med en tabell 2.6 som inneholder data for de 4 institusjonene som står for 90 prosent av episodene. De øvrige 10 prosentene er fordelt på i alt 20 institusjoner. Tabell 2.6 viser at det bak episoder skjuler seg 908 pasienter, hvorav 692 er under 60 år. Det er ingen forskjell i ventetidene om pasientene er tildelt rett til nødvendig helsehjelp, men pasienter henvist fra sykehus har noe kortere ventetid enn pasienter henvist fra kommunehelsetjenesten. Tabell 2.7 viser antall innlagte pasienter ved private rehabiliteringsinstitusjoner i Tabellen viser også pasientenes gjennomsnittsalder og hva som i 2011 var gjennomsnittlig liggetid ved de ulike institusjonene. Også gjennomsnittlig ventetid til innleggelse er vist i tabell Tabell 2.6 Polikliniske konsultasjoner og dagbehandlinger ved private rehabiliteringsinstitusjoner. Episoder og pasienter etter alder. Median ventetid etter henvisningsinstans og rettighetstildeling i Episoder Pasienter Pas henvist fra Ventetid Pas rett tild Pasientenes alderggruppe Polikons Polikons S-hus Komh Rett Ikke rett Under år og Institusjoner dagopph dagopph over Godthaab PTØ-senteret Oppfølg. Frisk Åstveit Øvrige institusjoner Totalt I tabell 2.7 er det aritmetisk gjennomsnitt som er benyttet og ikke median gjennomsnitt som i tabell 2.6. Ekstremverdier ved enkelte institusjoner påvirker gjennomsnittene i tabell 2.7.

23 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Tabell 2.7 Innlagte pasienter ved private rehabiliteringsinstitusjoner etter gjennomsnittlig alder, liggetid og ventetid i Gjennomsnitt (mean) Institusjon Antall pasienter Alder Liggetid Ventetid Skogli Nord-Norges Kurbad Beitostølen Vikersund Haugland Godthaab Hokksund Jeløy kurbad NIMI hjelp Røros Landaasen Fram Helserehab Telemark Valnesfjord Ringen Steffensrud Rauland Muritunet Nordtun Ravneberghaugen Catosenteret Grande Finnmark Aure Sørlandets Eiken Bakke Meråker Selli Hakadal MS-Senter Åstveit Kastvollen Namdal Tonsåsen Evjeklinikken Skibotnsenteret Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus Hernes Krokeidesenteret Krokeide

24 22 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2011 Tabell 2.7 Innlagte pasienter ved private rehabiliteringsinstitusjoner etter gjennomsnittlig alder, liggetid og ventetid i Antall Gjennomsnitt (mean) Institusjon pasienter Alder Liggetid Ventetid Oppfølgingsenheten Frisk Betania Malvik Eiksåsen MS-Senter Coperiosenteret Krokeidesenteret Nærland Helgeland rehabilitering Røysumtunet PTØ-senteret Hamar Idrettens helsesenter Conrad Svendsen Senter Totalt Innleggelser i private rehabiliteringsinstitusjoner befolkningsbaserte rater Data tyder på at de fleste institusjonene har regionalt baserte opptaksområder. Disse områdene er ikke alltid sammenfallende med helseforetakenes eller RHF-enes opptaksområder. Rater for innleggelser i disse opptaksområdene presenteres ut fra at det er disse områdene som brukes både når det gjelder ventelister og innleggelser i helseforetakene. Ut fra pasientenes hjemstedskommuner beregnes rater per innbyggere for hver helseregion og for helseforetakenes opptaksområder. Dette er gjort for institusjonene samlet og omfatter innlagte pasienter (ikke antall innleggelser). Tabell 2.8 viser at det i 2011 var 4,8 innlagte pasienter per innbyggere ved private rehabiliteringsinstitusjoner. Flest pasienter var bosatt i Nord-Norge med 7,6 og færrest på Vestlandet med 2,8 per innbyggere. Tabellen viser også at befolkningen i Nord-Norge i større grad enn andre henvises fra kommunehelsetjenesten (5,1). På regionalt nivå er det små forskjeller i hvilken grad pasientene er gitt rett til nødvendig helsehjelp. Her er ratene for Nord-Norge høye og ratene for Vestlandet lave, uavhengig av om pasientene er gitt rett til nødvendig helsehjelp. For foretakenes opptaksområder viser tabell 2.8 at det er betydelige forskjeller når det gjelder hvor hyppig befolkningen er pasienter som legges inn til rehabiliterende behandling. Hyppigst er slike innleggelser for befolkningen i Finnmark med 10,2 pasienter og Nordlandsykehusets område (Salten, Lofoten og Vesterålen) med 8,9 pasienter per innbyggere. Også ratene for befolkningen i Innlandets område (Hedmark og Oppland) og Nord-Trøndelag er høye (henholdsvis 7,0 og 7,7). Helse Vest har den laveste raten for innlagte pasienter, følgelig er ratene i foretaksområdene på Vestlandet lave, særlig i Stavangerområdet. Noe av dette kan forklares med at dette området har landets yngste befolkning, men dette er ikke forklaringen på de lave ratene på Vestlandet totalt sett. I tillegg til Vestlandet er også befolkningen på Sørlandet i mindre utstrekning enn landsgjennomsnittet rehabiliteringspasienter. Pasientratene etter hvem som står bak henvisningene viser at de høye ratene i Nord-Norge i første rekke skyldes mange henvisninger fra kommunehelsetjenesten. Dette gjelder også i Nord-Trøndelag, men i mindre grad i Hedmark og Oppland (Innlandet) hvor det er mange henvisninger fra sykehusene. I Stavangerområdet er det få henvisninger både fra sykehus og kommunehelsetjenesten.

