KVÆFJORD KOMMUNE FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

Transkript

1 KVÆFJORD KOMMUNE FORSLAG TIL BUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

2 Kvæfjord kommune Administrasjonssjefen Forslag til Budsjett 2018 Økonomiplan Dato: INNHOLD Side 1: Innledning og sammendrag 3 2: Frie inntekter 6 3: Rammeberegning 15 4: RO0 Styringsorganer 18 5: RO1 Fellesadministrasjon 18 6: RO2 Kultur/oppvekst 21 7: RO3 Helse/omsorg 26 8: RO4 Teknisk 32 9: RO6 Teknisk/selvkost 35 10: Økonomiplan 37 Boks 1: Eiendomsskatt 11 Boks 2: Store investeringer 40 Tabell 1: Utgiftsutjevning, beregnet utgiftsbehov Tabell 2: Eiendomsskatt 12 Tabell 3: Frie inntekter 14 Tabell 4: Rammeberegning 15 Tabell 5: Gebyrendring selvkostområder 36 Tabell 6: Netto driftsresultat 39 Tabell 7: Disposisjonsfond 39 Tabell 8: Budsjettskjema 1A/1B/2A/2B 44 Tabell 9: Tallbudsjett 2018, fordeling pr ansvar 46 Tabell 10: Økonomiplan Figur 1: Kvæfjord kommunes plan- og styringshjul 4 Figur 2: Skisseforslag helsehus 43 Vedlegg 1: Lånegjeldsutvikling 55 Vedlegg 2: Gebyrer og betalingssatser 56 /Budsjett økonomiplan B/

3 1: Innledning og sammendrag Administrasjonssjefen fremmer her forslag til budsjett for året 2018 og økonomiplan for Den interne arbeidsdeling for denne plan- og budsjettprosessen bygger på formannskapets behandling av F-sak 38/09 Plan- og budsjettprosessen med tillegg av de nedfelte styringslinjer i kommunestyrets K-sak 30/17 Delegeringsreglement. En sentral premissleverandør for saken har også vært F-sak 60/17 Rammedebatt. Budsjettet for 2018 utgjør det første året i økonomiplan , som for de tre etterfølgende år også bygger på et saldert økonomisk opplegg i tråd med kommuneloven 44: «en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver» og videre at det må «anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp». Forslaget til budsjett for 2018 er gjort opp med totale utgifter og inntekter kr. Dette er et høyere budsjetteringsnivå enn noen gang tidligere, noe som henger sammen med at investeringene for 2018 kan summeres til kr. De samlede driftsutgifter er summert til kr, justert for antatt pris- og lønnsvekst (deflator) er dette omlag på nivå med tilsvarende fra budsjettforslaget for Budsjettopplegget bygger som tidligere på nettobudsjettering innenfor den alminnelige løpende driften. Summert for rammeområdene og korrigert for uttrekk av avskrivninger samt avsetninger til eller bruk av bundne fond, er forslaget til driftsbudsjett for rammeområdene summert til kr. Dette tilsier isolert sett økning innenfor den løpende drift sammenholdt med 2017 med kr. Når vi også justerer for deflator er realutviklingen at netto drift innenfor rammeområdene er nedjustert med kr eller knapt 1,3 % fra 2017 til Denne utviklingen er i tråd med anslaget på frie inntekter i forslaget til statsbudsjett for 2018, som også tilsier realnedgang i de frie inntekter for Kvæfjord kommune fra 2017 til 2018 med 1,3 %. Budsjettforslaget for 2018 utgjør som nevnt første år i forslaget til økonomiplan For de etterfølgende år fokuserer økonomiplanen på tiltak i investeringsbudsjettet og på endringer innenfor driftsbudsjettet, med fastsetting av årlige nettorammer. Det foreslås investeringsutgifter samlet for perioden med 238,1 mill kr. Et vesentlig høyere investeringsnivå enn tidligere henger sammen med forslag om midler til oppføring av nytt helsehus, tilrettelegging for boligbygging innenfor Berg/Engen-området og nybygg ved Borkenes skole, samtidig som nåværende mellomtrinnbygg og spesialromfløy foreslås revet. Gitt investeringer som foreslått i økonomiplanen, vil kommunens lånegjeld i løpet av perioden øke fra 187,4 til 319,9 mill kr. Målt mot de disponible driftsinntekter, vil kommunens lånegjeld fortsatt være klart lavere enn gjennomsnittet for kommunene i Troms fylke. For planperiodens fire år sett under ett kan budsjettvolumet anslås til kr. Kommunens nettobudsjettering bygger på en rammeberegning, som vist i kapittel 3. Beregningen tar utgangspunkt i gjeldende økonomiplan , budsjettvedtaket for 2017 og andre lokalpolitiske styringsvedtak, samt føringer gitt fra statlig nivå, i hovedsak ut fra Kommuneproposisjonen 2018 og Nasjonalbudsjettet Dialogen med fylkesmannen etter at kommunen i 2015 ble oppført i register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), har også vært en sentral del av bakteppet i arbeidet med forslaget til budsjett og økonomiplan Etter kommunestyrets behandling av regnskapet for 2016, som i sin helhet anviste inndekning av tidligere års underskudd, ble kommunen ved brev fra fylkesmannen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) meldt ut av ROBEK. Med nettobudsjettering menes at der for bevilgninger til løpende driftsformål er gjort fradrag for de tilhørende inntekter. Det er ikke nødvendig å spesifisere utgifter og inntekter hver for seg, noe som samsvarer med at kommunestyret også i tidligere år har vedtatt nettorammer i driftsbudsjettet. Et detaljbudsjett til bruk i administrative styring vil bli satt opp ut fra det vedtatte nettobudsjettet, om nødvendig også med interne budsjettreguleringer. Innenfor investeringsbudsjettet føres det fortsatt opp utgifter og inntekter hver for seg til ulike formål, for å gi oversikt over omfanget av slike mer årsvariable tiltak. 3

4 Forslaget til budsjett og økonomiplan har i hovedsak den samme framstillingsform og innretning som forrige år, med vekt på å være verktøy for politisk drøfting, styring og prioritering på overordnet nivå. Kommentarene er forsøkt spisset til å peke på vesentlige endringer, og har ikke ambisjoner om å være beskrivende i forhold til alle virksomheter. For slik omtale vises det i første rekke til kommunens årsmeldinger, jf senest K-sak 20/17 Årsmeldinger for Kommunens plan- og styringshjul er nedfelt i samfunnsdelen til kommuneplanen, siste gang tatt inn i K-sak 48/13 Kommunal planstrategi: K o m m u n e p l a n Langsiktig del Arealplan Økonomiplan Årsbudsjett Langsiktig prosess 1-årig prosess Sektorplaner Årsregnskap Tertialrapport 1 Utredninger Årsberetning Tertialrapport 2 Årsmeldinger Figur 1: Kvæfjord kommunes plan- og styringshjul For den som ønsker mer bakgrunnsstoff, kan Kommuneproposisjonen og Nasjonalbudsjettet med forslag til statsbudsjett for 2018, lastes ned via nettadressen Fylkesmannen har utarbeidd «Kommunebildet for Troms» som vurderer den økonomiske situasjonen og utviklingen i tjenesteproduksjonen i kommunene i Troms. Fylkesmannen har også utarbeidd en analyse av kommunenes regnskapsresultater for 2016 og økonomiske nøkkeltall for , og har også laget et mer leservennlig sammendrag av den delen av statsbudsjettet som hører under KMD, disse dokumentene finnes på fylkesmannens hjemmeside Relevant bakgrunnsinformasjon for vurderinger av budsjett og økonomiplan, kan også hentes fra «Kommunebarometeret 2017» utarbeidd av Kommunal Rapport. En foreløpig versjon av barometeret var vedlegg til kommunens årsmeldinger for Det vises også til at K-sak 4/16 Kommunestruktur statusbilde for Kvæfjord kommune ikke kun drøfter forhold omkring kommunestrukturen, men også gir et omfattende innblikk i kommunens ulike virksomheter. Statusbildet kan lastes ned fra kommunens hjemmeside 4

5 Kvæfjord kommune gjorde opp årene 2012 og 2013 med samlet regnskapsmessig underskudd på 8,5 mill kr. Samtidig førte et økende premieavvik ut fra nettoføringen av pensjonsutgifter, dvs det som er belastet i regnskapene har vært mindre enn det som betales inn på pensjonsordningene, over flere år kommunen inn i en krevende finansiell situasjon. Alle frie fondsmidler ble brukt opp, samtidig som kommunen tidvis trakk betydelige veksler på et likviditetslån med inntil 75 mill kr. Etter at kommuneregnskapet for 2014 først kom ut med et mindre overskudd, holdt en forbedret utvikling også fram i regnskapene for 2015 og Ut fra overskudd på driften, har kommunestyret først innarbeidd dekning for tidligere års merforbruk (underskudd), dernest også foretatt avsetninger til disposisjonsfond. Forutsatt avslutning av regnskapet for 2017 i tråd med de budsjetterte avsetninger, vil Kvæfjord kommune ved inngangen til planperioden stå med frie fondsmidler på disposisjonsfond med 19,6 mill kr. God budsjettlojalitet og økonomistyring har bidratt til at høyere skatteinntekter enn forventet ikke er blitt pløyd inn i den løpende driften. Samtidig er også premieavviket innenfor pensjonsordningene blitt redusert etter Dette har gitt et vesentlig forbedret økonomibilde for Kvæfjord kommune. Fortsatt er det likevel slik at det foreliggende forslag til budsjett og økonomiplan vil framstå som en krevende balansekunst der beskjedne årlige driftsresultater påkaller fortsatt fokus på et forpliktende vedtak om budsjett og økonomiplan, framfor en oppstykket behandling som lettere inviterer til omkamper på enkeltsaker og fokus på tilleggsbevilgninger som ikke kan tilveiebringes på et realistisk vis. Det omfangsrike investeringsbudsjettet preger budsjetteringen. Økte utgifter til betjening av nye låneopptak, legger således et betydelig press på driftsresultatet. Etter at renter og avdrag på lån over mange år har vist en stabil utvikling, øker disse utgiftene fra 2017 til 2018 med kr og samlet for planperioden med knapt 17 mill kr, sett mot budsjettnivået inneværende år. Forslaget til budsjett for 2018 legger derfor opp til et netto driftsresultat med kun kr og samlet for planperioden med kr. Mens det tekniske beregningsutvalget for kommuneøkonomi (TBU) anbefaler at netto driftsresultat over tid bør utgjøre 1,75 % av brutto driftsinntekter for at kommunen skal kunne sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer, er økonomiplanen gjort opp med et resultat som ligger på mellom 0,1 og 0,8 % av inntektene. Dersom kommunens økonomiplan skulle vist et gjennomsnittlig driftsresultat på anbefalt nivå, burde netto driftsresultat for de fire årene sett under ett vært styrket med omlag 16 mill kr. Forslaget til budsjett og økonomiplan indikerer likevel en forbedret utvikling fra tidligere år, og må også kunne ses mot en betydelig resultatforbedring både i 2015 og i 2016, samt ut fra årets tertialrapport nr 2 også så langt i regnskapsåret Administrasjonssjefen oppfatter at foreliggende forslag til budsjett og økonomiplan kan ses mot overordnet mål i kommuneplanen om «å opprettholde så gode tjenestetilbud til befolkningen at kommunen kan opprettholdes som selvstendig enhet». Gitt at dette fortsatt skal være gjeldende, må det lokalpolitiske nivå fortsatt være en aktiv bidragsyter til å sikre en videreføring av den positive økonomiske utviklingen som har festet seg de seneste årene. Oppsummert vil en aktiv og lojal budsjettstyring på alle nivåer også være avgjørende for å kunne iverksette de betydelige investeringstiltak som dette styringsdokumentet legger til rette for, hvor prioritering av tiltak som helsehus, skole og tilrettelegging for boligbygging også er prioritering av de mest fundamentale oppgaver som en kommune er til for å ivareta. 5

6 2: Frie inntekter De frie inntektene til kommunen består av rammetilskudd og skatteinntekter, som i prinsippet kan disponeres av kommunestyret uten andre føringer fra staten enn det som følger av lover og regelverk. Skatteinntektene varierer betydelig kommunene i mellom, for å få til en inntektsfordeling som bidrar til at kommunene kan yte likeverdige tjenestetilbud, tas det via det kriteriebaserte inntektssystemet hensyn til strukturelle ulikheter i kostnadene (ved utgiftsutjevning ut fra ulike utgiftsbehov) og ulikheter i skatteinntektene (ved inntektsutjevning), når rammetilskuddet skal beregnes og fordeles. Nivået på frie inntekter blir bestemt ut fra deflator, innlemming av øremerkede tilskudd, korrigering for oppgaveendringer og statlige satsinger via inntektssystemet, herunder de politiske ambisjoner for inntektsveksten. Etter at samlet nivå på de frie inntekter er fastsatt i forslaget til statsbudsjett, framtrer rammetilskuddet ved å trekke ut anslaget for skatteinntekter. Inntektsutviklingen blir en konsekvens av de sentrale statlige føringer i kommuneproposisjonen og de mer konkrete forslag til bevilgninger i statsbudsjettet, samt utviklingen i de ulike kriteriedata som påvirker utgiftsutjevningen, både på kommunenivået og avstemt mot tilsvarende utviklingstall på landsbasis. Det ble i arbeidet med kommunens økonomiplan også gjort et anslag på inntekter for 2018, ut fra kjent grunnlag for et år siden. Beregningene som nå ligger til grunn i 2018-budsjetteringen, viser et inntektsanslag fra skatt, netto inntektsutjevning og rammetilskudd (ikke medregnet eiendomsskatt) som ligger kr lavere enn forventet i forrige års økonomiplanarbeid. Medregnet inntekter fra eiendomsskatt, vertskommunetilskudd, integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger og utbyggingskompensasjon for tidligere investeringer, er forslaget til budsjett for 2018 gjort opp med totale frie inntekter kr. Inntektsanslagene fra økonomiplan tilsa slike inntekter i 2018 med kr, altså kr høyere enn dagens nivå. Avviket kan også ses mot at administrasjonssjefen i budsjettforslaget for 2017 pekte på «at vi av ulike årsaker denne gangen ikke har maktet så sterk fokus på beregning av inntektsanslag for de etterfølgende år i planperioden som ved tidligere planrevisjoner. Erfaringsmessig kan dette medføre at inntekter for de etterfølgende år er noe overvurdert». Administrasjonssjefen vektlegger arbeidet med en realistisk tilnærming til inntektsanslagene i budsjett og økonomiplan. Det foreligger ved denne korsvei et vesentlig uavklart element, ved at Integreringsog mangfoldsdirektoratet (IMDi) har varslet at statens anmodning om bosetting av flyktninger først vil foreligge omkring månedsskiftet oktober/november. Dette kan komme til å fordre et tilleggsforslag om justeringer i 2018-budsjettet tilknyttet den særskilte budsjettsaken som framlegges for formannskapet i slutten av november. Ellers foreligger ikke sluttsummen på inntekter for budsjettåret 2018 i endelig omfang før vi er rundet inn i 2019, høy grad av treffsikkerhet i vurderingene av inntektsgrunnlaget er så langt likevel et vesentlig element i både løpende budsjettstyring og i forutsigbarhet for innretningen av kommunens tjenesteproduksjon. Regjeringens forslag til nytt inntektssystem for kommunene ble særskilt omtalt og vurdert i F-sak 2/16 Høring - nytt inntektssystem. Formannskapets høringsuttalelse pekte på at «tilpasninger til politiske føringer fra kommunereformens ambisjoner om større og færre kommuner» på sikt kan «svekke inntektssystemets legitimitet», med særlig henvisning til forslaget om et nytt strukturkriterium. Et nytt strukturkriterium til erstatning for et flatt basistilskudd, framstår som et virkemiddel for å drive fram kommunereformens ambisjoner om færre og større kommuner, men har større innvirkning på inntektene for småkommuner i mer sentrale strøk av landet, enn hva tilfelle er for eksempel i Troms. Ellers ble store deler av forslagene til nye kostnadsnøkler oppfattet «å være en grei oppdatering». Forslaget til ny vekting av kriteriet «antall psykisk utviklingshemmede 16 år og over» ble dog vurdert å ha en mer tvetydig tilnærming, der KMD til sist «etter en samlet vurdering» foreslo en betydelig redusert vekting av kriteriet. Formannskapet ga tilslutning til at den reduserte vektingen synes påvirket av «et ønske om nedjustering også for å frigjøre ressurser til bruk mot andre kommunale 6

7 brukergrupper, slik som for eksempel omtalt i den ambisiøse primærhelsemeldingen». Forslaget ville medført et betydelig uttrekk fra midlene som skal finansiere tiltak og tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming, isolert for Kvæfjord kommune anslått til nedjustering av rammetilskuddet i 2017 med kr, sett mot 2016-bevilgningen. Dette utgjorde alene mer enn summen av alle andre endringer i kostnadsnøklene. Ut fra Stortingets komitébehandlingen og nye utredninger omkring verdien på kriteriet for psykisk utviklingshemmede i kostnadsnøkkelen for pleie- og omsorg, er det i forslaget til statsbudsjett for 2018 ikke foreslått vesentlige endringer i dette kriteriet. Forslaget til nytt inntektssystem medførte ellers ingen vesentlige endringer i modellen utviklet etter 2009, som blant annet tok utgangspunkt i at det er store inntektsforskjeller mellom kommunene, for en stor del ut fra ulike skatteinntekter som også kan svinge fra ett år til det neste endringene bygget på jevnere fordeling, mer stabilitet og forutsigbarhet. Den løpende utjevningen av skatteinntekter er derfor gradvis trappet opp, til 60 % fra 2011, samtidig med løpende oppdatering for folketallsutvikling. Den løpende inntektsutjevningen er det eneste elementet i rammetilskuddet der beløp ikke vedtas i Stortingets budsjettbehandling, men er avhengig av skatteinntektenes utviklingsforløp i budsjettåret. Budsjettforslagets beregning av rammetilskudd og skatt bygger på en prognosemodell utviklet av KS. Beregningen er oppdatert etter forslaget til statsbudsjett for 2018, for budsjettåret trolig med større treffsikkerhet for inntektsanslagene enn det som framgår i selve statsbudsjettet da modellen bruker mer oppdaterte folketall og fordi skatteinntekter og inntektsutjevning vurderes opp mot lokale erfaringstall avstemt mot landsbasis for de tre siste årene. RAMMETILSKUDD Rammetilskuddet bygger på et innbyggertilskudd fordelt med likt beløp pr innbygger 1.juli året forut for budsjettåret. Beløpsstørrelsen styres direkte ut fra samlet anslag for vekst i kommunesektorens frie inntekter, og er for 2018 satt til kr, før utgiftsutjevningen (mot kr pr innbygger i 2017). Med 2987 innbyggere pr gir dette innbyggertilskudd til Kvæfjord kommune før omfordeling med kr. Det beregnes deretter utgiftsutjevning ut fra delkostnadsnøkler. Kommunene kompenseres for antatt ufrivillige kostnadsforhold som de ikke direkte kan påvirke selv; som aldersfordeling, ulike sosiale forhold og reiseavstander. Kompensasjonen skjer gjennom kostnadsnøkkelen, som består av ulike kriterier med ulik vekting. Via kostnadsnøkkelen og et oppdatert sett av kriteriedata for den enkelte kommune så vel som på landsbasis, beregnes det et teoretisk utgiftsbehov ut fra oppsettet i tabell 1 vist på neste side. Vektingen for det enkelte kriterium i kostnadsnøkkelen skal angi hvor stor andel av beregnet utgiftsbehov som er knyttet til dette kriteriet. For eksempel er kriteriet «Innbyggere over 89 år» vektet 0,0758 i 2018, dvs at 7,58 % av samlet beregnet utgiftsbehov på landsbasis er knyttet til kriteriet. Kvæfjord kommune har 27 av landets innbyggere i denne aldersgruppen og samtidig 2987 av innbyggere samlet sett. Lokal indeks for kriteriet «Innbyggere over 89 år» framkommer som andel av landsbasis innenfor denne aldersgruppen dividert med andel av landets totale innbyggertall: (27/44561)/(2987/ ) = 1,0706. Tilsvarende sammenligninger av andeler mot landsbasis foretas for alle kriterier for å finne fram til de lokale indekser basert på det enkelte kriterium. Betydningen av endringer i kriteriedata er tidligere illustrert ved å vise til at reduksjonen fra 495 innbyggere i 2004 til 336 innbyggere i 2015 innenfor aldersgruppen 6-15 år, isolert sett medførte reduksjon i rammetilskuddet med mer enn 10 mill kr for året 2016, sammenlignet med året Den lokalpolitiske utfordring ligger i å få til tilpasninger av kostnadsnivå for de berørte tjenester i forhold til slike endringer i kriteriedata, vekting og dermed til sist endrede inntekter via rammetilskuddet. Utgiftsutjevningen er en ren omfordeling. Vekting av kostnadsnøklene brukes sammen med oppdaterte kriteriedata til å beregne utgiftsbehov, og har til ambisjon å si noe om hvor tungt eller lett det er å drive kommunen. Det som blir trukket inn fra lettdrevne kommuner, blir delt ut igjen til de mer 7

