Interne prosesser fram mot samlokalisering

Transkript

1 Til Styret ved KHiB Interne prosesser fram mot samlokalisering Dersom byggesaken utvikler seg etter den raskest mulige framdriftsplanen, er det mulig at nybygget er klart til innflytting sommeren I høst vedtok styret ny strategiplan, og dens innhold bør legges til grunn for tenkingen om kunsthøgskolens interne prosesser fram mot samlokalisering. I det nedenstående vil en kjenne igjen formuleringene hentet fra denne planen. en ledende arena for nytenkning Nybygget vil innebære nye former for samhandling og større grad av sambruk av skolens ressurser. Der en i dag har dekket vesentlige behov i hver sine bygg, vil nybygget utfordre skolens studenter og stab til å tilpasse undervisningsopplegg og arealbehov til hverandre. Det vil være nyttig for både utdanning og institusjon om en prosess for å legge grunnlaget for slik samhandling starter allerede nå. Og om dette lykkes, vil en ha en organisasjon som gleder seg til de fysiske rammeverkene samsvarer med måten man arbeider på. akkreditert som vitenskapelig høgskole I forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten 1 under avsnittet om akkreditering som vitenskapelig høyskole står det at Institusjonen skal ha stabil forsknings- og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet av høy kvalitet relatert til sine fagområder. Dette punktet skiller seg fra kravene til en ordinær høyskole ved at aktiviteten skal være stabil, og den kan tolkes til å skulle gjelde alle fagområder institusjonen befatter seg med. Dette igjen har både med faktisk aktivitet i bygget å gjøre, og hvordan denne aktiviteten er organisert. Dersom Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning løftes opp og fram, bør dette synliggjøres i arealdisponering og hvordan en er organisert i nybygget. Foreløpig er forskningsdelen av vår virksomhet lite synliggjort. I tiden framover kan dette artikuleres og synliggjøres selv i de lokalene vi har, men aller viktigst vil kanskje være å formulere slike tanker før detaljprosjekteringsfasen av nybygget kommer over oss. Et navnevalg med utgangspunkt i de felt en befatter seg med av Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning kan til og med bli førende for navnesetting og identifisering av de forskjellige etasjer, verksteder og arealer i bygget. initiativrike og innovative, og fremmer kritisk refleksjon I denne prosessen, kommer en omfattende fase med spesifisering av ulike utstyrbehov. Sett i lys av avsnittene over, kan utstyrslisten komme til å endre seg i forhold til en ønskeliste utformet etter dagens konkrete behov. En anbefaler derfor en mental øvelse i forkant av å utarbeide utstyrslister. Utstyrsplanleggingen kan bidra til et komplett inventarregister for institusjonen, og være til nytte også etter flytting. For vår virksomhet vil godt utstyr være like viktig som et godt bygg, og muligheten for nærmest total fornying vil ikke komme igjen i overskuelig tid. Et høyt presisjonsnivå i beskrivelsen er vesentlig for at utstyret skal samsvare med behovene. 1 Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften) Vedtatt av NOKUT 27. januar 2011 ( Bygg forprosjekt des side 1

2 KHiB bør søke midler til å sette slike prosesser i gang uavhengig av om byggesaken kommer inn på neste statsbudsjett. optimale muligheter for å arbeide på tvers av medier og fagfelt En god referansegruppe bør ha tid satt av til å delta i de prosesser som skal gjennomføres relatert til nybygget. Det kan også være behov for en intern, åpen kommunikasjonskanal der løpende informasjon og diskusjon om prosjektet er tilgjengelig og akkumuleres. Slike verktøy kan bidra til en felles oppfatning av prosjektets mål, og kan stimulere til tankeprosesser som går på tvers av fagfelt eller adresse i dagens bygningsmasse. En god samtenking på tvers av avdelingsstrukturen bør vies særlig oppmerksomhet. faglige resultater som grunnlag for videreutvikling av organisasjonskultur, institusjonsidentitet og profilering Det er ikke utenkelig at både undervisningsopplegg og utviklingsarbeid kan stimuleres til å relatere seg til nybygget. En kan tenke konkret omkring innredning, skilting, organisering av verksteder og rombruk eller en kan tenke mer konseptuelt i retning av helt nye opplegg for læring, bruk av intern kompetanse eller utviklingsprosjekter. De erfaringene en gjør seg i samband med sammenslåingen til én kunstavdeling vil være viktige som bakgrunn for samlokaliseringen. Bergen, Per Aarvik Prosjektkoordinator Brukermedvirkning byggesaken Bygg forprosjekt des side 2