25 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Tabell 2.8 Innlagte pasienter ved private rehabiliteringsinstitusjoner etter henvisningsinstans, rettighetstildeling og alder etter bostedsregion og bostedsområde i Rater per innbyggere. Henvisningsinstans Rettighetstildeling Innlagte Bostedsregion Sykehus poliklinikk Komhelse annet Med rett Uten rett pasienter i alt Helse Sør-Øst 2,5 2,4 1,2 3,6 4,9 Helse Vest 1,3 1,4 0,9 1,9 2,8 Helse Midt-Norge 2,6 3,0 1,3 4,2 5,6 Helse Nord 2,5 5,1 2,8 4,8 7,6 Alle regioner 2,3 2,5 1,3 3,5 4,8 Henvisningsinstans Rettighetstildeling Innlagte Bostedsområde Sykehus poliklinikk Komhelse annet Med rett Uten rett pasienter i alt Østfold 1,7 2,7 1,0 3,4 4,4 AHUS området (eks bydeler Oslo) 2,2 2,3 1,4 3,1 4,5 Hovedstadsområdet (Oslo) 2,3 1,7 1,5 2,6 4,1 Innlandet 3,7 3,3 1,3 5,6 7,0 Vestre Viken 3,2 2,9 1,9 4,1 6,0 Vestfold 1,9 2,0 1,0 2,9 3,9 Telemark 3,0 3,2 0,2 6,0 6,2 Sørlandet 1,2 1,5 0,1 2,6 2,6 Stavanger 0,6 0,6 0,1 1,1 1,2 Fonna 1,7 1,3 1,0 2,1 3,1 Bergen 1,9 1,8 1,5 2,2 3,7 Førde 1,1 2,6 0,5 3,2 3,7 Møre 2,6 3,1 0,8 4,9 5,7 St. Olavs 2,3 2,2 1,5 3,0 4,5 Nord-Trøndelag 3,1 4,6 1,9 5,7 7,7 Helgeland 1,5 3,4 1,5 3,4 4,9 Nordland 2,6 6,3 4,0 4,9 8,9 UNN 2,9 3,9 2,6 4,2 6,8 Finnmark 2,7 7,5 2,8 7,4 10,2 Alle områder 2,3 2,5 1,3 3,5 4,8 Tabell 2.8 viser også at det er svært få pasienter med rett til nødvendig helsehjelp i Telemark, på Sørlandet, i Stavangerområdet og i Sogn og Fjordane (Førde HF), hvor raten varierer mellom 0,1 og 0,5. Dersom pasientene i disse områdene i hovedsak er henvist fra sykehusene i områdene, har sykehusene i Telemark, på Sørlandet, SUS og i Sogn og Fjordane som i liten utstrekning gitt behandlingsgaranti. Sammenholdes dette med situasjonen i Nordlandssykehusets område (Salten, Lofoten og Vesterålen) hvor raten var 4,0 kan det være at rettighetstildelingen fungerer svært ulikt på dette området i 2011.

