ØWG, EAB, THE, SIS,, GØY, Ingvild E. Haugmo, Skjeldestad, Williams, TMA. Ledergruppemøte Institutt for kjemisk prosessteknologi

Transkript

1 1 av 5 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemisk prosessteknologi THe Møtereferat Til stede: Forfall: ØWG, EAB, THE, SIS,, GØY, Ingvild E. Haugmo, Skjeldestad, Williams, TMA JPA Kopi til: Gjelder: Ledergruppemøte Institutt for kjemisk prosessteknologi Møtetid: 19/2-2010, Kl Møtested: K Signatur: The Gjennomgang av referat fra forrige møte: P pdf ØWG gikk kort igjennom ref. fra forrige møtet. Til Sak 04/10 ØWG spurte om status på oppfølging av pause kaffe/te-kroker. AØY, blir satt på oppgaven, men det skal ikke aksjoneres før vi vet om vi får penger fra KD ESFRI-2 oppussing K5 og resten av kjemihallen Ut over det har vi satt inn tiltak, ved at rommene nå ryddes en gang i uka og suppleres med forbruksmateriell og skitne kopper fjernes. Til Sak 05/10 Arbeidsmiljøundersøkelsen oppfølging vil være for vår del medarbeidersamtaler som bør gjennomføres før ferien. Sak 06/10 Utenlandsopphold i 3. årskurs Se slutten av saken fra student representant Kjetil Skjeldestad og tilsvar fra prodekan undervisning Anne Borg. ØWG er enig med Anne Borg om at det er fullt mulig å ta utenlandsopphold i 3. årskurs. Imidlertid er pensum for 3. årskurs litt mer fastlagt, slik at det kan være viktig at man reiser til læresteder hvor man tilbyr tilsvarende emner. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Kjemiblokk 5, 1. etg postmottak@chemeng.ntnu.no Sem Sælandsvei 4 Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 5 Fra diskusjonen: Emnene i 3. også mer generell enn spesialiseringer og eksperter i team i 4. årskurs slik at det bør være lettere å finne læresteder med emner som passer inn i pensum når man reiser ut i 3. året. 4 årskurs kan være dårlige semester i utlandet da man ofte skal samkjøre kandidater fra flere BSclinjer med ulikt faglig nivå. vårsemesteret 3. årskurs i utlandet er ofte en avslutningen på en BSc.- grad hvor de ofte har en større oppgave i vårsemesteret. Noe som i liten grad er likt vårt vårsemester i 3. årskurs. Man kan imidlertid som regel velge emner som fyller opp denne delen med relevante fag fra andre semester. For å lette et slikt valg av lærested, bør en liste over forhåndsgodkjente læresteder som vi har samarbeidsavtale med settes opp. Studentrepresentantene setter opp en slik liste. Forslag i møtet på læresteder vi har gode erfaringer med var Delft, Aachen, Austin Texas, Berkeley California. Vi bør ikke anbefale læresteder med semester som ikke er lik våre For eksempel Australia hvor vårsemesteret starter i mars. Konklusjon: Instituttet vil markedsføre muligheten for utenlandshold i 3. årskurs. Det vil da bli anbefalt å velge et lærested fra en liste med forhåndsgodkjente læresteder. Denne muligheten må gjøres kjent for studenter som er i 2. årskurs høst eller tidligere i studiet. Oppstart høsten Se innklippet svar fra Prodekan for undervisning Anne Borg om utenlandsopphold i 3. årskurs: Hei Øyvind, Det er i utgangspunktet ingenting i veien for å dra på utveksling i 3. i stedet for 4. studieår. Dette har også blitt tatt opp av andre studenter, blant annet på fakultetsstyremøtet sist uke. Indøk studiet har nå gått over til å ha 3. studieår som utvekslingsår. Opprinnelig anbefalte FUS 4. år ut fra at dette studieåret ga mer fleksible ordninger for utveksling. Etter storstilt innføring av 3+2 i Europa er det meldinger som tyder på at spesielt første høsten i masterstudiet nå benyttes til konsolidering i forhold til studenter fra ulike studier inn, noe som ikke er noe fordel for våre studenter. Det som er viktig for utveksling 3. år er at vi ser på hva vi trenger av utvekslingsavtaler siden studentene i større grad har obligatoriske emner dette året. Vi kan snakkes nærmere om dette. Indøk har utarbeidet avtaler med utvalgte institutsjoner for sine studenter. Det er jo viktig at vi legger best mulig til rette for at studentene kan få normal progresjon. Hilsen Anne Mail fra Kjetil Skjeldestad