3 KHiB nybygg overordnet kommentar til forprosjekt 2011 Innledning Kunsthøgskolen har deltatt i utviklingen av forprosjektet høsten 2011 og ser positivt på endringer som er gjort i denne fasen. KHiB bemerker at mange av brukers kommentarer i høstens prosess er imøtekommet. KHiB mener at vi med videre justeringer i detaljprosjektet kan få et funksjonelt, kompakt og intelligent bygg, og anser dette som et signalbygg som ivaretar mange av de opprinnelige verdier fra arkitektkonkurransen. Prosjektmål og programkrav i henhold til kunsthøgskolens strategiplan Mens arbeidet med forprosjektet har pågått høsten 2011, har KHiBs styre vedtatt ny strategiplan for institusjonen for Dagens virksomhetsmål fra Kunnskapsdepartementet har vært førende for strategiplanens utforming. Internt ved KHiB må det gjennom 2012 gjennomføres flere prosesser og analyser som tydeliggjør hvordan nybyggets utforming vil innvirke på organisasjonen og bidra til måloppnåelse i henhold til strategiplanen. Hvordan kan byggets potensiale får maksimal uttelling? Dette handler dels om hvordan KHiB skal organisere seg i bygget, og prosessen kan føre til behov for mindre justeringer av enkelte rom og funksjoner innenfor de rammene som forprosjektet har satt er nå sannsynlig tidspunkt for innflytting i nytt bygg. I strategiplanen sies blant annet dette: I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling like viktig i arbeidet vårt. er vi akkreditert som vitenskapelig høgskole. er vi fortsatt en selvstendig institusjon som samarbeider med relevante partnere om kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning, undervisning og forvaltning. Prosjektmålene (gjengitt i forprosjekt D1-1) er definert fra KD og Statsbygg. Disse virker utdatert ved at ikke kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning omtales, bare utdanning. Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning er prioritert i bygget ved at betydelige arealer er satt av til arbeidsplass for faglig ansatte, men dette reflekteres ikke i målformuleringene. KHiB ønsker tillegg under Effektmål som reflekterer dagens strategi se dokumentasjonen D1-1. Kunsthøgskolen vil i 2012 ha omkring 330 studenter og institusjonen ønsker å utvikle flere studieprogrammer, mens byggeprogrammet er dimensjonert for 300. Kunsthøgskolen aksepterer at nybygget baserer seg på et eldre tallgrunnlag for virksomheten og en begrenset økonomisk ramme, men ønsker at vår holdning til dimensjoneringen uttrykkes gjennom en reformulering av effektmålene som samsvarer med den faktiske prosessen. KHiB ser det som positivt at byggets plassering gir mulighet for et framtidig byggetrinn 2 innen egen tomt, og ser det som nødvendig at dette utredes videre så snart som mulig, sett i sammenheng med mulig utvidelse på tilgrensende eiendommer. En anbefaler Statsbygg om å søke å erhverve nabotomten med tanke på dette formålet. Bygg forprosjekt des side 1

4 Interiør Kunsthøgskolen ønsker å starte arbeidet med utredning av utstyr og innredning i løpet av For KHiBs faglige virksomhet vil kvaliteten i dette arbeidet være helt avgjørende, og vi må sikre at vi har tid til gode prosesser. Vi ser det som viktig at diskusjonen som Statsbygg foreslår i ved D4 Bygg og brukerutstyr tas tidlig i prosessen. Forprosjektet beskriver gulv, vegg og himling. I detaljeringen av dette må vi ha inn relevant fagkompetanse somkan se interiør i sammenheng med arkitekturen. Kunst i offentlig rom Utvalg for planlegging av kunstprosjekter i KOROs regi ble tidligere etablert, men har ikke vært i virksomhet i de siste årene. Utvalget bør aktiveres igjen så snart som mulig slik at innspill herfra kan integreres i byggets totale uttrykk før detaljprosjektering er ferdigstilt. De vedlagte innspillene skal behandles av kunsthøgskolen styre den 10. januar 2012, og de bringes derfor inn med dette forbeholdet. Bergen Paula Crabtree Cecilie Ohm Rektor Høgskoledirektør Bygg forprosjekt des side 2