8 Tabell 1: Utgiftsutjevning, beregnet utgiftsbehov 2018 Kriterium Kriteriedata Kvæfjord Vekt x Indeks kriterium = Beregnet utgiftsbehov Innbyggere 0-1 år 49 0,0054 x 0,7321 = 0,0040 Innbyggere 2-5 år 111 0,1414 x 0,7953 = 0,1125 Innbyggere 6-15 år 341 0,2646 x 0,9492 = 0,2512 Innbyggere år 310 0,0225 x 1,1767 = 0,0265 Innbyggere år ,1033 x 0,9356 = 0,0966 Innbyggere år 474 0,0551 x 1,3351 = 0,0736 Innbyggere år 122 0,0758 x 1,2165 = 0,0922 Innbyggere over 89 år 27 0,0382 x 1,0706 = 0,0409 Basiskriteriet (km/gradering) 15,5/0,8 0,0189 x 4,3498 = 0,0822 Reiseavstand innen sone ,0101 x 2,2331 = 0,0226 Reiseavstand til nabokrets ,0101 x 2,2504 = 0,0227 Landbrukskriteriet (jordbr.bedrifter/landbr.eiendom/areal) 0,0021 x 2,7879 = 0,0059 Innvandrere 6-15 år, ekskl Skandinavia 39 0,0071 x 1,3931 = 0,0099 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 30 0,0483 x 2,7202 = 0,1314 Ikke-gifte 67 år og over 274 0,0451 x 1,4130 = 0,0637 Dødelighetskriteriet 26 0,0451 x 1,1161 = 0,0503 Uføre år 65 0,0065 x 1,2138 = 0,0079 Flyktninger uten integreringstilskudd 90 0,0084 x 1,0752 = 0,0090 Opphopningsindeks 0,1198 0,0096 x 0,9466 = 0,0091 Aleneboende år 235 0,0194 x 0,9245 = 0,0179 Barn 0-15 år med enslig forsørger 82 0,0164 x 1,1811 = 0,0194 Lavinntektskriteriet 194 0,0103 x 1,3137 = 0,0135 Barn 1 år uten kontantstøtte 16 0,0173 x 0,7135 = 0,0123 Innbyggere med høyere utdanning 584 0,0190 x 0,7811 = 0,0148 Sum indeks for beregnet utgiftsbehov 1,0000 1,1901 tungdrevne. For kriteriet «Innbyggere over 89 år» multipliseres andelen av samlet kriterievekt 0,0382 med den lokale indeks 1,0706, og tilsvarende øvelse blir gjort for alle indekser. Ut fra dette summeres Kvæfjord kommunes samlede indeks for beregnet utgiftsbehov til 1,1901 (mot for eksempel 1,1854 i 2017). Dette tilsier at kommunen er 19,01 % tyngre å drive enn landsgjennomsnittet. Indeks 1,1901 blir multiplisert med gjennomsnittlig anslått utgiftsbehov for alle kommunene kr, noe som gir beregnet utgiftsbehov kr pr innbygger. Omfordelingen er deretter differansen mellom beregnet utgiftsbehov for kommunen og gjennomsnittlig anslått utgiftsbehov for alle kommunene, dvs kr pr innbygger eller et samlet tilskudd via utgiftsutjevningen med kr. Noen kommuner har elever i statlige og private grunnskoler, men ikke utgifter for disse elevene. Det gjelder derfor en ordning der disse kommunene trekkes et gitt beløp for elever kommunene ikke yter grunnskoletjenester til. Summen av trekket fordeles ut igjen til alle kommunene etter andeler av beregnet utgiftsbehov. Korreksjonsordningen omfordeler midler fra kommuner med mange elever i slike skoler til kommuner med få eller ingen elever i slike skoler. Kvæfjord kommune har ingen elever i slike skoler, trekket er dermed 0 kr og ut fra beregnet utgiftsbehov tilbakeføres kr slik at samlet utgiftsutjevning oppjusteres til kr. Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og inntektssystemendringer kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. Inntektsgarantiordningen INGAR skal skjerme mot brå endringer. INGAR er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 400 kr under beregnet vekst på landsbasis, målt i kroner pr innbygger pr 1.juli. Stortinget vedtok i vårens behandling av kommuneproposisjonen å øke grenseverdien i INGAR fra 300 til 400 kr pr innbygger fra Ellers inngår ikke endringer i skjønnstilskudd, skatteinntekter og inntektsutjevning i INGAR, som til slutt finansieres ved et likt trekk pr innbygger i alle landets kommuner. 8

9 Korrigert vekst i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 er beregnet til 704 kr pr innbygger på landsbasis. Det betyr at kommuner med vekst lavere enn 304 kr pr innbygger, kompenseres opp til dette beløpet. Korrigert vekst i rammetilskuddet for Kvæfjord kommune utgjør 237 kr pr innbygger, kommunen får dermed i utgangspunktet kompensasjon gjennom INGAR i 2018 opp til vekstgrensen 304 kr, dvs med 67 kr pr innbygger regnet før finansiering av ordningen. Etter fradrag for finansieringsbidraget til ordningen med 71 kr pr innbygger, er det ikke noe tilskudd tilbake men derimot et trekk i 2018 via INGAR med kr. Noen enkeltsaker fordeles midlertidig ikke etter inntektssystemet kriterier, men gis av ymse (politiske) årsaker en særskilt fordeling for senere gjerne å bli del av inntektssystemet. Lokale forhold med slik særskilt fordeling for 2018 er tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjeneste inkludert jordmortjeneste med kr og tilskudd til frivilligsentraler med kr, med utgangspunkt i fordelingen av det øremerkede tilskuddet i I sum gis dermed slike tilskudd til kommunen med kr. I inntektssystemet inngår også regionalpolitiske virkemidler som skal bidra til å gi noen kommuner muligheter til bedre tjenestetilbud enn ellers, de skal også bidra til å muliggjøre høyere kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturutsatt næringsliv. Med endringer i inntektssystemet fra 2017, ble Nord-Norgetilskuddet og småkommunetilskuddet slått sammen til et nytt distriktstilskudd Nord- Norge, også omfattende kommuner i Namdalen. Samtidig ble det etablert distriktstilskudd Sør-Norge, for kommuner med færre enn 3200 innbyggere eller en distriktindeks mellom 0 og 46 og som samtidig står med skatteinntekter de siste tre årene lavere enn 120 % av landsgjennomsnittet. Nord-Norgetilskuddet blir delvis gitt med en sats pr innbygger pr 1.januar; i 2018 differensiert slik at kommuner i Namdalen og Nordland gis tilskudd med kr, Troms utenfor tiltakssonen kr, tiltakssonen i Nord-Troms kr og Finnmark kr pr innbygger. I 2018 utgjør dermed denne del av tilskuddet for Kvæfjord kommune kr. Småkommunetillegget gis kommuner med færre enn 3200 innbyggere pr 1.januar, gitt at disse i tillegg har hatt skatteinntekter de siste tre årene under 120 % av landsgjennomsnittet. Tildelingen bygger fra 2017 også på en distriktindeks, som uttrykker graden av distriktutfordringer basert på indikatorer for sentralitet, reiseavstand, befolkningstetthet, befolkningsstruktur, befolkningsutvikling, inntektsnivå og arbeidsmarkedsstatus. Småkommunetillegget skal via distriktindeksen målrettes bedre mot kommuner med distriktutfordringer. Kvæfjord kommune står med distriktindeks 25. Det utløser tilskudd innenfor indeksintervallet 0-35, med kr. Samlet distriktstilskudd utgjør etter dette kr. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at satsene for disse regionalpolitisk begrunnede tilskuddene ikke skal prisjusteres og samtidig at «innsparingen omdisponeres til en styrking av innbyggertilskuddet... og kommer således alle kommuner og fylkeskommuner til gode». Fraværet av prisjustering må derfor betraktes som en politisk begrunnet omfordeling av midler, fra kommuner under tilskuddsordninger og til kommunesektoren samlet. Hensett deflator, betyr dette isolert for Kvæfjord kommune realreduksjon i distriktstilskudd Nord-Norge fra 2017 til 2018 med kr. Skjønnstilskuddet skal kompensere spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Skjønnstilskuddet er over flere år blitt betydelig redusert, samlet skjønnstilskudd til kommunene i Troms er 100,7 mill kr i 2018 mot 112 mill kr i Fylkesmannen har fordelt tilskudd til Tromsø kommune med 41,5 mill kr medregnet kompensasjon for høyere arbeidsgiveravgift og basisskjønn til de øvrige kommunene med 49,2 mill kr, mens 10 mill kr er holdt tilbake for senere fordeling til kriselignende situasjoner og prosjektskjønn. Skjønnstilskuddet til Kvæfjord kommune er nå koblet til fylkesmannens ordinære fordelingskriterier. Dette vekter andel av innbyggere, Kostra-tjenestenøkkel, antall kilometer vei, ressurskrevende tjenester, negativ befolkningsutvikling og historisk fordeling. Kommunen oppnår etter dette ordinært skjønnstilskudd i 2018 med kr. Omfanget av lokal reduksjon i skjønnstilskuddet kan illustreres med å vise til at Kvæfjord kommune i 2011 mottok slikt tilskudd med kr. Omregnet i tråd med kommunal kostnadsdeflator tilsier dette at skjønnstilskuddet til Kvæfjord kommune fra 2011 til 2018 er redusert med kr. 9

10 Samlet rammetilskudd til Kvæfjord kommune er etter dette innbyggertilskudd kr, utgiftsutjevning medregnet korreksjon for elever i statlige og private skoler kr, trekk til finansiering av INGAR kr, saker med særskilt fordeling kr, distriktstilskudd kr og skjønnstilskudd kr; dvs i sum rammetilskudd utenom inntektsutjevningen i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 med kr. SKATTEINNTEKTER Skatteinntekter medregnet den løpende inntektsutjevningen men ikke eiendomsskatt, er samlet ført opp i budsjettforslaget for 2018 med kr. For budsjetteringen av eiendomsskatt vises det til særskilt omtale i tekstboks på neste side. Da vi ikke kjenner de endelige beløp fra formues- og inntektsbeskatningen før i februar 2019, er det gjort et anslag på skatteinntektene for Dette tar utgangspunkt i inntekter fra skatt på formue og inntekt de seneste årene samt utviklingstall så langt i Skatteinntektene er først framskrevet i tråd med veksten i samlet skatteanslag på landsbasis, det er altså forutsatt lik skattevekst pr innbygger og med fordeling som foregående år. Anslaget på skatteinntekter i statsbudsjettet med kr har dette utgangspunkt. Erfaringsmessig betyr det at skatteinntektene kan bli overvurdert. Det er derfor også justert for avvik i utviklingen av lokale skatteinntekter fra landsbasis, først med en vurdering mot KS Prognosemodell dernest også ut fra en lokal vurdering mot skatteinngangen så langt i Samlet står kommunesektoren med langt høyere skatteinntekter både i 2016 og 2017 enn det som tidligere er forventet. I forslaget til statsbudsjett for 2018 konkluderes det at «bakgrunnen er ekstraordinært store uttak av utbytter til personlige skattytere for inntektsåret 2016, som trolig skyldes tilpasninger til skattereformen». Det er grunn til å anta at god skatteinngang i Kvæfjord kommune også skyldes slike tilpasninger. Det er ut fra dette videreført et anslag for kommuneskatter fra formue og inntekt i 2018 på nivå med den justerte skatteinngangen for 2017, med kr. For delvis å utjevne inntektsforskjeller mellom kommunene, omfordeles som tidligere nevnt deler av skatteinntektene etter hvert som skattetall foreligger, via en løpende inntektsutjevning. Til forskjell fra utgiftsutjevningen, blir skatteinntektene kun delvis utjevnet. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet kompenseres for 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet, tilsvarende trekkes kommuner med skatt over landsgjennomsnittet for 60 %. Det gis også tilleggskompensasjon til kommuner med skatteinntekter under 90 % av landsgjennomsnittet, ved at disse får kompensert 35 % av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 % av landsgjennomsnittet. Inntektsutjevningen blir også oppdatert for folketallsutviklingen, slik at endelig netto inntektsutjevning for 2018 som nevnt først foreligger i februar Anslaget for skatteinntekter på landsbasis er i KMD sin modell kr pr innbygger. Innbyggertall er i denne modellen antall innbyggere pr justert for halvparten av vekstanslaget i SSB sin befolkningsmodell MMML. Med løpende inntektsutjevning forstås senere også oppdateringer til nye innbyggertall. Det lokale anslag på skatteinntekter med kr eller kr pr innbygger, tilsvarer 70,6 % av landsgjennomsnittet. Ordinær kompensasjon med 60 % av differansen kr utgjør kr. Videre gis det tilleggskompensasjon opp til 90 % av landsgjennomsnittet kr, dvs av kr og hvor 35 % av denne differansen kr utgjør kr pr innbygger. Denne tilleggskompensasjonen finansieres ved et likt trekk pr innbygger i alle kommunene, foreløpig satt til 370 kr. I dette foreløpige anslaget løfter dermed inntektsutjevningen summen av skatt pluss utjevning slik for Kvæfjord kommune: kr kr kr kr = kr pr innbygger, dvs 93,8 % av skatteinntektene på landsbasis etter inntektsutjevningen mot 70,6 % før inntektsutjevningen. Ut fra dette anslås samlet inntektsutjevning i 2018 til kr pr innbygger og samlet kr. Det er en direkte sammenheng mellom budsjetteringen av skatteinntekter og netto inntektsutjevning. Isolert for regnestykket ovenfor gjelder for eksempel at en økning i budsjettert skatteinngang med kr også vil utløse en reduksjon i inntektsutjevningen med kr. 10

11 Boks 1: Eiendomsskatt Lov om eiendomsskatt til kommunene av gir hjemmel for at kommunestyret kan skrive ut eiendomsskatt, avgrenset til mellom 2 og 7 o/oo av takstverdi på det enkelte skatteobjekt. Gitt slik beskatning, følger det direkte av 10 at kommunestyret hvert år og i direkte tilknytning til budsjettbehandlingen skal fastsette hvilke skattesatser som skal brukes for utskriving av eiendomsskatt for det kommende skatteåret. Kvæfjord kommune innførte første gang eiendomsbeskatning i 2014, først med eiendomsskatt på verk og bruk og annen næringseiendom, fra 2015 også for andre faste eiendommer i hele kommunen. I regnskapet for 2016 er det bokført inntekter fra eiendomsskatt med kr, ut fra vedtak om skattesats med 4 o/oo. Der finnes ingen direkte sammenhenger mellom nivået på eiendomsskatt og de øvrige frie midler, utover at fylkesmannen tidvis har antydet kutt i skjønnsmidler til kommuner som ikke gjør bruk av eiendomsskatt som inntektsform. Det er gjennomgående valgt en lokal tilnærming til eiendomsbeskatning der administrativ ressursbruk skal være minst mulig, også hensett tidligere politiske vedtak om via slik beskatning «å styrke kommunens økonomi for å kunne prioritere vei, bygningsvedlikehold og skole», men samtidig avveid mot at der også skal være tilstrekkelig kapasitet til å ivareta løpende oppfølging, korrekt beskatning og nødvendig rettssikkerhet for skattyterne. Ut fra dette grunnlaget og ellers i tråd med eiendomsskatteloven, ble det for eksempel vedtatt at eiendomsskatten så langt mulig skal bygge på verdier fastsatt ved ligningen året forut framfor omfattende takseringer ved en særskilt kommunal takstnemnd. Våre erfaringer tilsier så langt at eiendomsbeskatningen er ivaretatt på et betryggende vis og med et nærmest påfallende fravær av mishagsytringer eller mer formelle klager fra innbyggerne. Det er både gjennom særskilte vedtak og senest oppsummert i formannskapets rammedebatt i september, framkommet politiske forslag til vurdering opp mot eiendomsbeskatningens innretning. I tillegg til innspill omkring det generelle skattenivået ut over føringer gitt i gjeldende økonomiplan, er det antydet ordninger med fritak for nyoppførte boliger innenfor et gitt antall år og det er skissert at kommunen bør vurdere ordninger med bunnfradrag. I tillegg til at oppfølging av slike særordninger i seg selv kan utløse behov for administrative tilleggsressurser, vil fritaksordninger også bety et press på det gjennomgående skattenivået. Et foreløpig anslag basert på årets skattegrunnlag, tilsier for eksempel at bunnfradrag med kr vil bety et inntektsbortfall med omlag kr. Det ligger allerede et fradrag inne i eksisterende beskatningsmodell, ved at der for eiendommer med formuesgrunnlag fra skatteetaten innregnes en gjennomgående reduksjonsfaktor, for 2017 satt til 20 % og dermed med tilsvarende redusert skattegrunnlag ved at kommunen i sin utskriving av eiendomsskatt for 2017 multipliserer boligverdien med faktor 0,8. Vi registrerer at tallet på kommuner som gjør bruk av ligningstall framfor egen takstnemnd nå øker med omlag 10 kommuner for hvert år. Samtidig øker også andelen av skatteobjekter i den enkelte kommune med formuesgrunnlag fastsatt av skatteetaten. Administrasjonssjefen vil derfor tilrå at gjeldende beskatningsregler videreføres i uendret form, herunder uten fradragsordninger utover reduksjonsfaktoren for de skatteobjekter som bygger på ligningstall. I skattevedtaket for 2017 fastsatte kommunestyret gjennomgående fritak for «eiendommer som eies av frivillige lag og foreninger», videre for «lokaler som eies av religiøse samfunn» og for «lokaler som disponeres til museumsformål» samt for «fredede bygninger» og «bygninger av historisk verdi», med henvisning til lovens 7a og 7b. Det ble samtidig vedtatt at «avgjørelsesmyndighet etter disse bestemmelser delegeres til administrasjonssjefen». En fornyet vurdering opp lovverket, tilsier at det neppe er høve for kommunestyret etter et generelt vedtak om fritak for bestemte typer eiendommer, å overlate vedtak om fritak (eller for den del om å gi avslag på søknad om fritak) til administrasjonssjefen. Den enkelte fritakssøknad må derimot slik lovens 7 er formulert forelegges kommunestyret selv til behandling, jf motsetningsvis bestemmelsen i 7c som åpner for at «formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak» etter denne bokstav, men der en tilsvarende hjemmel for delegering ikke er koblet til de fritak som inngikk i kommunestyrets henvisninger til 7a og b. 11

12 Boks 1: Eiendomsskatt forts Denne betraktningen er også avstemt mot de generelle delegeringsreglene som ble forelagt kommunestyret under K-sak 30/17, jf punkt 9 Eiendomsskatteloven som legger til grunn at delegering ikke gjelder for avgjørelsesmyndighet «som ligger til kommunestyret selv i henhold til lov, forskrift eller eiendomsskattevedtekter». Den videre innretning på slike fritak må derfor bli at et generelt fritaksvedtak eventuelt følges opp med søknader som så kan forelegges kommunestyret til behandling. Kommunestyret må konkret vurdere søknader om fritak for eiendomsskatt og så fatte vedtak om det skal gis fritak eller ikke for den enkelte eiendom. Kommunestyret plikter ellers neppe å vurdere en søknad om fritak dersom kommunestyret har truffet et generelt vedtak om at fritak ikke skal innrømmes. Finansdepartementet har i tilknytning til statsbudsjettet for 2018 foreslått en ordning hvorved retten til å kreve eiendomsskatt på produksjonsutstyr og -installasjoner gradvis skal fjernes i løpet av fem år regnet fra For noen enkeltkommuner vil dette medføre betydelige inntektsbortfall. Gitt full virkning og ellers hensett gjeldende skattenivå og det lokale skattegrunnlag taksert til 91 mill kr, vil forslaget bety bortfall av skatteinntekter for Kvæfjord kommune med anslagsvis kr i 2019, gradvis økende til full effekt i 2023 med kr. Finansdepartementet foreslår samtidig at den årlige rammen for skatteøkninger gitt i 13 med 2 o/oo blir å nedjustere til 1 o/oo, noe som tilsvarende vil begrense det kommunale handlingsrom for endringer i skattenivået. Kommunestyret har i tilknytning til 2017-budsjettet vedtatt å skrive ut eiendomsskatt for 2017 på alle faste eiendommer i kommunen med skattesats 5 o/oo som forfaller til betaling i tre terminer. Denne skattesatsen ble også videreført med uendret nivå i økonomiplanens tre etterfølgende år En oversikt fra Huseiernes Landsforbund viser at 16 av 24 kommuner i Troms krever inn eiendomsskatt på boliger i 2017, videre at årets eiendomsskatt for en gjennomsnittlig enebolig på 120 m 2 i Kvæfjord utgjør kr. I tillegg til et legitimt, enkelt og forutsigbart regelsett, ser administrasjonssjefen også behovet for å kunne vurdere eiendomsskatt som en finansiell buffer i den økonomiske planleggingen og som kommunen i særskilte tilfelle kan trekke veksler på. Dette tilsier i seg selv at vi bør tilstrebe et langsiktig skattenivå noe lavere enn den maksimalsats med 7 o/oo som loven åpner for. Også ut fra politiske vedtak, er det stilt opp forventninger om at kommunen i planperioden iverksetter omfattende investeringstiltak innenfor tilrettelegging for boligbygging, helsehus og skole som anslagsvis kan summeres til 250 mill kr. Dette må påregnes å trekke helt nye veksler på kommunens lånegjeldsbelastning, hvorved også omfanget av eiendomsskatt må bli gjenstand for vurdering. En synliggjøring av de budsjettmessige utfordringer av foreslått investeringsomfang: kommunens betaling av renter og avdrag på lån kan, selv innenfor dagens lave rentenivå, anslås til merutgifter i 2021 med kr sett i forhold til budsjettet for Det er i budsjettarbeidet foretatt en samlet gjennomgang av skattegrunnlaget medregnet de nye takster foretatt i løpet av 2018 og aktuelle fritaksobjekter. Det er også tatt hensyn til Finansdepartementets endringsforslag og det er foretatt en vurdering opp mot erfaringstall hva gjelder endringer i formuesgrunnlaget, som nå omfatter 889 av 1564 skatteobjekter i kommunen. Hensett kommunestyrets (anmodnings)vedtak i budsjettsaken om å «forsøke å innarbeide i budsjettforslaget for 2018 at eiendomsskatten settes på 2016-nivå», er det foreliggende budsjettforslaget gjort opp med eiendomsskatt i 2018 satt til 4,5 o/oo. I første rekke ut fra det betydelige investeringsomfanget som ellers ligger i forslaget til økonomiplan, er denne bygget på at eiendomsskatten for de etterfølgende årene bør settes til 5,5 o/oo. Ellers kan litt forenklet en endring i skattenivået med én promilleenhet anslås å bety tilsvarende endring i årlige skatteinntekter med kr. En sammenstilt beregning av eiendomsskatt over flere år kommer etter dette slik ut: Tabell 2: Eiendomsskatt Eiendomsskatt Kvæfjord kommune Skattenivå; promille 2,0 4,0 4,0 5,0 4,5 5,5 5,5 5,5 Boliger og fritidseiendommer Annen eiendom Summer 1000 kr

