Oljeutvinning i Uganda: Sorte hull i Afrikas perle. Brasils truede atlanterhavsskoger. Tjæresand: Klimabombe i gigaklassen. Ildsjelene fra isødet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oljeutvinning i Uganda: Sorte hull i Afrikas perle. Brasils truede atlanterhavsskoger. Tjæresand: Klimabombe i gigaklassen. Ildsjelene fra isødet"

Transkript

1 U T G I S A V W W F - N O R G E N R 3 / Å R G A N G Oljeutvinning i Uganda: Sorte hull i Afrikas perle Brasils truede atlanterhavsskoger Tjæresand: Klimabombe i gigaklassen Ildsjelene fra isødet

2 Sorte hull i Afrikas perle side Brasils kystskog: Apeparadiset side Tadsjikistan: Tigerdalen side Ildsjelene fra isødet side Tjæresand verdens verste fossile energikilde Det er bred enighet om at regjeringen skal holde seg unna StatoilHydros (SHs) daglige drift. Men det finnes saker som er for store til at hovedeier Staten kan snu ryggen til. Da styrelederen fikk store opsjoner som regjeringen ikke liket, måtte styrelederen gå. Regjeringen viser hvem som bestemmer når bare regjeringen synes saken er viktig nok. SH har hittil investert rundt 12 milliarder i tjæresand i Canada og har tenkt å bruke 100 milliarder til. Dette er en strategisk hovedsatsing og dermed også et avgjørende veivalg for norsk energiindustri. SH har framstilt prosjektet sitt som miljøvennlig og signaliserer store teknologiframskritt og CO 2 -rensing. Dette er ikke sant. Tjæresandprosjektet er trolig det mest miljøødeleggende enkelttiltak Norge noen gang har deltatt i. Tjæresandvirksomheten som SH nå er en del av, vil rasere villmarksområder tilsvarende over en tredel Norges areal, med et tett nett av borepunkter, veier, rør osv. Produksjonen slipper ut 3-5 ganger mer CO 2 pr produsert fat olje enn produksjon i Nord-sjøen. Faren er overhengende for vannforurensing i stor skala. Tjæresandindustrien ødelegger områder som urbefolkningen har brukt i tusener av år. Teknologien SH skal bruke, gir større klimautslipp enn konkurrenter i samme område bruker. Det foreligger verken planer om eller teknologi for CO 2 -rensing. Oljen fra tjæresand har én kunde; den amerikanske transportsektoren. Oljen vil utstette dagen da USA må legge om til klimavennlige energikilder. Storsatsingen på olje fra tjæresand betyr tilsvarende mindre innsats der vi virkelig trenger den: i utviklingen av fornybar energi. Men aller mest skremmende er det at storinvesteringene bevisst gambler på at verden ikke får til en ambisiøs, global klimaavtale i København For blir CO 2 -prisen høy, kan investeringen bli ulønnsom. Det gambles også på at Canada ikke vil kreve kostbare tiltak som hindrer naturødeleggelse, på at USA ikke innfører strenge føderalt klimakrav til drivstoff - slik California nå gjør. De rødgrønne har en god klimaretorikk. Men det står tynnere til med praktisk handling. Tjæresandsaken blir den hittil største prøven på om regjeringen vil ta de praktiske og etiske konsekvensene av sin egen klimapolitikk eller ikke. Norske politiske mål er innrettet mot en god global klimaavtale. SH er eid 63 prosent av Staten og motarbeider I realiteten dette. Bl.a. derfor må SH ut av tjæresand. De første ulvevalpene siden 2006 er født i Norge Osdalsparet fikk syv ulvevalper i våres! Den ene døde senere av naturlige årsaker. Dette er den første ynglingen av ulv i Norge siden Stortinget har vedtatt at det skal være tre årlige ynglinger innenfor forvaltningsområdet for ulv. Det er også sannsynelig at det har blitt født ulvevalper i Kynna-reviret, mellom Elverum og Flisa, og ett i Julussa i Trysil. Dette vil først bli stadfestet når sporsnøen kommer. Dermed kan Norge være nærmere bestandsmålet for ulv, forutsatt at ulvene får leve. Men femti prosent av dødligheten hos ulv i Skandinavia skyldes ulovlig jakt og er en konstant trussel mot ulvens tilbakekomst i norsk natur. Det er derfor viktig at forvaltningsmyndighetene og Økokrim prioriterer å sikre at disse valpekullene overlever og motvirker den kraftige nedgangen vi har sett i delbestanden av ulv på norsk side. Sist vinter ble det kun dokumentert mellom 9 og 15 ulver i Norge. Klimakvotestandard: Regjerningen følger WWF-råd Viken Skog miljømerkes Det er et økende marked for miljømerket trevirke. I Norge har det lenge vært Levende Skog-standarden som har blitt brukt i forbindelse med skogsertifisering. Men nå har Viken Skog oppnådd en såkalt «FSC-gruppesertifisering». Dermed kan andelseierne levere FSC-tømmer. I Europa anses FSC-merket som den ypperste bekreftelsen på bærekraftig skogbruk (Forest Stewardship Council). Bakgrunnen er at en viktig kunde hos Viken, Hellefoss AS, som har 95 prosent av markedet sitt i Europa, etterspør FSC-tømmer. Både Harry Potter og Bibelen kommer nå med utgaver som kun er trykket på FSC-papir. Effekten av en FSC-ordning i skogen blir at skogeier må avsette og kartfeste minst 5 prosent av skogen til miljøformål. Samtidig kreves en mer detaljert dokumentasjon om forhold til lokalsamfunn, ansvarsfordeling, konflikthåndtering og forholdet til lovverket. FSC krever også tettere oppfølging og overvåkning av områder og elementer i skogen som er viktig for biologisk mangfold. Samtidig med sertifiseringen av Viken Skog jobbes det med å utvikle en egen FSC-standard for Norge. Her er WWF en viktig bidragsyter. Nå er det bare å håpe at flest mulig av skogeierne blir med på ordningen til Viken Skog. FOTO: TOM SCHANDY. Panorama side 30 Lyspunkter side 3 Klimabombe i gigaklassen side 8 Pandaklubben side 17 Notiser side 32 ISSN x Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavsplass, 0130 Oslo E-post: Hjemmeside: Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A Bankgiro: DnB Ansvarlig redaktør: Tor Traasdahl Redaktør: Tom Schandy Art Director: Fernando del Valle Tellus Foundation Annonser: Eivind Sørlie Tlf.: Administrasjon/fundraising: Generalsekretær: Rasmus Hansson Ass. genr.sekr.: Dag T. Seierstad Adm.sjef: Anette Holen Markedssjef: Eivind Sørlie Kommunikasjonssjef: Tor Traasdahl Fagprogrammene: Utenlandssjef: Andrew Fitzgibbon Leder naturvernavd.: Maren Esmark Kontaktinfo til alle medarbeidere: Rasmus Hansson - generalsekretær Æresmedlemer: H.M. Kong Harald V. Jens P. Raanaas Medlemskap: Støttemedlem kr 395 per år Studentmedlem kr 225 per år Pandamedlem kr 160 per år Spørsmål om medlemskap og gaver: Trykk: Stavanger Offset Papir: Cyclus Print 115 gr (FSC-godkjent) Forsidefoto: Edderkoppape Foto: Tom Schandy Etter råd fra WWF skal Regjeringen nå følge Gullstandardens (GS) prinsipper ved kjøp av klimakvoter. Regjeringen skal evaluere aktuelle internasjonale standarder, med særlig vekt på GS og vil bruke over fire milliarder på kvotekjøp. Folk må kunne stole på at kvotene Staten kjøper, kommer fra prosjekter som virkelig reduserer klimagassutslippene og bidrar til en mer bærekraftig utvikling, slik GS gjør, sier klima- og energirådgiver Aril Skedsmo i WWF. Han er glad for at Regjeringen nå vil følge WWFs råd. «Klimakvoter», «utslippskvoter» eller bare «kvoter», er betegnelser på de ulike «valutaenhetene» som brukes i forbindelse med kjøp og salg av verdipapirer som knyttes til utslipp av drivhusgasser. I Norge er det Finansdepartementet som er autorisert til å handle kvoter innenfor den såkalte «grønne utviklingsmekanismen» (Clean Development Mechanism). Den fremmer klimakutt gjennom tiltak i u-land.. 3

