FLESBERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN VATNEBRYNVATNET PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING REV

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN VATNEBRYNVATNET PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING REV

2 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED PLANARBEIDET SITUASJONBESKRIVELSE OG PLANHENSYN Kommuneplanstatus Relevante miljømål Naturmiljø Vannmiljø Kulturmiljøer Kulturlandskap Skogbruk Friluftsliv Hytter Boliger Veier PLANPROSESS Innspill fra grunneierne PLANFORSLAGET Kriterier for valg av løsninger Beskrivelse av løsningene KONSEKVENSUTREDNING Sammendrag Planprogram Konsekvenser av planforslaget Vedlegg: - Fastsatt planprogram datert

3 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 2 1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED PLANARBEIDET Da kommunestyret i Flesberg vedtok kommuneplan for Flesberg i mai 2003, ble det samtidig vedtatt å utarbeide en kommunedelplan for området rundt Vatnebrynvatnet. Interessen for fritidsbebyggelse i dette området er økende, og det ligger allerede hytteområder ved Lona, Vengestadodden og Horntangen. Kommunestyret forutsatte i sitt vedtak at kommunedelplanen skal ivareta så vel verneinteresser som utbyggingsinteresser, og at planen skal utarbeides i nær dialog med grunneierne. Formålet med kommunedelplanen er å avveie og avklare utbyggingsinteressene for hytter og boliger i forhold til kvalitetene som ligger i området i dag, særlig knyttet til skogbruk, natur, friluftsliv og kulturmiljøer /landskap. Jf forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005 omfattes kommunedelplanen av reglene for planer som skal konsekvensutredes. Beskrivelsen og konsekvensutredningen er supplert etter innsigelse fra Fylkesmannen i høringsperioden. Dette gjelder først og fremst kap 2.3 og 5.3.

4 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 3 2 SITUASJONBESKRIVELSE OG PLANHENSYN 2.1 Kommuneplanstatus Kommuneplanen for Flesberg ble vedtatt I kommuneplanen beskrives fem overordnede målsettinger for utviklingen i Flesberg kommune: å forvalte natur- og arealressursene uten at disse forringes for kommende generasjoner å ta vare på lokalsamfunnets kulturarv for fremtiden å sikre gode oppvekstvilkår, samt trivsel og trygghet for alle generasjoner at innbyggerne skal oppleve lokal identitet og fellesskap at fritidsbeboerne skal føle seg velkommen og utvikle tilhørighet til kommunen Kommuneplanen gir også prinsipper for en bærekraftig arealforvaltning, hvor det i forhold til hytteutvikling særlig framheves: Gjøre Flesberg til en attraktiv hyttekommune ved å stimulere til standardheving av etablerte hytteområder der dette er ønskelig samle fremtidig hytteutbygging i klart avgrensede områder, samtidig som områdene ikke skal ha for sterk utnyttingsgrad ivareta miljøhensyn (som bl.a. biologisk mangfold, vann/avløpsforhold, friluftshensyn) ved detaljplanleggingen bevare større sammenhengende områder som naturområder uten vesentlige tekniske inngrep I forhold til bosetting ønsker Flesberg å tillate spredt bosetting i mange av grendene. Ved dette ønsker kommunen å styrke eksisterende spredte bomiljøer, samt å åpne for landlige boformer for mennesker som ønsker dette. 2.2 Relevante miljømål St meld 21 ( ) om Regjeringens miljøvernpolitkk St meld 21 ( ) om Regjeringens miljøvernpolitikk gir viktige arealpolitiske føringer. Blant de 10 nasjonale resultatmålene er to særlig relevante i forhold til kommunedelplanen for Vatnebrynvatnet: - Vassdragene skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som ivaretar vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser. - Fritidsbebyggelse skal lokaliseres og utformes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk. Det står videre at fritidsbebyggelse ikke bør skje i store sammenhengende områder uten større tekniske inngrep, i 100 m-beltet til vann og vassdrag, i viktige friluftsområder eller sårbare landskap. Hytteveilederen, Buskerud Fylkeskommune Overordna miljømål er konkretisert i Buskerud Fylkeskommunes hytteveileder. Disse er langt på veg brukt som kriterier i forhold til konsekvensvurderingen for kommunedelplanen, og er derfor nærmere omtalt i kap 5.

