STUDIEKVALITETSRAPPORT FOR INSTITUTT FOR MEDIER OG

Transkript

1 Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret ved IMK Sak nr.: 12/2012 Fra: Espen Ytreberg, instituttleder IMK Møtedato: Sakstype: Vedtakssak Notat: Hanne Degerstrøm Ellingsen STUDIEKVALITETSRAPPORT FOR INSTITUTT FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON 2011 Herved legges instituttets studiekvalitetssrapport fram for styret for vedtak. Vedtaksforslag: Studiekvalitetsrapporten vedtas slik den foreligger

2 2 Kvalitetsrapport 2011 (inkl. programmer og årsenheter) for Institutt for medier og kommunikasjon iht. mal 6/2/ HF/SA/kv. Retningslinjer for instituttenes saksbehandling av rapporten finnes her: 0 Hvilken behandling får rapporten i instituttets organer? Rapporten blir behandla i styret ved IMK 10. april Instituttledelsens strategiske vurderinger Skisser instituttets største strategiske utfordringene på studiesiden. Hva anser instituttledelsen som sine studiekvalitets- og ressursmessig viktigste utfordringer, største forbedringer og videre satsinger? Beskrivelsen bygger bl.a. på punktene nedenfor samt følgende UiO-indikatorer: kvalifiserte førstepriorietssøkere, studiepoengproduksjon. 1.1 Utfordringane Denne rapporten vil vise at dei største strategiske utfordringane til IMK på studiesida er å sikre at fleire bachelorstudentar fullfører studiet, at fleire masterstudentar fullfører, at dei som fullfører master gjer det på kortare tid, og å rekruttere fleire gode søkjarar til masterstudiet i Nordic Media. Studiepoengproduksjon: Studiepoeng pr. student totalt (henta frå DBH-basen): Journalistikk (ordinær) 15,6 46,0 Journalistikk (erfaringsbasert) 16,0 26,0

3 3 Medievitenskap årsstudium - 20,6 Medievitenskap bachelor 41,5 39,9 Medievitenskap master 35,1 31,6 Sum 34,4 36,1 Studiepoengproduksjonen i DBH-basen inkluderer ikkje studiepoeng ved HiOA ved masterstudiet i journalistikk. Tala frå 2011 viser likevel at masterstudiet i journalistikk har størst studiepoengproduksjon ved IMK. Grunnen er det uvant store talet uteksaminerte kandidatar ved journalistikkprogrammet i 2011 heile 24 kandidater vart uteksaminerte. Sjå òg punkt 4. Årssstudiet i medievitskap starta opp hausten 2011 og det låge talet studiepoeng gjeld hausten Studentane ved årsstudiet tok mest sannsynleg fleire studiepoeng per student hausten 2011 enn bachelorstudentane gjorde. Elles kan vi sjå at studiepoengproduksjonen per student har gått noko opp for IMK totalt i Førsteprioritetssøkjarar: Tala er henta frå UiOs statistikk ( og årsrapporten til IMK for Søkjartala for medievitskap master og Nordic Media frå 2011 er henta rett frå søkjarlister i Felles Studentsystem, då UiOs søkjartalstatistikk ikkje viser studieretningsnivå. Talet på kvalifiserte søkjarar frå 2011 står i parentes.

4 4 søknadsalternativ Medievitskap årsstudium Medievitskap bachelor Medievitskap master Plassar søkjarar Plassar søkjarar Plassar søkjarar Plassar søkjarar Plassar søkjarar (135) (130 kval) (64) Nordic Media (11) Journalistikk master (62) (ordinær og erfaringsbasert) På bachelornivå har talet søkjarar gått gradvis ned for kvart år. Samstundes lanserte IMK eit nytt årsstudium i medievitskap i 2011, som hadde eit formidabelt søkjartal nesten 10 søkjarar per studieplass. Det er kjend at at årsstudia ved HF er meir populære enn bachelorprogramma. Årsstudia i engelsk og spansk er begge gode døme på dette. Undervisningsleiar sin kommentar til søkjartala i 2011: IMK opplevde ein nedgang i talet mastersøkjarar til medievitskap i Samstundes økte søkjartala til masterstudiet i journalistikk. Slike svingningar i søkjartala må ein rekne med, og vi uroar oss ikkje for dette.

