Årsrapport om studiekvalitet 2011 Institutt for musikkvitenskap Program for musikkvitenskap

Transkript

1 Årsrapport om studiekvalitet 2011 Institutt for musikkvitenskap Program for musikkvitenskap 0 Hvilken behandling får rapporten i instituttets organer? Rapporten er behandlet i et møte mellom instituttet og representanter for studentene. Rapporten vil bli lagt frem for styret til orientering med mulighet til diskusjon. 1 Instituttledelsens strategiske vurderinger Både bachelor- og masterprogrammet er nå revidert og nye studieordninger er iverksatt. Formålet med revisjonene var bl.a. å styrke kvaliteten, sikre at programmene var attraktive for potensielle søkere og arbeidslivsrelevante for det arbeidsmarkedet våre studenter kvalifiserer seg for. Det er også et mål å styrke studentenes evne til gjennomføring, særlig på master. Søkertall Søknadsalternativ Plasser søkere Plasser søkere plasser søkere plasser søkere plasser søkere plasser søkere Bachelor Master Plasser er antallet studieplasser som tilbys. Søkere er antallet 1. prioritetssøkere. Som søkertallene viser, så var det i 2011 en reduksjon i antall søkere til bachelorprogrammet og en økning i antall søkere til masterprogrammet. Rekruttering vil også fremover være et viktig område for musikkvitenskap, og IMV vil gjennomføre en evaluering av programmene for å undersøke om revisjonene har gitt et ønsket resultat. Gjennomføring av revisjoner og iverksettingen av de nye studieprogrammene har gått veldig bra, med god deltakelse fra både ansatte og studenter. Det er gitt mange positive tilbakemeldinger både på prosessen og på resultatene. Revisjonen har imidlertid funnet sted i en situasjon der IMV har hatt svakere økonomiske rammer enn tidligere. Dette har hatt konsekvenser for revisjonsarbeidet på flere måter. Reduksjonen i antall emner har delvis vært begrunnet i et behov for en bedre ressursutnyttelse. Andre konsekvenser har blant annet vært at det gis mindre gruppeundervisning i musikklab- emnene (satslære, hørelære og musikkproduksjon), gruppene er større enn tidligere, og det er kuttet i samspillsemner. Kuttene i samspillsemner er forsøkt kompensert noe ved innføring av noe samspill i hovedinstrumentundervisning, noe som igjen har ført til færre individuelle undervisningstimer. Evalueringen av revisjonen som skal gjennomføres skal også kartlegge konsekvensene av disse tiltakene. Et viktig tiltak for å sikre attraktive studieprogrammer, er å legge til rette for at studentene kan ta deler av sine studier ved et utenlandsk lærested. IMV har fremdeles en del utfordringer knyttet til dette og har her et stort forbedringspotensial. Internasjonalisering er satsingsområde for UiO i 2012, og vil derfor være et område IMV vil prioritere i det kommende året. 1

