Kvalitetsmelding for Grunnskolen 2018

Transkript

1 Kvalitetsmelding for Grunnskolen

2 Innhold Overordnede føringer...3 Lovverk...3 Ny læreplan...3 Kapittel 9A...3 Andre føringer...4 Kommuneplanens samfunnsdel...4 Ressurser...4 Struktur...5 Vallersund Oppvekstsenter...5 Botngård skole...5 Organisering av undervisning...5 Organisering av skoleledelse...5 Kultur...6 Arbeidsmiljø...6 Sykefravær/nærvær...7 Kunnskapsutvikling...7 Faglige resultater...8 Elevundersøkelsen...8 Nasjonale prøver...8 Eksamen og standpunkt...9 Overordnede anbefalinger videre...10 Måleskjema

3 Overordnede føringer Lovverk Grunnskolens virksomhet er i hovedsak regulert i Opplæringsloven. Denne loven med forskrifter definerer skolens oppgave helt fra formålsparagrafen i lovteksten og til kompetansemål for opplæringen definert i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) som er forskrift til loven. Det forvaltningsmessige, da spesielt knyttet til enkeltvedtak, klagerett og klagebehandling er regulert i Forvaltningsloven. Deler av lov om barnevernstjenester regulerer blant annet opplysningsplikt for ansatte i skolen. I tillegg vil arbeidsmiljøloven påvirke skolebygg og forholdet til ansatte. Ny læreplan I mars 2017 kom et høringsutkast til ny overordnet del for Læreplanen. Denne skal erstatte dagens Generelle del. Overordnet del er en forenkling i forhold til dagens plan, og er delt i tre deler: En del som omhandler verdigrunnlaget, en del som omhandler elevenes læring og temaer for innholdet i læreplanverket og en del om skolens praksis. Det legges også opp til tre tverrfaglige temaer; folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling. Arbeidet med nye læreplaner skal bygge videre på Kunnskapsløftet, og bli et bedre arbeidsverktøy for skolen. Dette vil gi nye måter å jobbe med læreplanene på, og følgende vil blant annet bli nytt: mer relevant innhold og sammenheng i fagene progresjon i elevenes læring skal bli tydeligere i læreplanene Læreplanene skal fremdeles ha kompetansemål, og de grunnleggende ferdighetene skal videreføres, men det skal tydeliggjøres hvor de skal inn i fagene. UDIR Prosessen med utvikling av nye læreplaner er i gang og du kan finne mer informasjon om dette her. Etter hvert som det kommer forslag til nye læreplaner kan det bli aktuelt å uttale seg om disse. Kapittel 9A Med virkning fra 1.august 2017 kom det en fornyelse av kapittel 9A i opplæringsloven. Dette handler om elevenes skolemiljø og endringen er en skjerpelse på flere områder. De viktigste punktene i den nye lovteksten er: Lovfesting av krav til nulltoleranse knyttet til krenkende handlinger 3

4 Tydeligere aktivitetsplikt som erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten Skjerpet aktivitetsplikt hvis en som arbeider ved skolen krenker en elev Ny håndhevingsordning (hos Fylkesmannen) som erstatter dagens klageordning Tvangsmulkt (dagbøter) Særskilt informasjonsplikt overfor elever og foreldre om rettighetene i nytt kap 9 A Det nye kapittelet vil gi økte behov for kompetanse og struktur. I tillegg til punktene er det krav til dokumentasjon av hva skolen og kommunen gjør i alle ledd. Skolene skal ha et system som sikrer at alt skolen foretar seg både i forbindelse med forebygging, oppdaging og håndtering av krenkende handlinger blir dokumentert. Det er mye i håndhevelsen og håndteringen av kapittel 9A som ikke er helt avklart fra myndighetenes side. Andre føringer Det er i tillegg mange andre føringer enn lovverket skolen skal ta hensyn til, og det er svært omfattende å greie ut alle i dette dokumentet. Føringer kommer fra Stortinget via lovverk og forskrifter til disse. I tillegg sender staten ut rundskriv og veiledere, både via Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. For eksempel rundskriv om skolenedleggelser (Udir ), og Veileder om spesialundervisning. Den regionale statlige myndighet (Fylkesmannen) gir også sine føringer gjennom tilsynsmyndigheten og som veileder. I tillegg er det store forventninger til at skolen skal ta seg av store og små utfordringer i samfunnet, ofte gjennom medier og enkeltsaker. Kommuneplanens samfunnsdel Som skoleeier skal også Kommunestyret gi sine signaler og føringer om hvordan skolene i kommunen skal drives. Dette gjøres gjennom budsjett og andre vedtak med direkte betydning for driften, ikke minst i behandlingen av Kvalitetsmeldingene, men også gjennom overordnede dokumenter for eksempel Kommuneplanen. I kommuneplanenes samfunnsdel er det folkehelseperspektivet som også har fokus forhold til skolen. Ressurser Skolene har godt kvalifiserte ansatte, men det vil fortsatt være flere som skal gå av med pensjon i løpet av få år. I tillegg øker antallet elever i kommunen. Det er derfor behov for å rekruttere mange nye ansatte de neste årene. Skolene har god søkning på ledige stillinger ved utlysninger før skolestart, men ved vikarbehov og nye stillinger i løpet av skoleåret kan det være vanskeligere å skaffe kompetent personell. I en situasjon med sterkt press på økonomien er det ikke rom for fleksibilitet og reserver i ansattegruppen. Kompetansekravene til undervisningspersonalet er skjerpet fra Dette betyr at lærere som mangler den nødvendige kompetansen må skaffe seg denne innen Per oktober 2017 gjelder dette 27 lærere på barnetrinnet og 11 lærere på ungdomstrinnet. For å sikre at skolene har den kompetansen skolen trenger skal rekrutterings- og kompetanseutviklingssystemene utvikles videre og settes inn i en konkret plan. 4