5 5 Søkjartala til Nordic Media vart ikkje så høge som ønskt. Vi må rekne med at nye studium treng tid for å etablere seg skikkeleg før vi ser ei øking i søkjartala. Masterstudiet Nordic Media var nytt frå hausten 2011, og sjølv om norske studentar kunne søkje på dette studiet fekk vi tilbakemeldingar frå bachelorstudentane at dei fekk for lite informasjon om innhaldet i studiet før dei søkte. No veit vi meir om studiet og kan informere søkjarane betre. Vidare vart kvoteordninga 1 endra frå Kvart enkelt studieprogram må no ha ein avtale direkte med studiestaden søkjaren kjem frå. Dette fekk store utslag i søkjartala: I 2010 hadde vi 36 kvotesøkjarar (då til Media Studies), i 2011 hadde vi berre 8 kvotesøkjarar til Nordic Media. Andre masterprogram ved HF som er med i kvoteordninga opplevde òg at talet kvotesøkjarar gjekk ned. 1.2 Forbetringar Dei største forbetringane i 2011 har vore oppretting av nytt årsstudium i medievitskap og nytt masterstudium på engelsk: Nordic Media. 1.3 Vidare satsingar Sjå punkt 3. 2 Tiltak for 2012 og videre med mål og tidshorisont Frå tiltaksplanen til IMK , vedteke i styret 31. januar 2012: Et grensesprengende universitet Tiltak 3: realisere utvekslingsavtaler i USA og følge opp for å sikre at studenter og ansatte utveksles. Identifisere sterke fagmiljøer for samarbeid i det internasjonale øst og sør (jfr. mål nr. 2 under "Et grensesprengende universitet", om økt aktivitet innenfor utveksling). 1 Kvoteordninga er eit stipendprogram for studentar frå utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa og Sentral-Asia til Master og PhD-studie i Noreg. Meir info:

6 6 Tidsramme: Ansvar: instituttleder, administrativ leder og studieleder Tiltak 4: evaluere profil, emnestruktur og rekrutteringsstrategi for masterstudiet i Nordic Media (jfr. mål nr. 2 under "Et grensesprengende universitet", om rekruttering til internasjonal master, og mål nr. 1 under "Læringsuniversitetet", om å bruke den internasjonale masteren som arena for kvalitetsheving av undervisningen). Ansvar: undervisningsleder, studieleder Tidsramme: høst Vi har laga ei ny nettside for å rekruttere søkjarar, som vi no sprer i inn- og utland. Websida er våren 2012 tilpassa søkjarar frå Norge og Europa, til hausten 2012 vil vi spisse sida meir mot søkjarar frå resten av verda. Adresse: Læringsuniversitetet Tiltak 1: oppsøke internasjonale fagmiljøer som er ledende på studiekvalitet for å forberede strategisk satsning på dette området. Legge fram utredning og plan for IMK-styret, (jfr. mål nr. 1 under "Læringsuniversitetet", som omhandler en slik utredning/plan. Også mål nr. 2 under "læringsuniversitetet" om samarbeid med internasjonalt framstående lærested er aktuelt her). Tidsramme: 2012 Ansvarlig: undervisningsleder, administrativ leder Tiltak 2: etablere minst ett årlig undervisningstilbud i samarbeid mellom IMK og Ph.D-programmet i medievitenskap og journalistikk (jfr. mål nr. 2 under "Læringsuniversitetet", som krever årlige slike kurs). Tidsramme: Ansvar: forskningsleder og instituttleder, i samråd med ph.d-leder