13 VERTSKOMMUNETILSKUDD Etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede av 1991, overtok 33 kommuner ansvaret for tiltak og tjenester for en rekke beboere som opprinnelig var hjemmehørende i andre kommuner. Det ble i 1993 innført en særskilt tilskuddsordning med formål å kompensere de 33 vertskommunene for beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen. Tilskuddet fordeles i henhold til antall gjenværende vertskommunebeboere. Tilskuddet til den enkelte kommune settes årlig ned i forhold til antall beboere som faller fra. På grunn av frafall, kan noen vertskommuner få store endringer i inntekt fra ett år til et annet. Dette kan gi utfordringer i arbeidet med omstilling og nedbygging av tjenestetilbudet. For å sikre kommunene mot for brå inntektsbortfall, er det innført en skjermingsordning slik at ingen kommuner, ved frafall av beboere, trekkes mer enn et beløp knyttet til antall innbyggere i kommunen. Skjermingsbeløpet målt pr innbygger tilsvarer beløpet som gjelder for INGAR. Uttrekk av vertskommunemidler skjer uavhengig av uttrekk via INGAR. Den delen av tilskuddsordningen som kommunen på dette vis ikke blir trukket pga skjermingsordningen, hefter ved kommunen i de påfølgende år. Dermed kan kommuner i et år også få trekk uten noe frafall, dersom der står en slik heftelse fra tidligere år. Det gjelder også en skjermingsordning med kun 50 % trekk i tilskudd ved frafall for kommuner som ligger under gjennomsnittlig tilskudd pr beboer, sett mot samlet tilskudd for alle de 33 kommunene. Telling og uttrekk av midler ved frafall gjennomføres hvert år, fram til alle beboerne er falt fra og ordningen kan avvikles i sin helhet. Det er i forslaget til statsbudsjett ført opp tilskudd til vertskommunene med 928,3 mill kr over Helseog omsorgsdepartementets budsjett. I dette ligger forslag om å redusere bevilgningen ut fra frafall av beboere med 27,3 mill kr fra 2017 til 2018, før prisomregning. Beregning av kommunevise tilskudd for 2018 er så langt kun foretatt av vertskommunesammenslutningen LVSH, med basis i samlet forslag i statsbudsjettet. Vertskommunetilskudd til Kvæfjord kommune er for 2017 bevilget med kr. I beregningen foretas i utgangspunktet uttrekk av midler ved frafall av 5 personer i løpet av 2015, med 9,6 mill kr. Skjermingsordningen begrenser trekket til kr, mens det resterende hefter ved kommunen til senere år. Kommunens tilskudd målt pr beboer er høyere enn gjennomsnittlig tilskudd for vertskommunene og kommer derfor ikke under skjermingsordningen med 50 % trekk. Korrigert for deflator kan tilskudd for 2018 anslås til kr. INTEGRERINGSTILSKUDD Kommunene får utbetalt integreringstilskudd ved bosetting av personer som får innvilget opphold på bakgrunn av søknad om asyl og familiegjenforente til disse. Alle berørte kommuner får tilskudd etter samme satser, regnet i fem år fra bosetting. Kommunene får høyere tilskudd for enslige voksne enn for andre voksne, ellers utbetales tilskuddet uavhengig av hvilket behov den enkelte flyktning måtte ha for oppfølging, tiltak og tilrettelegging i kommunen satsene summert for fem år utgjør for enslige voksne kr og for andre voksne, enslige mindreårige og barn kr. Kvæfjord kommune har lang erfaring med bosettingsarbeid. Variasjoner i statens anmodningsvedtak over de seneste årene, fra 10 personer i 2015 via 20 i 2016 og tilbake til 10 personer i 2017, har medført behov for løpende tilpasninger av omfanget på det lokale tjenesteapparatet. Som tidligere påpekt, har IMDi varslet at statens anmodning om bosetting av flyktninger for 2018 først vil foreligge omkring månedsskiftet oktober/november. Dette kan komme til å kreve et tilleggsforslag om justeringer i 2018-budsjettet tilknyttet den særskilte budsjettsaken som framlegges for formannskapet i slutten av november. Gitt nullbosetting må inntektene fra integreringstilskudd i 2018 anslagsvis nedjusteres med kr. Budsjettet er i påvente av slik avklaring gjort opp ut fra antatt bosetting i 2018 på linje med gjennomsnittet for de seneste årene og dermed integreringstilskudd fra bosetting av flyktninger i 2018 med kr. 13

14 UTBYGGINGSKOMPENSASJON Det er innenfor de frie inntekter ført opp årlig utbyggingskompensasjon ut fra tidligere innvilget statstilskudd til delvis dekning av renter og avdrag på lån til finansiering av utbyggingen av Husby sykehjem og omsorgsboliger, med kr. I økonomiplanens etterfølgende år er utbyggingskompensasjon vedkommende nytt helsehus ut fra nye beregningsregler forutsatt å ta form av et engangstilskudd ved fullført utbygging mot slutten av 2019 med kr for 10 nye korttidsplasser, som deretter inngår i toppfinansiering av dette utbyggingstiltaket. Tabellen nedenfor viser et samlet anslag på de frie inntekter fra rammetilskudd og skatt i planperioden , medregnet vertskommunetilskudd, integreringstilskudd og utbyggingskompensasjon. Tallene for 2018 bygger på opplegget i forslaget til statsbudsjett for 2018, for de etterfølgende årene er det som tidligere nevnt foretatt lokale vurderinger med grunnlag i KS Prognosemodell. Det ligger i sakens natur at inntektsanslag som ligger lenger fram i tid er beheftet med større usikkerhet, erfaringsmessig kan dette tilsi at realutviklingen for deler av inntektsanslagene er noe overvurdert i økonomiplanen. Tabell 3: Frie inntekter 1000 kr, 2018-priser Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning medregnet elever i statlige og private skoler Overgangsordning INGAR -11 Saker med særskilt fordeling Nord-Norge- og Namdalstilskudd Småkommunetilskudd Skjønnstilskudd Sum rammetilskudd eksklusive inntektsutjevning Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt Sum frie inntekter fra rammetilskudd og skatt Vertskommunetilskudd Integreringstilskudd flyktninger Utbyggingskompensasjon Sum frie inntekter

15 3: Rammeberegning Kommunens frie inntekter finansierer nettoutgiftene som kommunestyret vedtar for den løpende drift. Som det framgår ovenfor, kan de frie inntekter medregnet vertskommunetilskudd, integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger og utbyggingskompensasjon summeres til vél 335 mill kr for året Tilsvarende inntektsanslag i budsjettopplegget for 2017 var noe i overkant av 330 mill kr. Korrigert mot den kommunale kostnadsdeflatoren i statsbudsjettet tilsier dette en realnedgang i frie disponible inntekter fra 2017 til 2018 med kr. Kommunestyret har ved behandlingen av økonomiplan også skissert rammer for driften i de etterfølgende årene i planperioden. Økonomiplanen danner grunnlag for beregning av økonomiske rammer i arbeidet med årsbudsjettet. Administrasjonen kan ved siden av oppfølging av de skisserte tiltak i planen, også fremme alternative forslag som grunnlag for den politiske budsjettbehandlingen. Etterfølgende tabell viser et sammendrag av rammeberegningen som har dannet basis for arbeidet med forslaget til budsjett for Rammeberegningen skal så langt mulig være en regneøvelse basert på politiske styringsvedtak, primært i kommunestyret men også ut fra sentrale statlige føringer som vil virke inn på det lokale budsjettopplegget, i første rekke via forslaget til statsbudsjett for I den grad administrasjonssjefen i dette nærmer seg noe mer skjønnsmessige vurderinger, bør det klargjøres som del av grunnlaget for den videre behandling, jf avsluttende omtale i dette kapittelet. Tabell 4: Rammeberegning RO0-6 Summer RO0 Styring RO1 Fellesadm RO2 Kul/oppv RO3 Hel/oms RO4 Teknisk RO6 Selvkost Beløp i 1000 kr 1 K-sak 70/16 Budsjett Budsjettrundskriv 2017, overføres K-sak 70/16 Tiltak økonomiplan 2018: 4 Økt ramme ung.råd/eldreråd/råd funk.hem Årsvariable utgifter valgavvikling Økning arbeidsgiverandel KLP-pensjon Bud.andel stillingskutt frafall vek-beboere Arkiv Troms utvidet depotarkivleie (også 38) Tilbakeføring stilling arkivtjeneste Næringsprosjekt økt egenfinansiering Lånekompensasjon kirkekassen oppdateres Tilbakeføring stilling avd.sjef, helårseffekt Kutt 1 stilling flyktningbosetting Kutt 1 stilling lærer , helårseffekt Kutt 0,8 st Vik oppvekstsenter Statlige/private skoler økt elevtall, helårseff Flesnes barnehage til , korrigert beløp Tilbakeføring tilskudd lag/foreninger Tilbakeføring kutt tilskudd lag/foreninger Prosessutgifter omstillingsarbeid Økt kompetansekrav, omgjøring assistentstill Endret periodisering variabellønn desember IKS brann/feiing, styrkingsmidler Vedlikeholdsplan bygg, styrkingsmidler Engangsbevilgning (bygg)vedlikehold Engangsbevilgning veilys IKS kommunalteknikk, 2,5 % årlig økning Summer endringer i følge ØP (fra 2) Budsjettrundskriv 2016, overføres (fra 28) Endringer i følge ØP Budsjett/økonomiplan 2018, oppdatert

16 Tabell 4: Rammeberegning forts RO0-6 Summer RO0 Styring RO1 Fellesadm RO2 Kul/oppv RO3 Hel/oms RO4 Teknisk RO6 Selvkost 31 Budsjett/økonomiplan 2018, oppdatert Budsjettsaker i 2017 med virkning inn i 2018: 33 K-4/17 Harstad Tjeldsund veterinærdistrikt K-27/17 formannskapets disposisjonspost K-27/17 tvistesak (KLP) Sikringsordningen K-27/17 oppdatering gebyrinntekter selvkost K-27/17 avtale digitalisering planer K-41/17 Arkiv Troms, endret avtale (også 8) K-47/17 oppdatering overføring ST Museum F-10/17 lønnsregulering etter HTA kap F-11/17 lederlønnsforhandlinger, helårseff F-60/17 rammedebatt, tilrettelegge veilys F-71/17 omfordeling lønnsreservemidler Summer budsjettsaker i løpet av BASIS 1 = grunnlag fra regulert budsjett Statsbudsjett - innlemminger/korreksjoner: 47 innlemming boligsosialt kompetansetilskudd innlemming tilskudd boligsosialt arbeid uttrekk tilskudd Helsenett, kap tilskudd flere barnehagelærere, helårseffekt økt kontantstøtte > reduserte barnehageutg botidskrav kontantst > økte barnehageutg økt grense gratis kjernetid barnehage 6/ tidlig innsats, overgang barnehage-skole økt makspris i barnehage 110 kr/mnd vigselsmyndighet til kommunene servicehunder i offentlig regi, kap økt elevtall statlige/private skoler (også 16) justering for helsestasjon/skolehelsetjeneste justering for frivilligsentraler (også 65) summer korreksjon i rammetilskudd deflator 2,6 % - komp pris-/lønnsvekst Statsbudsjett særskilt fordeling: 64 helsestasjon-/skolehelsetjeneste (også 59) frivilligsentraler (også 60) summer saker med særskilt fordeling (fra 45) BASIS 1 = fra regulert budsjett (fra 61) korreksjoner i rammetilskudd (fra 62) kommunal deflator 2,6 % (fra 66) saker med særskilt fordeling BASIS 2 = grunnlag for budsjett Lokale rammetilpasninger: 73 resultatbasert rammekorrigering rammekorrigering pensjonsinnskudd interne justeringer budsjettbelastning andel nye lånekostnader dekkes via selvkost inntektsbortfall idrettshall/baneanlegg ekstraordinære inntekter oppmåling 2/ korrigering utgift/inntekt flyktningbosetting summer lokale rammetilpasninger (fra 71) BASIS 2 = grunnlag for budsjett (fra 80) lokale rammetilpasninger BASIS 3 = nettorammer for budsjett

17 Linje 1 i tabell 4 er netto driftsutgifter for 2017 ut fra opprinnelig vedtatt budsjett for 2017 i K-sak 70/16. Administrativ oppfølging via budsjettrundskrivet for 2017 bygger på de samme tall, slik som gjengitt i Linje 2. Disse er utgangspunkt for beregningen av disponible rammer for Linje 3-27 lister opp tiltak i vedtatt økonomiplan med økonomisk konsekvens i budsjettet for 2018, deretter summert i Linje 28 og med ny nettoutgift pr rammeområde vist i Linje 31. Linje viser uttrekk fra budsjett(regulerings)saker i løpet av 2017 med direkte økonomisk virkning inn i neste budsjettår For å framheve betydningen av den ordinære behandlingen av budsjett og økonomiplan som styrende for virksomhetens omfang, begrenses slike saker fordi en del saker med budsjettkonsekvens lett kan ta form av omkamp på enkeltsaker uten et tilstrekkelig helhetlig perspektiv, noe som over tid erfaringsmessig vil svekke økonomistyringen. Nettovirkningen av slike saker er i Linje 44 summert til utgiftsøkning med kr, som må dekkes inn over 2018-budsjettet. I Linje 45 framstår deretter et grunnlag for overvelt til 2018, her kalt BASIS 1. Linje er anslag på lokale virkninger av innlemminger og korreksjoner i rammetilskuddet, ut fra statsbudsjettet for 2017 og Oppsettet viser at staten influerer på kommunenes økonomiske vilkår både i stort og i smått. Mest omfangsrikt er denne gangen forslaget om økt grense for maksimalpriser i barnehager med 110 kr/mnd fra , hvorved rammetilskuddet blir nedjustert tilsvarende. Det er deretter i Linje 62 innregnet kompensasjon for antatt deflator fra 2017 til 2018 med 2,6 %, i tråd med vekstanslag i statsbudsjettet, her summert til kr. Innenfor deflator dekkes også lønnsveksten fra 2017 til 2018, i statsbudsjettet anslått til 3,0 %. Gitt bruk av kjent lønnsnivå pr , har noe av lønnveksten inndekning i den ordinære budsjetteringen for Det er i tillegg beregnet et samlet behov for lønnsreservemidler til å dekke inn lønnstillegg gitt etter med kr. Dette beløpet føres opp med forholdsvise avsetninger på rammeområdene ut fra andeler av fastlønn medregnet ulempestillegg. Linje viser årets nettoeffekter av to enkeltsaker med særskilt fordeling innenfor statsbudsjettet for 2018, henholdsvis for helsestasjon/skolehelsetjeneste og frivilligsentraler. De oppførte beløp må ses i sammenheng med henholdsvis Linje 59 og Linje 60. Rammetilskuddet for slike saker bygger ikke på inntektssystemets kriterier, men inntil videre på særskilte tilskuddsordninger i tidligere år. Linje summerer opp nettovirkninger av overstående, hvoretter det framkommer et grunnlag for 2018-budsjetteringen basert på forrige års budsjett, tiltak i økonomiplanen, budsjettsaker i løpet av året som virker inn på neste års budsjett og lokale konsekvenser av forslaget til statsbudsjett, kalt BASIS 2. Linje viser lokale rammetilpasninger ut fra ulike forhold av direkte økonomisk betydning, i hovedsak med fordelingsnøkkel ut fra andeler i BASIS 1. Slike korrigeringer kan for noen saker også inneholde elementer av skjønnsmessige vurderinger; administrasjonssjefen oppfatter dog at disse må medtas for å gi best mulig bilde på utgangspunktet for budsjett 2018, her avslutningsvis kalt BASIS 3 i Linje 83, gitt at dette skal reflektere de politiske styringsvedtak og andre føringer for budsjettarbeidet. Linje 73 er en korrigering for resultatavvik i regnskap medregnet 2.tertial 2017, der ferske avvik i 2017 vektes tyngre enn eldre avvik i 2013, også basert på at avvik over tid må få konsekvens for budsjetteringen. Linje 74 er korrigeringer for nye anslag på pensjoner i 2018, mest omfangsrikt for RO2 Kultur/oppvekst fordi premiene til Statens pensjonskasse for lærere øker fra 10,25 til 12,58 % mens KLP står med tilnærmet uendret nivå. Linje 76 bygger på at en andel av årets lånekostnader ut fra selvkost skal dekkes via økte gebyrer fra vann og avløp. Det er i Linje 78 innregnet 2/3-deler av antatte ekstraordinære oppmålingsinntekter forbundet med Berg/Engenområdet, det øvrige avsatt som reservebevilgning for å møte økte utgifter forbundet med høyere aktivitetsnivå enn vanlig. I Linje 79 er det innarbeidd virkninger av ny gjennomgang av utgifter og inntekter forbundet med bosettingen av flyktninger, med netto utgiftsøkning på årsbasis med kr. Som tidligere påpekt, gjenstår i skrivende stund en avklaring av nivået på neste års bosetting, noe som kan medføre et tilleggsforslag om justeringer i budsjettet. 17

18 4: RO0 Styringsorganer Rammeområdet omfatter de lokalpolitiske styringsorganer samt råds- og kontrollfunksjoner. Rammeberegning med basis i vedtatt budsjett for 2017, tiltak i økonomiplanen for , budsjettreguleringer i 2017 med virkning for neste år og føringer gitt i forslag til statsbudsjett 2018, tilsier netto utgiftsramme i 2018 for RO0 Styringsorganer på kr Budsjettforslaget er gjort opp med netto driftsutgifter med kr Dette betyr nedgang i netto driftsutgifter fra 2017 til 2018 på kr 7 000, sett mot opprinnelig vedtatt budsjett. Tar vi hensyn til anslaget for deflator tilsier dette en realnedgang i nettoutgiftene med 2,8 % fra 2017 til Ansvar Kommunestyret/formannskap. Godtgjørelse til folkevalgte er justert i henhold til anslått lønnsvekst i statsbudsjettet på 3,0 %. Dette gir godtgjørelse til ordfører i 2018 på kr og med 10 % av denne godtgjørelse til varaordfører kr I henhold til vedtatte regler for godtgjørelser, er ordførerens godtgjørelse førende for de faste godtgjørelsene til øvrige medlemmer av formannskapet og leder for levekårsutvalg, teknisk utvalg og kontrollutvalg. Utgifter til andre politisk møter er videreført med dagens nivå. Ansvar Hovedutvalg/andre nemnder. Møteutgifter til andre politiske utvalg bygger på kommunestyrets vedtak om regler for godtgjørelser og utgiftsdekning i K-sak 44/16 og prisjustert i henhold til anslått lønnsvekst i statsbudsjettet med 3,0 %. Det er videre ført opp bevilgninger til interkommunale tiltak med inntil kr. I hht vedtatt økonomiplan er bevilgning til eldreråd, drift av ungdomsrådet og råd for funksjonshemmede økt til kr , hvorav kr foreslås avsatt til særskilt arrangement eldredag. Ansvar Kontrollfunksjoner. Budsjett er satt opp med nettoutgift på kr. Kjøp av revisjonstjenester er ført opp med kr, herunder kjøp av tjenester til selskapskontroll med kr. Kjøp av sekretariatsfunksjon til kontrollutvalget er beregnet til kr. Ansvar Støtte til politiske partier. Støtte til politiske partier er justert med statsbudsjettets forslag til kommunal deflator på 2,6 %, til kr Beløpet fordeles i form av representantstøtte og gruppestøtte, i tråd med vedtatte regler. Ansvar Reserverte tilleggsbevilgninger. Formannskapets disposisjonspost er videreført i henhold til opprinnelig budsjett 2017, med kr : RO1 Fellesadministrasjon Rammeområdet omfatter administrasjonssjefen og hennes faglige stab, fellesutgifter knyttet til kommunens organisasjon, administrasjonslokaler, arbeidsmiljøutvalg, næringstiltak, kirkelige formål og noen reserveavsetninger. Rammeberegning gjort med basis i vedtatt budsjett 2017, tiltak i økonomiplan for , budsjettreguleringer i 2017 med virkninger inn i 2018 og føringer gitt i forslag til statsbudsjett for 2018, tilsier en netto utgiftsramme for RO1 Fellesadministrasjon på kr Budsjettforslaget er saldert med nettoutgift kr Sammenlignet med budsjett 2017 betyr dette økning i netto utgift på kr Tar vi hensyn til anslaget for deflator, tilsier dette en realøkning i bevilgningene med 2,6 % fra 2017 til Denne realveksten henger sammen med stillingsøkninger som også inngikk i økonomiplanen; for det første en stilling tilknyttet servicekontor og arkivtjenesten og for det andre videreføring av stillingen som næringsrådgiver, fra 2019 fullt ut med kommunal budsjettdekning. Ansvar Administrasjonssjefens kontor har 2,2 stillingshjemler som er det samme som i Netto utgift utgjør kr Som del av Kostra-rapporteringen, er lønn til noen stillingsfunksjoner vurdert mot andre aktuelle funksjoner enn administrasjon, også innenfor selvkostområder og som dermed inngår i gebyrgrunnlaget for disse områdene. 18