5 Struktur Vallersund Oppvekstsenter har høsten elever fra 1. til 7. trinn. Skolen har i tillegg SFO og en grendehusfunksjon. Solkysten barnehage avdeling Sandnes er samlokalisert med skolen. Vallersund er en åpen, fådelt skole og arealene fungerer tilfredsstillende i forhold til undervisningssituasjonen. De siste årene har SFO-rommet blitt brukt som barnehageavdeling. Det har gitt utfordringer som vi ikke har funnet en god nok løsning på. Skolebygget trenger etter hvert noe vedlikehold, men er svært godt behandlet og bærer ikke preg av at bygget er 10 år i Skolegården fungerer godt, men etter noen års bruk er det begynnende slitasje på enkelt apparater. Skolen har måttet begrense utearealet da det ikke er nok voksne slik elevtallet er i dag til å ha en tilfredsstillende inspeksjon. Botngård skole har høsten elever fra 1. til 10. trinn. I tillegg er voksenopplæringen underlagt Botngård skole. Botngård skole er fysisk både en åpen og lukket skole. Skolen er under stadige ombygginger for å tilfredsstille endrede behov og økende elevtall. Musikkrom og auditorium er ikke tilgjengelig for elever med behov for rullestol. Botngård skole har i dag ikke nok grupperom til at vi kan ivareta de individuelle rettigheter og behov. Skolen har nå så mange elever at det organisatoriske handlingsrommet blir begrenset. Uteområdet på Botngård fikk etter investeringene i nye lekeapparater et løft, og tiltaket ser ut til å virke etter intensjonen om å aktivisere ungdomsskoleelevene. Det er fortsatt noe lite tilbud til så mange elever, så uteområdet må det fortsatt holdes fokus på. Det er betydelige mangler knyttet til de ansattes arbeidsplasser, og skolen tilfredsstiller fortsatt ikke kravene til areal for den enkelte ansattes arbeidsplasser. Det er i gang planlegging av en ny ungdomsskole i Botngård. En ny skole vil løse de arealmessige problemene vi har ved Botngård skole, både for elever og ansatte. Organisering av undervisning Grunnskolene i Bjugn har stor variasjon seg imellom og innad i skolene i hvordan de organiserer undervisningen. Det er undervisning i en fådelt skole med aldersblandede grupper i den ene enden og fagundervisning i store relativt homogene grupper i den andre. Organiseringen tilpasses den undervisningen som skal foregå innenfor de økonomiske og fysiske rammer skolene har. Skolene er i stadig utvikling og endring blant annet gjennom felles prosjekter og kompetanseutvikling, og det er en stadig utvikling i praksisen i klasserommene. Forskning og erfaring viser at varierende arbeidsformer og alternative organiseringer kan øke elevenes utbytte av undervisningen. Andre rammer kunne gitt bedre muligheter for andre valg av organiseringen av undervisningen. Organisering av skoleledelse Skolene ledes av rektorene som også er enhetsledere. Dette betyr at rektor per i dag har det samlede ansvar for personal og økonomi i tillegg til de oppgaver de er delegert direkte i opplæringsloven. Vallersund oppvekstsenter har kun rektor som leder, men har støtte i en plangruppe der medlemmene er definert som teamledere. Botngård skole ledes av rektor med 5