5 Snitt A-A Snitt B-B A A F F Tekniske rom 50 m² Gipsverksted I 60 m² Sveis/slip/sand-glassblåsing 52 m² Sponavsug 41 m² Økonomiarkiv 18 m² Trykksakarkiv 18 m² Personalarkiv 5 m² Ovnsrom gass 32 m² Fjernarkiv 13 m² Driftslager 12 m² Mellomlager 17 m² Utstyrsbod 40 m² D C Snitt D-D A Snitt C-C A C+ 2,95m. Rist Hovedinngang Auditorium 262 m² Prosjekthall m² C+ 3,0m. Rennesluk mot sluk Port stollager 23 m² vareheis 13 m² Møterom drift 15 m² Dusj 2 m² C+ 3,0m. Korridor 58 m² Verksted 66 m² Studentarbeidsplasser 43 m² Rennesluk mot sluk Fellesverksted 156 m² Toaletter 5 m² Toalett 2 m² Studentarbeidsplasser 33 m² Driftverkst SB & KHiB 34 m² Avfallsrom 25 m² Trapperom 20 m² Råvarelager 30 m² C+ 2,95m. Rist Rist Rist Ovnsrom I 65 m² Lab glasur/silketr-keram 50 m² Trapp 1 Øyeskyller Tørkerom 30 m² Verksm fellesv/keramikk 17 m² Lager halvfabrikata 21 m² Korridor 287 m² Maskinverksted metall 109 m² Benkeverksted metall 47 m² VERKSTEDSGÅRD Prosjekthall 3 58 m² Verksm tre/metall 18 m² Maskinverksted tre 180 m² Benkeverksted tre 86 m² Studentarbeidsplasser 56 m² mot sluk Rennesluk Øyeskyller Garderobe 13 m² Garderobe 11 m² Tele/datarom, Teknisk rom 9 m² Rengjøringssentral 34 m² Råvarelager Tre 65 m² Råvarelager Metall 51 m² Garderobe 13 m² Garderobe 12 m² Avdunsting 36 m² Lakk/blanderom 27 m² Pusserom 26 m² Eksperimentverksted 55 m² ELskap Løftebord Trapperom 20 m² C+ 3,0m. personheis 5 m² Trapp 2 Teknisk rom 910m2 C+ 1,0m. Luftinntak C D Snitt D-D A Snitt C-C A Rev Endring Utført Kontr. Ansv. Dato SB Tegningsnummer Kompleksnr. Byggnr. Etasje Fag Systemkode Type tegn. Løpenr. Prosj. fase Rev. Status ARK : RIB : RIV : RIE : Projektnr. for prosjekterende/lev A G PGK : RIBr : RIG : RIA: Snøhetta Oslo AS Astrid Renata Van Veen SWECO NORGE AS Johanna Håheim Lothe SWECO NORGE AS Elisabeth Baird SWECO NORGE AS Johannes Øverland SWECO NORGE AS Bjørn Fløgstad SWECO NORGE AS Alexander H. Piroud Multiconsult Ingrid Holst astrid@snohetta.com johanna.haheim.lothe@sweco.no TELEFON: LARK : Snøhetta Oslo AS Jenny B. Osuldsen jenny@snohetta.com SWECO NORGE AS Johanna Lohne Rognved Lokaliseringsfigur: elisabeth.baird@sweco.no johannes.overland@sweco.no bjorn.flogstad@sweco.no alexander.piroud@sweco.no johanna.lohne.rognved@sweco.no ingrid.holst@multiconsult.no N Prosjektrom 2 34 m² Prosjektlager 31 m² B Sittebenk B A Resepsjonsdisk Foajé 145 m² EL- skap Rekvisittlager 26 m² Rekvisittlager 12 m² Sentrallager 99 m² UP Rampe 1 Hovedresepsjon 16 m² Amfitrapp Studenteksped. 17 m² 2 Besøksgarderobe 14 m² Stillerom 6 m² Hvilerom 6 m² 3 personheis 5 m² Toalett HC 8 m² C+ 3,0m. Sittebenker Snitt A-A A Trapperom 16 m² Trapp C+ 3,0m Transformator/tavlerom 36 m² C+ 4,5m. Teknisk rom C+ 1,0m. 6 Snitt B-B A Teknisk rom C+ 1,0m. Kulvert for utskifting av ventilasjonsanlegg 10 A Fase: Tittel: FORPROSJEKT STATSBYGG KHiB - Kunsthøgskolen i Bergen 20 PLANER Plan 01 - Oversiktsplan SB Tegningsnummer Kompleksnr. Byggnr. Etasje Fag Systemkode Type tegn. Løpenr. Prosj. fase Rev. Status PROSJEKTNR. SB: Godkjent - Sign. Filnavn Dato Kontroll prosjekt. Målestokk Sign. FK Kontroll ARVV 01- A dwg :200 Kontroll utførende Kontroll Projektnr. for prosjekterende/lev A G