3 Tekst : Andreas B. Schei Oljeutvinning i Uganda: Sorte hull i Afrikas perle Winston Churchill omtalte Uganda som «Afrikas perle». Det er det gode grunner til. En grunn er den vestlige riftdalen Albertine Rift. Den ligger i hjertet av Afrika, der Uganda, DR-Kongo og Rwanda møtes. Ikke noe annet sted i hele fastlands-afrika finnes det så mange stedegne arter. Og nye arter oppdages ennå. Her skal det bli oljeutvinning med norsk støtte. D en særegne rikdommen skyldes blant annet at Øst- Afrikas og Sentral- Afrikas svært ulike natur og geografi møtes i denne regionen. Her kan en finne langstrakt savanne, skogkledte fjell, regnskogsområder og isbreer tett innpå hverandre. Svarte hull Denne naturskatten opplever nå en ny og hittil ukjent trussel: Det er funnet olje i den vestlige riftdalen. Oljen forekommer i mengder som det er økonomisk lønnsomt å utvinne. Utviklingen av petroleumssektoren i Uganda er alt i ferd med å sette stor fart, godt hjulpet av kraftkrisen i landet og de høye oljeprisene internasjonalt. Samtidig ser det ut som at store deler av oljefeltene her ligger inne i noen av de aller viktigste og mest verneverdige naturområdene i regionen. Noen av disse er også er de største turistattraksjonene. Den politiske situasjonen i Uganda Kraftkrisen er en kjensgjerning i Uganda. Dette er en av sakene som har stått aller øverst på den politiske agendaen i landet over lengre tid, og det merkes blant politikere helt opp til øverste nivå. Det er avgjørende for president Yoweri Museveni, som har sittet siden 1986 da han tok over med makt, og regjeringen, å kunne vise handlekraft i denne saken. Dette er et av problemene som må løses før neste valg, i 2011, og det spekuleres i hvor langt Museveni er villig til å gå for å kunne sitte som president nok en periode, inn i et mulig oljeventyr. Derfor er det et stort press fra øverste hold i Uganda for å få på plass en kjapp utvikling av oljesektoren, selv om et holdbart rammeverk med institusjoner og lover ennå ikke er på plass. Som om det ikke var nok, ligger olje- og gassressursene på grensen til DR-Kongo, et land Uganda har et meget anstrengt forhold til, med krigshandlinger i nær fortid. Som en konsekvens av oljefunnene har den militære tilstedeværelsen langs grensen økt. Kabwoya viltreservat en forsmak på oljeeventyret Lengst er utviklingen foreløpig kommet i et viltreservat som heter Kabwoya. Det ligger på østsiden av Albertsjøen, i nærheten av byen Hoima. Dette er et relativt lite og ferskt verneområde. Men selv om Kabwoya er et lite reservat, har området stor betydning for lokalbefolkningen. Skog, ferskvann, fiskeri og jordbruk gir de ressursene som den fattige lokalbefolkningen i all hovedsak lever av. Petroleumsjobber og inntekter er ikke et realistisk alternativ for den store majoriteten av fattige. Derimot kan turistinntekter på sikt være et inntektsgrunnlag for lokalbefolkning, sier Isaiah Owiunji, WWF- Ugandas olje- og gassrådgiver. Et forholdsvis lite irsk-engelsk oljeselskap, Tullow Oil, har lisens på en blokk som dekker Bilde på motsatt side: Albertsjøen ligger på grensen mellom Uganda og DR-Kongo, og det er allerede gjort flere lovende funn av olje og gass både ved og i sjøen. Samtidig trappes militær tilstedeværelse på begge sider av sjøen opp FOTO: JENNY KOSBERG SKAGESTAD. 4 5

4 Vulkansk kraterlandskap i den vestlige Riftdalen. FOTO: ANDREAS B. SCHEI. To bøfler hviler ut, mens kob-antiloper gresser i bakgrunnen. Foreløpig er dette et vanlig syn i viltreservatene og nasjonalparkene i Uganda. Kob er et av Ugandas nasjonaldyr, og finnes på Ugandas våpenskjold sammen med krontranen. FOTO: SVEIN ERIK HÅRKLAU. Mulighetene for å se majestetisk dyreliv i Queen Elizabeth nasjonalpark er sagnomsuste, men snart kan bare sagnet være igjen. Her en flott hannløve. FOTO: SVEIN ERIK HÅRKLAU. Kabwoya, og har allerede foretatt seks eller syv prøveboringer inne i verneområdet, med funn av olje. Nå vil de sette i gang med utvinning. Men planen er også å bygge et raffineri og et tungoljekraftverk midt inne i reservatet, noe som vil ha direkte negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet, vannressursene og turistmulighetene. Slik infrastruktur inne i et verneområde vil også kunne danne et mønster for videre utvikling av olje- og gassressurser i andre verneområder av stor internasjonal verdi. Høringsmøte og misnøye blant ugandiske organisasjoner Den 29. juli i år fant det sted et høringsmøte for utbyggingsplanene i Kabwoya, spesielt plasseringen av raffineriet og kraftverket inne i reservatet. Både representanter fra WWF og fra petroleumssektoren ga til kjenne at det var en situasjon med et ubehagelig stort press. Elleve ugandiske sivilsamfunnsorganisasjoner leverte sine synspunkter til de ugandiske miljømyndighetene i etterkant. Sivilsamfunnsorganisasjonene uttrykte i brevet stor misnøye med måten oljeprosjektet i Kabwoya for øyeblikket raser av gårde på. «Selv om petroleumsutvinning i Uganda gir en mulighet til å motarbeide underutvikling og fattigdom, må slik utvinning gjennomføres på en ansvarlig, rettferdig og sosialt, økonomisk og miljømessig trygg måte. Utviklingsprosjektene foregår for øyeblikket i et alvorlig legalt og institusjonelt vakuum som må settes på dagsorden med høyeste prioritet. Petroleumsutvikling i Uganda krever langt større innsats fra alle relevante parter for å sikre et høyere nivå av åpenhet og ansvarlighet, for at petroleumsressursene skal kunne komme Uganda og det ugandiske folket til gode». Brevet på seks sider ble også trykket som helsides annonser i Ugandas to største dagsaviser. Store norske bidrag Samtidig som oljeutviklingen skyter fart i Uganda, er det store tall på bordet i Oslo. Hos det relativt lavt profilerte GIEK (Garanti-instituttet for eksportkreditt, som ligger under Næringsdeparte-mentet) er det kommet inn en søknad fra et norsk firma, Jakobsen Elektro. Firmaet har fått i oppdrag av Tullow Oil å bygge tungoljekraftverk inne i Kabwoya viltreservat. En 200 km lang kraftlinje skal også bygges. Nå har Jacobsen Elektro søkt GIEK om en garanti som sannsynligvis ligger på over en milliard kroner (søknaden er ikke offentlig tilgjengelig). Norge er fra før tungt inne i Uganda gjennom Norads program «Olje for Utvikling» (OfU), som planlegger ytterligere opptrapping av samarbeidet: Fra årsskiftet planlegges en omfattende femårig avtale med Uganda. OfUs rolle skal være som rådgiver og støttespiller, og miljøhensyn skal være en av de tre pilarene for OfUs arbeid, sammen med ressursforvaltning og inntektsforvaltning. Men blir miljødimensjonen nedprioritert? På toppen av dette er norske myndigheter bedt om å bidra med gavemidler for å bygge kraftlinja. Norge kan og bør bidra langt tydeligere og mer aktivt på miljøfronten. For det første bør norske myndigheter kun stille penger til disposisjon for et tungoljekraftverk utenfor verneområdet. For det andre bør opptrapping av norsk oljebistand skje både gjennom statlige og ikke-statlige aktører i Uganda og blant annet bidra til helhetlig planlegging av petroleumsutviklingen. Norge må bidra til at grunnleggende miljømessige og sosioøkonomiske hensyn blir veid opp mot petroleumsprofitt og skjermer viktige områder. Dette stikk motsatte av en helhetlig utvikling har skjedd så langt, sier Svein Erik Hårklau, WWF-Norges programleder for Afrika. Naturhensyn mot menneskelige hensyn? Det er lett å fremstille striden om Kabwoya som en konflikt mellom naturhensyn og fattigfolks interesser. Men ingen av partene bestrider at Uganda bør, kan og kommer til å utnytte oljeressursene sine, og at inntektene fra dette bør komme befolkningen til gode. Erfaringen viser derimot at den fattige majoriteten av befolkningen i utviklingsland ikke nødvendigvis tjener på et oljeeventyr, ofte snarere tvert imot. Det vi vet nå, er at lokalbefolkningen rundt Kabwoya risikerer negative konsekvenser for lokalmiljø og helse. I Uganda i dag er det ingen som vet hvordan oljen vil komme fattigfolk til gode. Avtalene om inntektsfordeling mellom staten og de internasjonale oljeselskapene er ikke offentlige, sier Isaiah Owiunji. Hva står på spill? Kabwoya representerer bare begynnelsen. Olje og gass kan bli funnet i flere særdeles verdifulle områder i den vestlige riftdalen, blant annet i Queen Elizabeth nasjonalpark og Murchison Falls nasjonalpark, hvor seismikkundersøkelser pågår. I Murchison Falls skal prøveboringer i et kjerneområde for turisme like ved Nilen starte senere i år. Murchison Falls nasjonalpark er i ferd med å bygge seg opp til å bli en av Ugandas fremste turistattraksjoner. På 60- tallet var dette området kjent for å være et av de aller beste i hele Afrika for å se ville dyr. Etter at området ble herjet og tømt under Idi Amin på 70-tallet, har parken nå bygget viltbestandene opp til et nivå av internasjonal klasse, og turistnæringen blomster. Den vestlige riftdalen er et naturlig skattkammer, det er den biologisk rikeste regionen på fastlands- Afrika, og selv om vi ikke kan eller bør hindre uganderne i å utvinne oljeressursene, er vi nødt til å sørge for at dette skjer med så lite negativ innvirkning på miljø og fattiges levevilkår som mulig, sier Andrew Fitzgibbon, leder for WWF-Norges utenlandsavdeling. Det ugandiske oljetoget vil rulle videre, og Kabwoya er for mange aktører trolig bare en liten fartsdump. Men det vil følge flere, større og viktigere områder etter det, og det vil sette en svært illevarslende presedens, med norsk legitimering, hvis kortsiktighet og politisk press fører til at kraftverket og raffineriet bygges inne i reservatet. Kabwoya er prøvesteinen for hvordan det ugandiske oljeeventyret vil arte seg. Vi har rett og slett ikke råd til å la Uganda følge den samme stien som så mange utviklingsland med olje har gjort før; nemlig gjennom beslutninger bak lukkede dører, tilsidesettelse av institusjoner og sivilsamfunn, profitt for de få og rasering av natur, miljø og fattiges livsgrunnlag. Hvis en avgjørelse om å flytte kraftverket utenfor reservatet kommer på plass, vil det potensielt være et historisk øyeblikk for oljeutviklingen i Uganda og for hele Afrika, avslutter Fitzgibbon. F A K T A Artsrikdom i Afrikas hjerte Den vestlige riftdalen er en region hvor både fauna og flora oppviser en unik endemisme, dvs. at arter ikke forekommer andre steder på jorden. Fjellskogene huser også mange truede arter som fjellgorilla og østlige lavlandsgorilla, som er blant de mest kjente og myteomspunnede artene i Afrika. Dalen brer seg utover fem land: DR-Kongo (70 %), Uganda (20 %), Rwanda (6%), Burundi (3 %) og Tanzania (1%) Antall arter Endemiske Truede Pattedyr Fugler Reptiler Amfibier Sommerfugler 117 Fisk 366 Planter Åsene faller ned mot Riftdalen i Kabwoya viltreservat. Dette kan bli det første stedet i Uganda hvor vernet natur må vike for lettvinte, kortsiktige og ødeleggende inngrep fra petroleumsindustrien. FOTO: JENNY KOSBERG SKAGESTAD. 6 7