7 7 Tiltak 3: arrangere et kontaktmøte for arbeidsgivere i tilknytning til det årlige alumniseminaret og i samarbeid med Studentutvalget, for å drøfte og styrke IMK-undervisningens arbeidslivsrelevans (jfr mål 3 under "Læringsuniversitetet", om blant annet ferdigheter for arbeidslivsrelevans, og mål nr. 1 under "Det gode universitetet" om inkludering av studentene i arbeid med faglige arrangementer). Tidsramme: 2012 Ansvar: undervisningsleder, studieleder Tiltak 4: mer aktiv informasjon overfor veiledere og studenter for å forbedre progresjon i masteroppgaveforløpet. Tidsramme: Ansvar: undervisningsleder, studieleder Det gode universitet Tiltak 2: skape flere interne fora der IMK-ansatte deler kunnskap om pedagogikk og forskning - blant annet seminarer med respons på fagtekster og seminarer om pedagogiske verktøy (jfr. mål nr. 1 under "Det gode universitet", om seminarer og arenaer for respons). Tidsramme: Ansvar: instituttleder, forskningsleder, undervisningsleder I tillegg til tiltaka i planen, vil IMK òg arbeide for at fleire bachelorstudentar fullfører studiet. Her har vi fleire tiltak på trappene. For det første skal tilsynssensor gjere ei undersøking blant bachelorstudentane våren Vi har starta eit årsstudium som vi håper vil redusere fråfallet blant bachelorstudentane på sikt, ved at dei som vil bli lærarar eller berre ta nokre emne i medievitskap ikkje treng å avslutte eit bachelorstudium etter ett år. Vi har òg planlagt endå betre fagleg-sosial oppfølging i mottaksveka og utover i første semester, her ønskjer vi å samarbeide meir med studentutvalet. Vi vil forsette å halde open dør hjå

8 8 studieadministrasjonen i slutten av kvart semester, og samle studentane i andre semester (sjå punkt 7 for meir info). 3 Hvordan er det gått med tiltakene i 2010-rapporten? (jf punkt 9 i 2010-rapportmalen) Tiltaka frå 2010-rapporten står i feit skrift. Obligatorisk tredjesemesteraktivitet for masterstudentane. Begge masterprogramma til IMK har no obligatorisk aktivitet i tredje eller fjerde semester. Tredjesemesterstudentane i medievitskap hadde sin første obligatoriske workshop hausten Dette var ein sesjon på fire timar kor studentane løyste konkrete skriveoppgåver og diskuterte seg imellom. Tiltaket fekk gode tilbakemeldingar frå studentane. Vi kjem til å gjere noko tilsvarande hausten 2012 for studentane som starta hausten Masterstudiet i journalistikk har i fleire år hatt frivillige samlingar i byrjinga av vårsemesteret. Desse samlingane er no obligatoriske. Utvikle kurstilbod, internasjonal master Første studentkull ved Nordic Media starta hausten IMK har no revidert emneportefølja på engelsk, nokre emne er lagt ned og nokre nye er oppretta: - MEVIT4100 Nordic Media in an international perspective - MEVIT4325 Contemporary tendencies in Scandinavian Visual Fiction - MEVIT4310 Media Innovations For oversikt over heile studieløpet til Nordic Media, sjå programsida:

9 9 Utforme og sette i verk informasjonsstrategi for internasjonal master IMK hadde ei reklamekampanje for Nordic Media våren Partnarar i inn- og utland, kollegar og studentar blei informerte, og vi lagde ein nyhendesak på websidene til IMK. Søkjartala vart ikkje så høge som vi hadde håpa (sjå punkt 1), så dette er eit punkt vi framleis jobbar med fram mot opptaket i Realisere internasjonale utvekslingsavtalar og følge opp for å sikre at studentar og tilsette drar på utveksling Dette er eit kontinuerleg arbeid. Vi arbeider framleis med å realisere nokre av dei utvekslingsavtalene vi ønskjer i USA, i Indiana og Iowa. Det har vist seg å ta svært lang tid å få slike bilaterale avtalar på plass, primært fordi UiO og lærestadene i USA har ulike forventningar til kva slike avtaler skal innehalde. Meir aktiv informasjon overfor vegleiarar og studentar for å betre progresjon i masteroppgåvene Dette punktet har studieadministrasjonen og undervisningsleiar fulgt aktivt opp i 2011, og vi fortsett med det i Temaet er kjend blant fagstaben, og har vore diskutert både i IMK-nytt og på lærarmøte. Vegleiarane ved IMK er dyktige og har god kontakt med studieadministrasjonen om progresjonen til studentane. Gjennomgå og evaluere ny bachelorstruktur Her kom vi ikkje i mål i Tilsynssensor hadde ein gruppesamtale med nokre studentar i første semester, og skal våren 2012 gjennomføre ei studentevaluering. Vi arbeider framleis med dette punktet. Planlegge og gjennomføre nasjonalt seminar for administrasjonane på norske medievitskaplege institutt Tiltaket er gjennomført og seminaret stod i Oslo den 17. november Om lag 20 deltakarar frå heile landet kom, og vi hadde ein spanande og fruktbar dag. I etterkant av seminaret har vi no oppretta eit nasjonalt fagnettverk for studiekonsulentar innan mediefag.

