Høring av endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen
|
|
- Sofie Økland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Høring av endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen Uttalelse Fra Landbruks- og matdepartementet Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt dato: Representerer:: Ikke innsendt til Utdanningsdirektoratet. Uttalelsen er under utfylling. ikke innsendt Stilling: Klikk her for å redigere og sende inn denne uttalelsen:
2 Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i utdanningsprogram for naturbruk 1. NATURBRUK Det anbefales å innføre valgfrie programfag innen landbruk og gartnernæring, og det foreslås å opprette et nytt programområde Vg2 dyrehold. Det foreslås videre å dele programområdet Vg2 heste- og hovslagerfaget. Hovslagerfaget foreslås videreført som særløp og hestefaget foreslås videreført i et nytt Vg3 dyrehold. Det foreslås å flytte anleggsgartnerfaget til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk og at idrettsanleggsfaget legges ned VG1 NATURBRUK Det foreslås ingen strukturendringer på Vg1 naturbruk VG2 ANLEGGSGARTNER OG IDRETTSANLEGGSFAG Det foreslås at Vg2 anleggsgartner og idrettsanlegg flyttes til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk og skal benevnes Vg2 anleggsgartner. (se Bygg- oganleggsteknikk, Vg2 anleggsgartner- ogidrettsanleggsfag).
3 Det foreslås at idrettsanleggsfaget som eget lærefag legges ned (se 1.3 Vg3 idrettsanleggsfaget). De delene av Vg2 anleggsgartner og idrettsanlegg som omhandler innendørs idrettsanlegg flyttes til byggdrifterfaget som er et særløpsfag (1+3). Se 1.3 Vg3 idrettsanleggsfaget BEGRUNNELSE FOR FLYTTING AV VG2 ANLEGGSGARTNER OG IDRETTSANLEGGSFAG Norske anleggsgartnere- miljø og landskapsentrepenører (NAML) ønsker at anleggsgartnerfaget flyttes til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk. Dette støttes både av Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) og Faglig for råd for naturbruk (FRNA). Det åpnes for kryssløp fra Vg1 naturbruk til Vg2 anleggsgartner på utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk. Bør Vg2 anleggsgartner og idrettsanlegg endres til Vg2 anleggsgartner og flyttes fra utdanningsprogram for naturbruk til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk? Vet ikke Dette er et ønske fra bransjen, som bør tillegges vekt. Imidlertid er LMD er opptatt av at den grønne delen av faget blir i varetatt, slik det gjør med dagens organisering. Ved en evt flytting er det viktig at man sikrer god synergi ved å samlokalisere tilbudene med programfaget naturbruk. Da kan man dra veksler på både utstyr og lærerkompetanse. Bør delene av Vg2 anleggsgartner og idrettsanlegg som omhandler innendørs idrettsanlegg flyttes til byggdrifterfaget (særløpsfag)? Vet ikke Ingen kommentar fra instansen Bør det åpnes for kryssløp fra Vg1 naturbruk til Vg2 anleggsgartner utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk? Ja Dette er også i tråd med vårt brev og innspill til Utdanningsdirektoratet i fjor (1.juli 2016, om muligheter for overganger mellom ulike retninger VG3 IDRETTSANLEGGSFAGET Det foreslås å legge ned idrettsanleggsfaget som eget lærefag.
4 BEGRUNNELSE FOR LEGGE NED VG3 IDRETTSANLEGGSFAGET I de siste fem årene er det inngått i alt 23 lærekontrakter i idrettsanleggsfaget. Faglig råd for naturbruk (FRNA) mener at deler av idrettsanleggfaget har flere likhetsstrekk med byggdrifterfaget. Kompetanse knyttet til innendørs idrettsanlegg vil bli ivaretatt på byggdrifterfaget på utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk. Kompetanse knyttet til utendørs idrettsanlegg vil bli ivaretatt på Vg3 anleggsgartnerfaget på utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk. Bør Vg3 idrettsanleggsfaget legges ned og at faget blir ivaretatt på hhv Vg3 anleggsgartnerfaget (utendørs) og byggdrifterfaget (innendørs)? Vet ikke Ingen kommentar fra instansen 1.4. VG2 FISKE OG FANGST Det foreslås å fjerne kryssløp fra Vg1 restaurant og matfag til Vg2 fiske og fangst på utdanningsprogram for naturbruk BEGRUNNELSE FOR FJERNE KRYSSLØP FRA VG1 RESTAURANT OG MATFAG OG VG2 FISKE OG FANGST Basert på tall fra 2015, var det kun 3 av 119 elever på Vg2 fiske og fangst som kom fra utdanningsprogram for restaurant- og matfag. FRNA støtter dette på faglig grunnlag. Bør kryssløp fra Vg1 restaurant og matfag til Vg2 fiske og fangst på utdanningsprogrammet for naturbruk fjernes? Ja Ingen kommentar fra instansen 1.5. VG2 LANDBRUK OG GARTNERNÆRING Det forslås å innføre valgfrie programfag på Vg2 landbruk og gartnernæring BEGRUNNELSE FOR INNFØRING AV VALGFRIE PROGRAMFAG PÅ VG2 LANDBRUK OG GARTNERNÆRING Landbruksfaget og gartnerfaget har mange felleselementer slik at innføring av valgfrie programfag i Vg2 landbruk og gartnernæring kan imøtekomme FRNAs ønske om tidligere spesialisering. Valgfrie programfag kan innføres uavhengig av det pågående forsøket med 2+2 modellen for agronom og gartner