5 Tekst : Ina Toften Tjæresand: Klimabombe i gigaklassen F A K T A Hva er tjæresand? Tjæresand, også kalt oljesand, er en ekstremt tyktflytende råolje (bitumen) fanget i en miks av sand, vann og leire. Verdens største forekomster av tjæresand finnes i Canada. Man tror at tjæresanden er et resultat av at lett råolje fra det sørlige Alberta beveget seg nordover og østover med de samme geologiske kreftene som skapte Rocky Mountains. Over tid ble den lette råoljen, ved hjelp av vann og bakterier, omskapt til bitumen en langt tyngre, mer karbonrik og mye styggere olje. Bitumen utgjør mellom 1-20 prosent av tjæresanden. Hvordan kan Norge være en forkjemper for miljø internasjonalt, samtidig som Statens eget StatoilHydro skal rasere natur og forårsake gigantiske klimautslipp gjennom tjæresandutvinning? K anadiske miljøforskere og urfolksrepresentanter, invitert på Norgesbesøk av WWF, er knallharde i sine advarsler mot utvinning av tjæresand, hvor StatoilHydro er på vei inn i en av sine største satsinger noensinne. Gruppen med kanadiske eksperter var her for å informere oljefolk og myndigheter om miljøødeleggelsene som følger produksjonen av olje fra tjæresand. Urfolk forteller om tapte jaktmarker, fisk med mutasjoner og urovekkende mange sykdomstilfeller og dødsfall blant mennesker. Forskerne rapporterer om miljøgifter i elvene, synkende bestander av dyr og fugl og alvorlig ødeleggelser av skoger og våtmarker. Klimaeksperten kunne fortelle om voldsomme utslipp av klimagasser utslipp som på få år har forvandlet Canada fra foregangsland til sinke i den internasjonale klimadebatten. De årlige produksjonsutslippene fra StatoilHydros anlegg vil alene tilsvare 25 prosent av Norges totale klimaustlipp per år. StatoilHydro må ut Rapportene fra kanadiske eksperter viser at StatoilHydro går inn i en miljøskandale fra dag én, sier WWFs generalsekretær Rasmus Hansson. Han ber norske oljefolk og politikere ta inn over seg de meget alvorlige miljøkonsekvensene ved utvinning av tjæresand. Å gå inn i tjæresand er det største feilgrepet StatoilHydro noensinne har gjort. Selskapet må nå vise at det tar miljø- og klimautfordringene på alvor og trekke seg ut så fort som mulig, sier Hansson. Skoger og elver rammes Utvinningen av tjæresand ødelegger naturen i et område tilsvarende en tredel av hele Norge, sier Science fiction eller virkelighet? Tjæresandutvinning ødelegger enorme skogs- og landskapsområder i Canada. Dette bildet er fra et ødelagt skogområde som grenser til Athabasca-elven. REZAC / WWF-UK TJÆRESANDMASSEN: Den seige massen krever at varmt vann eller damp tilsettes for at den skal bli tilstrekkelig flytende til å kunne transporteres og foredles. REZAC / WWF-UK økologiprofessor David W. Schindler ved University of Alberta. Der tjæresandutvinningen foregår blir barskoger og våtmarker fullstendig forvandlet. Store skogområder hogges. Utvinningsanleggene ligger tett, og rørledninger og veier går på kryss og tvers. Enorme mengder forurenset vann lagres i åpne dammer og lekker ut i elver og innsjøer. Fisk får høyt innhold av miljøgifter, og det er påvist en dramatisk nedgang i fugleliv og bestandene av caribou (amerikansk reinsdyr). Skogs- og myrområder som disse er like viktige for klodens klima som tropiske regnskoger, sier Schindler. Urfolk vil ha moratorium Kanadiske urfolksgrupper har bedt om et moratorium, dvs. utsettelse mot tildeling av nye konsesjoner for utvinning av tjæresand, forteller George Poitras fra Mikisew Cree First Nation. Antropologene sier at våre folk har levd i disse områdene i år. Fortsatt er jakt, fiske og fangst en viktig næringsvei og en sentral del av vår kulturelle kanadiske identitet. Men etter at utvinningen av tjæresand begynte, har vi sett naturen forandre seg. Vi får fisk med svulster og mutasjoner. Senest nå i august fant noen en død fisk med to munner. Vi opple- ver også nye helseproblemer, sjeldne sykdommer og urovekkende mange dødsfall. Verken kanadiske myndigheter eller de involverte selskapene ivaretar våre rettigheter som urfolk. Et moratorium på nye tillatelser vil gi anledning til å utrede både helse- og miljømessige og juridiske forhold, sier Poitras. StatoilHydro ikke bedre enn andre Det er feil å tro at StatoilHydros virksomhet i Canada vil være mer bærekraftig enn konkurrentenes. Når det gjelder klimautslipp, er teknologien StatoilHydro beskriver i søknader til myndighetene i Alberta helt gjennomsnittlig. Hvis de begynner med karbonfangst og -lagring, noe de ikke har lovet, vil de likevel ha høyere utslipp enn flere andre selskaper som driver med tjæresand, sier direktør Dan Woynillowicz ved kanadiske Pembina Institute. I følge Woynillowicz har tjæresand-utvinningen snudd opp ned på kanadisk klimapolitikk. Tidligere framsto Canada som et offensivt land i internasjonale klimaforhandlinger. De siste årene har tjæresandutvinningen sprengt de nasjonale klimamålene, og forvandlet Canada fra en klimapådriver til en sinke, sier Woynillowicz. Hvordan utvinnes tjæresand? Utvinning av tjæresand kan foregå på to forskjellige måter: Enten: i åpne dagbrudd - man skreller av toppen av jordsmonnet (kan fjerne alt ned til 75 meters dybde). Deretter graver man ut tjæresanden og vasker ut råoljen. Hva er problemet? In-situ teknikker for å utvinne dypere lag av tjæresand er mindre visuelt dramatisk enn åpne dagbrudd, men den totale miljøbelastningen på den boreale barskogen er likevel ødeleggende og over et mye større område. Utvinningen av tjæresand er mye mer energikrevende enn konvensjonell oljeutvinning, og det samlede utslippet av CO 2 fra hver produserte liter bensin øker med prosent. Ulike inngrep som veier, rørgater, brønnstasjoner og seismikkgater ødelegger Kanadisk villmark i et område tilsvarende en tredel av Norge WWFs krav: Produksjonsutslippene fra Statoil- Hydros (SH) planlagte tjæresandanlegg i Canada vil tilsvare en firedel av Norges samlede klimautslipp årlig. Den norske stat eier 63 prosent i StatoilHydro. Regjeringen må opptre som en aktiv forvalter av denne majoritetsposten. Det innebærer at: det må gis tydelige signaler til SH Eller: In situ det betyr at man borer seg ned i jorden for å utvinne tjæresanden som typisk ligger på 300 til 800 meters dyp. Deretter brukers damp og løsemidler for å «vaske ut» råoljen i grunnen og pumpe den til overflaten. Frem til i dag har åpne dagbrudd vært mest vanlig, mens omtrent 80 prosent av gjenværende reserver må utvinnes med in-situ-metoder. Utvinning av tjæresand er ikke sosialt bærekraftig: Urbefolkningsrettigheter er ikke tilstrekkelik juridisk sikret, og naturresursene som er grunnlaget for deres tradisjonelle levevis, er under sterkt press. Der tjæresandutvinningen foregår, blir barskoger og våtmarker fullstendig forvandlet. Store skogområder hogges, og det er påvist en dramatisk nedgang i bestandene av caribou (amerikansk reinsdyr). Enorme mengder forurenset vann lagres i åpne dammer og lekker ut i elver og innsjøer. Fisk får høyt innhold av miljøgifter, og det er påvist en dramatisk nedgang i fugleliv. styre og ledelse om at selskapets strategiske satsinger skal ligge innenfor største eiers etiske normer, inkludert de tverrpolitiske målene i klimapolitikken Regjeringen ikke kan gjemme seg bak tradisjonell «ikke-innblandingspolitikk» overfor statseide selskaper så lenge SHs strategi direkte undergraver vedtatt norsk klimapolitikk. 8 9