19 Ansvar Fellesutgifter innebærer samling av utgifter som også vedrører andre rammeområder og utgjør kr Porto for frankering av post er justert ned til kr samt abonnement/telefon/ bredbånd til kr Frikjøpsordningen for hovedtillitsvalgte i Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Utdanningsforbundet og Fellesorganisasjonen er videreført med samlede utgifter til disse ordningene med kr Kontingenter er budsjettert med kr I dette inngår kontingent til KS kr , vederlag til Tono for innspilt musikk kr 2 000, medlemskontingent til KomOpp Troms kr og kopivederlag til Kopinor kr Utgifter til konsulenttjenester og juridisk bistand er videreført med kr Utgifter knyttet til interkommunale tiltak utgjør kr Driftstilskudd til Arkiv Troms (tidligere IKAT) er oppjustert med kr , til totalt kr i henhold til kommunestyrets vedtak i K-sak 41/17. Det er i tillegg budsjettert med videreført innkjøpssamarbeid med Harstad kommune, mens tilsvarende samarbeid med Troms fylkeskommune er under avvikling. Kjøp fra andre private utgjør kr , og omfatter utgifter til Compilo for ROS-analyser, julegater, avtale om flaggheising og avtale med Inko AS for postombæring og makulering av arkivmateriale. Tilskudd til fritidstiltak er i sin helhet tilskudd til Kvæfjord Frivilligsentral. Tilskuddet er videreført på samme nivå som i Totalt tilskudd kr er i samsvar med søknad fra Frivilligsentralen. Direkte kommunalt tilskudd er kr ,-, det øvrige gjelder husleie kr , leksehjelp kr og brannvernlederfunksjon ved Boas kr Vertskommunetilskudd for mottaksdrift er foreløpig beregnet til kr Dette er fordelt på RO1 Fellesadministrasjon med kr , RO2 Kultur/oppvekst kr og RO3 Helse/omsorg med kr Tilskuddet må vurderes på nytt og eventuelt reguleres når nærmere opplysninger om tilskuddets størrelse foreligger fra UDI. Ansvar Administrasjonslokaler. Utgiftene til drift av rådhuset er prisregulert til kr Ansvar Rådhuskantine. Drift av rådhuskantine foreslås videreført som tidligere med en netto utgift på kr Dette gjelder lønn til kantineassistent, mens de øvrige utgifter knyttet til kantinedriften dekkes av salgsinntekter. Ansvar Servicekontor. Til drift av servicekontoret er det i henhold til økonomiplan tilbakeført 50 % stilling. Sammen med 60 % stillingshjemmel frigjort fra personalkontoret budsjetteres det med en ny fagstilling på arkiv, som tas i bruk fra Totalt er det budsjettert med 3,0 stillinger og netto utgift kr Ansvar Personalkontor. Personalkontorets drift videreføres med 3,0 stillinger. 60 % er frigjort og overført til arkivstilling på servicekontoret. Sum netto utgift på kr Ansvar Arbeidsmiljøutvalg. Netto utgift er kr I dette inngår utgifter til verneombudsordning med kr Det er videreført kr til velferdstiltak og kr i forbindelse med rullering av gjeldende opplæringsplan. Driftstilskudd til bedriftshelsetjenesten er justert med kommunal deflator, til kr Utgiftene fordeles ut på de respektive rammeområder ut fra omfang på bruk av denne tjenesten. Ansvar IKT-kontor. Budsjettet er videreført på samme nivå som 2017 med en prisjustert netto utgift på kr Budsjettert bemanning er nå 2,0 stillinger. Ansvar Økonomikontor. Netto utgift er kr Økonomikontoret er budsjettert med en reduksjon fra 8,8 til 8,4 stillingshjemler. Administrasjonsutgifter tilknyttet bank er overført fra RO8 Frie inntekter/betjening av lån. For øvrig er driftsbudsjett er i stor grad videreført med prisstigning. Ansvar Bostøtteordninger. Kommunen disponerer husbankmidler med til sammen kr som etter søknad kan benyttes til tilpasning av bolig og etablering av bolig. 19

20 Ansvar Tilrettelegging sysselsetting. Budsjettet er gjort opp med netto utgift kr, eller økning fra 2017 med 24 %. Dette henger sammen med at kommunen over flere år er tildelt tilskudd fra fylkeskommunen med totalsum kr, til Pilotprosjekt næringsutvikling og forutsatt en gradvis innfasing av kommunale lønnsmidler til prosjektmedarbeider. Fra 2019 bærer kommunen selv alle utgifter i tiltaket. Det er til oppfølging av prosjektet også ført opp reservemidler med kr og et tilsvarende beløp til tiltak finansiert via næringsfondet. Innenfor budsjettrammen finansieres også aksjonærbidrag i Bredbåndsfylket Troms (BBFT) og tilskudd til landbruksrådgivningstjenester, fordelt med kr på henholdsvis Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland og Norsk Landbruksrådgivning Nordland. Det er også ført opp andel i videreføring av nydyrkingsprosjektet med kr, forutsatt finansiering via statlige bygdeutviklingsmidler, og det er avsatt midler til fullføring av forprosjektet Matkultursenter i Kvæfjord, basert på tilsagn om statlige tilskuddsmidler med kr som inntektsføres med halvparten på 2017 og 2018-budsjettet. Ut fra nedenfornevnte innretning av næringsfondet i 2018, må det videre arbeid med næringsutvikling også ta form av mer prosjektrettet innsats, delfinansiert av involverte aktører og eksterne tilskudd. Ansvar Næringsfond. Det er ført opp en bevilgningsramme i 2018 med inntil 1 mill kr. Ut fra forslaget til statsbudsjett må det antas at tilskuddet til kommunale næringsfond er under nedbygging. Det er således kun inntektsført slike fondsmidler via fylkeskommunal tildeling i 2018 med kr, mot for eksempel 1,5 mill kr i 2016 (medregnet tildeling av næringspris) og kr i Videreføring av årets budsjettramme blir muliggjort via antatt ubrukte fondsmidler fra tidligere år, men deretter med en årlig nedbygging i økonomiplanen med kr for hvert år. Innenfor disse tilskuddsrammene må kommunen finansiere andel i videreføring av nydyrkingsprosjektet med kr og en ramme for tilskudd til nydyrking. Hensett de reduserte fondsmidler samt at tilskuddsordningen nå har vært virksom i fire år, foreslås det at rammene for administrative tildelinger av nydyrkingstilskudd vedtatt i F-sak 8/15 Næringsfond - budsjettramme 2015, nedjusteres fra 2018 slik: (1) samlet tilskuddsramme fra kr til kr og (2) for årlig tak for tilskudd pr søker fra kr til kr. Ansvar Kirkelig fellesråd/10412 Kirkegårder/gravlunder. Det ordinære løpende driftstilskuddet til menighetsrådet er videreført på 2017-nivå, prisjustert lik kommunal deflator, til kr i Prisjusteringen er henført til budsjettet for kirkegårdsdrift. Det er ført opp lånekompensasjoner oppdatert i tråd med gjeldende lånevilkår og summert til kr, vedrørende (1) utbygging av Rå gravplass i 2009, (2) forprosjekt, grunnkjøp og opparbeidelse av innkjøring og parkeringsplasser ved Flesnes gravplass og (3) påkostninger ved Kvæfjord kirke slik som senest er omtalt i K-sak 46/17 Kvæfjord menighet søknad om utvidelse av kommunal garanti til 4 mill kr. Påkostninger Kvæfjord kirke. For sistnevnte er forutsatt at det fremmes søknad til Husbanken om rentekompensasjon som bidrag til å redusere utgiftene. Administrasjonssjefen vil i den videre dialog avstemme det videre behov for å planlegge nye gravplasser, herunder også en minnelund for bruk ved kremasjon. Ansvar Andre religiøse formål er ført opp med kr i Bevilgningen styres av to forhold. For det første skal det gis tilskudd pr person tilsluttet andre tros- og livssynssamfunn lik tilskuddet til menighetsrådets drift, målt pr medlem i Den norske kirke. For det andre medfører redusert medlemstall i Den norske kirke og samtidig økende tilslutning til andre trossamfunn, i seg selv økte utbetalinger til andre religiøse formål så lenge tilskuddet til menighetsrådet ikke nedjusteres i tråd med reduserte medlemstall. Ansvar Reserverte tilleggsbevilgninger. Som omtalt på side 17, er det ut fra lønnsvekstanslaget innenfor deflator beregnet samlede reservelønnsavsetninger til å møte lønnsvekst, hvoretter dette fordeles mellom rammeområdene ut fra andeler av fastlønnsutgiftene. Beregningen, som er beheftet med usikkerhet, er summert til kr for RO1 Fellesadministrasjon i

21 6: RO2 Kultur/oppvekst Budsjettforslaget for RO2 Kultur/oppvekst er gjort opp med sum brutto driftsutgifter i 2018 på kr Hensyntatt de tilhørende driftsinntekter på til sammen kr gir dette netto driftsutgifter på kr kr. Dette tilsier en realøkning utover kommunal deflator med 1,8 % fra 2017 til Budsjettforslaget ligger nær opp til rammeberegningen i kapittel 3, som ble summert til kr. I hovedsak videreføres foreliggende budsjettnivå fra 2017 til 2018, med noen tilpasninger og nye kuttforslag, hensyntatt påløpte rettighets- og avtalefestede utgiftsøkninger. En særlig utfordring i budsjettforslaget som også har bæring videre inn i økonomiplanen, finnes i det at kommunen valgte å stille seg positiv til den statlige anmodningen om å bosette 20 flyktninger både i 2016 og påfølgende år. Dette var lagt inn som en økonomiplanforutsetning, mens for 2017 ble måltallet redusert til 10 og foreløpig melding om måltall for bosetting er maksimalt 10 flyktninger i Det betyr forbigående men likevel et påtakelig, finansielt problem. Årsaken er at introduksjonstilskuddet mottas per bosatte flyktning avtrappende over fem år, med høyere beløp i starten. På samme tid er de samlede utgiftene for kommunen knyttet til flyktningbosetting hele perioden den enkelte flyktning deltar i det lovpålagte introduksjonsprogrammet. Ved utarbeidelse av budsjettforslaget er bosettinger for 2018 ikke bekreftet. Det er ikke funnet rom for økt stilling til ledelse av Husby barnehage. Innmeldte behov fra enhetsleder tas derfor med i vurderingene i den pågående OU-prosessen. Betalingssatsene innenfor de kommunale tjenestene er gjennomgående oppjustert med mellom 3 og 5 prosentpoeng fra 2017 til Et særlig unntak gjelder brukerbetaling i barnehager, ut fra regjeringens forslag i statsbudsjettet om å øke maksimalprisen for en heltidsplass i barnehage med 110 kr pr mnd gitt virkning fra Forslaget er koblet til reduserte overføringer til kommunene via inntektssystemet med 301,5 mill kr ut fra en forventning om at kommunene iverksetter tilsvarende prisøkning. Det er derfor innarbeidd økning i betalingssatsene i tråd med dette. Det vises ellers til fullstendig oppsett på gebyrer og betalingssatser i vedlegg 2. I forslag til investeringsbudsjett 2018 er et innenfor oppvekst- og kulturområdet funnet rom for videreføring av (skisse)prosjekteringsmidler vedkommende framtidige utbyggingstiltak ved Borkenes skole med kr og kr til brannalarmanlegg på Kulturhuset. I 2017 ble den først tiltenkte budsjettpost for oppgradering av fasade og vindu i spesialromfløy på Borkenes skole, omdisponert til et prosjekt for undersøkelse av de bygningsmessige forhold i et større perspektiv: det ble utredet løsninger for betydelige renoveringer og oppgraderinger av det såkalte mellomtrinnbygget og av spesialromfløya, for tilfredsstillende skolebygninger på Borkenes. De analyser som ble gjort, viste at fullstendig terminering av eksisterende bygningsmasse av de to nevnte bygg, og oppføring av helt nytt arealeffektivt fellesbygg, er økonomisk mest gunstige alternativ. Nybyggalternativet skisserer ett sammenhengende bygg som ivaretar tilknytning til ungdomsskole- og administrasjonsdelen i eksisterende bygningsmasse. Det er i investeringsbudsjettet for 2018 ført opp kr for videre arbeid med arealprogram for et nybygg ved Borkenes skole. Det er viktig å bruke tid og ressurser på å planlegge et slikt bygg. I media har det bare i 2017 vært omtale av flere saker også lokalt, der det har oppstått økonomisk risikable situasjoner ut fra konflikter mellom byggherre og utbygger. God utredning i tidligfase minsker risiko for denne type utfall. Kommunen ønsker å planlegge romprogram og befare nybygde skoler i 2018, for å fange opp gode løsninger i en tidlig fase. Det planlegges tegnet opp detaljer i 2018 og det budsjetteres for arkitekt- og bygningsfaglig bistand, for å planlegge gangen videre i prosjektet inntil bygget er oppført og overtatt. Investeringsbudsjettet inneholder som nevnt også forslag om bruk av kr for brannvarslingsanlegg i kulturhuset. Branninspeksjoner har resultert i rapporter om avvik hvoretter 21

22 det mest kostnadskrevende avviket ikke er lukket: tilfredsstillende brannvarsling. Det har tatt tid å utrede hvilke krav som stilles til et brannvarslingsanlegg, som skal være direkte koblet til 110-sentral. Et forsamlingshus som dette er i høy risikoklasse i brannsammenheng. Kommunen tar brannsikkerhet på alvor. Ettersom tilsynsmyndigheten har varslet bruksforbud inntil anlegget er på plass, har kommunen nå selv innført dette. Øvinger for barneteater og mannskor kan finne sted, men kun i avgrenset del av bygget og med opplært brannvakt til stede. Det er installert et internt signalanlegg som skal varsle brann med lyd i selve bygget, som avbøtende tiltak. Et anlegg som oppfyller forskriftsmessige krav må imidlertid på plass, gitt fortsatt bruk av bygget. De samlede økonomiske utfordringene kan av de tilsatte oppleves som at en må gjøre mer og bedre arbeid innenfor stadig trangere rammer. Om dette er situasjonen, er det viktig å ha i mente at det er kommunestyret som til sist fastsetter mål og rammer for virksomheten, mens den enkelte ansatte skal ha fokus på å gi et best mulig tjenestetilbud innenfor de rammer som blir gitt. Å opparbeide og opprettholde slike holdninger er fortsatt et viktig lederfokus. Budsjettet for ansvar Kultur og oppvekstsjefens kontor inneholder 3 stillinger, av disse er ut fra gjeldende økonomiplan tilbakeført lønnsmidler for stilling som avdelingssjef med virkning fra Det legges opp til bruk av stillingsbenevnelse oppvekstsjef, med et hovedansvar for barnehage, skolefritidsordninger, grunnskole, kulturskole, ymse kulturtiltak, bibliotekformål, flyktningbosetting, Nav-kontor og ellers de formål som hører under rammeområdet. På ansvar Fellesutgifter er budsjettert tilskudd til Pedagogisk-psykologisk Distriktssenter (PPD) på kr , resterende tilskudd er ført under ansvar VAF-enheten med kr , noe som gir et totalt tilskudd til PPD i 2018 på kr Innenfor ansvar Flyktningebosetting er det i tråd med gjeldende økonomiplan lagt inn reduksjon med én stilling fra , hvoretter tjenesten videreføres med to stillinger i bruk. Utgiftene til kvalifiseringsstønad er beregnet til kr 5,7 mill, dvs økning på kr fra Tilskuddet til norskopplæring er anslått til kr 4 mill som er samme nivå som utgiftene, men dog kr 1,5 mill lavere enn i Tilskuddet kommer tidligere enn utgiftene til voksenopplæring og dermed vil det oppstå et etterslep i utgiftene sett i forhold til inntektene. For skoler og barnehager gjelder for 2018 at effektene av de utviklingsmål og tiltak som ble iverksatt i budsjettoppfølgingen for de forutgående årene konsolideres, samtidig med at det arbeides videre med nye tiltak, mot dels reviderte og dels nye mål. Fortsatt skal skolene ha et sterkt fokus på elevenes læringsutbytte og på elevenes læringsmiljø, herunder de endringer som følger av nytt kapittel 9a i opplæringsloven. Overordnet gjelder at kommunens resultater ved nasjonale prøver minst skal ligge på nivå med landsgjennomsnittet, helst bedre. Skolene i Kvæfjord har deltatt i det sentralt initierte arbeidet til ungdomstrinnsatsingen, med mål om å forbedre opplæringen gjennom at denne gjøres mer praktisk, i den hensikt å kunne virke mer motiverende og gi elevene opplevelse av mestring. Lokalt er det utviklet et nettverksarbeid kalt Kvæfjordskolen i utvikling. Tilsvarende fortsetter utviklingsarbeidet i barnehagene, der Kvæfjordbarnehagen er fellesbenevnelsen. Virksomhetsbasert kompetanseutvikling skal være hovedstrategien i utviklingsarbeidet, både i skole og barnehage. Sist avlagte tilstandsrapport for skoleverket viste at det er nødvendig å ha mer fokus på kvalitet og sammenheng i opplæringsforløpet, fra barnehage til videregående opplæring. Som ledd i det samlede kvalitetsarbeidet vil aktørene barnehage, grunnskole og videregående opplæring, i det videre ha sterkere fokus på å få til gode overganger; overgang fra barnehage til grunnskole, overganger internt i grunnskoleløpet, samt overgang fra grunnskole til videregående opplæring. I etterkant av formannskapets rammedebatt i 2016, ble det lagt opp til at det skulle arbeides videre med å utvikle mer fellesadministrasjon, kanskje også med én organisatorisk Kvæfjordskole og én Kvæfjordbarnehage. Det legges nå til grunn at rektor for Borkenes skole også skal være rektor for 22

23 skoledelen av Vik oppvekstsenter, med en stedlig inspektør ved oppvekstsenteret på linje med ordningen for småskoleenheten ved Borkenes skole. På barnehageområdet legges det inntil videre til grunn at barnehagedelen av Vik oppvekstsenter har egen styrer. Det legges fortsatt opp til at personalet ved skolene samarbeider i årstrinnsgrupper som omfatter hele kommunen, med det siktemål å oppnå jevnere kvalitet, større grad av enhetlig opptreden og en tryggere forvaltningspraksis i skolehverdagen. Kvæfjord kommune har innført Plan for den grunnleggende lese- og skriveopplæringen for siste året i barnehagen og første årstrinn i skolen, med særskilt fokus på tidlig innsats og begynneropplæring. Inspirert også av tidligere omtalt studiearbeid, av arbeid med sømløs overgang lokalt og supplert med erfaringer fra Harstad kommune etableres det nå et språknettverk hvor barnehager og skoler møtes, orienterer hverandre og legger føringer for hvordan barnehage og skole sammen kan arbeide for god språkutvikling og god leseopplæring for barn og unge i Kvæfjord. Lokalt skal det være stort fokus på at barn/elever skal ha et godt og trygt leke- og læringsmiljø. Barnehagene og skolene har i fellesskap utviklet Handlingsplan for et godt leke- og læringsmiljø, der sentrale elementer er avdekking, problemløsing, forebygging og kontinuitet i arbeidet. Det er oppløftende å se av tilstandsrapporten for skoleverket at det registreres markant mindre mobbing i Kvæfjordskolen. Det legges opp til at kommunens skoler skal delta i et regionalt, statlig initiert og finansiert kompetanseutviklingsarbeid i Sør-Troms. Dette kan på flere måter ses som en videreføring av ungdomstrinnsatsingen. I tillegg til arbeid med læringsmiljø, må skolene fortsette arbeidet med å forbedre grunnleggende ferdigheter, både i lesing/skriving, i regning og i digitale ferdigheter. På sistnevnte område skal arbeidet med innføring av lokal læreplan intensiveres. Ut over ovenstående skal barnehagene i tilknytning til nevnte handlingsplan fokusere på barns psykiske helse, herunder ta del i satsingen Tidlig inn, jf omtale i nedenforstående avsnitt om helsestasjonstjenesten. Et annet viktig fokus for barnehagene vil være arbeidet med innføring av ny rammeplan. Det er stilt eksterne midler til disposisjon og barnehagene vil her delta sammen med de øvrige kommunene i Sør-Troms. I budsjettforslag til 21111/21115 Borkenes skole og skolefritidsordning (SFO) er det lagt inn 53,53 stillinger i skolen og 4,5 stillinger i SFO. Det videreføres en ordning med to lærerstillinger ekstra i den faste staben for å møte utfordringer som elever fra Kvæfjord ungdomssenter representerer. Utgifter knyttet til disse stillingene forutsettes som tidligere finansiert ved refusjoner fra Troms fylkeskommune, som ansvarlig for denne opplæringen. I tillegg til dette kommer et mindre antall midlertidige stillinger, oppført som ekstraressurser, knyttet til samme formål men dog avhengig av elevsituasjonen. Det videreføres også ordning med en lærerstilling knyttet til tidlig innsats i skolen. Utgifter til stillingen forutsettes finansiert av statlig tilskudd til tiltaket. Ved eventuelt bortfall av tilskuddet må stilling reduseres tilsvarende. Det er budsjettert økt foreldrebetaling vedkommende SFO med omlag kr Ansvar 22121/22124 Vik oppvekstsenter viderefører sin virksomhet, basert på å gi tilbud til elever på 1.-4.årstrinn ved skoledelen av senteret, med tillegg av SFO. Det å drive en såpass liten virksomhet medfører særskilte og rent praktiske utfordringer. Budsjetterte stillinger for 2018 er på 13,4. Det videreføres ordning med lærerstilling knyttet til tidlig innsats i skolen. Utgifter til stillingen forutsettes finansiert av statlig tilskudd til tiltaket. Ved eventuelt bortfall av tilskuddet må stilling reduseres tilsvarende. Budsjettforslaget for 22141/22144 Flesnes oppvekstsenter baserer seg på drift i forhold til dagens nivå frem til Fra denne dato er det innarbeidet opphør av drift av barnehagen i tråd med vedtatt økonomiplan, jf også vedtak i tidligere K-sak 69/12 Kvæfjord kommunes budsjett for 2013 om at det minimum må være tre plasser i bruk for at det fortsatt skal være drift i barnehagen. Det er pr i dag registrert ett barn i barnehagealder høsten Beregnet netto besparelse etter at det er tatt hensyn til kjøp av en barnehageplass, utgjør for 2018 kr og deretter kr pr år. 23

24 Når det gjelder driften av skolen er det budsjettert med 4,44 stillinger. Det er nå registrert 8 elever til Flesnes skole høsten I tråd med innspill fra rammedebatten, vil administrasjonssjefen prioritere iverksetting av en debatt omkring framtidig organisering av skoletilbudene på strekningen fra Holand til Gullholm i Gullesfjorden i løpet av vinteren. Fokus må ikke her i første rekke være økonomi, men hvordan tilrettelegge for gode tilbud til de berørte skolebarna Husby barnehage er i budsjettforslaget videreført med 23 stillinger. Barnehagen melder om utfordringer knyttet til barnehagedriften i de tidligere lokalene til Borkenes barnehage, der bygget er godkjent for 31 barn i alderen 3-5 år eller 23 barn i alderen 0-3 år. Byggets fysiske stand og egnethet gjør at man bør vurdere hvorvidt godkjenning for såpass store grupper og for små barn bør gis. Erfaringene viser at når det gjelder barn i alderen 0-3 år er bygget dårlig egnet av ergonomiske årsaker, samt at spesielt barn i alderen 1-2 år tilbringer mesteparten av tiden på gulvet som har dårlig kvaliteten, det er både slitt, opprevet og kaldt. Når det gjelder store grupper på barn over 3 år, merker man spesielt den dårlige akustikken i bygget, samt at det vil bli ei utfordring med garderobeplasser til 31 barn. I dagens barnehagedrift har kommunen valgt å ha alle 5-åringene i dette bygget, og pr. d.d. er det 23 barn i bygget /21215 Voksenopplæring, aktivitets- og fritidstjeneste medregnet Aktivitetsstue Boas er budsjettert med 7,12 stillinger, dvs økning på 42 % som gjelder overføring av en ansatt fra RO3 Helse/omsorg. Denne økningen finansieres av refusjoner og ved ledighet i stilling dekkes økningen inn før ny tilsetting. I kjølvannet av den pågående OU-prosessen, legges det til grunn at VAF-enheten via særskilt budsjettregulering kan overføres til RO3 Helse/omsorg i løpet av første halvår Kulturskole forutsettes videreført på dagens nivå, med en samlet årsramme i overkant av to stillinger. Hertil kommer en mindre sum til bruk av ekstrahjelp for oppfølging av Ungdommens kulturmønstring (UKM). Det hører også med at kommunen etter avtale kjøper en 20 % stillingsressurs av Den norske kirke, Kvæfjord menighet. Avtalebeløpet utgjør kr for Det er lokalt utarbeidet ny rammeplan for kulturskolen i Kvæfjord, og i tråd med denne er det allerede utviklet mange nye tilbud. Dette har også økt etterspørselen, skolen har nå ventelister på flere av fagområdene. Det etablerte samarbeidet med Borkenes skolekorps forutsettes videreført, samtidig med at ressurssituasjonen gjør at samlede ressurser må brukes fleksibelt. Likevel må det påpekes at samlet ressursinnsats på området ligger under den anbefalte normen. Ansvar Folkebibliotek videreføres med 100 % stilling som bibliotekleder, med tillegg av 20 % stilling som assistent og et beskjedent beløp avsatt til sporadisk ekstrahjelp. Sammen med en ressurs på 15 % stilling under Borkenes skole, gir dette rom for avlastning for bibliotekleder og bedre service for publikum når bibliotekleder må være fraværende. Biblioteket arbeider videre med å realisere ny biblioteklovgiving, med sikte på å være en mer aktiv samfunnsaktør, herunder å være en sosial og kulturell møteplass. Dette fordrer utstrakt samarbeid med mange parter, både lokalt og regionalt. Biblioteket arbeider fortsatt med å realisere intensjonene knyttet til ny biblioteklov. Det arbeides også aktivt med å få på plass et hovedprosjekt med fylkeskommunen som medaktør, med sikte på at biblioteket videreutvikles til bli en sentral læringsarena i lokalmiljøet. Biblioteket ivaretar også oppgaven med å være kommunens skolebibliotek. For ansvar Museum er budsjettet videreført med en økning på kr i henhold til kommunestyrets nylige behandling av 2. tertialrapport for /25413 Idrettshall/basseng samt parker/baneanlegg er budsjettert med 3,17 stillinger, en reduksjon på 0,5 stilling. Samarbeidet med aktuelle lag og organisasjoner om driften av kulturhuset videreføres. Det er som tidligere avsatt noen midler til vedlikehold og anskaffelse av utstyr. Som følge av stillingsreduksjonen, må noen av de frigjorte lønnsmidler brukes til innleie av sommervikarer for å holde kommunens grøntanlegg noenlunde i stand, dels må noen midler også 24

25 medgå til teknisk og operativ drift av lyd- og lysanlegget i kulturhuset på Trastad. Ellers er ansvar Kvæfjord kulturhus videreført på samme nivå som Det er fortsatt knyttet noe usikkerhet til hvordan driften av Rå videregående skole vil virke inn på skolens bruk av Kvæfjordhallen med tilhørende baneanlegg. Det arbeides med å få på plass et nytt avtaleregime med skolen, hvilket kan bety en viss reduksjon av de årlige leieinntektene, noe som også er hensyntatt i rammeberegning og budsjettforslag. I kjølvannet av den pågående OU-prosessen, legges det til grunn at virksomhetene tilknyttet Kvæfjordhallen via særskilt budsjettregulering kan overføres til RO4 Teknisk i løpet av For ansvar Tilskudd lag/foreninger er budsjettet tilført noen midler i tråd med føringer gitt i økonomiplanen, og er samlet gjort opp med kr Administrasjonen arbeider med å utvikle forenklede rutiner for lokale tilskuddsordninger for å kunne senke terskelen for å være søkerberettiget, også ut fra hensynet til ivaretakelse av frivillig arbeid og entusiasme. Samtidig vil vi avvikle en etablert praksis der det for noen tiltak er gitt faste tilskudd over dette budsjettområdet og ellers legge til grunn at alle tildelinger skal være tuftet på enten entydige politiske styringsvedtak eller på årvisse behandlinger av en framført søknad. Budsjettet for NAV-kontor er økt med 50 % stilling, til totalt 4 kommunale stillinger. Økningen skal finansieres av staten i henhold til driftsavtalen og tas inn i det årlige oppgjøret. Budsjettet til økonomisk sosialhjelp er videreført på samme nivå som i 2017, men justert for kommunal deflator. Kvalifiseringsprogrammet videreføres, og det samme gjelder for det pågående arbeidet med å gi utsatte grupper arbeidstrening, språktrening og oppøving av sosiale ferdigheter, slik at disse kan komme videre på veien inn i ordinært arbeidsmarked. Det vil være et særlig fokus på å kvalifisere unge brukere og innvandrere til et selvstendig yrkesliv. Som omtalt i kommunestyrets siste møte, har NAV Troms iverksatt forprosjektet «Utvikling av NAVkontor ny organisering av tjenesten i Troms» som kan få konsekvenser for den lokale virksomheten i Kvæfjord. Ansvar Helsestasjonstjeneste foreslås videreført på dagens nivå med 4 stillinger. Gitt at kommunestyret fatter vedtak om oppføring av helsehus medregnet lokaler for helsestasjonen, legges det til grunn at helsestasjonstjenesten overføres til RO3 Helse/omsorg i løpet av Mottaksdriften på Trastad i regi av Kvæfjord Eiendom krever nå en betydelig innsats fra helsestasjonstjenesten. Nye statlige føringer kalt Tidlig inn, med forsterket innsats på områdene rus, psykiatri og vold, fordrer også stor oppmerksomhet. Arbeidet rettet mot flyktninger, herunder også foreldrerådgiving, er fortsatt en del av oppgaveporteføljen. 50 % av en stilling som flyktninghelsesøster er forutsatt finansiert med øremerkede statlige midler. Sammenholdt med et behov for betydelig innsats rettet mot befolkningen for øvrig, vil tjenesten måtte prioritere stramt med hensyn til hvor grundig en kan jobbe med de enkelte innsatsområdene. Ut over dette tas det sikte på at en skal makte å videreføre arbeidet med helsestasjon for ungdom, organisert slik at tilbudet gis på ettermiddags- og kveldstid. Tjenesten er samlokalisert med barnevernstjenesten og husleien fordeles mellom disse, tidligere budsjettert i sin helhet på barnevernet, men for 2018 overført andel til helsestasjonen. Ansvar Barne-/ungdomsvern budsjetteres med 6,3 stillinger. Budsjettet er tilført kr til videreføring av nye tiltak som var innarbeidd i årets 2.tertialrapport. På ansvar Reserverte tilleggsbevilgninger er det avsatt kr kr til å møte de antatte virkninger av lokale lønnsforhandlinger høsten 2017 og sentrale forhandlinger i løpet av 2018, dvs økning ut over kjent lønnsnivå pr Denne bevilgningen må senere omfordeles til aktuelle budsjettområder og forutsatt at midlene bare kan disponeres til å møte lønnsvekst og ikke til andre driftsformål. Profilen på slike omfordelinger styres via utfallet av lønnsforhandlinger og er dermed ikke nødvendigvis konsistent med størrelsen på avsetningen innenfor hvert rammeområde. Dette kan i sin tur også bety omfordeling av midler mellom rammeområder. 25

26 7: RO3 Helse/omsorg Forslag til budsjett for RO3 Helse/omsorg for 2018 har en bruttoutgift på kr som etter fratrekk av inntekter på kr framstår med netto driftsutgift på kr Stillingsbudsjettet for 2018 er gjort opp med 232,4 stillinger, en reduksjon på 7 stillinger fra En av enhetslederne går over i pensjonistenes rekker fra og budsjettforslaget innebærer opphør av berørt omsorgsgruppe og overføring av oppgaver og ansatte til de øvrige gruppene, samtidig som lederstillinga opphører. En tidligere privat fastlegehjemmel er endret til fast kommunal stilling. Det er i budsjettforslaget avsatt kr til ekstrahjelp og kr til inventar og utstyr som inkluderer velferdsteknologiske hjelpemidler. Helse- og omsorgsplan Morgendagens omsorg i Kvæfjord omtales i kommentarene som HO-nr. Helse- og omsorgsplanens tiltak evalueres årlig, siste politiske behandling var i levekårsutvalget under LEV-sak 22/17. I tillegg til lokal helse- og omsorgsplan som er styrende for kommunens prioriteringer, gis tjenester etter de til enhver tid gjeldende lover og regler blant annet hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Statlige føringer og endring av regelverk pågår kontinuerlig, og tidsfristene for å iverksette nye tiltak er ofte knappe. I 2016 kom endringer i disse lovene som ga rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester ut i fra kriterier og plikt til å føre ventelister. Kommunene ble også pålagt å utarbeide lokal forskrift, det er derfor i samarbeid med Harstad kommune utarbeidet ny forskrift om kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig, særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Kommunestyret vedtok denne forskriften, som i Kvæfjord kommune gjelder institusjonene Kvæfjordheimen og Husby sykehjem, samt heldøgns omsorg ved Husby bosenter og Kveldro bosenter. Forskriften har så langt ikke hatt økonomiske konsekvenser, men det er forventet at plikten til å føre ventelister kan bidra til en bedre oversikt over endrede behov på sikt. De største tiltakene i budsjettforslaget for 2018 gjelder innfasing av helsehusprosjektet i investeringsbudsjettet. Det er ført opp en samlet bevilgning med 69 mill kr i 2018, gitt en totalramme for utbyggingstiltaket med 126,8 mill kr. Dette totalbeløpet omfatter også 6,5 mill kr til opprusting av deler av Bergsveien og Kveldroveien, og bygger så langt på følgende finansieringsplan: Låneopptak Kompensasjon for merverdiavgift Innvilget tilskudd forstudie Søknad tilskudd investeringer kr kr kr kr kr Arbeidet med helsehus går i prosjektfaser med milepæler, der kommunestyret under K-sak 33/17 i juni ble presentert resultatet av skisseprosjektet. Videre i 2017 har forprosjektfase pågått, og denne varer etter planen til mars neste år. Deretter skal kommunestyret behandle sak om kontrakt med totalentreprenør skal inngås, det vil i praksis innebære at kommunestyret gjør et realiseringsvedtak. Om man inngår kontrakt, starter byggingen etter planen i Omsøkte finansiering i form av statstilskudd med kr er koblet til de 10 korttidsplassene, som et engangstilskudd med kr for hver plass ut fra en beregning i statsbudsjettet av 55 % tilskudd av maksimal godkjent anleggskostnad med kr pr plass. Utløsning av slikt tilskudd er ut fra endret profil på statens medfinansieringsbidrag, avhengig av gjennomføring innenfor et krevende tidsvindu. Gitt realiseringsvedtak i kommunestyret, legges det derfor opp til fullføring i løpet av 2019, også slik at investeringstilskuddet trer i stedet for fullfinansiering ved låneopptak. 26

27 Ut fra kommunestyrets tidligere føringer så vel som vedtak under nevnte K-sak 33/17 punkt 3, legges det i økonomiplanen til grunn at alle lånekostnader ut over investeringsrammen på 90 mill kr i økonomiplan skal ses «mot konkrete innsparinger innenfor helse- og omsorgssektoren, i første rekke ut fra bemanningsgevinster, men også koblet til bortfall av dagens drift av legesenter, ergo- og fysioterapitjenester på Trastad og helsestasjonen i servicebygget på Borkenes». Det er økonomisk krevende at slike tiltak først kan realiseres etter avsluttet utbygging, økonomiplanen legger således til grunn at det skal synliggjøres effektiviseringsgevinster på årsbasis fra og med 2020 som er summert til kr. Frafall av vertskommunebeboere videreføres ved en forholdsvis belastning på alle rammeområdene. Rammeberegningene i økonomiplanen forutsetter budsjettkutt pr antatt frafall som i sum svarer til 1 ½ stilling, med virkning fra 1.juli i det enkelte budsjettåret. Helse- og omsorgsavdelingas andel er beregnet til om lag 75 %, noe som i budsjett 2018 er lagt inn med reduksjon av 6 stillinger, tilsammen kr gjeldende for et halvt år. I året 2017 har så langt 2 vertskommunebeboere falt fra, og antallet tidligere vertskommunebeboere er nå 50, med en gjennomsnittsalder på 64,4 år. Et nytt enkelttiltak medfører en årlig merutgift på knapt 3 mill kr, etter fratrekk for statlig tilskudd til ressurskrevende tjenester. Posten for kjøp av private tjenester øker med knapt 3 mill kr. HO-tiltak 23/17 følges blant annet opp ved at kommunen deltar sammen med Harstad og Skånland i et interkommunalt velferdsteknologiprosjekt. Prosjektet er delvis finansiert av statlige kompetanseog innovasjonsmidler i i 2017, og forutsatt tilfredsstillende rapportering på framdrift i forhold til målene, er det sannsynlig med videre finansiering inn i Egen prosjektleder er ansatt i 100 % stilling og driftes av Harstad kommune, mens den interkommunale prosjektgruppa består av to medlemmer fra hver kommune, hvorav en har stilling som lokal prosjektleder. En lokal prosjektgruppe består av fire faste medlemmer inklusive IKT-personale. Kommunal prosjektleder og et prosjektmedlem har tatt videreutdanning i Omsorgsteknologi. Tilskuddet forventes økt i 2018, da første tilskudd er tildelt for høsten Helsehuset i Kvæfjord skal være pilot i arbeidet med utvikling av velferdsteknologiske løsninger. Statens mål er at alle kommuner skal kunne ha en utvidet bruk av velferdsteknologi innen For å møte de nye utfordringene er 8-10 av kommunens ansatte i gang med kompetanseprogrammet Velferdsteknologiens ABC. Som en oppfølging av kravet om økt bruk av velferdsteknologi er det foreslått å avsette en stillingsresurs til arbeidet, og en økning av utstyrspostene blant annet til kjøp av medisindispenser, GPS, nye trygghetsalarmer og multidoser for medisin. Kommunen deltar fra 2017 i et samarbeidsprosjekt med Harstad og Skånland kommuner samt UNN ved Senter for psykisk helse og rus (SPHR) om å etablere FACT-team for langvarig oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser og eventuelt tilleggsutfordringer. Prosjektet har fått 2,55 mill kr i statlig støtte i Mesteparten av disse midlene vil bli overført til 2018, og prosjektet videreføres med tilskuddsmidler samt bruk av etablerte ressurser. Kvæfjord kommune har i samarbeid med Harstad kommune søkt og fått innvilget kr til et prosjekt som skal utarbeide en kommunal utviklingsplan på området habilitering og rehabilitering. Planen skal bidra til at kommunene settes i stand til å gi et godt rehabiliteringstilbud til innbyggerne og over tid overtar flere rehabiliteringsoppgaver fra Spesialisttjenesten. Kvæfjord kommune har i samarbeid med Harstad kommune sagt ja til å delta i et prøveprosjekt hvor våre demenskoordinatorer er utdannet til å gjennomføre en demensskole for personer med demenssykdom. Dette tilbudet går over 12 uker, og følges opp av forskning. Gjeldende interkommunale avtale med Harstad kommune om legevakt, legevaktsentral og Nødnett, videreføres. Det har siden 2015 vært en økning på vel kr og det er i budsjett 2018 ført opp 2 mill kr til dette tiltaket. Det er ellers forhåndsvarslet om at utgiftene til Nødnett kan stige ytterligere, på grunn av endringer i momsforholdene. Det er vedtatt økte kompetansekrav til legevaktslegene, noe som vil kunne medføre ytterligere økning i kommunens utgifter. 27