5 Innføring av valgfrie programfag vil innebære en tidligere spesialisering. Dersom valgfrie programfag begrenser elevenes valg av Vg3 vil dette være en ulempe for elevene som må bestemme yrkesvalg tidligere enn med dagens ordning. Det foreslås derfor at valgfrie programfag ikke skal begrense elevenes valg av Vg3. Vi ber om høringsinstansenes syn på dette. Et alternativ til å innføre valgfrie programfag på Vg2 landbruk og gartnernæring kan være å utnytte de mulighetene som ligger i programfaget Yrkesfaglig fordypning (YFF). Vi ber derfor høringsinstansene vurdere om Yrkesfaglig fordypning (YFF) kan være en løsningsom kan gi elever og skoler mulighet til tidligere spesialisering, både i Vg1 og i Vg2. YFF har totalt 421 timer (60 min) fordelt på Vg1 og Vg2. Dersom det viser seg å være et behov, kan det også utvikles veiledninger til YFF som tar utgangspunkt i de to yrkene som Vg2 landbruk og gartnernæring fører fram til. Bør det innføres valgfrie programfag på Vg2 landbruk og gartnernæring? Ja med forbehold LMD ser at det er gode argumenter for å innføre valgfrie programfag, ref FRNA sitt syn her. Muligheten for å fordype seg allerede på vg2 vil bidra til mer dybdekompetanse innenfor det som man velger på vg3, og sannsynligvis bidra til økt motivasjon hos eleven. Imidlertid gir dagens ordning med programfaget Yrkesfaglig fordypning (YFF) en mulighet, som etter hva LMD forstår, ikke fullt ut benyttes i dag. Samtidig har flere skoler nettopp benyttet YFF til lokale tilpasninger. Dette er en styrke slik LMD ser det, for nettopp å gjøre tilbudet relevant for det regionale arbeidslivet og deres ulike kompetansebehov i ulike deler av landet. Uansett ordning er det to formål som må balanseres og ivaretas slik LMD ser det: 1) Elevene må få anledning til å gå i dybden innenfor sitt interessefelt allerede på vg2 og 2) Tilstrekkelig kompetanse må tilegnes på vg2 uavhengig av valgt programfag/yff, slik at man har nødvendig kunnskap til å gå videre i vg3 uansett hvilket programområde man velger. Dersom valgfrie programfag innføres på Vg2 landbruk og gartnernæring skal valgt programfag ikke begrense elevens valg av Vg3. Ja Dersom det innføres valgfries programfag på Vg2 landbruk og gartnernæring bør valgt programfag ikke begrense elevens valg av Vg3. Dette er første og fremst på grunn av deres unge alder. Bør Vg2 landbruk og gartnernæring opprettholdes som ett Vg2 uten å innføre valgfrie programfag og heller anvende programfaget yrkesfaglig fordypning i Vg1 og Vg2 for å sikre tidligere fordypning i yrkene?
6 Se svar over Ingen kommentar fra instansen Vi ber om høringsinstansenes kommentarer til utvikling av veiledere som alternativ til valgfrie programfag. Se også tidligere svar. Forutsatt at YFF velges fremfor valgfrie programfag, vil en videreutvikling av veiledere være en styrke for å øke kontakten mellom skole og arbeidsliv, bidra til økt motivasjon hos elevene, og at de får relevant kompetanse tilpasset det regionale arbeidsmarkedet VG2 HESTE- OG HOVSLAGERFAG Det foreslås at Vg2 heste- og hovslagerfag deles på følgende måte: Hovslagerfaget endrer opplæringsmodell fra 2+2 til særløpsfag (1+3). Hestefaget blir en del av et nytt Vg2 dyrehold og består som eget lærefag etter 2+2-modellen, se kapittel 1.7 Forslag om nytt Vg2 dyrehold BEGRUNNELSE FOR DELE VG2 HESTE- OG HOVSLAGERFAG OG OMGJØRE HOVSLAGERFAGET TIL SÆRLØPSFAG FRNA mener at Vg2 heste- og hovslagerfag har for få felleselementer til å opprettholde et felles Vg2-tilbud og anbefaler at hovslagerfaget skal følge en særløpsmodell. Bør Vg2 heste- og hovslagerfag deles? Ja Dyktige hovslagere er et spørsmål om god dyrevelferd. Å bli en dyktig hovslager krever mye praksis og derfor må faget bli et eget lærefag allerede fra vg2. Basert på historiske tall, vil en splitting av hest og hovslager-fagene allerede fra vg2 sannsynligvis bety rekruttering av et lite antall elever/lærlinger. Det bør derfor vurderes om det bare skal være ett landsdekkende tilbud i form av et kompetansesenter eller at en fylkeskommune får ansvar for en landslinje. Det vil gi et stort nok fagmiljø og et stabilt tilbud. I forbindelse med etablering av et nasjonalt kompetansesenter eller landslinje må det også arbeides med tilgang på gode lærebedrifter. Bør hovslagerfaget omgjøres fra en 2+2-modell til et særløpsfag (1+3-modell)?