6 støtte i assisterende rektor og to undervisningsinspektører. Disse har delegerte ansvarsområder, blant annet voksenopplæring. Rektorene er underlagt oppvekstsjef. Den skolefaglige kompetansen i kommunen er plassert i oppvekstsjefsrollen. Oppvekstsjefen har ansvaret for overordnet planlegging, budsjettarbeid og oppfølging. I tillegg ivaretar oppvekstsjefen oppvekstsamarbeidet utenfor kommunen. Oppvekstsjefen sitter i rådmannens ledergruppe med ansvar for barnevern, barnehage, grunnskole, voksenopplæring og flyktningenheten. Oppvekstsjefen, enhetsleder barnehage og rektorene utgjør «ledermøte oppvekst» som har ukentlige møter der utvikling av oppvekstfeltet er tema. Her diskuteres felles prosjekter, innsats og resultater. Det er også i dette forumet overordnede planer diskuteres og utformes. Jevnlig blir ledermøte oppvekst utvidet med alle inspektørene i skolen og leder for PPT. Dette fungerer da som et «forum for skoleutvikling» (FSU). Styringsdialogen har ikke vært god nok i oppvekstsektoren, og denne skal sikres gjennom en plan for kvalitetsutvikling. Denne planen skal inneholde blant annet årshjul og struktur for rapportering og resultatoppfølging, både for administrativ og politisk behandling. Kultur Arbeidsmiljø Det er viktig at alle opplever et godt arbeidsmiljø. Alle ansatte må bidra til et trygt arbeidsmiljø med tillit til hverandre, og forståelse og respekt for hverandres roller. Spesielt skoleledere må ha fokus på kvaliteter som: respekt, personlig omsorg (bry seg), kompetanse og integritet, på en måte som skaper et godt arbeidsmiljø. Skolene må utarbeide felles regler for samspill og samhandling, og bli enig om hvordan man vil ha det på arbeidsplassen. Regler er viktige for forholdet mellom ansatte, men også som grunnlag for utvikling av kompetanse og ny praksis. Skolene skal fortsatt jobbe med dette kontinuerlig med planlagte stoppunkt underveis i skoleåret. Eksempler på dette er «Live in Vallersund» og Botngård skoles virksomhetsplan. Dagens skolehverdag handler i stadig større grad av samhandling, samarbeid og fellesskapsløsninger enn tidligere. Dagens utforming av ansattes arbeidsplasser er ikke særlig tilpasset denne utviklingen. Det fysiske arbeidsmiljøet må fortsatt utvikles i tråd med nye arbeidsformer og behov. Forholdet mellom ledelse og arbeidstakere er en viktig faktor for trivsel på arbeidsplassen. Ledere må være tett på sine ansatte for å sikre gode relasjoner med den enkelte. Skolene og kommunen har gjennom Ståstedsanalysen og Ekstern skolevurdering mye informasjon om hva skolens ansatte mener. Informasjonen fra ansatte er ikke tatt med i denne kvalitetsmeldingen, men dette skal vurderes i framtiden. Det vil kunne være nyttig å se hvordan elevstemmen og ansattestemmen vurderer skolen. Kommunen skal også gjennomføre en Foreldreundersøkelse i løpet av 2018 for å sikre at vi også har foreldrestemmen. 6