10 10 4 Studiekvalitet Har kvalitetssystemet (tilsynssensorrapporter, periodiske emnerapporter, andre evalueringer og rapporter) FS-tall (karakterstatistikk, klager, frafall, stryk, trekk og ikke møtt på eksamen) gitt indikasjoner på sviktende eller særlig god kvalitet, og hvordan er dette fulgt opp? Periodiske emneevalueringer De periodiske emneevalueringene har ikke gitt indikasjoner på sviktende kvalitet. Det er heller ingen indikasjoner på særlig god kvalitet. Karakterstatistikk Medievitenskaplige emner våren 2011, bachelornivå Samlet for HF våren 2011, bachelornivå

11 11 IMK har lavere andel av karakteren A og en tilsvarende høyere andel av karakteren C enn snittet på HF. IMKs karakterstatistikk ligger nærmere normalfordelingen enn snittet på HF. Det er ingenting i statistikken som tilser at karakterskalaen brukes skjevt eller feil. Tilsynssensor har heller ikke påpekt noen skjevheter gjennom sin kontrolllesing av eksamensbesvarelser. Medievitenskaplige emner våren 2011, masternivå

12 Karakteroversikt, alle HF emner våren

13 13 Store emner på bachelornivå har oftere en tilnærmet normalfordeling av karakterer, enn mindre emner på masternivå der de gode karakterene brukes noe oftere. Klager Det ble avlagt eksamen i 57 emner i 2011 (inkl. masteroppgaver). Det er i alt registrert 42 klager i perioden fordelt på 18 emner i perioden. Dette gir et snitt på 0,7 klager pr. emne. Det var ingen emner hvor det ble registrert et høyere antall klager enn det antallet studenter skulle tilsi. Og det var heller ingen emner med unormalt høy strykprosent. Tilsynssensors arbeid

14 14 I 2010 la vi om innholdet i 80-gruppen i medievitenskap for å sikre bedre faglig progresjon, og instituttet ba i den anledning tilsynssensor fokusere arbeidet sitt rundt den nye 80-gruppen og de nye obligatoriske emnene i graden. Tilsynssensors rapportgrunnlag er de periodiske emnerapportene, et utvalg av eksamensbesvarelser og karakterstatistikk, samt et fokusgruppeintervju med første års bachelorstudenter. Fokusgruppeintervjuet ble gjennomført våren Tilsynssensors funn ble presentert på lærermøtet 25. oktober 2011 og avdekket ingen tegn på sviktende kvalitet, men rapporten inneholdt tilbakemeldinger til fagmiljøene og forslag til forbedring av undervisningen: Råd til fagmiljøet Tilbakemelding til fagmiljøene om tilsynssensors evaluering og forslag/bidrag til forbedring av undervisninga. 1. Ikkje gjera fleire administrative endringar. BA-omlegginga er fornuftig, og saman med master i Nordic Media hjelper den til å konsolidera medievitenskapen ved UiO. Det helhetlige inntrykket er at standarden på studietilbudet er god. Emna fungerer godt innenfor rammen av program/emnegrupper, og har god faglig sammenheng, struktur og innhold. Heller ingen forslag til endringar av vurderingsordninga. Ikkje arbeida meir med avstandsprega revisjon, men med den nære fagleg-sosiale kvardagen. 2. Skapa betre personkontakt. Studentane sitt læringsutbyte kan aukast ved å fokusera på sosiale behov. Forslag: Ta dei fyrste vekene av studiet på større alvor. I 2010 vart det ikkje noko av ein annonsert studietur til Utøya. I haust vil det bli særleg viktig å få arrangert ein slik, eller liknande, tur. Det som skjer sosialt i byrjinga vil kunna påverka samarbeidsklimaet og studiekvaliteten gjennom heile semesteret. Seniorstaben er for lite engasjert i nærkontakt med studentar, og bør delta i seminargruppene også. Forslag: Fast oppmøte 2-3 gonger i semesteret. X antal timar.