7 Det er gode grunner for en særløpsmodell fordi dette er et fag som krever mye praksis. Samtidig er 1+3 løpet mer sårbart enn 2 +2 løpet når det gjelder lærebedriften. Her mener vi at næringens synspunkter, representert ved blant annet Hovslagerforeningen og FRNA, bør tillegges stor vekt. Så langt LMD kan se, er tilbakemeldingene knyttet til at både hensyn til tilstrekkelig teori og hensyn til en tilstrekkelig lang og god læretid må ivaretas. Det viktigste, uansett 1+3 eller 2+2 løp, er behovet for god tilrettelegging og oppfølging av lærebedriftene FORSLAG OM NYTT VG2 DYREHOLD Det foreslås å opprette et nytt Vg2 dyrehold og at hestefaget inngår i det nye programområdet. Høringsinstansene bes om vurdere fagbetegnelsen for et nytt Vg BEGRUNNELSE FOR OPPRETTE NYTT VG2 DYREHOLD FRNA mener at hestefaget dekker et kompetansebehov i arbeidsmarkedet, men at arbeidslivet i varierende grad etterspør fagbrev i hestefaget. Det er derfor ikke er grunnlag for et eget Vg2 hestefag, og hestefaget foreslås derfor å inngå i et nytt Vg2 dyrehold. I tillegg har en rekke aktører innen dyrehold foreslått at det opprettes et nytt lærefag som kvalifiserer for arbeid med dyr som blant annet dyrepass, helse og stell, varehandel, opplevelse og turisme. Dyrehold skal rette seg mot et marked i vekst og et økende behov for fagkompetanse. Det foreslås at Vg2 dyrehold fører frem til Vg3 hestefaget (fagbrev) og et nytt Vg3 dyrehold (se 1.8 Forslag om nytt Vg3 dyrehold). Forslaget om et Vg2 dyrehold støttes av FRNA. Bør det opprettes et nytt Vg2 dyrehold og som inkluderer hestefaget? Nei LMD støtter opprettelsen av en nytt fag som omhandler smådyr, men at hestefaget opprettholdes som eget fag fra vg2. Hesten representerer en viktig tilleggsnæring for næringsutøverne i landbruket (Inn-på tunet, turisme, oppstalling), og LMD arbeider for tiden med å styrke hesten som næring. Samtidig mener vi at heste-linjen er godt etablert og at hesten skiller seg fra kategorien zoo- og smådyr når det gjelder bl a håndtering og krav til læreplass. Med så ulike dyr inn i ett felles dyrefag på vg2, er det grunn til å tro at elevene ikke får med seg nødvendig kompetanse innenfor hestefaget når de skal ut i lære. Kompetansemålene vil kunne bli for generelle og for vide for begge fagene. Av hensyn til rekruttering er det imidlertid et argument å ikke dele tilbudet på vg 2 i tre programområder; hhv hovslager, hest og "dyrehold". Subsidiært vil LMD derfor støtte et felles hest og "dyrehold"- fag på vg2 fremfor å skulle beholde hest- og hovslager som felles programfag.
8 Høringsinstansenes syn på fagbetegnelsen Vg2 dyrehold. Betegnelsen dyrehold henspeiler på det å holde dyr, som gjerne omfatter privatpersoner og hobbyaktiviteter. LDM støtter derfor argumentene som kommer fram i en rekke av høringsinstansene som foreslår "dyrefag" og fremfor "dyrehold". Betegnelsen "dyrefag" er imidlertid misvisende da den evt ikke skal omfatte hest på vg 2 og uansett på vg 3/ lærefag ikke vil omfatte hest. Den korrekte betegnelsen vil derfor etter LMDs syn for eksempel være sports- og selskapsdyr eller zoo- og smådyr. Betegnelsene kommuniserer tydelig hva slags dyr det handler om FORSLAG OM NYTT VG3 DYREHOLD Det foreslås å opprette et nytt Vg3 dyrehold. Utdanningstilbudet foreslås å føre frem til yrkeskompetanse med vitnemål etter tre år i videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet har mottatt søknad om å opprette et lærefag Vg3 dyrefag med opplæring i bedrift. Faglig råd for naturbruk støtter forslaget BEGRUNNELSE FOR OPPRETTE VG3 DYREHOLD Et nytt Vg2 dyrehold tar sikte på å utdanne til bransjer innenfor dyrenæring og handel. Dette er tradisjonelt næringer som ansetter ufaglært arbeidskraft, og det er mindre etterspørsel etter fagarbeidere. En treårig yrkeskompetanse med vitnemål fra videregående opplæring vil antagelig kvalifisere for relevant arbeid, føre frem til et reelt arbeidsmarked og vurderes derfor som en bedre løsning enn å opprette et nytt fagbrev som betinger etablering av nye læreplasser. Bør det oppettes et nytt Vg3 dyrehold som gir 3-årig yrkeskompetanse med vitnemål? Nei Her bør næringens høringssvar tillegges stor vekt. Både naturbruksskolenes forening, paraplyorganisasjonen Dyrefaggruppen og FRNA argumenterer for betydningen av tilstrekkelig praksis og opplæring i bedrift. Utfordringen med læreplasser vil ifølge Dyrefaggruppen ikke være et stort problem da deres bedrifter tilbyr læreplass. LMD støtter forslaget om et 2+2 løp som fører til fagbrev i "dyrehold" (fortrinnsvis med et annet navn). Høringsinstansenes syn på fagbetegnelsen Vg3 dyrehold Se synspunkter ovenfor
9
