E6 Vassmarka - Ronglan, Midtdeler

Transkript

1 RAPPORT E6 Vassmarka - Ronglan, Midtdeler OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen EMNE DATO / REVISJON: 09. januar 2015 / 00 DOKUMENTKODE: RIG-RAP-002

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIG-RAP januar 2015 / 00 Side 2 av 14

3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Grunnlag Topografi og grunnforhold Utbredelse av kvikkleire/sprøbruddsmateriale Faregradsevaluering Sikkerhetsprinsipper Geotekniske problemstillinger Geoteknisk prosjektering. Kategori, grensetilstander Konsekvensklasse og pålitelighetsklasse Bruddmekanisme Sikkerhetsnivå stabilitetsanalyser Geoteknisk kategori Skredteknisk vurdering Stabilitetsberegninger Teknisk beregning Stabilitetsberegninger E PR PR PR PR Lokal stabilitet for jernbanefylling Sprengning i områder med kvikkleire Gjennomføring og rekkefølgebestemmelser Kritiske momenter Referanser Tegning RIG-TEG -000 Oversiktskart Borplan, del 1. Profil Borplan, del 2. Profil Borplan, del 3. Profil Situasjonsplan, del 1. Profil Situasjonsplan, del 2. Profil Situasjonsplan, del 3. Profil CPTU BP. 399, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot B q CPTU BP. 399, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot S t, OCR og I p CPTU BP. 399, prekonsolideringsspenning, p c CPTU BP. 399, overkonsolideringsgrad, OCR CPTU BP. 399, deformasjonsmoduler, M OC, M NC CPTU BP. 402, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot B q CPTU BP. 402, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot S t, OCR og I p CPTU BP. 402, prekonsolideringsspenning, p c CPTU BP. 402, overkonsolideringsgrad, OCR CPTU BP. 402, deformasjonsmoduler, M OC, M NC CPTU BP. 420, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot B q CPTU BP. 420, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot S t, OCR og I p CPTU BP. 420, prekonsolideringsspenning, p c CPTU BP. 420, overkonsolideringsgrad, OCR CPTU BP. 420, deformasjonsmoduler, M OC, M NC RIG-RAP januar 2015 / 00 Side 4 av 14

5 INNHOLDSFORTEGNELSE CPTU BP. 461, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot B q CPTU BP. 461, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot S t, OCR og I p CPTU BP. 461, prekonsolideringsspenning, p c CPTU BP. 461, overkonsolideringsgrad, OCR CPTU BP. 461, deformasjonsmoduler, M OC, M NC CPTU BP. 486, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot B q CPTU BP. 486, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot S t, OCR og I p CPTU BP. 486, prekonsolideringsspenning, p c CPTU BP. 486, overkonsolideringsgrad, OCR CPTU BP. 486, deformasjonsmoduler, M OC, M NC CPTU BP. 1001, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot B q CPTU BP. 1001, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot S t, OCR og I p CPTU BP. 1001, prekonsolideringsspenning, p c CPTU BP. 1001, overkonsolideringsgrad, OCR CPTU BP. 1001, deformasjonsmoduler, M OC, M NC CPTU BP. 1003, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot B q CPTU BP. 1003, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot S t, OCR og I p CPTU BP. 1003, prekonsolideringsspenning, p c CPTU BP. 1003, overkonsolideringsgrad, OCR CPTU BP. 1003, deformasjonsmoduler, M OC, M NC CPTU BP. 1004, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot B q CPTU BP. 1004, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot S t, OCR og I p CPTU BP. 1004, prekonsolideringsspenning, p c CPTU BP. 1004, overkonsolideringsgrad, OCR CPTU BP. 1004, deformasjonsmoduler, M OC, M NC CPTU BP. 1007, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot B q CPTU BP. 1007, udrenert skjærfasthet, s ua, korrelert mot S t, OCR og I p CPTU BP. 1007, prekonsolideringsspenning, p c CPTU BP. 1007, overkonsolideringsgrad, OCR CPTU BP. 1007, deformasjonsmoduler, M OC, M NC Kontinuerlig ødometerforsøk, BR. 1001, d=7,30 m, Tolkning Kontinuerlig ødometerforsøk, BP. 1003, d=7,38 m, Tolkning Kontinuerlig ødometerforsøk, BP. 1007, d=8,30 m, Tolkning Treaksialforsøk, BP.1003, d=7,25 m, Tolkning NTNU-plott -200 Profil A-A, tolket lagdeling -201 Profil B-B, tolket lagdeling -202 Profil C-C, tolket lagdeling -203 Profil D-D, tolket lagdeling Profil A-A, ADP analyse Profil A-A, afi analyse Profil B-B, ADP analyse Profil B-B, afi analyse Profil C-C, ADP analyse Profil C-C, afi analyse Profil D-D, ADP analyse Profil D-D, ADP analyse m/motfylling Profil D-D, afi analyse Profil D-D, afi analyse m/motfylling -500 Prinsippskisse, masseutskifting m/lette masser Vedlegg Vedlegg A Vedlegg B - Teknisk beregning - Faregradsevaluering RIG-RAP januar 2015 / 00 Side 5 av 14

