/188 KORT OM TJENESTEDISTRIKTET. BODd KORT OM KOMMUNENE

Transkript

1 o

2 /188 KORT OM TJENESTEDISTRIKTET - Tjenestedistriktet består av kommunene Bindal, Sømna, Brønnøy og Vevelstad. Distriktet ligger helt sør i Nordland fylke og grenser opp til Nord-Trøndelag. - Samlet areale for tjenestedistriktet er km2 eller ca. 1.5 ganger størrelsen på Vestfold fylke - Innbyggertallet er totalt ca BODd Fiskeridata for tjenestedistriktet under ett: fiskere, herav 211 på blad B. - Ca. 90 helårsdrevne fiskefartøyer, herav 17 over 40 fot. 4 fiskeforedlingsanlegg (2 ute av drift) - 5 mottaksstasjoner - 10 fiskeoppdrettskonsesjoner, herav 3 klekkeri. KORT OM KOMMUNENE Brønnøy: Areale: km2. Ant. innbyggere: ca Adm.senter: Brønnøysund Sømna: Areale: 195 km2. Ante innbyggere: ca Adm.senter: Vik i Helgeland. Vevelstad: Areale: 530 km2. Ant. innbyggere: ca Adm.senter: Forvik Bindal: Areale: krn2. Ant. innbyggere: ca Adm. sen-ter: Terråk

3 o l ~~ &o. i ' "'"J lo ~ l~ o j (j l,. l [ o '. Q ' l ' l l t. ~ J l l.,, f. \ ' 'l \ l,. \ \ l

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Rettledninastienestens virksomhet oa funksjon 1.1. Kontoret i: 2 = Per--sona l et 1.3. Korrespondanse 1.4. Møtevi:r k:=!olilhet/viktige prosjekter 1.5. Deltakelse i utvalg. nemnder. råd og komiteer 1.6. Tjenestereiser utenfor tienestedistriktet 1.7. Fiskerinemndene 1.7.a. Fiskerinemnda i Brønnøy 1.7.b. Fiskerinemnda i Sømna 1.7.c. Fiskerinemnda 1 Vevelstad 1.7.d. Fiskerinemnda i Bindal 1.8. Møtevirksomhet i fiskerinemndene 1.8.a. Møtevirksomhet i fiskerinemnda i Brønnøy 1.8.b. Møtevirksomhet i fiskerinemnda i Sømna 1.8.c. IVløtevirksomhet i fiskerinemnda i Vevelstad 1.8.d. MøtevirJ.csomhet i f1skerinemnda i Bindal 1.9. Viktige fiskerinemndssaker 1.9.a. Viktige fiskerinemndssaker i Brønnøy 1.9.b. Viktige fiskerinemndssaker i Sømna 1.9.c. Viktige fiskerinemndssaker i Vevelstad 1.9.d. Viktige fiskerinemndssaker i Bindal Erfaringer med tjenester i beretn1ngs&ret 2. Svsselsettinq j fi~kerinærinaen 2.1. Fiskermanntallet 2.1.a. Fiskermanntallet i 2.1.b. Fiskermanntallet i 2.1.c. Fiskermanntallet i 2.1.d. Fiskermanntallet i Brønnøy pr Sømna pr Vevelstad pr Bindal pr l

5 2.2. Sysselsetting i foredlingsleddet 2.2.a. Sysselsetting i foredlingsleddet 2.2.b. Sysselsetting i foredlingsleddet 2.2.c. Sysselsetting l foredlingsleddet 2.2.d. Sysselsetting i foredlingsleddet i Brønnøy i Sømna i Vevelstad i Bindal 2.3. Sysselsetting i oppdrettsnæringen 2.3.a. Sysselsetting i oppdrettsnæringen 2.3.b. Sysselsetting l oppdrettsnæringen 2.3.c. Sysselsetting i oppdrettsnæringen 2.3.d. Sysselsetting l oppdrettsnæringen i Brønnøy i Sømna i Vevelstad i Bindal 2.4. Avledet virksomhet 2.4.a. Avledet vir},:;:sotnhet. i.brønnøy 2.4.b. Avledet virksomhet i Sømna 2.4.c. Avledet vir J,:;:somhet i Vevelstad 2.4.d. Avledet virksomhet i Bindal 3. Fiskefl&ten 3.1. Merkeregisterdata 3.1.a. Merkeregisterdata fo~ Brønnøy 3.1.b. Merkeregisterdata for Sømna 3.1. c. Merker egisterdata for Vevelstad 3.1.d. Merkeregisterdata for Bindal 3.2. Konsesjonsbilde 3.2.a. Konsesjonsbilde for Brønnøy 3.2.b. Konse~~ ionsbi l de for Sømna 3.2.c. Konsesjonsbild.e for Vevelstad 3.2.d. Konsesjonsbilde for Bindal 4. Foredlinosleddet 4.1. Fiskebedrifter/mottaksstasJoner 4.1.a. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Brønnøy 4.1.b. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Sømna 4.1.c. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Vevelstad 4.1.d. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Bindal

6 4.2. R~stoff. produksion. kvantumsutvikling 4.2.a. R~stoff. produksjon. kvantumsutvikling i Brønnøy 4.2.b. R~stoff.. produksjon. kvantumsutvikling i Sømna 4.2.c. Rastoff. produksjon. kvantumsutvikling i Vevelstad 4.2.d. R~stoff. produksjon. kvantumsutvikling i Bindal 5. FisJ<eooodrett{_~kvakul tur 5.1.a. Fiskeoppdrett/skjelldyrking i Brønnøy 5.1.b. Fiskeoppdrett/skjelldyrking i Sømna 5.1.c. Fiskeoppdrett/skjelldyrking i Vevelstad 5.1.d. Fiskeoppdrett/skjelldyrking i Bindal 6. Lane- og finansieringskilder 6.1. Statens Fiskarbank 6.1.a. Søknader om lån i Statens Fiskarbank. Brønnøy 6.1.b. Søknader om l~n i Statens Fiskarbank. Sømna 6.1.c. Søknader om l an i Statens Fiskarbank. Vevelstad 6.1.d. Søknader om l~n i Statens Fiskarbank. Bindal 6.2. Kommunale fond til fiskeriform~l 6.2.a. Kommunalt fond til fiskeriformål i Brønnøy 6.2.b. Kommunalt l&n til fiskeriform~l i Sømna c. Kommunalt fond ti l fiskeriformål. i Vevelstad 6.2.d. Kommunalt lån/tilskudd til fiskeriformål i Bindal 6.3. Andre l~ne- og finansieringskilder 6.3.a. Brønnøy 6.3.b. Sømna 6.3.c. Vevelstad 6.3.d. Bindal

7 7. Tiltaksplaner 7.1. Revidering og rullerina av tiltaksplaner i kommunene Hovedoppstilling /:1: a.. Revider- in9 og rullering av hovedoppstilling Brønnøy. 7.1.b. Revidering og rullering av hovedoppstilling - Sømna 7.1.c. Revidering og rullering av hovedoppstilling Vevelstad 7.1.d. Revidering og rullering av hovedoppstilling Bindal -i.

8 i. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON 1.1. Kontoret fibkerikontoret har leide lokaler i Storgaten 2 i Brønnøysund. Totalt a1sponeres ca. 110m2 (inkludert andel av fellebareal) i byggets 3; etabje: Kontorlokalene standard. er lyse og trivelige og har en alminnelig høy 1.2. Personalet Fø l gende sti l l i n~rer har i 1988 vært under l a gt fisker i rett lederen for Brønnøy. Bindal, Sømna og Vevelstad: Brita KrokneBJ kontorabsistent, fast Kare Laukholm, saksbehandler. fast - Arnt 01Ben~ fibkerirettleder 0563J fast Marilyn Andersen, rengjøringsassistent. fast 1.3. Korrespondanse Inngående brevjournal 1988: 610 Utg~ende brevjournal 1988: Møtevirksomhet/viktige prosjekter 1: I 1987 JJlt\ pr-objektet iiti l tak::::plan fo:r 1-la'../b:r uk:=:nærin~renil i mitt tjenestedistrikt fullfinansiert. Jeg har ivaretatt BekretariatBfunksjonen for styringsgruppen fram til prosjektleder tiltrådte i juni Det har vært avholdt flere møter med ordførerne/styringsgruppen i forbindelse med igangkjøring av prosjektet. i dagligtale kalt "Havbruksprosjektet". Jeg møter n& som observatør i styringsgruppens møter. Høsten 1988 kjørte en i gang en møterunde med kommunene for ~ avklare hvilke arbeidsfelt innen havbruk det var ønskelig a prioritere.

9 2. Lenka-sekretariatet i Nordland utpekte "Havbruksprosjektet" som regional kontakt for Sør-Helgeland. Jeg har fungert ogsa i denne stillingen inntil prosjektleder tiltrådte. Arbeidet har bebt&tt i & utarbeide forprosjekt for en typifiseringsrapport for sjøomr&dene pa Sør-Helgeland samt utarbeidelse av Belve rapporten (\l~x en 1988). Typifiseringsrapporten skal danne grunnlaget for en større sjørapport for Bør-Helgeland: I denne forbindelbe har jeg deltatt pa flere møter med Lenkas~k!"'et~ri~t~t/Nordland Fylkeskommune BEunt Helge land FlBKeYlBtdBKap. 3. I november 1988 utarbeidet ''Havbruksprosjektet '', Norges Landbrukshøgskole pa As og undertegnede et forprosjekt kalt tidevannsdrevne oppdrettsbasseng eller i dagligtale "flatfiskprosjektet". Prosjektet ble innvilget støtte fra DUF, R~det for marin bioteknologi, med et beløp stort kr og korrununal egenandel stor kr fordelt pa de 4 korfj.munene 1 ff1i tt tjenestedist.rij<t. Prosjektet har en vari~rhet på 2 år= Det er nærmey e beskrevet uncler }:~ap i te l 7 = 4: I forl,inclelbe fi1ed ffjennorn~rangen av slakteristrukturen i oppdrettsnæringen i regionen, er avholdt flere møter med oppdretterne i samlet forum. Oppdretterne valgte A etablere sitt eget faglag pa Sør-Helgeland og fiskerikontoret og HavbruksproBjektet har bist&tt oppdrett?rne i forbindelse med faglige samlinger. 5= Fiskerikontoret og Havbruksprosjektet har deltatt pa møter med ~rd!ø~~rutva~g~t pa Sør-Helgeland i forbindelse m~d havnelteprosjektet. 6. Gjennom Lenka-prosjektet fikk jeg finansiert et mindre maleprogram for fjordsystemene pa Sør-Helgeland. Vinteren 1988 engasjerte Jeg fiskere til A foresta disse ma11ngene. Resultatene sl&r fast at det er svært gunstige temperaturfo:rl1old i v.~:r e dypf jo:r cler = 2-<3!i C høyere vintertemperatur enn i kyststrøkene. Oppdretterne har l enge vært oppmerj<som p& det te forholdet og i 1988 flyttet 2 oppdrettsanlegg til henholdsvis Vistenfjorden og Velfjorden. '/: Ut likl in~ren 1nnen fiskeindustrien har vært dramatisk i Ett bruk innstilte driften og ett gikk konkurs. Dette har fatt ne~rative konsekven;::er for hele mitt tjenestedistrikt. Sorruneren 1988 ble avholdt et fellesmøte mellom fiskebrukene, fiskerne og de lokale bankene for en gjennomgang av situasjonen og for A forsøke A stake ut en kurs framover. Utover høsten er det avholdt flere møter med fi::::keindustrien i Brønnøy. Resultatet ble at fiskebrukene ble enige om å frivillig redusere kapasiteten for & f& ned kostnadene og bedre r&stofftilgangen til de gjenværende anlegg i området.

10 Rent konkret medførte det at ett anlegg besluttet A søke om kondemneringstilskudd samtidig som innsatsen skulle konsentreres om gjenoppstart av driften pa anlegget pa Stortorqnes i Bamarbeid med anlegget i Brønnøysund. Fiskerikontor~t ble engasjert til A bista bedriftene i å utarbeide kondemneringbbøknad/søknad om tilskott til samarbeidstiltak. Fortsatt }tontor-et = utgjør reine Her }<,:an nevnes: forvaltningssaker hoveda.rbe i det -:.../ecl garantiordningen for fiskere, A-trygd og feriepengeordningen, - kostnadsreduserende driftstilskudd. lanesøknader o.a. (Statens Fiskarbank), kondemneringsordninger, tilskottsordninger over fiskeriavtalen (arbeidsmiljøj energiøkonomisering osv.). - fiskermantallet. - merkeregisteret. - oppdrettssaker, - erverv av fibkefartøy/fisketillatelser. I den grad kontoret har kapasitet bistår en også i A utarbeide finansieringssøknader o.l. overfor DUF og andre finansieringskilder. Dvs. mere tiltaksrettede saker. Fiskerirettlederen og konsulenten har videre deltatt i møter og årsmøter, bade i lokale og distriktsfiskarlag. Denne kontakt synes a_ \.Jær e nytt i~r fcyr bec;r~re par ter Deltakelse i utvalg. nemnder. råd og komiteer Observatør (n"!ed tale og fo:r-slags:r ett) i Brønnøy næ:cinc;rsst-y~:r- e, - Medlem i styret for fondet for fiskemottaksstasjoner i Nordland. Medlem i RettledningBtjenestens etterutdanningsutvalg (REU). Medlem i styret for Rettledningstjenestens Funksjonærforening avd. Nordland (RFF forening 56 av NTL avd. Nordland) fram til Observatør i styringsgruppen for tiltaksplan for havbruksnæringen i Brønnøy, Bindal. Sømna og Vevelstad. Del tar i by~rnin~rsr&dets møter (når det behandles saker av betydning for fiskerinæringen). :Medlen1 i st~.rrin~rsgr uppe i!dat.aa:::::::if.:;tert spesifikasjon~~- og evalueringsverktøy for forprosjektering av fiskefartøyer" Marintek-Sintefgruppen. Medlem i prosjektgruppe for havbeite på Sør-Helgeland.

11 1.6. Tjenestereiser utenfor tjenestedistriktet Fiskerirettleder: Dato i Bted: Formal med reisen: 1:3/i Bo el ø 13-14/1 Bodø 25/1 Sandnessjøen 4/2 Bergen 12/2 Sandnessjøen 16/3 Sandnessjøen 21-22/4 Bodø 22/6 Sandnessjøen 4/10 Vega 12/10 Trondheim Møt.e me(t Knut Eil-:jele~tacl om nybyg<;r Rekefabrikktr&ler Orienteringsmøte Lenka. Nordland Fylkeskommune Møte Helgeland Fiskeriselskap. lokalitetsundersøkelser - fjordene. Møte i Rettledningstjenestens etterutdanningsutvalg Møte i Helgeland Fiskeriselskap. lokalitetsundersøkelser - fjordene Møte i Helgland Fiskeriselskap. lokalitetsundersøkelser - fjordene Konferanse i Rettledningstjenesten Møte i Helgeland Fiskeriselskap. lokalitetsundersøkelser - fjordene Næringsarbeid i kommunene pa Sør Helgeland Møte i styringsgruppen Forprosjektering av fiskefartøy~~ - Marintek/ Sintef-gruppen Konsulent: Dato: Sted: Formål med reisen: 1-3/7 12/11 Bodø Bodø.A.rsmøte i Nord l and Fylke:::: Pi skar-l a~r. Personaltreff. Rettledningstjensten i Nor dland

12 Av reiser/møter i tjenestedistrlktet skal nevnes: Fiskerirettleder: Dato i Sted: Formål med reisen: 29/2 11/4 8-9/9 27/10 29/11 13/12 14/12 15/12 Brønnøysund Vevelstad Brønnøysund Brønnøysund Stortorgnes Vik i Helgeland Brønnøysund Brønnøysund Møte i Btyringsgruppen for havbruksprosjektet. Egnethetsundersøkelse Vistenfjorden. Kurs i Rettledningstjensten - Konsekvensutredninger. Møte i styringsgruppen havbrukspros j ej<tet. Apning av nybygg. Møte med Sørnna lcommune om havbruksprosjektet. Møte med Brønnøy kommune om havbrukspros j el< tet. Møte med oppdretterne pa Sør-Helgeland om slakteristrukturen m.m. Konsulent: Dato: Sted: Formål med reisen: 7/12 Sømna (Sandv&g) Møte om ka:r tle~;r~rin~r av fis}<e:r iomrade:r - Lenka-prosjektet.

13 1.7. Fiskerinemndene 1.7.a. Fiskerinemnda i Brønnøv Repr: navn Didrik Didriksen.... Roy K i l da l.... Solbjørg Storvik.... Gunnar Tro Gunnar Mortensen.... Acl:r esse 8900 Brønnøysund (formann) 8908 Toftsundet 8965 Nevernes 8910 Skillebotn 8900 Brønnøysund Vararepr. Oliver Johnsen.... Helge Klausmark.... Anna Nilssen.... Arvid Lande.... Bodil Pettersen Toftsundet 8965 Nevernes 8900 Brønnøysund 8950 Tosbotn 8900 Brønnøysund 1.7.b. Fiskerinemnda i Sømna Repr. Sverre Storvik.... Barbro Pettersen.... Torgeir Tausvik.... Alfred Moen.... Klara Storvik.... Adresse 8925 Brekkeidet 8924 Vik 8924 Vik 8920 Berg 8925 Brekkeidet Vararepr. Ragnar Storvik.... Irene Ulriksen.... Paul Hansen.... Gunn Hjelmseth.... Johnny Halsen Brel<keidet 8920 Berg 8924 Vik 8925 Brekkeidet 8925 Brekkeidet

14 1.7.c. Fiskerinemnda i Vevelstad Repr. Harald Henriksen.... Willy Larsen.... Ingunn Børensen... =,. Randi Velle Andersen.... Magnor Andersen.... Adresse 8978 Hesstun 8978 Hesstun 8872 Kilv&gen 8885 Stokkasjøen 8870 Visthus Vararepr. Oddbjørn Nerg~rd.... Bjarne Hansen.... Solbjørg Sørensen.... Arne Andersen.... Lilly Helgesen Johan Ingebrigtsen Forvil< 8976 Forvik 8872 Kilv~gen 8870 Visthus 8870 Visthus 1.7.d. Fiskerinemnda i Bindal Repr. ~dresse Per Mathisen.... Lisbeth Berg Hansen.... Edmund Edvardsen.... Armand Kjellsand.... Dagny F. Brønmo Harangsfjord 8934 Nordhorsfjord 8934 Nordhorsfjord 8934 Nordhorsfjord 8937 Røytvoll Vararepr. Otto Katvik.... Sonja Holm.... Hildur Hansen.... Sverre Bøkestad.... Harald Eriksen Terr~k 8930 Bindalseidet 8934 Nordhorsfjord 8930 Bindalseidet 8940 Terrak

15 1.8. Møtevirksomhet i fiskerinemndene 1.8.a. Møtevirksomhet i fiskerinemnda i Brønnøy Det ble avholdt behandlet 101 (93) 6 (9) møter i fiskerinemnda i Brønnøy i 1988 og saker, Samlet møtetid var 29 (28.5) timer. Tallene i parantes er for l.b.b. Møtevirksomhet i fiskerinemnd~ i Sømna Det ble avholdt 2 (1) møter i fiskerinemnda i Sømna i 1988 og behandlet 11 (5) saker. Sa~let møtetid var 4 l2) timer. Tallene i parantes er for c. Møtevirksomhet i fiskerinemnda i Veveletad Det ble avholdt 3 (5) møter og behandlet 17 (22) saker i fiskerinemnda i Vevelstad i Samlet møtetid var 6.5 (9.5) timer. Tallene i parantes er for l.b.d. Møtevirksomhet i fiekerinemnda 1 Bindal Det ble avholdt 3 (2) møter og behandlet 17 (10) saker i fiskerinemnda i Bindal i Samlet møtetid var 6.5 (2.5) timer. Tallene i parantes er for !...::...

16 1.9. Viktige fiske~inemndssaker 1.9.a. Viktige fiskerinemndssaker i Brønnø.~ 35 (41) av sakene som ble behandlet av fiskerinemnda i Brønnøy i 1988 va:r fiskerrnanntallssaker. 17 f9) saker ~rjalclt etablering av oppdrettsanlegg m.m. 28 (18) gjaldt finansiering gjennom Statens Fiskarbank og 7 (8) gjaldt l&n av kommunalt fond til fiskeriform&l. Tallene i parantes er for Av andre viktige saker nevnes: - Fortsatt drivgarnfiske etter laks (29/88). Den økonomiske situasjon i J.:ystfiskefl&ten (43/88). - Bebyggelsesplan for Brønnøysund sentrum - Uttalelse (44/88). Fritidsfiske (45/88). NOU 1988:9 - ''Evaluering av rettledningstjenesten i fiskerinæringen''. Budsjett for 1989 (84/88). 1.9.b. Viktige fiskerinemndssaker i Sømna 3 (4) av sakene som ble behandlet av fiskerinemnda i Sømna i 1988 var fiskermanntallssaker. 4 (l) gjaldt etablering av oppdrettsanlegg, l (0) gjaldt finansiering gjennom Statens Fiskarbank og 1 (0) gjaldt finansiering gjennom næringsfondet. Tallene i parantes er for Av andre viktige saker nevnes: Rullering av langtidsbudsjett for Sømna l<orfm"iune fo:r perioden (6/88).

17 1. 9. c. Viktige fiskerinemndssaker i Veye)st_ad 1 (4) av sakene som ble behandlet av fiskerinemnda i Vevelstad i 1988 var fiskermanntallssaker. 8 (8) var oppdrettssaker. 2 (l) gjaidt finansiering gjennom Statens Fiskarbank og 1 (2) gjaldt!an av l<ommunal t fond ti l fisj<.eriformal. Tallene i parantes er for Av andre viktige saker nevnes: Fortsatt drivgarnfiske etter laks (4/88). - Flytting av Polarlaks A/S fra Herøy kommune til Vevelstad kommune (6/88). Søknad om lan og tilskudd til reparasjon av kai og brygge Vevelstad fiskemottak Forvik (12/88). Fredning av Vistenfjorden mot not og trål (17/88). 1.9.d. Viktige fiskerinemndssaker i Bindal 7 (5) av sakene som ble behandlet av fiskerinemnda i Bindal i 1988 var fiskermanntallssaker. 6 (2) saker gjaldt fiskeoppdrett. og 2 (0) gjaldt finansiering gjennom fiskerifondet. Tallene i parantes er for Av andre viktige saker nevnes: Kommuneplan for Bindal - Sektorplan for fiskerinæringen (12/88). Budsjettforslag 1989 f16/88). i it.l --r

18 1.10. Erfaringer med tjenesten i beretningsåret Det har vært en økning i antall fiskerinemndssaker i 1988 sammenlignet med fjoråret. Dette gjenspeiler imidlertid ikke større aktivitet og tiltakslyst i næringen. heller tvertimot. Søknader til Statens Fiskarbank star for en stor del av økningen i form av søknader om likviditetsl&n/-tilskott og refinansieringsopplegg. I det hele tatt har Aret vært mye preget av handtering av krisesaker i flåte og industri. For A illustrere dette kan opplyses at det pr var fremmet minstelottssøknader for 32 fartøy/62 mann mot 19 fartøy/27 mann samme tid i Det paradoksale er at arbeidet vart øker i takt med krisen i næringen. Arbeidet pa havbruksfronten har vært et stort lyspunkt. Etableringen av ''Havbruksprosjektet" har gjort det mulig A ga løs p& mange ugjorte arbeidsoppgaver. Prosjektet fungerer sa avgjort etter hensikten og har vært i stand til A dra igang en rekke nye interessante prosjekter. Arbeidet pa tiltakssektoren er i overveiende grad preget av havbrukssaker. Jeg tror også det har hatt stor betydning at prosjektlederen helt er fritatt for forvaltningsoppgaver og kan konsentrere seg om tiltaksarbeid. De prosjekt som er dratt i gang på havbrukssektoren hadde ikke vært mulig uten "Havbruksprosjektet". Når dett~ er sagt er det viktig at vi er klar over at vi s~ vidt har begynt A ga veien. Det vanskeligste~ arbeidsstykket ligger foran ossp A få ned alle ballene vi har i luften i form av nye. varige arbeidsplasser. :L5

19 2. SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN 2.1. Fiskermanntallet KRETS iblad A: BLAD B jtotalt lgj.sn.alder A ~GJ.SN.ALDER Bl ~ ~-----~-T ~ ~ Torgnes 4 : 1 l 5 l ! Toftsundet 15 30, l 42 ' Brønnøysund f 68! 35 1 Velfjord Brønnøy forøvrig ~~;~~;~-----T ~ ~ r ~ ~~~~~~------~--:: ::~ L :~: l ~~------L------~~-----J BLAD B/AR i 1976 \ 1977 : 1978 ; l 1982 ; 1983 ~~~~i~=~~~~~~~===l=~~~=j==~~~=1==~:~=j==~:~=j[=~~~j===~~~=i==~~~= '. l : l l i l.... -tt l d i 42 b-! 41 (). 41.-l l ,.... 4'-l -~! (j J. sn1 sa er 4'1 b- 1 1 ::7 L. 1 o!.:::.. --' ~. 1 t l l ~ l ~ ~------~------~ BLAD B/AR i 1984 i i 1988 L L! ~ l ;_ i Antall fiskere 1 l 131! l 115! ~ \ 'jo._1 : ~------~-----~ ~~----~ Gi.snittsalder!41.0 :40.0, 38.5! ~ _.=. L ~ : j.,_; Torgnes omfatter i Stortorgnes. Toftsundet omfatter i Brønnøysund omfatter Salhus.. Vel fjord Brønnøy Kr-åknes, denne forbinde le:e kretsene Lilletor-gnes og denne forbindelse kretsene Nordhus og Torget. i denne forbindelse kretsene Brønnøysund og omfatter i denne forbindelse kretsene øst for Gasheia. forøvrig omfatter i denne forbindelse kretsene Trælnes. EU<orrio. Syl tern og Lund.

20 Kommentar Gjennomsnittsalderen for B-manntallsførte fiskere (hoved/eneyrke) holder seg stabilt og lavt (38 Ar). Antallet B-manntallsførte fiskere har gatt noe tilbake i b. Fiskermanntallet i Sømna pr KRETS l BLAD A l BLAD B LTOTALT l GJ. SN. ALDER A l GJ. SN. ALDER Bf r ~ ~ ~ Hombornes \ 1! 6 ~~ 7 l 74 \ 43 i Sør kva l øy 1 -! 5. 5 l - l 48 ( Sund/Sandv&g i l l 2 l 3 : 75 l 31. Vik ~ 2 f ~ l 8 ( 64 l ~~ i Berg i -! 4Sl { t ~ t r ~ SØMNA l! l l l l TOTALT l 4 t 23 l 27 ' 69 \ 44 j l l ~ l ~ BLAD B/t\R r ( : ~------~------~ ~ - -,... l - - i ') - i )..-1 ") t --~.. l Antall!l!:::okere 1 1Sl 1.:..1 ;... 1 ~.::..J ;.::..j i ~-----~------~------~-----~-----~ Gj.snittsalder }48.0 i 44.0 t 41.5 ; 4~.~ ~ 43.8( l L L ~-----~ Antallet fiskere Gjennomsnittsalderen relativt lavt. har stabilisert seg p& ca. 30. p& hoved/eneyrkesfiskere holder seg fortsatt

21 2.1.c. Fiskermanntallet i Vevelstad pr KRETS jblad A jblad B jtotalt lgj.sn.alder A~ GJ.SN.ALDER B~ ~ r , t Hesstun 2 l! 3! 69 l 62 i Vevelstad/ l ~ i l Høyho l ril 6 7 { 1: l 38 li Stokka ; l sjøen *) 1 2 i 14 il 16 ~ J ~~~~~~::~~~J~~~~~~~t~~~~~~~l~~~~~~~J~~~~~~~;~~~~~~I~~~~~~;;~~~~~~ *) Visthus/Aursletta/Visten/KilvAgen BLAD B/1\R : 1976 l f 1979 l 1980 l 1982 i 1983 : j :------t------r------~-----; Antall fiskere t 50 : i 36 l 36 l i i------t------t ~ ~~~=~~~~=~~~=~---l~~~~-j-~~~=---~~~~-j-~:~:_1_~=~~-~-~~~=-1-~=~~j BLAD B/AR : 1985 ' l 1988 : : Kommentar Antallet hoved-/eneyrkesfiskere har gtitt noe ti lbal<e. Det er ingen vesentlige endringer i gjennomsnittsalderen.

22 2.1.d. Fiskermanntallet i Bindal ~~l~l~.sa KRETS 1BLAD A l BLAD B l TOTALT r GJ. SN. AL? ER A! GJ. SN. ALDER Bl ~ ~ ~ ~ 1 Hcn--sf jord- l J l! området l 4 10! j 50 Harangsfjord-! l området j 1 3 j 4 47 i 38 Indre l! ~ 1 ~~~;~~ i---= ~ ~---~ =------t------=~----~ TOTALT j 5 l 20 l 25 i 44 i 43! ~ ~ ~ L ~ BLAD B/AR : 1976 l j 1979 l 1980 l ;; ~~~~~~-;~;~~~~---;-~~--i--~;-----;~--1~--;~--r--~g--l--~;--~--~5-l ~-----~------, l------~---~--~-----~ G j. snitt sa l der f 45. 7! ' ! l 4 7. O f l f L j ~ l L ~------~-----J BLAD B/AR. 1984! 1985 ; 1986 ~ 1987 ~ 1988 ~~~~~~-;~~~~~~---:-~9--l--;;--:--;~--~--;;--[--;~-: ~ ~------t------~ ~ Gj.snittsalder '43.0! 42.0 i 42.9 i 40.7! 43.1 i ~------~ L Kommentar Antallet fiskere holder seg noenlunde stabilt. Det har vært en mindre Økning i gjennomsnittsalderen Sysselsetting i foredlingsleddet Med sysselsetting i foredlingsleddet menes i denne sammenheng samlet sysselsetting i mottak og videreforedling. Antallet sysselsatte i fiskeindustrien er basert pa oppgaver innhentet fra fiskekjøperne. Av oppgavene framg&r hel&rsansatte (beskjeftiget mer enn 10 måneder i bedriften). samt sesongansatte. Tabellen er omarbeidet slik at alle tall angir ~rsverkanslag.

23 2.2.a. Sy~selsetting i foredlingsleddet i Brønnøy HELTIDSANSATTE I SESONGANSATTE l ANT. ARSVERK l - - lo.. '..", t ~ :_l ~ ~ ~ t t :::.: - :::.: :::.: -,.J l l~tle l - - e. - - ~.i- Cj H-. :]. l..'l ;:=- G '-:-1 '-:-! i '7.-1 q --~ --~ q.-, j l :3 29 ~:~:_L_~~-----~------~~--J-~~=---~~: : 1:~~~---~~~-----:~-- Antall ~rsverk er redusert til 1/3 av niv&et de siste &rene. Det har sammenhenq med at Minos A/~;. Stortorqnes gikk konkurs i mai ".-l}:t.:: ~---~--Ir j,. i' t= c>----,...--l._t-..i..o t _l :,t; r - r- - J.-_, 1.:-+-.L::C.uu u~ tt,_.._ctli ud -tn: I!lt.u F<. 1_:.;_ ui:,:~!lii: _U_i_.,_.t.UiU.t:;. ldll;.:._..j.l.t:; 1:::. -..t:!v:t uht: - etter første halvår Sysselsettingen ved mottaksstasjonen i Sømna er ikke målbar i ArsverkJ i og med at fiskerne selv s~ar for mottak. veiing~ vasking og ising av fisken. Det foregår ingen foredling av fisk i Sømna. 2.2.c. ~ysselsetting 1 foredlingsleddet i Vevelstad I tilknytning til mottaksstasjonen for fisk på Forvik utføres det omlag 1 d.rsverk. Det er en fast person engasjert til mottak m.m. av fisken, samt transport til Toftsundet. Det foreg~r ingen foredling av fisk i Vevelstad. 2.2.d. Sysselsetting i foredlingsleddet i Bindal Totalt Dle det i Bindal utført mellom i og 2 ~rsverk innen'mottak og foredling av fisk. I'-1otta}=: fore~ra:r på Røytvoll.. i No:r clhorsf jc)rcl o~r ved Bo~ren i indre Bindal. Foredl incr fo:r e1-::.oxmne:r kun i B\læ:ct l i ten 9rad.. o~r bare pa Røytvo 11.

24 2.3. Sysselsetting i oppdrettsnæringen Antallet sysselsatte i oppdrettsnæringen er basert p& oppgaver innhentet fra oppdretterne. Av oppgavene framg&r hel&rsansatte (beskjeftiget mer enn 10 maneder) samt sesongansatte spesifisert kvartalvib. Ut fra dette kan en gi et rimelig anslag over utført &rsverk. 2.3.a. Sysselsetting i oppdrettsnæringen i Brønnøy AR! HELTIDSANSATTE SESONGANSATTE l ANT. ARSVERK \ l r ~ \MENN KVINNER TOTALT i MENN KVINNER TOTALT lmenn KVINNER TOTALT: -----~ ~ ~ l l 1988 l i l :5 ) -----r ~ ~ 1987! 12-12! l t t :~ , } l ! -----~ ~ ~---~ i 1985! L Det har vært en økning i antall arsverk fra 18 i 1987 til 21.5 i I løpet av 2-3 &r er antall arsverk fordoblet. Innen skalldyroppdrett ble utført i overkant av 2 Arsverk b. Sysselsetting i QQP_9,rettsn~rin gen_t Sømna I Sømna er det ingen konsesjoner for oppdrett av fisk. Det foregår imidlertid forsøk med dyrking av østers. En vil anta at det er utført 1/2 Arsverk i J.

25 2.3.e. Sysselsetting i oppdrettsnæringen i Vevelstad i HELTIDSANSATTE SESONGANSATTE ~ ANT. ARSVERK ~ ~ :1\H l MENN KVINNER TOTALT MENN KVINNER TOTALT ~ MENN KVINNER TOTALT -----~ ~ i QAR l 4- f) - 4- ~ l 2 3 l ~~=-r--~~----= ~~--. --;----~-;-----:-;--r--:----~-;-----~-~- 1~tJ/ \ 4 4 \ ;U l,._l _j,._) i t) l.._l 7.._> -----r~ l t \ 3 o l 6 o ~ l L Det er ingen endringer i antall sysselsatte i oppdrettsnæringen i Vevelstad. Innen skalldyroppdrett ble utført ca &rsverj< i d. Sysselsetting i oppdrettsnæringen i Bindal AR l! HELTIDSANSATTE SESONGANSAITE- ANT. ARSVERK l r ~ ~ l MENN KVINNER TOTALT, MENN KV-INNER TOTALT j MENN KVINNER TOTALT i ; ; -----, ~------~~---~-~-~---~-~------~---j-~ ~-----~~ : : 1.J l.,...j 3. tj J l_j -----~ ~ L----~ l ' l 1 ] i Det har vært en mindre økning 1 antall sy~:selsatte 1 oppdrettsnæringen i Bindal.

26 2.4. Avledet virksomhet I tjenestedistriktet er det fortsatt liten aktivitet av avledet virksomhet. Særlig gjelder dette slip og tnel<anie:}~ e:erviee ove:r fo:rde større og mellomstore farkoster. Slike tjenester har en i stor qrad f~tt i Sandnessjøen_. Abelvær oq Mjosundet_. men sporadib}{ ogszt andre steder: - Ved Blomstervik Slip i Brønnøysund er den gamle glideslippen skiftet ut med en patentslipp. Denne ombyggingen innebærer at det kan tas imot større b~ter i tillegg til økt kapasitet. 2.4.a. Avledet virksomhet i Brønnøy 1 mindre slip/mek.verksted har vært i drift : - Jan Blomstervik, Brønnøysund (2 ansatte). Innen skipshandel/utstyr og redskaper 1 fiskefl~ten er det i hovedsak 3 firma som er engasjert: B&tservice. Br.sund- Skipshandlel og skipsmeglin~r (3 ansatte). M.E. Mortensen, Brønnøysund - Utstyr og redskaper (2 ansatte i denne de l en av virj<somheten). Jan Saltermark & Sønn. T0ftsundet - Utstyr. redskaper. agnlager og egnesentral (ca. 2 ansatte i denne delen av virksomheten). I kommunen er det 2 firma som driver garnmontering (1-2 ansatte). Totalt er det i Brønnøy ca personer som arbeider i virksomhet som er direkte avledet av fiskerinæringen. I den nye havneplan for Brønnøysund havneornr~de er det p~ Biskopholmens østside regulert 2 omr&der til fiskeriformål. Det innerste av disse 2 omr&dene. der det først var- planlagt almenningskai er n& regulert til et fiskeriservice-/redskapslager. Det nordre omrade pa Biskopholmens østside er regulert til vanlig fiskeriformål. Søndre kai i sentrum er vedtatt disponert til almenningskai n~r trafikkhavnefunksjonene er overført til den nye industri- og trafikkaia p& G~rdsøya. Det er allerede lagt ut en flytekai som også er tatt i bruk. Ved søndre kai vil fiskerne kunne ta ombord og i land redskaper og utstyr. Videre er det meningen ~ gi fiskerne adgang til lager/redskapsplass.

27 2.4.b. Avledet virksomhet i Sømna Det er ingen m~lbar direkte avledet virksomhet av fiskerinæringen i Sømna. 2:4:e: Aviadat virksomhet i Veveletad Det er ingen m~lbar direkte avledet virksomhet av fiskerinæringen i Vevelstad. 2.4.d. Avledet virksomhet i Bindal Bindal har lange tradisjoner innen b~tbygging. Etter at Vollan Batindustri m~tte legge ned har det ikke foreg~tt noen industrialisert batbyggervirksomhet. Det er likevel fortsatt noen som driver batbygging som eneyrke eller i l<ombinasjon med annen næring.

28 3. FISKEFLATEN Merkereqisterdata Fiskt:n- i:r- ettlede-r- en e:r- ansvarlig for merkeregisteret i kommunene Brønnøy~ Bindal og Sømna. Fra Fiskeridirektoratet har en mottatt statistikkoppgaver vedr. merkeregisteret for vart tjenestedistrikt. 3.1.a. Merkeregisterdata for Brønnøy LENGDE ll, STATUS 1 i STATUS l l I METER ipr. 1/1!AVG. i TILG. PR. 31/ : ~ o. o l 46 i 14 l 32 \ 5. o l l 1 o. o ~ 11 ' r 15. o ~ o : 3 ~~=~-=~~~-~--{----:----t-----( ;------: TOTALT ~ 19 8 ~ 4 2 : 6 f 16 2 ~ ~-----~ ~ ~ l LENGDE [ FØI ! 1940! 1950! 19~0 : 1970 ' 1975 E'!'TER : ;~;~~~~~;---t:~:~-~=-=~t=-~~+=-;~+=-~~+=-~~~-=~~~~.-=~=:-- 5. o l 1 l 2 l 14 \ 23! : 28 lo. o l l ~ ~5. o l over 30. O j J! l l : i l ; r ~-----l r TOTALT L. 2 L 3 l 4 l 18 f 31 : 30! : ~ L L ~ L ~..::. J

29 Kommentar Ved utgangen av 1988 var det registrert 162 fiskefartøyer i Brønnøy. Det betyr en netto avgang pa 36 fartøyer i løpet av &ret. Hoved&rsaken til denne store avgang er opprenskning i merkereqisteret, men en del fartøy i størrelsen mer solgt ut BV dlatriktet pa grunn av overgang til annet yrke. Vedr. avgang pa fartøyer over 10 m, sa er l forlist, 2 solgt ut av diatyiktet grunnet opphør av fiske, og det største er solgt grunnet sykdom. Den evake tilgangen skyldes den store svikt i torskefisket som slo ut for fullt i To av tilgangene var nybygg, de andre 4 var registrering av brukte fartøy. At interessen for anskaffelse av fiskefartøy er svak, kan best registreres med at det i 1988 kun var 2 søknader om ervervstillatelse for fartøy over 50 fot, mot 14 søknader i Begge søknadene gjaldt brukte fartøy. henholdsvis 46 og 47 meter. De ble fremmet av samme rederi og gjaldt utskifting av fartøy. Den ene :::~øl-:naden ble i nn'-li l get _, rnen pr os j ektet lot :=:eg ikj<e re a l ise re. 3.1.b. Merkeregisterdata for Sømna LENGDE STATUS t l l STATUS., ;~~~~~~~---- ~~~-;~: ~~;~-r~=~~~-~~~~-;:~:~- 5 = 0-9 = 9 :l4 l R ; -1 l 27 ~~~~-~=~~~: 1~--~~---~--~--l--~---L----~----J TOTALT! 42 l 10 t 1! 33 l 1 ~-----~------~ ~ LENGDE l FØR j 1940 ' 1950 l j1975 l ETTER I METER ; t l ~! '. L. ~. ~~~-=-~~;----r-----r-----r-----; ;-:r--~--~ --;--y l l 1 : l ; 4 f 4 ~ 3 l 5 l 9 -~.-i r -.l... 4 o l ~.~ :_.. ~ f 1 \... L.,,_l _-,:. -- l l! }! \ l!.l.. O e ~ 15 O r l,. ' ' t v l:.,~ 1 l, n ). l ~ t- ' ~;~~~~------~r-----~--~--[--i--~--~--r--~--t--~--~--;--~---;-l L l L L-----~-----l-----~

30 Kommentar Den forholdsvise store avgangen sl,yldes opprenskning i merkeregisteret. Det vises ingen interesse for investeringer i fiske: ~:i:e: Msrkarsgisterdata for Vevelstad LENGDE l STATUS l! l STATUS l I METER i PR. 1/1 AVG. j TILG. ; PR. 31/12: r----~----r-----r :-----~----; l b ~ : i b ' 5. o l 21 l i 21 ; 1 o. o l 4 j 1 l o i 3 l l l 3 j over 20. O \ { i l l ~ r-----~ ~ ~ TOTALT! 34 ~ l ~ l 33 1 L L-----~ ~ ~ ~~~~~~~~----,~ ~~~~-r~:~~-r... ~:;~-~~::~~-~:~~~,~~ ~:~~~-~:~l~_l!!~~=~ : o =- l?.. 9 l l ;! 2 ~ l i ov~r ~o. u 1 l l l ;! : ~-----~-----i-----,----~------r-----~-----~ TOTALT l \ l j l! l ~ 7 i : l! f.\ *) Alder pa ett fartøy i denne størrelsesgruppen er ikke oppgitt.

31 3.l.d. Merkeregisterdata for Bindal LENGDE STATUS l STATUS : I METER PR. 1/1, AVG. l TILG. i PR. 31/12 j T r ~ o. o '! 7 l l 4! 5. o :34 ' 14 i l 20 l lo. o l 4! l l 3 l over 15. O 1 1 ~ J ~~~~~~ ~---~~---~--;;--~ r----;; ~ ~ ~ ~ LENGDE I METER FØR ETTER 1929 i :_ ! : ' l : l-----~ o.o l 1 l ' ' o l l ; i : l : 2 l 15 O l i : l l \ t over. I t 1 1 l i : i L-----~-----~-----'------L-----L----~~-----~ ~~~~~~ l L Kommentar L ~----~--~--L--~--1--~--~--=~-J Den kraftige avgangen skyldes opprenskning 1 merkeregisteret samstemt med fiskermanntallet. Bindal har en fiskefl&te som er av forholdsvis ny dato. Dette sammen med den store tilbakegang i fiskeressursene de senere &r er nok &rsaken til at det er liten interesse for anskaffelse av fiskefartøy.

32 3.2. Konsesjonsbilde 3.2.a. Konsesjonsbilde for Brønnøy Fa:r tøyj{onsesjoner- i B:r ønnøy ved utgangen av 1983, , -86, - 87 og -88: \~PE '.INDUSTRI- : LAKS/ t \, :HVAL- :REKE- itqrske-! LODDE- ttral/ SKJELL- DRIV- AR\\ ;FANGST TRAL :TRAL ltral KVITLAKS TRALING GARN TOTALT ---~~~ ~ l. (ubegr.) l ~ ~ ~ l (U)egr. l! -----~------~ ~ , l., ( ubegr. ).! -----; ~-----\ 1985 ; ' \ ~ ~ ~ ~ ! 2 2 l ~ ' ' i ~ ~.~ ~------, 1983 l 3 2 l ) ' 18 \ -----~ :. j.:l ~ ~ ~

33 Konsesjonsbilde for Brønnøy : 111~~~~~~ ~~;~=~~~~~::=~~~~~:=~~~~~~~~!::~~~~~~~~~~- HVAL- 1** l 1* 1* 1* FANGST l l,, ~------~ ~ REKE- t 2 * * ~ 1 * 2 * l \ TRAL t l i i ~ ~------~ ~------~ TORSKE- l l, 1 * * i 1 TRAL l : ( ubegr..) ~ ~ LODDE- l* TRAL ~------~-----~ ', ~ LAKS/ 10** DRIVG ~ ~ *) Rubrikken viser konsesjonskombinasjoner. Tallene sier hvor mange som har slik konsesjonskombinasjon. **) Rubrikken viser hvor mange fartøyer i denne konsesjonskategori som kun har en konsesjon. Kommentar Totalt er det fremmet 4 søknader om i alt 4 konsesjoner/fisketillatelser. Av disse 4 gjelder 1 ny 11 konsesjon, dvs. industritr&ltillatelse. Søknaden ble avsl&tt. Det er m.a.o. ikke tilført nye fisketillatelser til kommunen i 1988, men det er heller ikke gatt konsesjoner ut av kommunen. Stillingen er uforandret sammenlignet med De øvrige søknadene gjelder overføring av konsesjbner som allerede er hjemmehørende i kommunen til brukt fartøy: - torsketr&l: 3 De 3 søknadene om overføring av torsketr&ltillatelse til brukt fartøy er fremmet av 2 rederi, dvs. det dreier seg om 2 torsketr&ltillatelser som er søkt overført til ulike fartøyløsninger. Søknaden fra det ene rederiet ble innvilget, mens søknaden fra det andre rederiet ble avsl&tt. Fra sistnevnte ligger en klage til behandling i systemet.

34 Av tabellen over konsesjonsbilde for Brønnøy pr framgår følgende: 1 fartøy har 4 konsesjoner: hvalfangst. torsketrål. loddetral og industritrål/kvitlaks. 1 fartøy har 3 konsesjoner: reketrål, loddetrål og kvitlakstral. 2 fartøy har 2 konsesjoner: 1 har reketrål og kvitlakstral. 1 har loddetr!l og kvitlakstrål. 14 fartøy har 1 konsesjon: 1 har hvalfangst. 2 har reketral. 1 har torsketr!l (ubegrenset). 10 har drivgarnsfiske etter laks. Totalt har 18 fartøyer 1 eller flere konsesjoner i Brønnøy. I 1987 har følgende driftskombinasjoner v~rt mest vanlig for de større fartøyene: I. Seigarn- torskegarnfiske. Reketråling. Snurpenotfiske etter sei/sild. II. Sei-/torskefiske. Kvitlakstraling. Reketråling. Snurpenotfiske etter sei/sild. Drivgarnfiske etter laks har stor betydning for de mellomstore fiskefartøyene i Brønnøy. 10 fartøy har drivgarnkonsesjon. Dette fisket representerer 20-30% av inntektsgrunnlaget for mellom 20 og 30 fiskere i kommunen. Hoveddriftsmønsteret for sjarkflåten er: Lofotfiske med garn (vinter) Drivgarnfiske etter laks (sommer) Sildefiske med garn/not (høst) Linefiske etter brosme/lange (høst) ~;:L

35 1988 ble et E~vært vanskelig d.r for fiskeflaten i Brønnøy. Det gjelder alle fartøykategorier. fra de minste sjarkene til de større mer mobile fartøyene over 100 fot. Vintersesongen, som er den økonomisk viktiqste for fld.ten ble meget darlig. Det har he l l er ikke vært rni::d ig i noen særlig gr ad å rette opp dette inntektatapet seinere pa d.ret. Tvertimot ble den negative utviklinqen forsterket ved at fiskemottaket/driftbbelbkapet på BtoFtorg~ee gikk konkurs og ett anlegg innstilte driften. Dette medførte at deler av flaten (særlig sjarkflåten) ikke fullt ut f ij~j~ utnyttet clyi ftb1i1ul i~rhetene i omradet. Brønnøy ble ogsa hardt rammet av hvalfangststoppen. 2 større fartøy fikk sitt driftsgrunnlag vesentlig redusert som følge av dette :r~eguleringsinngrepet. Pa toppen av dette mistet l<ornmunen en a' / sine cly}{ti~rste fiskebatredere i ulykke. Videre har et fartøy total forlist. E;ituasjonen p:r, 1988/89 kan C:)ppsun:une:r e;::: slik: - 2 fartøy ute av drift :llaukl-iolrn ~Junior i' N-100-BH ( 19.6 rn) ''Solværskjær'' N-310-BR (24.89 m) - 1 fartøy er totalforlist ''Djupaskjær'' N-71-BR ( m) 1 fa:r tøy e:r Bolgt ut av }:;:ommunen "Sundbøen" N-11-BR (15.6 m) I ti l legg e:r representerer fiskere. antall held.rsdrevne sjarker redusert med 3. Samlet ovennevnte fartøy et arbeidsplantilbud for over 30 LAKS Drivgarn 1 Den alt overveiende del av flåten i Sømna driver fiske lokalt med faststaende redskaper.

36 3.2.c. Konsesjonsbilde for Vevelstad LAKS Drivgarn 3 3 fartøy har konsesjon for drivgarnfiske etter laks. 3-4 fartøy driver snurpenotfisk etter sei. Forøvrig er hoveddriftsformen Lofotfiske og heimefiske med line, juksa og garn. 3.2.d. Konsesjonsbilde for Bindal LAKS Drivgarn 1 Flåten i Bindal består i det alt vesentligste av stasjonære fartøy som nyttes i fjordfiske/heimefiske. Det er 1 fartøy i Bindal som har konsesjon for drivgarnfiske etter laks.

37 4. FOREDLINGSLEDDET 4.1. Fiskebedrifter Fiskebedriftene fordelt kretsvis er slik: STED ITØRR-[SALT-JFISKE- :slo- 'LINEl ikonv. lfisk-ifisk-;mat- FOREDL./ TRAN- EGNEi FRYS. l BRUK!EKSP. JLAGER 1KJØKKEN,ENSILAGE DAMP. SENTRAL ~~~~~~~~~~;~--~--1--~--t-----i-----t ~--~ Brønnøysund l ~ Jl l t l j, ; ; Nevernes i ~ ~ ~-----~ ~ ~-----~ Anlegget p& Toftsundet er innvilget kondemneringstilskott og har innstilt driften fra somneren Samtidig gikk driftsselskapet Mines Stortorgnes konkurs. Det er ennå ikke kommet igang ny drift b. Fiskebedri fter/mottaksstq~j_g_ner i Sømna Det foregår ingen foredling av fisk i Sømna. Det Br en mottaksstasjon for fisk p& Hombornes. Mottaksstasjonen p& Sørkvaløy ble nedlagt i Mottaksstasjonen administreres og betjenes av fiskerne selv. og fisken transporteres til anlegg i Brønnøysund for foredling. 4.1.c. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Vevelstad Det foregår ingen foredling av fisk i Vevelstad. All fisk i kommunen landes ved mottaksstasjonen p& Forvik, og transporteres til Brønnøysund for foredling. Fiskarlaget eier og driver mottaksstasjonen.

38 4.1.d. Fiekebedrifter/mottaksstasioner i Bindal I Bindal er det et konvensjonelt fiskebruk p~ Røytvoll og mottaksstasjon for fisk pa Nordhorsfjord og ved Terr!k i indre Bindal. Fisken fra mottaksstasjonene føres til Rørvik for foredling Råstoff, produksjon. kvantumsutvikling 4.2.a. RAstoff, produksjon. kvantumsutvikling i Brønnøy Ilandført kvantum bunnfisk i Brønnøy ctrene Vekt oppgitt i tonn rund vekt og verdi i 1000 kroner: Kilde: Fiskeridirektoratet.! FISKESLAG ~R f~~;~~-[~~~-f~~~~ -_L_-_~-_n_;-_e_7~_r_-=--~~_-_e_i_;_~-_n-_e_~_-_-,!~--o-_t_~_~_l ~;~~-t--;;;-~ -;~-r--;~ l i l ! l l l ' 139 f 1917 =~~~-L_:~~~-L~~~-l_:~:_L =~~-----L_:~=--l-~~~~-:

39 AR ;ANVENDELEiE 1FISKEREDSKAP, ~ ~ VERDI I 1 (Fersk Frys Salt Heng!Garn Line Juksa Not Tr&l Annet J 1000 KR=; ~~~~-l g; ~l-~1;---6s---;g----=--1;e----~--r--4~1ss: l~hjj! 5CL U l Y l l J :3 10:096 ~ 10e5 r 1s : 52o o o 1984 l Q? 139! : ~ ~~ ) :.::>6 e. l li i~~~ ; ~~~ ; l~~~ ~i~~l~~~ ~~~ ;~~ 5; ~~ ~6! ~:~;~ ~ ~ Fiskeridirektoratets statistikk er beheftet med feil. Den synes imidl er- t i{t 1 ~:r d. \lt=p.y.a hca i sar!1svar med J-z.;anturnsopp~ravene innhentet fra kjøperne. Det na:r væ:r t en rna.:r kert nedgang i kvant u.rnet torskefisk fra 1987 til Arets kvantum bare vel en tredjedel av fjor&rets. Verdinedgangen er tilsvarende. Arsaken til dette er for lav mottakskapasitet. Et konvensjonelt anlegg -har innstilt driften og det største, mest moderne anlegget (Stortorgnes) er ogs& ute av drift som følge av at driftsselskapet gikk konj-c:ur5: De BtØYBte. fa:r tøyene (hjennnehør ende i r egionen) sc>rn har driftet utenfor Helgeland har som følge av dette levert sine fangeter utenfor regionen (sei, sild, kvitlaks! lange og brosme m.m.). For de mindre b&tene har det bl.a. medført at de ikke har kunnet delta i det gode pigghafisket i regionen. ArsaJ<:ene til driftsnedleggelse og konkurs er sammensatte. Lav lønn5ornhet i utgan~r5punj.::.tet kombiner t rned ti lclel:::; cl:t- ainatisk pr isog markedsnedgang forklarer en god del. Det er imidlertid viktig a understreke at regionen har et godt og voksende råstoffpotensiale, særlig gjelder dette kvitlaks, sei, sild~ piggh~ m.m. Vi trenger derfor et skikkelig foredlingsanlegg, dersom ikke råstoff og arbeidsplasser skal bli eksportert ut av regionen. Arbeidet blir A stable pa beina et anlegg som har tilstrekkelig økonomisk ryggrad til A tale svingningene pa ressur5- og markedssiden.

40 ~,. ~ Ilandført kvantum pelagisk fisk i Brønnøy Tonn i rund vekt og verdi i 1000 kroner: FISKESLAG ~~~~~~~~~;~-l-~~~~~~~~;~-t-~v~~~~~~di-~l-~v~~~~~~d~ L L ~ ~ Sild l ~ f * ; - dd - r ~ -1 t=: 1 i ~ : Lo. e i - C J l ~ [ ; Makr e l l } i ~ ; l ~ ~ TOTALT ~ l ~ L L ~ ~ FISKESLAG!KV. VERDI ~ KV. VERDI KV. VERDI KV. VERDI l. : ~ ~ ~ ~ Sild i i Lodde ~ 1 Makrell t! ~ ~ ~ ; TOTALT \ ; ) j ~ ~ * Tallene er innhentet direkte fra fiskekjøperne i kommunen. Kommentarer Landet kvantum pelagisk fisk er fortsatt lavt. 4.2.b. Råstoff, produksjon, kvantumsutviklinq i Sømna Fra og med 1988 er kvantumet lanclet i Elørnna (mottake!stasjonen) registrert under Sømna og ikke under Brønnøy. I h.h.t. Fiskeridirektoratets statistikk utgjør dette 40 tonn rund vekt (28 tonn sløyd vekt) i Datamaterialet til sentralanleggene i Brønnøy viser imidlertid at 41 tonn sløyd vekt er landet gjennom mottaksstasjonen på Hombornes. Omtrent samme kvantum som foreg~ende Ar.

41 4:Z:c: Rå5toff, produksjon, kvantumsutvikling i Vevelstad F:r a og med 1988 er kvantumet landet i Vevelstad (mottaksstasjonen) reaiatrert under Vevelstad og ikke under Brønnøy. I henhold til Fi keyidirektoratets statistikk utgjør dette 60 tonn rund vekt i En markert ned~ran~r sarnmenlignet med fjoråret= Også for Bindal konunune er det vanskelig å få fram helt nøyaktige data over ilandført kvantum, da det råstoffet som landes ved mottaksstasjonen blir registrert på Vi}{na }{ornrnune i Nord-Trøndela~r pqa. at tlsken transporteres 'til Rørvik for foredlinq. En har ij~yfoy måttet innhente oppgaver fra-mottakbbtaajonene-over den fan~ist e:orn er leve:r- t i kornmunen (tonn i sløyd vekt). K\,rantunlstallene samsvarer ikke med Fiskeridirektoratets statistikk. Imicllur tlu vil jeg anta at det kvantumsan~:lag je~r har innhentet skal være tilnærmet riktig..! l l AR : Tn pc;v 1 c~h't l HYF;P ~ CjTT D l A~NET l TOTALT VERDI! ~~~~---~~:~~--~~~~-1-~-=~-~-=~~--~-~~--~-r~~-~I~--:~---~--; 1986 l 1 < i l ' l ; 138 : 1985 ~ l 167 ~ i982 : l o 5 8 j o ah-.-l a 4., 1"' ~ 11 :;; '=\ 'J -:; 17 ':l J.._.. _L i _... (..L " ~,_..._. i r- R R._)._l ;.._)._it..._ ~ L----~ t~-----~7~------L Konunentarer.Jeg har ikke eksakt kvantumsoppgave for den ene mottaksstasjonen, men anslaget skulle være noenlunde riktig. Det har ijzke vært noen vesentlige endringer fra foreg&ende &r.

42 5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR 5.1.a. Fiskeoppdrett/skjelldyrking i Brønn~ l Antall i Antall l :matfiskanlegg ~Konsesjons- l matfiskanlegg!konsesjons-: 'Ar l (laks og ørret) ; volum ~Torsk Sjørøye! volum ' ~ j r : [ 3 ; 2 8. O O O m3 t 2 l l 3. O O O m3! l O O O m O O O m O O O m3 l 1 1. O O O m O O O m3 ~ l ! O O O m3! m L ! Antall Konsesjons- ~ Antall l 'Ar settefisk- tall ' skalldyr-i - i :anlegg settefisk ; anleqq -- l ~ ~ ' l mi 11 stk 2 9 l l t l ' ~ ~ Kommentarer Det er ikke tildelt noen nye konsesjoner i Endringene sammenlignet med fjoraret er at ett lakseanlegg har fatt utvidet sitt konsesjonsvolum fra til m3. Videre har et lakseoppdrettsanlegg fatt tillatelse til omlokalisering. Det har imidlertid vært stor interesse for nyetablering p~ andre arter i De fordeler seg slik: torsk: 6 søknader -kveite: 3 søknader Det er videre skalldyranlegg omlokalisert. fremmet samt at 6 søknader om forlenget tillatelse for tidligere omsøkt stamfiskanlegg er søkt

43 5.1.b. Fiskeoppdrett/skjelldyrkinq i Sømna Pr. d.d. er det ingen konsesjoner for oppdrett av fisk i Sømna. Det er 2 skalldyranlegg. De produserer østers og haneskjell: Det e:r f:r enn11et 2 søknader om konsesjon for oppdrett av torsk. 5.1.c. Fiekeoppdrett/skjelldyrkinq i Vevelstad Antall j Antall l Antall l matfiskanl. Konsesjons-) matfiskanl. Konsesjons- 1 skjell-l -Ar \l aks & ørret volum j Andre arter. volum J an l egg ~ ~ ~ i i \ m3 1 (torsk) l m \ m3 1 (torsk) j m ; m3! 4 l m3! O. O O O m3 t m3 j l!, I 1988 ble Polarlaks. Herøy kommune. innviloet tillatelse til flytting til Vevelstad ko~nune. slik at det nct er 3~matfiskanlegg for laks og ørret i kommunen. Det er ingen andre endringer fra foreg&ende &r. I 1988 ble det fremmet 4 søknader om forlenget tillatelse for skalldyranlegg. 1 søknad om nyetablering skalldyr og 1 søknad nyetablering torsk. Videre er det fremmet 1 søknad om utvidelse av lakseoppdrettsanlegg fra til m3.

44 5.1.d. Fiskeoppdrett/skjelldyrking i Bindal 1Antall ; Antall 1 l settefisk-ikonsesj.-!ma~fisk-jkonsesj_-jmatfiskanl.ikonsesj.- Al_~!~~~~~: f~~~~:----i~~~~~-~~~~~i,;_;~~~~~---- anlegg jvolum l + ~ t t ~:::1 : 1::::: :~ 1: ;~~H~!:;l::::: :: 1 ' :!~::::::::1 ~ ~ ~ ~ l 1 f ~. g? g m3 \ ~ 2, 6 O O. o O O! lsjij:.j t\ 1 1::), uuu m:j 1 2 i l !5. O O O m3 l l l O O. O O O ; '1 q R :i : 1 ~:i - n no rnj!, 1 1 o o. o o o i =~~~j j~~~~ j ~ J j ~ I 1988 ble det gitt tillatelse ~ppdr~tt ay torsk (1.000 m3). toregaende a:r--, til etablering av Dette er eneste et an l e<;t<;i endring for fra Det e:r ',/i der e fr ernr:net 1 ~:øknad om oppdrett av kve i te og 1 søknad om oppdrett av torsk. Kommunens eneste matfiskanlegg for laks og ørret har ogsa søkt om utvidelse fra til m3.