15 15 3. Auka statusen til undervisning i den faste staben. Problemet er at midlertidig tilsette har for stort ansvar. Seminarleiarar også. Involvér fast tilsett undervisningskraft i større grad. Prioritér undervisninga tydelegare overfor staben. Auka æreskjensla ved å ha gode kurs, gode forelesingar. Vi vil ta hensyn til punkt 2 når semesterstarten høsten 2012 skal planlegges, og IMK vil involvere studentutvalget i arbeidet. Angående punkt 3 så har IMK allerede startet arbeidet ved å gi de emneansvarlige ansvar for all undervisning på et emne. F.o.m. våren 2012 har de emneansvarlige ved IMK selv tatt over seminarundervisning på masternivå. På bachelornivå benyttes det fortsatt midlertidige tilsatte seminarledere, men IMK har som mål å redusere andelen av midlertidig tilsatte seminarledere også på bacheloremnene. Tilsynssensors videre arbeid IMKs tilsynssensor gjennomfører våren 2012 en større kvantitativ spørreundersøkelse blant alle IMKs studenter. Det er 375 potensielle respondenter og alle studentene skal evaluere IMKs undervisning. Programstudenter ved bachelorprogrammet i medievitenskap skal også evaluere programmet. Resultatet fra undersøkelsen vil presenteres i neste års rapport. Mastergradar i 2011 I studiekvalitetsrapporten for 2010 kunne IMK rapportere at vi produserte flest mastergradar ved HF hausten 2010 og at dette var ei kraftig øking frå tidlegare semestre (26 mastergradar våren 2010 og 21 mastergradar hausten 2009). Samstundes var vi spente på talet mastergradar våren 2011 då dette ville gje ein indikasjon på om arbeidet med oppfølging av studentane har fungert. IMK er svært glad for at denne gode utviklinga ser ut til å fortsetje. Tala for mastergradar i 2011 er satt opp i tabellen under:

16 16 Medievitskap Journalistikk Estetikk Lektorprogrammet Vår Haust Sum Til saman uteksaminerte IMK 64 kandidatar i I 2010 uteksaminerte vi til saman 63 kandidatar. Vi ser no ei positiv utvikling dei siste to åra kor IMK nesten uteksaminerer like mange studenter som vi tar opp (vi tar opp 70 masterstudentar i året). Vi ventar no spent på kor mange som vil avslutte mastergraden i 2012, for å sjå om den positive trenden fortset. Vi ser no resultatet av fleire års målretta arbeid med å betre gjennomføringa på masterstudia våre. Fråfall på bachelor I 2010-rapporten kunne IMK rapportere om stort fråfall på bachelorstudiet 48% per oktober Dessverre ser ikkje dette talet ut til å ha betra seg per 20. mars 2012 er fråfallet på 52% (sum alle som har slutta, alle som har trekt seg før studiestart og alle studierettar som er inndradde på grunn av manglande studiepoengproduksjon frå programmet starta i 2003). Våren 2011 tok 20 studentar eksamen i MEVIT3810 og 11 studentar tok eksamen i MEVIT3811. Våren 2012 er 29 studentar meld til MEVIT3810 og 8 studentar er meld til MEVIT3811. Desse tala indikerer òg at om lag halvparten av dei studentane vi tar opp ikkje fullfører studiet. Dei siste åra har IMK, etter tilråding frå HF, jobba målretta med masterstudentane. Tala viser no at tida er komen for å jobbe meir målretta med bachelorstudentane. Kommentarane frå tilsynssensor viser òg det same. IMK er i gang med å følgje opp fråfallet, sjå punkt 2. 5 Arbeidslivsrelevans