6 1 Innledning 1 Innledning Statens vegvesen planlegger å etablere midtdeler samt forbikjøringsfelt på E6 mellom Vassmarka og Ronglan i Levanger kommune. Multiconsult AS er engasjert av Statens vegvesen til å utføre supplerende grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger i sammenheng med etablering av midtdeler. Resultater fra grunnundersøkelser og laboratorieforsøk er presentert i rapport nr RIG-RAP-001. Foreliggende rapport presenterer grunnlag for geotekniske beregninger og vurderinger. Videre presenteres resultater fra stabilitetsberegninger samt en geoteknisk vurdering. 2 Grunnlag Grunnundersøkelser er utført i to omganger av Statens vegvesen samt supplerende undersøkelser utført av Multiconsult AS. Statens vegvesens grunnundersøkelser er beskrevet i geoteknisk datarapport nr. Vd-1360A, datert Alle tidligere grunnundersøkelser samt supplerende undersøkelser utført av Multiconsult AS er presentert i datarapport nr RIG-RAP-001, datert I tillegg til geotekniske rapporter er følgende tegninger/dokumenter benyttet som grunnlag for vurderingene: Nr. Tegning/dokument Tittel/kommentar Datert 1 T_GEOM_001.dwg Plantegning for ny E6 samt lokalveg T_KOTEKART_NESSVATNET.dwg Kart av bunnkoter for Nesvatnet Veglinje og fyllingsutslag er utarbeidet av Asplan Viak AS. Som høydereferanse i beregninger og på tegninger benyttes NGOs høydesystem NN1954 for terreng og borpunkter, mens det er benyttet NN2000 for veglinja. Forskjellen mellom NN1954 og NN2000 i dette området er målt til å være 14 cm. 3 Topografi og grunnforhold Strekningen har en lengde på ca. 5 km og går mellom Vassmarka og Ronglan. På deler av strekningen går vegen lags Nesvatnet, og høydeforskjellen mellom eksisterende E6 og vannet er mellom 6 og 16 m. På dette partiet varierer terrengets helning mellom 1:6 til 1:20 ned mot vannet i øst. Eksisterende E6 følger Trønderbanen tett langs deler av planområdet. Kvartærgeologisk kart viser at løsmassene i planområdet består hovedsakelig av tykk havavsetning med innslag av bart fjell, som vist på Figur RIG-RAP januar 2015 / 00 Side 6 av 14

7 3 Topografi og grunnforhold Planområde Figur 1: Planområdet vist på kvartærgeologisk løsmassekart (kilde: Det er utført poretrykksmålinger i flere borpunkter langs planområdet. Poretrykksmålerne er avlest to ganger, og viser at grunnvannstanden står mellom 0 og 2 m under terreng. Grunnvannstanden varierer normalt med årstider og nedbør. Erfaringsmessig kan grunnvannstandsnivået stå høyere i perioder med nedbør og/eller snøsmelting. Poretrykksmålingene bør videreføres for å dokumentere poretrykksvariasjoner i tid RIG-RAP januar 2015 / 00 Side 7 av 14

