stammeprakten Snart får Oslo en ny botanisk gate etter modell fra 1800-tallets Paris. Tiden vil vise om de seks hundre trærne får dø gamle.

Transkript

1 LANDSKAPSArKiteKtur stammeprakten Snart får Oslo en ny botanisk gate etter modell fra 1800-tallets Paris. Tiden vil vise om de seks hundre trærne får dø gamle. Tekst MARGRETHE GEELMUYDEN foto sigurd fandango De kneiser gjennom fortauet, lever mellom husene på ingenting. Stammene blir pisset på, røttene overkjørt, barken risset i, jordsmonnet spadd opp av vannverket, lysverket, televerket, før veivesenet kommer og strør salt i såret. Likevel drysser bytrærne gull på novembergater. Gull av gråstein. Hvordan orker de? I januar står de oppreist, utrolig nok, i frosset dans, urørlige, gjennom februar, mars, april før de trekker pusten, suger sevjen opp av betongen og skyter enda en gang lysegrønne perler som klekkes til perfekte hjerter. Slum blir oase. Kalde vegger får lek av sol og skygger og vi som sitter inne og ser ut gjennom vinduet blir blendet av våren som når inn til oss. Er det rart vi elsker bytrærne? Nei, det er ikke det spor rart, sier Rainer Stange, professor i landskapsarkitektur ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo. Det ligger i genene våre å ha sterke følelser for trær. I norrøn mytologi var treet symbol på selve livet. Tuntreet på gårdene på bygda er en eldgammel tradisjon. Trær i byen er viktige fordi de bryter opp harde flater og bringer det grønne inn i husene våre. De skaper liv i gatene også når det ikke er mennesker der. Botanisk gate. Rainer Stange er partner i Dronninga Landskap, som er med på å tegne landets største gatetreprosjekt i Bjørvika, som skal stå ferdige i Det blir mange harde flater i den omstridte rekken av høyhus innerst i Oslofjorden, hvor Operaen ligger. En trøst er at det også blir mange trær. Trikk, trær og mennesker i skjønn treenighet skal ha prioritet foran bilene. Trær på brede fortau skal invitere til et kontinentalt byliv med folk, fugler, kafeer og fristelser i vinduer og salgsboder. Hele seks hundre trær av seksti forskjellige sorter skal fordeles. I Dronning Eufemias gate skal man kunne vandre gjennom verden fra lund til lund og lese om trærne på plaketter. Det blir en botanisk gate som speiler det 21. århundrets mangfold av alle som kommer for å bosette seg i Oslo, sier Stange. Du kan spasere fra de asiatiske trærne i øst til de amerikanske trærne i vest. Vil så eksotiske trær trives i Oslo? I vårt århundre har vi en eksplosiv tilgang på hardføre trær fra hele verden. Med mange sorter unngår vi massedød dersom ett treslag skulle bli angrepet av sykdom eller mistrives, slik vi ser med kastanjene i Bygdøy allé. Om fem år vil halvparten av de berømte kastanjetrærne være døde om man ikke reduserer veisaltingen drastisk, sukker professoren. Strategisk byfornyelse. Det begynte i Paris. På 1860-tallet ledet keiser Napoleon den tredje og baron von Haussmann en formidabel fornyelse av Paris bystruktur og anla 236 kilometer nye bypromenader med bytrær og nye offentlige parker. Stange og kollegaene har hentet inspirasjon til Bjørvikas gater i Napoleons tegninger. Keiser Napoleon den tredje ikke å forveksle med den første elsket naturen, forteller Stange. Han sa selv at hadde han ikke vært keiser av Frankrike, ville han ha blitt landskapsarkitekt. Det var status å ha et sunt folk. De nye gatene Gatetrær Tremoter har skiftet gjennom århundre, påvirket av strømninger i Europa og trær som var tilgjengelige. Nå får vi hardføre trær fra hele verden, og moten er biologisk mangfold med global schwung. Det vil trolig prege nye gater de neste hundre år. Trær i byen er viktige fordi de bryter opp harde flater og bringer det grønne inn i husene våre Rainer Stange professor i landskapsarkitektur ved AHO med trær, brede, rene fortau og gatebelysning fikk sosial betydning, særlig for kvinnene. Kvinnene kunne komme seg ut uten fare for sitt liv. Det var viktig for kvinnefrigjøringen. Men fornyelsen av Paris var også strategisk viktig. Med to revolusjoner friskt i minne, der borgerskapet hadde barrikadert seg i smale middelaldergater, ønsket keiseren en by som var lett å kontrollere. På de brede avenyene kunne tropper marsjere med tunge våpen, og knuse eventuelle opprør. Privat og offentlig makt gikk hånd i hånd for å gjennomføre planene. Private entreprenører gjorde jobben, og et nytt banksystem vokste frem for å finansiere det enorme tiltaket. De som protesterte mot at boligene deres ble revet, hadde like lite gjennomslag som da Gamlebyen Beboerforening protesterte mot å få høyhus mellom seg og Oslofjorden. Men byfornyelsen i Paris var en suksess som ble modell for hele verden. I by etter by ble det plantet trær som skulle bringe helse til industrialismens voksende bybefolkning. Tremoter. Ulike tidsepoker har hatt sine yndlingstrær for gater og veier. På 1600-tallet plantet pariserne doble rekker med almetrær på Avenue des Champs-Élysées, forteller Stange. På tallet, som var skjønnhetens århundre, ble almene erstattet av romantiske lindetrær. Lind ser vi på 1700-talls-herregårder, som for eksempel på Skøyen Hovedgård tallet var eksotismens århundre, man reiste ut og oppdaget nye planteslag. Eksotiske hestekastanjer overtok for lind midt på 1800-tallet, som i Bygdøy allé. I de klassisistiske årene fikk vi klipte rekker av «militære» platantrær. 48 d2 fredag 18. november 2011

2 Gull av gråstein. Lindetre i høstskrud ved Solli plass i Oslo. Bladverket kaster skygger på veggen. fredag 18. november 2011 d2 49

3 50 d2 fredag 18. november 2011 Treenighet. Spisslønnene ved Jacobs kirke får eldes i nåde og god jord. På gresset utenfor kirken danner de sin egen katedral.

4 (1) Mangt et under over. Kastanjene i Bygdøy allé dør av veisalt. Trærne ble plantet i 1899 i doble rekker etter modell fra Paris. I etterkrigstiden måtte de innerste rekkene vike for bilvei. Nå dør flere av salt. (2) Lønn i himmelen. I Frydens gate på Oslos østkant gir lønnetrær liv og kontrast i et grått landskap. (3) Grønn makeover. Fra skrekkens veikryss til levelig plass. Landskapsarkitektene i Dronninga Landskap har tatt av bilveien for å gi plass til sjeldne vintereiker på Carl Berners plass. Bilistene klager. Fotgjengerne er fornøyd. (4) Indre by. Spisslønner i Osterhaus gate vokter over Hersleb skole. fredag 18. november 2011 d2 51

5 stammeprakten Illustrasjon: Dronninga landskap faksimile: les promenades de paris Botanisk gate i Bjørvika. I 2015 skal Dronning Eufemias gate i Bjørvika stå ferdig med seksti forskjellige sorter trær fra hele verden. Inspirasjon til anlegget har arkitektene hentet fra Napoleon IIIs Paris. Grønne Paris. Plan for Paris på 1860-tallet. Med ønske om å gi folket en sunn by, anla keiser Napoleon III 236 kilometer med nye bypromenader med bytrær og nye offentlige parker. Her Boulevard Richard le Noir sett fra toppen av kolonnen på Bastillen. I mellomkrigstiden fikk Oslo den spede, men hardføre svenskeasaleaen, med sine lodne blågrønne blader og røde bær om høsten. Trærne sees blant annet langs Kirkevei-ringen. Annen verdenskrig ble et brudd i byplanlegging og i etterkrigstiden var det trist å være gatetre. Alleer ble hugget for å gi plass til kjøretøy. I Bygdøy allé fjernet man halvparten av kastanjetrærne som i 1899 hadde vært plantet i doble rekker etter modell fra Paris. Bilene ble større og fortauene smalere. Ingeniørene fikk monopol på visjoner. I 1949 skrev forfatteren Nils Kjær i en av sine epistler: «Det er vel intet land hvor trærne frister en kummerligere tilværelse enn i dette.» Han var nådeløs i kritikken av sin samtids manglende respekt for trær. «Et folk, som ikke bevarer trærne, lever fra hånd til munn, barbarisk, hver generasjon for seg, i tåpelig hesebles av modernitet og amerikanisme. Det er i stand til alt, også til å kaste vekk sin diktning, sin tankes, sine minners språk.» Reaksjonen kom med miljøbevegelsen på syttitallet. I treplantingsåret 1977 oppsto begrepene bymiljø og gatetun. Men ifølge Stange skjedde det lite positivt for bykulturen. Barnefamiliene flyttet fra byene ut til forstedene. I byene var det stort sett bare gamle, kunstnere og homser igjen. De såkalte gatetun med buskvekster som skulle bli romantiske lekeplasser mellom husene ble til grønne parkeringsplasser mellom forfalne bygårder fra 1800-tallet. Gatetun var en fornektelse av kvartalsstrukturen. Først utpå 1990-tallet snudde trenden. I sin publikasjonen «Trær og Alléer» fra 2006 skriver Statens vegvesen at de vil «legge særskilt vekt på verdiene i landskapet der folk ferdes». Men staten gir og staten tar, smiler Stange. De planter på den ene siden av veien og salter på den andre. Lovløst i Norge. I Håkon den femtes gate i Bjørvika, skal det plantes fem meter høye eiketrær fra Danmark og Tyskland med en prislapp på rundt femti tusen kroner stykket. Får de stå i nåde og i god jord kan de bli tusen år gamle. Men fredet blir de ikke, i hvert fall ikke før om et par hundre år. Dagens naturmangfoldslov gir automatisk fredning av gamle hule eiker, ettersom de er fulle av småkryp, fugler, planter og lav. Unge trær har derimot ingen beskyttelse. Et gammelt eiketre er hjem for femten hundre forskjellige arter, sier Eirik Wærner, styreleder i foreningen Treets venner. Norge har plikt til å bevare biologisk mangfold, men kulturelle, følelsesmessige, trivselsmessige og estetiske aspekter ved bytrær er ikke tatt hensyn til i dagens lovverk. Vi har heller ingen beskyttelse for det som skal bli fremtidens gamle trær. Han mener beskyttelsen av bytrær i Norge er på steinaldernivå. Det trengs like mye saksbehandling for å frede ett tre som å frede en hel nasjonalpark. Derfor blir det ikke gjort, og derfor trenger vi et enklere system. Andre europeiske byer har lover som for eksempel forbud mot å hugge trær av en viss størrelse, krav om å søke om tillatelse før felling av trær, krav om å plante nye trær hvis Det trengs like mye saksbehandling for å frede ett tre som å frede en hel nasjonalpark Eirik Wærner styreleder i Treets venner Gatespråk Allé. Vei med trerekker på begge sider. I 1700-tallets formelle franske hager en spaservei med formklippet vegetasjon på begge sider. Ledet gjerne til et tempel/en attraksjon. Aveny. De brede, rette hovedgatene gatene som går i stjerneform ut fra Paris sentrum. Brukes også om hovedgater i andre byer. Gjerne med trerekker på begge sider. Bulevard. Bolverket, forsvarsverket, ringveiene rundt byen. Esplanade. Opprinnelig område mellom slott og festningsmur. Brukes om aller med gater på begge sider. Promenade. En spaservei. gamle blir hugget, eller rett og slett totalforbud mot å hugge eller skade trær. Wien, Brussel, Praha og Bern er eksempler på byer med strengt og effektivt vern av bytrær. fine trær. Lovverk er bare en måte å beskytte trær på. I Frankrike jobber interesseorganisasjonen Arbres med å gi stjernestatus til trær eller grupper av trær. De utgir sin egen liste over «arbres remarquables», bemerkelsesverdige trær, og deler ut hedersbevisning til trær som er spesielt fine eller viktige. Talskvinne Leonne Theolliere i organisasjonen sier at en hedersbevisning gir god beskyttelse når trærne står på offentlig grunn. Å ha et tre på vår liste er en æresbevisning som kommuner, byer og offentlige anlegg gjerne smykker seg med. Bemerkelsesverdige trær inngår som en del av stedets attraksjoner. Styreleder Erik Wærner lover at Treets venner i Norge holder på å innføre et lignende system. Treentusiast Rainer Stange er forsiktig optimist på bytrærnes vegne. Generelt planlegges gatene for smale i Norge i dag. Fortauene har ikke plass til trær og byliv og veimyndighetene tar den plassen de vil ha. Han tror likevel at flere vil forstå at trær i byen ikke bare er vakre, men nødvendige for å suge opp regnvann, dempe hete på varme dager, og lage et grønt miljø der folk får lyst til å spasere. Trær påvirker oss som mennesker. Jeg har ofte stått i en allé og studert trær og opplevd at par dukker opp. Det kan være venner, kjærester eller barn og foreldre. Når paret kommer inn i alleen tar de hverandre i hendene eller legger armene rundt hverandre. Du kan se at vegetasjonens kraft virker på dem. D2 52 d2 fredag 18. november 2011

6 B J Ø R K E LØ N N G R A N S C H W E I G A A R D S G AT E Antempores dolenimin excepel in nis eatur sa ab ideligen imporum facernatis conem olorum alit quiae por solorru ptatur? Importer umquodissi non est, sequasp ita løv gir lov. Mektige trær breier seg i maktens sentrum. En dobbel alle av lindetrær i Stortingsgaten hilses av almer utenfor Nasjonalteateret. fredag 18. november 2011 d2 53