10 Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i utdanningsprogram for restaurant- og matfag 1. RESTAURANT- OG MATFAG For utdanningsprogram for restaurant- og matfag foreslås å dele programområdet Vg2 matfag for å imøtekomme matindustriens kompetansebehov og for å tilby elever tidligere faglig spesialisering. Det foreslås å slå sammen Vg3 butikkslakterfaget og Vg3 sjømathandlerfaget til et felles lærefag. Det foreslås å legge ned Vg3 sjømatproduksjon som eget lærefag og la faget bli en del av Vg3 industriell matproduksjon VG1 RESTAURANT- OG MATFAG Det foreslås ingen strukturendringer på utdanningsprogram for Vg1 restaurant- og matfag VG2 MATFAG Det forslås å dele Vg2 matfag i Vg2 baker- og konditor og Vg2 kjøttfag og næringsmiddelindustri. Vg3 bakerfaget og Vg3 konditor videreføres i et nytt Vg2 baker- og konditor. Vg3 kjøttskjærerfaget, Vg3 pølsemakerfaget, Vg3 slakterfaget og Vg3 industriell matproduksjon videreføres i et nytt Vg2 kjøttfag og næringsmiddelindustri. Høringsinstansene bes om å vurdere fagbetegnelsen på Vg2-tilbudene BEGRUNNELSE FOR DELE VG2 MATFAG I VG2 BAKER- OG KONDITOR OG VG2 KJØTTFAG OG NÆRINGSMIDDELINDUSTRI Vg2 matfag leder i dag både til håndverksfag, som f.eks. baker og konditor og til industrifag, som f.eks. industriell matproduksjon. I følge Faglig råd for restaurant og matfag (FRRM) har dette
11 bidratt til at Vg2 har en utydelig profil og FRRM mener at Vg2 matfag bør deles i tre nye Vg2 for å gi en mer relevant og yrkesrettet opplæring. I høringen foreslås det en mellomløsning hvor forslaget er å dele Vg2 matfag i to nye Vg2: Vg2 baker- og konditor og Vg2 kjøttfag og næringsmiddelindustri. En inndeling av Vg2 matfag i to nye programområder vurderes som tilstrekkelig for å styrke faglig innhold og en relevant opplæring. Høringsinstansene bes om å vurdere evt. risiko ved deling av eksisterende Vg2 matfag. Å opprette flere tilbud på Vg2 innenfor samme utdanningsprogram kan bli utfordrende både for fylkeskommunene som har ansvar for å opprette tilbudet, og for elevene som vil få færre lærefag å velge mellom når de skal tegne lærekontrakt. Tidligere har ikke Vg2matfag hatt tilstrekkelig mange søkere til at det har blitt opprettet tilbud i alle fylkeskommuner. Tabellen viser antall elever på Vg2 matfag per 1. oktober Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Kilde: Utdanningsdirektoratet (Statistikkportalen) De siste foreløpige søkertallene for skoleåret viser at Vg1 restaurant og matfag har størst prosentvis nedgang. Det vil sannsynligvis bli en utfordring for fylkeskommunene å opprette begge Vg2-tilbudene med dagens elevgrunnlag. Et alternativ til å dele Vg2 matfag i to nye programområder kan være å utnytte de mulighetene som ligger i programfaget Yrkesfaglig fordypning (YFF). Vi ber derfor høringsinstansene vurdere om Yrkesfaglig fordypning (YFF)kan være en løsningsom kan gi elever og skoler mulighet til tidligere spesialisering, både i Vg1 og i Vg2. YFF har totalt 421 timer (60 min) fordelt på Vg1 og Vg2. Dersom det viser seg å være et behov, kan det også utvikles veiledninger til YFF som tar utgangspunkt i lærefagene som utdanningsprogram for restaurant og matfag fører fram til.
12 Bør Vg2 matfag deles i Vg2 baker- og konditor og Vg2 kjøttfag og næringsmiddelindustri? Ja LMD har tidligere spilt inn til U-dir (brev av 1.juli 2016) at det kan være utfordrende å dele opp et fag som har rekrutteringsutfordringer, og var kritiske til en todeling av vg2 matfag. Aktørene i matindustrien er kritiske til foreslåtte todeling og mener det er nødvendig med en ytterligere deling. De er entydige i sine høringssvar om at en todeling av matfag ikke er i tråd med arbeidslivets kompetansebehov. FORM (Forening for opplæringskontorene i Restaurant og matfag), LO sentralt, NNN, NHO Mat og Drikke argumenterer alle for at det er nødvendig med en tredeling, hhv Vg2 Baker og Konditor, Vg2 Kjøttfag og en egen linje med Vg2 Mat og Prosess. Næringens synspunkt fremkommer bl a i høringssvaret fra LO: "Partene innen næringsmiddelindustri er innforstått med at Vg2 mat og prosess ikke vil tilbys i alle fylker. Hvis fylkeskommunen dimensjonerer utdanningstilbudet med utgangspunkt i det regionale næringslivet, vil tilbudet kunne opprettes der det er et reelt behov for faglæring arbeidskraft." Synspunktene fra en samlet næring bør etter LMDs syn tillegges stor vekt. Flere fylkeskommuner, Utdanningsforbundet og Yrkeslærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus er kritiske til deling av matfag pga rekruttering, en bekymring som LMD deler. Det vil sannsynligvis ikke være tilstrekkelig grunnlag å ha et tilbud i alle fylker. Da vil et tilbud om klustere (som også Høgskolen i Oslo og Akershus foreslår) gjøre at man lettere sikrer tilstrekkelig rekruttering og får et stort nok fagmiljø. Arbeidsdeling mellom fylkeskommuner/regioner eller etablering av landslinjer/kompetansesentra er også i tråd med LMDs argumenter i ulike sammenhenger i utdanningspolitikken, nettopp for å sikre ett godt tilbud regionvis eller på landsbasis fremfor sårbare tilbud i hvert fylke. Dersom det utvikles regiontilpassete tilbud innenfor utdanningsprogrammet Restaurant og matfag, vil sannsynligvis den regionale tilgangen på lærlingplasser øke, og det vil være både næringslivstilpasset og elevtilpasset. Rekrutteringsutfordringene må også møtes med et godt rådgiverapparat og innsalg fra det regionale arbeidslivet som må gjøre seg interessant og relevante. Da vil blant annet innsalg av at dette er en teknologitung bransje (både i landbruket og i matindustrien) være viktig. Fylkeskommunen har en viktig oppgave som regional nærings- og samfunnsutvikler, der landbrukets verdikjede også inngår. Et utdanningstilbud tilpasset det regionale arbeidsmarkedet vil bidra i deres arbeid for verdiskaping og sysselsetting.
