Rapport om Studiestøttesystemer ved NVU Fagforum for studiestøttesystem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport om Studiestøttesystemer ved NVU Fagforum for studiestøttesystem"

Transkript

1 Rapport om Studiestøttesystemer ved NVU Fagforum for studiestøttesystem Utviklet av: Kristin Hinna, Høgskolen i Bergen (leder) Morten Lindeland, Høgskolen i Agder Arne Langøen, Høgskolen Stord Haugesund Svend Andreas Horgen, Høgskolen i Sør-Trøndelag Anne Wally Ryan, Høgskolen i Nord-Trøndelag Karsten Tillerli, Universitetet i Stavanger Mars 2006

2 Forord Nettverksuniversitetet (NVU) har som mål å være initiativtaker og pådriver for å fremme kunnskaps- og kompetanseutvikling innen fleksibel og nettstøttet læring for sine medlemmer. Strategien er å igangsette prosesser som fører til fellesprosjekter innen fleksibel og nettstøttet læring. Forum for studiestøttesystem i Nettverksuniversitetet er ett av flere tiltak i den nye strategien. Arbeidet i dette forumet ble startet studieåret Formålet med arbeidet i forumet er å gi en oversikt over hvilket omfang SSS (studiestøttesystem) brukes ved NVU sine medlemsinstitusjoner, og vise til eksempler på hvordan man kan utnytte SSS som noe mer enn et informasjons- og arkivmedium. NVU har bidratt med Kr for å koordinere arbeidet med denne rapporten, og rapporten er et resultat av inspirerende samarbeid mellom ressurspersoner innen e-læring ved de seks medlemsinstitusjonene. Kristin Hinna Høgskolen i Bergen (leder) Morten Lindeland Høgskolen i Agder Arne Langøen Høgskolen i Stord Haugesund Svend Andreas Horgen Høgskolen i Sør-Trøndelag Karsten Tillerli Universitetet i Stavanger Anne Wally Ryan Høgskolen i Nord-Trøndelag NVU-rapport 2006 Fagforum for studiestøttesystem side 2

3 Sammendrag Forum for studiestøttesystem i Nettverksuniversitetet er nytt av året, og ble startet studieåret Det har vært deltakelse fra alle de seks medlemsinstitusjonene i Nettverksuniversitetet. Studiestøttesystem (SSS) er det begrepet vi har valgt å bruke på LMS-systemer som vi omtaler i denne rapporten. De seks medlemsinstitusjonene i Nettverksuniversitetet har alle innført ett av to SSS, enten it s learning eller ClassFronter. Vi har valgt å presentere dem i denne rapporten. Ved innføring av SSS har man organisert det slik at det finnes superbrukere/ressurspersoner ved de ulike avdelingene. Disse server avdelingens studenter og faglige tilsatte med hensyn til kursing og support. Ved universitetet og høgskolene er det en overordnet IKT-ansvarlig som har ansvar for implementering og videreutvikling av SSS. Alle nytilsatte faglærere og nye studenter får noe opplæring ved studiestart. Dette varierer i omfang og organisering. Opplæringen går ut på å kunne beherske SSS på en teknisk måte. Man har i liten grad vektlagt den pedagogiske gevinsten ved innføring av et SSS i utdanningene. Organiseringen av selve SSS er også noe varierende, og vi viser her hvordan de ulike institusjonene gjør det. Det forventes at man skal kunne bruke SSS på en kreativ pedagogisk måte. Hvilke verktøy kan støtte opp om kreativ nettpedagogikk? Hvilket handlingsrom klarer man å skape? Vi vil her vise noen av de aktivitetene som finnes ved den enkelte institusjon med tanke på pedagogisk bruk av SSS/IKT. Utfordringer videre er: Å fremvise gode pedagogiske eksempler på bruken av SSS gjennom video, interaktivitet, bilder og utdypende tekster. Hensikten med dette er å vise virkelige situasjoner som kan være av eksemplarisk art. Å få en oversikt over den reelle bruken av SSS. Hensikten med dette er å se på om den faktiske bruken står i samsvar med intensjoner og bruk av ressurser. NVU-rapport 2006 Fagforum for studiestøttesystem side 3

4 Innhold: Forord... 2 Sammendrag... 3 Bakgrunn Innledning Metodevalg Presentasjon av de ulike SSS ClassFronter it s learning Ulike måter å generere fag/rom Eksempler på strukturer brukt i Fronter Eksempler på strukturer brukt i it s learning Kompetansetiltak og brukerstøtte Litt historikk Kursing i SSS Support, ressurser og ansvarsfordeling Kapasitet og drift Eksempler på kreativ/pedagogisk bruk av SSS HiB HSH HiST HiNT UiS Oppsummering Hva er god nettpedagogikk og kreativitet i forhold til SSS? Oppsummering og veien videre Navigasjonssystemet Gjenbruk i SSS generelt og it s learning spesielt Statistikk Veien videre Litteratur og linker NVU-rapport 2006 Fagforum for studiestøttesystem side 4

5 Bakgrunn NVU har siden høsten 2003 hatt ulike arbeidsgrupper som har sett på ulike områder av IKTbruk ved medlemsinstitusjonene 1. I videreutviklet arbeidsgruppen Forum for forsking og utvikling (leder Hugo Nordseth, HiNT) arbeidet de begynte med i Mandatet til gruppa var å kartlegge kilder og prosjekt som kan være aktuelle å søke deltakelse og støtte til i sammenheng med e-læring. Gruppa skulle også kartlegge forskings- og utviklingstiltak innen e-læring ved de tre høgskolene som ikke ble kartlagt studieåret I rapportens pkt står det som følger 2 : Ved de fem institusjonene er det enten ClassFronter eller it s learning som er tatt i bruk som SSS. I første rekke synes det brukes som et verktøy for informasjon og meldinger. Ved noen av institusjonen har man prøvd ut noen e-læringsprinsipper/metoder, men fortsatt er det et stykke vei å gå før denne biten er godt på plass. Spørsmål som kan være av interesse å gå mer i dybden på, kan være Implementering av SSS SSS inn mot praksisfeltet SSS som adm. verktøy, samkjøring mellom FS/MSTAS og SSS IKT i evalueringsarbeid (underveis og sluttevaluering) Kursing i pedagogisk bruk av IKT Dette er grunnlaget for mandatet som ble gitt den nye arbeidsgruppen Forum for studiestøttesystem: Kartlegge omfang i bruk av SSS ved de ulike medlemsinstitusjonene Kartlegge organisering av opplæring og brukerstøtte Gi eksempler på kreativ bruk av SSS i fag som tilbys på studiestedet og ved nettbaserte fag Fremme krav til utvidet funksjonalitet for disse systemene ut fra reelle behov ved nettundervisning Undersøke pedagogisk bruk av SSS og gi eksempler på dette. I arbeidsgruppen for studiestøttesystem har følgende personer deltatt: Høgskolelektor Kristin Hinna (HiB, leder) Kristin Hinna jobber på avdeling for lærerutdanning (AL) ved HiB. Hun er knyttet til seksjon for matematikk fagdidaktikk. For tiden er hun leder for fagseksjonen. Hun har jobbet i alle deler av førskole- og lærerutdanningene med ulike matematikkurs. 1 ( ) 2 ( ) NVU-rapport 2006 Fagforum for studiestøttesystem side 5

6 De siste to årene har hun vært superbruker på SSS it s learning ved avdeling for lærerutdanningen. Hun har også vært med i NVU sin arbeidsgruppe for kartlegging av FOU innen bruk av IKT studieåret I prosjektet Bruk og egnethet av fire LMS-systemer, som har fått midler fra NUV (2006), er hun evaluator. Seniorkonsulent Morten Lindeland (HiA) Morten Lindeland er daglig leder ved IKT ressurssenter ved HiA. IKT ressurssenter skal støtte HiAs engasjement på området IKT i læring og undervisning. Senteret er blant annet ansvarlig for administrasjon, brukerstøtte og kompetanseutvikling i bruk av Høgskolens studiestøttesystem ClassFronter. Morten Lindeland har erfaring fra Universitetet i Oslo ved institutt for spesialpedagogikk, og InterMedia på området IKT- og videobaserte læringsomgivelser og forskningsformidling gjennom digitale medier. Høgskolelektor Arne Langøen (HSH) Arne Langøen jobber på sykepleierutdanningen avd. Haugesund på Høgskolen Stord/Haugesund. Han har tidligere vekselvis jobbet som underviser (Førde, Bergen og nå Haugesund) og som utøvende sykepleier (de samme stedene). Han har fire fagområder som han har jobbet med i noen år. Hudpleie og sårbehandling, hvor han har utgitt boka Huden (Gyldendal, 3. utgave januar 2006). Tredje emne er HelseIT som er omtalt i bok (Fagbokforlaget) med samme navn. Det fjerde og siste emnet er IT i utdannelse inkludert SSS. Dette har han jobbet mye med de siste årene. I forhold til SSS har han lang erfaring som bruker og har deltatt i en gruppe som vurderte aktuelle produkter og har også vært prosjektleder for innføring av ClassFronter ved Høgskolen Stord/Haugesund. Han deltok også i NVUs arbeidsgruppe for Forskning og utvikling innen e-læring i Høgskolelektor Svend Andreas Horgen (HiST) Ved HiST har Svend Andreas Horgen vært tilsatt på Avdeling for Informatikk og e-læring (AITeL) siden Han har utgitt læreboka Webprogrammering i PHP (Gyldendal). Han underviser i programmering, operativsystemer, datasikkerhet og Internett-teknologi og har mye erfaring fra bruk av LMS. Han har bidratt i den interne opplæringen av tilsatte i HiST. FoU-tid går til flervalgstester, LMS og fag-evaluering. Han var medlem av NVU sin faggruppe for produksjonsteknikk i , og hadde innlegg om både flervalgstesting og evaluering på NVU/NFF-konferansen i Oslo (desember, 2005). Det samme temaet hadde han innlegg om på Educa-konferansen, desember Han har også utviklet en rekke nettsteder i regi av TISIP, deriblant NVU-weben 3. Mer informasjon: Høgskolelektor Anne Wally Ryan, (HiNT) Hun har hovedfag i geografi fra Universitetet i Oslo fra 1998, og har siden 2003 arbeidet ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). For tiden er hun studiekontakt for det nettbaserte årsstudiet i geografi. I tillegg har hun fagansvar for et fagemne i naturbasert reiseliv som er samlingsbasert med nettstøtte. Praktisk bruk og pedagogikk knyttet til SSS opptar henne i stadig økende grad. Foruten et Interregprosjekt med tittelen Netbaserad uppdragsutbildning er hun blant annet medlem av brukerforum for ClassFronter, og forum for nettundervisning ved HiNT. 3 ( ) NVU-rapport 2006 Fagforum for studiestøttesystem side 6

7 Førstekonsulent Karsten Tillerli (UiS) Han er tilsatt som førstekonsulent ved etter- og videreutdanningsenheten (FLEKS) ved Universitetet i Stavanger. Han arbeider blant annet som administrativ prosjektleder/koordinator for utvikling av e-læring ved UiS. Aktuelt prosjekt: Utvikling av automatisert veiledning ved tilstandsanalyse av våtrom (med støtte fra blant andre NVU). Deltok i prosjektgruppe for utvelgelse av SSS for UiS. Han har tidligere deltatt i NVU sine arbeidsgrupper for kvalitetskriterier for e-læring ( ) og for FOU ( ). 1. Innledning SSS (som er ekvivalent med LMS) er tenkt å være verktøy for støtte til pedagogisk og administrativ aktivitet. Det er mange som kun ser de administrative mulighetene, eller bruker systemene i hovedsak til administrasjon. Det er også klart at SSS har svakheter, både pedagogiske og administrative. Når man i så godt som hele UH sektoren, og nå grunn- og videregående skole, bruker dette verktøyet, er det av stor interesse å få et innblikk i hvordan dette blir praktisert ved medlemsinstitusjonene til NVU. Hvor stort er omfanget i bruk av SSS, og hvilke tiltak er satt i gang for å alminneliggjøre SSS som en naturlig del av hverdagen for brukerne? Hvordan brukes SSS som et pedagogisk virkemilddel for studentene? Er det funksjoner ved SSS som vi ønsker skal videreutvikles? Rapporten er skrevet i samarbeid mellom deltakerne i arbeidsgruppen. Noen av kapitlene har en hovedforfatter, og det vil bli oppgitt. Dersom ikke noe annet er fremhevet vil den enkelte ha ansvar for bidrag i forhold til institusjonen han/hun representerer. 2. Metodevalg Kristin Hinna Vi har prøvd å kartlegge aktiviteten på SSS ved medlemsorganisasjonene i NVU høsten Vi har også forsøkt å vise til ulik bruk av SSS ut over det å bruke SSS som en oppslagstavle og arkivsystem. Videre har vi reflektert over hva som kan ligge i begrepet kreativ og god nettpedagogikk. Til slutt har vi sett på noen funksjonaliteter vi ser det er behov for å videreutvikle. Nedenfor gjøres det rede for metodiske tilnærminger og begrensninger i dette kartleggingsarbeidet. a. Kartlegge omfang av bruk av SSS ved de ulike medlemsinstitusjonene Hver representant fra de deltakende høgskolene har gjennomført kartleggingen ved egen institusjon. Kartleggingen er gjennomført med ved å innhente data fra superbruker/administrator av SSS. Metodemessig har denne kartleggingen hatt svakheter ved seg: NVU-rapport 2006 Fagforum for studiestøttesystem side 7

8 - Ut fra de data man har kunne få ut fra de ulike systemene har det vært vanskelig, om ikke umulig å lokalisere den unike bruker. Antallet som har vært overført til SSS fra FS har også inneholdt brukere 4 som har avsluttet sitt forhold til institusjonen. - Prøver man å få ut antall brukere i løpet av et døgn på it s learning kan man oppleve å telle opp samme bruker opptil flere ganger. - Antall pålogginger i ClassFronter er heller ikke entydig. Man kan fikse opp siden og på den måte gi inntrykk av større aktivitet enn det som er reelt. - Lagringskapasiteten ved den enkelte institusjon er ikke entydig i forhold til utnyttelse av SSS da vi er innforstått med at samme fil kan være lagret opp til flere ganger og at det kan være uvirksomme filer som ligger lagret og tar opp minneplass. b. Kartlegge organisering av opplæring og brukerstøtte Arbeidsgruppen har gjennom samtale/mailkontakt med superbruker kartlagt hvordan opplæring og brukerstøtten er. Metodemessig har denne kartleggingen hatt svakheter ved seg: - Fagpersoner i miljøet gir tips og innspill til kollegaer i uformelle situasjoner. Det gjør at det skjer en skjult opplæring og brukerstøtte. Dette er helt vanlig, og den viktigste formen for opplæring. c. Gi eksempler på kreativ bruk av SSS i fag som tilbyes på studiestedet og ved nettbaserte fag og undersøke pedagogisk bruk av SSS og gi eksempler på dette Arbeidsgruppen har valgt å slå sammen disse to punktene som var gitt i mandatet. Gjennom arbeidet fant vi det vanskelig å skille disse to da begrepet kreativ bruk og pedagogisk bruk kan være to sider av sammen sak. Informasjon om dette har blitt innhentet gjennom mailkontakt på de ulike avdelingene/instituttene og i samtale med faglærer i miljøet. Vi vil også under disse mandatpunktene vise til arbeidsgruppen Forum for nettpedagogiske metoder, evaluering og vurderingsformer 5 ledet av Robin Munkvold ved HiNT. Metodemessig har denne kartleggingen hatt svakheter ved seg: - Det er ikke gitt at vi har klart å få frem det mangfoldet av aktiviteter som kan være blant fagpersonalet selv om vi gjennom mail og samtale med fagpersonalet har bedt om innspill. - Vi har ikke vært klare nok i vår forståelse av begrepet kreativitet. Informanten har derfor selv gitt begrepet et innhold. Dette har resultert i en vid oppfatning av begrepene kreativ og pedagogisk bruk. d. Fremme krav til utvidet funksjonalitet for disse systemene ut fra reelle behov ved nettundervisning Dette er et punkt som er vanskelig å besvare ut fra den tidsrammen vi har hatt til rådighet, men også fordi vi opplever at fagpersonellet ikke kjenner godt nok til systemene slik de per i dag er utviklet. Noen overordnede tanker vil vi allikevel prøve å komme med. 4 Brukere i denne sammenhengen er studenter, faglærere, administrativt personelle, øvingslærere og personer som har tatt etterutdanning ved institusjonen 5 ( ) NVU-rapport 2006 Fagforum for studiestøttesystem side 8

9 3. Presentasjon av de ulike SSS Det finnes mange ulike SSS. Vi kan nevne WebCT og BlackBoard som to internasjonalt kjente systemer som finnes på markedet. Ved de seks institusjonene som er knyttet til NVU er det kun it s learning og ClassFronter som brukes. Det er bakgrunnen til at vi kun presenterer disse to SSS i denne rapporten ClassFronter Morten Lindeland Innledning ClassFronter 6 (Fronter) er utviklet av det norske firmaet Fronter AS. Slik presenterer de seg på sin hjemmeside: Fronter AS er et norsk selskap som driver med utvikling av programvare for læring, prosjektstyring og forvaltning av informasjon. Selskapet ble etablert i 1998, og har siden den gang blitt en av de ledende leverandørene av bl.a. læringsplattformer til utdanningssektoren, både i Norge og på nordisk plan. Også utenfor Skandinavias grenser høster Fronter stor suksess. Fronter har i dag ca 20 ansatte på hovedkontoret i Oslo og er et selskap i vekst. De ansatte er fordelt på funksjonene utvikling, service, administrasjon og salg. Vi har i tillegg partnere som jobber med salg og brukerstøtte i flere europeiske land. Foretningsidé Vår forretningsidé er å utvikle enkle verktøy for samarbeid via web. Vi legger stor vekt på tilbakemeldinger fra brukere. Vår referansegruppe jobber med videreutvikling og forbedring av produktene samt prioritering av forslagene som kommer inn. Våre produkter Fronter er mest kjent for læringsplattformen ClassFronter. ClassFronter er en plattform for nettbasert undervisning, og vi er valgt som leverandør til over 30 høgskoler og universiteter, samt flere hundre grunn- og videregående skoler i Norge alene. Fronters plattform åpner for helt nye pedagogiske læringsmetoder og er et viktig hjelpemiddel i organisering av læringsaktiviteter, informasjon, produksjon og bruk av elektroniske læremidler. Elever og ansatte stimuleres enkelt til økt innsats i læringsaktiviteter som er tilpasset deres nivå. Lærerne og kursholdere kan følge opp den enkelte deltager bedre og på grunnskolenivå kan til og med foresatte få innsyn i skoleaktivitetene til sine barn. Innen høgere utdanning er ClassFronter et viktig hjelpemiddel for å tilfredsstille kravene i kvalitetsreformen. Generelt om ClassFronter Fronter er en internettportal som tilbyr rammeverk for å drive nettstøttet/nettbasert undervisning. Rammeverket tilbyr et sett med verktøy som kan brukes etter behov. Til rammeverket er det knyttet en kraftig administrasjonsmodul for å administrere brukere, grupper og rom. 6 NVU-rapport 2006 Fagforum for studiestøttesystem side 9

10 Metaforer Fronter bygger på metaforene bygning, korridor, rom og verktøy. Bygning Fronter kan ses på som en virtuell bygning. I bygningen er det korridorer og rom. Korridorene er til for å organisere rom. Det er brukernavn og passord som er nøkkelen inn i bygningen og som gir tilgang til de aktuelle rom. Rom Rom er det sentrale objektet i Fronter. Det er i rom de fleste ressursene finnes, og ulike typer aktiviteter er alltid knyttet til et rom. Alle brukere har et personlig rom Mitt rom. Informasjon som legges i Mitt rom er personlig, og tilgjengelig kun for denne bruker. Som bruker kan en også ha tilgang til et eller flere fellesrom. Det er i fellesrommene man møter andre deltakere. Tilgang til et fellesrom får man når man er registrert som deltaker i det gitte rommet. Som deltaker i et rom gies du brukerrettighet, og den bestemmer hva du kan se og gjøre i det aktuelle rommet. Alle fellesrom har en startside med aktuell informasjon for rommet. Informasjonen kan være meldinger fra foreleser, kalenderoppføringer og beskjed om nye ressurser som er lagt i rommet Startsiden kan tilpasses etter behov. Innhold i et rom vil variere fra rom til rom, avhengig av aktiviteten. Typisk innhold kan være dokumenter, lyd, video, animasjoner, fellesdokumenter, diskusjoner, lenkesamlinger, prøver, meldinger og nyheter. Verktøy Fronter har en verktøykasse med mer enn 50 verktøy som rommene kan utstyres med. Alle rom utstyres med et eller flere verktøy, og det er inne i disse verktøyene at det meste av innhold og funksjonalitet finnes. Typiske verktøy er: Mapper, innleveringer, e-post, meldinger, kalender, diskusjoner, chat, evaluering, tegneverktøy, formeleditor, flervalgstester, lenker, nyheter, snarveier, mappevurdering, presentasjonsside med mer. Man må minst ha eierrettighet i rom for å endre verktøyliste i et rom. Denne rettigheten gis vanligvis til en eller flere forelesere i rommet. Innlogging Fronter er et lisensiert produkt som krever brukernavn og passord. Innloggingsadressen varierer fra institusjon til institusjon men vil være på formen: der nn vil være institusjonens navn. Ved innlogging har man anledning til å velge språk. NVU-rapport 2006 Fagforum for studiestøttesystem side 10

11 Man kan velge mellom bokmål, nynorsk, engelsk, fransk, tysk og spansk. Mitt rom og Dagens Innlogging fører brukeren automatisk til sitt personlige Fronter-rom, Mitt rom. Her finner man sin personlige nyhetstavle. Nyhetstavlen kan tilpasses slik at den inneholder aktuell informasjon for brukeren. I Mitt rom har brukeren tilgang til personlige verktøy. De personlige verktøyene er brukerens private lagringsområde. Informasjonen her kan ikke leses av noen andre. For å navigere til et fellesrom brukes romvelgeren. Romvelgeren viser alle fellesrom som bruker har tilgang til. Fellesrom velges ved å klikke på det ønskede rommet i denne listen. Rettighetsstyring Det skilles mellom to typer rettigheter, rettigheter i rom og rettigheter i gruppestruktur. Rettighet i rom bestemmer hva deltaker har lov til å gjøre i rommet, mens rettighet i gruppestruktur bestemmer hvilke administrasjonsrettigheter bruker har i Bygningen. Rettigheter i rom Alle deltakere i et rom tildeles en rettighet. Rom-rettigheten bestemmer hva deltaker kan gjøre i det aktuelle rommet. En brukers rettighet i rom kan variere fra rom til rom. I alle rom kan man via Deltaker-verktøyet se hvem som er medlemmer i rommet, kontaktinformasjon om dem og rettighetene deres i rommet. Som hovedregel har en deltaker i et rom tilgang til alt innhold og alle verktøy i dette rommet. Tilgangen til innhold og verktøy kan imidlertid begrenses slik at bare utvalgte romdeltakere har tilgang til bestemte mapper/verktøy. Romdeltakere med rettigheten eier kan se alt innhold i et fellesrom uavhengig av eventuell tilgangsstyring. En bruker med rettigheten administrator i bygningen kan se alt innhold i alle fellesrom under denne organisasjonsenheten. Superbrukere har tilgang til all funksjonalitet og alt innhold i alle fellesrom. Det er fire typer rettigheter knyttet til deltakere i rom: Lese (gjest): Rett til å lese innhold som andre har lagt inn i rommet Skrive (student): Rett til å skrive eller legge inn nytt innhold selv Slette (lærer): Rett til å slette andres og eget innhold i rommet Romeier: Rett til å endre funksjonalitet i rommet, melde inn/fjerne deltakere. Rettigheter i gruppestruktur (administratormodul) Rettigheter i gruppestruktur gis for å styre hva en bruker har lov til å se/gjøre i organisasjonsenhetene. Følgende rettigheter kan gis: Ingen: Bruker kan ikke se kontakter knyttet til aktuell gruppe Vis kontakter: Bruker kan søke/se (navn osv) i gruppen Kontaktoppretter: Rett til å opprette og administrere brukere Romoppretter: Rett til å opprette rom i begrenset del av bygningen Vaktmester: Rett til å administrere rom i begrenset del av bygningen Administrator: Rett til å opprette og administrere brukere og organisasjonsenheter NVU-rapport 2006 Fagforum for studiestøttesystem side 11

12 Superbruker: Alle rettigheter i hele bygningen. Personvern, brukerkonto og kontaktkort For å kunne administrere brukere må det lagres et minimum med opplysninger om disse. Dette lagres i kontaktkortet. Kontaktkortet er tilgjengelig for brukeren. Hva slags informasjon som skal vises på kontaktkortet bestemmes av systemadministrator. Opplysningene kan hentes fra det studieadministrative systemet, personalsystemet og fra Fronter-installasjonen. Disse opplysningene eller deler av dem vil være tilgjengelige i ulike sammenhenger. Avhengig av oppsett, vil brukere bare kunne se et utvalg av disse opplysningene for seg selv og eventuelt også for andre romdeltakere via deltakerlistene i de aktuelle rommene. Brukerdata og brukeraktivitet Fronter tar også vare på noen sentrale opplysninger om den enkeltes brukeraktivitet. Det gjelder opplysninger som når bruker sist var innlogget, antall innlogginger, hva bruker i hovedtrekk gjorde da han/hun var innlogget, resultater og status fra tester og innleveringer osv. Opplysningene lagres i verktøyet Min portefølje i Mitt rom og er tilgjengelige for brukeren. Forelesere og eventuelle andre brukere med sletterettighet eller høyere i et rom, kan se slike opplysninger for alle deltakerne i det aktuelle rommet. Det gir nyttig informasjon om aktiviteten i et rom til den eller de som er ansvarlige for rommet. Som hovedregel er det ikke mulig å være anonym i en Fronter-installasjon. Med et par unntak (anonym testing/datainnsamling og idemyldring) blir brukerens virkelige navn alltid knyttet til alle han/hennes bidrag i et rom. Alle de andre romdeltakerne kan derfor se hvem det er som har lastet opp et bestemt dokument, opprettet ei mappe, skrevet et diskusjonsinnlegg e.l. Eieren av et dokument/ei fil kan se hvilke romdeltakere som har åpnet dette dokumentet og når de gjorde dette. Støtte av standarder ClassFronter oppfyller internasjonale krav og standarder for e-læring og kan derfor enkelt integreres med skolens eller universitetets studieadministrative systemer. Samtidig kan innhold fra andre leverandører av nettbaserte kurs og utdanning legges inn i systemet. Brukerstyrt utvikling gjennom Referansegruppe For å sikre pedagogisk forankring hos kundene, og videreutvikling av produkter i tråd med kundens behov, er det etablert en referansegruppe. Referansegruppen består av pedagogisk og teknologisk personell fra et bredt spekter kunder. Per i dag fins det referansegrupper i Norge, Sverige og Danmark. Det er planer om å etablere tilsvarende grupper i Finland, Nederland og England. Referansegruppen møtes to ganger i året. Her legges ønsker om tilleggsfunksjonalitet, eller endret funksjonalitet frem og prioriteres etter enighet i gruppen. Det er umulig for Fronter å prioritere alle ønsker, spesielt ønsker om nye produkter. Det er flere eksempler på produkter som er utviklet etter spleiselag, for å få dem ferdig tidligst mulig. De som ikke er med på utviklingen, må betale for å få produktet i sin lisens. NVU-rapport 2006 Fagforum for studiestøttesystem side 12

13 Oppgraderinger av systemet Fronter oppgraderes to ganger hvert år alltid på de samme datoene: 1. juni og 1. desember. Oppgradering til ny versjon er inkludert i abonnementet og skjer automatisk. Hver ny oppgradering gis et eget nummer. Det første sifferet (Y) i volumnummeret indikerer året. Det andre sifferet i volumnummeret angir utgivelse det aktuelle året. Fronter 51 er altså den første utgivelsen i 2005, og kommer ut 1. desember, Fronter 52 vil bli den andre utgivelsen i 2005 og vil komme ut 1. juni 2005, osv. Lisens og driftsavtale Lisens og driftsavtale inngås vanligvis med bindingstid et år av gangen og lisensprisen avhenger av antall brukere, supportavtale og lagringskapasitet. Antall brukere Bestemmer maks antall registrerte brukere med påloggingsrettighet. Det regnes ikke pris for samtidighetsfaktor, en faktor som sier hvor mange brukere som kan være pålogget samtidig uten at kapasitet/hastighet faller. Jo høyere faktor, jo høyere pris. Drift og support Over 95 % av alle fronters kunder velger å la Fronter ta ansvar for drift av deres Fronterapplikasjoner (ASP: Application Service Provider). USIT (Senter for Informasjonsteknologi ved Universitetet i Oslo) er Fronters driftspartner. Driftsavtalen inkluderer full support for administrator hos kunden. Nedenstående liste gir en oversikt over hva som inngår i en Drifts- og serviceavtale. a) Support via web, e-post eller telefon Supportavtalene varierer i omfang og servicenivå, men felles for alle er at Fronter tilbyr andrelinje-support for kundens definerte administrator (teknisk hovedkontakt). Dette betyr at kunden selv må stå ansvarlig for førstelinje-support mot sine sluttbrukere. b) Synkronisering av data til Fronter Fronter kan tilrettelegge løsninger slik at data overføres fra et annet system til Fronter. Eksempler på dette er for eksempel skoler som henter elevdata fra SATS og ARENA (studieadministrative system brukt på grunn- og videregående skole), eller høgskoler og universiteter som henter studentdata fra eksempelvis FS og MSTAS som er det studieadministrative systemene brukt i UH-sektoren. Andre eksempler er uthenting av data fra økonomisystemer, personalsystemer m.m. Data kan hentes ut ved behov, eller ved faste intervall (hver natt, uke, måned, år). Denne tjenesten er hensiktsmessig hvis man vedlikeholder flere hundre- eller tusentalls studenter og/eller ansatte i et eksisterende system, og ønsker å synkronisere brukerdata fra dette over i Fronter. Lagringskapasitet Ekstra lagringsplass prises i steg. NVU-rapport 2006 Fagforum for studiestøttesystem side 13

14 Ved mindre enn 5 gigabyte per bestilling: Kr per GB per år. Ved samlet bestilling gjelder følgende pakkepriser: Ant. gigabyte Pris kr. per år 5 gigabyte gigabyte gigabyte gigabyte gigabyte gigabyte gigabyte gigabyte Tilleggsprodukter Fronter har flere eksterne leverandører av moduler til Fronter. Man kan også få tilleggsprodukter som ikke er en del av grunnpakken. Det kan for eksempel være: a) Mailfronter e-post Muliggjør administrering av e-postkontoer med institusjonens eget domene. Pris: Kr. 24 per år per konto med 20 mb lagringsplass. Minimum 10 e-postkontoer per bestilling. b) Webeq matteeditor Med Webeq kan lærere og elever skrive matematiske formler og uttrykk. Editoren integreres direkte i Fronter. Pris: Integrasjon med Fronter kr (engangsavgift). c) Infofronter oppdatering av institusjonens hjemmeside Med tilleggsmodulen Infofronter kan man oppdatere sin hjemmeside med nyheter og meldinger. Pris: 10 % av lisensprisen i årlig kostnad. d) Synkronisering av kalenderdata FronterOutlookSync Oppdatering av avtaler som er lagt inn i felleskalenderen i Fronter oppdatert i din Outlookkalender. Pris: Kr. 200 per bruker per år. e) Fravær og karakterføring Modulen integreres i Fronter slik at kjente funksjoner utnyttes. Studentene knyttes automatisk til nødvendige lister. Pris: Kr per skole per år. f) Lydinnspilling Integrert lydinnspillingsverktøy. Pris: Kr per skole per år. g) Kursevaluering Verktøy spesielt utviklet for å gjennomføre evaluering av emner og studieprogram. Pris: Kr per skole (engangskostnad). Abonnement på dokumentasjon Fronter tilbyr en abonnementsordning på dokumentasjon. Veiledningene er tilgjengelige i pdf-format og som nettkurs. Veiledningene oppdateres to ganger i året og kan distribueres innen institusjonen. NVU-rapport 2006 Fagforum for studiestøttesystem side 14

15 I abonnementsordningen inngår: lærermanual administratormanual manual for bruk av prøveverktøyet manual for bruk av innlevering manual for bruk av Fronterdokument manual for presentasjonssider og læringssti manual for fraværsverktøyet manual med tips og gode ideer kalt Rommet med det rare it s learning Svend Andreas Horgen Innledning it s learning 7 er utviklet av det norske selskapet it s learning AS (tidligere it:solutions AS) og ble etablert i Med over brukere fordelt på Norge, Sverige, Danmark, England, Tyskland og Nederland, er it s learning en av de store leverandørene internasjonalt av læringsplattformer. Firmaet har 18 tilsatte med hovedkontor i Bergen. Generelt om it s learning it s learning er en nettbasert SSS-tilpasset undervisning i høgere utdanning, grunn- og videregående skole. Systemet er tenkt å være en arena som støtter opp under alle aspekter i læringsprosessen; både administrasjon, kommunikasjon (asynkron og synkron), samarbeid, distribusjon av lærestoff og annen informasjon, evaluering og oppfølging. Innlogging For å benytte it s learning må en få tildelt brukernavn og passord til systemet ved den aktuelle institusjon. Innloggingsadressen er på formen: og en velger institusjonstilhørighet fra en nedtrekksliste. Innloggingen gjør at systemet kjenner til hver enkelt bruker, og det er dermed mulig å tilby ulikt innhold til ulike brukere samt å differensiere på hva den enkelte får lov til å gjøre i systemet. Oppbygning og struktur All læringsaktivitet i it s learning foregår i fag eller i prosjekt. Skillet mellom fag og prosjekt er som følger: a) Fag: Læreren har i utgangspunktet all kontroll, og må åpne for spesielle tilganger ved behov. Studentene skal i hovedsak lese informasjon som læreren legger ut og benytte de verktøy som læreren aktiverer. Strategi for opprettelse av fag varierer mellom de ulike brukerstedene av it s learning. Noen har valgt å synkronisere mot andre systemadministrative systemer slik at fagene opprettes og fylles med personer automatisk. Andre har overlatt all kontroll til den enkelte lærer, mens andre igjen har tilsatt personer som gjør jobben manuelt. Man kan ikke reservere seg mot å delta i et fag. 7 ( ) NVU-rapport 2006 Fagforum for studiestøttesystem side 15

16 b) Prosjekt: Hvem som helst kan opprette og invitere personer til et prosjekt. Tilgangen til prosjektet får man i det øyeblikket man har takket ja til invitasjonen. Den eneste forutsetning er at de som inviteres er brukere i it s learning på samme institusjon. De samme verktøy kan benyttes i et prosjekt som i et fag, men med den forskjell at alle prosjektets medlemmer i utgangspunktet har full tilgang til å administrere innholdet. Selve læremiljøet er organisert med en toppseksjon, en meny til venstre og et arbeidsområde til høyre for visning av ting valgt fra toppseksjonen eller menyen, som vist under. Figur 1 Toppseksjonen på it s learning med menyvalg Verktøy og funksjonalitet uavhengig av fag/prosjekt Toppseksjonen i it s learning følger brukeren overalt i systemet og gir viktig statusinformasjon om eget navn, antall påloggede og antall uleste meldinger. Brukeren kan gå til kalenderen, meldingstjenesten, endre på sine innstillinger, søke etter ressurser og personer, administrere private filer, og få hurtig tilgang til andre fag og prosjekter ved hjelp av snarveier. I tillegg vil en alltid se hvor i it s learning en befinner seg ved hjelp av en klikkbar Du er her: -lenke. Mappestruktur mapper og verktøy Ved opprettelse av nye fag og prosjekter starter en med en tabula rasa. Alt innhold må deretter legges til av noen. Dette kan skje fra bunnen av, eller en kan kopiere fra andre fag/prosjekter. Man kan også bruke interne eller eksterne verktøy for produksjon av digitalt innhold. Figur 2 Eksempel på organisering av et fag i it s learning Menyen som vist over kan inneholde en rekke ulike elementer, og ved klikk på et element vil innholdet vises i arbeidsområdet til høyre. Hver mappe kan bestå av elementer av ulik art eller av andre mapper. Metaforen er hentet fra operativsystemenes mappestruktur (Windows) hvor brukeren enkelt kan navigere frem til ønsket ressurs i mappestrukturen. NVU-rapport 2006 Fagforum for studiestøttesystem side 16

17 I et fag har læreren rettigheter til å legge til alle typer elementer. Læreren kan også åpne opp for at studenter, eller grupper av studenter, skal få rettighet til å kontrollere elementene i en eller flere mapper. Innenfor et prosjekt har alle de samme mulighetene til å bestemme. Elementene som kan legges til er delt inn i fire grupper, der navnene er nokså selvforklarende. Elementer markert med stjerne (*) gjelder bare for fag, ikke prosjekt: 1. Innhold: Mappe, Fil, Notat, Pekere, Bilde og Leksjon 2. Samarbeid: Diskusjon og Konferanse 3. Oppgaver og tester: Oppgave*, Prosessorientert dokument, Test, Undersøkelse, Forklaringssekvens 4. Import*: Innhold fra biblioteket i it s learning, Filpakke (f.eks. SCORM) Ved hjelp av punkt 4, Import, er det mulig å importere struktur og innhold som er produsert i andre verktøy. I øvre del av menyen er det funksjonalitet angående status, innstillinger for faget/prosjektet, person- og gruppeadministrasjon samt søppelbøtte for rekonstruksjon av slettet innhold. For hvert element er det mulig å angi hvorvidt elementet skal være synlig eller ikke (egenskapen Aktiv ). En kan også angi en datobasert tidsperiode for når elementet skal være aktivt. Det er mulig å velge samme aktiv-innstilling for alle elementer i en mappe i én operasjon. Personalisering og dynamikk Etter innlogging vises en oversikt over hvilke fag og prosjekter en har tilknytning til. Hver enkelt kan til en viss grad selv bestemme hva som skal vises på forsiden. Endringer siden sist vil gjenspeiles med datoer og spesielle fargekoder. Nyheter, kommende aktiviteter (hentes fra kalender) og annen informasjon er også med på å gi brukeren en opplevelse av en skreddersydd løsning. Hvert enkelt fag har også en dynamisk forside som viser nye gjøremål, nye elementer, aktiviteter, og meldingsoppslag. Alle brukere kan gjøre egne innstillinger som er med på å skreddersy utseendet og funksjonalitet til it s learning: Språkvalg, personlige opplysninger, passord og varsler. Det er også mulig å angi favoritter snarveier til ofte brukte elementer. Faglærere kan også angi egenskaper ved et fag, for eksempel hvorvidt mappevurdering skal benyttes. Administrator har mulighet til å påvirke en rekke aspekter ved hele løsningen: Strategi for innlogging og passordsikkerhet, håndtering av filressurser, utseende, tilgjengelig funksjonalitet og liknende. Gjenbruk Gjenbruk av læringsressurser og strukturer er viktig for å effektivisere bruken av et SSS. it s learning støtter opp om gjenbruk på flere nivåer. Elementer kan flyttes og kopieres til andre fag/prosjekter. it s learning tilbyr en enkel form for versjonshåndtering ved endring av visse NVU-rapport 2006 Fagforum for studiestøttesystem side 17

18 typer elementer, for eksempel opplastede filer. Gamle fag kan arkiveres slik at innholdet og/eller strukturene kan rekonstrueres på en enkel måte. Ved hjelp av inaktive elementer kan elementer lettere gjenbrukes flere ganger i løpet av et kursforløp. Rettigheter (tilganger) og roller Alle brukere av it s learning får tildelt én rolle med gitte rettigheter i systemet. Standardrollene er: systemadministrator, administrator, lærer, student og gjest. Man står fritt til å opprette andre roller som for eksempel studieadministrasjon og veileder. De rettighetene som er tildelt en bruker for et fag/prosjekt, en bestemt ressurs eller en samling av ressurser, bestemmer hva brukeren får lov å gjøre med ressursen. De generelle rettigheter som kan gis er: full kontroll, redigere, opprette, evaluere, delta, lese. Effekten og betydningen av de ulike rettighetene vil variere for hver enkelt elementtype. Rettighetskontrollen benytter prinsipper bak hierarki og arv, hvilket betyr at endringer på lavere nivå vil overkjøre rettigheter på høyere nivå. Det er dermed mulig å endre rettighetene på ressursnivå til personer av en spesiell rolle (for eksempel alle studenter i et fag), eller på enkeltnivå (bestemte personer). Det er også mulig å samle flere personer i en gruppe (evt. med undergrupper), for deretter å gi rettigheter til gruppen som helhet. I sum tilbyr rettighetsstyringen i it s learning store muligheter for skreddersøm og lærerkontroll. Administrator har alle rettigheter i hele systemet og kan i tillegg bestemme hvilke standardrettigheter de ulike brukergruppene skal ha i systemet. Personvern og sikkerhet Det er mulig å velge kryptert forbindelse for å sikre at ikke sensitive opplysninger kommer på avveie (avlyttes). Det er opp til hver enkelt bruker å legge inn personlig kontaktinformasjon utover minimumsopplysningene. Man kan også bestemme hvem denne informasjonen skal være synlig for. Flere sider ved aktiviteten til den enkelte brukeren logges slik at it s learning skal kunne skreddersy informasjonen bedre. Innleveringer av oppgaver er kun synlige for den enkelte student og lærer/veileder. Medstudenter ser ikke aktiviteten til andre studenter. Læreren kan se statistikk med aktivitet for studentgruppen som helhet og på personnivå. Navn på deltakeren er synlig ved engasjement i forumer og andre fellesaktiviteter, eller ved oppretting av nye elementer. Standarder e-læring og universell utforming it s learning har en matrise over hvilke viktige standarder innen e-læring som støttes til enhver tid. I teorien skal AICC, SCORM og IMS støttes, noe som gjør import og eksport av innhold og kurs fra andre leverandører mulig. IMS er en standard for beskrivelse av filer og struktur, samt metadata, mens SCORM står for selve kommunikasjonen. NVU-rapport 2006 Fagforum for studiestøttesystem side 18

19 Universell utforming er et viktig tema. For at alle (for eksempel funksjonshemmede) skal oppleve god tilgjengelighet til systemet, har it s learning fra og med versjon 3.0 støttet opp om kravene fra WAI (Web Accessibility Initiative). Standarder som WAI-A og Section 508 sikrer at it s learning fungerer for brukere som har leselist, programvare for forstørrelse av innhold og andre hjelpemidler. Tilbakemelding, support og videreutvikling Med tanke på pedagogisk referansegruppe er det opprettet offentlige forum som alle kan delta i med tilbakemeldinger, spørsmål og erfaringsutveksling. Ved å registrere seg i et webbasert system kan en melde inn tekniske feil og se status på sine forespørsler, og får da direkte kontakt med utviklergruppen. Hjelpesystemet i it s learning er webbasert, og kontekstbasert. Det vil si at hjelp-knappen på siden hvor en kan opprette et nytt element, vil lede til hjelpesiden for opprettelse av nye elementer. Det sendes jevnlig ut nyhetsbrev (til abonnenter av slike) med driftsmeldinger om nylig rettede tekniske feil, nedetid i forbindelse med vedlikehold/oppgradering og informasjon om nylig implementerte funksjoner. De fleste velger å kjøpe it s learning som en ASP-løsning, hvilket betyr at det ikke skal installeres noe hos kunden. Oppdateringer skjer da fortløpende. Dersom en velger å installere it s learning lokalt må kunden selv stå for drifting, og oppgradering kommer i så fall hvert halvår. Tilleggsprodukter a) e:plus er en tjeneste som kan kjøpes i tillegg til standardkonfigurasjonen av it s learning. Med e:plus kan en få til mer avanserte multimediapresentasjoner. Innholdet lagres i et bibliotek og det er funksjonalitet for å støtte opp om organisering, gjenbruk og kvalitetskontroll. b) SMS er en tjeneste som åpner for videresending av beskjeder til mobiltelefon per SMS e:mail er en modul som gjør det mulig å lese egen e-post i it s learning. c) Kurskatalog er en tjeneste som gjør det mulig å legge kurs i en katalog på flere nivåer. Dermed kan kurs eksponeres for omverdenen, andre SSS via AICC-kommunikasjon, eller holdes internt innenfor institusjonen. d) Det er også mulig å bestille it s learning med et spesielt grafisk design som passer med kjøperens øvrige design. Lisens og driftsavtale Prismodellen baserer seg på antall aktive brukere, ikke potensielle brukere. Dette skal gjøre det lettere å sette i gang pilotprosjekter. Rabatter kan oppnås ved høye brukertall gjennom forhandlinger. NVU-rapport 2006 Fagforum for studiestøttesystem side 19

20 4. Ulike måter å generere fag/rom Det å innføre et SSS i fullskala har ikke bare innebåret å overføre brukere fra FS/MSTAS til SSS ved et tastetrykk slik man kan ha fått inntrykk av. Ulike utdanninger og institusjoner har hatt ulike behov. Man har hele tiden hatt entusiastene som har driftet systemet. Behovet for ulike løsninger utformet av superbruker/ressursperson ved den enkelte avdeling har vist seg hensiktsmessig enkelte steder. Men man har også automatisk generering av rom ved flere institusjoner (HiST og UiS) fra FS. Dette krever at man har en vel gjennomtenkt hierarkisk struktur i det studieadministrative systemet. Men også ved automatiske genererte rom vil det være behov for å gjøre manuelle tilpasninger. Vi vil her presentere hvordan man har valgt å gjøre det ved NVU sine medlemsinstitusjoner Eksempler på strukturer brukt i Fronter Høgskolen i Agder sin Fronterstruktur finnes i hovedsak i to grener: Manuell og automatisk. Figur 3 Oversikt over HiA struktur Den automatiske strukturen bygges i sin helhet på bakgrunn av data fra FS (Felles studieadministrativt System) og SAP (lønns- og personalsystem). Det betyr at disse systemene er autoritative for innhold i Fronterstruktur. Alle personer som registreres i SAP eller FS får automatisk tildelt brukerkonto i Fronter. Rom i automatisk struktur For alle studieprogram som registreres i FS opprettes det fellesrom for studieprogrammet. Det knyttes en studieledergruppe og en kullgruppe av studenter til rommet. For alle emner som registreres i FS opprettes det emnerom for emnet. Til hvert emneromrom knyttes det 3 grupper 1. studenter på emnet (skrive) 2. forelesere på emnet (slette) 3. studieledere tilknyttet emnets studieprogram (slette). Tekst i parentes forteller hvilke rettighet gruppen er tildelt i rommet. NVU-rapport 2006 Fagforum for studiestøttesystem side 20

Tema: Nytt skoleår Fronter 92

Tema: Nytt skoleår Fronter 92 Tema: Nytt skoleår Fronter 92 Dette heftet er produsert av Fronter as www.fronter.com Heftet kan kun kopieres eller distribueres elektronisk ifølge kontrakt eller avtale med Tema: Nytt skoleår... 1 Innledning...

Detaljer

https://nhh.itslearning.com/

https://nhh.itslearning.com/ e-læringssystemet https://nhh.itslearning.com/ Sist oppdatert 08.09.2009 10:07 1 1. Hva er It s Learning? It's Learning er et e-læringssystem hvor du finner elektronisk informasjon om alle våre kurs/studier,

Detaljer

Innføring i Fronter. Grunnmanual for lærere

Innføring i Fronter. Grunnmanual for lærere Grunnmanual for lærere Dette er en innføring i den grunnleggende funksjonaliteten i Fronter. Fronter er en læringsplattform og er veldig fleksibel. På grunn av denne fleksibiliteten, og at ikke to lærerne

Detaljer

>> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter

>> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter >> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter Ved Norges idrettshøgskole, NIH bruker vi læringsplattformen Fronter i forbindelse med undervisningen. Denne korte veiledningen tar for seg de viktigste funksjonene for

Detaljer

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint.

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet NVU-konferansen 14.3.07 Ved Hugo Nordseth Førstelektor Bruker/lærerrolle i Fronter og

Detaljer

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning?

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02 Hva er e-læring? 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? jmf. Fjernundervisning 10Nettstøtte Nettundervisning

Detaljer

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS-administrator i går, i dag og i morgen UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS - hva er det? WIKIPEDIA: «En digital læringsplattform (ofte omtalt som forkortelsen LMS) er et system for å administrere

Detaljer

Tema: IUP Individuelle utviklingsplaner

Tema: IUP Individuelle utviklingsplaner Tema: IUP Individuelle utviklingsplaner Fronter 82 Dette heftet er produsert av Fronter as www.fronter.com Heftet kan kun kopieres eller distribueres elektronisk ifølge kontrakt eller avtale med Nytt i

Detaljer

Velkommen. til. en læringsstøttesystem som vil bli brukt i undervisningen

Velkommen. til. en læringsstøttesystem som vil bli brukt i undervisningen Velkommen til en læringsstøttesystem som vil bli brukt i undervisningen En enkel veiledning for studenter slik at de kan starte opp med å bruke it's learning. Internettadressen til it's learning er: http://www.its-learning.com

Detaljer

Retningslinjer for etwinning-verktøy

Retningslinjer for etwinning-verktøy Retningslinjer for etwinning-verktøy Registrer deg til etwinning Første trinn: opplysninger om registrator Andre trinn: samarbeidspreferanser Tredje trinn: opplysninger om skolen Fjerde trinn: skolens

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Brukermanual. Studentevalueringssystem

Brukermanual. Studentevalueringssystem Brukermanual Studentevalueringssystem 1 Forord 1.1 Forord Denne brukermanualen innholder beskrivelse av systemets funksjonalitet og introduserer systemet for brukeren. Brukermanualen er delt inn i tre

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Vurdering av læringsplattformer

Vurdering av læringsplattformer Vurdering av læringsplattformer Bruk av ulike læringsplattformer er nok kommet for å bli. Flere og flere kommuner arbeider aktivt for bruk læringsplattformer i skolene. Ofte er et også kommunene som bestemmer

Detaljer

LMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang

LMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i endring UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i dag og i morgen LMS:14-15 år i UH-sektor Alle studenter er født og oppvokst med LMS, alle UHlærere er fortrolig med LMS LMS: svært liten endring i funksjonalitet

Detaljer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Presentasjon på NUV-konferansen i Tromsø 18. april 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Innhold Om prosjektarbeidet Presentasjon av prosjektrapport 2 1

Detaljer

F A G B O K F O R L A G E T S E - P O R T A L

F A G B O K F O R L A G E T S E - P O R T A L KOM ME I GANG MED F A G B O K F O R L A G E T S E - P O R T A L BRUKER VE IL EDNING VER SJO N 1.60 INNHOLD Innledning... 3 Forberedelse til nytt skoleår... 3 Første møte med e-portalen... 4 Administrere

Detaljer

DigitalCa. DigitalCampus en komplett skoleplattform. Nettstudier, skolenett og administrasjon i ett

DigitalCa. DigitalCampus en komplett skoleplattform. Nettstudier, skolenett og administrasjon i ett DigitalCa en komplett skoleplattform Nettstudier, skolenett og administrasjon i ett er mulighetenes plattform! Enkelt og framtidsrettet Med vår fleksible nettbaserte læringsplattform, er det enkelt å drifte

Detaljer

Uansett hvilken håndbok du benytter vil fremgangsmåten være den samme. I denne veiledningen benytter vi personalhåndboken som eksempel.

Uansett hvilken håndbok du benytter vil fremgangsmåten være den samme. I denne veiledningen benytter vi personalhåndboken som eksempel. Velkommen som bruker av nettbaserte håndbøker fra Hovedorganisasjonen Virke. Våre nettbaserte håndbøker kan tilpasses din virksomhet. De er redigerbare, samtidig blir de automatisk oppdatert med nye lover

Detaljer

Årsmelding 2005. Nettverksuniversitetet

Årsmelding 2005. Nettverksuniversitetet Årsmelding 2005 Nettverksuniversitetet 1. Strategi for NVU (vedtatt 2004) A) VISJON Nettverksuniversitetet skal være et faglig samarbeidsorgan hvor medlemsinstitusjonene etablerer møteplasser og nettverk

Detaljer

Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info

Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info 1. Kontorstøtte Samarbeidsløsningen som FHS-kontorene har etterspurt må forholde seg til kontorstøttesystemer, e-post, kalender og kontakter. Dette har egentlig

Detaljer

Evaluering som kvalitetsforsterker i undervisningen

Evaluering som kvalitetsforsterker i undervisningen Evaluering som kvalitetsforsterker i undervisningen Svend Andreas Horgen Høgskolelektor Avdeling for Informatikk og e-læring (AITeL) Høgskolen i Sør-Trøndelag svend.horgen@hist.no www.aitel.hist.no/~svendah

Detaljer

Versjon.0 IKT- Inntrøndelag Elektronisk verktøy for utforming og samarbeid omkring Individuell Plan

Versjon.0 IKT- Inntrøndelag Elektronisk verktøy for utforming og samarbeid omkring Individuell Plan Versjon.0 IKT- Inntrøndelag Elektronisk verktøy for utforming og samarbeid omkring Individuell Plan OPPDATERT 04.11.2013 LARS PETTER SVARTE MOB.94 80 40 38 INNHOLD 1 PÅLOGGING... 3 1.1 HVORDAN FÅR JEG

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Brukermanual. For studenter ved NLA Høgskolen

Brukermanual. For studenter ved NLA Høgskolen Brukermanual For studenter ved NLA Høgskolen Hva er itslearning? Itslearning er et elektronisk studiestøttesystem som er hovedmediet for kommunikasjon og informasjon mellom høgskolen og deg som student.

Detaljer

SuperUser Manual. Manualen beskriver bruken av SecureAware versjon 3 Dokumentet oppdatert: November 2010

SuperUser Manual. Manualen beskriver bruken av SecureAware versjon 3 Dokumentet oppdatert: November 2010 SuperUser Manual Manualen beskriver bruken av SecureAware versjon 3 Dokumentet oppdatert: November 2010 Om dette dokumentet Dette dokumentet beskriver de funksjonene i SecureAware som en superbruker vanligvis

Detaljer

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder Presentasjon på seminaret: Livslang læring i en ny tid. Nye yrkesgrupper på skolebenken? Stavanger 23. November 2004 Truls Fagerberg NKI Fjernundervisning

Detaljer

Introduksjon til. For studenter ved NTNU

Introduksjon til. For studenter ved NTNU Introduksjon til For studenter ved NTNU Oppdatert høsten 2012 Ansvarlig for dokumentet Berit Danielsen Løvås, NTNU Berit.d.lovas@ntnu.no Brukerstøtte og hjelp, itslearning: orakel@ntnu.no Introduksjon

Detaljer

Mamut Enterprise Partner Web Kunde og Partner Web

Mamut Enterprise Partner Web Kunde og Partner Web Mamut Enterprise Partner Web Kunde og Partner Web Dette er en innføring i hvordan du bruker tilleggsproduktet Mamut Enterprise Kunde- og Partner Web. Først vil det bli gjennomgått hva du kan få ut av din

Detaljer

Generell brukerveiledning for Elevportalen

Generell brukerveiledning for Elevportalen Generell brukerveiledning for Elevportalen Denne elevportalen er best egnet i nettleseren Internett Explorer. Dersom du opplever kompatibilitets-problemer kan det skyldes at du bruker en annen nettleser.

Detaljer

Brukerveiledning. for eksamenskoordinator

Brukerveiledning. for eksamenskoordinator Brukerveiledning for eksamenskoordinator 1 Innhold Innledning Pålogging Epostvarsel ved opprettelse av ny brukerkonto Glemt passord Endre profil Hjelpfunksjonen i Inspera Assessment Hovedansvarlig Oppsett

Detaljer

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress Sist oppdatert 05.06.2015 Innholdsfortegnelse 1. Hva er Wordpress?... 3 2. Hvordan logger jeg inn i kontrollpanelet?...

Detaljer

Lærerhåndbok for bruk av Fronter i Drammensskolen,

Lærerhåndbok for bruk av Fronter i Drammensskolen, Lærerhåndbok for bruk av Fronter i Drammensskolen, Introduksjon Fra skoleåret 2013/2014 er Fronter valgt som læringsplattform. Implementeringen av Fronter kommer til å gjennomføres i 4 faser. Denne håndboken

Detaljer

Kommunikasjon med studenter. Ny integrasjon - FS og Fronter

Kommunikasjon med studenter. Ny integrasjon - FS og Fronter Kommunikasjon med studenter - elektroniske møteplasser og læringsplattformer Ny integrasjon - FS og Fronter FS brukerforum oktober 2011 Hvem er vi? Aleksander Pettersen Integrasjonsansvarlig Fronter Nordic

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Bruk av it s learning

Bruk av it s learning Bruk av it s learning Hva er it s learning? It's learning er en brukervennlig og kraftig nettbasert læringsplattform for undervisning i skolen. It s learning støtter læringsprosesser, nye læringsformer

Detaljer

Klargjør for dashbord i it s learning

Klargjør for dashbord i it s learning Klargjør for dashbord i it s learning Dette brevet gjelder KUN de av våre kunder som ikke allerede har aktivisert dashbordet for sin site. Kjære kunde! It s learning jobber stadig med å forbedre læringsplattformen.

Detaljer

DIFI VEILEDNING I BRUK AV AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR

DIFI VEILEDNING I BRUK AV AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR DIFI VEILEDNING I BRUK AV AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR Innhold 1. Innlogging i systemet... 3 2. Forsiden av portalen... 3 3. Redigere spørreskjema... 4 3.1 Spørsmål skal

Detaljer

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Bedre læring med Web 2.0 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web 2.0

Detaljer

WordPress startguide

WordPress startguide WordPress startguide INNLEDNING... 2 BLOGGINNLEGG... 3 HVORDAN LEGGE TIL ET BLOGGINNLEGG:... 4 UNDERSIDER... 5 HVORDAN LAGE EN NY SIDE... 6 LAST OPP BILDER/VIDEO... 7 KOMMENTARER PÅ INNLEGG... 8 UTSEENDE...

Detaljer

Superbrukerkurs i undervisning og praksis Del 1 - undervisning

Superbrukerkurs i undervisning og praksis Del 1 - undervisning Superbrukerkurs i undervisning og praksis Del 1 - undervisning FSAT - vår 2015 1 Undervisningsmodulen Administrere undervisning for ulike emner i ulike år-terminer Fem generelle oppgaver: Opprette undervisningsenheter

Detaljer

Brukermanual Fronter for foresatte i Osloskolen

Brukermanual Fronter for foresatte i Osloskolen Brukermanual Fronter for foresatte i Osloskolen Oppdatert: 12.06.2013 Innhold Brukermanual Fronter for foresatte i Osloskolen... 1 Pålogging... 2 Dagens første side etter pålogging... 2 Fellesrom for foresatte...

Detaljer

CabinWeb BRUKERDOKUMENTASJON ET SYSTEM UTVIKLET AV DELFI DATA

CabinWeb BRUKERDOKUMENTASJON ET SYSTEM UTVIKLET AV DELFI DATA CabinWeb BRUKERDOKUMENTASJON ET SYSTEM UTVIKLET AV DELFI DATA Sist oppdatert 18.02.2010 INNHOLD INNHOLD... 1 HVA ER CABINWEB... 2 HVA KAN DU BRUKE CABINWEB TIL?... 3 HVA ER NYTT I CABINWEB VERSJON 2.0...

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Modul 1: Introduksjon til LMS Svend Andreas Horgen

Modul 1: Introduksjon til LMS Svend Andreas Horgen Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Modul 1: Introduksjon til LMS Svend Andreas Horgen Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Lærestoffet er utviklet

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp { En selvstendig plattform som kan brukes til å formidle kurs på nett med dagsaktuell teknologi. Oppgave 5, av Fredrik Johnsen Oppgavestiller

Detaljer

F A G B O K F O R L A G E T S E - P O R T A L

F A G B O K F O R L A G E T S E - P O R T A L KOM ME I GANG MED F A G B O K F O R L A G E T S E - P O R T A L BRUKER VE IL EDNING VER SJO N 1.5 INNHOLD Innledning... 2 Forberedelse til nytt skoleår... 2 Første møte med e-portalen... 3 Administrere

Detaljer

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler.

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler. PEDAGOGISK BRUK AV IKT område: Digitale læremidler (Vi skal ta i bruk flere digitale læremidler.) Innen utgangen av september 2011 skal mediearkivet Atekst brukes på mellom og ungdomstrinn, som ledd i

Detaljer

Rapport om Studiestøttesystemer ved NVU Fagforum for studiestøttesystem i 2006-2007

Rapport om Studiestøttesystemer ved NVU Fagforum for studiestøttesystem i 2006-2007 Rapport om Studiestøttesystemer ved NVU Fagforum for studiestøttesystem i 2006-2007 Utviklet av: Kristin Hinna, Høgskolen i Bergen (red.) Arne Langøen, Høgskolen Stord Haugesund Svend Andreas Horgen, Høgskolen

Detaljer

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning

Detaljer

INNFØRING i Fronter. Metaforer som brukes i Fronter. Examen facultatum V2009. 2. Nøkkel For å komme inn i bygningen trenger du en nøkkel dvs. passord.

INNFØRING i Fronter. Metaforer som brukes i Fronter. Examen facultatum V2009. 2. Nøkkel For å komme inn i bygningen trenger du en nøkkel dvs. passord. Metaforer som brukes i Fronter. Bygning ClassFronter er vårt nettuniversitet her symbolisert som en bygning. INNFØRING i Fronter Examen facultatum V009 Jan Alexandersen og Kjell Larsen Universitetets videre-

Detaljer

Lansering av ny versjon av KF Lokal tjenestekatalog

Lansering av ny versjon av KF Lokal tjenestekatalog Lansering av ny versjon av KF Lokal tjenestekatalog Kommuneforlaget lanserer nå en ny versjon(4.4.) av KF Lokal tjenestekatalog, heretter kalt lokal tjenestekatalog. Mange av endringene kommer som resultat

Detaljer

Kurs i Nettpedagogikk for bibliotekansatte Kursprogram i Nettpedagogikk Studie- Guide Høgskolen i Gjøvik

Kurs i Nettpedagogikk for bibliotekansatte Kursprogram i Nettpedagogikk Studie- Guide Høgskolen i Gjøvik Kurs i Nettpedagogikk for bibliotekansatte Kursprogram i Nettpedagogikk Studie- Guide Høgskolen i Gjøvik s.2 Innholdsfortegnelse 1. Velkommen... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Mål for kurset... 3 4. Målgruppe...

Detaljer

Brukerveiledning Mobilsynkronisering Nokia N97 mini

Brukerveiledning Mobilsynkronisering Nokia N97 mini Brukerveiledning Mobilsynkronisering Nokia N97 mini Servicedeklarasjon Drift-, overvåkning og brukerstøtte for mobilsynkronisering Målsetting med tjenesten Tilby mobilsynkronisering til ansatte som har

Detaljer

BRUKERMANUAL FOR NETTINTRO CMS Dette dokumentet er skrevet for Nettintro CMS versjon 1.9.0, og kan derfor avvike noe fra nåværende versjon.

BRUKERMANUAL FOR NETTINTRO CMS Dette dokumentet er skrevet for Nettintro CMS versjon 1.9.0, og kan derfor avvike noe fra nåværende versjon. BRUKERMANUAL FOR NETTINTRO CMS Dette dokumentet er skrevet for Nettintro CMS versjon 1.9.0, og kan derfor avvike noe fra nåværende versjon. Denne brukermanualen vil gi deg en innføring i hvordan man bruker

Detaljer

Vi skal først lage innhold i fanene, inkludert metadata, deretter vil vi starte å lage leksjonene.

Vi skal først lage innhold i fanene, inkludert metadata, deretter vil vi starte å lage leksjonene. KS Læring Slik kommer du i gang LES DETTE FØRST FOR GENERELL FORSTÅELSE: Innledning: Hvordan fungerer nettkursformatet? I nettkursformatet vil brukerne se en blokk/meny til venstre med kursinnholdet (når

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Fronterplan for grunnskolen

Fronterplan for grunnskolen Fronterplan for grunnskolen Forord Fronter er en del av IKT-opplæringa i skolene i Skaun kommune. Denne planen må derfor sees på som en del av en total plan for IKT-opplæring. En fullstendig IKT-plan må

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

F A G B O K F O R L A G E T S E - P O R T A L

F A G B O K F O R L A G E T S E - P O R T A L KOM ME I GANG MED F A G B O K F O R L A G E T S E - P O R T A L BRUKER VE IL EDNING VER SJO N 1.0 INNHOLD Innledning... 2 Forberedelse til nytt skoleår... 2 Første møte med e-portalen... 3 Administrere

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Årsmelding 2006. Nettverksuniversitetet

Årsmelding 2006. Nettverksuniversitetet Årsmelding 2006 Nettverksuniversitetet 1. Strategi for NVU (vedtatt 2004) A) VISJON Nettverksuniversitetet skal være et faglig samarbeidsorgan hvor medlemsinstitusjonene etablerer møteplasser og nettverk

Detaljer

PBL Barnehageweb. Brukerveiledning

PBL Barnehageweb. Brukerveiledning PBL Barnehageweb Brukerveiledning 1 1. Innledning Gratulerer med valget av nye PBL Barnehageweb! Med PBL Barnehageweb skal det være enkelt å lage en brukervennlig, moderne og profesjonell nettside for

Detaljer

Bruk av Web 2.0 i undervisning

Bruk av Web 2.0 i undervisning Bruk av Web 2.0 i undervisning Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web

Detaljer

Sørum i Kunnskapsskyen

Sørum i Kunnskapsskyen Sørum i Kunnskapsskyen Alle elever i Sørum kommune har fått tilgang til Office 365. Her kan elevene lagre og dele dokumenter, sende e-post og bruke programmer som Windows Office tilbyr. Med denne skylagringstjenesten

Detaljer

Brukerveiledning e-postsystem

Brukerveiledning e-postsystem 1 Brukerveiledning e-postsystem Innholdsfortegnelse Pålogging:....... 2 Opprette e-post:..... 4 Vedlegg:.... 4 Kalender:... 7 Visning: 7 Ny avtale:.... 7 Invitere deltakere:.... 9 Bytte passord på konto

Detaljer

SiteGen CMS. Innføringsmanual

SiteGen CMS. Innføringsmanual SiteGen CMS Innføringsmanual Copyright Barlind Solutions AS 2008 Hva er SiteGen CMS? SiteGen CMS er et såkalt content-management-system; eller med litt andre ord et publiseringssystem. Det kan brukes til

Detaljer

https://nhh.itslearning.com/

https://nhh.itslearning.com/ e-læringssystemet https://nhh.itslearning.com/ Sist oppdatert 09.08.2012 13:18 1 1. Hva er It s Learning? It's Learning er et e-læringssystem hvor du finner elektronisk informasjon om alle våre kurs/studier,

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

En enkel lærerveiledning

En enkel lærerveiledning En enkel lærerveiledning ~ 1 ~ Innhold INNLEDNING... 3 Hva?... 3 Hvorfor?... 3 INN- og UTLOGGING... 4 Innlogging... 4 Utlogging... 5 Lærerinnlogging/-utlogging... 5 OUTLOOK / EPOST... 6 Skrive epost...

Detaljer

Brukerveiledning Mobilsynkronisering HTC HD2

Brukerveiledning Mobilsynkronisering HTC HD2 Brukerveiledning Mobilsynkronisering HTC HD2 Servicedeklarasjon Drift-, overvåkning og brukerstøtte for mobilsynkronisering Målsetting med tjenesten Tilby mobilsynkronisering til ansatte som har sikkerhetsgodkjent

Detaljer

Cura 1.0. Et administrativt system for skoler med fagskoleutdanning. Registrering / login Fraværsføring Karakterføring

Cura 1.0. Et administrativt system for skoler med fagskoleutdanning. Registrering / login Fraværsføring Karakterføring Et administrativt system for skoler med fagskoleutdanning Registrering / login Fraværsføring Karakterføring Dokumenter Profil side 2 side 5 side 7 side 8 side 9 For administrasjon Legge til dokumenter

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

Brukerveiledning Webline Portal for E-post Bedrift/E-post Basis

Brukerveiledning Webline Portal for E-post Bedrift/E-post Basis Brukerveiledning Webline Portal for E-post Bedrift/E-post Basis Innholdsfortegnelse 1 PÅLOGGING...4 1.1 Ny bruker...6 1.2 Endre bruker...9 1.2.1 Endre produkttype fra E-post basis til E-post bedrift...10

Detaljer

Utkast Kravspesifikasjon sensurregistrering

Utkast Kravspesifikasjon sensurregistrering Utkast Kravspesifikasjon sensurregistrering versjon 2.9.15 Richard Edvin Borge, Adelheid Mortensen Huuse 1 1 Introduksjon Som et ledd i digitaliseringen av eksamensprosessen er det ønskelig å få en løsning

Detaljer

Utvikle og gjennomføre en opplæringsplan i forbindelse med innføring av læringsplattformen Fronter ved Fillan sentralskole/hitra ungdomsskole

Utvikle og gjennomføre en opplæringsplan i forbindelse med innføring av læringsplattformen Fronter ved Fillan sentralskole/hitra ungdomsskole Presentasjon av bachelorprosjekt Utvikle og gjennomføre en opplæringsplan i forbindelse med innføring av læringsplattformen Fronter ved Fillan sentralskole/hitra ungdomsskole Utført av: Eva Kristin Lindseth

Detaljer

)DVW3ODQ,QVWDOOHULQJ $%% $6 'LYLVMRQ $XWRPDVMRQVSURGXNWHU ΑΒΒ 3RVWERNV 6NLHQ

)DVW3ODQ,QVWDOOHULQJ $%% $6 'LYLVMRQ $XWRPDVMRQVSURGXNWHU ΑΒΒ 3RVWERNV 6NLHQ )DVW3ODQ,QVWDOOHULQJ $6 'LYLVMRQ $XWRPDVMRQVSURGXNWHU 3RVWERNV 6NLHQ ΑΒΒ ,QQOHGQLQJ FastPlan er laget for å kunne brukes på PCer med Windows 95/98/2000 og NT operativsystem. FastPlan er tenkt som et verktøy

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 3: Vurdering og dokumentasjon 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Årsmelding 2008. Nettverksuniversitetet

Årsmelding 2008. Nettverksuniversitetet Årsmelding 2008 Nettverksuniversitetet 1. Strategi for NVU Visjon Nettverksuniversitetet skal være et faglig samarbeidsorgan og etablere nettverk for gjensidig utvikling av fagkompetanse og institusjonsutvikling

Detaljer

Produktdokumentasjon. Madison Møbler Administrasjonsside og Nettbutikk

Produktdokumentasjon. Madison Møbler Administrasjonsside og Nettbutikk Produktdokumentasjon Madison Møbler Administrasjonsside og Nettbutikk 1 1. Forord 1.1 Dokumentasjonen Dette er en teknisk dokumentasjon på produktet som er utviklet. Denne er tiltenkt personer med teknisk

Detaljer

Kunnskap.no versjon 7.0 Administratorrollen

Kunnskap.no versjon 7.0 Administratorrollen Kunnskap.no versjon 7.0 Administratorrollen Innhold HVA ER KUNNSKAP.NO?... 3 Læremidlene på Kunnskap.no... 3 Brukerroller... 4 1. Hvordan logge seg inn?... 5 2. Endre passord... 5 3. Skoleadministrators

Detaljer

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring Vedlegg 37 Plan for fleksibel opplæring Endringshistorikk Definisjon for bruk av versjonsnumre Versjon 0.7.0: Versjon klar for godkjenning i prosjektgruppen Versjon 0.8.0: Versjon klar for godkjenning

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Installasjon av FEBDOK versjon 5.1 konsern

Installasjon av FEBDOK versjon 5.1 konsern Installasjon av FEBDOK versjon 5.1 konsern Dette er en veiledning av FEBDOK 5.1 konsern. Denne veiledningen har skjermbilder fra Windows 7. Har du ikke Windows 7 kan skjermbildene avvike noe, men prinsippet

Detaljer

Brukermanual. gostudyit.com

Brukermanual. gostudyit.com Brukermanual gostudyit.com Innhold DEL 1 03 Opprette konto DEL 2 04 Din egen startside 05 Innstillinger 05 Notat 07 Inviter venner til ditt nettverk 08 Finn din skolegård DEL 3 09 Lag en skolegård 11 Adminstrasjonspanel

Detaljer

Studentweb3. Kathy Haugen 15. april 2015

Studentweb3. Kathy Haugen 15. april 2015 Studentweb3 Kathy Haugen 15. april 2015 Hva er Studentweb? Studentweb er en webapplikasjon for studenter. StudentWeb lar studentene få tilgang til sine studiedata, utføre studieadministrative rutiner og

Detaljer

Deltidsstudium i Publisering for web

Deltidsstudium i Publisering for web Institutt for informatikk og medieteknikk Høgskolen i Gjøvik Studieplan Generell informasjon...2 Mål for studiet...2 Oppbygging av studiet...3 Modul 1 GRUNNLEGGENDE NETTSIDEPRODUKSJON...4 Deltidsstudium

Detaljer

BRUKERMANUAL GOSTUDYIT.COM

BRUKERMANUAL GOSTUDYIT.COM BRUKERMANUAL GOSTUDYIT.COM Innhold Kapittel 1 Opprette konto... 1 Kapittel 2 Din egen startside... 2 Innstillinger... 3 Notat... 3 Inviter venner til ditt nettverk... 5 Finn din skolegård... 7 Kapittel

Detaljer

Mamut Open Services. Mamut Kunnskapsserie. Kom i gang med Mamut Online Survey

Mamut Open Services. Mamut Kunnskapsserie. Kom i gang med Mamut Online Survey Mamut Open Services Mamut Kunnskapsserie Kom i gang med Mamut Online Survey Kom i gang med Mamut Online Survey Innhold MAMUT ONLINE SURVEY... 1 KOM I GANG MED MAMUT ONLINE SURVEY... 3 MAMUT-BRUKERE: OPPRETT

Detaljer

Hva er nytt i 3.2? 1

Hva er nytt i 3.2? 1 Hva er nytt i 3.2? 1 Innføring... 3 Nye funksjoner i 3.2... 3 Ny teksteditor... 3 Nyttige funksjoner i editoren... 4 Meldinger... 5 Handlinger... 6 Meldingsfiltre... 7 Kladdemappe... 7 Favoritter... 8

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok Tid for læring Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Office 2007 er en ny generasjon kontorstøtte-verktøy med et helt nytt grensesnitt. Office

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer