ØWG, EAB, THE,JPA, SIS, GØY, Ingrid Eide Haugmo(IEH), Kjetil Skjeldestad (KSK), Rebecca Williams (RWI)

Transkript

1 1 av 7 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemisk prosessteknologi THe Møtereferat Til stede: ØWG, EAB, THE,JPA, SIS, GØY, Ingrid Eide Haugmo(IEH), Kjetil Skjeldestad (KSK), Rebecca Williams (RWI) Forfall: Kopi til: Gjelder: Ledergruppemøte Institutt for kjemisk prosessteknologi Møtetid: 21/ , Kl Møtested: K5-208 Signatur: The Orienteringssaker: Gjennomgang av referat fra forrige møte: Faste punkter: Stillinger: Vikariat for 40%+20% ekstra for Gerd Sandvik utlyst konsulent økonomi - 1 søker avholdes intervju. Kan ta søkere fra andre utlyste stillinger. Plan for nye Tekniske stillinger ble utsatt til neste fakultetstyremøte, ansettelser etter avgang går i følge forslaget til stillingsplan. Byggesaker PFI Montering av pilotutstyr er startet opp. Instituttet er innvilget en støtte på KNOK 800 fra stiftelsen PFI. K4 bygget 5. mai fikk vi tilgang til bygget. De fleste har nå flyttet inn på kontorene sine. Laboratoriene vil det flyttet inn i suksessivt ettersom tilpassninger til utstyret blir utført. ØWG Vi burde ha en ferdigbefaring og sjekke om alt fungerer. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Kjemiblokk 5, 1. etg postmottak@chemeng.ntnu.no Sem Sælandsvei 4 Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 7 THE Det er gjennomført ferdigbefaring med entreprenørene, og en ferdigbefaring hvor vi skal kontroller alle funksjoner er meget omfattende. ØWG Vi kan la den enkelte sjekke sitt kontor og melde tilbake om at alt fungerer tilfredsstillende, samt at gruppene kan kontrollere laboratoriene sine. THE dette må skje ganske raskt slik at det fortsatt er nå i igangsettingsperioden og håndverkere på bygget. Forslår frist nester fredag 28. mai. ØWG Da sender vi ut mail og alle melder tilbake til Tom. Kjemihallen fase-1 Prosjektet venter fortsatt på reviderte planer. Imidlertid er SINTEF-porsjekt med ny 4. etg. utsatt grunnet prosjekt i samarbeid med kommunen hvor man skal gjennomgå grunnforholdene for hele Gløshaugen. Estimert tid, 2 år. K5 og Fase 2-4 Kjemihallen Prosjekteringen i arbeid. Skal gjennomgå romplan med Katalyse og Kolloidgruppa rett over helga. Romplan gjennomgås i gruppene skal være ferdig 26/5. Mellombygg mellom K4 og K5: Forløpige pristilbud for høye. I forhandlinger med entreprenører. Møter vi avholdes i uke 21. Oppfølging av referat fra 21/5 (ettersendes?) Besøket med statsråd Tora Åsland 18/5 gikk meget bra og både besøket og rektoratet var meget fornøyde. Takk til alle som bidro i forberedelsene og selve arrangementet. Synes at våre faglige innlegg under omvisningen var meget gode, og relevante i forhold til CO2 forskningen, bedre enn de i varmeteknisk lab. Vi fikk ikke lovnad om flere penger, men det er viktig at vi opprettholder fokuset på behovet for fullstendig rehabilitering av Kjemihallen og Kjemiblokk 5. SIS Det viktigste er at vi er på NTNU s oppussingsliste, da kommer pengene før eller siden. Stillingsplan for NT Planen var opp på fakultetsstyremøtet 12/5 og planen for vitenskapelige stillinger ble vedtatt, og plan for administrative stillinger som er erstatning for avganger ble også vedtatt, mens styret ønsket ny gjennomgang for nye administrative stillinger og tekniske stillinger. Det betyr at vi kan lyse ut stillingen som professor/førsteamanuensis innen CO 2 -separasjon med membranteknologi med sikte på tilsetting i mars Og så fremt prinsipplanen opprettholdes professorat/førsteamanuensis innen beregningskjemi januar 2012.

