PROSJEKTET KUNST-, OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN KORT ARKITEKTFAGLIG BESKRIVELSE

Transkript

1 PROSJEKTET KUNST-, OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN KORT ARKITEKTFAGLIG BESKRIVELSE Innledning Kunst- og designhøgskolen i Bergen er ledende innen kunstnerisk utviklingsarbeid og tilbyr høyeste utdanning i Norge innen kunst og design. Utdanningen på KHiB er basert på det fremste innen kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning og erfaringskunnskap. Gjennom en aktiv og synlig rolle formidles viktigheten og verdien av kunst og design i samfunnet. KHiB har to avdelinger: Avdeling for design og avdeling for kunst KHiB tilbyr treårige bachelorstudier og toårige masterstudier innen kunst og design og har stipendiater som er ansatt ved KHiB og er knyttet til Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Videre tilbys praktiskpedagogisk utdanning (PPU) som er en ettårig pedagogisk utdanning på fulltid for kunstnere og designere. KHiB driver også etter- og videreutdanning for kunstnere, designere og relaterte yrker. Skolens fysiske omgivelser skal tilrettelegge for kunstnerisk utfoldelse og være et fristed for studenter og ansatte. Byggets arkitektur skal slik sett tilrettelegge for spennet mellom åpenhet og formidling til innadvendthet og utforskning. De nye lokalitetene for Kunst- og designhøgskolen skal stimulere til økt tilhørighet, til fellesskap mellom ansatte og mellom utdanningene/profesjonene og skal fremme et dynamisk arbeids- og læringsmiljø. De nye lokalene skal fremme tverrfaglighet og utvikling av sammensatte kompetanser. Nybygget skal skape gode og funksjonelle rammer for studentenes og de ansattes virksomhet, og deres forhold til naboene. Nybygget skal være en arena for utdanning, nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid som skal være samfunnsrelevant på et høyt internasjonalt nivå. Beliggenhet Tomten på 11,45 daa ligger på Møllendal i Bergen med utsikt mot Store Lungegårdsvann og Bergen by. Den nye skolen skal være en generator i den nye bydelen Møllendal, den skal gi bydelen identitet og være den viktigste offentlige institusjonen i området. Skolen utgjør fondveggen i bydelens nye offentlige plass; Byallmenningen, og den vil med sin beliggenhet være godt synlig fra andre siden av Store Lungegårdsvann. 1

2 Tomten var opprinnelig bebygd med en industrihall fra 1950-tallet; Sverre Muncks kranfabrikk, som nå er revet. Gjenværende elementer, som natursteinsmuren langs Møllendalsvegen, har kulturhistorisk verdi og deler av muren samt noen enkelttrær er planlagt bevart for å vise det historiske vegfaret som Møllendalsvegen er. Skolens viktige akser Skolen har to viktige akser som den planmessig er organisert etter: Den offentlige aksen denne strekker seg fra sørøst til nordvest, fra skolens store arbeidshall; Prosjekthallen, og ut i det foranliggende plassrommet som danner Kunstallmenningen. Videre strekker aksen seg ned til bydelens torg som er Byallmenningen. Rent visuelt fortsetter aksen over Store Lungegårdsvann og inn til Bergen by. Langs denne aksen skal by og kunst samvirke og publikum er invitert til å få innsyn i skolens kunstneriske aktiviteter. Den interne aksen - denne strekker seg fra sørvest til nordøst, fra skolens Kaféterrasse langs muren i Møllendalsvegen i vest på plan 2, via Prosjekthallen og videre ut til skolens bakgård; Verkstedsgården i øst. I Denne aksen utøver skolen sine fag og ulike kunstneriske aktiviteter og her har skolen all sin varetransport og viktig logistikk. Denne aksen er skolens private arena. Besøkende er invitert til å bruke skolens kafé og bibliotek beliggende langs Kaféterrassen i plan 2. Funksjonalitet, generalitet og fleksibilitet Kunstutdanningen er i stadig endring, slik den også tradisjonelt har vært og skal være. Den stadige endringen kan på mange måter anses som kunststudiets natur. Endringene fører gjerne til at betydningen av, omfanget og behovet for forskjellige verkstedsfunksjoner og andre undervisningsfasiliteter, forandres over tid. Endringene kan i ytterste konsekvens være radikale og tvinge frem større omveltninger i bruk og innredning av bygningsmassen. Erfaringsmessig er antall studenter som søker til de ulike kunstformene varierende fra år til år, og i en del tilfeller faller etterspørselen etter en kunstform ut i en periode der andre kunstformer kommer inn eller tar over. Denne type endringer kan være vanskelig å forutse, dermed må bygningens rom og innredninger være tilpasningsdyktige, mulige å endre eller justeres i tråd med svingningene. Fleksibilitetsbehovet ivaretas i byggeprosjektet ved at en høy grad av generalitet er lagt til grunn i utformingen av bygningens ulike rom med en infrastruktur som kan passe for flere ulike funksjoner. Skolens uteområder situasjon og landskap Tomten avgrenses av jernbane i vest, nærings- og leilighetsbygg i sør og industribygg i nord. Langs Møllendalsvegen i sørvest står deler av en bevaringsverdig mur. Terrenget faller fra ca kote 10 i øst til ca kote 2,5 i tomtens avgrensning mot Møllendalsveien i nordvest. Denne grensen er også overgangen mellom skolens del av en ny bydelsallmenning; Kunstallmenningen, og Byallmenningen.