28 Harstad kommune er vertskommune for det lovpålagte interkommunale akutte døgntilbudet (KADtilbudet) som driftes i samarbeid med kommunene Kvæfjord, Lødingen, Skånland og Tjeldsund. Avtalen innebærer at Kvæfjord kommunes andel i dag er på kr pr år. Tilbudet omfatter fra 2017 også plasser for pasienter med rus- og psykiske lidelser. Kommunene har inngått et tillegg i KAD-avtalen om bruk av ubenyttede døgn til utskrivningsklare pasienter eller andre med behov for heldøgnsomsorg etter avtale for å utnytte ledig kapasitet. Kvæfjord kommune er så langt i 2017 gebyrbelastet med betaling to døgn for utskrivingsklare pasienter fra sykehusopphold. Konto for opphold utskrivingsklare pasienter er videreført med kr Det er i 2018-budsjettet beregnet reduksjon fra 8 til 6 personer som kvalifiserer for refusjon fra den statlige refusjonsordninga for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Samlet sett er det budsjettert slike tilskudd med kr, etter fratrekk av egenandel og andre tilskudd. Kommunen har over år hatt avtale om varig tilrettelagte arbeidsplasser med INKO avdeling Trastad produkter. Antallet plasser ble for et par år siden redusert fra 33 til 23, noe som ser ut til å være tilpasset behovet. Budsjettforslaget innebærer ellers videreføring av tre private avtaler om arbeidsplasstilbud, samt et arbeidstilbud etablert i kommunal virksomhet. INKO bruktbutikk i underetasjen på servicebygget har lagt ned sin virksomhet, noe som medfører at leieinntekter på vel kr er falt bort. Det foreslås fortsatt at lokalene her oppgraderes og disponeres av Frivilligsentralen og kommunen i samarbeid, men det er ikke satt av midler til slik oppussing innenfor RO3 Helse/omsorg. Ansvar Omsorgslønn og Avlastningstiltak er i budsjettforslaget slått sammen til et nytt ansvar BPA, omsorgslønn og avlastning, med nettobudsjett på kr. Ansvar Støttekontakttiltak videreføres med et nettobudsjett på kr, som gis til alle aldersgrupper som har behov for bistand til å få en meningsfull fritid. Felleskjøkkenet har pr i dag 4 faglærte kokker, hvorav 3 i delstillinger. Felleskjøkkenet disponerer 3,2 årsverk som fordeles med dagvakter alle ukedager. For å effektivisere tjenesten vurderes innkjøp av ny modul i Visma Profil, som kan lette fakturering/avviksregistrering, samtidig som vi vurderer forenkling av abonnementsordninga for varm mat. Undersøkelser viser at flere institusjonsbeboere i landet har ernæringsproblemer, og statlige anbefalinger er å øke antallet måltider i døgnet, gjerne ved servering av varm lunsj og flytte middagen til ettermiddagen. Budsjettforslaget inneholder ikke nye midler, og må i tilfelle endres innenfor eksisterende rammer. Legetjenesten har 5,2 kommunale årsverk og disponere 4 legehjemler inkludert kommuneoverlegen. To av legene er fra 2017 kommunalt ansatte og en har privat driftsavtale, mens den siste er vikar for den faste kommuneoverlegen som er i utdanningspermisjon for å bli allmenspesialist. Det er krav om at alle fastleger skal være spesialister. Tre av legene har avtale om 15 % kommunal delstilling fordelt på helsestasjonen, Kvæfjordheimen, Husby sykehjem og rehabilitering-/avlastningsavdeling på Boas. I tillegg har kommunen turnuslege som bytter hvert halvår. Sammenlignet med mange andre kommuner har Kvæfjord et lavt pasienttall på fastlegelistene. Dette er forhandlet fram i samarbeid med legene, samtidig som vi økte fra tre til fire leger. For å sikre tilgang på leger har kommunen tilbudt søkere å velge om de vil ha privat driftsavtale eller fast kommunal stilling, og den sist tilsatte valgte fast kommunal stilling. Dette medfører økte utgifter for kommunen, men anses som påkrevd. Det er under planlegging et prøveprosjekt med 20 % stilling som diabetessykepleier, som skal jobbe via legene og få refusjon fra Helfo. En har erfaring med at dette kan gi en mer målrettet og bedre tilbud til diabetespasienter. Helsesekretær, sykepleier og kontorpersonale er kommunalt ansatt og ledes til daglig av kontorleder. 28

29 I forbindelse med behandling av årsmeldinger 2016, kom det signaler fra politisk hold om at Hjelpemiddelsentralen/Ergoterapitjenesten burde styrkes. Vi har ikke funnet rom for økning av stilling, men vil se på muligheten for omfordeling av oppgaver, samt eventuell styrking ved hjelp av statlige tilskudd gjennom velferdsteknologiprosjektet. Ergoterapeut er en av to deltagere i den interkommunale prosjektgruppa, også medlem i den lokale prosjektgruppa og videre engasjement vil avhenge av omfordeling av oppgaver. Ergoterapitjenesten i kommunen står for de kommunale innkjøpene som blant annet innebærer velferdsteknologiske hjelpemidler. Arbeidslaget og teknisk drift bidrar sammen med ergoterapeut til gode tjenester og betryggende formidling av ulike hjelpemidler. Endring med innføring av egenandelskort 2 for fysioterapitjenester for mennesker med kroniske lidelser, ble vedtatt i desember 2016 og iverksatt fra Dette medførte uttrekk av rammetilskuddet med kr i 2017, som senere er kompensert via den økte egenbetalingen. Regjeringen foreslo i stortingsmelding 26 ( ) om framtidens primærhelsetjeneste at direkte tilgang til fysioterapi med kommunal driftsavtale skal innføres fra Dette innebærer at fysioterapeutene trenger opplæring i diagnostisering da behandling av fysioterapeut ikke trenger henvisning fra lege. Frisklivsarbeidet er videreført med 50 % stilling til frisklivskoordinator og frisklivstilbud lokalisert til fysioterapitjenesten. Frisklivsprosjektet rettet mot kommunalt ansatte med kroniske lidelser og stort sykefravær som ble igangsatt 2015 foreslås videreført som et ordinært frisklivstilbud. Frisklivssentralen ved helsestasjonen har i samarbeid med Harstad kommune tilbudt kurs i Ernæring og Røykeslutt, dette samarbeidet foreslås videreført. Endringer i livsstil og levemåte tar tid, og for å kunne gjøre en bedre vurdering av tiltakenes effekt er det behov for mer langsiktig jobbing. Nattjenesten disponerer 21 årsverk, hvorav 6,43 årsverk med 3-årig helsefaglig utdanning på høgskolenivå, vernepleiere og sykepleiere. Nattjenesten er lokalisert i området Husby, Kvæfjordheimen, Boas og personalbase i Nyveien 21. Behovet for nattevakttjenester har økt på institusjonene og bosentraene, mens behovene ute i den ambulerende tjenesten er redusert: De endrede behovene er møtt ved omdisponering av personalet. Kvæfjordheimen disponerer 23,07 årsverk. Antall langtidsplasser ble i 2017 redusert til 22 og de to korttidsplassene tilbys i enerom, da det fungerte dårlig med dobbeltrom. Drift av vaskeriet etablert som et arbeidstilbud til en person foreslås videreført. Kvæfjordheimen er delt i to avdelinger med hver sin avdelingsleder. Avdeling A har 11 plasser som er spesielt tilrettelagt for pasienter med demenssykdom. Avdeling B har 13 plasser, hvorav inngår de to korttidsplassene. Vederlagene er kraftig redusert i 2018 på grunn av færre langtidsplasser både på Kvæfjordheimen og på Husby sykehjem, og avlastning for familier gir ikke grunnlag for vederlag. Husby sykehjem videreføres med 10,82 årsverk. Det ble i 2017 montert hotellås på alle rommene, noe som fungerer bra. Det har gjennom året vært gitt rullerende avlastningsopphold for hjemmeboende pasienter hvor familien har hatt behov for avlasting og pasienten behov for et skjermet tilbud. Dette kan også være aktuelt i fremtiden. Sykepleietjenesten disponerer 23,14 årsverk. Sykepleietjenestens personale er fordelt på Boas sammen med ansatte på korttidsplassene og egen avdelingsleder, mens den ambulerende sykepleiergruppen ledes av avdelingsleder. Dette for å begrense antall tjenesteytere pr pasient. Det er etter pålegg fra arbeidstilsynet etablert garderobe- og dusjforhold for ansatte både på Boas og på base Kveldro, hvor den ambulerende sykepleietjenesten er lokalisert. Etter pålegg fra arbeidstilsynet om arbeidstøy som tåler høge temperaturer er utgiftene til vask økt kraftig. Dagtilbudet for hjemmeboende demente ble etablert i 2012 og er dimensjonert med fire plasser. Disse har vært i jevnlig bruk i 2017 etter at sykepleietjenesten overtok drift av dagtilbudet to dager i uken fra 10:00-14:00. Ansatte i sykepleietjenesten har god kjennskap til hjemmeboende brukere, og vil i større grad også kunne drive motivasjonsarbeid og økt rekruttering av brukere. Kommunen får etter årlige søknader statlige tilskudd til selve drifta av dagtilbudet, transport, innkjøp av materiell, 29

30 turer med mere. De siste årene har kommunen fått cirka kr, og midlene kan ikke nyttes til personell. I tillegg ser vi at behovet for andre typer dagtilbud til en del pasienter er økende. Spesielt gjelder dette for menn som ønsker andre aktiviteter. Vi ser også på muligheter for slik drift innenfor dagens budsjett. Begrepet omsorgsgruppe er mye endret siden 1991, da kommunen hadde 15 etablerte omsorgsgrupper inkludert sykepleie- og nattjenesten, som fortsatt består. Kommunen har i dag omsorgsgruppene Berg, Borkenes og Trastad. Trastad foreslås opphørt fra Det er planlagt en ny felles tjeneste for rus- og psykiatritjenesten, som inkluderer tidligere omsorgsgruppe Husby og psykiatritjenesten. I tillegg gis tjenester fra miljøarbeidertjenesten, Husby bosenter og Kveldro bosenter. Kommunen har fortsatt ca 80 innbyggere med diagnose utviklingshemming, hvorav 50 tidligere vertskommunebeboere og flesteparten av disse har ikke nære pårørende i området. Dette betyr at kommunen i praksis yter tjenester utover lovpålagte oppgaver, og ivaretar en form for totalomsorg - internt definert som halvåpen omsorg. Helse- og omsorgstjenestene har frem til enhetsledere for de store driftsenhetene, som består av flere ansvarsområder. Enhetslederen som fratrer i mai 2018 har for eksempel ansvar for drift av miljøarbeidertjenesten og omsorgsgruppe Trastad, mens en annen leder har ansvar for nattjenesten og Kveldro bosenter. Behovene for tjenester til den store gruppa med utviklingshemmede mennesker endres med stigende alder, med økte behov for somatisk helsehjelp. Omstilling og endringsarbeid preger mye av ledernes hverdag. Budsjettopplegget i fjor skisserte etablering av en større kommunal rus- og psykiatritjeneste. Dette forslaget videreføres i 2018, da det av forskjellige grunner ikke har blitt etablert. Kommunene har etterhvert fått et stort ansvar for oppfølging av pasienter med rus og psykiatriproblemer. Tilbudet om KAD-plasser også til mennesker med rus- og psykiatriutfordringer gis via det interkommunale samarbeidet med Harstad kommune. Den nye rus- og psykiatritjenesten vil bestå av stasjonær og ambulerende tjeneste, og gi tjenester både på dag- og kveldstid, samtidig som de ivaretar tjenestene til to bokollektiver med tilsammen 8 leiligheter. Kommunens to bokollektiver gir i dag et godt faglig tilbud til 6 personer med dobbeltdiagnosen utviklingshemming og psykiske lidelser, og 2 personer med alvorlige psykiske lidelser. Ansatte i bokollektivene har over år opparbeidet seg spesialkompetanse i forhold til tjenesteyting overfor mennesker med dobbel diagnosen utviklingshemming og psykiske lidelser, noe spesialisthelsetjenesten tidligere ikke har vært spesielt god på. I Kvæfjord etablerte vi tidlig bokollektiv for denne gruppa. En samling av tjenestene i felles enhet mener vi vil bli en robust tjeneste, som kan møte morgendagens utfordring. Som en oppfølging av HO-22: Styrke bruker og pårørendearbeid for ulike grupper videreføres samarbeidet med Harstad kommune og UNN; Spesialisthelsetjenenesten der det er etablert flere møteplasser. 1. Møteplass for pårørende til mennesker med psykiske lidelser. 2. Møteplassen AS som er et tilbud for unge mennesker med Asbergers syndrom. 3. Pårørendeskole/samtalegruppe for pårørende til mennesker med demenssykdom. Dette bidrar også til å gi bedre og mer forutsigbare tjenester til brukere/pasientgrupper og deres pårørende. Samlokalisering av Møteplassen og Frivilligsentralen anses som vellykket, og rekruttering av frivillige til og bruk av frivilligsentralens tilbud har hatt stor økning i Frivilligsentralen har søkt om statlige tilskuddsmidler til flere prosjekter, som har bidratt til involvering av flere frivillige og flere arrangementer. For å ivareta faglig oppfølging av 5 helsefaglærlinger, er det videreført 20 % stilling som faglig leder. Oppgavene til faglig leder er økende, en utvidelse av stillingen med 5-10 % er derfor under vurdering. Oppfølging av veiledere og lærlinger stiller i dag større krav til bruk av blant annet IKT og kravet til 30

31 oppfølging fra lærebedriftene er økt. Det er etablert en fast ordning med fordeling av lærlinger, og faste veiledere som tilbys kompetanseheving og styrkes i jobben som veiledere. For å lette rekrutteringen og den økonomiske belastningen til lærlinger, foreslås videreført ordningen med å fordele den samlede lønna til lærlingene med 50 % lønn gjennom de 2 læreårene, istedenfor gradvis opptrapping fra %. Dette letter arbeidsbelastninga på lærlingene og bidrar til en mer forutsigbar intern organisering i forhold til inntaket av lærlinger. Det er i samråd med Fagforbundet etablert 50 % lærlingestillinger ved de ulike tjenestestedene. Lærlinger har på linje med øvrige ansatte krav på en forutsigbar arbeidsplan, og disse endringene vil bidra til det. Det er videreført fire helsefaglærlinger og i perioder med mulighet for å ta inn flere, vurderes dette aktivt. Landstinget i KS anbefalte i 2016 kommuner og fylkeskommuner å etablere flere læreplasser i kommunal sektor med minst to pr 1000 innbyggere pr. år. Det er nå i snitt 1,37 lærlinger per 1000 innbyggere - dette gjelder alle typer lærlinger i kommunal sektor. Kvæfjord kommune har de siste årene hatt i snitt 5 helsefaglærlinger fordelt på 1. og 2.årslærlinger, dvs 1,67 lærlinger pr 1000 innbyggere. Kommunen har i likhet med øvrige kommuner i Troms deltatt i et omfattende prosjekt «Dokumentasjon av helsehjelp» som har vært gjennomført for å bedre tiltaks- og rapporteringssystemer ved bruk av elektronisk pasientjournal og saksbehandlersystem i Profil, som benyttes av alle kommuner i fylket. Det er lagt ned et omfattende arbeid, både lokalt i kommunen og ved deltagelse i prosjektet for Sør-Troms. Vi har gjennom prosjektet avdekket et forbedringspotensial. Det er derfor innarbeidd opprettelse av 20 % stilling som fagutvikler i Profil. Det er ellers foreslått innkjøpt skjerm og utstyr til personaleneheter, slik at opplæring av ansatte kan skje parallelt med rapportering og overlapping i personalgruppene. Dette vil bedre kvaliteten på dokumentasjon av helsehjelp, noe som er påkrevet. Budsjettforslaget inneholder forslag om kr til lovpålagt opplæring, mens vi fortsatt søker fylkesmannen om Kompetanse- og innovasjonsmidler som kan gis til utdanning som gir formalkompetanse. Fylkesmannens tildelinger har endret regelverket til en mer byråkratisk tilskuddsordning, samtidig som midlene som deles ut er redusert. I 2017 fikk kommunen tilskudd på til sammen kr hvorav kr var øremerket til opplæring innenfor Brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Kommunen har kun 3 tiltak med BPA. Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep, Troms (SMISO) søker Kvæfjord kommune om tilskudd på kr i 2018 og tre år framover. Staten bidrar med 80 % finansiering ut fra summen kommunene bidrar med. Forslag til budsjett 2018 bygger på en 3-årig avtaleinngåelse på kr pr år. Kommunen har over flere år bidratt med tilskudd, og som en gjenytelse har SMISO i 2017 gitt undervisning i en skoleklasse, samt opplæring for ansatte i kommunale barnehager og skolefritidsordning. SMISO opplyser om at flere av kommunene i Troms benytter seg av tilbudet, uten å bevilge tilskudd. De ber kommunen spesielt legge merke til at det de tilbyr er ikke mulig for eksisterende hjelpeapparat i kommunen å tilby. Med unntak for betalingssatser som er underlagt statlige føringer, som for eksempel egenandelstak på hjemmehjelpstjenester koblet til egeninntekt, legges det til grunn økninger i betalingssatsene fra 2017 til 2018 med mellom 2 og 3 prosentpoeng. Det vises til fullstendig oppsett i vedlegg 2. På ansvar Reserverte tilleggsbevilgninger er det avsatt kr for å møte neste års virkninger av forventede lønnstillegg gitt etter Bevilgningene omfordeles senere og det legges til grunn at midlene bare disponeres til å møte lønnsvekst og ikke til andre driftsformål. Profilen på slike omfordelinger styres via utfallet av lønnsforhandlinger og er derfor ikke nødvendigvis konsistent med størrelsen på avsetningen innenfor hvert enkelt rammeområde. Dette kan i sin tur også bety omfordeling av midler mellom rammeområder. 31

32 8: RO4 Teknisk Selvkostområdene er skilt ut fra RO4 Teknisk, som eget rammeområde RO6 Teknisk/selvkost, for å forenkle budsjettoppfølgingen. Ut fra nye beregningsregler i 2016 ble arbeidet med reguleringsplaner, byggesak og oppmåling overført fra RO4 Teknisk til tre nye budsjettkapitler under RO6 Teknisk/selvkost, der tidligere vann, avløp, renovasjon, slam og feiing (VARSF) inntil da var alene som selvkostansvar. Budsjettforslaget for RO4 Teknisk er gjort opp med netto driftsutgifter i 2018 med kr. Dette er noe høyere enn angitt rammeberegning som ble summert til kr. Avviket må dog ses mot overføring av noen stillingsressurser fra RO6 Teknisk/selvkost, slik at denne del av budsjettforslaget ender opp med tilsvarende lavere netto driftsutgifter enn rammeberegningen tilsa. I tråd med at kommunestyret i K-sak 31/17 vedtok realisering av boligfeltet Berg/Engen, må den økonomi som utbyggingen innebærer, fordeles på de ulike ansvarsområder denne tilhører, og dette igjen planlagt med en viss utbyggingstakt. Det er under fullføring et forprosjekt som vurderer hvilke kommunaltekniske vei-, vann- og avløpsanlegg som må utbygges, og kostnader forbundet med dette. Det er sett på hvilke deler av infrastrukturen som skal anses som feltkostnad (tomtekostnad), og hvilke som skal anses som kommunale hovedanlegg og grunnlagsinvesteringer, med finansiering uavhengig av tomtesalg. Kostnadene forutsettes dekket i tillegg til tomtesalg, økte gebyrinntekter for de utgifter som skal tilfalle selvkostområdene. Budsjettopplegget bygger i store trekk på framlegget til K-sak 31/17. Det er ført opp tilsammen kr til nye veiløsninger som planlegges iverksatt i Dette er grunnlagsinvesteringer som etter fradrag for momskompensasjon må finansieres over kommunekassen ved ordinært låneopptak. Det er videre beregnet utgifter med kr til utvikling av selve boligområdet. I K- sak 31/17 ble det forutsatt momskompensasjon for disse feltkostnadene, videresalg av tomter medfører imidlertid i seg selv at kommunen ikke kan påregne slik kompensasjon. Gitt kostnader som skissert i forprosjektet, øker dette kommunens låneopptak tilsvarende med kr. Ut fra forutsetningen om inndekning av selve tomtekostnadene via salgsinntekter, fordrer dette at tomtesalgsprisen blir å heve fra vedtatte 525 kr til ny pris 650 kr pr m 2. Administrasjonssjefen vil derfor tilrå at ny tomtepris stadfestes i selve budsjettvedtaket. For reell måling mot rammeberegningen, må som vist ovenfor driftsbudsjettene for RO4 Teknisk og RO6 Teknisk/selvkost ses i sammenheng. Samlet netto driftsutgift for disse er ført opp med kr, mens rammeberegningen i kapittel 3 ble gjort opp med kr. RO4 Teknisk inneholder ansvarene Teknisk kontor, Brannvern, Havnevesen, Veier, Veilys, Kommunale bygg, Renholdstjeneste. Budsjettforslaget følger opplegget i økonomiplan , med økte ressurser til brannvesen, veier og veilys og bygningsvedlikehold. Det fokuserer gjennomgående på lovpålagte oppgaver og på reelle inntektsrammer. Budsjettet viderefører det interkommunale samarbeidet med Harstad kommune for to avtaler innenfor henholdsvis brann- og feiertjenester og kommunaltekniske tjenester. Kommunestyrene både i Harstad og Kvæfjord la til grunn et samarbeid organisert som administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven, med Harstad som vertskommune og Kvæfjord som samarbeidskommune. Lovreglene om vertskommunesamarbeid åpner for samarbeid om lovpålagte oppgaver og tjenesteyting som også innebærer myndighetsutøvelse. Et slikt samarbeid har ingen selvstendig organisatorisk overbygning, men blir del av tjenesteapparatet i vertskommunen Harstad. I tråd med dette har administrasjonssjefen i Kvæfjord delegert administrative styringsfullmakter på disse områdene til rådmannen i Harstad. I tillegg betyr samarbeidsavtalen om brann- og feiertjenester at brannsjefen i Harstad er leder for brannog feiertjenestene i Kvæfjord, også med de utvidede styringsfullmakter som ligger i brann- og eksplosjonsvernloven. Administrativt vertskommunesamarbeid betyr avgrensing til de oppgaver som ikke er av prinsipiell betydning. Hvilke saker som har prinsipiell betydning må vurderes ut fra om saken har stor betydning, men også ut fra en vurdering av om viktige skjønnsmessige sider er klarlagt gjennom politiske vedtak, 32

33 instrukser eller praksis. Den årlige behandlingen av budsjett og økonomiplan er det mest sentrale styringsverktøy for Kvæfjord kommunestyre også på disse tjenesteområdene. I sum er i budsjettet ført opp overføringer til Harstad kommune i de to samarbeidsavtalene med kr. Overføringer til Harstad kommune innunder RO4 Teknisk, for brannvern, veier og veilys, utgjør kr av dette beløpet. Budsjettet for ansvar Teknisk kontor viderefører 2,4 stillinger innenfor landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling, hvorav 0,6 årsverk finansieres av kommunene Harstad og Skånland i samarbeidsavtale om felles skogbrukssjefstilling. Innen landbruksforvaltning søkes det i tillegg til de lovpålagte oppgaver å koordinere arbeid med næringsrådgiver, det pågår også utviklingsprosjekter for å stimulere til fortsatt positiv utvikling i jordbruket. Budsjettforslaget følger opp avtalen tale med Sortland kommune om tilskudd til veterinærberedskap i Gullesfjord. I tillegg finansierer nå de berørte kommuner dobbelt vakttilskudd i Harstad/Tjeldsunddistriktet for å sikre akseptabel vaktordning. Det er derfor totalt satt av kr til veterinærtilskudd. Ansvar Brannvern inngår i vertskommunesamarbeidet. Kvæfjord kommune ivaretar kostnader til egne biler og faste eiendommer medregnet strøm, eiendomsgebyrer og avskrivninger, mens det øvrige, herunder mannskapskostnader, inngår i samarbeidet med Harstad kommune. Det er videreført lokal brannberedskap i Kvæfjord, med Harstad Brann og Redning som arbeidsgiver. De totale driftsutgifter for ansvarsområdet er ført opp med kr for 2018, hvorav overføring til vertskommunen med kr. Det er gjort fradrag for tidligere opplæringsmidler som i 2018 tilføres vertskommunen Harstad direkte over statsbudsjett er siste året med en vedtatt 5-årig opptrapping av budsjettet for brannvern. Styrkingsmidlene for 2018 med kr er holdts utenom samarbeidsavtalen. Det kan bli behov for midler både innenfor det uavklarte 110-spleiselaget og til andre formål, som ny branngarasje. Kommunen må forberede ytterligere økte utgifter i 2018 for ut-alarmering av brannmannskaper. Kvæfjord flyttes i 110-sammenheng fra Salten til sentral i Tromsø. Det er ført opp kr til varslingstjenester for 110-sentral. Økningen er betydelig, først med kr fra 2016 til 2017 og nå med kr fra 2017 til I 2017 ble nødnett en ny utgiftspost i brannvernbudsjettet, det er derfor videreført abonnementsutgifter med kr i Nødnettet administreres av Direktoratet for nødkommunikasjon. Det er budsjettert kr for utrykningskostnader fra nabokommunene Sortland og Lødingen om slikt skulle være nødvendig. Det er videre ført opp inntil kr til leie av branngarasje på Holand. Årlig leie er kr, men i leieavtalen trekkes utgifter til oppgradering fra husleien i 2017 og Deltidsbrannpersonellet i Gullesfjord har gjort en betydelig dugnadsinnsats for å oppgradere bygget. Bevilgningen til samarbeid innenfor Sør-Troms interkommunale utvalg mot akutt forurensing (STIUA) er ført opp med inntil kr som for 2017, innunder ansvar Havnevesen. Det er nylig vedtatt overføring av administrativ oppfølging fra Harstad Havn til Harstad Brann og Redning. Innenfor ansvar Veier inngår driftsoppfølging i samarbeidsavtalen med Harstad kommune. Nettobudsjettet er kr. Under samarbeidsavtalen er også oppfølging av private aktørers snøbrøyting og vintervedlikehold i Kvæfjord, som nylig har vært gjenstand for ny anbudsrunde. Avtalefestet refusjon på kr fra Harstad kommune for oppgradering av parkeringsplassen på Kvæfjordeidet er flyttet fra RO8 Frie inntekter/betjening av lån, til dette budsjettkapittelet. Det er, også hensett rammedebatten, videreført en styrkingsbevilgning på ansvar Veilys, først med samlet bevilgning kr over 2018-budsjettet og dernest også forutsatt ytterligere tilførsel av midler i økonomiplanens etterfølgende år. En betydelig andel gjelder selve strømforbruket, dette utgjør kr. Det er installert automatiske målere på en stor andel av kommunale veilys og det må observeres i løpet av 2018 hvilken effekt det får økonomisk at strømforbruket måles mer reelt, for eventuell budsjettregulering. 33

34 Ut over stordriftsfordeler og tilgang på mer kapasitet og kompetanse, må det påpekes at samarbeidet med Harstad kommune i seg selv ikke betyr bedre tjenester. Det er fortsatt et betydelig etterslep på veier og veilys, vi har heller ikke maktet tilstrekkelig oppfølging av et vedtak i TU-sak 26/17 om utarbeidelse av plan for vedlikehold og rehabilitering av veilys opp mot arbeidet med budsjett og økonomiplan Det er ført opp kommunal andel til delfinansiering av veien til Kveøya med 1 mill kr i tråd med vedtak i K-sak 61/06. Denne saken tok utgangspunkt i et årlig finansieringsbidrag fra kommunen samt en kommunal garanti for årlige tilskudd fra Kveøyforbindelsen AS med inntil kr, i 30 år. Ansvar Kommunale bygg viderefører to stillinger for løpende tilsyn og vedlikeholdsoppgaver innenfor kommunens egne bygg, i tillegg til en 80 % stilling som avdelingsingeniør. I tråd med vedlikeholdsplanen for bygg, tar budsjettet utgangspunkt i noe mer vedlikehold. Det videreføres tidligere styrking på kr og er lagt til ytterligere kr som styrkningsmidler for vedlikehold, jf K-sakene 52/12 og 70/16. Tilsammen utgjør 2018-budsjettet cirka kr for de aktuelle kontoer for innkjøp av materiell og tjenester. Budsjettrammen gir bare til en viss grad rom for systematisk oppfølging i tråd med en tidligere forvaltningsrevisjonsrapport, oppfølgingen må til dels baseres på de oppdukkende reparasjoner ut fra innmeldte avvik. En god del kostnader bindes også til lovbestemte serviceavtaler på heiser, elektriske anlegg og brannalarmanlegg. Det videreføres en ordning med teknisk vakt utenom normalarbeidstid for kommunale bygg, med kr. Vaktordningen involverer også bygg tilhørende Kvæfjord Eiendom, som dekker halvparten av utgiftene. Ordningen innebærer at særlig helse- og omsorgsansatte i bygg med døgnkontinuerlig drift har noen å rådføre seg med og eventuelt kan få utrykningsbistand, om tiltak ikke kan vente til normal arbeidstid. Kommunen møter fortsatt utfordringer med hensyn til forebyggende brannverntiltak på egne bygg og krav til brannteknisk dokumentasjon, men tar dette på alvor. Utpekte brannvernledere for de enkelte objekter skal gis tid til opplæring og motivasjon for oppgavene. Det er god dialog med Harstad Brann og Redning som tilsynsmyndighet og avtale om ytterligere fokus på rådgivning for å identifisere hvilke tiltak som bør prioriteres. Kommunen har totalt sett store energiutgifter. Enovas registrering av informasjon om de kommunale bygg, tilsier et potensial for å spare energi for kommunen som bygg-eier. Det beregnede potensial må kunne betraktes som noe teoretisk og det fordres betydelige investeringer i enøk-tiltak for å redusere energiforbruket. Administrasjonen vil derfor arbeide videre med å identifisere hvilke tiltak som kan gi en aller helst selvfinansierende modell med tanke på reduksjon i energiutgifter. Ansvar Renholdstjeneste er det mest omfangsrike budsjettkapittel innenfor RO4 Teknisk, med drøyt 12 årsverk. Utgifter relatert til lønn er de klart største for ansvaret, som har totalbudsjett med kr. Budsjettet er ut fra mindreforbruk noe redusert de siste årene, det er derfor satt av kr på reservekonto for å kunne benytte til lønn om forhold endrer seg, for eksempel ved sykefravær og bruk av vikarer. Renholdstjenesten ivaretar løpende renhold innenfor de fleste kommunale virksomheter. Renholderne er viktige også i å identifisere vedlikeholdstiltak. De melder fra til kontaktpersoner på de respektive bygg, til renholdsleder eller til teknisk kontor, om de kommer over forhold som bør utbedres. Arbeidet som renholder kan være fysisk belastende, og det registreres en del sykefravær. Renholdsleder oppleves å handtere sykefravær på en økonomisk god måte, med mindre bruk av vikarer når mulig, for eksempel ved flytte på personell, slik at man utfører renhold der det er helt nødvendig (på sykehjem) mens andre bygg der det tåles (for eksempel rådhuset), kan få mindre renhold i en kort periode. Det kan bli behov for å anskaffe noen nye renholdsmaskiner i 2018 og reservekonto forbereder også dette. På ansvar Reserverte tilleggsbevilgninger er det avsatt kr til å møte de antatte lønnsøkninger i løpet av året utover kjent budsjettert lønnsnivå pr Disse midlene må senere omfordeles, og kan da bare disponeres til å møte lønnsvekst og ikke til andre formål. 34

35 9: RO6 Teknisk/selvkost Endel av kommunens tjenester skal finansieres gjennom gebyrer fra innbyggerne. Dette gjelder enkelte tekniske tjenester, der regelen er at gebyrinntektene ikke kan overstige hva det koster å produsere tjenesten. Selvkost setter øvre ramme for hva kommunen kan kreve inn i gebyrer. Kravet om selvkostfinansiering for renovasjon og slamtømming følger av forurensingsloven, for de øvrige må dette nedfelles i selve budsjettvedtaket. Rammeområdet inneholder selvkostområdene Vannforsyning, Avløp/rensing, Slamtømming, Renovasjon/miljøstasjon og Feietjenester. Disse inngår i samarbeidet med Harstad kommune, hvert av selvkostområdene har også sitt eget selvkostfond. Fra 2016 inngår også budsjett for Plansaksbehandling, Byggesak og Kart og oppmåling. Disse er kun selvfinansierende i den forstand at inntektene ikke kan overstige utgiftene, kommunen kan likevel subsidiere disse områdene. Det er urealistisk å se for seg fullstendig inndekning av utgifter til plan, byggesak og oppmåling via gebyrinntekter, både i 2018 og i resten av planperioden. Analysene viser at fullstendig selvkostdekning vil fordre en voldsom økning av gebyrene. Kommunen har fra tidligere et høyt gebyrnivå på disse tjenestene, med flere justeringer over de seneste årene. Budsjettforslaget er gjort opp med netto driftsinntekt kr, korrigert for bundne fond. Tidligere ble vann, avløp, renovasjon, slam og feiing belastet renter og avskrivninger for tilhørende investeringer samt andeler i tilleggsytelser og støttefunksjoner. I analysemodellen skjer beregningen av slike utgifter og de ulike områdene sine bidrag til disse utgiftene fremkommer som merinntekt på de respektive områdene. Selvkost kan ikke lenger leses av bunnlinja for det enkelte ansvar. For områdene som er forutsatt å være selvfinansierende er gebyrer beregnet i tråd med retningslinjer gitt av KMD i rundskriv H-3/14. Kravet til selvkost betyr at utgiftene til de ulike områdene i sin helhet skal dekkes av gebyrer. Overskudd et år skal avsettes til neste år og gjøres opp innenfor en periode på 3-5 år, ved bruk av eller avsetning til, dedikerte selvkostfond for hvert ansvar/tjeneste. Beregninger og og grunnlagstall er samlet i kommunens selvkostmodell Momentum Selvkost Kommune. Ansvar Vannforsyning har regnskapsført overskudd fra 2016 på kr For 2018 budsjetteres netto overskudd på noe over en million kroner. For å handtere planlagte investeringer beregnes likevel en gebyrøkning med 2,6 %. Det avsettes kr til selvkostfondet i Overføring til Harstad kommune budsjetteres til kr, som for 2017 men deflatorjustert. De øvrige utgifter gjelder lønnsutgifter, IKT-lisenser og avtale om snøbrøyting for Hemmestad vannverk, i tillegg til strømutgifter forbundet med de ulike anlegg. Ansvar Avløp/rensing ble for 2016 regnskapsført med i overskudd. I 2018 budsjetteres det netto overskudd på kr. I 2017 ble gebyrene videreført på uendret nivå i forhold til tidligere, for å handtere planlagte investeringer budsjetteres for 2018 gebyrøkning med 2,6 %. Fond planlegges brukt med kr. Overføring til Harstad kommune budsjetteres til kr, som for 2017 men deflatorjustert. De øvrige utgifter gjelder lønnsutgifter, IKT-lisenser og strømutgifter. Ansvaret Slamtømming omhandler tømming av septiktanker. Tankene for fritidsboliger tømmes hvert fjerde år og primærboliger hvert annet år. Kvæfjord har flere hundre registrerte septiktanker. For 2016 ble regnskapet gjort opp med netto underskudd på kr. Det ble budsjettert med uendrede gebyrer i 2017, for 2018 budsjetteres så vidt et netto overskudd. Budsjettet er ellers gjort opp med en gebyrøkning for tjenesten på 2,6 %. Det avsettes kr til fond i Utgiftene på ansvaret omhandler så og si bare overføringen til Harstad på kr, i tillegg til avsetningen til fond. Ansvar Renovasjon/miljøstasjon har stått med uendrede innsamlingsgebyrer etter For 2018 budsjetteres netto overskudd med kr Det er beregnet økning i gebyrene med 5,0 %. I likhet med de øvrige eierkommunene, tildelte kommunestyret i Kvæfjord i 2014 HRS enerett til innsamling av husholdningsavfall. Håndtering av kommunens kjøp av tjenester fra HRS og andre operatører inngår i samarbeidsavtalen med Harstad kommune. Overføring til vertskommunen er beregnet til kr kr, økt med deflator 2,6 % i forhold til året før. I budsjettet er det også lagt inn leieutgifter på kr kr for areal til miljøstasjonen på Trastad. Det budsjetteres med kr i gebyrinntekter kr brukes av selvkostfondet i

36 For ansvar Feiing er det lagt inn leie av ny feierbil hos Harstad kommune, ettersom dagens bil ikke tilfredsstiller gjeldende HMS-rutiner. Det budsjetteres for å spleise med vertskommunen som også har behov for å øke kapasiteten innen feierbiler, og det legges opp til at Harstad kommune forestår investeringen. Gebyrøkning budsjetteres med 2,6 % for kr avsettes til fond i Overføringen til Harstad kommune utgjør kr Totalt oppgjør for IKS-avtalene kan sammenstilles slik i 2018: Vannforsyning kr Avløp/rensing kr Slamtømming kr Renovasjon/miljøstasjon kr Feietjeneste kr kr De kommunale eiendomsgebyrer fra vann, avløp, renovasjon og feiing medregnet merverdiavgift og eiendomsskatt for en normalbolig på 120 m 2 vil ut fra overstående utgjøre kr i 2018 mot kr i 2017, dvs en gjennomsnittlig økning med 2,4 % fra 2017 til Ellers er beregnet utvikling av gebyrnivået videre utover i planperioden vist i tabellen nedenfor. Tabell 5: Gebyrendring selvkostområder Vann 2,0 % 2,6 % 11,0 % 5,0 % 0 % Avløp 0 % 2,6 % 11,0 % 13,0 % 0 % Slam 0 % 2,6 % 10,0 % 5,0 % 22,0 % Renovasjon 0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Feiing 0 % 2,6 % 2,5 % 3,5 % 7,0 % Ansvar Plansaksbehandling budsjetteres med netto underskudd på kr. For 2018 er stillingsbudsjetteringen redusert til 20 % stillingsandel. Om aktiviteten fordrer det vil stillingen økes via overføring fra RO4 Teknisk. Øvrige utgifter er for eksempel IKT-lisenser. Gebyrinntektene er satt beskjedent etter erfaring fra siste år. Dette kan justeres om man ser andre tendenser utover året Byggesaksbehandling budsjetteres med netto underskudd på kr. Kvæfjord har en stilling innen byggesaksbehandling, som så langt mulig også bistår i veiledning som ikke er gebyrbelagt. Gebyrinntektene er beregnet til kr Kart og oppmåling beregnes med netto resultat kr i underskudd. Kommunen har to ansatte innen området, og en delstilling på 30 % som jobber med matrikkelføring. Ansvaret har de siste årene hatt en del oppdrag uten gebyrinntekter ut fra arbeid med å rette opp gamle feil og mangler innen oppmåling ser ut til å bli spesielt på grunn av arbeidet med boligfeltet Berg/Engen. Det budsjetteres med for ansvaret betydelige kr i gebyrinntekter, hvorav kr relatert til arbeid med Berg/Engen. Hovedandelen av dette skal kreves inn fra kommunen selv som grunneier, via investeringsprosjektet. Det er satt av kr til senere omfordeling, til ekstra lønnsmidler og til å møte behov for oppgradering av utstyr innenfor oppmålingsarbeidet. Forslaget til budsjett er gjort opp med økte gebyrene for kart- og oppmålingsarbeider med 2,6 % fra , lik kommunal deflator. Forslaget til investeringsbudsjett favner tiltak som er nærmere omtalt i K-sak 31/17 Berg/Engen boligområde mv. Opparbeidelse av infrastruktur. Finansiering. Som det også framgikk i denne saken, er en fellesnevner for disse at investeringstiltakene skal finansieres via senere års gebyrinnkrevinger. Dette gjelder tre forhold: Vannforsyning Berg/Engen kr Avløp/rensing Berg Engen kr Avløp/rensing Trastad kr kr 36

37 10: Økonomiplan Det følger av kommuneloven 44 at kommunestyret en gang i året skal vedtak en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal gi en realistisk oversikt over inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år anvises dekning for de utgifter og oppgaver som føres opp. Kommunestyret vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne, kommunestyret vurderer også selv om endrede budsjettforutsetninger har et omfang som fordrer ny planbehandling utenom ordinær rullering. Kvæfjord kommune ble etter avslutningen av 2014-regnskapet ført opp i ROBEK-registeret pga manglende inndekning av tidligere års merforbruk (underskudd). Dersom inndekning av tidligere års underskudd skjer over mer enn to år, vil en kommune som hovedregel bli innmeldt i ROBEK. Etter kommunestyrets behandling av 2016-regnskapet, som i sin helhet anviste inndekning av tidligere års underskudd, sendte fylkesmannen brev til KMD om å melde kommunen ut av ROBEK. I tilbakemelding til kommunen framgår: «Fylkesmannen vil berømme Kvæfjord kommune for god økonomistyring i 2016, men understreke viktigheten av at kommunen fortsetter å fokusere på styrket driftsbalanse og oppbygging av disposisjonsfond, også etter at kommunen meldes ut av ROBEK». Fylkesmannen ga i sin tilråding om kommunestruktur i Troms i 2016, en økonomisk vurdering av Kvæfjord kommune, hvorfra det hitsettes følgende utdrag: «For Kvæfjord kommune er det nødvendig å fortsette trenden fra 2015 med å gjennomføre konkrete tiltak på inntekts- eller utgiftssiden slik at kommunen opparbeider seg økt handlingsrom. En av kommunens største økonomiske utfordringer er de sterkt økende pensjonskostnadene som følge av at kommunen som vertskommune etter ansvarsreformen innenfor psykisk helsevern hadde et meget stort aktivitetsomfang innenfor pleie og omsorg. Gjennomsnittlig pensjonsforpliktelser i % av brutto driftsinntekter er i Troms på 129,1 %, mens Kvæfjord kommune har 228,5 %. Økte pensjonskostnader er en generell utfordring for alle kommunene, men Kvæfjord kommune må sies å ha spesielt store utfordringer på dette området. Kommunen har også det største premieavviket av kommunene i Troms, med 13,2 % av brutto driftsinntekter pr. 2015, dvs. over dobbelt så stort som landsgjennomsnittet (5,7 %). Dette gjør også at likviditeten er anstrengt, og kommunen er avhengig av fordyrende kassakreditt for å kunne innfri sine løpende forpliktelser. I 2016 er vedtatt kassakreditt på 75 mill. kr., noe som tilsier at kommunens likviditet er blant de mest anstrengte i fylket. På den annen side har kommunen den laveste netto lånegjelden i fylket, som utgjør 36 % av brutto driftsinntekter pr Lånegjelden har dessuten gått noe ned de tre siste årene. Kommunen har innført 4 promille eiendomsskatt på verker/bruk/næring og bolig. Eiendomsskatten utgjorde 1,8 % av brutto driftsinntekter i Dette innebærer at kommunen har et ubenyttet inntektspotensial. I forslag til nytt inntektssystem for 2017 er det foreslått en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. Kommuner med en grenseverdi større enn 25,4 km i gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5000 innbyggere, får fortsatt full kompensasjon for smådriftsulemper, mens kommuner med lavere verdier får en redusert kompensasjon. Kvæfjord kommune har en reiseavstand på 15,3 km og har pr. definisjon frivillige smådriftsulemper. Kvæfjord kommune får dermed redusert basistilskudd i nytt inntektssystem fra 2017, dette beløper seg til anslagsvis kr Etter Fylkesmannens syn har ikke virkninger knyttet til nytt inntektssystem avgjørende betydning for om Kvæfjord kommune i fremtiden vil klare å tilby gode tjenester for sine innbyggere.» Administrasjonssjefen har den samme virkelighetsforståelse av kommuneøkonomien som her er gitt av fylkesmannen. 37