6 Tekst : Asle Rønning Nettet snører seg rundt ulovlig fiske Torskebestanden i Barentshavet er verdens største. Ulovlig fiske helt ute av kontroll har vært en alvorlig trussel mot bestanden. Nå er imidlertid omfattende innsats i ferd med å fjerne problemet. T orsken i Barentshavet, også kalt skrei eller nordøstarktisk torsk, er en nøkkelart i økosystemet. Den gir arbeid og inntekt til fiskerisamfunn langs hele kysten. De siste årene har imidlertid ulovlig fiske vært en stor trussel. Det norske Fiskeridirektoratet har anslått det ulovlige fisket fra russiske fartøy til over tonn i I tillegg kommer ulovlig fiske utført av norske, islandske og EUfartøy. Tallene er usikre, men til sammen kan det i 2005 ha vært fisket nærmere 30 prosent mer torsk enn lovlig totalkvote i Barentshavet. Et så høyt fiskepress kunne ikke bestanden tåle over tid, og mange så alvoret i situasjonen. WWF i effektiv allianse I vår kom nye tall fra Fiskeridirektoratet som anslo at det ulovlige russiske fisket for 2007 var mer enn halvert i forhold til Samtidig rapporterte norske eksportører om økende etterspørsel og stigende priser i markedet, noe som tydet på at det ikke lenger var store volumer svartfisk som presset prisene ned. Tall for første del av 2008 foreligger ikke, men mye tyder på at trenden har fortsatt. Hvordan kunne man greie å snu en så negativ utvikling? En rekke tiltak er satt i verk, med bidrag både fra myndigheter, fiskerinæringa og naturvernere. Et viktig grep er internasjonalt kontrollsamarbeid der alle landinger kontrolleres, innført på initiativ fra Norge og Russland. WWF har bidratt gjennom påvirkningsarbeid overfor myndighetene, aktivt arbeid med opinionen og tett samarbeid med fiskerinæringa i flere land. WWF har puffet kraftig på for å få medias søkelys på problemet. Global utfordring De gode resultatene for torsken i Barentshsavet blir lagt merke til, og kan bli et forbilde for andre. Generalsekretær Jim Leape i WWF International peker på at ulovlig fiske er en stor utfordring i svært mange fiskerier verden over. Vi håper at erfaringene fra Barentshavet kan bli brukt andre steder der ulovlig fiske er en alvorlig trussel mot fiskebestander Ulovlig fiske etter torsk og hyse i Barentshavet har gått kraftig tilbake. Her aksjonerer norsk kystvakt mot tråleren «Joana» i Barentshavet. FOTO: KYSTVAKTSKVADRON NORD. og økosystemer, sier Leape. Internasjonalt bindende avtaler kan bli resultatet. Det vil også torsken i Barentshavet tjene på. Fiskeri er en global næring, og ulovlig fisk finner lett omveier rundt kontrollpostene. Faren for at ulovlig fisk finner nye omsetningskanaler er ikke over. WWF støtter arbeidet med en global havnestatsavtale som vil sikre at det ikke lenger skal være noen smutthull for ulovlig fisk. F A K T A Ulovlig fiske i Barentshavet Ulovlig fiske etter torsk i Barentshavet skjer ofte ved at en tråler fisker mer enn den har kvote til. Fiskefartøyene omgår kontroll ved å laste om fangsten til lastefartøy i åpent farvann og forfalske papirer. Fiskeridirektoratet anslår at ulovlig fiske fra russiske fartøy er redusert fra tonn torsk (og tonn hyse) i 2005 til tonn torsk (og tonn hyse) i Det har ikke vært enighet mellom norske og russiske myndigheter om omfanget av det ulovlige fisket, men også russiske myndigheter har erkjent problemet. Torskekvoten i Barentshavet for 2008 er satt til tonn, fordelt mellom Norge, Russland og såkalte tredjeland (EU, Island, Færøyene og Grønland). Verdien av norsk eksport (fersk og bearbeidet) av torsk i 2007 var på 6,2 milliarder kroner. Mer informasjon, se: 2 % til WWF-Norge og resten til deg! Kunder i Banco Humanfond tildeler årlig WWF-Norge 2 % av forvaltningskapitalen. Med andre ord, for hver 100-lapp du har i markedsverdi, går 2 kroner til WWF-Norge. Motivasjonen for å spare i fond er selvfølgelig å få god avkastning på sparepengene. Likevel vet vi at mange leter etter et fond som tar høyde for om selskapene benytter barnearbeid, bryter menneskerettighetene og tar miljømessige hensyn. Likedeles investerer ikke fondet i selskap som tjener penger på produksjon av alkohol, tobakk, pornografi eller våpen. Banco Humanfond etiske investeringsprofil bygger på internasjonale avtaler fastsatt av FN og danner grunnlaget for hvilke selskaper fondet kan investere i. Nærmere detaljer om det internasjonale regelverket fastsatt av FN er grundig dokumentert og definert i brosjyren Etiske plasseringsregler for Banco. Brosjyren kan du lese på våre internettside: For mer informasjon om hvordan du kan støtte WWF-Norge, våre etiske kriterier eller hvordan du kan bli kunde, ring vårt kundesenter på telefon eller besøk våre internettsider: Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutvikling, fondets risiko og provisjoner, samt forvalterens dyktighet. Avkastning kan bli negativ som følge av kurstap. 10

7 Tekst og foto: Tom Schandy TRUET SKOG: Atlanterhavsregnskog i nasjonalparken Serra dos Organos med et spektakulært, blankskurt fjell i sin midte. Vi lister oss innover på en sti i en tett skog i Poco das Antas, et naturreservat 100 kilometer nord for millionbyen Rio de Janeiro i Brasil. Foran går to forskere med en stor antenne. De er like i nærheten, sier de, for antennen mottar signaler fra noen radiomerkede dyr inne i skogen. Snart ser vi inn i to øyne på en løvefarget apekatt den sjeldne gulløveapen. Ikke bare én, men en hel familie åpenbarer seg i krattskogen ved stien. Forskerne kjenner disse løveapene godt, og løveapene kjenner forskerne. De vet at det snart vanker noen godbiter. Når forskerne fester noen bananer oppe i et buskas, lar de seg ikke be to ganger. Snart kommer de ned én etter én, river av bananskallet og forsyner seg av innmaten. Bananer smaker alltid godt, for løveaper så vel som andre aper. Vi ser dem på kloss hold, og for en åpenbaring; Pelsen er gullaktig, akkurat som en løvepels. En mer fargesprakende ape er vanskelig å finne. Gulløveapen er en liten tamarin som hører hjemme i silkeapenes familie. Den er ca 40 cm lang og har en hale som bare er litt kortere enn kroppslengden. Vekten er gram. Fruktbart naturvernarbeid «Golden Lion Tamarin Association» ble startet i 1992 med mål å beskytte det biologiske mangfoldet i Brasils truede atlanterhavsskoger med spesiell vekt på den truede løveapen. Det har blitt opprettet reservater, og man har lagd korridorer mellom ulike skogområder. Arbeidet har båret frukter. I 1995 talte bestanden av denne apearten bare 150 dyr, men nå teller bestanden hele 1500 dyr. En kjempesuksess, sier doktorgradsforskeren Malinda Henry, som har studert løveapene de siste fire årene. Helt inntil 2003 sto arten oppført som kritisk truet på den internasjonale rødlisten, men nå er den utenfor den verste faren. Bare her i reservatet teller bestanden nå 300 dyr, men løveape entusiastene gir seg ikke med det. Målet er 2000 ville løveaper innen år 2025, smiler Henry. Brasils atlanterhavsskoger har Regnskogene langs Brasils Atlanterhavskyst er blant verdens mest truede naturtyper. Bare sju prosent av den opprinnelige skogen er igjen. Her lever et stort antall arter som ikke finnes andre steder. Brasils kystskog: Apeparadiset VANLIG APE: Luekapusineren hører blant de vanlige ape-artene i atlanterhavsskogene