13 Høringsinstansenes syn på fagbetegnelsen Vg2 kjøttfag og næringsmiddelindustri. LMD støtter forslaget om å erstatte begrepet næringsmiddelindustri med matindustri. Det kommuniserer langt bedre overfor målgruppen. Bør Vg2 matfag opprettholdes som ett Vg2 matfag og anvende programfaget yrkesfaglig fordypning i Vg1 og Vg2 for å gi mulighet for tidligere spesialisering i lærefagene? Forutsatt at matfag opprettholdes som ett fag, er LMD indifferente i dette spørsmålet jmf svarene knyttet til utdanningsprogrammet naturbruk VG3 BUTIKKSLAKTERFAGET OG VG3 SJØMATHANDLERFAGET Det foreslås å slå sammen Vg3 butikkslakterfaget og Vg3 sjømathandlerfaget til Vg3 ferskvarekokk. Det nye lærefaget skal bygge på Vg2 kokk og servitørfag BEGRUNNELSE FOR SAMMENSLÅING AV VG3 BUTIKKSLAKTERFAGET OG VG3 SJØMATHANDLERFAGET Butikkslakterfaget og sjømathandlerfaget har mange felleselementer og kompetansebeskrivelser som kunnskap om råvarer og tilberedning av disse. Service er en sentral del av fagene med kundebehandling som viktige arbeidsoppgaver. I tillegg utdannes disse fagarbeiderne til det samme arbeidsmarkedet: Ferskvareavdelinger i dagligvarehandel og spesialforretninger. Fagene har i dag relativt få lærlinger, og ved å slå sammen de to lærefagene til ett felles lærefag vil dette kunne gi elevene en større bredde i kompetanse og bedre muligheter for arbeid. Bør butikkslakterfaget og sjømathandlerfaget slås sammen til et nytt felles lærefag? Ja Hensiktsmessig fordi mye av den samme kompetansen som kreves. Spesielt i butikk. Gir mer allsidig kompetanse og dermed større arbeidsmarked. Her kan man også tenke seg en arbeidsdeling mellom ulike regioner mht til undervisning som til en viss grad er tilpasset den regionale produksjonen og videreforedlingen av kjøtt og sjømat. Høringsinstansenes syn på fagbetegnelsen Vg3 ferskvarekokk.
14 Forslag til endring støttes. Men begrepet kokk er ikke dekkende for hva som ligger i kompetansemålene. LMD støtter derfor forslaget "ferskvarehandler" og derav "ferskvarehandlerfaget". Generelt er det viktig å være oppmerksom på at betegnelser i skolen bør være i overensstemmelse med de begreper som benyttes for øvrig, og reflekterer de utviklingstrender man ser VG3 SJØMATPRODUKSJON Det foreslås å legge ned Vg3 sjømatproduksjon som eget lærefag og la faget bli en del av Vg3 industriell matproduksjon BEGRUNNELSE FOR AT VG3 SJØMATPRODUKSJON SOM EGET LÆREFAG NEDLEGGES OG BLIR EN DEL AV VG3 INDUSTRIELL MATPRODUKSJON Faglig råd for restaurant- og matfag har foreslått å legge ned Vg3 sjømatproduksjon som eget lærefag og la faget bli en del av Vg3 industriell matproduksjon. Det finnes få søkere til lærekontrakt i sjømatproduksjonsfaget og bedriftene ønsker å satse mer på en generell matindustriutdanning. FRRM foreslår derfor at Vg3 sjømatproduksjon legges ned og integreres i Vg3 matproduksjon. Sjømatproduksjon er ventet å være en bransje i vekst samtidig er det en stor utfordring at det finnes få søkere til lærekontrakt. Faglært arbeidskraft er også lite etterspurt av bedriftene. FRRM har foreslått å innføre sjømatproduksjon som et valgbart fordypningsområde i lærefaget industriell matproduksjon. Det er ikke mulig å innføre kun ett fordypningsområde i et lærefag. (Dette er et prinsipielt spørsmål som er drøftet i eget notat, Fordypninger på Vg3/opplæring i bedrift). Det foreslås derfor at sjømatproduksjon integreres i Vg3 industriell matproduksjon. Høringsinstansenes syn på at sjømatproduksjon legges ned som eget lærefag og integreres i Vg3 industriell matproduksjon. Forslaget støttes. Dersom sjømat skal inngå i industriell matproduksjon, så må man være oppmerksom på at betegnelsene som brukes omfatter både grønn og blå bransje VG3 INSTITUSJONSKOKKFAGET Faglig råd for restaurant- og matfag har foreslått å endre navn fra Vg3 institusjonskokk til Vg3 ernæringskokk BEGRUNNELSE FOR ENDRING AV NAVN FRA VG3 INSTITUSJONSKOKK TIL VG3 ERNÆRINGSKOKK Faglig råd for restaurant og matfag mener at et navnebytte kan bidra til å styrke rekrutteringen til faget.
15 Høringsinstansenes syn på fagbetegnelsen Vg3 ernæringskokk Forslag støttes av LMD
Høring av endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen
Høring av endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen Uttalelse - NHO Mat og Drikke Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via:
DetaljerHØRING AV ENDRINGER I DEN YRKESFAGLIGE TILBUSSTRUKTUREN
Utdanningsdirektoratet Postmottak post@udiro.no HØRING AV ENDRINGER I DEN YRKESFAGLIGE TILBUSSTRUKTUREN mandag 4. september 2017 Sjømat Norge viser til høringsdokument fra Utdanningsdirektoratet (UDIR)
DetaljerInformasjon fra Utdanningsdirektoratet Årskonferanse FosFor og Sett Sjøbein 2017
Informasjon fra Utdanningsdirektoratet Årskonferanse FosFor og Sett Sjøbein 2017 Jeg skal snakke om: «Fagfornyelsen» Endring av tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram Hva med naturbruk og
DetaljerI 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor
Statistikk om lærlinger, lærebedrifter og fagbrev (analyse) Her finner du tall for fag og yrkesopplæringen for 2017-18. Du kan lese om hvor mange lærlinger som startet i lære, hvor mange lærebedrifter
DetaljerStartpakke for Restaurant- og matfag
Startpakke for Restaurant- og matfag 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til det faglige rådet Faglig råd for restaurant og matfag leverte en god problembeskrivelse
DetaljerTil stede: Fra arbeidsgiversiden: Fra arbeidstakersiden:
Vår saksbehandler: Benedicte Helgesen Bergseng Vår dato: 23.06.2017 Vårreferanse : 17/96 Deres dato: Deres referanse: Referat fra rådsmøte nr. 3 2017 Dato: 14.06.17 Tid: 10:00 16:00 Sted: Utdanningsdirektoratet
DetaljerHøring av endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen
Høring av endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen Uttalelse - Den norske tannlegeforening (NTF) Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt dato: 01.09.2017 Hvilken organisasjon?: Stilling:
DetaljerI samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass.
