BODD KORT OM TJENESTEDISTRIKTET KORT OM KOMMUNENE

Transkript

1

2 KORT OM TJENESTEDISTRIKTET - Tjenestedistriktet består av kommunene Bindal, Sømna, Brønnøy og Vevelstad. - Distriktet ligger helt sør i Nordland fylke og grenser opp til Nord-Trøndelag. - Samlet areale for tjenestedistriktet er km2 eller ca. l.s ganger størrelsen på Vestfold fylke - Innbyggertallet er totalt ca Fiskeridata for tjenestedistriktet under ett: fiskere, herav 203 på blad B. - Ca. 90 helårsdrevne fiskefartøyer, herav 17 over 40 fot. - 4 fiskeforedlingsanlegg (2 ute av drift) - 5 mottaksstasjoner - 10 fiskeoppdrettskonsesjoner, herav 3 klekkeri. o BODD KORT OM KOMMUNENE Brønnøy: Areale: km2. Ant. innbyggere: ca Adm.senter: Brønnøysund Sømna: Areale: 195 km2. Ant. innbyggere: ca Adm.senter: Vik i Helgeland. Vevelstad: Areale: 530 km2. Ant. innbyggere: ca Adm.senter: Forvik Bindal: Areale: km2. Ant. innbyggere: ca Adm.senter: Terråk

3 <!p - '-, ~~~.. o j V l ;. Q,, l ; l Bi) o ' l o ',,. l l ~,. \. \ l,. &o. \ J" \ (t ' \ ':

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Ret.tledninqstienestens virksomhet og funksjon 1.1. Kontoret 1.3. Korrespondanse 1.5. Deltakelse i utvalg. nemnder. råd og komiteer 1.6. Tjenestereiser utenfor ~jenestedistriktet 1.7. Fiskerinemndene i.: a F i Ei}~er- i 1-1err11-iCla -1.l. Brønnøy l 7 b Fiskerinemnda i Sømna i..!.. 7 i== F i :::;ker i nemnda l Vevelstad '7 l l d FisJzerinemnda i Bindal 1 u o a. Møtevirksomhet i fiskerinemnd.:t i Brønnøy i :8 :b: Møte ' l i r ks ornh et l fi;::~kerinernnda l Sømna 1.8. c Møtevirksomhet i fiskerinemnda i Vevelstad i i':i rl ;:.._.:':\_i,.: Iviøte\lirksomhet l fiskerinemnda i Bindal 1.9. Viktige fiskerinemndssaker 1=9=a= Viktige fiskerinemndssaker i Brønnøy 1.9.b. Viktige fiskerinemndssaker i Sømna i:9,c, Viktige fiskerinemndssaker i Vevelstad 1.9.d. Viktige fiskerinemndssaker i Bind~l 1,10, Erfaringer med tjenester 1 beretningsåret 2. Sysselsetting i fiskerinærinqen 2, i, Fi;::~ker-rnanntall et 2.l.a. Fiskermanntallet 1 Brønnøy 2 ~ 1, :b: Pi sker-rnannta l l et 1 Eiørnna 2.l.c. Fiskermanntallet i Vevelstad 2 =i= d = FiBke:r manntallet 1 Bindal

5 2.2. Sysselsetting i foredlingsleddet.-l.-,,:., ~ ' 2 -') 4) u! ~ 2 a~ By:=: se l setting i fore dl ingsleddet L. j_) Sysselsetting i foredl ingsleddet c Sysselsetting l foredlingsleddet.-l.:.., d. Syssel E:et ti n~r l foredl i n~r:=d eddet l Brønnøy 1 Eiømna i Vevelstad i Bindal 2:3: ByBBelsetting i oppdrettsnæringen.,.::.., 3 a Sysselsetting i oppdrettsnæringen '-:1... :3 b EJ y 5 Be l B ett. i 11 ~f. : : :..!. oppdrettsnæringen ':l 2 ~' c Sysselsetting i oppdrettsnæringen,-, ~ : :3 : el Ei)-'SE.:e l sett i n~r i oppdrettsnæringen i Brønnøy i :=;ømna i Vevelstad i Bindal Avl edet vir}~somhe.t 2., L.. A\' l ed et. ' l i :eks omh et. i B:r- ørll-tø)t 4 b Av l edet virj\:somhet i Sømna,1 : q : t_1_ : 'J 4 {_: A\,~ l edet ~.. /i r~ J.::e~ ()tlif-1 et. Ve Ie l ~:tad ~ : : :..L '] 4 d.::... Avl edet virksomhet i Bi nda l :i ~ F i s 1< e f l ct t en 3.1. Merke~egisterdata 3:l:a: Merkeregisterdata for Brønnøy 3.1.b. Merkeregisterdata for Sømna j,l.c. Merkeregisterdata for Vevelstad 3.1.d. Merkeregisterdata for Bindal 3.2. Konsesjonsbilde 3.2.a. Konsesjonsbilde for Brønnøy 3.2.b. Konsesjonsbilde for Sømna 3.2.c. Konsesjonsbilde for Vevelstad 3.2.d. Konsesjonsbilde for Bindal 4. Foredlinasleddet 4:1: FiBkebedrifter/mottaksstasjoner 4.1.a. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Brc~nn\75Y 4.1.b. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Sømna 4.1.c. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Vevelstad 4.1.d. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Bindal

6 4.2. R&stoff. produksjon, kvantumsutvikling 4.2.a. H8.stoff, produksjon, kvantumsutvikling 4.2.b. Råstoff, produksjon, kvantumsutvikling 4:2.c, R.;stoff. produksjon, kvantumsutvikling 4. 2.d. Råstoff.. produksjon, kvantumsutvikling i Brønnøy i E:ømna i Vevelstad l Bindal 5: FiBkeooodrett/akvak~ltur 5.1.a. Fiskeoppdrett/skjelldyrking i Brønnøy 5, i, b, FieJ.:.:eoppdret t,/~:kje lldyr king 1 E;ørnna 5.1.c. Fiskeoppdrett/skjelldyrking i Vevelstad 5.1. el. Fiskeoppdrett/skje lldyr king 1 Bindal 6. Låne- og finansieringskilder 6:1= etatens Fiskarbank 6. l.a. Søknader om lån l Statens Fiskarbank, Brønnøy 6.1.b. Søknader om lån i Statens Fiskarbank, Sømna 6:1' c' Eiø1-:.:nader om l8_n -i..!. c;t.a tel-l~~ F i sj<.:arbank.. Vevelstad 6.1.d. Søknader om l&n i Statens Fiskarbank.. Bindal 6=2= Kornrnunale fond til fi;:::ke:cifor-rnd.l 6.2.a. Kommunalt fond til fiskeriformål i Brønnøy 6 ~ 2 = b, I{on:1rrnJ.na l t l d.n ti l f i ;,:~ker i f ormd. l i Sømna 6.2.c. Korrununalt fond til fisj<:eriformål i Vevelstad 6.2.cl. Korn.munalt lån/tilsj:.:ucld til fiskeriformål i Bindal 6.3. Andre lane- og finansieringskilder 6.3.b. Sømna 6.3.d. Bindal

7 7. Tiltaksplaner 7, 1. Reviderin<;r og rullering av ti l taksplaner i kommunene - Hovedoppstilling '1 ~- : i : a. : Hevider ing og ru l lerin~r av hovedoppsti l l ing Brønnøy /. 1 :}) : Re,/icler in~r og t"'t! l ler ing av hovedoppsti l l ing Sømna 7 i-- : 1 ; 1 : c 1 Re'-./iderin~r.l.. 1_( O~i.l. ler ing av hovedoppsti l l ing Vevelstad l _, 7 j_, et Reviderinq og rullering av hovedoppsti l l ing Bindal

8 1; RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON 1.1. Kontoret Fio1<'i:tr-i1-~~ont.o:ret ha.r leide lokaler i Storgaten 2 i Brønnøysund. Tot.a 1 t dibp()neyes c:a = 110 m2 (inkludert andel av fellesareal) i byggets 2, etasje. Kontorlokalene er lyse og trivelige og har en alminnelig høy standard Personalet Følgende stillinger for Brønnøy, Bindal~ har i 1989 vært underlagt Sømna og Vevelstad: fiskerirettlederen - Brita Kroknes, kontorassistent~ fast - Kåre Laukholm, saksbehandler, fast - Arnt OlBenj fiekerirettleder 0563? fast -Marilyn Andersen. rengjøringsassistent. fast 1.3. Korrespondanse Inngående brevjournal 1989: 720 Utg&ende brevjournal 1989: Møtevirksomhet/viktige prosjekter 1.!!Havb:r uk;::~p:r osjek.tet;; h~u:- enga.sjert ;::e;r 1 e:n :cekke pr o;::;jej.zt Etter en innledningsfase hvor prosjektet har favnet noks~ VIdt uy arbeidet med mange ulike oppgaver? har en valgt A konsentrere innsatsen omkring færre og tyngre pro::::_iekt (bi p:r-oclu}~t/ ft)ypr oclukb j ()li.= sl a.kteri~;t:r ul--:tu:r en. flat f i ~~kprosjektet, skalldyromsetning, kompetanseheving). 2 = I 1988,/1989 ble det sakalt flatfiskprosjektet fullfinansiert. Prosjektet er nærmere beskrevet i t\rsmeldingen for liha\.rb:r UJ{sproB j e}~tet ;;,/f iskeri}{ontoret ha:r i '--/a:r et.att sekretariatsfunksjonen fram til prosjektleder ble ansatt oq

9 tilt:r.;dte juli Styringsgruppen for ''havbruksprosjej<.:tet'' er samtidig styringsgruppe for flatfiskprosjektet. Arbeidet i 1989 har bestått i en grov kartlegging av aktuelle lokaliteter foy tide vannsclrevne oppdrettsbasseng. Arbeidsmetoden har vært kartstudier og fe l tar be id. Forsknings de l en (NLH, A.~=:) har kollifitet godt i gang med eiendomsregistrering, vurdering av eiendomsr-etten ;::1arnt for holdet ti l korrmi.unal planle~r~rin~r: J: i 1 Htt\.r.J:~r-ukopr oeje1\tetii ble 1 i988 engae:jer t a.v LenJ{asekretariatet i Nordland til a utarbeide sjørapport for Sør Helgeland= I mare 1989 forela rapporten. Det er ogsa utarbeidet kart spesifisert pa miljø, bruk, infrastruktur og spesialornr&der, Herunder 1-1ar- f i skerikontoret utarbeidet en re l at i\/ detaljert registrering av den tradisjonelle fiskerinæringens bruk av kysteonen, Dette kartmaterialet er under bearbeiding/ trykking ved Nordli:~.nd Fylkes Fiskarlag/Nordland Fylkeskommune. 4. ProejeJ.;~t iiha.\tbeite med liij<~; p _ Sør-Hel~reland'' ble ført videre og bragt et langt skritt framover. Havforskningsinstituttet utarbeidet i 1989 (dat. 23. nov. -89) et fullskala havbeit~program pa aktuelle arter i norske farvann. I prosjektplanen er Helgeland/Vega lansert som ett av 2 steder hvor det bør utføres fullskala havbeiteforsøk med laks. I desember -89 ble arrangert et. rnøte P~- Ve~ra med be:t- ørt e i nt.eres~:enter der en ~r jennomgikk prosjektet samt drøftet arbeidsplan, lokal organisering m.m. 5 = Fø:r ste ht:1.lvår 1989 ~rikk rnye,3_'-/ ticl::t ti l I!Helgelancl~:pald<en". Fiskerikontoret og "Havbrukspros j ektet bisto d~e.n lokale arbeidsgruppen med ~ utarbeide næringsutviklingsplaner fqr korrununene p~ Sør-Helgeland. Rent konkret utarbeidet vi }{t:tp it l ene BCHit omha.nd l et f i ske:r i- o~r ha\/b:r uke:næ:r i ngen. V~rt kontor ble også trukket inn i det avsluttende samordnende arbeidet som til slutt endte opp i en næringsutviklingsplan og tiltakspakke for ytre Helgeland. I april 1990 deltok vi p~ en fibkerikonferanbe i regi av Helgeland Fiskeriselskap der siktemålet var ~ videreutvikle m~l og strategi for fiskeri t- _. -~.-.; l i H' l = ;- -1 -, ;- - 1 r}.r-= -! l 1"') - t -.: r " nærln~ren_, B01fl G!l ufjij-ø-~lllt~ ct,.-: ~~.i.~fe. culu::}tjct.r\.-.. Gll. L-e_- -!lcer e arbeidet med pakken ble organisert gjennom egne arbeidsgrupper på hvert aatsin~rsonn-- ade,!iha.vb:cuke:pr osjektet ll v/prosjektleder Bernt Stranden. ble slutten av aret ble arbeidsgruppen. oppnevnt i uta:r beidet arbeidsgruppen en foreløpig Havbruk. PA ra.ppc)rt fra 6: I februar.~t\,-'tloldte Brønnøy 1\:om.rriune et rnøte om igan~rsetting av arbeidet med kystsoneplan. Tilsvarende problemstillinger er clr øftet med Ve\ 1 e l stacl kc.imrnune. Fiskerikontoret og "Havbruksprosjektet'~ har utarbeidet følgende grunnlagsmateriale BOTfl }{an nyttes i dette arbeidet.~

10 T~..:pi f i;:::ej:- int;_rsrapport for SJøomradene pa Sør-Helge l and, LenJ<a (datert ). - Sjørapport for Sør-Helgeland m/kart. Lenka (datert ). - Kartfesting av den tradisjonelle fiskerinæringens bruk av kybtbonen i tjenestedistriktet. Utarbeidet maledata (temp. salinitet. strøm m.m.) for en regional egnethetsundersøkelse. I ti~legg innehar kontoret annet relevant materiale utarbeidet av andre Instanser: kartlegging datert av viker og sund for lassetting av sei og sild samt områder for landnot og sildesnurping V/Brønnøy Distriktsfiskarlag. kartlegging av poller/kystnære vann for produksjon av marin yngel v/fiskerisjefen i Nordland. Flatfiskprosjektets kartlegging av lokaliteter for tidevannssom grunnlagsmateriale for de drevne basseng skal ogsa inng& deltakende kormnunenes kystsoneplanlegging. Erfar in~rene hittil rned ky~:tsonepla.nar- beidet i }::ornrnunene. er at det er vanskelig A fa tilfredsstillende framdrift. Sekretariatsfunksjonen er tildels uavklart og det er vanskelig for kommunene A fremskaffe ressurser til A forestå en slik omfattendef ekstra oppgave. 7. I januar 1989 forela rapporten "Fra. biprodukt ti l for" orn :::::lakter L::~truktur en.t ha'-.!bru}.:::::næ:rin~ren pd. Sø~-Helgeland o~r organiske biprodukter og foredling av disse til for. Ang. slakte:r--ist:r--ukturen.. konkluderer rapporten med at det vi l være viktig A satse pa slakteanlegg som omfatter et relativt beg:r-ene:et ~fbci~r:r afisk omrade' Utvikl incren pd. ::::~ykdom::::::::iden, transport. og veterinære krav m.m. understøtter en slik konklusjon. Jfr. ogsa foreløpig utkast om slaktesonen 1 Nordland fylke. NAr det gjelder utnyttelse av organiske biprodukter til f6r, er rapporten positiv både m.h.t. økonomi og teknologi. Etter at den lokale f6rprodusent gikk inn, har forretningsideen blitt pre~entert for flere interessante aktuelle samarbeidspartnere. Men '-li ha.x-- enn~. ij(}:;:e lyktes i d. "J:.:nytte ti l oss l! en bedrift ::::orn kan overta forretningsideen og føre den i mål. 8. I ean1a:r beid rned oppcll ett::::næ:r-infren i omrd.det., fikk en gjennom arbeidskontoret for Sør-Helgeland finansiert et kurs i røkting t_)~l produksjon i T!la.tfiskoppd:r-ett. Fi::::d-:.:eriJ-:.:ontoret og!ihavbruksprosjektet'' sto også for kursgjennomføringen (teknisk/økonomisk og faglig) i samarbeid med Brønnøy Laks A/S. I underkant av 20 personer deltok. Kurset hadde en varighet pa 480 timer, herav 120 timer teori= Kurset var vellykket i den forstand at flere fikk jobb på oppdrettsanlegg og at noen valgte a skolere seg videre innen havbruk;

11 9. Arbeidskontoret for Sør-Helgeland arrangerer &rlige arbeidsmarkedskonf eranser/ i dedugnader med de kornrnun.:t l e/re~r i on.::t le tiltaksapparatene. Erfaringene med disse konferansene har vist seg ~ være svært positive. Nevnte havbrukskur:::: (pkt! 8) ble igangkjørt nettopp som en følge av konferansen i nov Jeg h&per arbeidskontoret vil videreføre denne arbeidbrnetoden= 10: Det ey ogba i 1989 avholdt flere rnøter med Sør-Helgeland Oppdretter lag. Ternaene har vært r.:tpporten orn :=:l akter i- Bt:r-:u}~tur:- en_/ f~~)r-p:r oclu}~b j on_. Lenka.. \?eter i næ:r-e f or ho l d _. øk(:>nor11i m.m. Denne kontakten med næringen er meget verdifull for oss. 11: Skolering og kompetanseheving er nøkkelord som gar igjen i diskusjon omkring næringsliv og sysselsetting. Ikke minst er dette sterkt unde:r- st:ceket i i\he l~re land:::: pakken!!, "Havbruksprosjektet" v/prosjej.(tleder Bernt Stranden var en av initiativtagerne til etableringen av Helgeland Faglige Forum Akvakultur. Det best~r av representanter fra veterinærer. Kontrollverket; rettledningstjenesten. Tjøtta rnønsteranlegg, Tjøtta forskningsstasjon, oppdretterne o.a. Tema for første }{onf er- t:tdbe i e.ept! -89 var ve ter i nære fc::n-- ho ld ( ::::ykdorfl::~situasjonen) og Lenka-rapporten for Nordland. 12, FiBh-:er- ikontor- et,l' ilha\ibruj.z;:;pr os jekt et H t1a:r cu-- be idet en ~r<::::cl de l med nye oppdrettsarter. og bistatt ~tablerere. Her kan BpeBlelt nevnes fangst oq oppdrett av al, kr&kebollepros j ektet, havabbor og "nye!l ska l l dyr arter. 13, FiBkerinæringen 1 Brønnøy har g~tt gjennom store rystelser de to siste Arene. Hele 6 større fiskefartøyer er g&tt ut av drift eom følge av økonomi;:;ke vanskeligheter. dødsfall og forlis. De aller fleste av disse fartøyene har attraktive konbebjoner/fieketillatelser. Pr er 2 av disse ''konsesjonsfa.rtøyene'l solgt ut av kommunen. Brønnøy 1-1t:tY i løpet av vel ett Ar :::: tid!lmi::::tet l! ca. 50 arbeidsplasser i flaten. Det verste er imidletid.tapet av 3 ung-e_, reeeur- BBter- ke reder e/-'høved::::rnenn. Fiskerinemnda/fiskerikontoret har tatt flere initiativ for A berge utbatte fiskefartøy/kon::::esjoner. I juni ble avholdt et møte med lede l sen i Brønnøy konunune der en gjennomgikk fartøybituaejonen uy drøftet aktuelle tiltak. I vedtak sak 47/89 frenunet nemnda forslag om at korrununen sti l l er ti l dibpobibjon kr, 800:000,- til kjøp/gjenkjøp av fartøy med konsesjoner. Kommunen sluttet seg til nemndas vurderinger. HY'llk ct\l midler- fra nær inge:fonclet til formalet er desverre enn& ikke avklart med Konnnunaldepartementet.

12 14, Lyspunktet p~ fartøysiden i 1989 var at familien til avdøde John Pettersen klarte ~ realisere rekefrysetraleren som rederiet har arbeidet med siden I desember klappet nybykiget iib:r ønnøybas'' :=:tort 42.5 meter, til kai i Brønnøysund.. og gikk umiddelbart ut pa feltet. 15: Ogaå den mindre kystflaten sliter tungt økonomisk som følqe av ressurssvikt pa de viktigste fiskeslagene. Forsøk med havtein~r og arbeidet med a dra igang et fiske pa &l, er tiltak for a skaffe denne flaten nye inntektsmuligheter. 16: FiBkerikontoret bisto fiskeindustrien 1 Brønnøy med a utarbeide søknad om kondemneringstilskudd for ett anlegg og ti l Bl~ot t ti l Bttff1arbe i dst i l tak, E:øknaden ble fr ernmet i rnars Kondemnerinqstilskott ble innvilget. men tilskott til samarbeidstiltak ble pa det foreliggende grunnlag avslatt. Brønnøy Fiskeindustri A/S (samarbeidsselskap for fiskeindustrien i Brønnøy) ble imidlertid stiftet i april BAde Norges RAfisklag og Norges Sildesalgslag bidro med midler til a}{bje}zapital o~r drift;:;j.zapital. Det har allike\ted ikke vært mulig a få igang ny drift pa Stortorgnes i ~ Fis}~e:cikonto:r-et. har bi;::tatt Veve l stad kommune i forbinde l se med etablering av nytt fiskemottak (mottaksstasjon) pa Forvik. Bakgrunnen er at ~ksisterende anlegg er. i en slik forfatning at det ikke lenger tilfredsstiller forskriftenes krav til fflottak/ 'paj{king ct' / fis}:,:, Kornn1unen.. har a\lhcddt fler- e rnøter i saken der vart kontor har deltatt. oq i november 1989 ble f:rennnet BØknad om finansierin~r a\l et komtdne:r- t fis}:;:erriottaj< o~r }communal t lagerbygg. Bygget utformes slik at aktuelle tilleggbaktiviteter enkelt kan innpasses. 18. Fiskere i Sømna og Bindal tok i 1989 initiativet til et prosjekt for ~ ra belyst arsakene til nedgangen i fjordfisket sam~ g~ anvisn~nger pa aktuelle tiltak/virkemidler!o~.a øke produksjonsgrunnlaget. I september 1989 n1e utarne1aet et prosjekt "rehabilitering av fjordsystemene i Bindal".. som ble behandlet av de lokale tlskeriorganisasjonene og deretter ekspedert Havforskningsinstituttet til vurdering. ;;Ha'-./b:cuksp:r- o;::jektet 1 '/fi;::kerikontor et deltok på flere møter rned fisj.cerne/de berørte kommunene i denne saken. Fortsatt utgjør reine forvaltninqssaker hovedarbeidet ved kontoret. Her kan nevnes: garantiordningen for fiskere, A-trygd og feriepengeordningen, kostnadsreduserende driftstilskudd~ lanesøknader o.a. (Statens Fiskarbank). kondemneringsordninger. tilskottsordninger over fiskeriavtalen (arbeidsmiljø~ energiøkonomisering o5v.), - fiskermanntallet.

13 - merkeregisteret. oppdrettssaker. - erverv av fiskefartøy/fisketillatelser. Av nye arbeidsoppgaver som er pålagt oss de siste Arene skal Bi:B:r l i g ne'ines ~ - kystsoneplanlegging m.m. - kontroll av oppdrettsanlegg I den g~ad kontoret har kapasitet bistår en også i tlnanaier1ngas0knad~r o.l. overfor DUF finansieringskilder. Dvs. mere tiltaksrettede saker. a utarbeide Piskerirettlederen og konsulenten har videre deltatt i møter og årsmøter. bade i lokale og distriktsfiskarlag. Denne kontakt synes,& V~Y~ n} tti~f fo:-( be~f~fe parter, 1.5. Deltakelse i utvalg, nemnder, råd og komiteer Observatør (med tale og forslagsrett) i Brønnøy næringsstyre. - Medlem i styret for fondet for fiskemottaksstasjoner i Nordland. Medlem i Rettledningstjenestens etterutdanningsutvalg (REU). - Obs~rvatø~ ~ styring~~r~ppen_for tiltaksp~an ~or havbruks Iitf:"fl ngen 1..drønn øy, ljl nna 1 t1ønn1a o~l Ve'-./e 1 ;=:tan. - Deltar i bygningsrådets møter (når det behandles saker av tie t.)r el 1-1 i 1-1 ~f f (:} r- f i Ei l~ e =r- i 1-læx- i 1-1 ~fe 1-1 ), Medlem i prosjektgruppe for havbeite pa Sør-Helgeland. Fiskerirettleder: 26/4 Sandnessjøen 18-20/11 Bodø 21/12 Gladstad Møte i prosjektgruppen for havbeite pa Sør-Helgeland.. Strategisaml ing/næringsutvikl ingsplan V/Helgeland Fiskeriselskap. 'Rettledersamling/personaltreff. Møte om havbeiteprosjektet.

14 Konsulent: Dato~ E;t.ecl! ;Formal med reisen: ~ / /11 oa.nclnese: j øen g i! IMøte fiskerinæringen/forsvaret.!persona. l treff ~v r~i5~rimø~er 1 tjenestedistriktet skal nevnes: Fiskerirettleder: Dato~ EitecL '.~---,'...:.-_- ~ _-r- l r l, - -:.... _-z ~:. _ rnec. -l r e L::; en: 24./1 16/3 Vil< i He l~re l and 11/4 Gaupen. Bindal 14/12 Brønnøysund!Sør-Helqeland Oppdretterforeninq {l'' Ø te,-111'- c l d- }-- t;::,. ~--.l Cf t '\ ' jll,:- t 1 i -,. p. l-l rr r - j H \.. l..j ';.. '-'.i,_,.l -~.1 o - '-'-' - l _ l :.!1 : ~M~te om_~jordprosjektet i lblndalstjordene. Møte med NLH. As m.fl. om tidevannsdrevne oppdrettsbasseng. Informasjonsmøte - Sør-Helgeland :oppdretter+oreni~g Fiskerinemndene Repr. navn Adresse Didrik Didriksen 8900 Brønnøysund (formann) Roy Kildal Toftsundet SolbJørg Storvik.. =: = = = =. = 8965 Nevernes Gunnar Tro 8910 Skillebotn GunnaY Mortenaen 8900 Brønnøysund Va.ra.repr. Helge Klausmark.... Annft Ni l BBen,,,, = =,,, =, = =, Arvid Lande Bod i l Pet.t~:r aen 8908 Toft;:::undet 8965 Nevernes 8900 Brønnøysund 8950 Tosbotn 8900 Brønnøysund

15 1.7.b. Fiskerinemnda i Sømna Repr, Sverre Storvik.... Barbro Petterc;en Torgeir Tausvik.... n 1 fl:- ~cl r~~~je r-i = = : : : = = = : : ~ : = : Klara Storvik.... Adresse 8925 Brekkeidet 8924 Vik 8924 Vik 8920 Be:r ~r 8925 Bt~ekke idet Vararepr. Ea~ina:-c EJto:t- '-?ik Irene Ulriksen Gunn Hjelmseth 8925 Brekkeidet 8920 Berg 8924 Vik 8925 Brekkeidet 1.7.c. Fiskerinemnda i Vevelstad Repr. Harald Henriksen Ingunn Sørensen.... Randi Velle Ande~Ben Magnor Andersen Adresse 8978 Hesstun 8978 Hes;:::tun 8872 Kilv~gen 8885 Stokkasjøen 8870 Visthus Vararepr. Oddbjørn Nerg~rd.... Bjarne Hansen.... Arne Andersen Li l ly Hel fresen Johan Ingebrigtsen Forvik 8872 Kil \la~ien 8870 Visthus 8870 Visthus

16 1.7.d. Fiskerinemnda i Bindal Repr. PtY Mathisen.... Lisbeth Berq Hansen.... :Gclmu.n(t Edva.1~ clsen. ~.,,.... ii.rmand Kje l l sand.... ua~rny.r: :Br-~Ii1-m1o : = =,, =, Adresse 8948 Harangsfjord 8934 Nordhorsfjord 8934 Nordhorsfjord 8934 Nordhorsfjord 8937 Røytvoll Va.rarepr. Otto KB.tvik Sonja Holm Sverre Bøkestad R :tl:-. tt l ;=l EI- i}~ Be Bindalseidet 8934 Nordhorsfjord 8930 Bindalseidet 8940 Ter-r. J< 1.8. Møtevirksomhet i fiskerinemndene i.a.a. Møtevirksomhet 1 fiskerinemnda i Brønnøy Det ble t~ e1"1 ;:~ E dl e t avholdt 10 (6) møter i fiskerinemnda i Brønnøy i 1989 og 84 (101) saker, Samlet møtetid var 34 (29) timer~ Tallene i parantes er for Det ble avholdt behandlet 15 (11) 4 (2) møter i fiskerinemnda i Sømna i 1989 saker. Samlet møtetid var 11 (4) timer. og Tallene i parantes er for 1988.

17 1.8.c. Møtevirksomhet i fiskerinemnda i Vevelstad Det ble avholdt 4 (3) møter og behandlet 22 (17) saker i fiskerinemnda i Vevelstad i Samlet møtetid var 10.5 (6.5) t irner. Tallene i parantes ~r for l.s.d. Møtevirksomhet i fiskerinemnda i Bindal Det bl~ ~vholdt 4 (3l møter oq behandlet 22 (17) saker 1 fiskerinemnda i Bindal i Samlet møtetid var 9.5 (6.5) timer. Tallene i parantes ~r for Viktige fiskerinemndssaker 16 (35) av sakene som ble behandlet av fisker nemnda i Brønnøy i 19H9 var fiskertiianntall;::;::aker, 9 (17) ;::a}:,:er 9 aldt etablerin~r a.v oppdrettsanlegg m.m. 29 (28) qjaldt finansier ng gjennom Statens Pi BkaY}Ja.n}.: ~J'-=1 6 (7) ~rjaldt l..n av k()rmnunalt fond til f i s k er i formå l. Tallene i parantes er for Av andre viktige saker nevnes: Etabl~ring av Brønnøy Fiskeindustri A/8 (7/89). - Fartøysituasjonen i Brønnøy (8/89). - Eegu l er i n~r a\.= ky;::tr ej-.:ef i ;:;ket ( 9/89). - Salg av "Bastesen" N-400-BR, ut av kommunen - overføring av konsesjoner (46/89). - Fartøysituasjonen - aktuelle virkemidler (47/89). Ut}~aBt til næ:ringbplan for Brønnøy kormnune (54/89). - Gundersensutvalgets innstilling- Forholdet mellom Fiskeridepartementet~ Fiskeridirektoratet og Fiskeridirektoratets ytre etat (55/89). Bt:tlg a.v i!bol\'æ:rbkjær'' N-310-BE. ut av kommunen - overførin~r av konsesjoner (56/89).

18 - Seismiske undersøkelser t69/89j. - Budsjett for 1990 (70/89). Fylkesrapport for Lenka-prosJektet i Nordland - hørina (73/89). - Miljøundersøkelse - Skillebotn/Torgfjorden C83/89l. 7 (3) av sakene som ble behandlet av fiskerinemnda i Sømna i 1989 var fiskermanntallssaker. 2 (4) gjaldt etablering av oppdrettsanlegg. 1 (1) gjaldt finansiering gjennom Statens Fiskarbank. Tallene i parantes er for Av andre viktige saker nevnes: Uttalelse om rnottaj<skapasiteten i regionen - etablering av foredlingsbedrift - Norsk Fisk A/S. Berg C11/89l. Budsjettforslag for 1990 (12/ Prosjekt ''Rehabiliter ing av f jordsystemene i Bindal" ( 15/89). ~~ ---~t~tiae fi~~erjnemndssaker 1 _y~y~l~taq 10 (1) av sakene som ble behandlet av fiskerinemnda i Vevelstad i 1989 var fiskermanntallssaker. 8 (8) var oppdrettssaker. 1 (2) gjaldt finansiering gjennom Statens Fiskarbank og 1 (1) gjaldt lån av kormnunalt fond til fiskeriforrn&l. Tallene i parantes er for Av andre viktige saker nevnes: - Prioritering av fiskerihavnekrav (8/89). Pakke- og slakteristrukturen i Havbruksnæringen i Vevelstad (10/89). 1.9.d. V)ktige tiskerinemndssaker LJtin~at 7 (7) av sakene som ble behandlet av fiskerinemnda i Bindal i 1989 var fiskermanntall ssaker. 3 ( 6) sal< er <J ja l dt fiskeoppdrett. og 5 (2) gjaldt finansiering gjennom fiskerifondet. Tallene i parantes er for [ ;~:.t....:

19 Av andre viktige saker nevnes: Etablering av matfiskanlegg - Gigante A/S II (7/89). Budsjettforslag 1990 (10/891. Pr- obje}{t ;~Rehabilitering av fiordsystemene i Bindal (13/89). Søknad om utslippstillatelse i Kolsvikbogen. Tosenfjorden A/8 Bindal Gruver (21/89) Erfaringer med tienesten i beretninas~ret Ogs& 1989 har vært preget av handterina av krise:3aker i flåte ocr industri. Av 29 fiskarbanksaker. gjaldt 22 søknader om likviditetslån/-tilskudd. Disse sakene er meget arbeidskrevende ettersom det fordres omfattende dokumentasjon fra søker. Rettledningstjenesten må nødvendigvis forestå en god del av dette arbeidet i tillegg til selve behandling av søknadene. De sterke reguleringene 1 fisket har naturligvis også medført en større arbeidsbyrde for tjenesten. Den saka l te ''Helge i andspakj-:;:en" hax' l a gt rr1~le bes l a.g på kontoret i Gjennom dette arbeidet er den tverrfaglige kontakten med det øvriqe regionale ti l taksapparatet/j.:omrnunene bl i tt :=:tyrket. Som det framg&r av kap ~~Møtevirksomhet/viktige prosjekt 11 er 1'Havbruksprosjektet'' i fortsatt god driv. En del av plan- og tiltakssakene som ble oppstartet i 1988 er bragt i m~l inneværende å::c (Lenka. sl akteri:r apporten. havbruj<skurset). På en de l om:r åder arbeider en imidlertid noe 11 tungt 11 Rent generelt er det li tungt'' a a.rbeide med ti l takse:aker samtidig som det er inspirerende. Det er sikkert også riktig at det skal være vanskelig. For at prosjektene s};:al være godt funder t. krever det at en "snur og vender pa hver byggestein i prosjektet". Men for den enkelte etablerer/grunder forst&r jeg godt at de mange hinder synes noe uoverkommelig. Etter den såkalte "Jappebølgen". rna en er- kjenne at elet e:r blitt ej-(sty a vanskeli!j a. etablere ny virksomhet.

20 2. SYSSELSETTING -~_FISKERINÆRINGE~ 2.1. Fiskermanntallet KRETS +f BLAD A BLAD B TOTALT J GJ. SN. ALDER A GJ. SN. ALDER B il Torgnes l 4 l 5 l 58 61, Toftsundet 1 16 : l Brønnøysund l l Velfjord j l Brønnøy ~ ) forøvrig li 8 19 ; 70 :34 ; r. ' r ~ ~~~y t TOTALT i l ' r ' l BLA~ B 'AR i 1 CJ u l : ~ ' b l - 1 CJ77 -- ' ' -l 07R -- ', ;' _, l CJ70 -- ' -- l wrn --._.._. l... 1 r~r ) l ; 1 O.P. ~ -._l - ; ~-----~ ~ ,------,------~ Antall fiskere l l 173! l z ~~---~----~-----,--~-:--r----~-~-~-:-1-:~---~-~~-:-t-~~-~-i--;-~~ GJ.sn1ttsa1der 1 42.o _ ~ i b....:...3, 4._..b ~------~~------~-----~------~------~------~-----~ BLAD BlAR! QRL=: : 1 QR.- l OR7 ; ] QAR 1 ~~RQ ~ j ~~---~-~~~--~=~:~_l ~: l_=~~~-~--~~~-1 Antall fiskere l 131 l 115! :38 f 1:30 l 1:35 ( ~~---~-----ld ~-~-4~-~-:r~~-~-1-~~-~-+-~7--~-i-~~-;~ _.u 1 u.u r.3ts. _> ~.jts.:j l :j.b; :.)e.::.. i GJ.sn1ttsa er ~------~------~------~------~------L-----~ Torgnes omfatter i denne forbindelse kretsene Lilletorgnes og Stortorgnes. Toftsundet omfatter i denne forbindelse kretsene Nordhus og Torget. Brønnøysund omfatter i denne forbindelse kretsene Brønnøysund og Salhus. Vel fjord Brønnøy K:r- åknes. omfatter i denne forbindelse kretsene øst for G~sheia. forøvrig omfatter i denne forbindelse kretsene Trælnes. Skomo. Syltern og Lund. i '.i.:

21 Kommentar Til tross for problemene i fiskerinæringen i Brønnøy. har antallet fiskere holdt seg overraskende stabilt de siste Arene. og det har faktisk vært en mindre øknina i Arsakene er flere. Situasjonen pa arbeidsmark~det er sa vanskelig at ledige fiskere ha:r- p:r ot1lerne:r med å skaffe sen andre jobber. I tilleqg er de sosiale ordningene for fiskere blitt forbedret bl.a. gjennom BctlilOrdningen av A.-t:r :l{fd oq ~ra:r a.nt i l otto:r dni nqen. Nyby~r~ret 11 Brønnøybasll har også gitt k_iærkomne arbeidsplasser til flere Brønnøyfiskere. 2.1.p. Fiskermanntallet i Sømna pr ~~ KRETS jblad A BLAD B TOTALT. GJ.SN.ALDER A GJ.SN.ALDER Bi T ~ Hombornes Søt- kva l øy Sund1Sandv8.g Vik Berg ~------~ SØMNA, TOTALT ~ i ! 7 O ~ ~ J BLAD Bl AR, j l f O l i l i 9 8:3 i~~~~~-;i~~~~~-----;1--1--;s--;--;;--~--;1--+~~--;g--t--;;--r--;;-- l ' ' i ' ~-~--~-~-1-~~---T----~-r--~-~-T------r-~-~-- Gj.snittsalder 41.U 41.b ~ 3Y , 43.b! b.e '! ) t l l ' ~------~------~------~------~------~-----~ l BLAD BlAR ; 1989 ; ~------~ ~------; ~ : J Antall fisl<ere ; 19 f 21 : 21 l 2:3 ; ~-----~------~ ~------T Gj.snittsalder :48.0! f ! ~-----~------~------L------~------~-----~ Antallet fibkere Gjennomsnittsalderen relativt lavt. har stabilisert Beg p~ ca. 30. pa hoved/eneyrkesfiskere holder seg fortsatt

22 l KRETS f BLAD A BLAD B TOTALT l GJ. SN. ALDER A GJ. SN. ALDER B l ~ ~ g - ;::.t ;::.t r 11 ~-! -~ l ~ 7 o l! tj !l ~ ~ - ' Vevelstad/ l i Høyl-1olm i 5 B j' Stokka- l siøen "')! i / _j 1 -~ ! ~ VEVELSTAD l TOTALT j ~ L ~ *) Visthus/Aursletta/Visten/Kilv~gen BLAD B/f..R f 1977 j' 1978 j 1979 l 1980 j 1982 l 1983! ~------~ ~------~------~ ( l! J l Antall fiskere i 50 l f 27! 29 f. j l L ! , ~------r ~~~=~~~~=~~~=~---l~:~: L~~~=-J-~~~=-J-~~~~-J-~=~~-1-~~~=-L-~=~~J BLAD B/f..R l 1985 i l 1988 t 1989 ~ ~ ~ 1; : -----~------~-----~ l :! ' ' ~~~~~~-:::~=~=---L-=~---~--~~--J :~ L_:~ j :: ~ ::_J Gn.snittsalder l 42.0 t 42.0 l 42.3 l 41.4! 42.5 ~ L ; r L J.L _i, Kommentar Antallet hoved-/eneyrkesfiskere har en urovekkende tilbakegang siden midten av -80-tallet.

23 KRETS!BLAD A BLAD B TOTALT 1GJ.SN.ALDER A GJ.SN.ALDER Bl ::::~~:~~=----~ ~ ~~rad~t-- j i l Harangsfjord- i omr-aclet \ i : ~ Indre [ Bindal 7 7! ~ ~ BINDAL ~ f TOTALT, f l ~ i BLAD B/AR 1976 l 1977 ~ ! 1982 i 1983 ; ~ L J Ti j ~ Antall fiskere [ 18 j 17 f ' ' ~ ;. l ~ , r Gi.snittsalder i 45.7 ; , 46.6 ' ~ i------~ ~ ~-----~------~ BLAD B/1\R l ; ! l ~ ~ ~ l l l Antall fiskere l t------;------i------~------~------~-----~ Gj.snittsalder f 43.0 : ; 40.7 t 43.1 : 43.0! ~------~------~------~------~------~------\ Kommentar Antallet fiskere holder seg noenlunde stabilt. Det har vært en mindre økning i gjennomsnittsalderen de siste arene Sysselsetting i foredlinasled~et Med sysselsetting i foredlingsleddet menes i denne sammenheng samlet sysselsetting i mottak og videreforedling. Antallet sysselsatte i fiskeindustrien er basert p& oppgaver innhentet fra fiskekjøperne. Av oppgavene framg&r hel&rsansatte (beskjeftiget mer enn 10 måneder i bedriften}. samt sesongansatte. Tabellen er omarbeidet slik at alle tall angir &rsverkanslag.

24 -~l 2 l a l Sysselsetting i foredl inqs_leddet t_b~ønnøy J HELTIDSANSATTE l SESONGANSATTE \ ANT. ARSVERK l -~~-Jt~~~~~~~~~~~~~~~~t~~~~~~~~~~~~~~~~~!~~~~~~~~~~~~~~~~~~j i ; ~! ~ 1989 :l l 4 l 5 : - 1 Q H-. H-. ~ R --~ l l. O : -- '-- - :i:! i - ~ ~ l lb : l ~ Antall d.rsverk er halvert sammenlignet med f_ioraret og bare 1/5 av nivået for 3 d.r ti l bake. Det har sammenhen<j med at det b~:n-- e er ett konvensjonelt anlegg i drift og et ferskfiskpakkeri etter at Minos A/S gikk konkurs og Jan Saltermark. Toftsundet innstilte driften pd. fiskebruket. Sysselsettingen ved mottaksstasjonen i Sømna er ikke målbar i årsverk. i og med at fiskerne selv std.r for mottak. veiing. vasking. og ising av fisken. Det foregar ingen foredling av fisk i Sømna c. Syssel sett i ng i_ foredlj.j}g_~_l_~_g_g~_t i' Veve l stad I tilknytning til mottaksstasjonen for fisk pa Forvik utføres det on1l a~r 1 åre:~verj<. Det er en fast person engasjert til mottak m.m. av fisken. samt transport til Brønnøysund. Det foreg~r ingen foredling av fisk i Vevelstad.

25 Totalt ble det i Bindal utført mellom 1 og 2 arsverk innen mottak oq foredling av fisk. Mc~ttak fo:r eq~.:r pa Røytvoll. i Nordhorsfjord og ved Bogen i indre Bindal. Fcn' elil ing fo:r e}{orifffte:r ~Kun i svæ:r t. l i ten <;:r:r ad. o(j bare pa Røytvoll Syseelsetttng_j oppdrettsnæringen Antallet svsselsatte i oppdrettsnæringen er basert pa oppgaver innhentet fra oppdretterne. Av oppgavene framgår helårsansatte (beskjeftiget mer enn 10 m~nederl samt sesongansatte spesifisert kvartalvis. Ut fra dette kan en gi et rimelig anslag over utført arsverk. 2.3.a. Syseelsetting_i_QQndrettenærin.gen i Brønn~ i HELTIDSANSATTE i SESONGANSATTE l ANT. A.RSVERK ~ ~ ~ i ~ l ~ AR l MENN KVINNER TOTALT i MENN KVINNER TOTALT l MENN KVINNER TOTALT, r 1, ~ ~ ~ l -----L ~ ' Det har vært en fortsatt økning i antall arsverk fra til 25 i I løpet av 3-4 &x- er anta. l l ars\ierk mer- enn fordoblet. Det har sammenheng med at produksjonen er økt. Innen skallclyroppclrett ble utført i over}{ant. a\l 2 ~~tre~\lerk. 2.3.b. Sysselsetting i oppdrettsnærinq~jlj_s.@11na I Sømna er elet gitt konsesjon for 2 t.orskeoppdrett.sanlegg, Det ene anlegget kom i drift i Sammen med kommunens 2 østersanlegg. vil jeg anta det er utført i overkant av 2 arsverk... :.

26 l HELTIDSANSATTE l SESONGANEiATTE \ ANT. AHBVERK. ~ ~ ~ ;; 1\.R j MENN KVINNER TOTALT r 1 MENN KVINN.ER TOTALT i ivienn KVINNER TOTALT\ ~~~~~!---: ~ ; ;----: l 1~e~, e.j - e ~ 10.:) l 1988 l l 1 2 :3 i l 198~ l ~ - ~ l ; ~. ~ :. 5 : ~ ~. ~?. 5 j _l u i o U.J o.5 :!! ) Antall sysselsatte i oppdrettsnæringen i Vevelstad er fordoblet p& ett &r. Det har sammenheng med at et nytt anlegg er kommet i full drift og større produksjon ved hvert enkelt anlegg. Innen skalldyroppdrett ble utført ca. 1.5 &rsverk i d. Sysselsetting i_g_p_m.rettsnæringen j Bing_2J.. 1\.R l HELTIDSANSATTE 1 SESONGANSATTE ANT. ARSVERK l ~ ~ ~---~ ) MENN KVINNER TOTALT l MENN KVINNER TOTALT l MENN KVINNER TOTALTl -----L ~ L ! 1989[ ! l 7 : l l ~~~~-~---~-----=-~-----~------=-----~ ~--_L--~-----~------==-- Det har vært en fortsatt økning 1 antall sy::~:::~elsatte i oppdrett:::~næringen i Bindal.

27 2. 4. Avl edet virksgm_bet I tjenestedistriktet er det fortsatt liten aktivitet av avledet virksomhet. Særlig gjelder dette slip og mel<anisj< service over-for de BtØ:r-t- e oq me llornstore farkoster. Slike tjenester har en i stor qrad fått i Sandnessjøen. Abel vær og Mjosundet. men spo:r- adisk o~rs~ ancl:r e steder. Ved Blomstervik Slip i Brønnøysund er den gamle glideslippen skiftet ut med en patentslipp. Denne ombyggingen innebærer at det kan tas imot større b~ter i tillegg til økt kapasitet. 2.4.a. Avledet virksomhet i Brønnøv 2 mindre slip/mek.verksted har vært 1 drift i 1989: Jan Blomstervik. Brønnøysund (3 ansatte). Toftsundet (l ansatt) Innen skipshandel/utstyr og redskaper i fiskeflåten er det i hovedsak 3 firma som er engasjert: Båtservice. Br.sund- Skipshandlel og skipsmeqling (3 ansatte). M.E. Mortensen. Brønnøysund - Utstyr og redskaper (2 ansatte i denne delen av virksomheten). Jan Saltermark & Sønn. Toftsundet -Utstyr. redskaper. agnlager og egnesentra l (ca. 2 ans at te i denne de l en av virksomheten). I kommunen er det 2 firma som driver garnmontering (1-2 ansatte). Totalt er det i Brønnøy ca personer som arbeider i virksomhet som er direkte avledet av fiskerinæringen. I den nye havne p l an for Brønnøy::ru.nd havneområde er elet pa Biskopholmens østside regulert 2 områder til fiskeriformål. Det innerste av disse 2 områdene. der det først var planlagt almenningskai er n& regulert til et fiskeriservice-/redskapslager. Det nordre område pa Biskopholmens østside er reguler- t ti l vanlig fiskeriformål. Søndre kai i E~entrurn er vedtatt di::~ponert til Ci.lrnennin~rskai n&r- trafikkhavnefunksjonene er overført til den nve industri- oq trafikkaia pa Gårdsøya. Det er allerede lagt ut" en flytekai som ogs& er tatt i bruk. Ved søndre kai vil fiskerne kunne ta ombord og i land redskaper og utstyr. Videre er det meningen a gi fiskerne adgang til lager/redskapsplass.

28 2.4.b. A~l~d~t virksomhet i Sømnq Det er ingen m&lbar direkte avledet virksomhet av fiskerinæringen i Sømna. Det er ingen malbar direkte avledet virksomhet av fiskerinæringen i Vevelstad. Bindal har lange tradisjoner innen båtbygging. Etter at Vollan B&tindustri m6tte legge ned har det ikke foreg~tt noen industrialisert batbyggervirksomhet. Det er likevel fortsatt noen som driver b&tbyggin<;r :::~om eneyrke eller i kombina:::~j{)n med annen næring.

29 1 3. FISKEFL~TEN 3.1. Merkereqisterdata FiB}{e:r i:r ett.l ecler en er arh3vay l i er t o:r- rne:r--l;:e:r- egi e~teret i kommunene Brønnøy. Bindal og Sømna. Fra Fiskeridirektoratet har en mottatt statistikkoppgaver vedr. merkeregisteret for vart tjenestedistrikt. LENGDE I METER STATUS PH. 1/1 l\vg, TILG. STATUS PH. 31/ ~ i=: -~ l :::, _) :~ 1 ~ over : ~ : : i TOTALT ~ ~ i! LENGDE i FØR : 1930 t 1940 l l :ETTER 1 =-~~~~: J:~~~--=-~:-l=-~~--=-=:~-=-=~-L=-~:--=-~~--=~~~-_: 1 g:b = ~:~,;1_1 ; _--_..". li -~l l~ 2~. l~ l~,t_:j 2; l i o i 1 l 1 l J i 1 1 over 3 O. O l l. 1 : ~~ , ~ L TOTALT , 28, ~-----L-----~-----~--~--~------~-----~------

30 Kommentar Den Ved utgangen av 1989 er det registrert 142 fiskefartøyer i Brønnøy. Det betyr en netto avgang p& 20 fartøyer i løpet av aret. store avgangen skyldes for en stor del opprenskning i merkeregisteret. Det er imidlertid oas& en stor andel hel~rsdrevne fa:r tøyer- som e:r ut~rått Bt)fil følge a.v ulykl-~e. for l is og konj<:urs. En har 1 lenare tid arbeidet for ~ beholde disse fartøyene m/1\0nbe:bjone::r - i komrx1unen. rnen l1a:r rnctttet q-i tapt fcn-- to i Disse var p& henholdsvis 25 og 32 meter. Fartøyet som forliste var 23 meter. 1\rets positive nyhet var at farr11lien til avdøde John Pettersen klarte & realisere rekefrysetråleren rederiet har arbeidet med siden Fartøyet er p& 42.5 meter. I tillegg kom det et fartøy stort 25 meter ved tilflytting. ie:~~r 1n~Ty;1 l AVG. TILG.,~~~T~r/ i t nn-.1. ~ 1 i=i 1 r-:;... _... ~ -.:. 1 - t - ;.._ '! -_~l.l~ 2~1~ over 15.0 l ~ ~-----~------t ~ TOTALT 33 i 2 2 l L-----~------~ ~:~~~------~I~~:1~:!~-~~:~~-~~:~~--~:!~-L~:~~-~~:=!-~!~!:_ l 2 t l 8 1 o. o [ 1 i over 15. O. j_ l. ; : 1 ; ; f 1 c l! ~;~~~~ "----- l --~-T--~--~--~--:--~-----~--r--~--r---;-l l : : ~------~-----~ ~-----~-----~ Kommentar Det er ingen netto endringer fra fjor&ret.

31 :3 ~~~~-~~.:_~-----~ ~ j.! l ~ TOTALT. 33 ( 9 i ~ ~ ~ LENGDE FØR ETTER I METER *) ~~~-=-~~; T ~ ~-j---~-----~--~---; l ' l 1. 2! 2 4 ' 6 ' 1 o. o l l l l 2 l over 20.0 j l ;.. t-:'"" ~ TOTALT i l l ; ::_ '! ~----~-~ *) Alqer p& ett fartøy i denne størrelsesgruppen er ikke oppgitt. Kommentar~!: Den forholdsvis store avgangen skyldes opprenskning i merkeregisteret.

32 3.1. d. Merkeregiste:rdata tq;r l3.jng_g_l._ LENGDE. STATUS l : 5 STATUS I METER r PR. 1/1 L AVG., TILG. 1 PR. 31/ t ~------~ ~ : 4! : 4 : 5: o - 9: 9! 20 i i i 9 1 o. o i 3 over 15.0 ; l ; ~ ~------r r ~ TOTALT l j 1 ~! ~ L------~------~~ ~ LENGDE! FØR f l 1950 t 1960 l 1970! 1975 \ETTER =-~~~~~------~~~=~--=-=:--=-~~-~=-=~-~=-~~~-=-~~-~=-~~-~:~~~-~ i!. l l 1 l 1 1! ; l 4 l 5 i 3 7! i l l 1 o. o ; l l ; 2 l over 15. O - l ~-----,------~-----~-----~-----;-_-----~ ~ TOTALT ) ' ; l 5 1 6, 5 i 1 O l ~ ~ ~-----~ ~ Kommentar Det har vært 1 fartøy i avgang

33 3.2. Konsesionsbilde 3.2.a. Konsesionsbild~ tor Brønnøy Fartøykonsesjoner i Brønnøv ved utgangen av og -89: ' TYPE l 1 tindubthi-! 1 LAKB/! 1 )HVAL-!REKE- 1TORSKE-!LODDE- frrj\l/!skjell- l DRIV- 1, AR FANG;::T ttral ITRAL 1 THAL IKVITLAKS ltri\ling :GARN. i ' l ITOTALT i l ; ~ ~------~ l o ;(ubegr.) ;! ~ : (Utn~gr. l ~ ~ ~-----~ fubecrr. ) l (ube~n-.) l 2 l lo ~ ~ ~---~--~ l 'J.J lo ~

34 Konsesjonsbilde for Brønnøy : HVAL- /REKE-jTORSKE- )'LODDE-~INDUSTRITRAL/ ~ FANGSTjTRAL TRAL (TRAL KVITLAKS \! j ~ ~ ~ HVAL- li 2** j j :1 FANGST :. \ r------t-----j ~ ~ REKE- j : 2 * * l f l * 2 * l TRAL i : l \ l \ l ; l.i l ~ T ~ ~ ! TORSKE- i ; 1 * *! ;,..,.., ; ; :. - l l 1R1\L j!{ubegr. l~ i! j ~ ~ , -----~ ~ LODDEf \ i TR n-l i : j *) Rubrikken viser konsesjonskombinasjoner. Tallene sier hvor mange som har slik konsesjonskombinasjon. **) Rubrikken viser hvor mange fartøyer i denne konsesjonskategori som kun har en konsesjon. Kommentar Totalt er det fremmet 7 søknader om i alt 11 konsesjoner/fisketillatelser. 6 av søknadene gjaldt overføring av konsesjoner som allerede er hjemmehørende i kommunen til nye og brukte fartøy/nye eiere. En av disse søknadene gjaldt overføring av loddetr&ltillatelse fra et annet distrikt. Nytt selskap ble gitt tillatelse til å videreføre 49 mls rekefrysetråler. Det ble ogs& innvilget ervervstillatelse m.m. i forbindelse med gjenkjøp av fartøy ro/konsesjoner. Gjenkjøp lot seg imidlertid ikke realisere. Det ble gitt ervervstillatelse m.m. til brukt fartøy til erstatning for et totalhavarert fartøy samt til leie av fartøy til reketrålfiske til erstatning for totalhavarert. Heller ikke disse ble realisert. De andre søknaden ble avslått. I realiteten ble det bare fremrnet 1 t=~økna.d orn '!ny!i e:r- vervstillatelse/konsesjon. Det gjaldt ringnot. Søknaden ble ikke realitetsbehandlet. Det er m.a.o. ikke tilført nye tillatelser til Brønnøy i 1989.

35 I løpet av 1989 har kommunen tvertimot mistet 15 viktige konsesjoner/fisketillatelser. Det gjelder: 10 tillatelser for drivgarnfiske etter la)<s.-j L, tillatelser for kvitlakstr&ling 2 tillatelser for loddetr&ling 1 tillatelse for- to:r- sketrd.l ing (ubegrenset) Av tabellen over konsesjonsbilde for Brønnøy pr framgår følgende: 1 fartøy har 3 konsesjoner: reketrål. loddetr&l og kvitlakstrål. 1 fartøy har 2 konsesjoner: reketrål og kvitlakstrål. 5 fartøy har l konsesion: 2 har hvalfangst. 2 har reketrål. l har torsketrål (ubegrenset). Totalt har 7 fartøyer l eller flere konsesjoner i Brønnøy. I 1989 har følgende driftskombinasjoner vært mest vanlig for de større fartøyene: I. Seigarn- torskegarnfiske. Reketråling. Snurpenotfiske etter sei/sild. II. Sei-/torskefiske. Kvitla.kstråling. Reketr&ling. Snurpenotfiske etter sei/sild. Drivgarnfiske etter lal<s har hatt stor betydning for de mellomstore fiskefartøyene i Brønnøy. 10 fartøy hadde drivgarnkonsesjon. Dette fisket representerte 20-30% av inntektsgrunnlaget for mellom 20 og 30 fiskere i kommunen. Tapet av drivgarnfiske etter laks er rarornet Brønnøy hardt. Hoveddriftsmønsteret for sjarkflåten er: Lofotfiske med garn (vinter) Juksafiske (sommer) Sildefiske med garn/not (høst) Linefiske etter brosme/lange fhøstl

36 Fiskerinæringen i Brønnøy har gått gjennom store rystelser de siste ~rene. Hele 6 større fiskefartøy er gatt ut av drift som følge av økonomiske vanskeligheter. dødsfall og forlis. De aller fleste av disse fartøyene har attraktive konsesjoner/fisketillatelser. Det har vært arbeidet hardt for & berge tillatelsene, men pr, utt;ran~ren av 1989 hadde en rncttt.et gi tapt for 2 fartøy/5 konsesjoner. 3.2.b. Koneaaionebilde for Sømna Sømna har 1ngen konsesjoner etter at drivgarnfiske etter laks ble forbudt. Den alt overveiende del av fl~ten i Sømna driver fiske lokalt med faststående redskaper. 3.2.c. Koneesjonsbilde for Vevelstaq Vevelstad har ingen konsesjoner etter at drivgarnfisket etter laks ble forbudt. 3 fartøy mistet et viktig driftsalternativ. 3-4 fartøy driver snurpenotfisk etter sei. Forøvrig er hoveddriftsformen Lofotfis}<e oq heimefi:3ke med line. juksa og garn. 3.2.d. Konsesicnsbild~ for ~in~al Bindal har ingen konsesjoner etter at drivgarnfiske etter laks ble forbudt. FlAten i Bindal består i det alt vesentligste av stasjonære fartøy som nyttes i fjo~dfiske/heimefiske.

37 4.1. Fiskebedrifter Fiskebedriftene fordelt kretsvis er slik:! )KONV. ~~i~~= ~~i~~= ~~~~E- ~Gg;DL./lTRAN- l~~~~= l l STED :FRYS. J BRUK [ EKSP. LAGER KJØKKEN ENSILAGE DAMP. ~SENTRAL -----~-----~-----~-----; !! Stort<.)rgnes \ l \ i! \ l. 1! 1 l \ 1 i 1 ~rønnøysund \ l ~ 1 i 1 i \ \ ~~~~~~~~ j j = J l L j J L Det er enna ikke J<onmiet i~rang ny drift ved I/S Holms Fiskebruk pa Stortor~rnes. Det foregar ingen foredling av fisk i Sømna. Det er en r.!'iotta}~s:=3tasjon for fi:::~}< på Hombornes. IVIottaks::::ta::::jonen pd. Sørkvaløy ble nedlagt i Mottaksstasjonen administreres oq betjenes av fiskerne selv. og fisken transporteres til anlegget l Velfjord for foredling/pakking. Det foregar ingen foredling av fisk i Vevelstad. All fisk i }{omrnunen l andes ved mottaksstasjonen pd. Forvik. og t:r- ansporter- e:::~ til Brønnøysund for foredling. Fiskarlaget eier og driver mottaksstasjonen.

38 I Bindal er det et konvensjonelt f1skebruk pa Røytvoll og mottaksstasjon for fisk pa Nordhorsfjord og ved Terråk i indre Bindal. Fisken fra mottaksstasjonene føres til Rørvik for foredling Råstoff. produksjon. kvantumsutvjkling 4.2.a. Råstoff. produksjon. kvantu~sutvikling i Brønnøy Ilandført kvantum bunnfisk i Brønnøv Arene Vekt oppgitt i tonn rund vekt oa verdi i 1000 kroner: Kilde: Fiskeridirektoratet. L~=~~~~=~~ ~ AR ~~Torsk Sei Hyse Lange/brosme Annet. Total ~ ' ; ' l

39 AR l ANVENDELSE \FISKEREDSKAP l ~ ~ ~ VERDI I jfersk Frys Salt Heng jgarn Line Juksa Not Trål Annet J 1000 KR r i ~ ; ~ l ; : j i l ! 11' l ! ! { i ' j :j f : ~ ~~~~----=:=----=-~~:=--~=~1=~~~--:~=--=~~---~=---~~---~~-~---~~~==- Det foreligger ikke statistikk som viser foredlingen o~ anvendelse og fiskeredskap. Fiskeridirektoratets statistikk er foreløpig og kan være beheftet med feil. Den synes imidlertid i år & være bra i samsvar med kvantumsoppgavene innhentet fra kjøperne. Kommentarer 1988-kvaritumet var bare en tredjedel av 1987-){vanturnet. Dette er ytterlig bortimot halvert i Arsaken er at det kun haj;' vært et mindre konvensjonelt anleqq i drift i hele Arbeidet med å fa igang driften pa Stortorgnes har ikke lykkes. Råstoff og arbeidsplasser er "e]{sportert" ut av regionen og en del fartøy (særlig de mindre) har vært avsk&ret fra d. del ta i ellers lønnsomrne fiskeri ( pigghd. f.eks. i. Ilandført kvantum pelagisk fisk i Brønnøy Tonn i rund vekt og verdi i 1000 kroner: '.~-~~~~----L--~~~~----~.--~~~~----L--~~~~----~--~~~~---,. FISKESLAG ~V. VERDI jkv. VERDI!KV. VERDI l KV. VERDI 1 KV. VERDI! ~ ; r ~ ~ ~ ~~ ~~ l?? 11~ l * l l.jchj <_l tj ~ j U 51 \ l l i ~~~~=~~---~ L L ~ JL J TOTALT )3. 5 5! : j l ~ ~ ~ ~ ~

40 t l 1984 i l 1981! ~ ; ~ FISKESLAG l KV. VERDI l KV. VERDI\ KV. VERDI l KV. VERDI i L L ~ L ~ Sild! ! f j Lodde l f l Mal<re l l l t 1! ~ l! ' ~ r , r ~ TOTALT! l \ ) ~ ~ L ~ L ~ 4.2.b~ Råstoff, JQroduksion, kvantumsutv~klinq i Sømna I 1989 er. etter de opplysninger jeg har f~tt. ca. 30 tonn sløyd vekt levert g jennorn mot taj<sstas j on en p& Hombornes. Det reel le J<vanturn ian<1et av tiømna-fi::::j<erne er irnidler tid høvere r levert. direkte andre steder). 4.2.c. Råstoff~ oroduksion. _kvantjjidg1.1ltv_ti5.lifljt i_ Vevelstad F~a og med 1988 er kvantumet landet i Vevelstad (mottaksstasjonen) registrert under Vevelstad og ikke under Brønnøy. I henhold til Fiskeridirektoratets statistikk utgjør dette 80 tonn rund vekt i En økning ::::ammenlignet med f.joraret. :3ta_tistikJ-~en e:r høvt:;t foreløpig. Også for Bindal komrnune er det vanske lia å få fram helt nøvaktiae data over ilandført kvantum. da det- rastoffet som lan~es v~d mottaksstasjonen blir reqistrert Då Vikna kommune i Nord-Trøndelaa n{~a ct-t t-1 qk2n ~r~y-xqn~-~~l~~q ~il Q~r,,i-j{ t-nr t-nl:~~.~rill.rlrf. Fr1 t1~~ t-.. ~ '-1 t.-: "\.,_ l- -.L '- -._. -.t ~~ -, =...=...~ l derfor måttet innhente oppgaver fra mottaksstasjonene over den fangst E~om er _levert _i_ J..:.:ornrnunen (tonn i sl øvd vekt l, I(vantumstallene samsvarer ikke med Fiskeridirektoratets statistikk. Imidler-tid v11 je~r anta at det kva_ntumsanslacr je~r ha.:r innhentet skal være tilnærmet riktig.

41 AR TORSK j SEI HYSE \SILD i ANNET TOTALT i VERDI l ~ l! ca i i lo 2:3 ~33 17:3 588 ; Komrnentarer Det har ikke vært noen ve sent l i <;:re enclrin~rer fra foreg~ende &r.

42 5.1.a. Fiskeoppdrett/skjelldyrkinq ~~X~D~ lantall 1!Antall '!matfiskanlegg!konsesjons-!matfiskanlegg \Konsesjons- ~r iclaks oq ørret) lvolum!torsk Sjørøye ]volum -----~ ~ ~ f 3! O O O m3,l 5 1 j ~. ~ 9 ~ I?~ ) O O O m l.3 u \J u m::j m3 i 2 l t m m m m m m3. ' { ~ -----~ ~ (Anta l l Konsesjons- l Anta l l lsettefis1.:- l tall! skalldyr- 1 ~r 1anlegg l settefisk ~anlegg -----~ ~ ~ mill stk 'JQ ~ l b Kommentarer Ett lakseanleqq ha.r fatt utvidet :3itt kc)nt:~esjons\lolum fra 8000 til m3. Det er videre innvilget 3 nye torskeoppdrettskonses joner. men ingen av disse er konunet i drift. 5 skalldyrlokaliteter/anlegg er midlertidig forlenget og ett e~kalldyranleg~r har fatt innvi l<jet permanent ti l late l se på 2 lokaliteter. Det er fr emmet 1 søknad orn oppdret.t av a l. Et l ake;ean l e~rg ha:r ~3Økt om utvidelse av konsesjonsvolumet fra 8000 til m3. Et anlegg som er gitt midlertidig tillatelse til utvidelse har søkt om permanent tillatelse. Videre er det søkt om forlenqet tillatelse for et e:kalldyranlegg. -

43 Antall [ r Antall Antall matfiskanl. Konsesions- lmatfiskanl. ;Konsesions- skiell- ~~----~~~~-~-~~~~~- ~~~~~-~-----~~~~~=-~~~=~-r~~~~~-~------~~~=~~- '1,-, H-,-, l l.-~ 1: t -.r- c; i_,..l i.-~ l.-i l.-i \.-l.-, - ':J - 'Y l j,:::,...: U,_, r-... l Lt - - -,:::, 1088 l!! o l Det er innvilget 2 torskeoppdrettskonsesjoner. Det ene anlegget er a l l erede konrrnet i drift. Videre er det frermnet 1 søj<nad om torskeoppdret t. Det ene skalldyranlegget har søkt om forlenget tillatelse. 5.1.c. FiskeQQQQrett1 kulltgyrking i Vevelstad To av lakseoppdrettsanleggene har fått tillatelse til a utvide sine anlegg fra 8000 til m3. Det ene anlegget fikk samtidig godkjent ny reservelokalitet. Det er videre innvilget 1 ny torske~ oppdrettskonsesjon. 2 skalldvranleqq har f&tt midlertidiq forlenget ti llat.else Det er fremmet 1 søknad om torskeoppdrett samt 2 ny skalldyranlegg.

44 , Anta 11 1 Anta l l l!ma~fisk-: Konsesj.-jmatfiskanl.IKonsesj.-lsettefisk-jKonsesj.- 1\.r 1an1egg :volum )Andre arterlvolum ]anlegg volum ': ~000-~~,3--,i,2-(;j;~;~~~f,,;~~~~-~;-,----;-----~~~~~~~~~; 1 l l t~rsk) \. _ \, _ 1988l 1 \ B.uuo m3 f2 (sjørøye.l2.000 m3 3 j1.b00.000!! l torsk) i i m3 l1 fsjørøye l~ m3 : O O O m3 l i 2 l 6 O O. O O O l 1 l 5. O O O m3 t 2 6 O O. O O O O O O m3 /, l 1! 1 O O. O O O :~::~ : L:~~~~-~:_L = L = L ~ l :==~=== Korrununens eneste mat f i ~:kan l e~r~r ror l a.k~: O~f ør- r et har fatt tillatelse til ~ utvide anlegget fra 8000 til m3. Det er fremmet en søknad om oppdrett av matfisk av laks og ørret med et konsesjonsvolum stort m3.

45 6. L~NE- OG FINANSI~~LNG~K~L~ER 6.1. Statens Fiskarban~ Omsøkt og innvilgede l&n/rentesubsidier. investerinastilskott m.m. i Statens Fiskarbank i Brønnøy i 1989: l ; LAN SØKNADS , INNVILG. ANT TYPE \ OMSØKT / INNVILGET GRAD I % ~ ~ ~ ! :! O Tilvirkingsanlegg i 1 Nytt fart øy l 1. 5O O. O O O t 1 ) 7 O O. O O O ( 1 )! l l Brukt fartøy (1) i (1)j 2 Ombygging lut styr 13 O. O O O ( 2 ) 11 O. O O O ( 2 )! O Fiskeredskap O Arbeidsmiljøtiltak O Omstilling-hvalfangst 6 Likviditets l&n ( 6 L 16 Likviditetstilskudd (16) (7) 47% 935'6 80?.~ 0% 0% 0%- 14.5% ~ ~ TOTALT % 27 TOTALT % 15 TOTALT % 28 TOTALT % SØKNADS- j INVESTERINGSTILSKOTT l INNV. l HENTESTØTTE/ TYPE l OMSØKT ; INNVILGET GRAD lkontr.ramme INNV. ~~~~~~~~~~~====~==~[f=fff===i====f~=~~~==i==~t~=t===~~~~~=~~~=~~~= TOTALT 1988 l l TOTALT j 71% \ TOTALT 1986! 1 l l L ~ ~------~ ~

46 Kommentarer Investeringslysten i flaten er lav. Det er ikke fremmet søknader om finansiering av reelle 11 nye 11 fartøy til kornrnunen: Nvtt fartøv qjelder forhøyelse av lån. investerinqstilskott oq k~ntraktsra;mne~ Brukt fartøy gjelder gjenjcjøp- av fartøy hjemmehøy enc1e 1 kornrnunen. Til tros:=~ for innvilgelse av finansiering i Statens Fiskarbank lot prosjektet seg ikke realisere. Den vanskelige økonomiske situasjon for fl~ten vises ved at det er frerrm)et he le 24 søknader om likviditets l an /tilskudd. P.g.a. begrensede midler har Statens Fiskarbank bare kunnet innvilge 10% av omsøkt beløp. 3 søknader til Statens Fiskarbank (ikke medtatt her). er ikke realitetsbehandlet. 6.1.b. Søknader om lån i Statens Fiskarbank. Sømna Utviklingen i brutto l&nesøknadsvolum har vært slik de siste arene: 1981 i 1982 j 1983 l i 1986 i ~ l : ; : o : o : ! o o : : : Denne lave interessen for lån i Statens Fiskarbank har naturlio nok sammenheng med flatens struj.ctur ( srna enhenter) og det forhold at Statens Fiskarbank er pålagt a vise varsomhet med a gi lån til sjarkflaten. Men det indikerer også en lav investeringslyst og liten interesse for a satse pa fiskerinæringen i kommunen. I 1989 ble frernmet l :=~øknad om l i kvi di tetsti l skudd. 6.1.c. Søknader om lån i Statens Fiskarbank. Vevelstad. Brutto l&nesøknadsvolum har vært slik de siste arene: 1981 l 1982 l 1983 j j1986 ' 1987 ~ ~ i \ i o j ; q ->

47 Denne lave interessen for lån i Statens Fiskarbank har naturlia nok sanunenheng med flatens struktur (sma enheter"! og det forhold at Statens Fiskarban)< er pålagt a vise varsomhet med a gi ld.n til 5jarkfld.ten. Men det indikerer ogsa en lav investeringslyst og liten interesse for a satse pa fiskerinærin~ren i korill"iiunen, I i989 ble fremmet 1 søknad om likviditetstilskudd. 6.1.d. Søknader om lån i Statens Fiskarbank. Bindal Det er ikke fremmet lanesøknader i Statens Fiskarbank fra Bindal i Brutto l ~nesøjznacl:=~vo l um har vært sl ij.-e de :::~i :=;te å.r ene: i 1983 : ~ ~ ~ i l o! (l ; ' o. o o o : ~ L-----~-----~ : Det sa~ne forhold gjør seg gjeldende som for Vevelstad og Sømna Kommunale fond ti l ti sker.jj..qr.ro_a_l I konununene i tjenestedistriktet er det ikke noen entydig praksis vedrørende fond til fiskeriformål. I Brønnøy og Vevelstad er det særskilte fond til fiskeriformål etter samme mønster. mens det for Sømna og Bindal er næringsfond. 6.2.a. Kommunalt fond til fiskeriformål i Brønn~ Kommunestyret fiskeri formal. kommunestyre. fastsetter den ar l ige ut ld.nsrarnrnen for fond ti l Fiskerinemnda innstiller overfor formanskap og Oversikt over søj<nader og innvilgede lan i og -89:

48 j ANBEFALT AV INNVILGET AV, AR L OMSØKT FISKERINEMNDA KO~illNEN ~ i l l , , l ! søknader stor kr gjaldt overføring av allerede innvilgede lån. Oversikt over søknader og innvilgede lån i og 1989: AR OMSØKT ~~~~~~i~~da ~~~~~~T AV l ----: ~ 1989 l o o l o o o ( 3.) 5o. o o o ( 1 ) 11'0. o o o ( 3 ) i 1987 o o. o l l 1986 ~ ' j 1985 l ~ l l -----L ~ Fiskerinemnda i Sømna har ikke behandlet søknader i 1989.

49 6.2.c. Kommunalt fqnd til fiskeriformål i Vevelstad Oversikt over søknader og innvilgede lån de siste årene: s ANBEFALT AV INNVILGET AV~ AR j OMSØKT FISKERINEMNDA KOMMUNEN j ~989--t;~~;~; ;;~;;; ;o~ooo I 2o.ooo 2o.ooo 2o.ooo i 1987 l !! 1986 "; o o o 1985 i ~ ~ ~ 6.2.d. Kommunalt lån/t~lskudd til fi_skeriformål i Bindal Oversikt over søknader og innvilgede lån/tilskudd i og 1989: ~ ANBEFALT AV INNVILGET AV AR \ OMSØKT FISKERINEMNDA KO!VlMUNEN ; ~ o l t ~ t o ikke behandl o ~ ~ 6.3. Andre låne- og finansierincrs~ilder De sverre er det enn& ikke kornrnet i stand r ut in er rned tilbakerapportering om utfallet av lane- og tilskuddssøknader til DUF. ordninger over fiskeriavtalen osv. Dette gjør at en ikke har noen fullgod oversikt over bruken av disse midlene på kommunenivå. Allikevel har en forsøkt & sette opp en oversikt.

50 6.3.a. Brønnøv Distriktenes Utbvqg_i_nasfc~_Q oa 1987: [ OMSØKT INNV. ~ OMSØKT INNV. l ~ InvesteringBtilBkott 647, , L~n i - Opp lærin<;rs-/ oppstartingstilskott Planleggingstilskott O O O o TOTALT MSØKT INNV. OMSØKT INNV.! i. =-i~~~~~~;~~;;~~~;k~~~-~1~090~ ~oaol-1~63o~ooa--1~3aa~ooo: - L~n l l ' l Opplærings-/! : oppstartingstilskott \ l O! - Planlegginqstilskott l j O o l ~--~ ~ J ~ TOTALT t ~ j ~-~ ~ I 1988 har 2 havbruksanlegg fått utvidet sine garantier for driftkreditt med tilsammen 5Cr:t:, cf\l 1-=;:~c uuu.-.. Je~r }:,:jenner ikke til at det er fremmet/innvilget søknader i Effektiviserincrsmidls:x:...s~yer fjs~>el:::..i:~lt~.1~.n :: 19tL4..: 19$5, oq 1988: 1\R OJv!EiØKT INNVILGET t j ' l ~ ~

51 Næringsfondet. Brønnøv kommune: Brønnøy kommune disponerer eget næringsfond. Det er utarbeidet særskilte retningslinjer for bruken av rnidlene. Fiekerieektoren ble tilgodesett med følgende og 1989: ANTALL AR, SØKNADER OIVISØKT INNVILGET f ' ~ : ~ -----T ~ ~ 1989 : I 1989 gikk midlene til forprosjekt nye oppdrettsarter og til innkjøp av m&leutstyr for oppdrettsnæringen. 6.3.b. Sømna Jeg kjenner ikke til at det er fremmet søknader p& fiskerisektoren i c. Vevelstad Jeg kjenner ikke til at det fra fiskerisektoren er fremmet søknader i d. Bindal Jeg kjenner ikke til at det fra fiskerisektoren er fremmet søknader i 1989.

52 7. TILTAKSPLANE~ 7.1. Revidering og rullering av tij_taksjll~nei_!_j kommunene Hovedoppstilling Det vises til de &rlige rulleringer av tiltaksplanen. sist i I løpet av 1989 er følgende skjedd: Havbruk a) Oppstart av flatfiskprosjektet/tidevannsdrevne oppdrettsbasseng i juli Se beskrivelse i kap punkt 2. b) P& oppdrag fra Lenka-sekretariatet i Nordland. utarbeidet sjørapport m/kart for Sør-Helgeland. Se kap punkt 3. el Havbeiteprosjektet er bragt et langt skritt videre ved at Havforskninqsinstituttet har foresl&tt Sør-Helqeland/Veqa som ett av 2 ;teder hvor det bør utf~res fullskala-havbeite~orsøk med laks. Se kap punkt 4. el) Fiskerikontoret/ 11 Havbruksprosjektet.il har i for- bindel;:;~e me(l. den s&kalte Helgelandspakken deltatt i utarbeidelse av en nær~ngsutviklingsplan for yt.r- e HelqelancL Se 1-~ap. l.4., pui1kt 5. e) Or~raniske biprodukter i fisker i- o~r oppdrett;:;~næringen e:c et stadig økende problem. Det har desverre enn& ikke lykkes & ;:;~kaffe samarbeid:::~partnere til fc)rprosjektet. Se kap. 1.4., punkt 7. f) Fi~3ke:rikontoret/~~HavbrukBprosjektetli har arbeidet mye n1ed skolering-/kompetanseheving i oppdrettsnæringen: kurs i røkting og produksjon i matfiskoppdrett - fagmøter~ Sør-Helgeland Oppdretterlag - etabler ing av Helgeland Faglig Forum Akvakultur g) En del prosjekt med nye oppdrettsarter er bragt en del skritt videre (fangst oq oppdrett av &l. kr&kebolle. havabbor m.m.). Fl&ten a) Brønnøy komrnune disposisjon kr. konsebjoner. b) Kommunen er blitt rekefrysetr&ler). dyj<ti~re fiskere i ha.r fat.tet. pr i n;3 i pp.;ecltak til kjøp/gjenkjøp om ~- st. i l le ti l av fartøy med ti l ført et nybygg stort m ( 11 Brønnøybas Il. Fartøyet har gitt arbeid til ca. 10 unge regionen.

53 c) Det har vært arbeidet med ct s)~affe nye driftsmuligheter for sjarkfl&ten (havteiner. &lefiskel. Fiskeindustrien r11 trobb for at det er Btllt til disposision midler b&de fra Norges Råfisklag og Norqes Sildesalqslaq. har det ennå ikke lykkes a få igang {U:- i ften pct f1skeb:r u}~et på St(n- tor{~rnes. Med bakqrunn i de endringer revidert hovedoppstilling over prioritert) : som er skjedd settes opp følgende aktuelle tiltak i Brønnøy (ikke l. Re a l i :=~er ing av J~ommunens havnel<rav: a) Bygging av vei rundt fiskerihavna på Toftsundet b) Vikerodden - molo c) Skutstøen - utdyping av fartsløp 2. Havbruk: a l Skaffe interesserte kommersielle virj~somheter til & overtall forprosjektet med sikte på & f& etablert en forfabrikk i omradet. b) Starte opp arbeidet m.h.t. finansiering av Flatfiskprosjektets fase 2: Bygging og drift av et pil~tanlegg med tidevannsdrevet oppdrettsbasseng. c) Viderføring av havbeiteprosjektet. d.) Let;rt;re for ho l de ne ti l rette for oppdrett av nye arter /ny teknologi. e) Skolering/kompetansehaving i oppdrettsnæringen. 3. Undersøkelse av ressurssituasjonen i regionen: a) Havforskningsin:::~tituttet har de siste årene hatt svært ~rode resultater med pelagisk tråi etter kvitlaks utenfor No:r- d lands-kysten. Det te sammenho l elt n1ed det faktum at det e:r- mangel pa gode bunntr&lfelt i området. gjør det særdeles interessant å komme igang med lignende forsøj< med fartøy fra regionen. P.g.a. størrelsen p& fartøyene hjemmehørende her, v11 det være mest na.turl ig a ~r jennomføre disse forsø}<ene i form av partråling. I tillegg til ovenstående bør den ordinære veiledningstjenesten for kvitlaksfl&ten videreføres. b ) Kyst tor::~j<bestanden er sterkt desimert på Sø:r- -He l ge l and. Den voksende selbestanden er en av hoved&rsakene til denne utviklingen. Det er helt nødvendig & f& iverl<satt et effektivt program for desimering av bestanden.

54 4. Foredlingssektoren. Gjenoppstart av fiskebruket pa Stortorgnes. I den forbindelse er det viktig med en snarlig fullførelse av veiforbindelsen til ~!tedet. 5. Etablering av avløserordning i fiske for & sikre nyrekrutteringen. t;. Den ctcali1i3.t1eu<e f låteut\li]{l ini~fen i B:r ønnøy rna møtes med mottiltak. Herunder bør iverksettes tiltak for a berge fiskefartøy m/attraktive fisketillatelser/konsesjoner. 7. Realisering av havfiskefartøy. 8. Statens Fiskarbank er på. lagt d. utvise varsomhet med finansiering av mindre b&ter. som utqjør en stor andel oqsa i B:r ønnøy. Bl. a. på denne bakqru.nn bøi den d.r l iqe ut l an~~rarnrnen over fond til fiskeriformål økes. 9. Etablering av udekkede ~ervicefunksjoner for fiskeflåten. 10. Undervisning i fiskerifag bør styrkes ved: a) En videreutvij.~l in~r o~r styrj<in~r av ky~~tfag som val~rfa~r i grunnskolen. b) Utvidelse av tilbudet ved Østtun Videregd.ende skole til d. omfatte en kystnæringslinje. 7.1.b. Revidering_gg rullering av hoy~doppstillinq-=_qømn~ Det vises til de årlige rulleringer av tiltaksplanen. sist i I løpet av 1989 er følgende skjedd: Havbruk a) Oppstart av flatfiskprosjektet/tidevannsdrevne oppdrettsbasseng i juli Se beskrivelse i kap punkt 2. b) Pa oppdrag fra Lenka-sekretariatet i Nordland. utarbeidet sjørapport m/kart for Sør-Helgeland. Se kap punkt 3. el Havbeiteprosjektet Ar bragt et langt skritt videre ved at Havforskningsinstituttet har foreslått Sør-Helgeland/Vega som ett av 2 steder hvor det bør utføres fullskala havbeiteforsøk med laks. Se kap punkt 4. d) Fi skerikontoret l 11 Havbrukeq1ros j ektet Il har i forbinde l se med den s&kalte Helgelandspakken deltatt i utarbeidelse av en næ:r in~p:njtvij<lingsplan for ytre Helgeland. Se kap punkt 5.

55 e) Organiske biproduj<ter i fiskeri- og oppdrettsnæringen er et stadia økende problem. Det har desverre enn~ ikke lykkes ~ skaffe samarbeidspartnere til fbrprosjektet. Se kap punkt 7. f) Fiskerikontoret/"Havbruksprosjektet" har arbeidet mye med skolering-/kompetanseheving i oppdrettsnæringen: kurs i røkting og produksjon i matfiskoppdrett - fagmøter. Sør-Helgeland Oppdretterlag - etablering av Helgeland Faglig Forum Akvakultur g) En del prosjekt med nye oppdrettsarter er bragt en del skritt videre. Ressursqrunnlaqet Fiskere i Sømna og Bindal utarbeidet i 1989 et prosjekt for ~ f~ belyst årsakene til nedgangen i fjordfisket samt gå anvisninger på aktuelle tiltak/virkemidler for & øke produksjonsgrunnlaget. Prosjektet er til faglig vurdering i Havforskningsinstituttet. Med bakgrunn i de endringer som er skjedd settes opp følgende reviderte hovedoppstilling over aktuelle tiltak i Sømna (ikke prioritert): 1. Realisering av kommunens havnekrav: a) Viksjøen - rnudr1ng b) Hombornesv~gen - utle~rging av bunnkjetting/qr unnfar c) Kvaløy/Vennesund - planlegging av landomr~de mot havna 2. HavbruJ<. a) skaffe interesserte kommersielle virksomheter ti l a ''overta 11 forprosjektet med sikte på å få etablert en f6rfabrikk i omr&det. bl Starte opp arbeidet m.h.t. finansiering av Flatfiskprosjektets fase 2: Bygging og drift av et pilotanlegg med tidevannsdrevet oppdrettsbasseng. el Viderføring av havbeiteprosjektet. cu Le~r~re forholdene ti l rette for oppdrett av nye arte:r tny teknologi. e) Sko l er i n~r /kompetanseheving i oppdrettsnæringen. 3. Skaffe finansiering av "Fjordprosjektet 11 i Sørnna og Bindal. 4. Styrke mot tak~3stas j on en ve el & knytte ti l den u like ti l l eg~n:;- aktiviteter. 5. Opp ha l i ngs:=: l i p p p& Hombornes.

56 6. Opphalingsslipp p~ Berg. /. Forbud mot bruk av tr&l pa Lyngværfjorden. 8. Forsøksfiske p~ (piggh~= makrell. nye og hittil ubeskattede ~l. skolest. sjøkreps m.m. 1. fiskeressurser 9. Legge forholdene til rette for yrkeskombinasjon i fiske. 10: ArbeidBplasser for kvinner. 7.1.c. Revidering og rullering av hovedoppstilling- Vevelstad Det vises tll de ~rlige rulleringer av tiltaksplanen. s1st i I løpet av 1989 er følgende skjedd: Havb:r ujz a) Oppstart av flatfiskprosjektet/tidevannsdrevne oppdrettsbasseng i juli Se beskrivelse i kap punkt 2. b) Pa oppdrag fra Lenka-sekretariatet i Nordland. utarbeidet sjørapport m/kart for Sør-Helgeland. Se kap punkt 3. c) Havbeiteprosjektet er bragt et langt skritt videre ved at Havforskningsinstituttet har foresl&tt Sør-Helgeland/Vega som ett av 2 steder hvor det bør utføres fullskala havbeiteforsøk med laks. Se kap punkt 4. d) Fiske:r ikont()ret/ ~~Havbrukspros jekt et 11 har i forbinde l se rned den s~kalte Helgelandspakken deltatt i utarbeidelse av en næring:=~ut.viklin~rt:~plan tor ytre Helgeland. Se kap. 1.4., punkt 5. e) Or~ranit:~ke biprodukter i fiskeri- o~j oppd:r ettsnærin<;ren er et stadig økende problem. Det har desverre enn& ikke lykkes &, skaffe samarbeidspartnere til fbrprosjektet. Se kap punkt 7. f) Fit:~kerikontoret/ IIHavbruksprosjeJztet 11 har arbeidet mye med skolering-/kompetanseheving i oppdrettsnæringen: kurs i røkting og produksjon i matfiskoppdrett - fagmøter~ Sør-Helgeland Oppdretterlag - etabler in<;r av Helgelancl Fa~rl ig Fortun Akvaku.l tur g) En del prosjekt med nye oppdrettsarter er bragt en del skritt videre (kr&kebolle m.m.). h) Arbeidet med å etablere mottak for skalldyr p& Visthus. Motta)< Det er fremmet søknad om finansiering av et nytt fiskemottak pa Forvik kombinert med komrnuna l t l ager bygg.

57 Med bakgrunn i de endringer som er skjedd. settes opp følgende reviderte hovedoppstilling over aktuelle tiltak i Vevelstad (ikke prior i tert) : 1. Realisering av kommunens havnekrav: a) Nordvika v/forvik - rausmolo oq mudring t~ i B j ø:rnvi1{8. f o:r l enge l se av raueaj1o l o - 2. Havbruk. a) skaffe interesserte konirner- :::~ielle "\lirk::;ornhet.e:r til a lloverta.ll forprosjektet med sikte på å få etablert en fbrfabrikk i omr&det. bl Starte opp arbeidet m.h.t. finansiering av Flatfiskprosjektets fase 2: Bygging og drift av et pilotanlegg med tidevannsdrevet oppdrettsbasseng. c) Viderføring av havbeiteprosjektet. di Le~r~re fo:r hcddene ti l rette for oppdrett av nve arter/ny teknologi. e) Skolering/kompetanseheving 1 oppdrettsnæringen. f) Realisering av mottak for skalldyr pa Visthus. 3. Realisering av nytt fiskemottak pa Forvi~. 4. Styrking av mottaksstasjonen samt service til fiskeflaten ved å knytte ti l den u like ti l l eq~rsakt i vi te ter. 5. Fiskeribiologisk undersøkelse av Vistenfjorden. t. Holde vedlike og legge forholdene til rette for yrkeskombinasjoner med fiske. 7. Arbeidsplasser for kvinner. 7.1.d. Revidering og rullering av hovedoppstilling- Bindal Det vises til de &rlige rulleringer av tiltaksplanen. SlBt I løpet av 1989 er følgende skjedd: Havbruk a) Oppstart av flatfiskprosjektet/tidevannsdrevne oppdrettsbasseng i juli Se beskrivelse i kap. 1.4, punkt 2. b) PA oppdrag fra Lenka-sekretariatet i Nordland. utarbeidet sjørapport m/kart for Sør-Helgeland. Se kap punkt :!...; r

58 el Havbeiteprosjektet er bragt et langt skritt videre ved at Havforskningsinstituttet har foreslått Sør-Helgeland/Vega som ett av 2 steder hvor det bør utføres fullskala havbeiteforsøk med laks. Se kap punkt 4. d) Fiskeril<ontoret; Havbruksprosjektetll har i forbindelse med den 5~J{a l te He l~re lanclspakken de l tatt i utarbeide l se av en næringsutviklingsplan for yt:r e Helgeland. Eie J<ap, 1.4,, pun}::t 5. e) Organiske biprodukter i fiskeri- og oppdrettsnæringen er et stadig økende probl ern. Det har de sverre enn& ikke lykkes & skaffe samarbeidspartnere til f6rprosjektet. Se kap punkt 7. f) Fiskerikontoret; HavbruksprosjeJ-<tet'' har arbeidet rnye n1ed sl<o l ering-/j<ompetansehevi ng i oppdrettsnæringen: kurs i røkting og produksjon i matfiskoppdrett - fagmøter. Sør-Helgeland Oppdretterlag - eta.b l er i n~~r av He l <Je l a.nd Faglig Forum Akvakultur g) En del prosjekt med nye oppdrettsarter er bragt en del skritt videre. Ressursgrunnlaget Fiskere i Sømna og Bindal utarbeidet i 1989 et prosjekt for ~ f~ belyst &rsakene til nedgangen i fjordfisj<et samt gi anvisninger p& aktuelle tiltak/virkemidler for å øke.produksjonsgrunnlaget. Prosjektet er til faglig vurdering i Havforskningsinstituttet. Med bakgrunn i de endringer revidert hovedoppstilling over prioritert: som er skjedd settes opp følgeride aktuelle tiltak i Bindal (ikke 1. Realisering av kommunens havnekrav: a) Øysundet -mudring. bi Høytvoll -mudring. c) Holm- mudring. d) Kalvik mudring. 2. Havbruk. a) skaffe interesserte kornmert:~ielle virkt::omheter til a 11 0Ve:r ta!! forprosjektet med sikte p& & f& etablert en f6rfabrikk i omrctdet. b) Starte opp arbeidet m.h.t. finansiering av Flatfiskprosjektets fase 2: Bygging og drift av et pilotanlegg med tidevannsdrevet oppdrettsbasseng. c) Viderføring av havbeiteprosjektet. d) Legge forholdene til rette for oppdrett av nye arter /ny teknologi.

59 e) Skolering/kompetanseheving i oppdrettsnæringen. 3. Skaffe finansiering av "F jordpros jektet 11 i Sømna og Bindal. 4. Styrking av mottaksstasjonene ved å knytte til de ulike tilleggsaktiviteter. 5. Fiskeribiologisk undersøkelse av fjordsystemene i Bindal. 6. Arbeidsplasser for kvinner.

60