8 kommet i skyggen av Amazonas. Og det er urettferdig, for Atlanterhavs-skogene er enda mer truet og inneholder flere endemiske og truede arter enn de fleste andre miljøer på jorda, Amazonas inkludert. Dette er regnskoger, som vokser i ei stripe fra helt sør i Brasil og opp til nordøstkysten av landet. Noen steder er stripa med skog bare km bred, men ved Rio de Janeiro strekker skogene seg over et belte på km. I og med at kystskogene strekker seg fra havflaten og opp i de høye åsene innenfor, skapes et utall med mikrohabitater som gir grunnlag for et rikt biologisk mangfold. Atlanterhavs-skogene har i tillegg vært effektivt isolert fra andre skoger i Brasil på grunn av omkringliggende tørre savanneområder. Derfor har disse skogene utviklet sine egne arter. Mangfoldet er derfor formidabelt. Hør bare på denne skrytelisten: plantearter, hvorav 6000 er endemiske 261 pattedyr, hvorav 160 er endemiske 620 fuglearter, hvorav 73 er endemiske 200 krypdyr, hvorav 60 er endemiske 280 amfibier, hvorav 253 er endemiske Ofte blir disse skogene sammenliknet med Madagaskar i Det indiske hav, som også er kjent for sine endemiske arter. Graden av naturødeleggelse er også ganske lik. På Madagaskar er mindre enn ti prosent av den opprinnelige skogen tilbake, mens bare sju prosent av Atlanterhavsskogene er urørte. Nådeløs skogrydding Da de europeiske kolonistene ankom Brasil på 1500 tallet, var det nettopp langs Brasils atlanterhavskyst at de slo seg ned. Skogene ble hogd og brent, gjort om til beiteland og jordbruksområder for den voksende befolkningen. Her var det gode forhold for å dyrke kaffe og sukker, og skogen måtte derfor vike for store plantasjer. Etter hvert vokste enorme byer fram, som Sao Paulo, verdens nest største by som med sine forsteder teller 19 millioner innbyggere, Rio de Janeiro med sine 6 millioner innbyggere, samt andre store byer som Belo Horizonte, Salvador og Recife. Mer enn 50 millioner mennesker bor i denne regionen av Brasil. Fra 1920 til 1940 ble 50 prosent av skogene i delstaten Minas Gerais ødelagt og erstattet med de mest omfattende eukalyptus skogene på jorden. Utvikling av industri, samt luft og vannforurensning førte til ytterligere forringelse av naturmiljøet. Dessuten foregikk omfattende jakt på mange arter, blant annet flere truede apearter. Forskere og naturvernere slo alarm Hadde det ikke vært for at forskere og naturvernere grep fatt i løveapens skjebne og drev aktiv avl i fangenskap, ville denne arten kanskje ha forsvunnet helt fra jordens overflate. Nå er det opprettet en rekke reservater og parker som har som mål å sikre det unike biologiske mangfoldet i atlanterhavsskogene. Til tross for de mange millionene som lever i Rio, har myndighetene faktisk blant annet klart å bevare et flott stykke med atlanterhavsskog rett ved byen. Ja, den velkjente kristusfiguren på Corcovado ligger faktisk midt inne i Itatiaia nasjonalpark, som er kjent for sin flotte og høyreiste regnskog. Primatenes skog Brasils atlanterhavsskoger er spesielt kjent for sine primater. Her kan man treffe på i alt 25 av landets primater. I tillegg til den gulløveapen vi møter, finnes ytterligere tre andre løveape arter. Gulltoppløveapen er den mest tallrike med en bestand som teller et sted mellom 6000 og , men svartløveapen finnes i et antall av under 1000 dyr. Den var fryktet utdødd i 1970, men ble gjenoppdaget. Den svart fjesede løveapen ble først oppdaget i 1990 i kystområdene ved Sao Paulo og finnes et antall av rundt 260 individer. At en så flott apeart kunne være uoppdaget helt inntil 1990 med en giga millionby som Sao Paulo like ved, sier jo litt om potensialet for nyoppdagelser i Brasil. Fra løveapenes skog kjører vi flere hundre kilometer til Caratinga Biological Station inne i landet, øst for millionbyen Belo Horizonte. Dette er et privat reservat som først og fremst er kjent for å huse den nordlige muriquien eller den nordlige edderkoppapen Sør Amerikas største primat. Mens gulløveapen bare veier litt over halvkiloen, veier denne rundt 15 kilo. Også denne apen er truet. Da bosetterne kom på 1500 tallet, fantes det kanskje rundt edderkoppaper i Brasils atlanterhavsskoger, men i dag er bestanden bare en skygge av seg selv. Bestanden teller rundt 300 individer, og halvparten av disse befinner seg i dette reservatet. Det finnes også en sørlig edderkoppape, men også denne er utrydningstruet med bare 900 individer. Edderkoppapen kalles gjerne for «The Lord of the trees» og har blitt et symbol på det brasilianske naturvernarbeidet, på lik linje med Kinas panda. Den femte armen Vi trenger ikke å gå langt innover den tette regnskogen før vi ser flokker av edderkoppaper oppe i trærne. De forsyner seg godt av frukt og blomster, og under arbeidet har de god hjelp av sin prehensile hale. Flere aper i Sør Amerika har nemlig en helt spesiell gripehale med en slags gripeflate ytterst som apen kan bruke som en ekstra arm svært velegnet ved klatring i høye trær. Ved en anledning ser vi en ape med to unger på magen, en sjelden begivenhet, for vanligvis får denne arten bare en unge i hvert kull. Det er ikke bare edderkoppaper i skogen, men også brøleaper og luekapusin, i tillegg til et rikt fugleliv. Et sted i den tette skogen har hvitskjeggmanakinene, en liten spurvefugl, sin leik hvor den flakser rundt og spiler ut skjegget for å tiltrekke de grå og uanselige hunnene. Det er en fascinerende oppvisning, som biologisk sett er en parallell til våre egne orrfugl og tiurleiker. «Gal» mann reddet skog Den private skogen i Caratinga ble kjøpt av brasilianske Feliciano Miguel Abdala i Folk trodde mannen var gal da han ikke ville hogge skogen, men bevare den for å gi aper og andre truede dyrearter et fristed. Hele 60 år etter er skogen fortsatt et slikt fristed, og man arbeider nå aktivt for å forbinde denne skogen med andre skogområder gjennom korridorer. Caratinga er dessuten et stoppested for fuglekikkere, primatinteresserte og generelt naturinteresserte som vil oppleve atlanterhavsskogenes naturrikdommer. I tillegg har forskere helt siden 1980 tallet foretatt omfattende studier av den truede edderkoppapens liv oppe i trekronene. BILDER FRA VENSTRE: AKROBAT: Edderkoppapen har blitt kalt «The Lord of the trees». Ved hjelp av halen, som fungerer som en ekstra arm, utfører den akrobatiske øvelser i tretoppene. På bildet forstår man hvorfor apen har blitt hetende edderkoppape. FARGERIK APE: Gulløveapen er gullfarget som en løve. Den var kritisk truet, men aktivt vernarbeid har ført den ut av skyggenes dal. STØRST: Edderkoppapen er Sør-Amerikas største ape og svært truet! RIO BY NIGHT: Rio de Janeiro er en av mange millionbyer som ligger midt i atlanterhavsskogene i Brasil

9 H ei og god høst! Plutselig er høsten over oss. Det skjer like overraskende hvert eneste år, synes jeg. Samtidig er det deilig å endelig få lov til å være litt mer inne også. Det er egentlig ganske bra å bo i ett av verdens aller rikeste land. Har du noen gang lurt på hvorfor Norge stadig vekk blir kåret til et av verdens aller rikeste land? Det er fordi vi i over en generasjon har tjent penger på olje fra Nordsjøen. Denne gangen handler derfor Pandasidene om hva olje er, og hvordan oljen påvirker både klimaet og naturen rundt oss. Sjekk også pandasidene på nett i høst. Der kommer det til å skje noe. wwf.no/pandaklubben Hilsen Pandaredaktør Elizabeth Lomvi Norges svar på pingvinen Lomvien (Uria aalge) er en sjøfugl som ligner litt på pingvinen i sin sorte og hvite drakt. I Norge finnes den fra Vest-Agder til Finnmark, men flest er det i Nord-Norge, hvor 90 prosent av bestanden finnes. Lomvi er en kjent og kjær fugl langs kysten med sin karakteristiske sorte/sjokoladebrune rygg og hvite mave. Den er 45 centimeter lang og veier rundt en kilo. Til forskjell fra mange andre sjøfugler er hannen og hunnen like i fjærdrakten. Denne alkefuglen hekker i tette kolonier og legger det ene egget rett på fjellet. Når ungen er rundt tre uker gammel, hopper den sammen med sin far ut i sjøen og svømmer til havs. Lomvien lever av små fisk som brisling, lodde, sil (tobis), sild og sei. Lomvien kan faktisk dykke helt ned til 100 meters dyp på jakt etter fisk, men vanligvis henter den næring i overflaten. I Norge finnes det bare lomvi igjen og arten står på rødlista over truede arter. Man tror at drukning i fiskegarn er den viktigste årsaken til at det har blitt så få fugler igjen. Tusenvis drepes på denne måten hvert eneste år. Klimaendringer og miljøgifter truer også sjøfugler i Norge. Oljeutslipp er en annen trussel. For eksempel ble omtrent lomvi drept i Skagerrak som følge av et oljeutslipp i

10 LOMVI I FUGLEFJELLET. Foto: Tom Schandy

11 OLJE et stort miljøproblem O lje har blitt til gjennom mange millioner år. Den er laget av forhistorisk plankton og alger. Under riktig trykk og temperatur, og over lang, lang tid, blir dette til råolje, eller petroleum som det egentlig heter. Råolje har vært brukt i om lag 5000 år. Først som byggemateriale, fugemasse, mørtel, lampeolje, salve og lim. Fra1850-årene ble råolje brukt til energi. I dag er oljen, og andre fossile brennstoff (som kull og gass), den viktigste energikilden vi har. Utbyggingen av olje- og gassvirksomheten, med et stort antall innretninger i havet og utslipp av miljøgifter, har endret dyrelivet på sjøbunnen over store områder. Selv om de norske plattformene ikke er av de verste, skjer det utslipp. Blant annet av noe som kalles prosessert vann. I områder med mye prosessert vann viser det seg at fisk kan miste evnen til å formere seg. Nesten alle båter går på olje, derfor skjer både små og store oljeutslipp. Ofte dør tusenvis av sjøpattedyr, fisker og fugler når slike ulykker skjer. Verst er det når ulykker skjer med kjempestore oljetankere. Da kan dyrelivet bli ødelagt for lang tid fremover. Olje og fugl Sjøfugler er mest utsatt ved oljeutslipp. Siden de flyter på havflaten, er det de som først kommer i kontakt med den flytende oljen. Oljen får fjærene til å klistre seg sammen, slik at de mister isolasjonsevnen og ikke lenger er vanntette. Da dør fuglen av nedkjøling. Fugler vil forsøke å rense fjærene med nebbet. På den måten får de i seg olje, og kan dø av forgiftning. Olje og fisk Fisk er mest sårbar for olje på egg- og larvestadiet. Når olje brytes ned i vannet, dannes det organiske forbindelser som kan blande seg ut i vannet. Kjemikaliene som formes da, er veldig giftige for fiskeegg og -larver. Is og olje er en vanskelig kombinasjon, fordi oljesøl i arktiske farvann er vanskelig å samle opp. Derfor er isbjørnen veldig utsatt for slik forurensning. FOTO: FRANCOIS PIERREL/WWF-CANON.. Olje og sjøpattedyr Det som kanskje er verst for sjøpattedyr som sel, hvalross, oter og hval, er at viktige fødeområder kan gå tapt. Siden de befinner seg på toppen av næringskjeden er de også sårbare for alt som kan påvirke mattilgangen deres. Ofte lever de av fisk. Dyrene kan også få i seg olje og dø av forgiftning. Hvis de svelger olje kan de få dødelige skader i beinmarg, sentralnervesystemet, lunger, lever og nyrer. Oter, isbjørn og pelsseler som får oljesøl i pelsen, kan miste isolasjonsevnen og fryse i hjel. Når oljen forbrennes og skaper energi, slik som i biler, slippes stoffer ut i lufta. Før trodde man dette «bare» førte til luftforurensning, men nå viser det seg at det også fører til klimaforandringer. Noen steder blir mer utsatt for tørke, mens vi her i nord vil få det stadig våtere. Mange dyr er truet av klimaendringene. Isbjørnen er et dyr som er svært utsatt, siden isen den er så avhengig av smelter. Oteren er sårbar for oljeforurensning. FOTO: SANCHES & LOPE/WWF-CANON 20 Husk å besøke pandasidene på nettet også. Der er det mye spennende stoff om alle slags dyr og krypdyr. wwf.no/pandasidene.