Flere søker og flere får læreplass I 2018 var det over 29 000 søkere til læreplass, og rekordmange av disse, 74 prosent fikk læreplass. De siste årene har andelen søkere som har fått godkjent lærekontrakt
DetaljerStartpakke for Service og samferdsel
Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen
DetaljerIndikatorrapport 2017
Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange
DetaljerEnkel oversikt Service og samferdsel Høring av endringer i utdanningsprogrammet service og samferdsel (markert i rødt)
Enkel oversikt Service og samferdsel Høring av endringer i utdanningsprogrammet service og samferdsel (markert i rødt) Anbefaling fra faglig råd (mai 2016) Anbefaling fra Udir (sept. 2016) Høringsforslag
DetaljerFaglig råd for restaurant- og matfags utviklingsredegjørelse 2015-2016 del 1
Vår saksbehandler: Benedicte Bergseng Vår dato: 09.10.2015 Vårreferanse: 2015/31 Deres dato: Deres referanse: Faglig råd for restaurant- og matfags utviklingsredegjørelse 2015-2016 del 1 Faglig råd for
DetaljerHøring om endringar i den yrkesfaglege tilbodsstrukturen. Uttale frå Møre og Romsdal fylkeskommune
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.08.2017 87770/2017 Geir Løkhaug Saksnr Utval Møtedato U-77/17 Fylkesutvalet 28.08.2017 Høring om endringar i den yrkesfaglege tilbodsstrukturen. Uttale
DetaljerStartpakke for Medier og kommunikasjon
Startpakke for Medier og kommunikasjon 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRMK Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon er allerede i gang med en prosess,
DetaljerInnspill til Faglig råd for restaurant- og matfag om fremtidig organisering av yrkesopplæringen i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag
Innspill til Faglig råd for restaurant- og matfag om fremtidig organisering av yrkesopplæringen i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag Halvor Spetalen Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag,
DetaljerSamfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten
Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016 2020) Notat fra den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars 2017 1 Innledning Det er nå ett år siden
DetaljerFaglig råd for restaurant- og matfags utviklingsredegjørelse del 1
Vår saksbehandler: Benedicte Bergseng Vår dato: Deres dato: 09.10.2015 Vårreferanse: Deres 2015/31 referanse: Faglig råd for restaurant- og matfags utviklingsredegjørelse 2015-2016 del 1 Faglig råd for
DetaljerOm tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016
Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen
Detaljer7 av 10 lærlinger er i arbeid første år etter fagprøven. Bygg- og anleggsteknikk har flest i arbeid.
Sysselsetting av nyutdannede fagarbeidere 2017 7 av 10 lærlinger er i arbeid første år etter fagprøven. Bygg- og anleggsteknikk har flest i arbeid. ARTIKKEL SIST ENDRET: 29.08.2018 Hva viser statistikken?
DetaljerHøring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.
Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående
DetaljerFremtidens fag- og yrkesopplæring Yrkesfagkonferansen 2017 Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK
Fremtidens fag- og yrkesopplæring Yrkesfagkonferansen 2017 Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Fremtidens fag- og yrkesopplæring Konferansen er et samarbeid med STFK og NTNU.
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap
Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Dato: 04.09.2017 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201702616-5 Zeshan Shakar,
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerHøring av endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen
Høring av endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen Uttalelse - Delta - en arbeidstakerorganisasjon i YS Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerSaksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND
Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:
DetaljerGjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene
Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører
DetaljerUDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.
UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og
DetaljerIndikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser
Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7
DetaljerProsjektledersamling overgangsprosjektet
Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet Fornebu, 1 100 100 90 90 80 80 70 70 60 50 40 40 30 30 20 20 10 10 10 0 0 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som som fullfører fullfører og og og består
DetaljerPressemelding. Læreplassrekord i Nr.: Dato:
Pressemelding Nr.: 35 19 Dato: 22.01.19 Læreplassrekord i 2018 74 prosent av søkerne hadde ved utgangen av fjoråret fått godkjente lærekontrakter. Det er den høyeste andelen som er registrert siden målingene
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
Detaljer-Torbjørn Røe Isaksen
FORSIDE MED BILDE «Arbeidet med digitalisering må sees i sammenheng med alt det andre arbeidet som blir gjort for å utvikle bedre barnehager og skoler. Det er lettere å få til når vi samler ressursene
DetaljerNy tilbudsstruktur i yrkesfaglig opplæring
Ny tilbudsstruktur i yrkesfaglig opplæring Dagens tekst Bygge- og anleggsnæringen i Norge Kort om EBA Endringer i tilbudsstrukturen Arbeid med læreplaner Forventninger til yrkesfaglæreren Bygge- og anleggsnæringen
DetaljerLokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)
Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Skolens navn Tangen vgs Skoleår 2017-2018 Utdanningsprogram Restaurant og matfag Rektors/ avdelingsleders underskrift 1. Skolens felles mål for yrkesfaglig
DetaljerUtbildning Nord
Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag
DetaljerRekruttering og fagopplæring i kornsektoren
Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren espen.lynghaug@nhomatogbio.no g@ g Tlf 97586495 Fagsjef kompetanse og fagopplæring g NHO Mat og Bio Skal ha ledende d kompetanse på: Bransjenes fremtidige kompetansebehov
DetaljerUtviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2
16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere
DetaljerNHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen
NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen Kristian Ilner, NHO Avdeling kompetanse 2015 Foto:%Jo%Michael% NHO og fagopplæringen i tall! Norges største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for næringslivet,
DetaljerFravær foreløpige fraværstall etter skoleåret
Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Foreløpige tall viser at fraværet i videregående skole har gått ned etter innføringen av fraværsgrensen. En elev i videregående skole har typisk 3
DetaljerPROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM
PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerNotat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:
Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund
DetaljerMuligheter og utfordringer for bedriftene i
Muligheter og utfordringer for bedriftene i Trøndelag Logistikk-konferansen 2019 - Røros Tord Lien, regiondirektør NHO Trøndelag Oversikt NHO Trøndelag, november 2018 2443 46 534 544 7670 Valg: Trøndelag
DetaljerSøkertall videregående opplæring
Søkertall videregående opplæring 2015-2016 6743 søkere med ungdomsrett har søkt videregående opplæring i skole. 604 søkere med ungdomsrett har søkt videregående opplæring i bedrift. Søkertallene til skole
DetaljerLokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)
Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Skolens navn Søgne videregående skole Skoleår 2016 2017 Utdanningsprogram Rektors/ avdelingsleders underskrift Naturbruk Kari Veggeland(avdelingsleder) 1.