17 Gi en vurdering av instituttets innsats i forhold til tiltak 16 i HFs årsplan Sikre relevans i studiene IMK har over fleire år satsa på arbeidslivsrelevans i studia. Vi er opptatte av å nytte varierte undervisningsformer slik at studentane blir trent i både skriftlege og munnlege ferdigheiter. Bachelorstudentane kan velje emnet MEVIT3811 Mediestudentar i arbeidslivet i siste semester. I emnet MEVIT3810 Gruppeprosjektet arbeider studentane i grupper og blir trente i å arbeide effektivt i team (ei av dei tre topp kvalifikasjonane som arbeidsgjevarane var mest opptatt av i arbeidsgjevarundersøkinga frå 2010). Gjennom HF sin utvekslingsavtale med American University of Washington har bachelorstudentane mogleighet til å kombinere studier i utlandet med eit praksisopphald i ei bedrift. Både hausten 2011 og hausten 2012 sender IMK bachelorstudentar ut på denne avtala. Internasjonalisering er i seg sjølv eit tiltak som gjer arbeidslivsrelevans, men IMK er spesielt nøgde med å ha starta opp Internasjonalt prosjektsemester i Ordninga inneber at masterstudentane kan søkje seg til eit praksisopphald i utlandet kombinert med å skrive ei oppgåve for IMK. Programråda i medievitskap og journalistikk vart einige om å teste ut Internasjonalt prosjektsemester i eit år (vår og haust 2011), då med ein hospitantplass hjå FN-konsulatet i New York. Etter eit år har vi no bestemt oss for å utvide ordninga til andre utanriksstasjonar frå IMK har òg fleire emne på masternivå som har praktiske komponentar, til dømes MEVIT Digitale medier konstruksjon og interpretasjon. Dette emnet fokuserer både på produksjon og analyse av digitale medie. Dei engelske masteremna MEVIT4100 Nordic Media in an International Perspective, MEVIT4300 Media Economics og MEVIT4310 Media Innovations har alle arbeidslivsrelevante komponentar som bedriftsbesøk, eksterne foredragshaldarar og samarbeid med næringslivet. Emna MEVIT Konferansedeltagelse med presentasjon og MEVIT Vitenskaplig assistansearbeid gjer konkret forskarerfaring. Studentane ved masterprogramma i medievitenskap og journalistikk kan òg velje å gjere ei praktisk masteroppgåve.

18 Programmer/studieretninger med mulighet for praksis som integrert del av graden Program /studieretning Emnekode Antall studenter i praksis vår 2011 Høst 2011 Medievitskap bachelor MEVIT Medievitskap master JOUR Journalistikk master JOUR (Utvid tabellen etter behov) Planlagte opprettelser av praksisemner IMK har p.t. ikkje planar om å opprette nye praksisemne. 5.3 Nye prosjekter i Vitenskapsbutikken: Forslag til eksterne oppdragsgivere som kan være relevante samarbeidspartnere for masteroppgaveprosjekter knyttet til instituttets studieprogrammer. Schibsted NRK Observer Nasjonalbiblioteket Telenor A-pressen 6 Internasjonalisering 6.1 Kommenter tallene for internasjonalisering (eksempelvis vekst/fall i utreisende/innreisende studenter)