7 Sykefravær/nærvær Sykefraværet på Vallersund oppvekstsenter varierer sterkt da dette er en liten enhet med få ansatte. To ansatte med langvarig sykdom vil gi store utslag. Så langt i 2017 er sykefraværet ved Vallersund oppvekstsenter 1,7 %. For Botngård skole er tallene mer stabile, men med en økende tendens over de siste årene. I perioder har som kjent fraværet vært svært stort. Så langt i 2017 er sykefraværet ved Botngård skole 10,7 %. Sykefravær har negative konsekvenser for alle deler av skolen, og belastningen på de som er igjen øker. Kvaliteten synker og kostnadene øker. Skolene skal jobbe med å øke nærværet gjennom systematisk arbeid. Skolene har utviklet en egen handlingsplan knyttet til HMSarbeidet, og denne vil være et viktig verktøy i arbeidet for å øke nærværet. Det er et lederansvar å jobbe med nærværsarbeid, men det er helt avgjørende at ledere og medarbeidere jobber sammen med å skape godt arbeidsmiljø og nærvær på arbeidsplassen. Kunnskapsutvikling En lærende organisasjon krever at det bygges felles kunnskap og at alle har tillit til hverandre. Skolen skal være på jakt etter å utvikle seg og å være med på den utviklingen som skjer i forhold til skoleutvikling. Vi må følge med på oppdatert forskning og teori, og bruke dette i hverdagen der det vil være fornuftig. Skolene deltar i et lærende nettverk på Fosen der kompetansemiljøer brukes for å utvikle bedre praksis. Tilbakemelding på undervisning vil være et viktig bidrag for å utvikle og dele kompetansen i skolen. Dette kan for eksempel være gjennom skolevandring. Det er viktig å anerkjenne det gode arbeidet som gjøres. Kollegaveiledning kan også brukes for eksempel til å avhjelpe situasjoner i klasserommet via observasjon og veiledning. Hvordan undervisningen organiseres varierer mellom klasser, lærere og trinn. Erfarings- og kunnskapsdeling er derfor nyttig for at den beste praksisen spres. En kartlegging og organisering av den enkelte lærers gode kompetanse vil skape en base der andre ansatte kan finne hjelp og veiledning når det er behov for det. En slik base vil også kunne være et godt utgangspunkt for videre kompetanseutvikling, både hos den enkelte og skolen som organisasjon. Skolene i Bjugn deltar i ekstern skolevurdering i samarbeid med resten av Fosen. Resultatene fra de eksterne vurderingene gir meget gode analyser av tilstanden i skolene. Resultatene fra denne vurderingen brukes av skolene til å lage en prioritert plan for oppfølging av disse. Rapportene legges fram for politisk behandling. Skoleledelsen må holde seg oppdatert på nyere forskning på skole og ledelse av skole. Det forutsettes at ledere setter seg inn i de faglige satsninger det blir bestemt å gjennomføre. Ledere i skolen skal legge til rette for læreres læring, noe som forutsetter relativt avansert lederskap. Det er også viktig at lærere og ledere har felles læringssituasjoner. Når det vurderes å gå inn i nye prosjekter eller satsningsområder er det viktig å se på det behovet og den kapasiteten skolene har for å gjennomføre. Det må også sees på om prosjektene/satsningsområdene er i tråd med tidligere valg. For å sikre en god gjennomføring og gode resultater må valgte prosjekter/satsningsområder forankres tilstrekkelig i skoleledelse og hos andre ansatte. 7

8 Faglige resultater En tilstandsrapport generert gjennom Utdanningsdirektoratets Skoleporten er vedlagt denne meldingen. Resultater på Utdanningsdirektoratets utvalgte deler av elevundersøkelsen, nasjonale prøver, standpunkt og eksamener med mer kan finnes der, i tillegg til en vurdering av resultatene og tiltak knyttet til resultatene. Flere av resultatene, særlig knyttet til nasjonale prøver og deler av elevundersøkelsen er langt svakere enn man skal forvente, og det kreves omfattende tiltak for å snu disse. Dette er de viktigste tiltakene knyttet til de faglige resultatene: Elevundersøkelsen 1. Bjugn kommune skal bruke Olweus-programmet for å redusere forekomsten av mobbing, og ha et godt system for oppfølging av mobbing. Det skal også være et sterkere trykk på det forebyggende arbeidet generelt. Skolene skal ha nøkkelpersoner for Olweus-programmet, og sørge for at alle ansatte ved skolen får nødvendig opplæring i arbeidet mot mobbing. Skolenes ledelse skal sikre at arbeidet i forbindelse med Olweus-programmet gjennomføres. Skolene i Bjugn skal til enhver tid være sertifisert i Olweus-programmet. 2. Grunnskolene skal fortsette arbeidet med relasjonene mellom lærer og elev, spesielt med fokus på klasseledelse. Skolene skal delta i lærende nettverk på Fosen og i relasjonsprosjektet med NTNU/Drugli. Disse prosjektene vil bidra til å bedre elevenes opplevelse av mangel på arbeidsro og gi økt forståelse for skolens formål. 3. Prosjektet «Vurdering for læring» skal videreføres, implementeres og gi endret praksis i klasserommet. 4. Skolene i Bjugn skal utvikle en sosial læreplan. Denne skal ferdigstilles i løpet av 2018 i samarbeid med kommunalt forebyggende team (KFT). 5. Hele kommunen skal implementere systemene knyttet til nytt kapittel 9A i opplæringsloven. 6. Kommunen skal gjennomføre Ungdataundersøkelsen i 2018 blant annet for å få bedre innsikt i hvordan elevene opplever mestring og forholdet med skole, hjem og fritid. Nasjonale prøver 7. Grunnskolene skal ha en strukturert innhenting av kunnskap om elevenes kompetanse, særlig på leseferdighet. Denne kunnskapen skal organiseres på en måte som sikrer at nødvendige tiltak settes inn når den enkelte elev har behov for det. 8. Grunnskolene skal følge opp planene i «Her er ordene våre» om grunnleggende norskopplæring. Planen skal revideres i løpet av skoleåret 2017/18 i samarbeid med PPT. 9. Ressursen til tidlig innsats skal i hovedsak brukes til leseopplæring for å sikre at flere utvikler god lesekompetanse. 8