8 4 Utbredelse av kvikkleire/sprøbruddsmateriale 4 Utbredelse av kvikkleire/sprøbruddsmateriale Det er ingen tidligere kartlagte kvikkleiresoner iht. NVEs kvikkleirekartlegging i dette området. Laboratorieresultater fra opptatte prøver viser at det er kvikkleire/sprøbruddsmateriale i flere borpunkter langs vegstrekningen. I tillegg til prøveseriene er det gjort en tolkning av dreietrykksonderinger og totalsonderinger for å kunne gi en vurdering av utstrekningen på kvikkleireforekomstene. Kvikkleireforekomstene er skissert på situasjonsplanene, se tegning RIG-TEG til Det er indikert kvikkleireområder mellom PR og 2800, rundt PR. 3510, PR og PR. 5500, og på strekningene PR og Utbredelsen av kvikkleireområdene ut i vannet er usikker. Det er derfor kun skissert kvikkleireområder på land, men det er sannsynlig at det er forekomst av kvikkleire videre ut i Nesvatnet. 4.1 Faregradsevaluering Det er presentert faregradsevaluering for to av kvikkleiresonene, sone 1 og sone 2. Faregradsevaluering er gjort for den antatt mest ugunstige delen av sonen før og etter gjennomføring av planlagt utbygging. Evalueringen fremgår av vedlegg B. De andre skisserte kvikkleiresonene er ikke vurdert i denne sammenhengen. I dagens situasjon plasseres både sone 1 og sone 2 i faregradsklasse «middels». På grunnlag av de oppsatte kriteriene vil dermed sonene ha middels sannsynlighet for at skred kan inntreffe. Forutsatt at breddeutvidelsen utføres etter prinsipper angitt i denne rapporten vil vegprosjektet ikke ha negativ påvirkning på områdene med kvikkleire. Begge sonene vil dermed ha samme faregrad også etter vegutvidelsen. 5 Sikkerhetsprinsipper 5.1 Geotekniske problemstillinger Geotekniske problemstillinger for tiltakene er hovedsakelig relatert til: Stabilitet i anleggsfasen (spesielt mellomlagring av masser og utførelse av bl.a. masseutskifting) Stabilitet av fyllinger i permanentfasen Sprengningsarbeider nær områder med kvikkleire 5.2 Geoteknisk prosjektering. Kategori, grensetilstander Konsekvensklasse og pålitelighetsklasse Iht. Eurokode 0 /2/ vurderes konsekvensklasse til CC3 og pålitelighetsklasse til RC3, dvs. at svikt eller brudd medfører stor konsekvens i form av tap av menneskelig og/eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser. Dette begrunnes blant annet med at både E6 og jernbanen kan bli rammet ved et eventuelt skred Bruddmekanisme Det er påvist kvikkleire innenfor planområdet. Treaksialforsøkene som er gjennomført på opptatte prøver i de relevante områdene langs strekningen viser en kontraktant oppførsel. Av den grunn vurderes bruddmekanismen til «sprø/kontraktant» RIG-RAP januar 2015 / 00 Side 8 av 14