12 E/S ORCELLE REPRESENTS WWL S AMBITION FOR A ZERO EMISSIONS VESSEL Zero ambition From low emissions to no emissions Delivering factory to dealer solutions for our customers has an impact on the environment. As a leader in our industry, we are committed to finding ways to reduce emissions to air, sea and land. Our performance is already significantly ahead of government regulations. E/S Orcelle represents our ambition for a zero emissions vessel, harnessing the power of the sun, the wind and the ocean. When it comes to environmental impact, zero is the WWL ambition. To find out more, visit our website at:

13 Tekst: Jon Bjartnes Vannstanden synker i Tigrovaja Balka, men nå skal WWF-Norge bidra til at våtmarkene får vann. FOTO: JON BJARTNES. Tadsjikistan: Tigerdalen Det største naturreservatet i Tadsjikistan er en knusktørr våtmark, oppkalt etter et dyr som ikke finnes. E t lite vindpust får sivet i Tigrovaja Balka til å rasle. Langs bredden av den innskrumpede dammen har noen satt spor etter seg; noen med klør og myke poter. Sporene er brune mot hvit bakgrunn. Det hvite er ei skorpe av salt som ble liggende igjen da vannet fordampet. Det brune er tørket mudder. Kaspisk tiger og persiagaseller Før midten av forrige århundre kunne rovdyrspor i strandkanten her i Tigrovaja Balka vært store nok til å få fram skjelven også på varme dager. Den gangen var den vide elvesletta et av de viktigste leveområdene for den kaspiske tigeren, eller turantigeren som den også ble kalt. Denne tigerarten levde nord og vest for Himalaya, fra Kina til Kaukasus. Hard jakt gjennom århundrer, kombinert med hogst og oppdyrking av skogsområdene, gjorde at den kaspiske tigeren ble regelrett utryddet. I Tigrovaja Balka tigerdalen ble det siste individet sett på 1950-tallet. Men fortsatt tasser det kjøttsultne skapninger rundt i kratt og sivskoger i reservatet, som ligger noen timers biltur sør for Tadsjikistans hovedstad Dushanbe, ned mot den afghanske grensen. Sporene langs dammen er det helst en gullsjakal som har satt. De små sjakalene deler jaktmarker med andre rovdyr som jungelkatt, marmorilder og kanskje den sjeldne stripehyenen. Alle er typiske arter på og rundt asiatiske stepper. Ørkener og tørre stepper er favorittområdene også til en annen av innvånerne i reservatet, den lille og lettbente persiagasellen. Denne arten som tidligere var svært vanlig i Sentral-Asia, Midt-Østen og på den arabiske halvøy, har helt ekstreme tilpasninger til varme og tørke. Forskere i Saudi-Arabia fant ut at gasellen har evnen til å krympe organer som lever og hjerte. Dermed reduseres oksygenbehovet, og gasellen behøver ikke puste så mye og slik reduseres også vanntapet fra pustingen. Gasellen kan også resirkulere noe av vannet fra sin egen 22 23

14 Persiagasellen (Gazella subgutturosa) er kanskje verdensmester når det gjelder tilpasning til tørke. I Tigrovaja Balka driver WWF en avlsstasjon for de smekre gasellene. HARTMUT JUNGIUS / WWF-CANON urin Ingen klovdyr i ørkenstrøk har lavere vanntap enn persiagasellen. Selv om persiagasellen tåler mye, har bestanden gått jevnt ned i de fleste delene av utbredelsesområdet de senere årene, og den er nå inne på den internasjonale rødlisten over truede arter. I noen land er gasellen helt utryddet, i andre som Tadsjikistan har antallet sunket. Den viktigste forklaringen er krypskyting. For eksempel regner forskerne med at ulovlig jakt halverte den mongolske bestanden av persiagaseller i løpet av en treårsperiode etter årtusenskiftet. I Tigrovaja Balka driver WWF en avlsstasjon for persiagaseller som skal settes ut i det fri. Tugaiskoger Tigrovaja Balka er en stor elveslette ved møtepunktet hvor de to elvene Vaksh og Panj renner sammen og danner Amu-Darja, den mektigste floden i sentral-asia. Nedbøren er liten og elvene får mesteparten av vannet fra snøsmelting i høyden. I dette terrenget er det kort vei fra vann til ørken. Nær elva vokser siv og takrør. Rundt disse aller fuktigste områdene finner man tugaiskogene, tette løvskoger som vokser i et belte langs elvebreddene i hele regionen. Utenfor reservatet har hogst og nydyrking fått skogene til å krympe. Langs hele Amu-Darja er bare ti prosent av den opprinnelige tugaiskogen intakt. Men også inne i verneområdet merkes en av de største truslene mot både tugaiskoger og våtmarker: Vannstanden i elvene synker, og flommene uteblir. Årsaken er vannkraftreguleringer og kunstig vanning i jordbruket. Oppstrøms verneområdet finnes både store dammer og jordbruksarealer med produksjon av Utryddet: Den kaspiske tigeren (Panthera tigris virgata) ble sist sett i Tigrovaja Balka på 1950-tallet. TEGNING: WWF/HELMUT DILLER Stripehyener (Hyaena hyaena) streifer innom Tigrovaja Balka på jakt etter bytte. MANDAL RANJIT / WWF-CANON bomull og andre tørste plantearter. Tidligere pleide kraftige vårflommer å fylle dammer og kroksjøer i hele Tigrovaja Balka. Nå er flommene mye mindre enn før. Også utenom flomsesongen merkes forskjellen ved at vannstanden inne i verneområdet synker. Kanaler gror igjen, og i dammene fordamper vannet, så breddene farges hvite av salt. Redningsaksjon Fra 2007 støtter WWF-Norge og norske myndigheter arbeidet med å ta vare på Tigrovaja Balka. Arbeidet går blant annet ut på å sørge for at våtmarkene får vann, gjennom at gjengrodde kanaler åpnes. Samtidig skal forvaltningen av reservatet styrkes, og avlsstasjonen for persiagaseller skal rustes opp. Samarbeid mellom WWF og lokale organisasjoner skal bidra til å identifisere og spre erfaringer om bærekraftig bruk av naturressursene som for eksempel dyrkingsmetoder som krever lite vann. Save the rainforest or feed the growing population? Through responsible use of mineral fertilizers, we can do both. Grow your knowledge for the future. Learn more about our sustainable solutions at Knowledge grows 24

15 Tekst: Jenny Skagestad Foto: WWF-Canon/Sindre Kinnerød Ildsjelene fra isødet LYKKEDAG: Ser du nøye på bildet til venstre, vil du oppdage isbjørnen - den gjorde fredag den 13.juni 2008 til en lykkedag for Voyagedeltagerne. FOTOGRAF: WWF-CANON / SINDRE KINNERØD KONGELIG GRØNNE FINGRE: Haakon og Mette-Marit støtter Voyage-ungdommenes internasjonale klimakamp. De vil redde barna sine og verdigheten fra klimakrisen. FOTOGRAF: WWF-CANON / SINDRE KINNERØD Mens andre ungdommer stekte på stranda i sommer, tok Maria og Karl Oskar på seg fem lag med ull og gore-tex for å møte isbjørn og forskere på Svalbard. Nå står de på hodet for å stoppe klimakrisen. M aria Waag og Karl Oskar Teien er begge 20 år og deltok på «Voyage for the Future», WWFs internasjonale klimatokt til Svalbard. Sammen med 16 andre engasjerte studenter fra åtte land (USA, Japan, Storbritannia, Tyskland, Russland, Nederland, Sverige og Canada) reiste de i juni i år vestkysten av øygruppa. (se også VN 2/08). De fikk med alle sanser oppleve klimatrusselen; det sårbare, arktiske økosystemet med planter og dyr som er så avhengig av isen som nå smelter. Ungdommene møtte noen av verdens beste forskere på klima og Arktis, og fikk trening i å kommunisere det hele til media, politikere og folk flest. Målet er å inspirere folk og å gi ledere i politikk og næringsliv et vennlig, men bestemt dytt bak. Det går nemlig for tregt - og for fort. Det er få fjell som flyttes på fornybarenergi-fronten, mens isen smelter raskere enn forskerne forstår. Voyage utdannet unge klimaambassadører for å få fart på sakene. Etter klimatoktet har ungdommene møtt politikere, holdt foredrag for ungdomsorganisasjoner, startet klimakoalisjoner, reist på festivaler og spredd det globale 26 27