9 10. Skolene skal bli flinkere til å tilpasse opplæringen også til flinke lesere. Leseveilederne skal få en sterkere rolle i arbeidet. Skolene skal jobbe med lesing i alle fag. 11. Skolene må utvikle et bedre system for forberedelse, gjennomføring og etterarbeid i forbindelse med nasjonale prøver. Skolene skal analysere resultatene og sette inn nødvendige tiltak for å få bedre resultater. Lærerne skal videreutvikle kompetansen på analyse av resultatene på nasjonale prøver hos den enkelte elev. 12. Alle lærere i småskolen skal ta den nasjonale prøven for 5.trinn for å øke kunnskapen om prøveform og innhold. Alle lærere på mellomtrinnet skal ta den nasjonale prøven for ungdomstrinnet for å øke kunnskapen om prøveform og innhold. 13. Kommunen må i sitt rekrutterings- og kompetanseutviklingsarbeid øke kompetansen på begynneropplæring i regning. 14. Skolene skal lage en lokal plan for kompetanseforventninger på hvert trinn. 15. Skolene skal analysere resultatene og sette inn nødvendige tiltak for å få bedre resultater. Blant annet sikring av de grunnleggende ferdigheter i regning. Eksamen og standpunkt 16. Prosjektet «Vurdering for læring» omhandler i stor grad vurderingspraksis. Dette prosjektet vil derfor bedre situasjonen rundt sprik mellom standpunkt og eksamenskarakterer. 17. Det skal arrangeres en fagdag om vurderingspraksis for ungdomsskolelærerne. 18. Karakterer er sluttvurderingen av det utbyttet elevene har hatt av hele grunnskolen og resultatene er derfor et produkt av de andre tiltakene vi setter inn i skolen. Tiltaket vil derfor være å bedre den generelle opplæringen på alle trinn. Overordnede anbefalinger videre 1. Oppvekstsjefen skal lage en plan for styringsdialog og kvalitetsutvikling i grunnskolen. Denne planen skal inneholde blant annet årshjul og struktur for rapportering og resultatoppfølging, både for administrativ og politisk behandling. Planen skal ha konkrete punkter for når og hvordan oppvekstledelsen skal behandle resultatene skolene oppnår, og om hvordan dialogen med hovedutvalg for helse og oppvekst, og kommunestyre skal skje. 2. Skolen skal videreutvikle en felles kultur for kunnskapsdeling og holdning til ny informasjon. Kunnskapstørst og kunnskapsdeling må anerkjennes og belønnes. 3. Vi skal videreutvikle Bjugnmodellen for en lærende organisasjon i skolen, tuftet på faglige anbefalinger og forskning. Skolene skal utvikle systematiske læringssamtaler mellom nærmeste leder og den enkelte ansatte som en systematisk, felles didaktisk refleksjon, hvor man drøfter læring- og utviklingsmål for den enkelte. Målet er å skape 9

10 indre motivasjon, mestringsopplevelser og stadig nye læringsmål for den ansatte, men som også realiserer organisatoriske mål for skolen. 4. «Vurdering for læring» skal fortsatt være det viktigste prosjektet skolene jobber med det neste året, da dette prosjektet ivaretar svært mange av de utfordringene skolene står ovenfor. 5. Lærerne må ta ansvar for omsorg og kvaliteten på relasjonene med elevene. Dette vil fremme god og effektiv læring. Skolene skal gjennom egne og regionale prosjekter utvikle den gode relasjonen mellom lærer og elev. God kvalitet på lærer-elev-relasjonen synes i seg selv å være et forhold som virker inn på elevenes faglige nivå, samt sosiale og atferdsmessige fungering på kort og lang sikt i skolen May Britt Drugli (Les hele Artikkelen) 6. Skolene i Bjugn skal fortsette og intensivere det arbeidet som er i gang i forbindelse med veiledet lesing. 7. Det er nødvendig med en satsing på faget matematikk og regning som grunnleggende ferdighet. 8. Grunnskolene skal videreutvikle rekrutterings- og kompetanseutviklingsarbeidet i skolene slik at skolene sikres riktig kompetanse i hele organisasjonen. Dette skal være på plass innen skolestart høsten

