file://\\ephorteweb\dokumentlager\prod\2011\03\11\57991.html

Transkript

1 Page 1 of 3 Hei, Nedenfor er et skriv om skuddpremie, som vi sender ut til kommuner og fylkesmenn. Vi ønsker med dette skrivet spesielt å vise til de erfaringer som er gjort på Varangerhalvøya, der intensiv jakt på rødrev ikke har gitt synlig effekt på rypebestanden. Vi har også vist til at den sterke tilbakegangen for flere fuglearter knyttet til jordbrukslandskap blir satt i forbindelse med det intensive jordbruket, og ikke med naturlig predasjon fra kråke, rev og andre dyr. Vi håper at kommunenes skuddpremieordning vil opphøre, da vi mener dette bidrar til feilrettet fokus på naturens dyreliv som "skadevilt", i stedet for å fokusere på og sette inn tiltak mot menneskelig påvirkning som har langt større skadeeffekt - som giftbruk, forurensing, overfiske, hardt jakttrykk, utbygging av våtmarker, etc. Vi ville sette pris på tilbakemelding om hvordan kommunene ser på skuddpremie, og eventuelt praktiserer dette. På forhånd takk. Vennlig hilsen Jenny Rolness NOAH-for dyrs rettigheter Skuddpremie på rødrev, kråke og kystsel En del kommuner praktiserer skuddpremie. Hensikten er oftest å øke bestander som menneskene ønsker å drive jakt og fangst på. NOAH tar sterk avstand fra skuddpremie som virkemiddel, da dette kan medføre økt jaktpress, økt fare for skadeskyting og forringet status for dyrearter som urettmessig fremstilles som skadegjørere. Vi vil med dette vise til at skuddpremie for å redusere andre arters naturlige predasjon, etter alt å dømme ikke gir ønsket effekt, men snarere bidrar til å avlede oppmerksomheten fra andre tiltak som kunne gitt effekt. Skuddpremie på rev Påstanden om at rødrev og andre rovdyr er skyld i nedgangen i rypebestanden, kan ikke dokumenteres verken av forskning eller statistikk. Tvert imot viser tabeller fra Statistisk Sentralbyrå at antall felte rever har vært stabilt de siste 25 årene, mens antall felte ryper har hatt en sterkt nedadgående kurve. Dette viser at rypebestanden er påvirket av andre forhold enn revebestandens størrelse. Antall jegere har økt betraktelig i Norge, og samtidig har rypebestanden gått kraftig tilbake. Mange tar til orde for å frede rypene. Dessverre er det en tendens til at kommuner og jegerorganisasjoner i stedet oppfordrer til økt jakt på rødrev og andre rovdyr, i den tro at det vil gi flere ryper å jakte på for jegerne. Dette til tross for at det har vist seg at fjerning av rødrev ikke gir en slik effekt. file://\\ephorteweb\dokumentlager\prod\2011\03\11\57991.html

2 Page 2 of 3 Erfaringer fra Varangerhalvøya viser at skuddpremie på rev ikke har synlig effekt på rypebestanden. I en fireårsperiode har det vært drevet intensiv jakt på rødrev i forbindelse med et fjellrevprosjekt. Men til tross for at det er drept ca. 600 rødrever, klarer de ikke å se at dette har hatt noen innvirkning på rypebestanden, ifølge Finnmarkseiendommen. Et forsøk fra Hedmark viser at systematisk, intensiv og lønnet jakt på mindre rovdyr i et avgrenset område, førte til at rypejegerne som jaktet i området i gjennomsnitt skjøt ei halv rype ekstra per dag. Det må altså en systematisk utryddelse av rovdyr til for å sikre menneskelige jegere litt mer jaktutbytte. Det sier seg selv at en slik fremgangsmåte er etisk og økologisk forkastelig, og heller ikke gjennomførbar. Fjerning av arter som har sin faste plass i naturen, vil dessuten føre til at andre arter overtar, med uante følger for naturen. Skuddpremie på kråker En del kommuner har innført skuddpremie på kråke, blant annet i Rogaland, der det fokuseres på kråke i forbindelse med tilbakegangen i vipebestanden. Dette til tross for at zoologer og ornitologer påpeker at nedgangen i bestanden av viper og flere andre fuglearter skyldes det intensive jordbruket - med bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler som reduserer insektfloraen, og gylling og landbruksmaskiner som ødelegger reir, egg og unger, i tillegg til utbygging og drenering av våtmarker. Vipas tilbakegang i Europa sammenfalt med intensiveringen av jordbruket på 1980-tallet. Vipa har hatt stor tilbakegang generelt i EU, for eksempel 53 % i Storbritannia. Dette er selvfølgelig ikke kråkenes skyld. Mange av de vanlige fugleartene i kulturlandskapet over store deler av Europa er blitt redusert med opp til 50 %. Samtidig har arter knyttet til jordbruksland, som åkerriksa, hatt gode forhold i Øst-Europa, der et helt annet jordbruk var vanlig. Den utstrakte jakta på viper i Sør-Europa bidrar også til artens tilbakegang. Jakta er anslått å ta livet av 1 million viper årlig, tilsvarende % av den europeiske høstbestanden. Det er ellers en myte at kråka er en stor eggtyv. Den lever for en stor del av insekter, meitemark, frø, bær, korn, smågnagere, åtsel og søppel. Kråkebestanden har ifølge ornitologer vært nokså stabil de siste hundre årene. I stedet for feilslåtte tiltak med å fjerne kråkene, bør vernetiltakene rettes mot å sikre trua arters leveområder og redusere skadevirkningene fra landbruk og annen menneskelig aktivitet. Direktoratet for Naturforvaltning har uttalt at det ikke er løsningen å gjøre kråka til syndebukk, hvis man ønsker å øke bestandene av andre fuglearter. Skuddpremie på kystsel Noen få kommuner har innført skuddpremie på kystsel. Steinkobbe er oppført på Norsk Rødliste som sårbar. Vi stiller spørsmål ved lovligheten av kommunal skuddpremie på rødlista arter, særlig da fylkeskommunene har overtatt ansvaret for forvaltning av kystsel. Ifølge en rapport fra Havforskningsinstituttet spiser den samla bestanden av kystsel mindre enn 5 % av den mengde fisk som fritidsfisket, turistfisket, yrkesfisket og bifangsten i Norge tar. file://\\ephorteweb\dokumentlager\prod\2011\03\11\57991.html