3 3 av 5 Hei hei, Eg har ein sak eg kunne tenkt meg å drøfte på eit møte ein gang. Hadde tenkt å lufte det på fredag, men sender da istedet ut ein mail. Eg forstår ikkje heilt praksisen med at studentar reiser til utlandet 4. året og ikkje 3. året. Slik eg ser det hadde det vore mykje meir logisk og bedre dersom det vart tilrettelagt for, og oppfordra til, å ta utenlandsopphaldet 3. året. Tankane mine omkring kvifor dette kan vere ein betre løysing: For studenten som skal reise ut vil den ha mykje større valfridom ift. kva universitet som kan vere aktuelle, då faga i 3. året er mindre spesialiserte og meir standardiserte og enklare å finne på dei fleste store universitet rundt om i verda. I dag er lista over potensielle lærestadar i utlandet som er enkelt å sette saman ein god fagplan rimeleg kort. Etter å ha høyrt på erfaringar frå studentar som har vore på utveksling bla. i Usa havnar dei litt mellom to stolar. Ein endar der som oftast opp med å ta litt graduate fag (veldig omfattande og for tungt) og litt undergraduate fag (for lett og for lite dekkande). Det ville og gjere jobben lettare med å få utenlandsopphald godkjent då lærebøkene og faga er meir like for faga i 3. året. I dag ender mange opp med å ha eit eller to fag som må tas parallelt med prosjekt/master sidan fag ikkje blei godkjent eller av andre grunnar. Ein unngår at det er svært få studentar (under 10 studentar i fleire fag) som tek faga instituttet tilbyr i 4. årskurs, dersom 50 % av kullet ikkje er i utlandet. 3. årskurs så favnar gjerne faga om fleire retningar enn prosess og ville ikkje ført til at ein endte opp med svært få studentar der (der ville ein likevel hatt 20+ studentar), sjølv om oppimot 50% av kullet forsvant. Eg tykkjer det virkar meir naturleg å reise ut midt i utdanninga enn på slutten. Ift. prosjekt og masteroppgåve har studentane meir informasjon, meir kontakt med professorane på instituttet (som ein gjerne blir eksponert meir for på slutten av studiet) og meir relevant fagbakgrunn ift. kva instituttet satsar på innanfor Chemical engineering. Ein har jo eit litt anna fokus på prosess i Noreg enn ein har andre stadar i verden, utifrå kvar forskningsmidla og midlar frå industrien blir kanalisert mot. Ntnu skryt (i mine auger) ofte av to ting, EiT og forskningsbasert utdanning. Då tykkjer eg det er eit stort paradoks at nettop det året då EiT og tverrfagleg samarbeid går, og det året då studentane kan ta dei mest spissa og spesialiserte faga ved instituttet der forskningsbasert undervisning potensielt kan implementeres, at NTNU då sender 50% av studentane bort. Potensielle ulemper ved å endre på denne praksisen: I dag vel studentane retning i slutten av 2. klasse, mens eit utenlandsopphold gjerne må søkes på tidlegare det semesteret. Dersom denne praksisen vart endra på eller dersom alle institutta var med på endringa ville denne ulempa falle bort. Så vidt eg har forstått har bl.a. ind.øk gått over til ein slik ordning i år, og det går sikkert an å høyre fra dei kva rasjonale som låg bak det og kva erfaringar dei har gjort seg. Mvh Kjetil Sak 07/10 Økonomi i EU-prosjekter Torgrim orienterte om ny praksis for fordeling av indirekte kostnader på EU-prosjekter, samt tilskuddsordning fra NTNU-sentralt. Ny ordning blir som vist på neste side:

4 4 av 5 Kostnader og inntekter i EU-prosjekt (FP7) En forenklet oppstilling av kostnader og inntekter i et EU-prosjekt kan gjøres på denne måten: Prosjektet Instituttet Prosjektleder KOSTNADER: RDT (personal, drift, etc.) Indirekte kostnader 60% 600 Totale kostnader (Form C) INNTEKTER: Finansiering EU (75%) Tilleggsfinansiering fra NTNU (15%) -180 Indirekte kostnader blir igjen på instituttet -600 RESULTAT Nytt fra 1.januar 2010 er at indirekte kostnader (de 600) blir værende på instituttet og kan disponeres av instituttet. Dette gjør at dette heller ikke er med i grunnlaget når fakultetet beregner midler som tilbakeføres til instituttet om 2 år (den gamle 25% en). Ledermøtet har besluttet: 1. Instituttet tilbakefører midler fra indirekte kostnader til prosjektet tilsvarende den manglende finansieringen fra EU. Merk at dette er forskjellen mellom budsjetterte totale kostnader og budsjettert finansiering fra EU. I dette eksempelet blir det 400. Det forutsettes at dette gjelder FP7 der indirekte kostnader dekkes med 60% og EU finansierer minimum 75%. 2. Tilleggsfinansieringen fra NTNU, både som partner og koordinator, tilføres prosjektet. Kostnader generert ut fra dette inngår i det ordinære prosjektregnskapet og rapporters som sådan om ikke prosjektet formelt er avsluttet. Om mulig bør man også søke tilleggsfinansiering fra EU-midlene for disse kostnadene. Er prosjektet formelt avsluttet finansieres dette av tilleggsfinansieringen. Dette kan illustreres slik: Tilbakeføring av indirekte kostnader Tilbakeføring av Tilleggsfinansiering Ekstra kostnader ikke dekket gjennom EU 50 RESULTAT Prosjektet avsluttes på vanlig måte med prosjektresultatet (overskudd 130) med 20% til instituttet og 80% til faggruppa. Ved endrede eller andre rammebetingelser som vil få utilsiktede virkninger for prosjektet eller instituttet, vil prinsippet måtte vurderes på nytt.

5 5 av 5 Eventuelt SIS - Brev fra American engineers, vedr. mulighet for medlemsskap. En del studenter har meldt sin interesse. Foreslår at man samler inn pengene og lager en kollektiv innmelding. SIS - Vi trenger en kontaktperson blant studentene denne bør velges blant de som har vist sin interesse for medlemsskap. SiS følger opp. Status bygg. Mellombygg er nå godkjent av NTNU og planlegging er startet og bygging vil starte så snart K4 er ferdig. Kjemiblokk 4 Her går det meste etter planen Ferdigbefaring for håndtverkerfag uke 8 for etasjene 2-5. Deretter vil det være en periode med feilretting og idriftssetting, vi forventer at vi kan flytte inn etter påske. Kjemihall Her har vi møtt på ekstra krav til fundamentering i forbindelse med ny heis, og at det er avdekket kvikkleireåre under bygget. Dette betyr at laboratoriene i kjelleren tidligst kan tas i bruk rundt 15. april (laben nærmest realfagbygget kan antakelig tas i bruk før, aktuelle brukere vil bli informert). Disse ekstrautgiftene medfører også at økonomien i prosjektet blir ganske anstrengt, slik at det ikke vil være midler til flere følgekostnader (flytting, transport etc.) Til neste uke vil gulvet i 2. etg. hall D legges. Samt at man vil begynne å flytte aggregatet fra gammelt til nytt aggregatrom. Status stillinger: F.aman/Professorat inne CO2 fjerning Prøveforelesing og intervju gjennomført. Pedagogisk komité og institutt arbeider med innstilling. Avd.ing. Miljø og reaktor Håvard Myklebust tilbudt stillingen. Studiekonsulent Intervjuer i uke 8. 4 kandidater vil bli intervjuet.