26 24 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2011 Tabell 2.9 viser 5 utvalgte sykdomsgrupper som utgjør drøyt 50 prosent av alle pasientene som mottok rehabilitering ved disse institusjonene i Tabellen viser at det er mest rehabilitering i Nord-Norge og minst på Vestlandet. Ratene for sykdomsgruppene er særlig høye i Nord-Norge når det gjelder rygg- og leddlidelser. På Vestlandet er det lite rehabilitering knyttet til hjernekarlidelser og leddlidelser. Foretaksområdene i tabell 2.9 viser at totalratene er særlig høye i Finnmark med 10,2 og Salten, Lofoten og Vesterålen (Nordlandområdet) med 8,9 pasienter per innbyggere. Færrest rehabiliteringspasienter ved private institusjoner finner vi for befolkningen i Stavanger området med 1,2 per innbyggere. Rehabilitering etter fedme er mest vanlig i Telemark. Her er raten 1,5 per innbyggere. Det er om lag 4 ganger flere pasienter per innbygger enn landsgjennomsnittet. I motsatt ende av ratevariasjonen finner vi i Stavangerområdet med en rate på 0,1 per innbyggere Variasjonene mellom foretaksområdene er lavere når det gjelder rehabilitering etter hjernekarsykdommer. Nord- Trøndelag og Finnmarks befolkning har dog en rate på 0,5 per innbyggere mens hele 4 områder har færre enn 0,05. Det er om lag 10 ganger færre enn befolkningen i Nord-Trøndelag og Finnmark. Rehabilitering etter leddlidelser er mest vanlig for befolkningen i Nord-Trøndelag, Salten, Lofoten og Vesterålen (Nordlandområdet) og Finnmark (henholdsvis 2,5, 2,3 og 2,2 per innbyggere). Minst vanlig er slik rehabilitering i Stavangerområdet og Sogn og Fjordane. For Stavangerområdet kan den lave raten delvis forklares av ung befolkning. Rehabilitering etter rygglidelser er mest vanlig for befolkningen i Finnmark. Også for denne lidelsen er det minst rehabilitering i Stavangerområdet. Nord-Trøndelag som har godt over landsgjennomsnittet når det gjelder omfanget av rehabilitering etter leddlidelser, har få pasienter som rehabiliteres etter rygglidelser. Minst rehabilitering for pasienter med rygglidelser er det i Vestfold, Telemark, Stavangerområdet og Sør-Trøndelag. Finnmark skiller seg også ut når det gjelder rehabilitering etter bløtdelslidelser med en rate som er mer enn 4 ganger landsgjennomsnittet, mens raten var 4 ganger lavere enn landsgjennomsnittet i Oslo, Stavangerområdet og på Helgeland.