3 BYALLMENNINGEN KUNSTALMEN NINGEN VERKSTEDS- GÅRDEN KAFÈ- TERRASSEN Skolens uteområder kan deles inn i følgende deler: Kunstallmenningen, et generøst bygulv der hovedinngangen til skolen ligger tydelig markert i byrommet. Kunstallmenningen er innrammet av fordrøyningsbassenger for tak- og overflatevann med frodeg, naturlik vegetasjon. Kaféterrassen, skolens sydvestvendte uteoppholdsareal er lagt i tilknytning til skolens kafé på plan 2. Kafeterrassen er knyttet sammen med Kunstallmenningen via en generøs amfitrapp med fin utsikt. Terrassen har også tilkomst via Møllendalsvegen i sørvest. Deler av en eksisterende natursteinsmur langs Møllendalsvegen skal beholdes og sammen med bevarte trær inngår den i miljøet rundt terrassen. Verkstedsgården, er skolens interne og avlukkede utendørs gårdsrom for utendørs arbeider og levering av varer. Verkstedsgården leder inn til verksteder med arbeidsterrasser på taket. Fra Verkstedterrassen kan man gå rett ut i terrenget med spredt, robust vegetasjon. Innkjøringen til Verkstedgården rommer viktig infrastruktur med HC parkering og en generøs sykkelparkering. Planløsning - generelt De nye lokalene til Kunst- og designhøgskolen i Bergen er planlagt med et bruttoareal på kvm og har kapasitet til et studenttall på 300. Bygningen består av 4 etasjer, hvor 1. etasje ligger delvis inni terreng med to frie sider. Første etasje vil bestå av alle tyngre verksteder med tekniske rom i bakkant. I tillegg finner man en 1 etasjes paviljong, Verkstedgården, som inneholder supplerende verkstedsfunksjoner samt skolens driftsavdeling. 1. etasje er også skolen inngangsparti med en stor foaje i Prosjekthallen som leder inn til skolens auditorium på ene siden og skolens resepsjon på andre siden. Skolens 2. etasje inneholder prosjektrom som krever ekstra romhøyde samt kafé og bibliotek. 3. etasje består av skolens administrasjonsfløy mot sørvest samt en del spesialundervisningsrom, mens 4. etasje inneholder hoveddelen av studentarbeidsplassene, undervisningsrom og atelierer for skolens faglige ansatte. Skolen inneholder en rekke spesialfunksjoner. Verkstedene er utstyrt med tunge maskiner og har spesielle krav til teknisk infrastruktur. I tillegg inneholder skolen rom med andre spesielle krav, slik som videostudio og fotostudio.

4 Skolens hjerte er den store prosjekthallen denne ligger midt i bygget og strekker seg fra plan 1 og helt opp til plan 4 der den gjennomhuller etasjen med 3 store overlys. Overlysene sikrer lys inn til atelierer og studentarbeidsplasser i plan 4, og lys ned til prosjekthallens tilliggende rom i plan 1, 2 og 3. Prosjekthallen kan best sammenlignes med en stor verkstedshall, den måler 52 meter i lengderetningen og 24 meter i bredden. Høyden i plan 1 og opp i overlyset er 23 meter målt til underkant glass mens gjennomsnittshøyden i plan 2 er 8,5 meter, overlys ikke medtatt. Prosjekthallen skal utstyres med en traverskran som går i hele rommets lengderetning. Plan 2 skal brukes til studentenes prosjektarbeider. Plan 1 framstår mer representativ og er skolens foaje. Etasjene forøvrig har varierende høyder fra brutto høyde 5,3 meter på plan 1 og 2, plan 3 har bruttohøyde på 4,1 meter, mens plan 4 har varierende høyder fra 3,5 meter på det laveste til 8,6 meter på det høyeste, målt til underkant betongdekke tak. Etasjer innholdsoversikt Plan 1 - hovedbygg Prosjekthallens offentlige plan Auditorium Foaje og garderober Keramikkverksted Metallverksted Treverksted Fellesverksted Pusserom, Lakk/blanderom og Avdunsting Prosjektrom Rengjøringssentral Tekniske rom Plan 2 Prosjekthallens interne plan Kafé med Kaféterrassen Bibliotek med magasin Prosjektrom med lager Plan 3 Administrasjon Studio Verksted tekstil Verksted Grafikk Videostudio med garderobe Plan 4 Atelier/studio Verksted Foto med fotostudio Verksted Data Verksted Lyd Seminarrom Plan 1 - verkstedsgård Driftsverksted med møterom Gipsverksted Sveis/slip/sand-glassblåsing Eksperimentverksted Arkiv og lager Teknisk rom Utstyrsbod Innvendige materialer, bruk Byggets innvendige og utvendige overflater er valgt ut med formål om å kunne ivareta et stort spenn av bruksformål og aktiviteter og det er derfor lagt vekt på miljøvennlige, bestandige og robuste materialer. Alle vegg-, gulv- og takflater, samt materialer i landskapet skal tåle en høy grad av slitasje og røff bruk. Materialpaletten er derfor disiplinert og det er lagt vekt på færrest mulig introduserte materialer der fellesnevneren er; INTUITIV - ROBUST og FLEKSIBEL. Studie- og arbeidsplasser ved en kunsthøyskole skiller seg vesentlig fra studieplasser innen teoretiske fag. Rom med spesialisert innredning, rom med høy grad av generalitet til prosjektrelaterte arbeider og rom som tillater