6 1 Deltakerne i A 1 B2-2 Korrektur brukergruppen Korrektur: Høgskoledirektør Cecilie Ohm, Økonomisjef Øivind Skaar 2 Endringer fra Skisseprosjekt Gml txt: Programmet fra 2003 har blitt gjennomgått på nytt og huset og prosjektet har nå funnet en form som er i tråd med de programkrav som Kunsthøgskolen anno 2011 har. Ny txt: Programmet for 2003 har blitt gjennomgått på nytt, og kunsthøgskolens programkrav er blitt revidert i forhold til departementets nåværende rammer for prosjektet A 1 C2-2, D1-1 siste avsn. Korrektur 3 Effektmål Legge til flg punkter under overskriften "Effektmål": Gi rom for A 1 D1-1 Korrektur/Vedlegg kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning av høy kvalitet. Styrke Kunsthøgskolens åpne og utadvendte faglige virksomhet. 4 Plassgulvet Drøfte utforming i detaljprosjekt B 1 D1-13 innrammet av stålvinkler 5 Stålrampe Hvordan blir denne å gå på når det er klassisk, Bergens slapseføre? B 1 D Verkstedterrassene...soner med tredekker med integrerte benker og i tillegg er det plantet A 1 D1-15 sedumvegetasjon på deler av taket Ettersom dette er en arbeidsterasse, bør en være forsiktig med å introdusere for mange elementer og faste installasjoner på terrassetaket. 7 Minikjøkken Setningen "Minikjøkken ved vareheis har sorteringsstasjon for resirkulering av avfall" kan strykes i dette avsnittet. Vi bør ha sorteringsstasjoner spredt over hele bygget, også ved alle minikjøkken. B 1 D1-22 Korrektur 8 Akustikk Generell gjennomgang av akustiske krav/soneinndeling jfr skisser fra ARK, med tanke på forenkling og kostnadsreduksjon. A 1 D1-23 Page 1 of 20

7 9 Innervegger Innledende avsnitt D1-32, D2-9 Innervegger: Kunthøyskolen vil utføre A 1 D1-32, D2-9 Korrektur undervisning......særskilt i forhold til bestandighet av gulv, himlinger og vegger. Ny txt: Virksomheten til faglig ansatte og studenter ved kunsthøgskolen innebærer fysisk og digital verkstedproduksjon så vel som samtaler, forelesninger, visninger, seminarer med mer. Verkstedene dekker et stort spenn - våte, tørre, støvende og støyende. Dette gir helt spesielle utfordringer, særskilt i forhold til bestandighet av gulv, himlinger og vegger. 10 Flytende tregulv.2 av de større prosjektrommene på plan 1 Ny txt: 2 av de større B 1 D1-36 Korrektur prosjektrommene på plan mot sluk Konseptet med en randsone med fall kombinert med flatt gulv bifalles A 1 D1-38 av bruker for en del verksteder. For mindre laboratorier kan dette imidlertid være uhensiktsmessig og fordyrende. Spesifikasjoner på de enkelte rom er lagt inn i drofus. Detaljer foreslås verifisert i detaljprosjekt 12 Intern akse Intern akse Institusjonen funnet sin organisering i form av viktige A 1 D1-4 Korrektur utvendige Ny txt: Institusjonen har funnet sin organisering i form av viktige utvendige 13 Generell fasade Sitteplasser under overheng i fasader er et populært tilholdssted for fugler i Bergensområdet. Dette må det tas hensyn til i planlegging av sprang i fasaderplater - særskilt under karnappene. B 1 D1-48 Page 2 of 20