2 Studiepoengsproduksjon Program Bachelor 49,3 51,5 Master 32,9 36,2 Snittet er studiepoeng pr. student for registrerte heltidsekvivalenter. Programmene i musikkvitenskap har erfaringsmessig god studiepoengsproduksjon pr. student i forhold til de andre studieprogrammene på HF, og denne trenden har forsterket seg det siste året. Gjennomsnittlig studiepoengsproduksjon pr. student på HF var i ,9, og IMVs snitt i samme periode er 46 studiepoeng pr. heltidsekvivalent. Det vil være viktig for IMV å jobbe for en fortsatt høy studiepoengsproduksjon på begge programmene, og også en forbedring spesielt på masterprogrammet hvor det fremdeles er ønskelig med en høyere gjennomføring. 2 Tiltak for 2012 og videre med mål og tidshorisont Øke tallene for mobilitet Mål/bakgrunn Det er et viktig mål for UiO, HF og IMV at flest mulig av studentene skal ha et utenlandsopphold som del av sin grad, både for personlig og faglig vekst og for å være mer attraktive på arbeidsmarkedet. Ved IMV har vi hatt en forsiktig økning i antall innreisende og utreisende studenter de siste årene, men det er fremdeles altfor få som benytter seg av denne muligheten. Vi ønsker å øke tallene både for innreisende og utreisende studenter, men vil i 2012 ha størst fokus på å få flere utreisende studenter. Tiltak: Intensivere informasjonen rundt utenlandsopphold Vektlegge informasjon om mulighetene og fordelene ved et utenlandsopphold på orienteringsmøter ved semesterstart sterkere. Fortsette med egne informasjonsmøter i forkant av søknadsfristen hvor egne studenter som tidligere har vært på utveksling deler sine erfaringer. I sterkere grad samarbeide med de vitenskapelig ansatte slik at også de i sitt arbeid med studentene (undervisning, veiledning, osv.) er med på å informere og inspirere til utveksling. Tidshorisont: Gjennomføres i mottaksuken og før søknadsfristene Tiltak: Forbedre informasjon med mer skreddersydde opplegg Velge ut et antall studiesteder med gode tilbud til våre studenter, fortrinnsvis engelskspråklige og i Norden. Utarbeide bedre informasjon på våre nettsteder, med klarere anbefalinger om for eksempel valg av emner, for å gjøre det enklere for studentene å orientere seg i de mange valgmulighetene de har og senke terskelen for å velge et utenlandsopphold Øke tallene for mobilitet forts. 2

3 Tiltak: Synliggjøre engelskspråklig studietilbud for innreisende studenter Finne frem til en bedre måte å synliggjøre vårt engelskspråklige studietilbud for potensielle innreisende studenter i samarbeid med HF Oppfølging av masterstudenter Mål/bakgrunn Det er et mål å oppnå bedre gjennomstrømming på masterprogrammet og at flere gjennomfører på normert studietid. En del tiltak er allerede satt i gang, blant annet tidlig tildeling av veileder, men det er behov for å videreføre disse tiltakene og se på muligheten for å forbedre eller videreutvikle noen av dem. Tiltak: Kollokviegrupper initiert av instituttet Utvikle og prøve ut et opplegg med obligatoriske kollokviegrupper initiert av instituttet. Tiltak: Inspirasjonsseminar for 2. semesterstudenter Utvikle et kick- off- seminar for oppstart av arbeidet med masteroppgaven. Legge opp til deltakelse fra vitenskapelig ansatte og nåværende eller tidligere studenter. Tiltak: Inspirasjons- og oppfølgingsseminar for 3. semesterstudenter Videreutvikle seminaret med hensyn til innhold og opplegg. Fortsette med deltakelse fra vitenskapelig ansatte og tidligere studenter, også deltakere som kan gi veiledning i skriveprosessens faser og utfordringer. Utvikle et opplegg for mer deltakelse fra studentene selv når det gjelder erfaringsutveksling. Om mulig legge til rette for at studentene i løpet av seminaret kan finne frem til andre studenter de vil kunne ha nytte av å ha kontakt med/samarbeide med i fortsettelsen av studiet. Tidshorisont: I løpet av september 2012 Tiltak: Samarbeid med veiledere om oppfølging av studentene Gå gjennom og forbedre rutiner for oppfølging av masterstudentene og hvordan administrasjon og vitenskapelig ansatte best kan samarbeide om dette. 3