5 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet Naturmiljø Vatnebrynvatnet er med sine 1,8 km2 det største vannet i Lyngdalsvassdraget. Barskogen dominerer området, men vegetasjonen veksler mellom tett løv på fuktig mark, gran og blandingsskog der boniteten er god og furu på skrinn og lav bonitet. I disse skogsområdene som omkranser vannet i høydedrag finnes de fleste vanlige arter stor- og småvilt. Vannkanten rundt vannet og særlig våtmarksområdene i sørenden av vannet gir grunnlag for et rikt fugleliv. Området består til dels av åpne myrområder og myr med småvokst furu og løvtrær. I vannet finnes ulike arter av siv, starr, vannliljer og tjønnaks. Her er vannet svært grunt. Området er hekkeplass for mange av fugleartene som finnes tilknyttet Lyngdalsvassdraget, som eksempelvis storlom, laksand, kvinand, strandsnipe, rugde, enkeltbekkasin og fiskeørn. I tillegg er området viktig for arter som hegre og trane som stopper her på trekk. Nedenfor gården Kvernan ligger det et lite våtmarksområde med mudderbanker og forskjellige arter av siv og starr. I elva nedenfor Kvernandemningen er det registrert fossekall og aktivitet av bever (beverhytte). Området er sårbart i forhold til inngrep i kantsonen mot vårmarksområdet. I vannet er det blant annet abbor, sik og ørret. Det er kjente registreringer av rødlistede planter innenfor planområdet, blant annet er det registrert solblom i Liagreda. (Ref Artsdatabanken. Registreringen er av eldre dato; 1985) Det er også registrert arter som småstorkenebb, ettårsknavel og hjertegras på midten av 90-tallet (Ref artsdatabanken) Ill 1: Utsikt mot Gjømlevatnet og Vatnebrynvatnet fra Ligrenda Rødlistede fuglearter; fiskeørn og storlom Det er kjente hekkeforekomster av de rødlistede fugleartene fiskeørn (NT-nær truet) og storlom (VU-sårbar) i og ved planområdet. Naturforvalter Rune Solvang (Asplan Viak) har innhentet utfyllende opplysninger om dages situasjon for fiskeørn og storlom i området etter krav fra Fylkesmannen. Storlom Storlommen hekker på øy i Vatnebrynvatnet. Vatnebrynvatnet er en stasjonær og fast hekkelokalitet for storlom. I følge Schandy & Helgesen (2000) står det at storlommen hekker på små øyer i Lyngdalsvassdraget, og Vatnebrynvatnet er nevnt spesielt. I forbindelse med NOFs atlasprosjekt ble storlom registrert som sikkert hekkende i

6 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet i 10 x 10 km ruta (NM23) som Vatnebrynvatnet hører inn under i (Data fra LRSK, NOF Buskerud). Storlom hadde vellykket hekking i 2007 (1 unge, Jan Bollerud, NOF). Arten hekker sannsynligvis årlig, men hvor ofte arten får fram unger er ikke kjent. Noen få par med storlom (<4-5 par?) hekker i Flesberg kommune Det er indikasjoner på bestandsnedgang hos storlom i flere fylker hvor man har gode data på arten i Norge, blant annet Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane (Arnold Håland pers.medd). ( Arten hekker spredt og fåtallig i Buskerud (Stueflotten 2005), spesielt i de midtre og øvre delene. Det er antatt at det hekker par storlom i Buskerud (Stueflotten 2005). Bestanden er antatt å ha godt noe tilbake i nyere tid i Buskerud (Stueflotten 2005), men samtidig vurderes bestanden som ganske stabil i en del skogssjøer. Dagens status for arten i Buskerud og bedre estimat på antall hekkende par i Buskerud er ikke kjent, og krever omfattende feltregistreringer. Fiskeørn Fiskeørn hekker rett utenfor planområdet (< m utenfor). Dette er den eneste kjente hekkelokaliteten for fiskeørn i Flesberg kommune. Bestanden av fiskeørn i Norge er vurdert til å være reproduserende individ, og bestanden er i svak vekst ( NOF Buskerud har et kartleggingsprosjekt på fiskeørn i Buskerud Det er antatt at det hekker minst par fiskeørn i Buskerud (NOFs fiskeørnprosjekt). I 2007 er det kun kjent en hekking av fiskeørn i Flesberg kommune (NOFs fiskeørnprosjekt). To unger kom på vingene i dette reiret i Reiret var et av 24 kjente reir for fiskeørn i Buskerud i 2007 (NOFs fiskeørnprosjekt). Paret fisker i Vatnebrynvatnet og andre fiskerike vann i nærområdene rundt planområdet. 2.4 Vannmiljø Flesberg kommune har gjennom prosjektet Miljømål for Numedalslågen vedtatt en målsetting for vannkvalitet med hensyn til fosfor og bakterier: Fosfor: Meget god tilstand og Godt egnet til jordvanning, fritidsfiske, bading og rekreasjon. Fosfornivået skal da være mindre enn 7µg Tot.P/liter Bakterier: God tilstand og Godt egnet til bading og rekreasjon. Bakterienivået skal da være mindre enn 50 TBK/100 ml (termostabile koliforme bakterier). Når vannet benyttes til jordvanning er målsettingen mindre enn 20 TBK/100 ml. Disse målsettingene bør også gjelde i sidevassdraget Lyngdalselva og da også Vatnebrynvatnet. Det tas jevnlig vannprøver i Lyngdalsvassdraget, ved Kleiv (nedstrøms renseanlegget i Lyngdal og utenfor planområdet) og ved Kvernan (nedstrøms Vatnebrynvatnet). Det er begrenset med forforanalyser, men prøver fra 2006 viser et nivå godt under 7 µg Tot.P/liter. Bakterienivået er målt oftere og er normalt også svært bra. Men det finnes enkelte prøver med verdier langt over målsettingene. Generelt er det derfor en situasjon med relativt god vannkvalitet, men situasjoner med dårligere forhold kan også oppstå. Variasjonene tyder på at vassdraget er lett påvirkelig. Det er viktig at nye tiltak rundt vannet ikke skal medføre forurensing. Eksisterende og ny fritidsbebyggelse fourtsettes å følge gjeldende forskrifter for avløp. Løpende overvåking vil også være viktig for å holde fokus på vannkvaliteten.

7 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet Kulturmiljøer Området har flere kulturminner. Ved Kvernan er det flere fløtningsminner, med Kvernandammen fra 1911 som det mest framtredende. Rundt demningsanlegget er det rester etter fløtingen i form av bolter, steinhauger og gamle stokker. Fra dammen går det et jernrør ned til mølla ved Kvernan hvor det har vært kvern i fossen siden Den nåværende kverna ble bygd i Om sommeren holder Kvernan gård åpent for omvisning på mølla og enkel servering i sommerstua. Både tunet på Kvernan, de tre Vatnebryngårdene øst for Vatnebrynvatnet og Gjømle i Ligrenda har fine tunkvaliteter og en rekke verneverdige bygg. På Søre Vatnebryn er flere av byggene fra midten av 1600-tallet. For øvrig er den verneverdige bygningsmassen på disse gårdene fra 1700-, og begynnelsen av tallet. Både SEFRAK- registreringene fra 1997 og NIJOS-rapporten Jordbrukets kulturlandskap i Flesberg fra 1998, gir disse tunene høy bevaringsverdi. Gjømle har svært høy bevaringsverdi. Rundt Vatnebryn har det ligget flere små husmannsplasser. Av disse er Vika godt bevart, mens plasser som Bringeplassen og Langetangen kun har rester etter bosetting. Ill 2: Nordre Vatnebryn 2.6 Kulturlandskap Ligrenda vest for Gjømlevannet utmerker seg med et velholdt og vakkert kulturlandskap. Gårdstuna ligger fra ca 25 m til nærmere 100 m over Gjømlevannet. Husdyrholdet i grenda bidrar til å opprettholde et variert kulturlandskap med høyt biologisk mangfold på små slåtteengrester og beiter. Her er også åkerholmer, steingjerder og rydningsrøyser. Også Vatnebryngårdene øst for Vatnebrynvatnet har enkelte ugjøsla enger, men det biologiske mangfoldet her er noe lavere enn oppe i Ligrenda. Helhetlig sett har landskapsområdet ved Vatnebrynvatnet fra middels til høy kulturlandskapsverdi. Kartlegging av jordbrukets kulturlandskap som ble gjennomført i 1996 / 1997 dokumenterer dette. (NIJOS-rapport, 1998: Jordbrukets kulturlandskap i Flesberg ).

8 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 7 Ill 3: Kulturlandskap i Ligrenda 2.7 Skogbruk Området rundt Vatnebrynvatnet er et av kommunens viktigste og mest produktive skogbruksområder. Det er viktig å ikke fragmentere skogsmark for mye med spredte hytter. Aktiv skogsdrift kan også være konfliktskapende når dette skjer i viktige friluftsområder. Ill 4: Vakkert skog- og kulturlandskap ved Nordre Vatnebryn 2.8 Friluftsliv Friluftsinteressene i området er noe knyttet til skogen, men mest til vannet med muligheter for fiske, båtbruk og bading. Kommunen har tidligere sikret friluftsinteressene ved Setervilen gjennom reguleringsplan. Her er det en liten sandstrand som er mye i bruk, også av tilreisende. Det er også gode bademuligheter fra svaberg og knauser i strandkanten av vannet på flere andre plasser. Vatnebrynvatnet egner seg godt for kano-padling, roing og fiske både fra land og båt. Svært mange av hyttene i området har robåt i dag, og flere steder er det anlagt små, private brygger. Skogsbilveiene i området fungerer også som turveier for turgåere og syklister.

9 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 8 Ill 5: Bålplass på østbredden av Vatnebrynvatnet 2.9 Hytter Pr i dag er det ca 80 hytter innenfor kommuneplanområdet. Av disse ligger ca 45 på området øst for Øvre og Nedre Lona. De øvrige er fordelt med 25 hytter / hyttetomter på Vengestadodden og Horntangen og dessuten drøyt 10 hytter spredt i strandsonen på sør- og vestsiden av vannet. Hyttene innenfor området er lite ruvende i størrelse og form, og har fra lav til middels standard. Ill 6: Eldre hyttebebyggelse ved Nedre Lona 2.10 Boliger Bosettingen er med noen få unntak knyttet til gårdsbrukene. Det er et ønske å gi mulighet for å styrke bosettingen i grendene, jf kommuneplanen for Flesberg.

10 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet Veier Vatnebrynvatnet og Gjømlevatnet er omkranset av veier, stedvis tett inntil og stedvis i noe lengre avstand fra vannene. Øst for Vatnebrynvatnet går FV 134 som er forbindelsen mellom Flesberg og Sigdal. I øst går FV 100 mot Flesberg og i sør og mellom vannene ligger det skogsbilveier / gårdsveier. Selv om ingen av veiene har stor trafikk vil særlig forholdet til fylkesveiene hvor trafikken går fort, være viktig.

11 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 10 3 PLANPROSESS Planarbeidet ble igangsatt våren 2004, og det ble holdt oppstartsmøte med grunneierne i området den På dette møtet ble dagens situasjon i området gjennomgått, og det ble drøftet hvordan man ønsker at området skal framstå i framtida. Grunneierne ble invitert til å komme med konkrete innspill i etterkant, og ble det holdt et nytt fellesmøte. Igangsetting av planarbeidet ble varslet i brev av til offentlige myndigheter og andre berørte og kunngjort i annonse i Laagendalsposten Underveis i planarbeidet trådte nye regler om konsekvensutredning i kraft ( ) og planarbeidet omfattes av reglene for planer som skal konsekvensutredes. I det etterfølgende fulgte planarbeidet opp disse reglene, og det ble utarbeidet forslag til planprogram , se kap 5.1. Forslag til kommuneplan ble sendt grunneierne for kommentarer På bakgrunn av merknader fra grunneierne, ble planen ytterligere bearbeidet. 3.1 Innspill fra grunneierne Planarbeidet har lagt opp til tett dialog med grunneierne innenfor området, og de har blitt invitert til å gi konkrete innspill og forslag til planen tidlig i prosessen. Det har resultert i mange ønsker om nye utbyggingsområder for hytter. Samtidig uttrykker flere av grunneierne ønske om en restriktiv holdning i forhold til ny utbygging. Rettferdig fordeling av utbyggingsverdier blir derfor et tema: Også de som i utgangspunktet ikke har ønske om vesentlig mer utbygging i området, ønsker likevel å tilgodeses med utbyggingsretter hvis det først åpnes for mer utbygging. På kartet nedenfor er innspillene fra de 14 grunneierne i området oppsummert.

12 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 11 Ill 7: Oversiktskart over innspill fra grunneierne gitt tidlig i planprosessen

13 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 12 4 PLANFORSLAGET 4.1 Kriterier for valg av løsninger Tilrettelegging for videre utbygging og vern av kvaliteter er foreslått ut fra følgende kriterier: Restriktiv holdning til ny utbygging innenfor 75m beltet rundt vannet. Ikke store volumer (mange enheter) på ny utbygging Begrenset utbygging av ny fritidsbebyggelse som medfører kryssing av fylkesvei 134 for å komme til vannet Minst mulig fragmentering av produktivt skogsareal Nye områder for fritidsbebyggelse skal ha fine tomtekvaliteter (solforhold, terreng, utsikt, atkomst o l) Fordeling av utbyggingsretter på flere eiendommer Utnytte eksisterende infrastruktur Tilrettelegge for ny, spredt boligbygging i tilknytning til eksisterende bomiljøer; Ligrenda og Kvernan Synliggjøre og framheve verneverdiene knyttet til gårdstun og kulturlandskap 4.2 Beskrivelse av løsningene Planforslaget er laget ut fra samlede vurderinger basert på målsettinger i kommuneplanen, innspill fra grunneierne og faglige kriterier. Planforslaget foreslår 5 nye områder for fritidsbebyggelse med mulighet for totalt inntil 32 nye tomter. I tillegg åpnes det for en begrenset utvidelse av hytteområdet på Vengestadodden med inntil 3 nye enheter, og innfylling med inntil 2 nye tomter innenfor LNF-områdene for spredt fritidsbebyggelse på henholdsvis Horntangen og Lehovdvelta og mulighet for 1 ny tomt ved Mjøsund. I tilknytning til Søre Vatnebryn er det lagt ut et nytt område for framtidig LNF-område hvor spredt fritidsbebyggelse er tillatt med bygging av inntil 3 nye hytter. Innenfor 50 m beltet rundt vannet tillates ikke ny utbygging. For øvrig tillates kun forsiktig utvidelse av eksisterende bebyggelse innenfor 50 m-beltet når dette skjer i forbindelse med etablering av godkjente vann- og avløpsløsninger. Planbestemmelsene stiller krav om at det må utarbeides reguleringsplan før de nye byggområdene tas i bruk. Planforslaget søker å imøtekomme innspillene fra grunneierne i stor grad og samtidig ivareta kriteriene ovenfor. Innspillene som ikke er fulgt opp i planforslaget er vurdert ikke å være i tråd med en samlet vurdering av kriteriene. I Ligrenda åpnes det for bygging av inntil 5 nye bolighus, forutsatt at visse kriterier som blant annet skal ivareta hensynet til kulturlandskap er oppfylt. I området nordøst for FV 134 ved Kvernan åpnes det for inntil 2 nye bolighus. For øvrig angir plankartet status på områdene slik de er i dag, med store områder som er LNF-områder, hvorav noen har spredt fritidsbebyggelse. Innenfor områdene med eksisterende spredt fritidsbebyggelse ved Lona og Mjovatnet gis det bestemmelser som sikrer mulighet for gjenoppbygging og utbedring av eksisterende bebyggelse, mens det ikke åpnes for bygging av ny fritidsbebyggelse.

14 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 13 Kulturmiljøene / tuna på de verneverdige gårdene er angitt på kartet med tilhørende retningslinjer i planbestemmelsene. Eksisterende reguleringsplaner for Søre Vatnebryn, Setervilen og Vengestadodden opprettholdes, og gjelder foran kommunedelplanen der det er avvik.

15 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 14 5 KONSEKVENSUTREDNING 5.1 Sammendrag Konsekvenser av planforslaget - Sannsynligheten for at hekkelokaliteten for storlom og fiskeørn går ut av bruk som følge av ny hyttebebyggelse er usikker, fordi det også er mange andre påvirkningsfaktorer i området. - Planforslaget berører ikke kjente forekomster av rødlistede plantearter som er vurdert som sårbare eller truede. - Planforslaget vil ikke gi vesentlige konsekvenser for friluftsliv. - Nye områder for fritidsbebyggelse berører ikke viktige kulturlandskap eller kulturmiljøer. - Retningslinjene i planbestemmelsene er utformet for å sikre at kulturlandskapet og bevaringsverdige tun ikke blir forringet ved innpassing av ny bebyggelse innenfor LNF-områdene for tillatt spredt boligbygging. Hvis disse retningslinjene følges vil planen ikke gi vesentlige endringer for kulturlandskap eller kulturmiljøer. - Nye utbyggingsområder for fritidsbebyggelse vil bety en begrenset fragmentering av produktivt skogsareal. - Planen gir ingen konsekvenser i forhold til jordvern. - Ut fra foreliggende lokalkunnskap ligger nye områder for fritidsbebyggelse og spredt boligbebyggelse innenfor LNF-områder ikke i områder utsatt for fare for flom, erosjon eller ras. Det er ikke foretatt egne undersøkelser av dette i forbindelse med planarbeidet. - Planforslaget vil gi positive ringvirkninger lokalt, med utbyggingsretter fordelt på flere grunneiere. - Planforslaget vil gi mulighet for etablering av nye tomter for fritidsbebyggelse og boliger som vil ha gode kvaliteter, og planen legger til rette for en styrking av bosettingen i grenda. 5.2 Planprogram I løpet av høringsperioden for planprogrammet kom det inn seks høringsuttalelser fra Buskerud Fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud, NVE, Statens Vegvesen, Gullik Vatnebryn og Nenna Steinset Halvorsen. Disse oppsummeres kort nedenfor. Statlige regionale etater: Fylkesmannen påpekte at jordvern og kulturlandskap, og landskapsforhold generelt, også burde dokumenteres, at hytteveiledere burde legges til grunn, og at grunneiersamarbeid burde vurderes. Boligbygging ble frarådet. NVE påpekte spesielt at flom, erosjon og ras må vurderes i utbyggingsområder langs vassdraget, og at lokal energiutredning burde følges opp. Statens Vegvesen påpekte behov for omtale av tilrettelegging for gående og syklende og for kollektivtransport langs fylkesvegene. Videre at lokalisering av boliger og hytter må vurderes nøye i forhold til vegproblematikk. Buskerud fylkeskommune: I tillegg til noen generelle merknader, minnet de om at arealdelen i planen ikke har rettsvirkning i forhold til automatisk fredede kulturminner så lenge dette ikke er registrert.

16 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 15 Nenna Steinset Halvorsen: Hadde en del merknader og synspunkter på lokalisering og utforming av eventuell ny bebyggelse for å ta vare på miljøverdier i og rundt vannet. Foreslo dessuten felles båthaver, en del konkrete tiltak ved badeplassen i Setervilen og ved avfallsplassen ved Lona. Håper områdets kvaliteter kan sikres for fremtiden. Planprogrammet gir en oversikt over hvilke tema som skal belyses i konsekvensutredningen. Etter innspill fra Fylkesmannen og NVE er planprogrammet tilføyd pkt 8 og Skogbruk 2. Natur- og landskapsvurdering 3. Kulturvern, herunder kulturlandskap 4. Friluftsinteresser 5. Hyttebygging 6. Boligbygging 7. Veier i området 8. Jordvern 9. Fare for flom, erosjon og ras 5.3 Konsekvenser av planforslaget Situasjonsbeskrivelse for de fleste av temaene i planprogrammet er gitt i kapittel 2 i rapporten. Likeledes er kriterier for valg av nye utbyggingsområder / vern av områder beskrevet i kap 4. Nedenfor gis en oversikt over planforslagets konsekvenser. Konsekvenser er vurdert i forhold til planforslagets endringer jf dagens situasjon der gjeldende planstatus (kommuneplan og reguleringsplaner) er referansegrunnlaget (nåsituasjonen). Dette er i samsvar med de nye forskriftene til bestemmelser om konsekvensutredning av overordnede planer i Plan- og bygningsloven. Som nevnt (kap 2.2) gir Buskerud Fylkeskommunes Hytteveileder en konkretisering av overordnede mål knyttet til planlegging av hytteområder. Flere av kriteriene i tabellen nedenfor er hentet direkte fra Hytteveilederen. Flom, erosjon og ras I følge NGUs skreddatabaser på internett foreligger det ikke kjente skredskader i området. Forsvarets snøskredkart angir områder innenfor planavgrensingen som er så bratte at snøskred kan utløses, men ingen av disse kommer i berøring med foreslåtte utbyggingsområder eller LNF- områder med tillatt spredt utbygging. Planområdet består av morenemasser i ulik mektighet og innslag av torv og myr (Jf NGUs løsmassekart). Ingen av de nye hytteområdene ligger i særlig bratt terreng, og kombinert med kjente data om type løsmasser vurderes de som lite skredutsatte. Alle nye byggeområder ligger min 75 m unna vannet og min 5 m høyere. Byggeområdene ligger ikke i berøring med store bekker. Disse forholdene tilsier at byggeområdene ikke ligger i flomutsatte områder, eller områder hvor det kan skje ras i forbindelse med flom. Rødlistede fuglearter; fiskeørn og storlom Storlom Lom (smålom og storlom) er svært stedstro og normalt kommer det samme paret tilbake til den faste hekkeplassen år etter år. Under forhold uten menneskelige forstyrrelser forlater ikke de voksne fuglene reiret under rugeperioden.

17 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 16 Lom er en av de fuglegruppene som er aller mest sårbar i forhold til menneskelig forstyrrelse. Dette gjelder ikke minst tidlig i hekkesesongen hvor fuglene har investerte liten tid i hekking. Storlommen er sårbar for menneskelig ferdsel til vanns i nærheten av reiret, og i særdelshet ilandstigning på hekkeøya er sårbart i forhold til storlommens hekkesuksess. Det foreligger få oppsummerte undersøkelser i Norge av sårbarhet hos storlom i forhold til menneskelig forstyrrelse. Gotmark m. fl. (1989) oppsummerer fra Sverige at gjennomsnittlig avstand for at lom gikk av reiret i forhold til menneskelig forstyrrelser var 310 m tidlig i hekkeperioden og 80 m senere i hekkeperioden. Dette viser at arten er sårbar for menneskelig forstyrrelse på selv lang avstand. Ved forstyrrelser vil reiret bli eksponert for predasjon av ravn og kråke. Kråke og ravn er arter som følger etter menneskelig aktivitet som hyttebygging. Direkte observasjoner fra Vatnebrynvatnet viser at lommen går av reiret på lang avstand ved ferdsel til vanns (Ulf Myrvold pers.medd.). Dersom man kommer seg i land ubemerket på hekkeøya derimot trykker lommen hardt (altså ligger på reiret). Lommen er med andre ord svært sårbare i forhold til ferdsel til vanns. Stasjonært hekkende lompar kan habituere seg (tilpasse seg) gradvis til menneskelig forstyrrelse over år i områder med en del menneskelig ferdsel (slik som tilfellet er for Vatnebrynvatnet?), og muligens også til økt menneskelig ferdsel som denne planlagte hytteutbyggingen vil medføre. Det er observerte tilfeller fra Vatnebrynvatnet at storlom har forlatt reiret på grunn av båttrafikk (NOF i høringsbrev). Hvorvidt forstyrrelser har medført at storlommen har oppgitt hekkingen i området er ikke kjent. Sannsynligvis er hekkesuksessen lavere i et vann med menneskelig ferdsel enn i et vann med liten menneskelig ferdsel. Lompar er svært stedtro til sin hekkelokalitet, og vil kunne være på hekkelokaliteten fram til paret dør ut. Hvorvidt ferdselen eller påvirkningen på hekkeplassen etter utbygging vil ha blitt så stor at nye lompar ikke vil gjennomføre vellykket hekking er vanskelig å forutsi. Lommen vil sannsynligvis komme til vannet og legge egg før det er mye menneskelig ferdsel til vanns, men vil kunne bli påvirket negativt når trafikken tiltar utover sommeren. Det foreligger oss bekjent ikke publisert erfaringsgrunnlag på dette. Fiskeørn Fiskeørn er også sårbar i forhold til menneskelig ferdsel, spesielt tidlig i hekkesesongen. Arten hekker rett i utkanten av planområdet, men vil kunne bli påvirket av menneskelig ferdsel. Utbyggingsaktivitet antas å utgjøre en minimal trussel mot hekkelokaliteten. Som en konsekvens av planen vil menneskelig ferdsel og forstyrrelse være en potensielt negativ påvirkningsfaktor på arten, igjen spesielt tidlig i hekkesesongen. Sårbarhet i forhold til ny utvikling Hytteutbyggingen vil medføre økt ferdsel på og langs vannet og økt ferdsel i nærområdene til vannet. Det er utøvelsen av friluftsliv som er den potensielt viktigste negative påvirkningsfaktoren for disse artene relatert til planen. Støy og forstyrrelser i hekkeperioden, og i spesielle tilfeller faunakriminalitet, er de viktigste negative trusselfaktorene for begge arter. I tillegg kommer det faktum at storlom er utsatt for drukning i fiskegarn. Det er i dag ca 80 hytter i området, hvorav mange av disse ligger nær hekkelokaliteten for storlom (minste avstand ca meter). Fylkesvei 134 tangerer hele vannets østside med stoppeplasser på flere steder. På Setervilen er det også tilrettelagt badeplass, og et stort område er i eksisterende reguleringsplan regulert til friområde. Dette området er allerede i bruk til friluftsliv, og ligger nært inntil hekkelokaliteten for storlom. De nye hytteområdene er trukket tilbake fra vannet, og ligger lenger unna vannet og hekkelokaliteten enn eksisterende hytter gjør. Sannsynligheten for at hekkelokaliteten for storlom og fiskeørn går ut av bruk som følge av ny hyttebebyggelse er usikker. Dette gjelder spesielt for storlom som hekker sentralt i planområdet. Usikkerhetene knyttet seg til at det i dag er betydelig eksisterende ferdsel/friluftsliv i området, og hvorvidt merbelastningen vil føre til mer ustabil hekkeopptreden er vanskelig å forutsi. Det er spesielt i forhold til ferdsel til vanns storlommen er vurdert å være sårbar. Rødlistede planter

18 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 17 Ingen av de nye utbyggingsområdene ligger i konflikt med kjente registreringer av rødlistede plantearter som er vurdert som sårbare eller truet. Konsekvenser overordnet nivå vurdert for planendringer i forhold til gjeldende plansituasjon Kriterier 1. Nye områder for fritidsbebyggelse 2. LNF-områder med tillatt spredt boligbebyggelse Utbygging skal ikke være i konflikt med nasjonale naturverdier og biologisk mangfold, eller nasjonalt og regionalt viktige friluftsområder Utbygging skal ikke være i konflikt med kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap av nasjonal eller regional betydning Utbyggingen skal ikke komme i konflikt med landbruksområder som landbruksmyndighetene vurderer som viktige Bedre arealutnyttelsen ved å fortette med kvalitet og øke verdiskapingen i områder som allerede er tatt i bruk Utbyggingen skal ikke komme i konflikt med viktige beredskapsmessige hensyn Ikke konflikt med lokale grøntdrag, turkorridorer eller lokale natur- og kulturkvaliteter Lokal verdiskaping og ringvirkninger for nye brukere Usikkerhet i forhold til rødlistede fugearter; storlom og fiskeørn, spesielt storlom. Øvrig biologisk mangfold er ikke kartlagt, men kjente forekomster av rødlistede plantearter berøres ikke Berører ikke viktige kulturlandskap eller kulturmiljøer; ingen endring Utbygging kommer ikke i konflikt med jordvernhensyn; ingen endring Utbyggingsområdene gir en begrenset fragmentering av skogbruksareal. Område nr 4 er en utvidelse av eksisterende hytteområde. De øvrige områdene er nye, men med svært små volumer på ny utbygging (6 til 8 tomter på hvert av områdene). Ut fra foreliggende lokalkunnskap ligger områdene ikke utsatt for flom, erosjon eller ras. Det er ikke foretatt egne undersøkelser av dette i forbindelse med planarbeidet. Friluftsinteressene og naturkvalitetene er først og fremst knyttet til vannet, og til naturkvaliteter i Ligrenda og forekomster av rødlistede plantearter på andre lokaliteter innenfor planormådet. De planlagte hytteområdene er knyttet til fattig og ung skog uten kjente naturkvaliteter. Vil gi positive ringvirkninger med utbyggingsretter fordelt på flere grunneiere. Valgte lokaliseringer for nye hytteområder ligger godt til rette for gode tomtekvaliteter. Berører ikke kjente forekomster av rødlistede plantearter som er vurdert som sårbare eller truede. Ligrenda har viktige kulturlandskapsverdier knyttet til biologisk mangfold. I Ligrenda er kulturlandskapet av høy verdi og gårdstunet Gjømle har registrert svært høy bevaringsverdi. Retningslinjene i planbestemmelsene er utformet for å sikre at kulturlandskapet og bevaringsverdige tun ikke blir forringet ved innpassing av ny bebyggelse. Hvis disse følges vil planen ikke gi vesentlige endringer for kulturlandskap eller kulturmijøer. Jf planbestemmelsene skal ny bebyggelse lokaliseres slik at den ikke kommer i konflikt med jordvernhensyn. Områdene ligger i tilknytning til eksisterende grendemiljøer. Ut fra foreliggende lokalkunnskap ligger områdene ikke utsatt for flom, erosjon eller ras. Det er ikke foretatt egne undersøkelser av dette i forbindelse med planarbeidet. Ikke konflikt; ingen endring Vil gi mulighet for å styrke bosettingen i et av grendemiljøene i kommunen, hvor det også anses å være svært gode bokvaliteter knyttet til mulighet for friluftsliv, sol, utsikt og innpassing i et eksisterende bomiljø.

19 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 18 Tab 1: Oppsummering av konsekvenser