+ * Kversfeinen. r-.,~.~ VEGA. ~-~.,.f.~.rf{/sl~ndsoya .., ,o": J'ramstein Fyr o )' 12 00' j;fiesa

Transkript

1 A s MEL I N G

2 l 2 l l )'.., 12 00' VEGA j;fiesa s;ot 0 t? <J Vågoyan Brem steinen a.,o": J'ramstein Fyr o ~ ;- :\t!j r-.,~.~. l o l l ~-~.,.f.~.rf{/sl~ndsoya 1! A/flesa uglvær ".> 0 "!. o o ~ ;_. 1 ~ Halmo1 ~~ 0 ; tf' ' 7 Enge/,bo k ;er i + * Kversfeinen 2 6 On steinen s

3 Troms... t', ; : ++++RIKSGRENSE FYLKESGRENSE GRENSE FOR HANDELS- OI STRIKT l KOMMU~~E - KOMMUNEGRENSE. 1: NR PÅHAf'DELSOISTRIKT VEGA f~~>r-:; KOMMUNE NAVN NAVN PÅ TETTSTED RIKSVEI BILFERJE JERNBANE FLYPLASS -:-fttsteoer 1~1: INNB, g:j sooj -11. m og flere " Nord Trøndelag () 100 km t= et-. -:r -y - :t-~ -t --::- *" - :t--- -r---:-:.-::t:==:t

4 F18KERIRETTLEDEREN l VEGA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE. SIDE KORT BESKRIVELSE AV KOMMUNEN KAP: 1 RETTLEDNINGST.J.ffiNESTEN VIRKSOMHET OG FUNKSJON. 1.1 KONTORET 1.2 PERSONALET 1. KORRESPONDANSE 1.4 MØTEVIRKSOMHET- VIKTIGSTE PROSJEKTER 1.5 DELTAKELSE I UTVALG, NEMNDER, RAD OG KOMITER 1. 6 T.JENESTERE I SER UTENFOR KOMMUNEN 1.7 FISKERINEMNDA 1.8 MØTEVIRKSOMHET I FISKERINEMNDA 1.9 VIKTIGE FISKERINEMNDSAKER 1.18 ADMINISTRATIVE ERFARINGER MED TJENESTEN KAP. 2 SYSSELSETTNINGEN I FISKERINÆRINGEN 2.1 FISKERIMANNTALLET 2.2 SYSSELSETTNINGEN I FOREDLINGSLEDET 2. SYSSELSETTNINGEN I OPPDRETTSNÆRINGEN 2.4 VIRKSOMHET SOM ER AVLEDET AV FISKERINÆRINGEN ANNEN AVLEDET VIRKSOMHET KAP. FISKEFLATEN.1 MERKEREGISTERDATA.2 KONSESJONER I KOMMUNEN KAP. 4 FOREDLINGSLEDDET 4.1 FISKEBEDRIFTENE 4.2 RÅSTOFF, PRODUKSJON OG KVANTUMSUTVIKLING KAP. 5 FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR 5.1 OPPDRETTSKONSESJONER 5.2 SETTEFISKKONSESJONER 5. SKJELLTILLATELSER KAP. 6 LANE- OG FINANSIERINGSKILDER 6.1 OMSØKTE OG INNVILGETE LÅN I STATENS FISKARBANK 6.2 ANDRE FINANSIERINGKILDER KAP. 7 TILTAKSPLANER - STRATEGI 18 KAP. 8 OPPSUMMERING/STATUS 12

5 FlBKERIRETTLEDEREN I VEGA 2 KORT OM ØYKOMMUNEN VEGA Størrelse; ca kv.km gressbevokste øyer. 165 kv.km landareal FolKetall; pr , nedgang fra året før på 25. Kommunesenter: Gladstad Viktigste næringsveier: Jordbruk, fiske, off.adm., handel/service. FISKERIDATA. 14 fiskere, herav 86 på blad B ca. 78 helårsdrevne fartøyer, herav 6 over 18 meter 2 fiskeforedlingsanlegg 1 mottaksstasjon 2 matfiskanlegg laks/ørret 1 settefiskanlegg (ikke oppstartet) 18 tillatelser for skjelldyrking. Derav 12 i drift.