3 3 av 7 Nye tekniske stillinger er satt på vent. Les mer i fakultetstyrereferatet: Saker 19/10 Utlysningstekst professorat innen CO 2 separasjon med membranteknologi (forslag vedlagt) ØWG - May-Britt har kommentert forslaget og vi har lagt inn et par kompetanseområde til, men det er fortsatt en smal betenkning. EAB - Hvordan harmonerer med vår praksis om å utlyse våre stillinger med ganske vide betenkninger? Det viktigste er at det kommer klart fram at det er en stilling innen gassseparasjon ØWG Jeg diskuterer betenkningen en gang til med May-Britt og tar inn forslag til redaksjonelle endringer. 20/10 Forslag og tilbakemeldinger fra studentrepresentantene mht studiesaker (se kopi av mail nedenfor) 1. Vanskelig for studenter på utveksling å få informasjon om fordypningsemnet i 5.kl. det er også en del usikkerhet blant studentene her i Norge. Lite informasjon til studenter i utlandet (4. kl), spesielt ifm. valg av prosjekt på høsten Det er også en del forvirring blant studentene her i Norge, så det hadde kanskje gått an å lage et infoskriv som fulgte med mailen som ble sendt ut. Dette gjelder spesielt valg av moduler i forbindelse med prosjektet.) THE - Hovedkanal for info bør være instituttets nettsider, og mail bør sendes ut og oppfordre studentene om å følge med på denne siden. RWI - Prosjektene burde kunngjøres før 1. mai og info-møtet om valg av fordypningsemnet bør holdes tidligere, i forbindelse med kunngjøring av prosjektene. KSK - Frustrasjon fra studenter på utveksling at prosjekter ser ut til å være reserverte. ØWG Det stort sett ikke noe stort problem med dagens studenttall, og veilederne er flinke til å gi tilknyttede innen samme fagområde. Det bør formidles. JPA Emnebeskrivelser på modulene er nå utarbeidet og sendt studentene på mail, disse var ikke tilgjengelige tidligere.

4 4 av 7 ØWG Opplegget rundt fordypningsemnet er under revisjon, herunder eksamensavviklingen. Vi synes at dagens ordning fungerer for oss og ønsker ikke at denne endres. Denne usikkerheten viser at prosedyrene for valg bør klarere defineres, og vi vil arbeide med at disse blir bedre formidlet. KSK Linken mellom fordypningsprosjektet og hovedoppgaven oppfattes som fast at man må fortsette innen samme fagområde. Studentene bør for innom at dette ikke er tilfelle. THE Det stemmer ikke, enkelte studenter velger nettopp forskjellige grupper for å få bredere kompetanse. 2. Arbeidsmengden i modulfagene oppleves meget forskjellig mellom faggruppene. Urettferdig med stor forskjell i arbeidsmengde for samme antall studiepoeng og at det gikk ut over prosjektarbeidet. 3. Studentene opplever at de får varierende oppfølging fra de enkelte veilederne dette gjelder både på prosjekt og diplom. (- Veldig varierende oppfølging fra veiledere i 5. klasse, både prosjekt og diplom. Litt fleire retningslinjer fra instituttet er etterlyst på veiledning, feks. min. antall møter i semester etc. Varierende kor masse tid veiledere har / er villig til / ønsker å sette av til det). EAB Her er det nok en del forskjell, men vi må huske at vi er veiledere ikke hjelpere. Jeg hører om at noen hjelper studentene med språket i oppgaven, det mener jeg ikke er en del av veileders oppgaver. RWI Veiledningsomfanget bør være tilnærmet likt for alle studenter. ØWG Vi må ha en minimumsnorm for veiledning på prosjekt/hovedoppgave. Foreslår at man i oppstarten av prosjektet har ukentlige møter, og annen hver uke senere i prosjektet. 4. Dårlig og for sen informasjon muligheten for å forsette som phd student etter avlagt MSc. (- Dårlig / lite / for sein informasjon om phd-muligheter på instituttet etter endt Msc). KSK Tror det må informeres tidligere og hyppigere, samt gis mer info om phd muligheten. Dere konkurrer med de store nasjonale og internasjonale selskapene om oppmerksomhetene til kandidatene. THE Dette er i tråd hva enkelte stipendiater har sagt tidligere. Vi tror nok at i og med at dere går her så vet dere om denne muligheten. Men det stemmer tydeligvis ikke. EAB Bør vi ev. arrangere en intern karrieredag? ØWG Vi har stand på Kjemidagen, men vi kan kanskje utvide denne innsatsen? Samtidig bør den årlige utlysingen av stipendiatstillinger på fakultetet markedsføres overfor studentene i 5.klasse. Det bør skje på et fast tidspunkt hvert år, f. eks 10. januar.