9 6 Skredteknisk vurdering Sikkerhetsnivå stabilitetsanalyser Med konsekvensklasse «CC3 meget alvorlig» og bruddmekanisme «sprøtt, kontraktant brudd» krever håndbok V220 /3/ i utgangspunktet en beregningsmessig partialkoeffisient på γ M 1,6 for lokalstabilitet for konstruksjoner eller konstruktive tiltak. Videre skal også områdestabilitet vurderes. Iht. ny kvikkleireveileder 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» /5/ framgår det at anlegging av midtdeler regnes som et trafikksikkerhetstiltak. Slike tiltak vurderes at kan gjennomføres uten krav til utredning av områdestabilitet på helt bestemte vilkår. De bestemte vilkårene omhandler blant annet at: Tiltaket skal ikke påvirke stabiliteten negativt (ingen forverring), verken under anlegg eller som ferdig tiltak. Omfatter kun geotekniske ukompliserte inngrep. Ingen erosjon eller andre forhold skal påvirke tiltaket negativt. Eventuelle behov for erosjonssikring skal være gjennomført før tiltaket iverksettes. Dokumentasjon av tiltaket medfører ikke negativ stabilitetspåvirkning, samt at øvrige krav angitt ovenfor er ivaretatt, skal utføres av kvalifisert fagkyndig geotekniker. Dokumentasjon fra geotekniker skal også omfatte nødvendig angivelse av rekkefølger i utførelsen og utarbeidelse av kontrollplan for viktige/kritiske faser ved utførelse av tiltaket. Det vurderes teknisk mulig å gjennomføre det planlagte tiltaket slik at kriteriene for å utelate utredning av områdestabilitet kan oppfylles. Dette diskuteres nærmere under kap. 8. Sikkerhetskravet til områdestabilitet for slike prosjekter er at stabiliteten ikke skal forverres. Der er likevel valgt å gjøre stabilitetsanalyser i flere profiler for å avdekke sikkerhetsnivået for dagens situasjon, også utenfor selve vegen. Dette er gjort spesielt med tanke på om det er forsvarlig å igangsette anleggsarbeider på strekningen. Det vil trolig være betenkelig å tillate planlagte anleggsarbeider før det er foretatt sikringstiltak dersom det konkluderes med at stabiliteten i dagens situasjon er kritisk lav, selv om anleggsarbeidene i utgangspunktet ikke skal gi en forverring i noen fase av arbeidene. Vi har valgt å legge slike geotekniske vurderinger og skjønn til grunn videre i denne rapporten Geoteknisk kategori På grunn av kompleksitet og konsekvens av skred skal vegprosjekter i kvikkleireområder alltid vurderes klassifisert i Geoteknisk kategori 3 /4/. På grunn av påviste grunnforhold og behov for kontroll og oppfølging under utførelsen, vurderer vi at det er riktig å plassere prosjektet i geoteknisk kategori 3. 6 Skredteknisk vurdering Ut fra erfaringsdata og topografien i området, vurderes at den mest sannsynlige utløsende årsaken til et eventuelt kvikkleireskred er et initialras i skråningen mellom jernbanen og Nesvatnet. Samtidig kan en stor tilleggslast fra selve vegutvidelsen være kritisk for stabiliteten, spesielt der vegen ligger på kvikkleire. På noen partier av delstrekningen kan et initialras ut mot Nesvatnet ha potensiele til å forplante seg bakover til vegen. Samtidig bemerkes at tidligere rasaktivitet ut i vannet sannsynligvis ikke har forplanet seg så langt bakover, basert på studie av terrengkoter på land og fra bunnkotekartlegging RIG-RAP januar 2015 / 00 Side 9 av 14

10 7 Stabilitetsberegninger 7 Stabilitetsberegninger 7.1 Teknisk beregning Det er i vedlegg A presentert tolkning av beregningsparametere, kvalitet av undersøkelsene samt forutsetninger for stabilitetsberegningene. 7.2 Stabilitetsberegninger Det er utført beregninger for fire utvalgte profiler. De fire profilene er valgt basert på tolkning av grunnundersøkelser og topografi, og vurdert som de mest kritiske profilene langs strekningen. Plassering av alle profilene er vist i borplanen, se tegning RIG-TEG til I denne fasen er det utført beregninger for planlagt veglinje. Stabilitetsberegningene er utført ved udrenert totalspenningsanalyse (ADP-analyse) og drenert effektivspenningsanalyse (aϕ-analyse). I tillegg er det utført ekstra beregninger for profil D-D, da beregningsmessig sikkerhet er for lav. Beregningene er gjort med konvensjonelle masser. Ved å masseutskifte med lette masser, som vist på prinsippskissen på tegning nr RIG-TEG-500, vil tiltaket ikke forverre stabiliteten iht. kap Stabilitetsberegningene er presentert på tegningene RIG-TEG t.o.m , og resultatene fremgår av Tabell 1. Tabell 1: Sikkerhetsfaktor for kritisk skjærflate for profil A-A, B-B, C-C og D-D. Tegning nr. Beregning Analyse Sikkerhetsfaktor γ M for kritisk skjærflate RIG-TEG Profil A-A (Profil 5000) ADP-analyse 1,14 (0,87*) RIG-TEG Profil A-A aϕ-analyse 1,88 (1,29*) RIG-TEG Profil B-B (Profil ) ADP-analyse 1, RIG-TEG Profil B-B aϕ-analyse 1, RIG-TEG Profil C-C (Profil 5780) ADP-analyse 1, RIG-TEG Profil C-C aϕ-analyse 2, RIG-TEG Profil D-D (Profil 6100) ADP-analyse 1,67 (0,77**) RIG-TEG Profil D-D m/motfylling ADP-analyse 0,87** RIG-TEG Profil D-D aϕ-analyse 3,29 (1,28**) RIG-TEG Profil D-D, m/motfylling aϕ-analyse 1,62** * Stabilitet for jernbanefyllingen ** Stabilitet for skråning ovenfor vegen E PR Det er påvist et parti med sensitiv og kvikk leire mellom profil 2570 og Ut fra topografi og små planlagte terrenginngrep, påregnes det imidlertid ikke geotekniske problemer. Dette gjelder for hele RIG-RAP januar 2015 / 00 Side 10 av 14