27 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Tabell 2.9 Innlagte pasienter ved private rehabiliteringsinstitusjoner etter hyppige sykdomsgrupper og bostedsregioner og bostedsområder i Rater per innbyggere Alle regioner 0,4 0,2 1,1 0,4 0,4 4,8 Bosteds region Fedme Hjernekar sykdommer Leddlidelser Rygglidelser Bløtdelslidelser Pasienter i alt Helse Sør-Øst 0,5 0,2 1,2 0,4 0,4 4,9 Helse Vest 0,2 0,0 0,4 0,4 0,3 2,8 Helse Midt-Norge 0,5 0,2 1,3 0,4 0,3 5,5 Helse Nord 0,3 0,4 1,9 0,9 0,7 7,6 Bosteds område Fedme Hjernekar sykdommer Leddlidelser Rygglidelser Bløtdelslidelser Pasienter i alt Østfold 0,5 0,2 0,9 0,3 0,6 4,4 AHUS området (eks bydeler Oslo) 0,5 0,1 1,0 0,3 0,3 4,5 Hovedstadsområdet (Oslo) 0,3 0,2 1,0 0,3 0,1 4,1 Innlandet 0,7 0,2 1,5 0,9 0,8 7,0 Vestre Viken 0,4 0,2 1,5 0,4 0,3 6,0 Vestfold 0,3 0,1 1,3 0,1 0,2 3,9 Telemark 1,5 0,1 1,4 0,1 0,2 6,2 Sørlandet 0,2 0,0 0,5 0,2 0,2 2,6 Stavanger 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 1,2 Fonna 0,2 0,0 0,8 0,3 0,2 3,1 Bergen 0,2 0,1 0,5 0,5 0,4 3,7 Førde 0,2 0,0 0,4 0,7 0,6 3,7 Møre 0,8 0,1 1,6 0,6 0,5 5,7 St. Olavs 0,4 0,1 0,5 0,1 0,2 4,4 Nord-Trøndelag 0,2 0,5 2,5 0,3 0,2 7,7 Helgeland 0,2 0,4 1,1 0,4 0,1 4,9 Nordland 0,3 0,4 2,3 1,0 0,5 8,9 UNN 0,2 0,3 1,8 0,8 0,7 6,8 Finnmark 0,8 0,5 2,2 1,9 1,7 10,2 Alle områder 0,4 0,2 1,1 0,4 0,4 4,8

28 26 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2011

29 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Rehabilitering ved helseforetakene og institusjoner som omfattes av ISF 3.1 Behandlingsepisoder Rehabilitering er i kodeverket for diagnoser definert til å være alle episoder med ICD-10 koden Z50 som hoveddiagnosekode. En av kodene, Z50.1 er for annen fysikalsk behandling. Denne er tatt med i tabell 3.1, men er for øvrig ekskludert fra analysen. Også alle episoder hvor kodene Z50.80 eller Z50.89 er registrert som en bidiagnose er inkludert, da definert som sekundær rehabilitering. Det skilles mellom poliklinikk/dagbehandling og rehabilitering ved innleggelse. To rehabiliteringssykehus 9 som ikke omfattes av ISF og som ikke koder Z50 som hoveddiagnose er også inkludert i analysen. Hovedvekten legges på antall pasienter som blir gitt et rehabili teringstilbud, men tabell 3.1 gir en totaloversikt over antall episoder i ulike aldersgrupper. Tabell 3.1 viser at det inklusive poliklinisk fysikalsk medisin var episoder ved helseforetakene i De ulike typene rehabilitering viser at når det gjelder døgnrehabilitering er pasientene som mottar sekundær rehabilitering noe eldre i gjennomsnitt enn de som mottar primær rehabilitering. Pasienter som mottar dagrehabilitering er eldre enn pasienter som mottar poliklinisk rehabilitering. 3.2 Rehabiliteringspasienter SAMDATA viser at det i gjennomsnitt er om lag 1,2 innleggelser for rehabilitering per pasient og om lag 7,2 dagopphold/konsultasjoner per pasient. For oversiktens del presenteres det i tabell 3.2 tilsvarende tabell som foran i tabell 3.1, hvor episoder er erstattet med pasienter. Tabell 3.2 viser at det bak de drøyt episodene er pasienter, når de pasientene som mottok fysikalsk medisinsk behandling er inkludert. Den eldste delen av befolkningen mottar hyppigst sekundær rehabilitering. Pasientene som innlegges for rehabilitering (kompleks og vanlig) er ofte noe yngre. De polikliniske pasientene er i gjennomsnitt yngre enn de pasientene som er innlagt. Tabell 3.1 Rehabiliteringsepisoder ved helseforetakene etter ulike typer og alder i Episoder etter rehabiliteringstype 2011 Døgnrehabilitering Dag Poli Poliklinisk Pasienter Alder Kompleks Vanlig Sekundær rehabilitering fysmed i alt 0 29 år år år år år år år og over Totalt Glittreklinikken og sengeavdelingen ved Granheim lungesykehus (del av Innlandet HF).