Store satsinger Innspill til statsbudsjettet 2006

Transkript

1 Store satsinger Innspill til statsbudsjettet

2 Norsk forskning i framgang Norsk forskning er i framgang. Dette kommer til uttrykk ved at Norge scorer høyt på den relative siteringsindeksen og ved at indeksen har vært stigende det siste tiåret. Siteringsindeksen uttrykker hvor ofte publiserte artikler siteres i andre vitenskapelige arbeider og viser dermed hvor synlige publikasjonene er. Dette er en av de beste indikatorer for kvalitet i forskning. Vi tror at den målrettede satsing på kvalitetsfremmende tiltak de siste årene vil styrke denne utviklingen. Dette er bl.a. tiltak hvor forskere og forskningsgrupper gis særlig langsiktige arbeidsvilkår, slik som Sentre for fremragende forskning og Yngre fremragende forskere. Det er også gjort betydelige investeringer i vitenskapelig utstyr, og det er satt inn ekstra midler for å sikre fortsatt internasjonalisering. Forskningsrådets forslag til budsjettvekst for 2006 innebærer at opptrappingen av norsk offentlig innsats må fortsette. Det er behov for mer enn én milliard kroner i vekst over Forskningsrådets budsjetter, om vi skal nå et tilfredsstillende nivå på den samlede forskningsinnsatsen og sikre fortsatt framgang. Store satsinger 2006 foreslår at innsatsen gjennom åpne, kvalitetsfremmende finansieringsordninger trappes opp. Dette gjelder særlig til større, frittstående prosjekter, strategiske prosjekter og til vitenskapelig utstyr. Det foreslås også en betydelig opptrapping av næringsrettet forskning. Omfanget av brukerstyrt forskning er redusert det siste tiåret, og denne utviklingen må snus. Evalueringer viser at offentlige midler utløser betydelig medfinansiering, og at avkastningen over tid er meget god. Forskningsrådet ønsker også å trappe opp innsatsen innenfor strategiske satsinger. Dette gjelder særlig våre Store programmer, med Petromaks som høyeste prioritet. Men det gjelder også en rekke andre satsinger av stor betydning for livskvalitet, velferd og næringsutvikling. Vi foreslår også at midler rettet direkte inn mot internasjonaliseringen av norsk forskning økes. Ordningen med nasjonal tilleggsfinansiering av norske prosjekter innenfor EUs rammeprogram må videreføres, og vi vil øke midlene rettet inn mot særlig prioritert bilateralt forskningssamarbeid. foto: jon solberg 2 Arvid Hallén adm.dir. i Norges forskningsråd

3 STORE SATSINGER: En plan for opptrapping av forskningen i Norge Forskning og kompetanse er grunnleggende forutsetninger for vekst og velferdsutvikling i et moderne samfunn, og Norge har mange fremragende forskningsmiljøer. Norge satser imidlertid mindre på forskning enn mange andre nasjoner, Forskningsrådet foreslår derfor fortsatt en sterk satsing på forskning i årene som kommer. Det er bred politisk enighet om at den samlede norske satsingen på forskning og utvikling (FoU) skal bringes opp til minimum et gjennomsnitt av nivået i landene i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Den norske forskningsinnsatsen ligger fortsatt et godt stykke under dette nivået. Norge bør forske mer. Vi har store kapitalressurser, et næringsliv med stort potensial for videre utvikling og en befolkning med høy kompetanse og kvalifikasjoner. Store satsinger 2006 er Forskningsrådets innspill til statsbudsjettet for 2006, og er samtidig et forslag som viser hvordan regjeringens opptrappingsplan for forskningen i Norge kan videreføres. Hvis OECD-målet skal nås innen 2010, kreves det en økning i offentlige midler til forskning på totalt 11 mrd. kroner. Det foreslås at halvparten av økningen blir kanalisert gjennom Forskningsrådet, dvs. en årlig økning på 1,1 mrd. kroner. Forskningsrådets forslag til Store satsinger 2006 prioriterer tre områder: 1) Fri grunnforskning og kvalitetsfremmende tiltak 2) Forskning og innovasjon i næringslivet 3) Nasjonale satsinger og Store programmer I tillegg inngår internasjonalisering og rekruttering som en viktig del av alle forslagene. STORE SATSINGER Ansvarlig: Avdelingsdirektør Terje Olav Moen, rådgiver Sonja Prehn og rådgiver Birgit Hernes, Administrasjon Tekst: Faktotum Informasjon AS Design: Melkeveien Designkontor AS Trykk: Print House AS Opplag: 700 Norges forskningsråd 2004 ISBN-nummer:

4 Fri grunnforskning og kvalitetsfremmende tiltak De økte bevilgningene til forskning de senere år har skapt en ny optimisme i norske forskningsmiljøer. Flere institusjoner har fått strategiske midler, antall forskerprosjekter er økt, og det er etablert større nasjonale satsinger som for eksempel Senter for fremragende forskning (SFF) og Yngre fremragende forskere (YFF). Det er svært viktig at denne positive utviklingen føres videre gjennom økte forskningsbevilgninger i Det er nødvendig med en fortsatt målrettet innsats for å styrke kvaliteten i den norske grunnforskningen. Flere fagevalueringer de siste årene har pekt på at norske forskningsmiljøer har for lite midler til grunnleggende forskning uten tematilknytning, svak forskningsledelse, svak mobilitet, lav rekruttering på doktor- og postdoktornivåene og liten arbeidsdeling mellom institusjonene. I tillegg er det stort behov for innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr. Forskningsrådet ønsker å satse på flere virkemidler som sammen er godt egnet til å møte disse utfordringene og foreslår en vekst på 230 mill. kroner i 2006 til tiltak som fremmer kvalitet i forskningen. Økningen bør først og fremst brukes til frittstående prosjekter, vitenskapelig utstyr og infrastruktur, rekruttering og en ytterligere prioritering av Yngre fremragende forskere. 4

5 UKJENTE ORGANISMER FRA HAVDYPET Den internasjonale MAR-ECO-ekspedisjonen samlet inn over eksemplarer av fisk og blekksprut i løpet av en to måneder lang ekspedisjon sommeren Det finnes antakelig flere ukjente arter i den omfangsrike fangsten. Hittil er det registrert ca. 500 fiskearter og 50 arter blekksprut. Et ukjent antall planktonarter gjenstår å identifisere. MAR-ECO er et forskningsprosjekt med deltakelse fra 16 nasjoner, med Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen som de norske representantene. Det nybygde ekspedisjonsskipet G.O. Sars har operert mellom Island og Azorene i den nordlige delen av Den midtatlantiske ryggen, som er en gigantisk vulkansk fjellkjede som strekker seg tvers gjennom Atlanterhavet. Forskerne har hentet informasjon fra dypet med hjelp av dypvannstråler, Ekspedisjonen har funnet om lag 50 ulike arter blekksprut, hvorav opptil flere kan være nye for vitenskapen. (foto: uwe piatkowski, mar-eco) akustiske metoder, fjernstyrte farkoster samt video- og fotoutstyr. Den midtatlantiske ryggen er jordens minst utforskede fjellkjede, og havet er den siste ukjente villmarken. Vi har egentlig bare pirket i overflaten, sier prosjektleder Odd Aksel Bergstad, som er seniorforsker ved Havforskningsinstituttet. I november 2004 fikk han Forskningsrådets pris for fremragende forskningsformidling. Ekspedisjonen fant blant annet en dyphavsmarulke (Lophodolus) som kan være en ny art for vitenskapen. (foto: tracey sutton, mar-eco). 5

6 Forskning og innovasjon i næringslivet De offentlige bevilgningene til næringsrettet forskning har de siste årene utgjort en stadig synkende andel av de samlede forskningsbevilgningene. Dette skjer samtidig som norsk næringsliv står foran store utfordringer. Det eksisterende næringslivet trenger å bli mer kompetansebasert for å klare konkurransen i et tøft internasjonalt marked, mindre bedrifter må satse mer på FoU, og det må legges til rette for mer kunnskapsbasert nyskaping. Norge er et land med høyt kunnskapsnivå og en sterk internasjonal posisjon innenfor blant annet olje og gass, sjøfart, marine næringer, enkelte IKT-nisjer, lettmetaller og servicenæringer. Det er godt dokumentert at forskning og innovasjon er avgjørende for framtidig verdiskaping og sysselsetting, og undersøkelser viser at bedrifter som satser på FoU har større forventninger til vekst i omsetning og antall arbeidsplasser enn andre bedrifter. Derfor foreslår Forskningsrådet at bevilgningene for å få til «mer forskning i næringslivet» økes med 340 mill. kroner i Det foreslås følgende hovedsatsinger: Etablering av en åpen bransjeuavhengig konkurransearena, hvor kvalitet, innovasjonsgrad og verdiskapingspotensiale er hovedkriteriene Forskning rettet mot sterke næringer (petroleum, maritim og marin) og nye kunnskapsområder (IKT, bioteknologi og nye materialer) Styrking av forskning rettet mot primærnæringene Styrking av de næringsrettede forskningsinstituttene Økt innovasjon i offentlig sektor Kommersialisering av forskning 6

7 NY SENSORTEKNOLOGI GJØR OLJELETING SIKRERE Oljeselskapene bruker i dag milliarder av kroner på å bore letebrønner som viser seg å ikke inneholde olje eller gass. Statoil og Trondheim-bedriften Electromagnetic GeoServices (EMGS) har vist at en ny metode som baserer seg på bruk av elektromagnetiske felt, kan bidra til å redusere disse kostnadene kraftig. Petroleumssektoren gir opphav til ca. 20 prosent av det norske bruttonasjonalproduktet, ca. 30 prosent av statens inntekter og ca. 40 prosent av eksporten. Den nye metoden kan bidra til at gjenværende reserver blir lettere funnet, og at flere petroleumsfelter blir økonomisk drivverdige over lengre tid, til beste for både oljeselskapene og statens inntekter. Den elektromagnetiske metoden virker i dag best for større og grunnere reservoarer på dypt vann. Olje og gass-programmet i Norges forskningsråd støtter et prosjekt for å videreutvikle teknologien, slik at den kan få et større anvendelsesområde og gi Petroleumssektoren gir opphav til ca. 20 prosent av det norske bruttonasjonalproduktet, ca. 30 prosent av statens inntekter og ca. 40 prosent av eksporten. (illustrasjon: norsk hydro) sikrere beregninger på hvor gjenværende reserver faktisk befinner seg i undergrunnen. EMGS vant i november 2004 en prestisjetung teknologipris av det amerikanske fagtidsskriftet World Oil. 7

8 Store programmer svarer på utfordringene 8 Store programmer skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig nasjonal betydning for å stimulere til innovasjon og økt verdiskaping eller frambringe kunnskap for å løse viktige samfunnsutfordringer. Programmene skal koble grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon på tvers av fag og sektorgrenser. Internasjonalt samarbeid er et viktig element i programmene. De sju Store programmene får en aktivitet på ca. 700 mill. kroner i Det foreslås en vekst for 2006 på 435 mill. kroner, både til Store programmer og andre tverrgående satsinger. De store programmene er: FUGE Funksjonell genomforskning andre/fuge/ NANOMAT Nanoteknologi og nye materialer nanomat/ HAVBRUK En næring i vekst havbruk/ RENERGI Fremtidens rene energisystem renergi/ PETROMAKS Maksimal utnyttelse av petroleumsressursene petromaks/ NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge norklima/ VERDIKT Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT Programmet er under planlegging Forskningsrådet har etablert Store Programmer på områder hvor Norge står overfor særlig store utfordringer, hvor vi har spesielle muligheter for å skape næringsvirksomhet med høy lønnsomhet og på fagfelt og teknologiområder som vurderes å være drivende for framtidig verdiskaping. Andre tverrgående satsinger Forskningsrådet foreslår også en rekke andre tverrgående satsinger på sentrale samfunnsutfordringer som er viktige for den videre utviklingen. Blant de viktigste er Sosial kapital, Havet og kysten, Samfunnssikkerhet og sårbarhet og NevroNor.

9 NANORØR: UFATTELIG STERKT, STIVT OG BØYELIG Nordens første reaktor for masseproduksjon av karbon-nanorør er etablert på Kjeller utenfor Oslo. Bedriften n-tecs forsøksreaktor brukes til å utvikle en industriell prosess for produksjon av flerveggede karbon-nanorør (multiwalled nanotubes), det sterkeste materialet som noensinne er framstilt. De spesielle nanorørene, som det kan gå av på en hårsbredd, er 500 ganger sterkere enn aluminium i forhold til vekten og seks-sju ganger stivere enn et rør i høykvalitetsstål. I tillegg kan nanorørene framstilles med en stor spennvidde av elektriske egenskaper. I framtiden vil de kunne få et utall mulige anvendelser innenfor blant annet luftfart, romfart og avansert sportsutstyr. Materialteknologi og nanoteknologi er en drivkraft for innovasjoner innenfor blant annet energiteknologi, miljøteknologi, prosessteknologi, mikroteknologi, medisinsk teknologi og bioteknologi. (foto: alfred pasieka/science photo library) 9

10 Internasjonale muligheter og forpliktelser Internasjonaliseringen innenfor forskning og teknologi har antatt nye og mer globale former. Forskningsrådet ser det som viktigere enn noensinne å stimulere til økt internasjonalisering av norsk forskning. Norsk forskning viser allerede økende grad av internasjonalisering, men utgangsnivået er lavere og utviklingen gjennomgående svakere enn i land som det er naturlig å sammenligne oss med. Norges forutsetninger for konkurranseutsatt kunnskapsbasert næringsutvikling vil dermed svekkes i et stadig mer globalisert verdensmarked. Forskningsrådet foreslår en økning på 65 mill. kroner for å styrke EU-samarbeidet og ordningen for samfinansiering av EUprosjekter for instituttsektoren. I tillegg foreslås det 30 mill. kroner til bilateralt samarbeid. Forskningsrådet vil øke norsk deltakelse i fora der den internasjonale forskningen utformes, spesielt innenfor EU, Norden og Nord-Amerika. Det er også viktig å styrke samarbeidet innenfor de bilaterale samarbeidslandene Frankrike, Tyskland, Japan og Kina. 10

11 Departementsfordeling Totalt foreslår Forskningsrådet en budsjettvekst på 1,1 mrd. kroner for Veksten fordeler seg på departement som vist i figuren (mill. kroner). 11

12 Stensberggata 26 Boks 2700 St. Hanshaugen, N-0131 Oslo Telefon: Telefax: ISBN Norges forskningsråd er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Forskningsrådet er en sentral forskningspolitisk rådgiver for Regjeringen, departementene og andre sentrale institusjoner og miljøer med tilknytning til forskning og utvikling (FoU). Forskningsrådet arbeider for en økonomisk og kvalitetsmessig styrking av norsk forskning. Forskningsrådet skal identifisere behov for forskning, foreslå prioriteringer og bidra til å iverksette nasjonale forskningssatsinger. Forskningsrådet har en viktig oppgave som møteplass mellom finansiører, utførere og brukere av norsk forskning 12