3 Page 3 of 3 Når overfiske fører til kollaps i fiskebestander, bør det tas et oppgjør med egen rovdrift, i stedet for å vri fokuset over på andre arters naturlige matuttak. Både havpattedyrene og sjøfuglene er ofre for fiskemangelen, ikke skyld i den. Utpeking av syndebukker for menneskenes egne feiltrinn er en typisk måte å avspore fra problemer som vi selv ha skapt. NOAH tar sterk avstand fra skuddpremie som virkemiddel, og ber kommunene om å velge andre tiltak, som ikke fremstiller arter som naturlig hører hjemme i faunaen som «skadedyr», men i stedet tar for seg de virkelige truslene mot naturmangfoldet. Vennlig hilsen for NOAH - for dyrs rettigheter Jenny Rolness file://\\ephorteweb\dokumentlager\prod\2011\03\11\57991.html

4 MLU-rapport2010_ Saksnr Sakstekst Ferdig Vedtakets hovedpunkter Saksbehandlers oppfølging/kommentar Ansv 1 Innkallinga ja AI 2 Sakslista ja AI 3 Protokollen ja AI 4 Møteplan 2010 for Miljø,- landbruks- og utmarksutvalget ja Møtedatoer lagt inn og oppdatert møteplan sendt ut. FG 5 Referatsaker/Orienteringer 5 RS1 - Vedrørende sperregjerde mellom Ifjord - Darjohka - distrikt... ja LS 5 RS2 - Forskrift til mineralloven - Svar på høring ja LS 6 Godkjenning av innkalling ja AI 7 Godkjenning av saksliste ja AI 8 Godkjenning av protokoll fra ja AI 9 Høringsuttalelse fra Tana kommune. Tanautvalget - lokal fisk... ja 10 Høringsuttalelse til fylkesmannens forslag til endrede fiske... ja 11 Søknad om oppføring av sperregjerde fra Korsmyran til E6 på... ja LS 12 Handlingsplan for trua karplanter i Finnmark: Høringsuttalel... ja LS 13 Referatsaker/Orienteringer ja FG 13 RS 3/10 Forvaltningskontroll ja Brev om at avvik fra kontroll er lukket. JA 13 RS 4/10 Dispensasjon fra forbudet mot deponering av nedbrytbart avfa... ja 14 Godkjenning av innkalling ja FG 15 Godkjenning av saksliste ja FG 16 Godkjenning av protokoll fra ja FG