11 8 delstrekningen, og det er sannsynligvis ikke behov for spesielle geotekniske tiltak på strekningen fram til profil PR I forbindelse med breddeutvidelse av brua ved profil , er det foretatt supplerende grunnundersøkelser av Multiconsult AS. Sonderingene viser at det er ca. 17 m til berg ved profil 3510, og at dybden til berg avtar med økende profil til det er berg i dagen ved profil Løsmassene ved den planlagte breddeutvidelsen av brua består av et fast topplag på ca. 1-2 m over leire. Resultatene av prøveseriene fra BP viser at det er kvikkleire fra 5-12 m under terreng. Brua foreslås fundamentert på spissbærende betongpeler. Området med kvikkleire anses som relativt flatt og med god stabilitet. Poretrykksoppbygging pga. nedsetting av pelene er vurdert til å ikke påvirke stabiliteten i nevneverdig grad. Det må utføres geoteknisk prosjektering av pelefundamentering i forbindelse med bruutvidelsen PR De utførte grunnundersøkelsene på strekningen viser at grunnforholdene er dårlige mellom eksisterende E6 og Nesvatnet. Stabilitetsberegninger indikerer at stabiliteten er anstrengt på enkelte partier. Dette gjelder i hovedsak stabiliteten i området fra jernbanen og ut mot vannet. Ut fra bunnkotekartet og terrenget på land, er det indikasjoner på at det har vært rasaktivtet i området tidligere. I området utenfor profil A-A, hvor jernbanefyllingen tilsynelatende har lavest sikkerhet, er det imidlertid ikke påvist sammenhengende kvikkleire helt opp til vegen. Dette betyr at stabiliteten for jernbanefyllingen har lite betydning for vegen på dette partiet. På strekningen videre nordover mot PR. 6000, er beregningsmessig sikkerhet i området γ M = 1,3-1,4. Her er det flere partier hvor kvikkleira har utbredelse helt opp til E6. Stabiliteten anses som akseptabel iht. gjeldende regelverk, så lenge tiltaket ikke påvirker stabiliteten negativt. Rundt PR er sikkerheten for skråningen ovenfor vegen lav, γ M < 1,0. For å unngå stabilitetsproblemer under anleggsfasen og permanentfasen foreslås å legge ut en motfylling, som vist i profil D-D i tegning nr RIG-TEG-303.2, mellom bolig og lokalvegen. En slik motfylling vil øke sikkerheten med rundt 12 %, som vurderes tilstrekkelig i forkant av anleggsarbeidene for E6. Motfyllingen anbefales å legge mellom ca. profil 6050 til Dagens kulverten ved profil 5340 var anleggsteknisk vanskelig å etablere og vi har fått opplyst at det er benyttet superlette masser (EPS) i fyllingene bak dagens kulvert. Det tilrås å utvide kulverten med samme prosedyre og med de samme massene for å unngå stabilitetsproblemer. Dette må detaljprosjekteres i forbindelse med byggeplanen. Planene for etablering av midtdeler samt breddeutvidelse av E6 kan føres videre, under forutsetning av at tiltaket ikke medfører en forverring av stabiliteten i forhold til dagens situasjon. Dette kan oppnås ved at ny fylling bygges med lette masser og at det samtidig foretas masseutskifting med lette masser av deler av eksisterende veg. Det må i såfall stilles krav til gjennomføringen av anleggsarbeidene, spesielt knyttet til mellomlagring av masser. Det er laget en prinsippskisse av masseutskifting med lettklinker, som er vist i tegning nr RIG-TEG-500. Ved bruk av lettklinker vil nødvendig overbygningstykkelse være 0,93 m iht. mottatt grunnlag fra Statens vegvesen. Prinsippskissen viser hvor mye av orginal grunn som må masseutskiftes med lette masser for å unngå forverring av stabiliteten ved utvidelse av veg. Lokalstabiliteten av graveskråninger i anleggsfasen vurderes som god RIG-RAP januar 2015 / 00 Side 11 av 14