8 14 Vinduer og innenforliggende rom Valg av vinduer innen beskrevet typologi og deres plassering i de enkelte rom mot fasaden, må detaljeres i samråd med bruker ut fra de ulike behov i disse rommene. For de store fellesarealene (studentarbeidsplasser, storkontor) må plassering av ytre vinduer ses i sammenheng med planer om indre skillevegger: hvordan en kan oppnå best mulig distribusjon av lys innover i rommet. Vinduenes funksjon som del av mønstring i fasade gripes an etter denne gjennomgangen. A 1 D Fasader i Prosjekthall - fasader i atrier 16 Innvendig veggoverflate Bruk av rastrert effekt i glassfasader mot Prosjekthall bør utredes nærmere i detaljprosjekt. OSB-plater med 6mm gips. Må avklares om det er egnet overflate. Det må vurderes om gips er et for hardt overflatemateriale. 17 Gulv Behov for justering/detaljering av gulvoverflater i de enkelte rom. Gulvoverflater i grove verksteder; avklares for det enkelte verksted 18 Sisterner En foreslår bruk av ventilerte innbyggingssisterner. Slike høyner brukskvaliteten betraktelig uten særskilt kostnadsøkning. (Leverandør eks TECE, Geberit) Fast inventar garderobe 20 Kledning i prosjekthall Solavskjerming overlys på Plan 4 22 Black Out avblending A 1 D1-60 A 1 D2-15 A 1 D2-16, 18 B 1 D2-24 Brukerønske Antall garderobeskap må gjennomgås med bruker B 1 D2-24 Detaljering av prosjekthallen må sluttføres i samarbeid med bruker A 1 D2-6 I skyet vær vil overlys over studentarbeidsplasser på plan 4 fungere utmerket. I direkte sol, bør disse kunne blendes/solskjermes Omfatter avblending i auditoriet samt noen prosjektrom. Ny txt: Omfatter avblending i auditoriet, seminarrom og prosjektrom A 1 D2-8 A 1 D2-8 Korrektur Page 3 of 20

9 23 39 Spesialavsug...at løsningene vedrørende vifteplassering og avkast for A 1 G1-6 Korrektur spesialventilasjon ikke er bearbeidet ferdig i denne fasen og bør ha stort fokus i detaljprosjektet. Ny txt:...vedrørende vifteplassering, kapasiteter, samtidighet og avkast Ventilasjon Konklusjon: Det er her tatt i betraktning at 17 % av elevene har bærbar B 1 G1-6 Korrektur Auditorium PC. Ny txt: Det er her tatt i betraktning at 17% av studentene har bærbar PC Spesialavsug Dimensjonering av luftmengder for: Sponavsug, ventilerte kjemiskap, punktavsug i verksteder og laboratorier må vies stor oppmerksomhet i detaljprosjekt. Feildimensjonering i den ene eller den andre retningen er kostbart å rette opp i etter installering. Jfr nybygg for Kunsthøgskolen i Oslo. 26 Luftmengder Prosjektrom Person (Aktivitet: normalt kontorarbeid 1,2 met) For bruker kan det virke som om aktivitet i prosjektrom kan være underestimert. En foreslår en kvalitetsssikring av krav til luftmengder i detaljprosjekt. Generelt kan sies at bruker ønsker størst mulig fleksibilitet mht ventilasjon i rom, ettersom bruken av et bestemt rom må kunne endres. A 1 G1-6, G2-3, G4-1, G4-2, G4-3, G5-6 A 1 G er målt til ca m2 (Dette er inkludert verkstedgården ) Ny A 1 G5-1 Korrektur txt: Dette er inkludert verkstedene i verkstedgården 28 Netto energibehov Det totale netto energibehov for kunsthøgskolen blir dermed A 1 G5-6 Korrektur litt voldsomt? kwh/m2 pr. år. Ny txt: kwh pr år. 29 Prosjekthall Bruker vil bemerke: En temperatur på 8 grader i Prosjekthall 1 i kaldt A 1 G5-7 Kommentar FP klimasimulering vintervær vil vanskeliggjøre programmert aktivitet. 30 Ekstra kjøling videostudio Klimasimulering bør foretas for videostudio. Avhengig av lysutstyr er dette rom som vanligvis har behov for ekstra kjøling - eventuelt i intervaller. A 1 G6-1 Page 4 of 20

10 31 Ekstra kjøling Klimasimulering bør foretas for 2 st datalab plan 4? Her er beregnet B 1 G6-1 datalab datalabber med 25 arbeidsstasjoner. 32 Gulvvarme Det bør i dokumentasjonen skilles mellom elektrisk gulvvarme og vannbåren gulvvarme. Med fjernvarmeanlegg fra BKK, mulige alternative energikilder etc, vil vann som varmebærer gi en svært god fleksibilitet og være miljømessig framtidsrettet. Ettersom bygget i sin helhet har fått gulv som det ikke kan spikres i, faller dette argumentet bort for ikke å ta med eksempelvis vannbåren varme som et godt oppvarmingsalternativ. Gulvvarme er komfortmessig en god løsning som gjør det mulig å bruke lave temperaturer i varmeanlegget. Vi foreslår å stryke setningen: Byggets røffe bruk der også gulvet skal kunne spikres i gjør at bruk av gulvvarme blir lite uaktuelt. A 1 G7-1 Kommentar FP 33 Sekundærutskilling Slamutskiller for å fange opp restpartikler fra slamutskillere i verksteder: Det understrekes at slam fra keramikkverksteder og gipsverksteder i det vesentlig må fanges opp i lokale slukrister med sedimenteringskar. Partiklene er tunge og finkornige og sedimenteres til en hard masse. De ikke lar seg neppe suge opp med slamsuger. 34 Lyskilder, takskinner I enkelte prosjektrom og studio blir det lagt opp til strømskinner med mulighet for montasje av spotlights. Fra brukers side er det et klart ønske at alle prosjektrom skal ha takskinner forberedt for spotlights i tillegg til ordinær rombelysning. A 1 G8-1 Kommentar FP A 1 H1-19 Kommentar FP Page 5 of 20

11 35 Lyskilder Studio Dersom bordlampe velges bort, må det benyttes bredere armaturer A 1 H1-19 Kommentar FP med høyere effekt I likhet med de fleste rom i bygget, vil studioer og atelierer kunne benyttes til fagstab med vekslende behov. Det virker underlig å skulle måtte bytte armaturer dersom vedkommende velger vekk en bordlampe. 36 Lyskilder verksteder I verksteder benyttes utenpålagte lysrørarmaturer, nedhengt i A 1 H1-19 Kommentar FP armaturskinne med reflektor I verksteder med særskilt støvende virksomhet bør en unngå alle potensielt støvsamlende flater, og vurdere om armaturer etc skal festes i dekke/evt himling. 37 Opptattsignal Det er neppe bruk for sentral oversikt over opptattsignal i mørkerom, lydstudio eller eksponeringsrom. Beskrivelsen justeres i detaljprosjekt B 1 H Kommentar FP 38 Adgangskontroll og låser 39 Lydanlegg auditorium 40 Stikk for data og telefoni Bruker ønsker å få vurdert adgangskontroll på de fleste dører i bygget. Kostnad utredes i detaljprosjekt. Sammen med kort-bryter til farlige maskiner eller maskiner med autorisasjonskrav vil dette øke byggets mulighet for god fleksibilitet. Bruker har et klart ønske om å komme bort fra låssystem med nøkler og sylinderlåser. Bruker har signalisert at auditorium ønskes med foldevegg for å kunne utnytte arealet bedre. Dette har betydning for evt utforming av lydanlegg, og bør sees i sammenheng. Mulige løsninger utredes i detaljprosjekt Forslag å gi rom for deling av periferiutstyr i landskap for faste medarbeidere ved noe økt antall uttak RJ45 stikk A 1 H , H4-21 Kommentar FP B 1 H1-27 Kommentar FP A 1 H1-7 Page 6 of 20

12 41 Dagslysberegninger Ettersom det er programmert undervisningsrom, prosjektrom og A 1 H2-2 Kommentar FP verksteder under Prosjekthall 2, vil det være av stor interesse for bruker at dagslys-simuleringer blir gjort så tidlig som mulig, slik at eventuelle justeringer kan foretas. Dette er et felt som deler av organisasjonen har bekymringer omkring. 42 Avfallshåndtering sponavsug Sponavsug for tre og metall driftes ved henting/tømming av kontainer etter faste rutiner Ny txt ; Sponavsug for tre driftes ved henting/tømming av kontainer (Metallspon går ikke i dette avsuget.) A 1 K1-1 Korrektur 43 Avfallshåndtering kafeteria Den foreslåtte løsningen virker ikke optimal, uten at bruker har konkrete forslag til en bedre løsning. 44 Avfallshåndtering Direkte avløp til oppsamlingstanker for brukte kjemikalier fra foto, må speisalavfall ha to separate løp og beholdere. Framkallingsvæske og mørkerom foto fikseringsvæske skal ikke blandes Deling av auditorium ARK Ekstra sluse, skillevegg inkl oppheng, Auditorium, nedforet skjørt(?) Auditoriet deles med akustisk foldevegg. En lydsluse Opsjonsliste innføres ,- Økt fleksibilitet. Usikkert om bruker har behov for dette. Deling av auditorium. Bruksverdien av auditorium vil øke dersom det er mulig å dele i to mindre saler. 46 Bafler Verkstedene har svært forskjellig typer svevestøv; Gipsstøv, leirestøv, pussestøv tre, sand, metallstøv, tekstilfibre. Dette må tas hensyn til i valg av materiale i bafler med hensyn på tørr/våt rengjøring. B 1 K1-2 A 1 K1-2 Kommentar FP A 1 M6-1 Kommentar FP A 1 S2-19 Page 7 of 20