11 Måleskjema 2018 Tjeneste: Kvalitetssikre tjenestene Det skal utvikles en plan for styringsdialog og kvalitetsutvikling i grunnskolene. Hvordan bedre resultatene på Nasjonale prøver? Elevprestasjonene må bli bedre og mer stabile. Analysekunnskap Bedre de ansattes kompetanse i analyse av kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Struktur Strukturere resultatene på kartlegginger for den enkelte elev slik at alle elever får utnyttet sine evner på best mulig måte. Fokus på lesing Prioritere lesing i hele skoleløpet for å sikre grunnleggende ferdighet. Hvordan fremme og styrke et godt skolemiljø? Skolene har valgt 3 områder som er del av skolens generelle forebyggende arbeid og i tråd med Olweus-programmet. Inspeksjon: Definisjon av begrepet, innhold, organisering, voksenrollen, ny tittel på oppgaven Matstunda: Definisjon av begrepet, organisering, voksenrollen, aktiviteter Elevrådets rolle: Formål og oppgaver, organisering, veiledning og oppfølging, aktiviteter Arbeidsmiljø: Hvordan sikre trygge arbeidstakere og legge til rette for trivsel og motivasjon gjennom medbestemmelse? Skolene har valgt å fokusere på arbeidet rundt nærvær og oppfølging av sykemeldte, samt bruken av medarbeider/utviklingssamtalen som styringsverktøy. Oppfølging av sykemeldte Øke nærværet gjennom bedret kvalitet i oppfølgingen av sykemeldte. Kompetanseheving blant personale med personalansvar Medarbeider/utviklingssamtaler Utprøving og evaluering av rammeplanen for medarbeidersamtalen i tråd med Bjugnmodellen Hvordan måle/ datakilde Styringsdialog Lederavtaler Politikerdialog Nasjonale prøver Elevsamtaler Kartleggingsprøver Utviklingssamtaler Olweusundersøkelsen Olweus-møter Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Antall 9A-saker Klassemøte Utviklingssamtalen Elevsamtalen Personalmøter Elevrådets tilbakemeldinger Ståstedsanalysen Medarbeidersamtalen Tillitsvalgte Verneombudet Plangruppa/ utviklingsteam Færre og kortere sykemeldingsperioder Fra 100% til graderte sykemeldinger. Endret vikarbehov 2018 Planen skal være tatt i bruk Færre elever mobbet. Sertifisering av alle skoler i Olweusprogrammet. Bedre opplevd elevmedbestemmelse. Større nærvær. En plan for utviklingssamtaler er tatt i bruk. 11

12 Kunnskap: Hvordan bruke målformuleringer og språket for å tydeliggjøre og styrke læring? Skolen er midt i utviklingsløpet innen Vurdering for læring. Endring av praksis er i ferd med å skje og det forventes at alle øver på VFLs prinsipper og at de blir implementert i løpet av skoleåret Vurdering for læring Skolens bevegelse fra aktivitetsmål til læringsmål. Målformuleringer på arbeidsplaner og for timen. Elevenes opplevelser av endringer i undervisningen i kjølevannet av VFL. Budsjettdisiplin: Hvordan forvalte skolens økonomiske ramme som et styringsverktøy? Skolene har stramme økonomiske rammer og det er viktig at ledelsen er bevisst at de disponeringer som gjøres fremmer ønsket formål. Spesialundervisning Styrking av kontaktlærere på trinnene for å ivareta elever med særskilte behov best mulig i gruppefelleskapet. Styrking av kontaktlærere for å sikre mer robuste trinn. Ukeplaner Periodeplaner Halv og årsplaner Utviklingssamtalen Halvårsvurderinger Elevundersøkelsen Kartleggingstester Elevsamtalen Utviklingssamtalen Elevundersøkelsen Ståstedsanalysen Fagmøter med andre instanser Bedre tilbakemelding i elevundersøkelsen knyttet til VFL Større integrering av alle elever. 12