19 19 a) Tabellen under viser kor mange studentar som har reist UT på alle IMKs studieprogram. Desse studentane har reist ut via IMK-avtalar, HF-avtalar eller UiO-avtalar [tala er henta frå FS rapport FS Utvekslingspersoner]: Program Studentar reist ut vår 2011 haust 2011 Bachelorprogrammet i medievitskap 2 11 Masterprogrammet i medievitskap 4 1 Masterprogrammet i journalistikk 0 1 Sum 6 13 b) Tabellen under viser kor mange studentar som har reist UT på utvekslingsavtalane til IMK i 2011: Program Studentar reist ut Vår 2011 haust 2011 Bachelorstudentar 6 5 Masterstudentar 1 2 Sum 7 7 I 2010 kunne IMK rapportere at 13 studentar reiste ut våren 2010 og 7 studentar reiste ut hausten Då har ein berre tatt IMKs utvekslingsavtalar med i betraktning. Gjer ein det, kan det sjå ut som tala til IMK har gått ned i 2011, men dette er ikkje tilfelle. IMK har sendt ut fleire av sine programstudentar i 2011 enn tidlegare sjå tabell a). IMK har arbeitt målretta for å orientere studentane om moglegheitene for å reise ut, og vi har oppmoda studentane om å bruke avtalar på alle nivå (IMK, HF og UiO-nivå) og reise dit dei kan få best fagleg utbyte utfrå eigne faglege interesse. Dette har gjett resultat på programnivå. IMK sender både ut studentar frå eigne studieprogram og frå andre studieprogram ved HF og SV-fakulteta på våre utvekslingsavtalar.

20 20 IMK2020 slår fast at talet utvekslingsstudentar skal doblast innan 2020, så arbeidet med å sende fleire studentar ut av landet fortsett. 6.2 Gi en vurdering av instituttets innsats i forhold til tiltak i årsplanen som dreier seg om internasjonalisering (eksempler: programbeskrivelser, internasjonal profil i programmene, emnepakker) IMK melde inn til HF at vi vil prioritere desse tiltaka i internasjonaliseringsåret 2012: 1) Betre nettinformasjon 2) Gjere faglege anbefalingar av konkrete studiestader 3) Gå gjennom engelskspråkleg nettinfo 4) Oppmuntre lærarar til engelskkurs 5) Bli betre kjend med avtalepartnarar på fagnivå Programbeskrivingar: Alle studieprogramma til IMK har utanlandsopphald i det anbefalte studieløpet på programsidene. Internasjonal profil i programma: 80-gruppa i medievitskap har eit obligatorisk emne på engelsk. Alle masterstudentar ved IMK har moglegheit til å velje emne på engelsk, og dei kan òg skrive masteroppgåva på engelsk. Studentane blir oppmoda om å reise på utveksling heilt frå byrjinga av studiet. Emnepakker: IMK ønskjer å kjenne partnarane våre godt nok til å kunne gje studentane vegleiing i kva slags fagtilbod partnarane våre har. Vi kan likevel ikkje prioritere å sette saman ferdige emnepakker som studentane kan ta utanlands. Eit viktig prinsipp er at studenten sjølv er ansvarleg for å ta emne i utlandet som kan innpassast i graden hennar heime. 7 Læringsmiljø

21 21 Gi en beskrivelse av læringsmiljøarbeidet med vekt på mottaksuka og øvrige arrangementer for 1. semesterstudenter Mottaksveka 2011 vart vellukka. IMK møtte dei nye bachelor- og årsstudiumstudentane måndag i mottaksveka med at instituttleiar Espen Ytreberg heldt introduksjonsforelesinga Kva er medievitskap. Etter forelesinga møtte studentane fadrane sine og åt lunsj saman før dei dro ned til velkomstseremonien i sentrum. IMK er fornøgde med å møte studentane før dei reiser ned til velkomstseremonien i sentrum. Vi hadde fokus på det faglege og det sosiale den første dagen. Studentane vart sterkt oppmoda til å møte på informasjonsmøtet onsdagen. Onsdag heldt IMK informasjonsmøte for bachelor- og årsstudiumstudentar, ved undervisningsleiar og studieadministrasjon. Studentane fekk òg hjelp til å semesterregistrere seg når møtet var ferdig, og etter det heldt Rosebud (festforeininga) semesterstartsfest. Dei nye studentane får tilbod få individuell vegleiing med studiekonsulentane torsdagen i mottaksveka. Dei siste par åra har vi opplevd at få studentar nyttar denne moglegheita. Det kan tyde på at studentane får god nok info på informasjonsmøta; dei som kjem i treffetida i mottaksveka har ofte veldig spesifikke behov, som hjelp med innpasningssaker og liknande. Innimellom informasjonsmøta for lågaregradsstudentane heldt IMK orienteringsmøte for dei nye masterstudentane i journalistikk, medievitskap og Nordic Media. Andre arrangement i første semester: Som i 2010 la IMK opp til å dele opp undervisninga i første semester for bachelorstudentane. Studentane tar eitt emne om gangen og dette verkar fungere bra. Faglærarane sørger for den faglege oppfølginga av studentane i første semester. I samarbeid med UB får studentane tilbod om bibliotekskurs. Studieadministrasjonen fekk tips frå NTNU om å invitere studentane til å kome og snakke med oss ein dag før jul. Dette var eit populært tiltak og mange studentar kom innom for å spørje eller slå av ein prat. Både nye og gamle studentar vart inviterte. Vi ønskjer å fortsette med dette tiltaket, og tar med undervisningsleiar òg neste gang.