13 47 Løse/Faste stoler i auditorium For KhiB blir det løse stoler pga- ønsket om flatt gulv og mulighet for å dele av rommet med foldedør til 2 mindre rom - hvor havner stolene da? Med løse stoler i auditoriet, vil disse måtte være stablestoler for å kunne settes på stollager når de ikke er i bruk i auditoriet. 2 D Minikjøkken Bruker må avklare behov for rørføringer og avtrekk til disse A 2 D Akustikk Redusere krav til demping mellom faglige A 2 J-7 Brukerkrav arbeidsrom/undervisningsrom (Plan 3 og 4) fra 48 db til 44dB for å redusere kostnad og øke mulig fleksibilitet Bedre plassutnyttelse i garderobeanlegg. Redusere antall dører mot A 4 20 Planer Garderobeanlegg plan 1 korridor. Plassering foreslås nærmere inngansparti. Plan Verksted Ikke fast vegg mot studentarbeidsplasser. PVC-gardin el.l. A 4 20 PLANER Plan Verkstedet mangler tørkerom. B 4 20 PLANER Gipsverksted Plan Ovnsrom I Bruker ønsker dobbeldør mot korridor vest B 4 20 PLANER Plan , Råvarelager Justering av plassering / Lager metall må ligge i tilknytning til metallverksted B 4 20 PLANER Plan 01 Justering, Fellesverksted Navneendring til "Treverksted" - Verkstedet flyttes bakover i bygget B 4 20 Planer Plan Plan 1 Romplasseringer på plan 1 må justeres i hht personflyt mellom inngang, garderober, verksteder og vareheis. Planen må også justeres ihht arbeidsflyt og flyt av materialer, prosess på verksted, mellomlagring, sammenstillin og utstilling i prosjekthall 1 og 2. Må gjøres i samarbeid med arkitekt. Se tegning A 4 20 PLANER Plan 01 Forprosjekt? Page 8 of 20

14 57 Vaskestasjon i 3 Vaskestasjoner utenfor Prosjektrom , , på Plan A 4 20 PLANER Endring korridor 02 kan fjernes. Behovet kan betjenes av vasker på motsatt side av korridor. Plan Bruker ønsker glassfelt øverst i veggen inn mot B 4 20 PLANER Brukerønske Spesialtrykksal Fargeri/ Fargekjøkken for å gi lysinnslipp i disse rommene Fargeri Endring dører: Dobbeldør mot korridor erstattes av Enkeldør. A 4 20 PLANER Endring Fargeri Endring dører: Skyvedør til rom Spesialtrykksal fjernes. A 4 20 PLANER Endring Fargekjøkken Endring dører: Dobbeldør til korridor fjernes. A 4 20 PLANER Endring Stofftrykkverksted Endring dører: Dobbeldør mot korridor erstattes av enkeldør. Plasseres mot nord, inntil søyle, for å gi plass til rammevask som markert på tegning. Dør sentreres på vegg mot korridor. Det gir bedre plass til hyller i rommet Vasken flyttes så langt nord på veggen som mulig. Skyvedør til S Stofftrykkverksted settes inn så langt sør som mulig. A 4 20 PLANER Kjemikalielager A 4 20 PLANER A 4 20 PLANER Spesialverksted Lager Veggen mot silketrykk (utvasking, eksp og emu) trekkes ca en halv B 4 20 PLANER meter nord Kan døra flyttes helt ut til korridoren? B 4 20 PLANER Vevverksted Silketrykk Vegg mot emulsjonsrom justeres ca 10cm inn i emulsjonsrom for å få A 4 20 PLANER eksponering plass til vakumramme Fotostudio Bruker ønsker østvendt karnapp 3x3 m i hjørnet mot N/V. Fotostudio A 4 20 PLANER er ment brukt også som dagslysstudio. Ref drofus. Plan 04 Endring Justering, Justering, Justering, Justering, Brukerkrav Page 9 of 20