16 F A K T A Grønn finger «Grønn Finger» er et verdensomspennende klimastunt der folk farger fingeren grønn og skriver inni håndflata hva de personlig vil beskytte mot global oppvarming og sprer budskapet på nett via YouTube, Facebook etc. Stuntet ble spredd av Voyage-ambassadørene til Norge og de åtte andre deltakerlandene etter klimatoktet i juni. Ren luft forurenser Stort Lite Kjente fjes med grønne fingre og hva de vil beskytte mot klimaendringer: klimastuntet «Grønn finger». (se rammesak). I desember samles ungdommene for å skape ståhei på FNs klimaforhandlinger i Polen. En sommer i klimakampens tegn for Maria og Karl Oskar: Møte med miljøvernminister Erik Solheim om klimakrisen i Arktis og Norges dobbeltrolle som oljenasjon og «wannabe miljønasjon». De krevde at norsk leting etter olje i det sårbare Arktis må stoppe. De har fått kjendiser og vanlige folk til å være med på det globale klimastuntet «Grønn finger», blant annet på Slottsfjellfestivalen. Samlet alle ungdomspartilederne til Grønn finger-markering foran Stortinget og fått alle minus FpU til å samles seg om felleskravet «oljefritt Lofoten og Vesterålen». Blitt intervjuet på TV, radio og i en rekke aviser om selve turen og klimaarbeidet i etterkant. Holdt kreative klimaforedrag på AUFs, Natur og Ungdoms og Elevorganisasjonens sommerleire og for 200 elevene fra 90 land på Røde Kors Internasjonale videregående skole i Fjaler Maria er nå biologistudent og har startet en WWF studentgruppe på Universitetet i Oslo, mens Karl Oskar jobber med klimasaken mens han tar internasjonale studier i Vancouver, Canada. Se video, blogger og bilder fra WWFs klimatokt: ISBJØRNENS VENNER: 18 klimaambassadører fra ni land i tskjorter med påskriften: Jeg jobber for en hvit nordpol.fotograf: WWF-CANON / SINDRE KINNERØD Grønn finger sørget for at alle ungdomspartiene (minus FpU) for første gang sto samlet for et oljefritt Lofoten og Vesterålen. FOTO: WWF-NORGE / JENNY SKAGESTAD Kronprinsesse Mette Marit (my kids) og Kronprins Haakon (dignity) Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (world s poor) Miljøvernministrene i Russland og Storbritannia (My children) Erlend Loe (Nigardsbreen) Odd Børretzen (folk) Aksel Hennie (fun) Harald Rosenløw Eeg (laughter) Lise Myhre (happiness) og tegneseriehelten hennes Nemi (hope) Alle ungdomspartilederne minus FpU (Lofoten og Vesterålen) Ingeborg Gjærum, leder av Natur og Ungdom (Arktis) Se videoer og bilder og send inn din grønne finger: (søk på gruppa «green finger project») Antarktisk krill inneholder omega-3 fosfolipider og andre sunne ingredienser for helsen. Aker BioMarine og WWF Norge samarbeider for et bærekraftig fiske av krill i Antarktisk. Aker BioMarine har løst utfordringene knyttet til høsting av krill og fremstilling av kosttilskudd. 28

17 Milepæl for regnskogen i Kongo Mer enn en million hektar av Kongos skog er nå sertifisert i verdens fremste skogsertifiseringsordning. Skogene i Kongo er verdens nest største regnskogsområde og er et siste tilfluktssted for mange urfolk og for utrydningstruede arter som elefant og gorilla. Det er også et viktig område for karbonlagring og for å opprettholde vannforsyning og vannkvalitet. FSC (Forest Stewardship Council)-sertifisering er nå oppnådd for tømmerproduksjon på 1,2 millioner hektar, et viktig bidrag Tropisk regnskog i Gabon i den vestlige delen av Kongo-elveområdet. MARTIN HARVEY / WWF-CANON for å nå målet til WWFs initiativ «Afrikas grønne hjerte», nemlig at 50 prosent av tømmerproduksjonen fra Kongo skal være sertifisert. For å fremme ansvarlig skogforvaltning og -handel i Kongoområdet, har WWF- CARPO (WWFs sentralafrikanske program) satt opp et nettverk for skog og handel. Det skal gi råd og veiledning til tømmerselskaper for å øke forståelsen av hvordan bærekraftig drift kan bidra til bevaring av biologisk mangfold, bedrede levevilkår for lokalsamfunn og også gi dem fordeler i markedet. WWF antar at i 2012 vil syv millioner hektar med skog i Kongo-området være sertifisert, samt markedsfordeler. Norsk Polarinstitutts forskningsskip Lance brøyter seg fram gjennom isen på Svalbard. JON AARS / NORWEGIAN POLAR INSTITUTE / WWF-CANON Utviklingsutvalg vil ha 60 milliarder årlig til klima «Havets Alper» vernes Arktis: Mindre is enn noen gang Regjeringens Utviklingsutvalg anbefaler Norge å bruke milliarder kroner til klimatiltak ute og hjemme. Midt i Atlanterhavet ligger en undersjøisk fjellkjede med topper på 3500 meter, fantastiske korallrev og monsterlignende dyphavsfisk. Nå skal et område nesten like stort som Norge utredes nærmere og forhåpentligvis vernes. Hele 15 land, deriblant Norge, samt EU, er nå enige om å gå videre med et forslag om å verne kvadratkilometer av den Midtatlantiske ryggen og havet over. Den undersjøiske fjellkjeden strekker seg fra Nordpolen til Azorene. Dersom planene fullføres, vil dette bli det første vernede dyphavsområdet i Atlanter-havet og nummer to på verdensbasis. Både WWF og Norge har jobbet i mange år for å verne dyphavsområder og korallrev i internasjonalt farvann. Norge var første land som foreslo og bidro til å verne fire korallrev i den nordøstlige delen av Atlanterhavet høsten I farvannet over den Midtatlantiske ryggen møter Golfstrømmen det kalde, næringsrike vannet fra nord. Dette skaper ideelle levevilkår for plankton og dermed også et paradis for annet sjøliv. Området er utrolig viktig for artsmangfoldet i Nord-Atlanteren, men trues nå av overfiske og bunntråling. I tillegg til å være et samlested for arter som trekker fra nord og sør, er denne enorme undersjøiske fjellkjeden hjem for et rikt mangfold av finurlige, monsterliknende dyphavsarter. De undersjøiske alpene skjuler fantastiske og sårbare korallrev. WWF-CANON / ERLING SVENSEN. Totalt isvolum i Arktis kan nå ha nådd sitt laveste målte nivå noensinne. Hadde Nansens Fram-ferd fra Sibir over polhavet til Svalbard startet i sommer og ikke for 100 år siden, ville den tatt under ett år i stedet for over tre. Tallene for isareal i Arktis ser i år ut til å komme ned mot fjorårets rekordlave måling på 4,13 millioner kvadratkilometer. Normalt skal ismassen variere mellom 7 og 14 millioner kvadratkilometer. Hele det østlige Arktis er isfritt nesten til Nordpolen for andre år på rad. Isen er nå så tynn at vinden driver den mye raskere enn tjukk gammel is. Dermed forandres og åpnes isdekket mye raskere enn før. Dominerende østlig vind og strøm i polhavet fører dermed til at isen som er igjen raskt samles i vest (Nord- Grønland, Canada, Alaska). Det er altså både klimaendringer og spesielle værforhold som nå gir rekordlite is. Dette er første år hvor det går an å seile nord for Nordøstpassasjen, altså nord for alle de sibiriske øyene. Det vil si at den til dels grunne og kronglete Nordøstpassasjen, som også er problematisk fordi den går i russisk farvann, allerede kan være uinteressant fordi det kan seiles rett over polhavet i åpent, internasjonalt farvann. Rapporten «Samstemt for utvikling?», NOU 2008:14, ble overrakt miljø- og utviklingsminister Erik Solheim tirsdag 9. september Forslaget om å bruke mellom halvannen og tre prosent av BNP er én av 14 hovedanbefalinger til regjeringen. Dette er et utmerket og realistisk forslag. Hvis regjeringen gjennomfører dette, vil det ha en kraftig internasjonal signaleffekt og påvirke andre land til en økonomisk satsing som virkelig monner. Den rike delen av verden har lovet denne typen storskala hjelp til ulandene, men hittil ikke holdt løftene, sier Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF. WWF mener pengene som skal brukes i Norge, bør gå til «det store elektrifiseringsprosjektet», som legger grunnen for storproduksjon av offshore vindkraft, fjerner CO 2 -utslippene fra oljeplattformene og får transportsektoren over fra forurensende og ineffektiv olje til strøm. Det er liten vits i å bruke milliarder på vindmøller i Tanzania hvis vi ikke gjør det samme her hjemme