12 9 Gjennomføring og rekkefølgebestemmelser PR Det er utført supplerende grunnundersøkelser på denne strekningen. Disse viser bløt grunn og dybden til berg varierer. I BP er sonderingen stoppet etter 30 m uten å påtreffe berg, mens i BP er det antatt berg 16 m under terreng. Løsmassene i området består av et fastere leirelag på ca. 2,5 m, og derunder kvikkleire. Kvikkleiremektigheten er anslått til å være rundt 13 m. Det meste av breddeutvidelsen vil utføres som utvidelse av bergskjæringen mot vest. Det er utført en ingeniørgeologisk vurdering av sprengings- og sikringsarbeidene. De ingeniørgeologiske vurderingene er presentert i rapport nr RIGberg-RAP-001/7/. På grunn av tilnærmet flatt terreng og små planlagte terrenginngrep på utsiden av vegen, påregnes det imidlertid ikke geotekniske problemer. Det må imidlertid tas hensyn til sprengningsarbeider i området med kvikkleire, som er beskrevet nærmere i kap. 8.3, og mellomlagring av masser i anleggsfasen. 8.2 Lokal stabilitet for jernbanefylling Beregningsmessig stabilitet for jernbanefylling er ved enkelte profiler kritisk lav. Den planlagte vegutbyggingen vil imidlertid ikke påvirke jernbanefyllingen, så lenge det stilles strenge krav til gjennomføringen av vegarbeidene. Samtidig bemerkes at resultatene fra stabilitetsberegningen indikerer at parameterne brukt i beregningen trolig er konservative, da sikkerheten mot brudd for jernbanefyllingen er under 1,0. I tillegg er det ikke tatt hensyn til en 3D-effekt ettersom fyllingspartiet har en begrenset lengde. Erfaringsmessig gir 3D-effekt ca % forbedring. Når det tas hensyn til en 15 % forbedring ved 3D-effekten i beregningene økes sikkerhetsfaktoren til rundt 1, Sprengning i områder med kvikkleire. Det skal utvises spesiell forsiktighet i områder med kvikkleire nær inntil sprengningsområdet. Sprengningsarbeider som kan medføre omrøring av kvikkleira, som f.eks. på grunn av sprengningsobjekter skyves ut i kvikkleiresonen eller pga. rystelser som fører til større spennings- og tøyningspåkjenninger i kvikkleira, må evalueres. Planlagte sprengningsarbeider er beskrevet i rapport nr RIGberg-RAP-001_rev01 /7/. Generelt vurderes at det er liten sannsynlighet for at sprengningsarbeidene vil utgjøre særlig risiko for kvikkleireskred som følge av at sprengningsobjekter skyves ut i kvikkleira. Dette begrunnes med bergskjæringene skal utføres i områder hvor lokalstabiliteten vurderes som god. Der det ev. skal sprenges ut mot løsmasser tilrås likevel at bergoverflaten frigraves ut mot eksisterende E6 til nivå under planlagt boredybde. Dette bør gjøres for å ha kontroll med bergforløpet i de områder hvor det kan være sensitiv og kvikk leire. I senere planfase må det utarbeides mer detaljerte retningslinjer for sprengning av vegskjæringene med hensyn på stabilitet av veg. Det må også etableres rystelsesmålere som følges opp under sprengningsarbeidene for å kontrollere at rystelsene i kvikkleira ikke overstiger fastsatte grenser. Det vises til Statens vegvesens Håndbok V220 kapittel «Sprengningsarbeider i område med kvikkleire» /3/. 9 Gjennomføring og rekkefølgebestemmelser Kritiske forhold i forbindelse med planlagt vegutbygging vil være relatert til bygge- og anleggsfasen. Det er av avgjørende betydning at stabiliteten ikke forverres i noen fase av utbyggingen. Dette vil sette krav til rekkefølge av anleggsarbeidene og utførelse av arbeidene RIG-RAP januar 2015 / 00 Side 12 av 14