DetaljerIndikatorrapport 2015
Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall
DetaljerYrkesopplæringsnemnda
Yrkesopplæringsnemnda Møteinnkalling Sted: Hedmark fylkeshus - møterom: Femunden 1. etg. Dato: 15.03.2012 kl. 0900-1300 Lunsj kl. 1100 Forfall meldes snarest til tlf. 62 54 45 73 astrid.holm@hedmark.org
DetaljerProsjekt til fordypning sluttrapporten
Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet
DetaljerVIDAREGÅANDE OPPLÆRING. Politikardag 12.mai 2016.
VIDAREGÅANDE OPPLÆRING Den vidaregåande opplæringa i Sogn og Fjordane har som mål: Målekart Læringsmiljø trivsel og meistring Læring karakterutvikling og resultat Gjennomføring Samsvar mellom dimensjonering
DetaljerRekruttering og kompetanse i landbruket
Rekruttering og kompetanse i landbruket Landbruk i ny tid krever ny kunnskap. Innlegg ved John Luktvasslimo Avdelingsleder Mosjøen vgs. 26.4.2012 24.05.2012 1 Hva sier landbruksmeldinga om behovet for
DetaljerEndringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen
Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen Sture Berg Helgesen, avdelingsdirektør i Opplæringsavdelingen Bodø, 24. januar 2017 Diagnosen fra Meld.
DetaljerRapportering Hva har blitt gjort i 2018? Statistikk - Hvordan ligger vi an? Anbefalinger til videre arbeid - Hva bør gjøres framover?
Notat Til: Fra: Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd Den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen for Samfunnskontrakten Dato: 9. mai 2019 Samfunnskontrakt for flere læreplasser Våren 2016 signerte regjeringen
DetaljerSkolebidragsindikatorer i videregående skole analyse
Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 analyse I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. STATISTIKK
DetaljerVil ungdommen til landbruket og vil landbruket ha ungdommen
Vil ungdommen til landbruket og vil landbruket ha ungdommen Dagskonferanse om landbruk og rekruttering Er landbruksskolene en rekrutteringsarena for landbruket. Utfordringer sett fra naturbruksskolen Innlegg
DetaljerRestaurant- og matfag
Restaurant- og matfag Fagutdanning over 4 år. 1. år på videregående (VG1): VG1 Restaurant- og matfag 2. år (VG2): VG2 Kokk- og servitørfag (Kokk, kokk institusjon, servitør) eller VG2 Matfag (Baker/Konditor,
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerSaksliste for fellesdel av rådsmøter 5 og 6. april 2017
Utarbeidet av: Karl Gunnar Kristiansen Avdeling for fag- og yrkesopplæring 23.3.17 Saksliste for fellesdel av rådsmøter 5 og 6. april 2017 Sted: Auditoriet, Utdanningsdirektoratets lokaler, Oslo Møteramme
DetaljerÅrets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag.
Søkertall til videregående 2018-19 Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag. ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.03.2018 Du finner alle søkertallene fordelt
DetaljerFylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015
Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Formidling og læreplasser 2014 Innledning I Nordland er det en overvekt av elever
DetaljerHvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen?
Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen? Grete Haaland HiOA - Høringsutkast om ny struktur 1 INNSTRUK - Forskningsprosjekt om INNHOLD og STRUKTUR i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser
DetaljerOm tabellene. Januar 2018
Sesongjusterte hovedtall om arbeidsmarkedet. 2018 Om tabellene 2018 Alle tallene i disse tabellene er sesongjustert. "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert
DetaljerFagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret
Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon
DetaljerEtterundersøkelse ordinær opplæring ved Kjelle videregående skole
Etterundersøkelse ordinær opplæring ved Kjelle videregående skole 2013 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 3 3.0 Resultater bygg- og anleggsteknikk... 4 3.1 Vg1 bygg-og anleggsteknikk... 4 3.2 Vg2
DetaljerKarakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret
Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2008-2009 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2008-2009. Datagrunnlaget
DetaljerINNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen -
INNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser knyttet til kvalitet i fagopplæringen Konsekvenser for struktur og innhold i opplæringen? Daniel Bødtker-Lund, Grete Haaland,
DetaljerGjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015
Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Oppdraget «Udir skal gjennomgå tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram i samarbeid
DetaljerHøring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2
Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2 5. FORSLAG TIL ORDNING 5.1. HVILKE ELEVER SKAL ORDNINGEN GJELDE FOR? Vi foreslår at ordningen skal gjelde
DetaljerIkke-igangsetting av klasser i de videregående skolene i Oppland skoleåret
Ikke-igangsetting av i de videregående skolene i Oppland skoleåret 2017-2018 Oversikt over som foreløpig vurderes ikke-igangsatt for skoleåret 2017-2018: VEDLEGG 2 Skole Tilbud Konklusjon Potensiell innsparing
DetaljerFraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret
Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Fraværsgrensen, som ble innført høsten 2016, har skapt mye engasjement. Endelige tall viser at fraværet har gått ned med 40 prosent for
DetaljerFravær i videregående skole skoleåret
Fravær i videregående skole skoleåret 21-19 Tre år etter fraværsgrensen ble innført ser vi at dagsfraværet i videregående holder seg stabilt med fjorårets nivå, men med en liten økning i timefraværet fra
DetaljerDeres ref. 17/1887 Høring Fagbrev på jobb av 4. april 2017 Høringssvar fra faglig råd for bygg- og anleggsteknikk
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo 19. mai 2017 postmottak@kd.dep.no Deres ref. 17/1887 Høring Fagbrev på jobb av 4. april 2017 Høringssvar fra faglig råd for bygg- og anleggsteknikk Regjeringen
DetaljerSaksframlegg. Sammendrag. Fylkesrådmannens innstilling. Saksframlegg. Sakens gang
Side 1 av 6 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/21991-1 Saksbehandler: Kent Terje Ingebretsen Avdeling: Seksjon for fag- og yrkesopplæring Saksframlegg Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg Ungdommens fylkesutvalg
DetaljerAnalyse av søkertall 2011
Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og
DetaljerSkjetlein videregående skole. en naturlig vei til yrkes- og studiekompetanse
Skjetlein videregående skole en naturlig vei til yrkes- og studiekompetanse En skole preget av lærelyst og læringsglede LEVENDE FAG ekte naturlig Mål for opplæringen Gi alle like muligheter for faglig
DetaljerLærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen
Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen
DetaljerArbeidskraft- og kompetansebehov i matindustrien
Arbeidskraft- og kompetansebehov i matindustrien Landskonferansen 2014 Scandic Asker Anne Strøm Prestvik Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Agenda Oppdraget Våre undersøkelser Behov for kompetanse
DetaljerRestaurant og matfag med Yrkes- og studiekompetanse
Restaurant og matfag med Yrkes- og studiekompetanse Noreveien 2 Postboks 183 1541 Vestby Restaurant- og matfag, yrkes- og studiekompetanse, 4-årig Dette programmet er sammensatt av restaurant og matfag
DetaljerAktuelt fra fag- og yrkesopplæringen
Foto: Jo Michael Aktuelt fra fag- og yrkesopplæringen Are Turmo, NHO Avd. Kompetanse 28. oktober 2015 Ikke helt i mål med Samfunnskontrakten 24 000 Antall lærekontrakter Nasjonalt mål 22 000 21 940 20
DetaljerARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD
Erfaringsseminar 2017 Askim, Sarpsborg, Moss ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD 31.5, 7. og 8.6.2017 Hege Aatangen Arbeidsmarkedet i Norge Arbeidsledigheten er i dag 2,6 %, bruttoledigheten er 3,3 % 93 100 mennesker
DetaljerHøring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse
KOMPETANSE- OG PEDAGOGISK ENHET Adressater i følge liste Vår dato: 01.02.2017 Vår referanse: 2017/3340-1 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Sigrun Bergseth, tlf. 32808792 Høring Fleksibilitet
DetaljerI dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.
Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen
DetaljerStruktursaken. Historikk. FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret
Struktursaken Struktursaken FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret 2017-2018 Fylkesting 5.-8. desember 2016 Møte gruppelederne 30. november 2016 Historikk Friere
DetaljerVår dato: Vår referanse:
Vår saksbehandler: Jo Ulrik Lien Vår dato: 30.11.18 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: Referat fra rådsmøte nr. 4 2018 Dato: 25.10.2018 Tid: 10.00 16.00 Sted: Utdanningsdirektoratet, Oslo. Innkalt
DetaljerKunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007
Kunnskapsløftet Muligheter og utfordringer for lærebedriftene Skei, 22.mai 2007 1 Fra Stortingsmelding 30 2 Nasjonale føringer i kunnskapsløftet Demokrati og danning Mening Relevans Helhet og sammenheng
DetaljerHøringsbrev- ny yrkesfagleg struktur
Dei vidaregåande skolane Opplæringskontor Kommunane Ungdomspanelet Regionråda LO NHO Yrkesopplæringsnemnda Skoleleiarforbundet NITO Utdanningsforbundet Lektorlaget Skolens Landsforbund - Dykkar ref: Dykkar
DetaljerFagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret
Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon
DetaljerTabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011
Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden I arbeidsrettede tiltak 58 643 60 466 62 052 61 228 61 703 57 622 48 045 53 062 56 429 57 694 Ikke i arbeidsrettede tiltak
DetaljerRogaland fylkeskommune. Seksjon for fag- og yrkesopplæring. Jofrid Fludal
Rogaland fylkeskommune Seksjon for fag- og yrkesopplæring Jofrid Fludal Fag- og yrkesopplæring 6000 Antall lærlinger pr. 01.10.2015 5000 4000 3000 2000 1000 0 Fag- og yrkesopplæring i tall: 5600 løpende
DetaljerHøringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk
Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte
DetaljerPraksisbrevordningen delmål på veien til fagbrevet?
Praksisbrevordningen delmål på veien til fagbrevet? Rådgiversamling Scandic Hell 23. 24.10.2017 Per-Kristian Storstad Bakgrunn for praksisbrevordningen Motvirke frafall i vgo Innført som prøveordning /
DetaljerFraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall
Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall 2017-18 To år etter fraværsgrensen ble innført viser foreløpige tall at fraværet i videregående holder seg relativt stabilt
Detaljer