4 Evaluering av de nye studieordningene Mål/bakgrunn Masterstudentene som begynte sitt masterstudium høsten 2010 vil våren 2012 være det første kullet som fullfører etter ny studieordning. Bachelorstudentene som begynte studiet høsten 2011 er det første kullet som påbegynte studiet etter ny studieordning. Vi ønsker derfor å gjennomføre en underveisevaluering av både bachelor- og masterprogrammet enten i forbindelse med ev. sentral evaluering med HF eller på egen hånd (se også kommentarer om dette under pkt. 1 instituttledelsens strategiske vurderinger). Tiltak : Evaluering Sende ut en spørreundersøkelse til de aktuelle studentene Ev. supplert med møter med studenter Tidshorisont: Løpende Rekruttering Mål/bakgrunn Konkurransen om studentene på musikkvitenskap er fremdeles sterk. Søkertallene for masterstudiet gikk opp i 2011, mens søkertallene for bachelorstudiet gikk ganske markant ned. Det er behov for å se på hvilke rekrutteringstiltak som ev. skal videreføres, og om det er andre tiltak som bør iverksettes. Tiltak : Gjennomgang av rekrutteringsstrategien Gå gjennom de rekrutteringstiltakene som har vært gjennomført Vurdere nye rekrutteringstiltak Utarbeide rekrutteringsstrategi 3 Hvordan er det gått med tiltakene i rapporten? De reviderte studieprogrammene er nå implementert. Det første kullet bachelorstudenter ble tatt opp på den nye studieordningen høsten 2011, og det første kullet masterstudenter som er tatt opp på den nye studieordningen vil fullføre sitt masterprogram våren Omlegging og innføring av nye studieordninger har vært arbeidskrevende, men har så langt gått etter planen. Tilbakemeldinger fra studentene tyder også på at de nye studieordningene fungerer veldig bra, og at svært mange er fornøyde med de nye emnene som tilbys. Her viser også til kommentarer ellers i rapporten om behov for evaluering. Praksisemnet MUS3091 Hospitantemne. På jobb i musikkfeltet praksisplass og prosjektoppgave blir første gang tilbudt i vårsemesteret 2012, og mye arbeid ble derfor lagt ned i planlegging og tilrettelegging for dette høsten Arbeidet med å profilere studiet for å møte konkurransesituasjonen er videreført, men vi ser at har vi fortsatt utfordringer. Dette tiltaket vil derfor bli videreført. 4

5 Et av tiltakene i rapporten var å sørge for at teknologimiljøet skulle utnyttes på en bra måte i undervisningen så vel som i forskningen i løpet av Alle spesialrommene er nå tatt i bruk, og disse brukes jevnlig i undervisning og forskning. 4 Studiekvalitet Med ny bachelor og ny master skal alle emnene periodisk evalueres. Dette gir en rik informasjonsmengde de første semestrene. Vår konklusjon er at studentene er blitt mer fornøyd med emnene etter reformen. Høsten 2010 svarte i gjennomsnitt 80,6 % av deltagerne Meget bra eller Bra i svar på spørsmålet: Hva synes du alt i alt om emnet?. For høsten 2011 er tilsvarende tall: 91,9 %. Vi er spesielt glad for at gruppeundervisningen ledet av masterstudenter, har fungert så bra. I førstesemesteremnet MUS 1440 Klassisk og rytmisk musikkhistorie, ble seminargruppene ledet av fire dyktige og usedvanlig samvittighetsfulle masterstudenter. 33 av de 36 bacehlorstudentene som besvarte spørreskjema, evaluerte gruppeundervisningen som bra eller meget bra. De fire studentene har fått takk for innsatsen og informasjon om evalueringen. Det punktet studentene er minst fornøyd med, er informasjon. Studentene savner f. eks mer info om komplisert organisering av undervisningen, (hvor, når, hvem), om hva emnet går ut på og hva som kreves av forkunnskaper. Vi vil gjøre en gjennomgang av emnesidene for å se på forbedringsmuligheter der. Samtidig må vi forvente at studentene tilegner seg den informasjonen som gjøres tilgjengelig i informasjonsmateriale og på informasjonsmøter. Vi har fremdeles en utfordring med svarprosent fra studentene i periodisk evaluering. For mange emner er den under 50%, noe vi ikke er fornøyd med. Så godt som alle svarer på underveisevalueringen som foregår i forbindelse med en undervisningstime. Vi har imidlertid ikke noe ønske om å gå tilbake fra elektronisk evaluering til papir i den periodiske evalueringen, men vil påminne studentene både i undervisning og i andre sammenhenger om viktigheten av å evaluere. Vi vil også ta dette opp i våre faste møter med studentrepresentantene. IMV har ikke hatt tilsynssensor siden forrige tilsynssensor gikk av med pensjon etter sin periode i mars Kvalitetsarbeidet er i denne perioden ivaretatt gjennom nær kommunikasjon mellom undervisningsleder, studentene, lærermøtene og ledergruppen. Et evalueringspanel vil være i virksomhet fra høsten Karakterstatistikken Karakternivået er stabilt viser ingen store forskyvninger i forhold til 2009 og I den nye bacheloren har vi strammet inn på gruppeundervisningen og erstattet en del gruppetimer med forelesninger for hele kullet. Dette gjelder særlig musikklab- emnet. Både lærere og studenter påpeker i evalueringene utfordringer rundt dette. Fagenes egenart tilsier større grad av individuell oppfølging i timene enn det som er mulig med forelesninger for over 60 studenter. I Musikklab 1 fikk ingen av de 66 kandidatene som møtte til eksamen karakteren A. Det er behov for å følge med på kvalitetsutviklingen i dette emnet som er sentralt for å kunne ivareta behovene på arbeidsmarkedet i musikkfeltet. 5