13 10 Kritiske momenter På vegstrekningen som går langs Nesvatnet i kvikkleiresoner må det utvises forsiktighet ved utgraving og tilbakefylling. All utgraving må starte fra prosjektert skjæringstopp og utføres med angitte graveskråninger. Ved enkelte partier kan det være nødvendig med seksjonsvis utførelse, som i partier med stor fyllingshøyde eller liten overdekning til kvikkleire. Det stilles krav om at motfyllingen ovenfor vegen ved profil 6050 til 6150 blir utlagt i sin helhet før utgraving og oppfylling av selve vegen igangsettes. Det tillates ikke noen form for mellomlagring av masser fra grave- eller sprengningsarbeider i de kritiske partiene. For å unngå belasting i kritiske områder, må det lages en plan for gravearbeider og borttransport slik at tilleggsbelastning unngås. I utgangspunktet skal gravemasser lastes direkte opp på bil og kjøres bort. 10 Kritiske momenter I områder med kvikkleire vil det være en mulighet for at selv mindre utglidninger og initialras ett eller annet sted i avsetningen kan utløse større skred. Konsekvenser av initialras under graving og oppfylling i byggefasen i områder med kvikkleire anses som en av de største utfordringene med vegutbyggingen. Dette faremomentet må ha høyt fokus fra entreprenørens side under de forestående arbeidene, og det er av avgjørende betydning at gitte bestemmelser og restriksjoner i forbindelse med grave- og fyllingsarbeider følges nøye. Kritiske momenter ved tiltakene langs strekningen mellom Vassmarka og Ronglan er: Unøyaktig grave- og fyllingsarbeid (helning på graveskråning) Utilsiktet mellomlagring av masser Rekkefølge og gjennomføring av anleggsarbeidet Utbyggingen skal utføres på en slik måte at stabilitetsforholdene etter utbyggingen ikke forverres, men fortrinnsvis forbedres i forhold til dagens situasjon. Dette prinsippet gjelder også for anleggsperioden. For å ivareta stabiliteten er det beskrevet tiltak som masseutskifting av original grunn med lette masser, samt utlegging av motfyllinger. Stabilitetsforholdene er krevende og svært følsomme for avvik i forhold til anbefalt utførelse. Dersom det i senere planfase gjøres endringer av veggeometri, og dermed endring av vegfyllinger og -skjæringer, må dette vurderes av geotekniker RIG-RAP januar 2015 / 00 Side 13 av 14

14 11 Referanser 11 Referanser /1/ Statens Vegvesen (2014). Geoteknisk datarapport Vd-1360A. E6 Vassmarka Ronglan. /2/ Standard Norge (2002). NS-EN 1990:2002+NA:2008 Eurokode - Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner /3/ Statens Vegvesen (2010). Håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging /4/ Standard Norge (2004). NS-EN :2004+NA:2008 Eurokode 7 - Geoteknisk prosjektering av konstruksjoner /5/ NVE (2011) NVEs veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred /6/ NIFS rapport 14 (2014). En omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktorer i prosjektering i norsk leirer. /7/ Multiconsult AS (2014). Rapport nr RIGberg-RAP-001_rev01. Ingeniørgeologisk vurderingsrapport RIG-RAP januar 2015 / 00 Side 14 av 14

15

16