6 FlSKERIRETTLEDEREN I VEGA KAPITEL 1. RETT~EDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON Kontoret. Fiskerikontoret holder til i kommunens administrasjonsbygning - Rådhuset - på Gladstad, som er kommunesentret. Fiskerikontoret har her et bra kontor med forværelse i 2, etasje. Som naboer bortover gangen har en Kommunekasse, Ligningskontor og Formannskapskontor Personalet. Personalet består av: Fiskerirettleder Jan Naustvik Kontorfullmektig Reidun Tranås i halv stilling lønnet av Vega kommune. Hun ha.r vært ved ]{ontoret siden _januar Korrespondanse. Inngående brevjournal Utgående brevjournal Møtevirksomhet/viktigste prosjekter. Foruten forvaltningssaker - som legger beslag på en stor del av tiden- har fiskerirettleder vært borti, og for enkelte saker, jobbet mye med: Havert-/kveis-/tareproblernatikken Småtrålkonsesjon - rekrutteringstillatelse. Ny landsplan for nasjonalparker NOU 1986: 1 Fartøyprosjekt. Havbruksplan for Vega Settefiskanlegg. Fri kommune Forbudet mot drivgarnsfiske etter laks. Havnedistriktgrenser. Økologisk miljøkorr1geringsprosjekt. Strukturmidler til fiskebruk. Sertifisering av sjarker til turistformål. Fiskerikommuneprosjektet Deltakelse i utvalg, nemnder, råd og komiteer Fungerer som sekretær i Vega Kyst og Havfiskeselskap A/S. Styremedlem i Helgeland Fiskeriselskap A/S Deltar i møtene i Teknisk hovedutvalg. I de sakene som har relevans til fiskerirettlederens område Tjenestereiser utenfor rettledersonen Møte i Oslo. Frikommune Brønnøysund. Havbruksplan Sandnesssjøen. Havbruksplan Datakurs i Bergen Brønnøysund. Havbruksplan Mo i Rana. NæringsetatprosJektet Oslo. Økobalansen Sandnessjøen. Samarb. rettledningstj Sandnessjøen. Generalforsamling Helgeland Fisk8ris8lskap AlS, Oslo. Dr1vgarnsfiske laks.

7 Fl6KERIRETI'LEDEREN l VEGA Sandnessjøen. Styremøte Helgeland Fiskeriselskap A/S Sandnessjøen. Fiskeindustriens Landsforening Bodø. Rettledersamling Trondheim. Drivgarnsfiske laks Sandnessjøen. Havbruksplan. Ca. 45 % av reiseutgiftene er dekket av andre, mest av Vega kommune Fiskerinemnda. Medlemmer Nils Svendsen Øystein Pettersen Sverre Nilsen.Julian.Jakobsen Gunnar Fredriksen Varamedlemmer 1. Norvald Nilsen 2. Arne Solø. Per Nctustvik 1. Torleif.Johansen 2. Bjørn Hansen. Gerd Alexandersen 1. Asbjørn Henriksen 2. Elsa Pedersen. Ernst Andersen Formann Nils Svendsen. Nestformann Øystein Pettersen Møtevirksomheten i fiskerinemnda Antall møter 5 Antall saker 44 Samlet møtetid i timer 18.5, , Viktige fiskerinemndsaker. - Søknader om lan i Statens Fiskarbank Garantilottsaker Utlan fiskerifondet Uttalelse byggesaker/utslipp. - Fiskeforsøk og veiledning - Søknader om smatralkonsesjoner Havnedistriktsgrenser - Økologisk miljøkorrigeringsprosjekt. - Frikommune. - Strukturmidler til fiskebruk. -Sertifisering av sjarker til turistformål. - Oppdrettssaker. - Molo Igerøy havn Erfaringer med tjenesten i meldingsåret. Forsatt tar forvaltningssaker for stor del av tiden pa kontoret. Dette rna en se i forhold til den store SJarkflåten vi har i kommunen (hovedsaklig enmannssjarker>. En stiller store forventninger til PC en en har fatt 1 løpet av aret. Den vil lette betydelig.