5 konsentrert individuelt arbeid. Noen rom/arealer er til bruk for tidsbegrensede prosjekter, mens andre må legges til rette for langsiktig planlegging og utvikling. Individuelle arbeidsplasser i form av atelier og prosjektrom med spesielle krav til veggplass (arbeid på vegg) takhøyde og lysforhold, utgjør en stor del av skolens areal. Skolens ulike verksteder utgjør en annen stor del av det totale arealet. Arbeidsplasser og møblering lagt i forbindelse med disse arealene vil måtte utvikles i tråd med de behov og muligheter som de ulike verkstedene har. Skolens rom for sosiale aktiviteter, velferd og avlastning bør utvikles med en møblering som fremmer sosialisering, kommunikasjon og avkobling/restitusjon, mens skolens administrative fløy skal ha gode arbeidsplasser, møtearenaer og stille soner. Snøhetta ønsker å etterstrebe det følgende for materialer og bruk i Kunst- og designhøgskolen; o Rene og tydelige uttrykk som i minst mulig grad visuelt konkurrerer med skolens kunstproduksjon. o Høy estetisk utførelse med robuste og bestandige materialer. o Brukervennlige, fleksible og rasjonelle løsninger. o Hensynta materialenes egenfarge; ved å velge materialer som kan benyttes uten ytterligere overflatebehandling vil vedlikehold lettes og suppleringer/utskiftinger forenkles. o Miljø; ved å velge materialer som krever lite energi i produksjon- og gjenvinningsprosess oppnår vi lavemitterende interiører som sikrer et godt inneklima. o For innvendige arealer er det særlig viktig å velge materialer og farger som ivaretar og reflekterer lys på en best mulig måte. o For innvendige arealer er det særlig viktig å velge løsninger som samvirker med gode akustiske forhold, materialer som absorberer lyd istedenfor å spre. Fasader Fasader og landskap som skal signalisere og identifisere institusjonen og sikre byggets overordnede arkitektoniske kvalitet i bybildet. Fasadene har funnet sin form i et fleksibelt system som enkelt kan tilpasses eventuelle justerte dagslysbehov som skolen måtte ha. Robusthet, vedlikehold og varige løsninger i form av bestandige materialer som tåler klima og bruk har vært viktige parametere for fasadenes endelige løsning. Fasade mot Kunstallmenningen Formuttrykk Yttervegg i hovedfasaden er bygd opp med prefabrikkerte elementer med en montert metallkledning, der den ytre kledningsplaten ligger med varierende avstand, i alt tre sprang: mm. Kledningen er utformet

6 som bøyde kassetter. Dette gir en tydelig identitet for bygget med de skiftende plane flater som et gjennomgående tema. I tillegg til de generelle sprangene er det noen steder utkragede «bokser», i form av karnapp som artikulerer seg på veggflatene. Dette spillet med forskyvning av vertikale flater («skuffer») er en grunnleggende formtematikk i prosjektet. Sprangene i den generelle fasaden vil skape et varierende relieff, og gi et ulikt skyggespill i løpet av dagen samt skifte med lysforhold. Leverandørprosjektering Fasader skal utføres som leverandørprosjektering der totalentreprise K204 skal levere komplett fasader, glasstak og gesimser for bygningen. De ulike fasadeelementene kan hovedsakelig deles inn følgende kategorier: F1 Hovedfasade Prefabrikkert elementfasade F2 Glassbånd med skyvedører F3 Karnapp - glassbokser F4 Prosjekthallfasade F5 Hjørne glassbånd F6 Klimavegg plan 5 F7 Glasstak F8 Overlys F9 Fasadekassetter montert på isolert betongvegg Illustrasjon av fasadetyper Merk: det nederste av de gule felt er grunnmur