15 Rommet slås sammen med fotostudio - funksjon erstattes av A 4 20 PLANER Brukerkrav Modellgarderobe skjermbrett i tillegg til nærhet til garderober i korridor. Plan Fotostudio Dør til fotostudio flyttes mot nordvest slik at den flukter gangareal i korridor. A 4 20 PLANER Plan 04 Justering, 71 Ekstra energi pga I detaljprosjekt må en finne fram til pragmatiske og tilpassede G5-6 spesialavsug løsninger for dimensjonering, samtidighet og energioptimalisering av spesialavsug. Eksempel: Skal sponavsug med kapasitet på m3/h starte automatisk dersom en student benytter en enkelt mindre maskin, eller kan en finne løsninger som gjør systemet energieffektivt og dynamisk? 72 Adgangskontroll grupper I gruppeinndelingen må fagstab inn som egen gruppe, og ordet "elever" erstattes av Studenter. A H Sikkerhetssoner Sikkerhetssoner/Adgangskontroll: Soner er gjengitt på Tegninger 01 E , 02 E , 03 E , 04 E , 05 E , "Plan 1-5 Adgangskontroll og sikkerhet" må justeres i detaljprosjekt. Sonene stemmer ikke med praktisk virkelighet. A H4-18, Tegn Adgangkontr oll og Sikkerhet Page 10 of 20

16 5015 BERGEN Ksk len i Bergen P ) nrj// KUNNSKAPSDEPARTEMENT ()rg io (1)1:12 ( kh k Iap,d a-h It1(åls )11 l,s)boks 8119 I hp Akersg. I i postmottakkd.dcp.no I1IIon Ol li1iiig W.Wist I st (lis4 I-h-Iou () 91) t lilvirsitils- ug hoyskolravdeliiigii SiksIa1iandh r Kopi: Statsbygg 14AJu}.7/ /_/; Med hilsen behandlet prosjektet. I)ette er (len normale prosedyren for denne type byggeprosjekter. startbevilgning. 1)et foreligger ingen midler til videre prosjektering for Stortinget har I)etaljprosjekteringen av et prosjekt igangsettes først etter at Stortinget har gitt skal deretter gjennomføres en KS2 for prosjektets kostnadsramme kan godkjennes. Brevet viser til framdi-iftsplanen for forprosjektet som forutsetts avsluttet i mars Det Vi viser til brev av ang forprosjektet for nytt bygg for KhiB. Framdriftsplan for samlokalisering /EWW Deres ref Vår ref Dato DET KONGELIGE a_

17 k Vårref.:11/ /paa Bergen, N-0032 Oslo Postboks 8119 Dep. v/ Erik Blom Dahi Kunnskapsdepartementet Kunsthøgskoten Bergen I Bergen National Academy ofthe Ants C& fla6 www khh nn A: Strømgaten 1, 5015 bergen. NorwayT: F: E: D ib.no W: høgsko led irektør rektor Cecilie Ohm PaulaCrabtree C Ç 0L laboratorier er på sitt mest intense. på seinvinteren. Da er de midt i sine eksamensprosjekter, og utnyttelsen av verksteder og Det vil være svært uheldig, særskilt for avgangsstudentene dersom flytteprosjektet foregår innflytting i sommerhalvåret, og ikke slik planen viser nå innflytting midt i studieåret. For kunsthøgskolen sin del vil en framskyndelse av detaljprosjekteringen føre til mulig ikke minst til de foreslåtte løsninger innenfor kostnadsrammer og areal. dra nytte av dette kjennskapet til både kunsthøgskolens egenart og særskilte behov, og høynet kvalitet av prosjektet. Flere av deltakerne i forprosjektet har gjennom denne perioden fått prosjektet under huden, og en snarlig oppstart av detaljprosjekteringen vil Dette vil medføre en kontinuitet i prosessen, som vil kunne bidra til en tidsbesparelse og detaljprosjekteringen av bygget kan starte så snart kvalitetssikringen er gjort, i mars bevilgning til videre prosjektet i statsbudsjettet for 2012, ber en med dette om at i prosjektets fremdrift fra mars til eventuell bevilgning. Dette er uheldig. Sett i lys av en eventuell bevilgning i statsbudsjettet for Slik dette nå er planlagt blir det en stopp Det er lagt opp til at utforming av rammesøknad og detaljprosjektet settes i gang like etter til grunn at det ikke oppstår forsinkelser, og at prosjektet får tildeling over statsbudsjettet i de forskjellige fasene av prosjektet fram til ferd igstillelse av nyft bygg. Denne planen legger KHiB. I den forbindelse har kunsthøgskolen fått seg forelagt en foreløpig framdriftsplan for Vi viser til det pågående forprosjektet i regi av Statsbygg for planlegging av nytt bygg for Framdriftsplan samlokalisering Kunsthøgskolen i Bergen oo