38 Forslaget til budsjett for 2018 er gjort opp med totale utgifter og inntekter med kr. Det særlig høye investeringsvolumet med nærmere 120 mill kr, bidrar til høyere budsjettbeløp enn noen gang tidligere. Samlet for de fire årene i planperioden kan budsjettvolumet anslås til kr. Administrasjonssjefen legger til grunn at også politisk nivå føler på ansvaret for å forvalte så vidt betydelige ressurser til beste for lokalsamfunnet. Budsjettet for 2018 er første år i økonomiplan De etterfølgende årene har mest fokus på investeringstiltak og driftsmessige endringer sett mot 2018-budsjettet. Styringsverktøy for dette arbeidet har ellers vært gjeldende økonomiplan med vurderinger av de frie inntekter som vist i kapittel 2, samtidig som metodikken for beregning av økonomiske rammer i kapittel 3 også inngår i framskrivningen av utgifter og inntekter for de etterfølgende år. Administrasjonssjefen har også denne gangen vektlagt forenklinger innenfor tiltakslistene for enkelte rammeområder, ved at bare endring som utløser talleffekt er tatt med. Kommuneproposisjonen 2018 og Nasjonalbudsjettet 2018 står også sentralt i arbeidet med økonomiplanen. For årene etter 2018 er beløp målt i antatt kroneverdi for året 2018, uten beregning av noe anslag for senere pris- og lønnsvekst. Forslaget til økonomiplan bygger på inntektsanslagene i kapittel 2. Fylkesmannen har i sine analyser påpekt at «kommunen har et ubenyttet inntektspotensial» hva gjelder eiendomsskatt. Med forslaget om å sette eiendomsskatten til 4,5 o/oo i 2018 og deretter til 5,5 o/oo i de etterfølgende årene, kan dette inntektspotensialet anslås til 7 ½ mill kr hele planperioden sett under ett. Samtidig kan også en slik skattlegging noe lavere enn maksimalsatsen betraktes som en form for buffer i økonomiplanleggingen, ved at der ved svekkede forutsetninger på andre områder fortsatt er et handlingsrom for økte inntekter. I forhold til de økonomiske forutsetninger, har vi også tidligere pekt på integreringstilskuddet ved bosetting av flyktninger som en svært usikker faktor i den økonomiske planleggingen. Uavklarte bosettingstall virket negativt inn på budsjettåret 2017 og kan formentlig få enda større utslag fra Som tidligere påpekt, tilsier dette særlig fokus på justeringer innenfor denne del av budsjetteringen, både for 2018 og de etterfølgende år i planperioden. På tross av tre gode regnskapsår, har arbeidet med forslag til budsjett og økonomiplan vært krevende. Hensett det overnevnte budsjettvolum, framstår et samlet netto driftsresultat i planperioden med kr som for beskjedent. Det har for administrasjonssjefen vært avgjørende å få på plass en realistisk inndekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp for de enkelte år. En slik inndekning bør være så godt fundert at dette ikke fordrer flere budsjettbehandlinger i løpet av året, men slik at samlet vedtak om budsjett og økonomiplan står seg som et forpliktende styringsverktøy utover i budsjettåret, både sett fra politisk og administrativt nivå. Netto driftsresultat uttrykker hva som står igjen etter at alle årets driftsutgifter er trukket fra alle inntektene, og viser med andre ord hvor mye som kan brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Et svakt driftsresultat tilsier at kommunen ikke har særlig handlingsrom ved brist i de forutsetningene som ligger til grunn for den økonomiske planleggingen. Dette blir en enda viktigere del av bakteppet når det nå planlegges for investeringer med kr innenfor de kommende fire årene. Faktorer som anbud på de aktuelle investeringene og utviklingen i rentenivået får dermed stor betydning, både for kommunens økonomiske rammevilkår og til sist for mulighetene til å gjennomføre så omfattende utbyggingstiltak. Det anbefalte nivå på netto driftsresultat sett over flere år, er fra 2014 justert til 1,75 % av brutto driftsinntekter. Denne anbefalingen gjelder kommunesektoren samlet, hva som vil være tilstrekkelig nivå i den enkelte kommune kan variere og må også ses opp mot lånegjeld, framtidige lånebehov knyttet til investeringer og nivået på økonomiske buffere, mest i form av frie disposisjonsfond. Gitt det omfattende aktivitetsnivå som ligger i forslaget til økonomiplan , beveger Kvæfjord kommune seg nå i en retning der netto driftsresultat bør økes ut over den anbefalte normen. Slik framstår ikke forslaget til økonomiplan. 38

39 Tabellen nedenfor sammenstiller utviklingen i netto driftsresultat sett over en 10-årsperiode; ut fra de fem senest avlagte regnskap, inneværende års budsjett og basert på det foreliggende forslag inn i kommende planperiode. Tabell 6: Netto driftsresultat Nto driftsres 1000 kr Nto driftsres pst -1,1-0,4 0,3 3,4 4,0 0,4 0,1 0,4 0,8 0,8 Som det også ble påpekt av fylkesmannen, har Kvæfjord kommune nå lavest relativ lånegjeld i fylket. Selv om det planlegges for et langt høyere investeringsvolum enn i tidligere år, vil lånegjelden fortsatt være av lavere omfang sett opp mot gjennomsnittet for kommunene i Troms. Ettersom kommunene i fylket imidlertid har landets høyeste relative lånegjeldsbelastning, forteller dette imidlertid vél så mye om en svak utvikling i andre kommuner som om en god utvikling i Kvæfjord kommune. Økte utgifter til renter og avdrag på lån i kjølvannet av de tiltenkte investeringer i helsehus, utbyggingsområder for boliger og renovering av Borkenes skole slik som omtalt i tekstboksen på neste side, utgjør et viktig press på resultatutviklingen i planperioden. Mens det i budsjettet for 2017 var ført opp rente- og avdragsutgifter med kr, stiger disse jevnt i årene framover, til kr i De akkumulerte merutgifter til å betjene lånegjelden i planperioden sett mot 2017-nivået utgjør omlag 17 mill kr, dvs uten økning i lånegjelden fra 2017-nivået ville dette beløpet for eksempel kunne vært tillagt driftsresultatet i disse årene. De økte låneopptakene faller i tid sammen med et historisk langvarig lavt rentenivå. Økonomiplanen er saldert med dette rentenivået. I budsjettet for 2018 er beregnet lånerenter med 1,5 % lik Kommunalbankens budsjettrente, deretter jevnt stigende til rentefot 2,3 % i Gitt at rentenivået i 2021 for eksempel blir 1 prosentpoeng høyere enn dette, vil det alene utløse merutgifter for Kvæfjord kommune nærmere 3 enn 2 mill kr, avhengig av omfanget av direkte renteeksponert gjeld. Formannskapet gjennomførte i F-sak 60/17 Rammedebatt. De innspill som her ble ført inn i møteboka, har vært gjenstand for vurderinger i arbeidet med budsjett og økonomiplan Utover de forhold som allerede er omtalt i dette dokumentet, vil administrasjonssjefen holde fram at det som «prioritet nr 1» i rammedebatten ble framført at Kvæfjord kommune ikke må «komme tilbake til den trange økonomiske situasjonen kommunen har vært i». En slik tilnærming krever nettopp det realismeperspektivet som ovenfor ble sitert fra kommuneloven 44. Et viktig virkemiddel her, vil være fortsatt fokus på å bygge tilstrekkelige økonomiske buffere i form av et disposisjonsfond. Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan brukes av kommunestyret til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet. Etter at disposisjonsfondet ble tømt for få år siden, har kommunen maktet å få på plass betydelige fondsavsetninger i regnskapene for 2015 og Gitt avsetninger til disposisjonsfondet i 2017 i tråd med budsjett, vil fondet ved inngangen til planperioden utgjøre 19,6 mill kr eller omlag 4,7 % av brutto driftsinntekter. Tabellen nedenfor sammenstiller utviklingen i disposisjonsfondet sett over en 10-årsperiode; ut fra de fem senest avlagte regnskap, inneværende års budsjett og basert på det foreliggende forslag til økonomiplan Tabell 7: Disposisjonsfond Disposisjonsfond 1000 kr Disposisjonsfond pst 0, ,1 1,6 4,7 4,8 4,7 5,0 5,2 39

40 Boks 2: Store investeringer En vesentlig del av arbeidet med økonomiplan har bestått i å vurdere om der er et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom til å iverksette de omfangsrike investeringer som allerede har vært gjenstand for politisk behandling i flere omganger. Det foreliggende planforslaget legger i lokal sammenheng opp til et betydelig aktivitetsvolum, der særlig oppføring av nytt helsehus, tilrettelegging for boligutbygging innenfor Berg/Engen-området og renoveringstiltak ved Borkenes skole står sentralt. Administrasjonssjefen oppfatter at prioritering av slike utbyggingstiltak også er prioritering av de mest fundamentale oppgaver som en kommune er til for å løse. Utgiftene som så langt er estimert for disse hovedutbyggingstiltakene, kan summeres til 268 mill kr hvorav 226 mill kr er innarbeidd i det foreliggende planforslaget. Som ledd i å skape det nødvendige handlingsrommet, er det blant annet lagt til grunn forutsetninger om driftsreduksjoner innenfor berørte RO2 Kultur/oppvekst og RO3 Helse/omsorg. Økonomiplanen bygger derfor på at skoledelen ved Vik oppvekstsenter kan avvikles høsten 2021, hvoretter kommunens skoledrift øst for Gullesfjorden i sin helhet samles ved nyrenoverte Borkenes skole. Gitt helårseffekt fra 2022, kan dette anslås å frigjøre driftsmidler med vél 2,9 mill kr. Videre forutsettes det i tråd med tidligere vedtak i kommunestyret at lånekostnader forbundet med helsehuset ut over investeringsrammen som ble gitt i forrige økonomiplan , skal ses «mot konkrete innsparinger innenfor helse- og omsorgssektoren, i første rekke ut fra bemanningsgevinster, men også koblet til bortfall av dagens drift av legesenter, ergo- og fysioterapitjenester på Trastad og helsestasjonen i servicebygget på Borkenes». Det er derfor lagt til grunn at slike tiltak som et minimum årlig skal frigjøre driftsmidler med kr, regnet fra Det er i seg selv krevende for den økonomiske planleggingen at slike innsparingstiltak av naturlige årsaker først kan realiseres etter avsluttet utbygging. Forslaget om økning i nivået på eiendomsskatten fra 4,5 o/oo i budsjettforslaget for 2018 og til 5,5 o/oo i de etterfølgende årene i planperioden, slik som omtalt i egen tekstboks på side 11, må også ses mot behovet for en realistisk inndekning for disse investeringstiltakene. For helsehusprosjektet vises det til omtale på side 26 og ellers i særskilt K-sak 33/17 Helsehus i Kvæfjord, skisseprosjekt; hvoretter det nå legges til grunn at kommunestyret kan fatte endelig investeringsbeslutning på ettervinteren neste år. For tilrettelegging for boligbygging innenfor Berg/Engen-området vises det til omtale på side 32 og ellers i særskilt K-sak 31/17 Berg/Engen boligområde med videre. Opparbeidelse av infrastruktur. Finansiering. Samlet kostnadsramme er 60 mill kr, i kommunestyrets behandling dog nedskalert til 46 mill kr forutsatt at noen tiltak er skjøvet ut i tid. Innenfor denne rammen, forutsettes 14,4 mill kr finansiert via ordinær inndekning over kommunekassen. Videre dekkes 16,4 mill kr via økte gebyrer fra vann og avløp og hvor avløpsrensing for Trastad, i hovedsak utenfor Berg/Engen-området, er den største kostnadsdriveren. De resterende 15,2 mill kr forutsettes betjent via tomtesalgsinntekter. For sistnevnte foreslås tomteprisen nå oppjustert til 650 kr pr m 2, dvs for en gjennomsnittstomt på 845 m 2 inntil videre en salgspris med knapt kr. For renoveringstiltak ved Borkenes skole vises det til omtale på side 21 og formannskapets nylige behandling av F-sak 72/17 Borkenes skole, resultat av mulighetsstudie. Framdrift i denne saken er også avstemt mot at formannskapet i 2013 ga tilslutning til fortsatt skoledrift «i de eksisterende lokaler i en 10-årsperiode framover» forutsatt da iverksatt blant annet utskifting av taktekket på mellomtrinnbygget. Foreliggende planforslag har en tidsramme der mellomtrinnbygget og spesialromfløyen fullt ut erstattes av nybygg som planlegges tatt i bruk fra skolestart høsten 2021, dvs noe tidligere enn skissen fra 2013 la til grunn. Vi bygger i dette på alternativ 5 i den mulighetsstudien som ble forelagt formannskapet i F-sak 72/17 og som vurdert mot andre renoveringsalternativer kommer best ut, også hva gjelder validiteten på de økonomiske anslagene. Alternativ 5 tilsier riving av mellomtrinnbygget og spesialromfløyen og oppføring av et nybygg i forlengelsen av det øvrige skolebygget, mot Skolegata og Rå kirkegård. Dette alternativet gir den klart mest kompakte bygningskroppen, med lavest totalareal og lavest driftskostnader innenfor byggets levetid. Det legges derfor opp til at videreutvikling via et skisseprosjekt i 2018 som konkretiserer et arealprogram, kan fokusere på dette alternativet. 40

41 Som det også ble vist til i fylkesmannens vurdering, vil administrasjonssjefen påpeke kommunens særskilte pensjonsutfordring. Knapt tredjeparten av de 33 vertskommunene etter ansvarsreformen tidlig på 1990-tallet, opplever en situasjon der pensjonskostnadene er særlig krevende, selv om dette også er en generell utfordring for kommunal sektor. Samtidig er det nå likevel underliggende signaler som tilsier at dette bildet kan være i bedring. Fra 2002 belastes netto pensjonskostnader i regnskapet, ved at årets utgifter reguleres ved inntektsføring eller utgiftsføring av årets premieavvik. Premieavviket skal igjen utgiftsføres eller inntektføres, først fra 2002 med fordeling over 15 år, senere nedjustert til fordeling over 10 år og fra 2014 med fordeling over de neste 7 år. Etter 2002 har kommunen bygd opp store beløp akkumulerte premieavvik som fordring i balansen, fordi årlige innbetalte pensjonspremier har vært langt høyere enn bokført pensjonskostnad i regnskapene. I 2015 så vi for første gang at oppsamlet premieavvik ble redusert, fra 61,8 mill kr i 2014 til 53,0 mill kr i Denne trenden fortsatte inn i 2016, ved at premieavviket ved utgangen av året utgjorde 50,6 mill kr. Dette henger blant annet sammen med bedre resultater for pensjonsselskapet KLP, at mer beskjedne lønnsoppgjør betyr mindre reguleringspremie på pensjoner, men også at bokføring av premieavvik fra de første årene (over 15 år) nå er fullført. Da Stortingets helse- og omsorgskomité i 2010 sluttet seg til innretningen som fortsatt er gjeldende for vertskommunefinansieringen etter ansvarsreformen, ble det også påpekt at denne nå framsto som mer forutsigbar og robust for de berørte kommunene, herunder også «at landets største vertskommuner vil kunne komme til å oppleve store utfordringer knyttet til regulering av pensjonene til nåværende og tidligere ansatte. Pensjonskostnadene vil ventelig øke, samtidig som vertskommunetilskuddet reduseres som følge av frafall av beboere. Komitéen vil påpeke at skjermingsordningen også her vil virke positivt inn, men mener likevel at departementet bør være oppmerksom på dette forholdet». Administrasjonssjefen har tidligere påpekt kommunens særlige omstendigheter i forhold til ansvarsreformen av 1991 med pensjonsutfordringer som oppsto mer enn 10 år senere, også grunnet i endret lovverk for beregning og belastning av reguleringspremie. I 2012 gjaldt for eksempel 56 % av kommunens totale reguleringspremie med 26,4 mill kr pensjonsrettigheter for personer som tilbake i 1990 var tilsatt ved Trastad Gård og dermed med pensjonsrettigheter også opparbeidd før Kvæfjord kommune ble arbeidsgiver. I samsvar med 2010-merknaden fra Helse- og omsorgskomitéen kan det, etter at dagens vertskommunefinansiering nå har virket noen år, være et sterkere grunnlag for å se skjermingsordningene opp mot disse kommunenes særskilte pensjonskostnader og premieavvik. Ved siden av budsjetterte stillingskutt i 2018, er det videre utover i planperioden beregnet foreløpige stillingskutt ut fra frafall blant de tidligere vertskommunebeboerne summert til 21 stillinger. Disse stillingskuttene er beregningsmessig som en gjennomsnittsbetraktning satt lik 1 ½ stilling pr frafall med førsteårsvirkning fra 1.juli og med forholdsvis belastning på alle rammeområder. Slike stillingskutt må senere konkretiseres i årsbudsjettene; på tilsvarende vis som for Hensett dette budsjettgrepet så vel som forutsetningen om frigjøring av driftsmidler i kjølvannet av oppføring av et helsehus, legges det til grunn at den pågående OU-prosess i det videre skal fokusere organisering av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kvæfjord kommune har et betydelig etterslep på planlegging, herunder arbeid med planstrategi, samfunnsplanlegging og arealplan. Administrasjonssjefen har gitt fortsatt prioritet til arbeidet med økonomiplan, men denne anviser i seg selv ingen god løsning på en situasjon preget av utilstrekkelig kapasitet og kompetanse innenfor det generelle planarbeidet. Dersom bemanningssituasjonen ellers gir rom for det, vil administrasjonssjefen innenfor planperioden likevel vurdere muligheten for å omfordele eksisterende stillingsressurser i retning av arbeid med overordnet (lokal)samfunnsplanlegging som et bedre alternativ til innkjøp av eksterne, midlertidige planressurser. Konsekvensen av dette vil uansett være at det vil ta lengre tid før kompetanse og kapasitet kan rekrutteres. Kommunen må som følge av dette fremdeles leve med et etterslep på planområdet. 41

42 Administrasjonssjefen vil avslutningsvis peke på konklusjoner fra det nylig utarbeidde «Fremtidsbarometeret» i regi av Kommunal Rapport. Her er satt sammen 16 ulike indikatorer, fordelt på områdene befolkning, sysselsetting og økonomi, og med forventet utvikling innenfor planperioden fram til og med For Kvæfjord kommune konkluderer Fremtidsbarometeret slik: Folketall Utviklingen i folketall og demografi er ganske normal, og vil sannsynligvis ikke gi spesielle utslag i rammetilskuddet. Sysselsetting Indikatorene innen sysselsetting er svake målt mot resten av landet. Det er negativt med tanke på hvordan kommunens skatteinntekter skal utvikle seg framover. Økonomi Den økonomiske situasjonen for kommunen er meget god, målt mot Kommune-Norge ellers. Totalt Når vi ser hele landet under ett, ligger kommunen midt på treet hva gjelder risiko for årene framover. Fremtidsbarometeret fra Kommunal Rapport kan lastes ned via link: Selv om Kvæfjord kommune over tidsspennet står med en langt bedre utvikling enn i årene forut, påkaller kommunens økonomiske situasjon fortsatt fokus på stram og lojal budsjettstyring på alle nivåer, så vel som en betydelig omstillingsevne. Dette blir også avgjørende for å kunne makte å gjennomføre de betydelige investeringstiltak som det er ryddet plass for i forslaget til ny økonomiplan Det er til sist kommunestyrets ansvar å foreta de nødvendige vurderinger for å sikre budsjettbalansen og kommunens langsiktige finansielle stilling og dermed et tilstrekkelig grunnlag for tjenesteproduksjonen. 42

43 43 Figur 2: Skisseforslag helsehus