6 Våren 2011 Høsten Arbeidslivsrelevans 5.1 Instituttet tilbød for første gang høsten 2011 det nye arbeidslivsrettede emnet MUS2325 Musikklivet og musikkbransjen (10 sp). Emnet gir studentene kunnskaper om fremveksten av og sentrale kjennetegn ved musikkfeltet nasjonalt og internasjonalt. Studentene møter sentrale aktører i norsk musikkliv, for eksempel TONO, FONO, NRK, Rikskonsertene, MIC, Norsk Jazzforbund. Emnet hadde god søkning, 56 studenter bestod eksamen i emnet høsten Instituttet har for øvrig fått ferdigstilt en meget bra mikse- og redigeringslab som, sammen med vårt lydstudio og bevegelseslab, gir studentene et godt, arbeidslivsrelevant tilbud i musikkteknologi. 6

7 5.2.1 Programmer/studieretninger med mulighet for praksis som integrert del av graden Program /studieretning Emnekode Antall studenter i praksis vår 2011 Høst 2011 Bachelorprogram i musikkvitenskap MUS3091 * 0 0 * Tilbys første gang våren 2012, og skal deretter tilbys hvert vårsemester Planlagte opprettelser av praksisemner Det er ikke planlagt opprettelse av nye praksisemner utover emnet som allerede er opprettet - MUS3091 Hospitantemne. På jobb i musikkfeltet praksisplass og prosjektoppgave. 5.3 Nye prosjekter i Vitenskapsbutikken: Forslag til eksterne oppdragsgivere som kan være relevante samarbeidspartnere for masteroppgaveprosjekter knyttet til instituttets studieprogrammer. Mulige samarbeidspartnere for musikkvitenskap: Musikkredaksjonene i NRK Grappa Musikkforlag AS Bærum Kulturhus Norsk Jazzforum og Nasjonal Jazzscene, Nasjonalbibliotekets musikksamling, Norsk kulturråds musikkseksjon, platebransjens organisasjon FONO og Norsk Komponistforening 6 Internasjonalisering 6.1 I 2011 hadde IMV 4 studenter som tok delstudier i utlandet, og 1 innreisende student. Innreisende studenter Utvekslingsavtale Avtaleeier Progam Universiteit Gent Erasmus IMV Bachelor Utreisende studenter Utvekslingsavtale Avtaleeier Progam Université de Paris Sorbonne Erasmus IMV Bachelor (Paris IV) Università degli Studi di Erasmus IMV Master Roma La Sapienza University College Dublin Bilateral HF Master University of Minnesota Bilateral UiO Master Dette er en liten økning fra 2010, men vi ligger fremdeles langt under ønsket utveksling og under UiOs måltall på 30 %. Dette vil det jobbes videre med. 7

8 6.2 Gi en vurdering av instituttets innsats i forhold til tiltak i årsplanen som dreier seg om internasjonalisering IMV har i 2011 gitt arbeidet med å øke mobliteten blant studentene en høyere prioritet enn tidligere. Vi har gått gjennom programpresentasjonene på nett og tydeliggjort muligheten for utveksling både i tekst og i tabellene over anbefalte studieløp, og har også økt informasjonsarbeidet for øvrig ut mot studentene. Instituttet har bl.a. videreutviklet informasjonsmøtene i forkant av søknadsfristene, hvor vi også legger vekt på at studenter som tidligere har vært på utvekslingsopphold deltar og deler sine erfaringer. Disse møtene er nå svært godt besøkt. Vi har i større grad fått hjelp av vitenskapelig ansatte til å motivere til utenlandsopphold, og vil i enda større grad gjøre dette fremover. Det er i løpet av 2011 inngått nye avtaler med Universität Bremen i Tyskland, University of Turku i Finland og St. Olaf College i Minnesota, USA. Vi er spesielt fornøyde med avtalen som er inngått med St. Olaf College, som er ett av USAs beste college i musikk spesielt innenfor klassisk musikk. Vi har klart å få et gratisstipend til en student fra IMV hvert år, hvilket har en verdi på godt over ,- pr. år. Vi vil i 2012 prioritere arbeidet med å synliggjøre gode universiteter som IMV, HF og UiO allerede har avtaler med, og presentere disse på en måte som gjøre det lettere for våre studenter å finne frem til egnede studiesteder for et utenlandsopphold. IMV jobbet for å få på plass en engelsk emnepakke for å bedre tilbudet til, og muligheten til å rekruttere, innreisende studenter i løpet av Vi måtte dessverre avbryte dette arbeidet da vi ikke fikk anledning til å engasjere og re- engasjere våre professor II- stillinger som skulle bidra til å muliggjøre dette. Vi vil derfor i stedet fortsette arbeidet med å finne emner som kan gis på engelsk når vi får innreisende studenter som har behov for dette. Dette er ikke en optimal løsning, men med tanke på de ressursene vi har tilgjengelige på det nåværende tidspunkt er dette likevel en akseptabel løsning. Det har tidligere vært et problem at slike emner ikke har vært søkbare på UiOs nettsider, men vi har tatt kontakt med HF for å få hjelp til en slik synliggjøring. 7 Læringsmiljø Mottaksuka Mottaksuken ble organisert omtrent på samme måte som i 2010, med et bredt tilbud av informasjonsmøter, veiledninger, biblioteksorienteringer, omvisninger og faglige og sosiale aktiviteter. De største endringene fra tidligere år var omleggingen av den sentrale velkomstseremonien og organisering av faddertreff og velkomstmøte, og inkludering av det obligatoriske innføringskurset i emnet MUS1440 Klassisk og rytmisk musikkhistorie (3 timer, fire dager) i mottaksuken. Mottaksuken har fått veldig gode tilbakemeldinger, og samarbeidet med faddere, programutvalg og de vitenskapelig ansatte ga de nye studentene en innholdsrik og god start på sitt studium ved UiO. Det var visse utfordringer med å få rekruttert nok faddere. Ideelt sett kunne vi ha ønsket oss seks faddere, fem meldte seg og fire møtte opp. Instituttet fulgte Fadderordningens opplegg for rekruttering (utsending av e- poster, informasjon på nettsider, osv.) og hadde i tillegg kontakt med programutvalget for å forsøke å rekruttere et tilstrekkelig antall. Et mulig forslag for å øke rekrutteringen kan være å forsøke å rekruttere bredere på et tidligere tidspunkt. Slik vi forstår det henvendte man seg i 2011 først til de som hadde vært faddere tidligere, og ikke før på et senere tidspunkt til alle potensielle faddere. 8

9 Fadderene gjennomførte et veldig bra opplegg for de nye studentene, og håndterte dette på en glimrende måte. Samarbeidet mellom faddere og instituttet om arrangementer og tiltak fungerte veldig bra. Vi er litt usikre på hvorvidt det er noen fordel å ha dette organisert mer ved hvert enkelt program. Veldig mange flere som må inn i prosessen og ha kunnskap og oversikt over dette. Likevel mener vi at overgangen til selv å ha ansvar for en større del av fadderordningen fungerte bra, også fordi instituttet fikk tildelt en person som hjalp til i oppstarten første dagen i mottaksuken. Arrangementer for senere semestres studenter Instituttet arrangerer hvert vårsemester rekrutteringsmøter til masterprogrammet for studentene som er inne i sitt 6. semester på bachelor. I møtet forteller tidligere masterstudenter om sin erfaring fra master, hvordan studiet har hatt betydning for senere jobbsøking og om jobben de nå har. Vitenskapelig ansatte forteller også om muligheter på masterstudiet, forskning som pågår og gir tips om mulige masteroppgaver, osv. Våren 2011 ble det også opprettet en nettbasert katalog der de vitenskapelig ansatte legger inn forslag til mulige masteroppgaver. I tillegg gis en generell orientering om masterprogrammet, om oppbygging, muligheter for utenlandsstudier osv. Møtene har vært godt besøkt, og hadde muligens en innvirkning på det økte søkertallet til master i Mange studenter var møtt fram for å høre om IMVs mastertilbud. (Foto: Julia Eller) - 7. mars

10 Instituttet arrangerer også hvert høstsemester et møte for masterstudenter som er i sitt tredje semester av studiet. Fra og med tredje semester er det ikke lenger obligatoriske emner på masterprogrammet, og dette møtet er et tiltak for å skape en møteplass for studentene slik at de kan opprettholde en kullfølelse, til inspirasjon og idéutveksling og for å forebygge og ev. avhjelpe problemer i arbeidet med masteroppgaven. Studentene møter her et utvalg lærere som deler av sin erfaring som veiledere, gir råd og tips, og motiverer til det videre studiet. De møter også minst en tidligere student og en nåværende student som deler sine erfaringer. Tilrettelegging for bruk av programutvalg, studentutvalg og foreninger Det var en periode vanskelig å motivere studentene til å ha verv i programutvalget, men dette ble snudd i løpet av Programutvalget er nå sterkt revitalisert, med mange engasjerte og dyktige studenter. Programutvalget tar initiativ til, og gjennomfører, en rekke tiltak både av faglig og sosial art (faglunsjer, hyttetur for bachelorstudenter, studietur til utlandet for masterstudenter, sosiale treff, m.m.). Dette er svært viktig både for læringsmiljøet, og for å sikre studentdeltakelse i beslutningsprosessene. Instituttet opplever at vi har et veldig godt samarbeid med programutvalget og studentrepresentantene, om både faglige og sosiale aktiviteter. Det ble fra høsten 2011 innført en fast rutine med møter mellom studentene og undervisningsleder, studiekonsulent og programkonsulent i ukene 6, 16, 36 og 46. Vi opplever nå at det er studentene som minner instituttet om møtene med ledelsen, ikke omvendt. Instituttet vil legge til rette for at vi skal fortsette å ha et aktivt og engasjert programutvalg, og sørge for at studentene fortsatt trekkes med i arbeidet med utvikling av studieprogrammene og læringsmiljøet. Hvordan klager på læringsmiljø, fysisk eller psykososialt, er blitt fulgt opp og hvilke tiltak man har iverksatt Det er ikke registrert noen klager på læringsmiljøet i