8 FlSKERIRETTLEDEREN 1 VEGA 5 KAPITEL 2. SYSSELSETTNINGEN I FISKERINÆRINGEN Fiskerimanntallet. Nedenstiende tabell er satt opp i fiskerimanntallsliste. samsvar med den offisielle Fiskere fordelt etter aldersgrupper. Blad over Total Gj.snitt ~l in!jd. ljl_.al_ ~ ~. JL_.L 70 antall alder 19 A ,5 L_ B.L_ ~ 1L._ lll_ ~ _9_ A ,8 86 ~.. li_ aq_ 20 1L._ ll A ,8!.lli_ B li_ lll_ li_ l. 1..L Utviklingen etter antall og gj.snittsalder. Blad BlAr Antall fiskere Gj.snittsalder 41,0 9,2 40 l 1 9, ,5 For å se på tendensen nir det gjelder rekrutteringen, har en satt opp en tabell som viser opptak gjennom året på Blad B liste 2. <Tilleggslisten) Ar!Blad over Total Gj.snitt innd. ljl_.al_ ~ ~. JL_ QlL_ 70 antall alder 198 B , B , B , B , B _ ,0 Den positive tendens en kunne registrere fra 1982 og fram til 1985 er slutt. Gj.snittsalder qår opp. Tydelig tegn på at det. er dårlig med rekrutteringen. For å få et bilde av rekrutteringen kan en se på opptaket på tilleggslisten. I 1984 ble det opptatt totalt 14 mot de siste år 5. på Blad B. Av de 5 siste år er det snakk om bare sn som en kan si er rekruttering. Nedgangen har tydelig sammenheng med flåtestrukturen vi har i kommunen. 2.2 Sysselsettingen i foredlingsidustrien. Sysselsatte i 1986: (8 på heltid og 7 på deltid). 11 Sysselsatte i 1987: 10,5 En har ikke fått oppgitt fordelingen på kvinner/menn. personer. personer. 2..Sysselsetningen i Sysselsatte Sysselsatte i 1987 oppdrettsnæringen. personer 5 personer 2.4. Virksomhet som er avledet av fiskerinæringen. 2:4=2= Annen avledet virk~omh8t= Innen Kommunen har vi en slipp- og rnek.verksted. Slippen tar opp t'~ 1 '.": C:\ i~_, \, "" c.:j r:.~, 1i t L:. l...l.. c._.> t:j ~ ".:~. ~.'.'J <:.).::. :::!.

9 FISKERIRETTLEDEREN I VEGA 6 fartøyer inntil.10 m. Det er ca..5 sysselsatt. Foruten arbeid for fiskerene og bedriftene, har de også bilverksted og reprasjon av traktorer og jordbruksredskaper. KAPITEL. FISKEFLATEN..1. Merkeregisterdata IAn~all f~;c t" ~:y,:e ;c L~DQd~ i ml 2t.:at,.t~~ t!r l! l A:!! gang Tilgang Status :gr (J 'o , ,0-14, , ,0-29,9 0,0-9,9 nv~r :1;0!0 m. Totalt IB~ggeår Uopp- Lengde i m. Før gitt. 0, , ,o - 14, , ,0-29,9 0,0-9,9 Over 4020 m. Totalt 146 art øy: l Kommentar til tabellen: I tabellen er det brukt egne tall da det må være feil i statistikken fra Fiskeridirektoratet. I kommentaren til fiskerimanntallet slo en fast at nedgangen der hadde tydelig sammenheng med flåtestrukturen. Som en ser har vi bare 6 fartøy over 10 m, og når vi beveger oss på 15 m og over har vi bare 1 fartøy igjen. Resultatet av dette er at vi har få muligheter for ungdom som vil prøve seg i fiske. De få plassene som vi har på fartøy over 10 m er stort sett bemannet med faste folk. Fartøyene under 10 er stort sett enmannsjarker. Dette er alvorlig. Skal vi ha muligheter å opprettholde fiskerinæringen i Vega kommune må vi få til en bedre rekruttering til yrket. I denne forbindelse setter vi store forhåpninger til den småtrålkonsesjon som er innvilget... Konsesjonsbildet for kommunen. Det vi har er 10 drivgarnskonsesjoner etter laks.en mindre en Som kjent er det vedtatt at d1sse går inn etter sesongen 1988.

10 FISKERIRETTLEDEREN I VEGA 7 KAPITEL 4. FOREDLINGSLEDDET Fiskebedriftene. Vi har to fiskebedrifter i kommunen som er lokalisert til Kirkøy, og en mottaksstasjon i Ylvingen. Det er typiske små konvensjonelle anlegg som i hovedsak driver med fersk filet. Tabell Ilandført kvantum bunnfisk og skalldyr i <tonn rund vekt, og verdi i 1000 kroner) kommunen. Ei~l:~~sla!J AL Ior:s~~ 8nveiJJ;I~l se Lange/ ~ ~ ]2rosme ~ An;oet Iotal Fersk Fr:is. Salt. Heng () ~ 56 i :u_ ~ 47 ~ * * Tallene for 198 kan være uriktige. Har fått oppgitt tall fra bedriftene som viser et innkjøp på 848 tonn sløyd vekt. Fiskeredskaper Garn/ Ar Line Juksa Not Trål Sn.vad Annet 1 Verdi Kvantum Skalldyr Verdi Kilde: Fiskeridirektoratet Kommentar til tabellen: Tallene for 1987 er foreløpige og må brukes deretter, men totalen stemmer bra med det kjøperne oppgir. Tallene for 198 er sannsynligvis feil i. Det er nedgang fra 1984 til 1987 på hele 519 tonn. Spesielt er det på torsk og brosme/lange nedgangen er størst. Men en kan ikke unngå å se at den økologiske katastrofen en har gjør seg gjeldende. Det er klart at når tareskogen er borte - igjen er en ørken - er det innlysende at det ikke er liv i havet. Når det i tillegg er oversvømmet med kråkeboller og havert som umuligjør at økobalansen opprettes. Det blir faktisk bare verre. Nedgangen i brosme/lange har med dårlige markedsforhold og priser å gjøre. En annen ting som en også må ta med er at store autolinefartøy de siste vintrene/vårene har fart over det botnet som sjarkflåten tradisjonelt har innen sin rekkevidde.

11 FISKERIRETTLEDEREN I VEGA 8 Tabell I~andført kvantum pelagisk fisk i kommunen. <tonn rund vekt, og verdi i 1000 kroner) I~K~v~a_n~t_u~m. ~V~e~r~d~i Fi s){eslag Lodde Makrell Brisling Kolmule Feitsild Vintersild Annet 'T'n t.a l t ~ ~ ~1~8- Kilde: Fiskeridirektoratet Kommentar til tabellen: For 1985 og 86 har jeg brukt tall fra kjøperne, da det syns ~ være åpenbare feil i tallene fra Fiskeridirektoratet. Det lave kvantum skyldes dårlige markedsforhold, samt at havneforholdene gjør det umulig å få tilført sild i bulk. Tabell Fangstlevering utenfor fylket. <tonn rund vekt, og verdi i 1000 kroner) Ar Torskeartet P e l a g i s k tt..::...;::;o;...;t;;;...;a=l-=t' fisk (bunnfisk) fisk Skalldyr Annet Kvantum Verdi Tabell Fangstlevering innen Nordland fylke. <tonn rund vekt, og verdi i 1000 kroner) Torskeartet Pelagisk!Totalt Ar fisk (bunnfisk) fisk Skalldyr Annet Kvantum Verdi Kilde: Fiskeridirektoratet Kommentar til tabell og : En kan konstatere at Vega-flåten driver aktivt i Lofoten og på andre områder. Det er beklakgelig at en ikke har fått tall for 1986 og KAPITEL 5. FISKEOPPDRETT Oppdrettskonsesjoner. Vega kommune har 2 matf1skanlegg laks/ørret. Konsesjonvolum pr 1 dar;j k.rn. Vi har også en konsjon for torskeoppdrett pa 1800 k.m., men såv1dt v1tes er den ikke i dr1ft.

12 FISKERIRETTLEDEREN I VEGA Settefiskkonsesjoner. Det er en konse~jon i kommunen pr i dag på settefisk. Det arbeides med finansiering. 5.. Skjelltillatelser. Det er 16 skjelltillatelser i Vega kommune. 12 av disse er i drift pr i dag. Det stilles store forventninger til enkelte av anleggene. KAPITEL 6. LANE- OG FINANSIERINGSKILDER. Tabell 6.1. Omsekte og innvilgede lån i Statens Fiskarbank i <Beløp i 1000 kroner) Søknad~ t.yp~=~ Tilvirkningsanlegg Nytt fartøy BruJ.:~t fartøy Ommbygging/rep./utstyr Rentestøtte til ombygg. Likviditetslån Arbeidsmiljøtiltak Ny motor Fiskeredskaper Oms økt Innvilget Innv.grad % Kommentar til tabellen: Omsøkte beløp til nytt fartøy gjelder 2 fartøy en på 40 fot til 1.5 mill. kr. Denne søknaden ble trekt før den kom fram til avgjørelse i Statens Fiskarbank. Det andre fartøyet var "vår" småtråler som skulle løse alle våre problem. Den kom heller ikke så langt at den ble realitetsbehandlet i banken. Det sky~des at det ikke kunne gis konsesjon på den størrelse søkerne v11 ha. <Forlengelse fra 100 til 110 fot). Likedan ble kvotene som ble forespeilet så lave at det ikke var muligheter for løns6m drift. Opp på dette fikk en også ressurssvikten på torsken i Barnetshavet. Prosjektet er vel lagt på is. Beløpet på brukt fartøy er to forholdsvis nye Viksundsjarker på 1 fot. Ikke den store aktiviteten i forholdet til Statens Fiskarbank Andre finansieringskilder. Fiskerifondet. På det kommunale fiskerifond hadde en til disposisjon kr ,-. Tilsammen var det 4 søknader. 1 fikk avslag begrunnet i at fartøyet var solgt ut av kommunen. 2 fikk kr ,- hver i lån 1 fikk kr ,- i lån Noen kommentar til dette er vel unødvendig.

13 FIBKERIRETTLEDEREN I VEGA 10 KAPITEL 7. TILTAKSPLANER - STRATEGI. Havneutbygging: I sak 18/84 vedtok kbmmunestyret i Vega følgende: 1. Prioritering av fiskerihavnekrav Vega kommune. 1. Utdyping av innløpet til Nes-Holand 2. Mudring Ylvingen havn. Molo Igerøy havn. 4. Utdyping av innløpet til Tennsundet, Bremstein. Sprenging. 5. Vallsjø havn. Mudring. 2. Når det gjelder 4 og 5 vil en be om at disse blir tatt hvis det blir satt igang havnearbeider innen kommunen eller i nærheteni da det er snakk om forholdsvis små prosjekter. Vedtaket er identisk med forslaget fra fiskerinemnda. Etter det en har kjennskap er det ikke senere foretatt noen prioritering. Det er heller ikke registret at noen av kommunens krav er kommet på noen prioriteringliste. Når det gjelder Igerøy havn er det dannet en havneforening lokalt for å få fortgang i utbygging. Det satses på en småbåthavn. og det vil løse de verste problemene i Igerøy. UTBYGGING AV GARDSØYA OG VEGA FISKEINDUSTRI A/S. Pr. idag finnes det to tradisjonelle fiskeforedlingsbedrifter i kommunen. Begge ligger på nordsida av øya, og i nærheten av hverandre. Bedriftene eies av Gunnar Fredriksen og Nils Pedersen EFTF. I Trænabankprosjektet ble det utarbeidet et 10 bedriftsprogram på Helgeland. Herav en bedrift på Vega. Bedriften er Vega Fiskeindustri A/S. Grunnet store omkostninger og knapt råstoffgrunnlag ble planene lagt på is fram til høsten 1987, da planene ble tatt opp igjen gjennom at de to eksisterende anlegg ble enige om å legge ned sine anlegg og bygge et nytt anlegg i felleskap. Anlegget var tenkt lokalisert på kommunens industriområde, Gardsøya. KOMMUNES MAL OG SRATEGI FRAMOVER. Kommunen arbeider aktivt for å snu denne utviklingen som skjer når det gjelder folketall og sysselsetting. Strategien for å få til dette bygger i hovedsak på fire ulike hovedelementer. a. Fiskerikommuneprosjektet. Fiskerikommuneprosjektet er fylkesplanprosjekt og omfatter 11 særlig vanskeligstilte kommuner med en ensidig nær1ngsstruktur. En av kommunene er Vega. IntensJonen 1 dette forsøket er i en periode å vie dette avgrensede antaallet kommuner særlig oppmerksomhet og prioritet_ Gjenom prosjektet er det utarbe1det el handj1ngsprogram for kommunen der følgende sats1ngsområder bli lagt vekt på - ti::unferdse1 - Reisel1v

14 F1KER1RgTTLEDEREN I VEGA 11 - Fiskeri og havbruk - Industri og industribygg - Gardsøya/Nordøya/Storøya industriområde. På disse områda er det vurdert å være prosjekter som det er særlig viktig å få realisert og dermed å prioritere. P~ havbrukssida gjelder dette blant annet utbygging av ny fiskeforedlingsbedrift på Gardsøya industriområde. Grunnlaget for etablering av denne bedriften er ment å være de to eksisterende bedriftene, gjennom en kondemnering og organisering/utbygging av en ny bedrift. b. Frikommuneprosjektet. Vega kommune fikk ved ved kongelig resolusjon av status som frikommune. Intensjonene fra kommunens side var å få til en samordning av det næringsretta arbeidet. I løpet av 1967 ble vedtekter og organisering av frikommuneforsøket utformet. Vedtektene er godkjent ved kongelig res. den Kommunens hovedmål for satsing på næringsutvikling og frikommuneprosjektet særskilt er. "Hovedmålet for næringsutvikling og tiltaksarbeid er å skape nye arbeidsplasser, da særlig for kvinner. Videre skape en god livskvalitet for alle innbyggerne, og gi kommunens samlede næringsliv en større allsidighet. Som overordnet dette -målet om å opprettholde og styrke bosettinga, både absolutt og når det gjelder kjønns- og aldersfordeling." For å nå dette målet vert det satset på å rette næringsutviklings- og tiltaksarbeidet strategisk mot å opprettholde og styrke eksisterende næringer, og satse på områder der Vega har et utviklingspot~ensiale, blandt annet gjennom ressursgrunnlaget. I forhold til denne strategien er fiskeri og havbruk et av kommunens viktigste satsningsområder. Innenfor satsningsområdet er oppbygging av et sterkt landledd et av de viktigste tiltak for å nå målet. c.havbruksplan. Vega kommune fikk i 1986 midler i fra Kommunal- og arbeidsdepartementet til å utarbeide en havbruksplan for kommunen. Planen er en tiltaksplan med arealdisponeringsdel, og er i sluttfasen av arbeidet. Helgeland Fiskeriselskap A/S har hatt ansvar for prosjektet i nært samarbeid med kommunen. Planen tar for seg både fiskeri i tradisjonell forstand og havbruk. Planen skisserer opp en sysselsettingsøkning på 150 sysselsatte fram til 1992 for å kunne opprettholde en bosetting som idag. I planen vurderes en ny fiskeforedl1ngsbedrift som et nøkkelanlegg for å nå de målene planen sk1sserer. Det er 1 planen ment at denne bedr1ften skal kunne ta seg av de fellesfunks~onene som v1l trenges på fiskeri- og havbrukss1da. ("J'r'(::J<:.> VI::':L-Jf'l

15 Fl8KERIRETTLEDEREN l VEGA 12 d. Miljekorrige~ingsprogrammet. Kommunen har gjennom å ta initiativ til et miljøkorrigeringsprogram tatt alvorlig problemene med den økologiske ubalansen i havområdene rundt Vega. Gjennom å få opprettet balansen vil det skapes grunnlag for ny vekst lokalt i de sjøbaserte næringer. Forprosjektet er gitt økonomisk støtte ifra Fiskeridirektoratet, og vil munne ut i en tiltaksplan samt et forskningsprogram. Forprosjektet ventes ferdig i løpet av vinteren. e. Nord-Norsk kystekologiforskning. H0sten 1955 startet forprosjektet til Nord-Norsk Kystøkologiforskning opp i Vega. Formålet er blandt annet å finne ut vesentlige moment angående kystfiskens oppvekstområder. Kommentar: Høsten 1957 ble det klart at det var bevilget penger til dette over Miljoverndep. budsjett for Dette tar en som et resultat av de mange krav om forskning på dette området fra fiskarlaga Vega, Vega kommune og fiskerirettleder. De første krav om dette kom først på 60 tallet. KAPITEL 8. OPPSUMMERING/STATUS. Som det framgår av årsmeldinga er det ikke mye å skryte av, men gjennom den strategien som kommunen har valgt jobbes det aktivt. En gang må vi fa uttelling vi også. Vi gir oss ikke så lett. Fiskerirettleder har et utmerket samarbeid med fiskerinæringens folk i kommunen. Likedan med kommunen. Målsetting: Arsmelding for 1988 skal foreligge Uansett om en mangler statistisk materiale. i mars l Vega desember Jan Naustvik fiskeri rettleder