5 5 av 7 Jeg vil gi litt generell informasjon på informasjonsmøtet i neste uke. Innspill fra student på utenlandsopphold på Berkeley - M. Nergård Ikke resirkulere øvingsoppgaver for å hindre koking RWI Koking er et valg den enkelte gjør, og gir lite læring. ØWG Man trenger ikke nødvendigvis lage nye oppgaver med endre litt i tallmaterialet. EAB Man kan ha mer enn ett sett med oppgaver slik at disse kan rullere rnd sammensetning av oppgaver. Mer bruk av Hysys i 3. klasse med flere obligatoriske øvinger som ikke kan kokes ØWG Vil ta opp med Magne om veiledningskapasitet på Hysys. Mer trening i søk og lesing av primærlitteratur, Frigjøring fra lærebok gjør at læringsprosessen blir mer aktiv og dermed får man flinkere studenter. ØWG Vi kan gi mer info om hvordan man søker etter artikler, hvilke databaser og hvordan bruker søkekriteriene. Vi ser på mulighetene her. KSK Jeg opplever også at man opererer med forskjellige formater på referanselister, fint om vi fikk en gjengs mal som kan brukes i alle arbeider? Innspill fra Kjetil og Rebecca til sak 20/10 Hei Øyvind! Eg og Rebecca ba om innspill fra studentene til ting som dei ønska at vi skulle ta opp før sommaren, og det har komme inn litt forskjellig. Er vel siste (?) ledergruppemøte for semesteret på fredag, usikker på om alle dei tinga i mailen her skal tas opp i det forumet eller noko anna.. - Lite informasjon til studenter i utlandet (4. kl), spesielt ifm. valg av prosjekt på høsten Det er også en del forvirring blant studentene her i Norge, så det hadde kanskje gått an å lage et infoskriv som fulgte med mailen som ble sendt ut. Dette gjelder spesielt valg av moduler i forbindelse med prosjektet. - Skeiv arbeidsmengde i modulfaga på høsten i 5. klasse Fleire som har gitt uttrykk for at det var litt frustrerande at nokon tok modulfag som var lite arbeidskrevande mens andre måtte jobbe masse for same antal st.p. og at det gikk ut over prosjektarbeidet. - Veldig varierende oppfølging fra veiledere i 5. klasse, både prosjekt og diplom.

6 6 av 7 Litt fleire retningslinjer fra instituttet er etterlyst på veiledning, feks. min. antall møter i semester etc. Varierende kor masse tid veiledere har / er villig til / ønsker å sette av til det. - Dårlig / lite / for sein informasjon om phd-muligheter på instituttet etter endt Msc. Fikk også inn sterke meininger fra Margrethe Nergaard som er i Berkeley dette året. Det er gjengitt nedenfor (med hennes tillatelse). Eg og Rebecca har diskutert dei punkta litt (også med andre studentar), og er uenig i det første og delvis uenig i det andre punktet hennes. Sidan Margrethe skal vere ITR til hausten, har eigerskap til forslaga sine og er både ivrig og flink til å snakke er det kanskje bedre om ho tar dei opp da. "Etter et aar i utlandet har jeg faatt en del inputs paa hvordan ting gjores her sammenlignet med hjemme. Jeg skjonner at mitt onske om mer obligatorisk arbeid og mer karaktersetting ikke kommer til aa ga gjennom med det forste, vi er da late nordmenn, men tre ting onsker jeg at dere skal ta opp; - resirkulering av ovinger. Alt for mange fag hjemme bruker de samme ovingene fra aar til aar. Det gjor det lettere for professoren og for studassene, men laeringsutbyttet blir mindre for studentene ettersom det er mulig aa koke. Her kommer motargumentet til aa vaere at det er opp til deg selv hvor mye du vil laere og at ingen tvinger deg til aa koke, men naar samtlige professorer paa Berkeley klarer aa lage nye ovinger fra aar til aar, saa burde det ikke vaere saa vanskelig aa greie det hjemme heller. Den andre tingen jeg onsker dere skal ta opp er - mer bruk av HYSYS/simuleringsprogram i 3. klasse. Det er rett og slett fordi prosjekteringen er lagt opp etter aa beherske HYSYS. Man laerer HYSYS godt da, men for de som drar ut i 4. klasse (slik man gjerne gjor i noen aar til) er det et kjempedrawback aa ikke ha hatt mer enn en obligatorisk oving med karakter (dvs ikke-kokbar) i HYSYS. Til sammenligning har tilsvarende kurs her borte 12 obligatoriske ovinger med karakter, hver oving omtrent dobbelt saa stor som den vi hadde. Vil vi kunne konkurrere paa et internasjonalt marked, saa maa vi bli flinkere til aa bruke de mulighetene vi har. De fleste i fjor vaar synes design var et veldig ok fag med lite aa gjore, noe som passet bra i kombinasjon med andre fag, men som fra et helhetsperspektiv ikke er hvordan det bor vaere. Og som et tredje punkt: - mer trening i sok og lesing av primaerlitteratur Jeg har lest flere artikler i aar enn jeg visste fantes. Vi har ikke hatt noe eget literatursokkurs siden prep'en i forste klasse og den konsentrerte seg mot JACS og en del andre journaler, ikke typiske CheE-journaler. I tillegg er det ingenting i veien aa for publisere stotteliteratur i de fleste fagene.

7 7 av 7 Dette kan vaere relevant for de fleste fag. Da jeg tok petrokjemi hjemme var det en kjempefordel aa ha en kjemiker paa gruppen som kunne literatursok. Her borte tar jeg bl.a. nanomaterialer, som nesten utelukkende er lesing av artikler. Vi har samme bok som brukes paa NTNU, men den er kun for referanse for enkelte kapitler - artiklene maa leses ogsaa. Frigjoring fra laerebok gjor at laeringsprosessen blir mer aktiv og dermed faar man flinkere studenter. " Til slutt - for at mailen ikkje skal sjå for negativ ut: Stort sett virkar studentane fornøyd med det meste. :-) Mvh Kjetil Skjeldestad