22 22 rekruttering av faddere (spesifisert pr. program); hvor mange trengte man og hvor mange ble rekruttert, hva ble gjordt for å rekruttere faddere og hva bør gjøres i år. IMK hadde fire fadrar i Dette var i færraste laget, då estimert behov var 6 fadrar. Dei fire fadrane kjende kvarandre godt frå før og valde å lage ei, kjempestor faddergruppe. Studieadministrasjonen er usikker på kor godt det fungerte i praksis, men lot fadrane bestemme sjølve korleis dei ville organisere det heile. Dei nye studentane vart tatt godt vare på av fadrane sine. For å rekruttere fadrar sendte vi ut e-brev og la ut beskjed på programsida, og på facebooksida til IMK. Studentutvalet vart oppmoda til å stille opp som fadrar og å rekruttere fadrar, og fleire av fadrane i 2011 kom frå studentutvalet til IMK. Fadrane frå 2010 vart òg oppmoda til å stille som fadrar på ny. Vi bør ha dei same tiltaka for å rekruttere fadrar i 2012 som i 2011, og i tillegg bør ein starte tidlegare med rekrutteringa. Vi har allereie starta rekrutteringa for andre arrangementer for senere semestres studenter IMK heldt som vanleg samling for andresemesterstudentane på våren 2011, for å forberede dei på at dei skal velje 40-gruppe frå tredje semester. Omtrent halvparten av dei nye bachelorstudentane deltok. I 2011 har vi òg innført obligatoriske samlingar for masterstudentane. Sjå punkt 3. I juni 2011 arrangerte IMK kandidatmarkering for masterkandidatane, etterfulgt av festforeininga Rosebud sin sommarfest for ansatte og studentar. Arrangementet vart svært vellukka og vi reknar med å gjenta suksessen i juni Våren 2011 arrangerte studentutvalet og ansatte Medievitenskapelig frokost to gonger. Alumniforeininga X-IMK heldt òg sin tradisjonelle fagdag. tilrettelegging for bruk av programutvalg, studentutvalg og foreninger Studentutvalet ved IMK er aktivt og deltek i styre og råd ved instituttet, og dei er òg flinke til å arrangere festar og fagleg-sosiale arrangement. IMK tilrettelegg så godt som råd med fagleg-sosiale midlar og anna administrativ støtte.

23 23 Hausten 2011 innførte vi studentanes hjørne i programrådet, instituttstyre og lærarmøte. Dette er ein fast post kor studentane kan melde inn kva som rører seg blant studentane og kva dei er opptatte av, og skal vere eit lågterskeltilbod for å kunne seie frå om både positivt og negativt. Denne posten har fungert bra og vi kjem til å forsette med studentanes hjørne framover. hvordan klager på læringsmiljø, fysisk eller psykososialt, er blitt fulgt opp og hvilke tiltak man har iverksatt IMK har ikkje teke imot klager på læringsmiljøet i 2011.