18 Nytt styre i WWF-Norge Den nye lederen av WWF Midt-Norge, Berit Haga Vikanes. WWF holdt «webinar» for SV På WWFs landsmøte 29. mai 2008 ble det valgt fire nye styremedlemmer. Jørgen Randers gikk av etter seks år, Ylva Lindberg ble valgt til ny leder. Det nye styret sitter til neste Landsmøte (2010) og består av: Ylva Lindberg: Nyvalgt styreleder. Partner i SIGLA, som jobber med etikk og samfunnsansvar. Lindberg har bred kompetanse innen strategi og samfunnsansvar fra McKinsey, Orkla og KLP Kapitalforvaltning. Hun sitter i styret i økoturismeselskapet Basecamp Explorer og Sofiestiftelsen. Anne Carine Tanum: Nyvalgt styremedlem. Selvstendig næringsdrivende og tidligere adm.dir i bokhandlerkjeden Tanum. Cecilie Mauritzen: Nyvalgt styremedlem. Seniorforsker ved Meteorologisk Institutt og medlem av FNs klimapanel. Erik Steineger: Nyvalgt styremedlem. Biolog med erfaring innen biomangfold-politikk, forvaltning og formidling. Arild Moe: Gjenvalgt som styremedlem. Ass.dir. og seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt. Øyvind Holm: Offentlig oppnevnt, av Miljøverndepartmentet. Andrew Kroglund: Ansattes representant. Ny leder i WWF Midt-Norge SV ruster i disse dager til miljøkamp og tilbyr alle SVere skolering gjennom Klimaskolens «webinars», dvs. nettbaserte seminarer. Selveste miljø- og utviklingsminister Erik Solheim åpnet miljøskoleringen via webkamera. SVere over store deler av landet var samlet rundt PCene sine da Erik Solheim og generalsekretær i WWF, Rasmus Hansson, lanserte SVs og WWFs felles miljøskolering 20. august. SV er det første partiet i Norge som bruker WWFs nettbaserte klimaskole til en slik skoleringsoffensiv. «Billig og miljøvennlig» Nettseminaret, som er gratis, var åpent for alle interesserte, og deltakerne hadde mulighet til å stille spørsmål og delta aktivt underveis via chat. Tilbakemeldingene fra deltakerne var for det meste positive, selv om noen slet med det tekniske. En av deltakerne mener: «Dette er jo en utrolig nyttig, billig og miljøvennlig måte å nå ut på!». Det er vi enige i. En virtuell møteplass Det er spesielle utfordringer knyttet til skolering vi nettet, sier Ina Toften i WWF, ansvarlig for Klimaskolen.no. Det krever mye av avsender og ikke minst mye av mottaker. Ettersom vi ikke ser dem vi foreleser for, gjør det kommunikasjonsformen svært krevende for begge parter. Vi kan ikke være helt sikre på om mottakeren støvsuger eller sover mens vi foreleser, men vi håper jo ikke det!, sier hun. Fleksibel løsning Klimaskolen er et prosjekt der WWF lærer deg mer om klimaendringene og gir deg muligheten til å bli en del av løsningen. Den er lagt opp slik at du selv bestemmer når du ønsker å delta. Opplæringen består av to deler: En webvideo som gir deg generell kunnskap om klimautfordringen og som du kan se når det passer deg, og en nettbasert seminarserie som krever påmelding. Finn ut mer på: Generalsekretær Rasmus Hansson og, foredragsholder, klima- og energirådgiver Arild Skedsmo, gjør seg klare til skolering i cyberspace. Styrets varamedlemmer er Maria Sviland, Olav Ketilsson og Jenny Skagestad. WWF-Norges valgkomité er også valgt av Landsmøtet. Ny leder i valgkomitéen er Jørgen Randers, som har med seg Pål Prestrud og Camilla Viken Teigre. Ylva Lindberg er valgt som ny styreleder i WWF Norge.. I Trondheim har WWF et lite, men aktivt regionlag med rot i studentmiljøet på NTNU. De jobber med regionale naturvernsaker og arrangerer lærerike foredrag og turer. Laget har nettopp valgt ny leder, Berit Haga Vikanes, som studerer til mastergraden i naturressursforvaltning ved NTNU. Flere aktive trøndere søkes Ønsker du å bli aktiv eller motta nyhetsbrev om aktiviteter i WWF Midt-Norge? Ta kontakt på: Du kan også lese mer om regionlaget på wwf.no/midtnorge. Samarbeid om Ren kyst! Nye medarbeidere WWF Norge og Norsk Oljevernforening for Operatørsel-skap (NOFO) signerte i juni en treårs avtale som skal sikre Ren Kyst! sitt videre arbeid med strandsoneberedskapen. Avtalen gir et bidrag til dette arbeidet på kr ,- pr år. I tillegg vil partene jobbe for å økt oppmerksomhet rundt oljeberedskapen og forståelse av hvor viktig den er når uhellet er ute. NOFO og WWF skal også ha en faglig dialog for å utvikle kunnskapen om miljø- og naturvern. NOFO er en sammenslutning av operatører på norsk sokkel, med ansvar for å administrere et beredskapsmessig opplegg med utstyr, fartøyer, avtaler og opplæring. Vibeke Andresen fra Kolbotn, (32) med erfaring fra markedsøkonomi og reiseliv, har tiltrådt som regnskapsansvarlig. Foruten regnskapsvett har hun sterk dragning mot rock, bluegrass, er naturog dyreglad (geiter spesielt), har hoppet i fallskjerm, elsker Irving og Loe. Hun har lenge ønsket seg jobb i frivillig organisasjon og valgte WWF fordi hun anser oss som «veldig seriøse.» Silje Holmboe fra Røa, (24), skal på deltid hjelpe Vibeke med regnskapet og er ellers heltids BI-student (master i organisasjonspsykologi), har hang til å reise, og bli en stund, har bodd i Singapore, Praha og Nice (frankofil), driver med sykling, løping, ski og yoga. Ser for seg ei framtid i frivillig organisasjon

19

20 B-BLAD Retur WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass, 0130 Oslo Du finner alltid oppdaterte nyheter om natur og miljø på wwf.no Det er mange måter å komme seg frem på... Foto: MARTIN HARVEY / WWF-Canon Når du lar bilen stå, sparer du miljøet. WWF jobber også for å fremme bærekraftig energibruk. Delta i vår morsomme konkurranse på wwf.no og vinn en sammenleggbar el-sykkel! Vinn el-sykkel

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet?

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Reiseklinikkens naturvernfond Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Gå til www.wwf.no www.regnskog.no www.reiseklinikken.no WWF / Regnskogfondet 2007. Alle bilder WWF-Canon og Regnskogfondet

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene

Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene Faktanotat fra WWF-Norge, februar 2009 Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene 1 Mange har fått med seg at smeltende isbreer kan være tegn

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Naturmangfold trusler og muligheter

Naturmangfold trusler og muligheter Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010 - Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR. Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

En bedre framtid for Norge

En bedre framtid for Norge En bedre framtid for Norge FOREDRAG I BEKKELAGET ROTARYKLUBB TIRSDAG 23.09.08 KL. 19:00. Rasmus Hansson WWF 23. September 2008 Hva må bli bedre i Norge? Veiene er elendige! Rusmisbrukerne får ingenting!..

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet? Fasit: 1. Miljøvennlig 2. Rettferdig handel 3. Økologisk produkt 4. Gjenbruk 5. 3) elektrisk avfall 6. 3) kylling 7. klare seg selv 8. Herre, din jord Speidersang nr. 43 9. Colaboks 10. 4) Vann fra bekken

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Innspill til 21.konsesjonsrunde WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet

Detaljer

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5 WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 thagelin@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fylkesmannen i Oslo Og Akershus

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Naturkalenderen 0:Layout -0-0 : Side Lappugle jakter etter mus nede i snøen. Foto: Kjell-Erik Moseid/Samfoto Lappugle lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Utrydningstrussel: sårbar Cirka

Detaljer

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ HVA ER EN REGNSKOG? Visste du at over halvparten av alle dyr og planter på jorden bor i regnskogen? Regnskogen er verdens

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Naturindeks - kunnskap og politikk

Naturindeks - kunnskap og politikk Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport

Detaljer

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter www.earthhour.no Vil din bedrift bli en del av verdens største klimakampanje? Lørdag 27. mars 2010 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010

HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Skrift for Norges eneste(?) humleklubb: Beitostølen Humleklubb. HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Foto: B.Sonstad HUMLENES VERSTE FIENDE ER BILEN! Tusener ligger døde langs veiene. Redaktør: Bodvar Sonstad,

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Oksen Apis var det helligste dyret. Han var svart med en firkantet hvit flekk i pannen. Egypterne feiret fødselsdagen

Oksen Apis var det helligste dyret. Han var svart med en firkantet hvit flekk i pannen. Egypterne feiret fødselsdagen Oksen Apis var det helligste dyret. Han var svart med en firkantet hvit flekk i pannen. Egypterne feiret fødselsdagen hans. Osiris var herskeren over dødsriket. Anubis med sjakalhode var balsameringens

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Saksframlegg TROPISK TØMMER. FORSLAG TIL RETNINGSLINJER

Saksframlegg TROPISK TØMMER. FORSLAG TIL RETNINGSLINJER Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OST-14/5851-2 30373/14 14.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / 29.04.2014

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 1 Bokmål Del 1 Gorilla gorilla Tora ser på de store, sorte dyrene. Gorillamammaen beveger seg smidig. Kroppen svinger fra side til side. Gorillababyen klamrer seg bakpå

Detaljer

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Wintershall Norge: holder stø kurs mot nye høyder. Vi former fremtiden.

Wintershall Norge: holder stø kurs mot nye høyder. Vi former fremtiden. Wintershall Norge: holder stø kurs mot nye høyder Vi former fremtiden. Innhold Forord av Rainer Seele og Bernd Schrimpf 4 Dyktig team med vind i seilene: Wintershall Norge 7 Klart mål for øyet: å være

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer