utbygging INNLEDNING NOTAT Oppdragsgiver: Aquagen AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: 1

Transkript

1 Til: Fra: NN Arne E Lothe Dato Strømningsforhold utbygging ved utløp av Haugaelva ved INNLEDNING Aquagen AS planlegger å skape nytt industriområde v ed Vessøra i Kyrksæterøra, Hemne kommune, ved å fylle ut i et grunnområde mellom utløpet av H augaelva og Søa, se Figur 1. Området er preget av elveavsetninger og senere tids utfyllinger mellom e lveutløpene. Elva Søa er en forholdvis stor elv som renner ut av Rovatnet. Haugaelva er en mindre elv s om ikke har større oppstrøms magasin og drenerer hovedsakelig fra terrenget. Det planlagte utfyllingsområdet ligger ved utløpet av Haugaelva. se Figur 2: Det er ikke antatt at det vil oppstå noen konflikt med eller gjensidig påvirkning fra Søa. I dette notatet vurderes i hvilken grad den planlag te utfyllingen kan føre til endringer for elveutløp et, om disse eventuelle endringene ansees som negative, og hvilke avbøtende tiltak som kan iverksettes. Figur 1 Oversiktskart Side 1 av 9

2 Figur 2 Planlagt utfylling er markert med grå farge D AGENS FORHOLD Kyrksæterøra ligger i bunnen av den vestre armen ti l Hemnfjorden. Fjorden er en typisk skjermet fjord uten påvirkning av bølger fra havet Side 2 av 9

3 Ferskvannstilførsel Terrenget rundt fjorden er preget av middels høye f jell opp til m. I nærområdet til planområdet er det 4 større elver som renner ut i f jorden. Disse er beskrevet i Tabell 1. I tillegg er det et stort antall mindre bekker og vassdrag som også renner ut i fjorden. Av de beskrevne elvene er det bare Haugaelva som kan være berørt av tiltaket. Elv ene rundt neset ved Holla ligger for langt unna til å ha eller gi noen effekt. Tidligere hadde Søa og H augaelva utløp og delta som overlappet eller grenset mot hverandre. Som følge av utfyllinger de seneste år er de to elvene nå så separert at de ikke berører hverandres utløp, og vi kan derf or behandle Haugaelva uavhengig av Søa. Tabell 1 Større elver som drenerer inn i vestre del av Hemnfjorden (kilde for vannføringsdata: NVE) Navn på elv Lokalisering Middel vannføring m3/s Haugaelva Kyrksæterøra sentrum 1.7 Søa 11.2 Hagaelva Østsiden av fjorden, ved Holla 1.2 Holla 4.0 Tidevann og vann-nivå Opplysninger om tidevann og stormflo (i dagens situ asjon) kan hentes fra Kartverkets målestasjon ved Heimsjø, som ligger i Hemne kommune, lenger ut i He mnfjorden. Estimater på framtidig havnivåstigning som følge av klima-endringer er hen tet fra Referanse 1. Resultat av beregningen er vist i Tabell 2. Tabellen viser at stormflo ved 200 års returperiode i dag er 220 cm over NN2000. Ved middels utslippsscenario er den mest sannsynlige ve rdien (50 %) i cm, mens den i verste fall (høye utslipp, 95 % konfidensintervall) kan ko mme opp til 285 cm. Til sammenligning er høyeste observerte vann-nivå v ed Heimsjø 207 cm over NN2000, og beregnet stormflo med 1 års returperiode er 159 cm over NN20 00, tilsvarende 166 cm over middelvann. Tabell 2 Estimat på dagens og framtidig stormflo-ni vå for Kyrksæterøra, gitt i cm over NN2000 for returperiode 200 år. År Dagens situasjon Konfidensintervall Framtidige nivåer av klimagassutslipp Lave utslipp Rcp2.6 Middels utslipp Rcp4.5 Høye utslipp Rcp % 95 % 50 % 95 % 50 % 95 % Bølger Bølger er tidligere beregnet for et kai-anlegg som er tilknyttet utbyggingen. Det er ikke funnet noen vindmålestasjon som er vurdert som representativ fi r Kyrksæterøra og indre Hemnfjorden. Til bølgeberegningen er det derfor lagt til grunn en an tatt vindhastighet på 28 m/s, hvilket gir en signifikant bølgehøyde Hs = 1.3 m og en spektral topp-periode Tp = 4.2 s (for 100 års returperiode) Side 3 av 9

4 Beregnede verdier av bølgedata for lavere returperi oder er ikke tilgjengelig, men de verdiene som er benyttet for Rp = 100 år indikerer at bølgene i området er lave, m ed 1-års verdi rundt Hs = 0.8 m. For utviklingen av elvedeltaet er den jevne bølgebelast ningen av større interesse, og vi kan anta at en bølgehøyde som overskrides på månedlig basis er m. Variasjonen i bølgeperiode Tp vil være mindre, og vi antar at typiske perioder l igger i intervallet s. Beskrivelse av Haugaelva Haugaelva faller forholdvis mye på den siste strekn ingen fra brua og ned til sjøen. På denne strekningen er det et fall på ca 5.0 m på en horiso ntal avstand på ca 700 m. Når elva likevel er relat ivt rolig skyldes det at det finnes flere partier der d et er naturlige eller kunstige terskler som demper farten i vannet og absorberer energi. Figur 3 viser et fly foto fra 2003 der to slike terskler er identifisert. Figur 4, Figur 5 og Figur 6 viser bilder fra det samme om råde av elva tatt sommeren Figur 6 viser at den nederste terskelen fortsatt er på plass. Den nederste av disse tersklene har en viktig funks jon for elveutløpet. Med denne terskelen på plass, vil havnivået i fjorden gå tilnærmet uforstyrret ca 120 m opp i elva, og den kinetiske energien i elvevannet dissiperes i blandingen av fjordvann og elvevann på dette punktet. Fra denne terskelen og nedover vil vannet deretter flyte forholdvis rolig slik som man ser på Figur 4, selv om vannstrømmen kan bli høyere ved høy vannføring og lav vannstand. En konsekvens av dette er at elvevannet vil møte fj orden som en rolig flommende masse, og ikke som en konsentrert stråle som når langt ut i fjorden. D a vil elvestrømmen legge igjen sedimentene nær utløpet slik som man kan se av Figur 7. De sediment ene som kommer med elva vil starte å legge seg på bunnen av elva allerede like etter den nederste terskelen. Det fører til at elva blir litt grunnere, og at hastigheten øker litt slik at sedimentene fjernes i gjen, og det oppstår en form for balanse. Når elvevannet og sedimentene kommer til utløpet i fjor den, er det imidlertid ingen deltaflate igjen, og sedimentene skyves utfor marbakken og faller ned på dypt vann. Man kan imidlertid se på Figur 7 at utløpet er noe trangt ved større flommer, slik at d et derfor er et reserveløp eller flomløp til høyre rett utenfor utløpet. Ved utløpet sprer vannstrålen seg ut og mister fart, og det fører til at sedimentene legger seg på bunnen og det blir grunnere. Tidligere var deltaet breiere, og vannet ville da grave seg nye kanaler o g til dels flomme ut over et mye større område enn i dag. Et flyfoto fra 62 (Figur 8) at elvestrålen den gangen lå omtrent der den ligger i dag, mens den i 1978 er flyttet over mot høyre. Inntil utfyllingen som er vist på Figur 3 ble laget, er det sannsynlig at elva har buktet seg fram og tilbake og forandret lø p med få års mellomrom Side 4 av 9

5 Figur 3 Flyfoto fra 2001 som viser to terskler i H augaelva. Figur 4 Utsikt fra Haugaelvas høyre bredd ved utlø pet Side 5 av 9

6 Figur 5 Utsikt oppover elva fra høyre bredd og sam me ståsted som Figur 4. Terskelen ligger ca 125 m fra utløpet av elva. Figur 6 Detalj av Figur 5 som viser en terskel i e lva som sannsynligvis er naturlig Side 6 av 9

7 Figur 7 Dagens elveutløp fra Haugaelva. Merk at de ltaet nå er lite i utstrekning, og at det finnes et flomløp som fungerer som en «nødutgang» for elva ti l høyre ved utløpet. Figur 8 Flyfoto fra elvedeltaet Side 7 av 9

8 Figur 9 Flyfoto fra elvedeltaet 1978 ANTATT UTVIKLING ETTER UTBYGGING Det vil ikke oppstå vesentlige endringer i elvestrø mmen som følge av den foreslåtte utbyggingen. Hovedløpet for elvestrømmen i dag går rett fram med en svak sving til venstre. Over en lengre tidsperiode (størrelse 5 10 år) vil den ytre dele n av elvestrømmen svinge noe mellom venstre og høyre. Det er to hovedtrekk som er viktige for utvi klingen i elveutløpet i dag og etter en eventuell utbygging som vist i Figur Avstanden fra der elvekanalen slutter til marbak ken er kort, i størrelse m. Til sammenligning var lengden på elvedeltaet i 1962 ove r 300 m. Den korte avstanden som er der i dag betyr at sedimentene har kort vei fra et punkt der de skyves utover av elvestrømmen til de faller utfor marbakken og ned på dypt vann. Potensialet for at det skal oppstå brå endringer i elveløpet som følge av at sedimenter de mmer opp elvemunningen er derfor lite eller ikke-eksisterende. Man kan derfor regne med a t elveløpet er stabilt, med unntak av at den ytre delen kan svinge noe over en periode på 5 10 år. 2. I den planen som er presentert (Figur 2) er fron ten av fyllingen trukket tilbake fra elvebredden, og en del av øra som vender mot fjorden er bevart. Denne delen er i dag skogbevokst, men er likevel et resultat av utfyllingen som har foregått over de siste år. En hovedmotivasjon for å trekke fronten tilbake har vært å bevare fugl elivet i området, men en like viktig effekt er at man på denne måten sikrer et flomløp for elvevannet ut til høyre ved elveutløpet, og at betingelsene oppover elva til første terskel forbli r uforandret. Man må også regne med at det urørte området på høyr e side av elveutløpet kan bli noe grunnere. Det skyldes at sedimenter som tidligere ble skjøvet av bølger mot land og inn i bukta mellom de to elvene, nå vil bli stoppet av fyllingen og vil legge seg mo t den nye og den gamle fyllingen. Dette er imidlert id en langsom prosess som vil merkes først inne ved la nd Side 8 av 9

9 Det finnes i dag en tendens til at det dannes en sa ndbanke ved Haugaelvas utløp, på høyre side av elvekanalen. I dag synes sandbanken å være under va nn ved høyvann, og å komme til syne ved lavvann. Det er sannsynlig at denne sandbanken vil bestå eller vokse uavhengig av utbyggingen, men utbyggingen kan får sandbanken til å vokse fortere enn før. Figur 10 Skjematisk oppsummering av antatt utviklin g av elvedelta. ANB EFALI NGER Den utbyggingen som er foreslått (Figur 2) vil ikke skape endrede strømforhold i Haugaelva eller ved dens utløp i Hemnefjorden. Det er viktig for uhindr et elvestrømning å trekke fronten av fyllingen tilb ake fra elveløpet, omtrent som vist på Figur 2. REFER ANSER 1. M.J. R. Simpson, J. E.Ø. Nilsen, O.R. Ravndal, K. Breili, H. Sande, H. P. Kierulf, H. Steffen, E. Jansen, M. Carson, O. Vestøl (2015): Sea Level Chan ge for Norway NCCS report no. 1/ Notat- utkast til endelig Arne E Lothe Onno Musch Paul Myklestad Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opp havsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det for mål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopie res eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekni ng enn formålet tilsier Side 9 av 9