5 MLU-rapport2010_ Fellesforslag: ENST. MLU ber om utsatt høringsfrist til 1.okt. MLU ber om at saken 17 Høring Verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark beg behandles i KST Det er innkommet høringsuttalelser fra Skiippag. Bygdelag og 18 Prosjektsøknad til Inn på tunet-løftet ja ENST TN 19 Søknad om støtte til foring av rådyr ja ENST 20 Referatsaker/Orienteringer ja Orienteringen fra FeFo ble utsatt til høsten. FG 20 RS 5/10 Svar på forespørsel om orientering om Finnmarkseiendommens r nei Orienteringen har blitt utsatt en gang pga manglende oppmøte i MLU. Berammes på nytt til MLU 10.nov RS 6/10 Regulering av snarefangst - høring ja 20 RS 7/10 Kommunedelplan for klima og energi : Offentlig etter ja LS 21 Godkjenning av innkalling ja AI 22 Godkjenning av saksliste ja Beskjed videresendt utv avd AI 23 Godkjenning av protokoll fra ja AI Forslag til endrede regler for tildeling av 24 lakseplasser i s... ja Høringsuttalelsen er sendt FeFo. 25 Referatsaker/Orienteringer ja Vedtak i Behandling av garnutvisning sendt KST pr e-post FG 25 Høring av melding om ny 420 kv kraftledning gjennom Tana kom... Ja LS 25 Utsatt høringsfrist for verneplan for myrer og våtmarker i F... nei Fylkesmannen har opplyst at høringsfristen er utsatt. Ny høringsfrist ikke fastsatt. 25 Behandling av søknader om garnutvisninger for 2011 ja Vedtak videresendt KST pr e-post (fg) 26 Godkjenning av innkalling ja enst FG 27 Godkjenning av saksliste ja enst FG

6 MLU-rapport2010_ Godkjenning av protokoll fra enst. MLU ønsker for fremtiden at "Forslag til vedtak" og protokoller fra utvalget oversettes til samisk. 29 Utmarksplan - alternative fremgangsmåter... beg enst. Settes i gang forarbeid, miniseminar, utkast til prog. Til neste møte. MLU anmoder KST å sette av midler til utmarksplan i budsjett. (Ref.sak til FSK og KST) 30 Høringsuttalelese fra Tana kommune til "... Inst. enst. Tillegg enst. - FeFo må legge forholdene bedre til rette for små lokalsamfunn, utøve trad. Næring, forvaltning av fornybare naturgoder, forventer at kontakt/dialog prioriteres. (Ellers som rådm. Forslag til vedtak) 31 Rullering av handlingsprogrammet til kom... ja enst. Kap.9.4 Styrke bygdene. Tillegg til innledning, samt MÅ-tiltak utarbeidelse av utmarksplan, ressursbehov kr FE 32 Referatsaker/Orienteringer ja ingen ref/orenitering FG

7 MLU-rapport2011_ Saksnr Sakstekst Ferdig Vedtakets hovedpunkter Saksbehandlers kommentar/oppfølging Ansv 1 Utmarksplan for Tana kommune 2 Innkalling ja FG 3 Saksliste ja FG 4 Protokoll fra ja FG 5 Høring av rapport fra prosjektet "Barmar... ja Fellesforsalg + pkt 2 og 4 i inst. Vedtatt AS 6 Uttalelse i forbindelse med oppstart av... ja Melding om vedtak er oversendt Fylkesmannen. AS 7 Referatsaker/Orienteringer ja ingen orienteringer. FG 7 RS1 - Reinsperregjerde mellom reinbeitedistrik ja til orientering LS 7 RS2 - Endrede regler for tildeling av laksepla ja til orientering 7 RS3 - Uttalelse til forslag til regulering av ja til orientering Tatt til etterretning. AS 7 RS4 - Svar på høring - ny strategisk plan for ja til orientering 8 Godkjenning av innkalling (møtedato ) ja FG 9 Godkjenning av saksliste ja FG 10 Godkjenning av protokoll fra ja Ønsker innstilling, forslag og vedtak oversatt til samisk. 11 Utmarksplan for Tana kommune - varsel om planoppstart nei Vedtak i 9 punkter: Annonsere, søke tilskudd, involvere etc Søknader om tilskudd vil bli sendt ut i løpet av mars måned. Kontrakter mht konsulenttjenester vil bli inngått etter at disse søknadene er behandlet. AS 12 Høring - regulering av småviltjakt på Finnmarkseiendommen ja Kommunen har gitt sin høringsuttalelse til Finnmarkseiendommen angående regulering av småviltjakten. Saken er ferdig. Vedak sendt AS 13 RS5 - Høringsinnspill - Barmarkskjøring i Finnmark 2010 ja til orientering Saken er ferdig. AS 13 RS6 - Utsendelse av protokoll fra møte i Rovviltnemnda i region 8 ja til orientering Saken er ferdig. AS 13 RS7 - Tap av beitedyr til rovvilt - lokale tiltaksplaner ja Innkommet brev tas til orientering Kommunen har informert lokale sauavslag m.fl om at man kan bistå i å utarbeide lokale tiltaksplaner mot rovvilt dersom det er behov, men at en slik plan/planer må utarbeides med bakgrunn i lokale behov og forslag. AS

8 14 RS7-forts. ja 14 Forslag til nye fiskeregler for tilreisende fiskere ja Det er ikke kommet inn innspill fra lokalt hold mht. slike planer, og saken er derfor lagt i bero inntil videre. Når det gjelder skadefellingslag har kommunen tatt initiativ for å få opprette slike som kan bistå i akutte situasjoner. AS Kommunen har avgitt høringsuttalelse til Fylkesmannen i Finnmark. Vedtaket sendes ut i den 15/ AS